Planstrategi Meråker kommune Planstrategi Meråker kommune

Transkript

1 Planstrategi Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 29. april

2 Planstrategi Meråker kommune Forord Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i tidligere plan- og bygningslov (PBL 1985). Den kommunale planstrategien er et hjelpemiddel for det nye kommunestyret til å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden for å møte kommunens behov. Et viktig siktemål er å styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres. Arbeidet med kommunal planstrategi vil gi en bedre og mer systematisk vurdering av kommunens planbehov slik at kommunen bedre kan møte de aktuelle utfordringene. Forenklet kan man kalle planstrategien for en plan for planleggingen. Dette er første utgave av planstrategi for Meråker kommune. Det er lagt vekt på å kort presentere lovgrunnlaget og overordnede føringer for arbeidet med en planstrategi. Det er også lagt vekt at planstrategien skal være en oversikt over planer som eksisterer innenfor kommunenes virksomhet og at planstrategien skal legge føringer for planarbeidet i inneværende periode. Reguleringsplaner er ikke innarbeidet i planstrategien. Lovgrunnlaget i plan- og bygningsloven Kommunal planstrategi (jf. PBL 10-1) Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11 i plan- og bygningsloven. 2

3 Formålet med planstrategi Den kommunale planstrategien er ikke en plan. Kommunal planstrategi er følgelig ikke en arena for å vedta mål og strategier, men å drøfte utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon som grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning for kommunens innbyggere. Det kan ikke fremmes innsigelse mot kommunal planstrategi. Planstrategien kan derimot legge føringer for arbeidet med en ny arealdel i kommuneplanen og prioriteringer i arealdelen. Formålet med planstrategien er at den skal gi en politisk prioritering av planbehovet i kommunestyreperioden, og om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. Planstrategien skal sette et sterkt fokus på at planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Den kommunale planstrategien er et hjelpemiddel for det nye kommunestyret til å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden for å møte kommunens behov. Et viktig siktemål er å styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres. Arbeidet med kommunal planstrategi vil gi en bedre og mer systematisk vurdering av kommunens planbehov slik at kommunen bedre kan møte de aktuelle utfordringene. En planstrategi skal ikke erstatte kommuneplanens samfunnsdel, men planstrategien kan likevel, på et overordnet nivå, gjøre rede for de utfordringer som kommunen står overfor og hvordan det kommunale plansystemet skal legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunes plansystem Kommuneplan og evaluering av gjeldende kommuneplan Kommunen er pliktig til å ha en kommuneplan. Denne skal bestå av en samfunnsdel med en handlingsdel og en arealdel med bestemmelser og kart. Gjennom vedtak av en kommunal planstrategi bestemmer kommunestyret hvor ofte og hvor omfattende kommuneplanen bør revideres. Planleggingen skal stimulere og samordne den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale, kulturelle og estetiske utviklingen i kommunen, og befolkningen skal sikres muligheter for påvirkning av kommunens utvikling. Kommuneplanen skal også ivareta regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver og skal legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Meråker kommune har ikke en gjeldende samfunnsplan. Meråker kommune har en gjeldende arealplan fra På generelt grunnlag bør en arealdelen av kommuneplanen rulleres hvert fjerde år. I Meråker har det nå gått 15 år siden arealplanen ble vedtatt og den har over lang tid vært moden for revisjon, noe også kommunestyret har slått fast. Situasjonen per 2012 er at det er stor etterspørsel etter en ny arealplan for Meråker kommune. Dette kommer fra grunneiere, investorer og andre interessenter, men også fra regionale og statlige myndigheter. Arealplanen fra 1997 er 3

4 utdatert. I tillegg er mange av de eldre reguleringsplanene også utdatert i form av bestemmelser som ble vedtatt og tilpasset den tid de ble vedtatt i. Mye av arealpolitikken i Meråker i dag styres derfor av dispensasjoner både fra arealplan og ulike reguleringsplaner. Både for å skaffe større forutsigbarhet og for å effektivisere saksbehandlingen er det viktig å utarbeide en arealplan for Meråker kommune som er funksjonell og tidsriktig. En arealplan kan da være et grunnlag for en effektiv saksbehandling av arealsaker generelt og utbyggingssaker spesielt. I dagens arealplan er det ikke gjennomført en overordnet ROS-analyse. Kvikkleir var f.eks. ikke et tema under utarbeidelsen av arealplanen. Tilsyn fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag fra 2010 anbefaler at Meråker kommune bør oppdatere eller gjennomføre en ny ROS-analyse som en del av arbeidet med en ny arealplan. (to ulike typer ROS-analyse; en type som er helhetlig og fokuserer på kritiske hendelser og forhold knyttet til krise og beredskap samfunnssikkerhet; det andre er ROS analyser knyttet til arealbruk, både ny eller endret arealbruk fra forrige arealplan). Plansystemet Økonomiplanen er sammen med kommuneplanen kommunens viktigste styringsverktøy. Økonomiplanen inneholder overordnede målsettinger, årsbudsjett og periodisk økonomiplan. Planperspektivet for økonomiplanen er fire år, med en årlig rullering. Kommunedelplaner kan utarbeides både for temaer og for avgrensede arealer. I de fleste kommuneplaner er det vanlig at det for sentrumsområder utarbeides egen kommunedelplaner. Planstrategien må ta stilling til hvilke kommunedelplaner som vil være hensiktsmessige for Meråker. Tema- og sektorplaner er planer for bestemte tjenester, tema eller sektorer. Kommunen står fritt til å velge hvilke temaplaner som hensiktsmessige for den kommunale virksomheten. Planstrategien skal trekke opp politiske føringer for hvilke planer som vil være hensiktsmessige for kommunen å utarbeide. Overordnede føringer Nasjonale forventninger Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni De nasjonale forventningene skal følges opp i arbeidet med planstrategien og bidra til at planleggingen i fylker og kommuner tar opp viktige utfordringer i samfunnsutviklingen. Forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig for kommunen å fokusere på i planleggingen i kommende fireårsperiode, og skal bidra med å ivareta nasjonale interesser og nasjonal politikk i regionalt og kommunalt planarbeid. De nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging tar for seg 6 områder: Klima og energi By og tettstedsutvikling 4

5 Samferdsel og infrastruktur Verdiskapning og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. I grove trekk reflekteres disse tema både i eksisterende planer og i viktige tema i den foreslåtte planstrategien. Kommunal planstrategi Fireårig rullering Kommuneplan Samfunnsdel Kommuneplan Arealdel Kommunedelplaner - tema Økonomiplan Årsbudsjett Kommunedelplaner - areal Tema og sektor (fag) planer Årsmelding Regnskap Økonomirapporter Arbeidsprogram / budsjett Regionale forventninger Nord-Trøndelag fylkeskommune har vedtatt en regional planstrategi. Planstrategien gjelder for perioden og er delt i to deler. Del 1 er felles for begge trøndelagsfylkene og del 2 er spesiell for Nord-Trøndelag. I planstrategien pekes det på flere områder som skal 5

6 prioriteres på et overordnet nivå, både felles for trøndelagsfylkene og spesielt for Nord- Trøndelag. Det er også tatt stilling til hvilke fylkesplaner som skal revideres og utarbeides i planperioden. I høringsdokumentet er det forslag om følgende satsningsområder for del to som omhandler Nord Trøndelag: Barn og unges oppvekstsvilkår Folkehelse Næringsliv Fornybar energi Sørsamisk næringsliv og kultur Arealbruk Interkommunalt samarbeid Meråker kommune er med i et utstrakt interkommunalt samarbeid i Værnesregionen. Det vil være naturlig å prioritere felles samarbeidsordninger også framover. Meråker er også part i Strategisk næringsplan for Værnesregionen. Utviklingstrekk og utfordringer Overordnede målsettinger En kommunal planstrategi skal i utgangspunktet ikke være en arena for å utvikle overordnede målsettinger for kommunal virksomhet. I mangel på en egen samfunnsdel av kommuneplanen drøftes det likefult noen sentrale overordnede målsettinger og strategiske valg for kommunens virksomhet. Drøftelsene og temaene tar utgangspunkt i de sentrale satsingsområdene i planstrategien for Nord-Trøndelag tilpasset lokale satsingsområder. Befolkningsutvikling: Meråker kommune har per innbyggere. Etter en jevn befolkningsnedgang over flere ti-år har befolkningsutviklingen siden 2004 stabilisert seg rundt innbyggere. Befolkningsframskrivinger fra SSB viser en forventet befolkningsmengde i 2030 på om lag innbyggere. Det er likevel usikkert hvordan den reelle befolkningsutviklingen vil utvikle seg i årene som kommer. Til tross for at befolkningsnedgangen ser ut til å ha stoppet synker andelen av barn og unge i kommunen. Det merkes også ved Meråker skole da elevtallet over tid har vist en nedadgående trend. Samtidig er antallet eldre over 67 år synkende. Det er med andre ord andelen av voksne mennesker mellom 19 og 67 som øker i kommunen. Disse bakenforliggende trendene er viktige at blir hensynstatt i kommunal planlegging og virksomhet framover. Boligbygging 6

7 Meråker kommune skal ha en aktiv boligpolitikk. Det bygges mellom 2-5 nye eneboliger per år i Meråker, det er dermed ikke et stort behov for mange nye boligtomter i Meråker. Det er i beskjeden grad bygd leilighetsbygg eller tilsvarende i Meråker. Noe av eneboligbyggingen skjer spredt, men det er ønskelig at det vesentligste av ny boligbygging skjer i regulerte boligfelt. Arealplanen må dekke et behov for boligtomter over en 10-årsperiode og det skal legges til rette for utbygging av flere mindre boligfelt (Grendefelt). Tilbudet skal inkludere muligheter for bygging av eneboliger i flere boligfelt og gjennom spredt boligbygging. Det skal også være muligheter for boligbygging med bedre arealutnyttelse enn eneboliger, for eksempel i form av bygging av rekkehus og/eller leilighetsbygg. Ved planlegging av nye boligfelt skal tas hensyn til sikker og trygg skoleveg, påkobling til eksisterende infrastruktur for vann og avløp og nærhet til sentrum. Barn og unges oppvekstsvilkår Tjenesteområdene i SSOK omfatter virksomhetene: Tollmoen barnehage (48 plasser), Egga barnehage, (100 plasser) Meråker Skole (ca. 300 elever), barn fra asylmottaket Nustadbo, voksenopplæring (ca. 50 elever), grunnskole for voksne, PPT for førskole, grunnskole og videregående skole, samarbeid med Fundaunet Miljøgård ANS, leirskolevirksomhet, (Fersdalen), logopedtjeneste, kulturskole (ca. 130 elevplasser), bibliotek, allment kulturarbeid herunder spillemiddelbehandling for idrettsanlegg og anleggsutbygging, flyktningeadministrasjon, fritidstilbud, mekkeverksted, kinotilbud m.m. Bemanningen utgjør i 2013 til sammen ca. 85 hele stillingshjemler hvorav Meråker skole og barnehagene sysselsetter flest. Hovedarbeidsområdet til sektoren er oppgaver pålagt i medhold av lover og forskrifter, kommunale budsjett og plandokumenter og delegerte arbeidsoppgaver fra rådmannen. De øvrige sektorene og sentraladministrasjonen er viktige støttespillere i det daglige arbeidet. Det er særlig viktig med tett samarbeid opp mot sektor for kommunal utvikling når det gjelder drift og vedlikehold av de forskjellige avdelingene og i det omfattende arbeidet med spillemiddelprosjekter og tilrettelegging for flerbruk i de offentlige anleggene. Samarbeidet mot sektor for pleie, omsorg og sosial har i hovedsak dreid seg om å få fram helhetlige tilbud for barn og unge og funksjonshemmede voksne og i arbeidet for de bosatte flyktningene i kommunen. MÅLSETTINGER - Sørge for å utnytte de tilgjengelige ressurser innenfor sektoren på best mulig måte. Utøve tilsyn med at de vedtatte prioriteringene blir gjennomført etter statlige og kommunale føringer og etter de vedtatte kvalitetssikringsplanene. - Utvikle uteområdet på Meråker skole. - Sørge for den nødvendige og pålagte kompetanseheving innenfor skole- og barnehagesystemet som følge av vedtatte reformer og endringer av forskrifter. - Ivareta kulturens plass og aktiviteter innenfor det kommunale tjenesteapparat og stimulere til størst mulig frivillig innsats. - Iverksette de prioriterte saker fra kommunestyret, komitè for skole, oppvekst og kultur og sentrale myndigheter. - Arbeide for best mulig tilrettelegging av idrettsanlegg og uteområdet. 7

8 Næringsliv Meråker Utvikling har vært omstillingsprogrammets sekretariat. Omstillingsperioden for Meråker avsluttes i Finansieringen har vært gjennom midler stilt til rådighet fra omstillingsprogrammet og hovedaktiviteten har også vært rette mot dette. Det er påbegynt en prosess som skal gi en fremtidig løsning på hvordan næringsutviklingsarbeidet i Meråker skal finansieres og organiseres. Merut er bemannet med en daglig leder og en prosjektressurs i 50 % stilling under begrepet Smeltedigelen. Historisk sett har mye av arbeidet i Merut før omstillingsperioden vært rettet mot reiselivet. På tross av forholdsvis lave omsetningstall innen dette området har fokuset og engasjementet vært betydelig større enn mot resten av næringslivet. Omstillingsprogrammets strategiske plan har vært førende for næringsarbeidet i kommunen, slik at den vedtatte planen fra 2003 har blitt liggende og ikke revidert i den form den var. Samarbeidet i Værnesregion er viktig for Meråker på mange områder, og deriblant også den felles strategiske næringsplanen (SN). SN inneholder viktige momenter som gjelder alle de seks kommunene, men den må i mye større grad spisses for den enkelte kommunen. Planen slik som den foreligger, gir en mulighet for Værnesregionen som enhet til i større grad å være en aktuell bosteds- og etableringskommune med et større utvalg av muligheter. Målformuleringene i SN er svært konkrete og målbare og kan direkte overføres til et kommunalt nivå. Vekst i sysselsetting sysselsatte innen 2020 (+3000) Vekst i befolkningen i alle kommuner 12% i regionen innen 2020, vekst hos alle kommuner Vekst i skatteinngang 15% vekst i kommunenes skatteinngang innen 2020 Det konkrete behovet for planverk må være å ha en egen strategisk næringsplan for Meråker kommune på plass innen Planen må baseres på både anbefalinger fra omstillingsstyrets strategiske plan samt Strategisk næringsplan for Værnesregionen. Innspill fra kommunens eget næringsliv må fremkomme gjennom prosesser som skaper engasjement. Næringsareal. Det er et mål at kommunen skal kunne tilby næringsareal både til større industrietableringer, mindre industrietableringer og forretningsvirksomhet. Et av hovedmålene i Strategisk næringsplan for Værnesregionen er at det til enhver tid skal være en god tilgang til ledig næringsareal og at dette er kommunenes ansvar gjennom arealplanlegging. Per i dag er kommunen godt forspent med areal til større industrietableringer og trolig også forretningsvirksomhet, mens det må vurderes om det er relevant næringsareal tilgjengelig for mindre industrietableringer. Det er et behov for implementering og tilpasning av den vedtatte strategiske næringsplanen for Værnesregionen for Meråker kommune og det faktum at omstillingsperioden for Meråker avsluttes i Det er en viktig forutsetning for en god utvikling i Meråker kommune at det skal være en god og strategisk tilnærming til næringslivsarbeid også etter at omstillingsperioden er avsluttet. Hyttebygging: Meråker er en hyttekommune og hyttebygging er et viktig satsingsområde. Både byggeprosessen og tiden hytteturistene tilbringer i Meråker skaper økt omsetning for 8

9 næringslivet. Best mulig tilrettelegging gjennom tilrettelagt infrastruktur både for hytteopplevelsen og aktivitetene er viktig for at turistene legger igjen flest mulig kroner i bygda. For å oppnå en ønsket utvikling må det i den kommende 10-års perioden for en ny arealplan legges til rette for flere muligheter innen hyttebygging enn det som ligger inne i dagens arealplan. Det er en viktig målsetting at dette skjer i overensstemmelse med annen utmarksbruk, spesielt i forhold til reindrift, og hensyn til naturmangfoldet. Utvikling av nye hyttetomter kan enten skje som fortetting, utvidelse av eksisterende hyttefelt eller nye hyttefelt. Det legges til grunn at det er lite aktuelt å ta i bruk nye areal til hyttefelt i Meråker kommune i kommende 10-års periode. Et annet viktig moment i forhold til hyttebygging er infrastruktur. Framtidig hyttebygging i Meråker skal i all hovedsak legge til grunn utbygging ved eksisterende vegnett, tilgang til moderne infrastruktur som veg, vann og kloakk, og tilrettelegging for friluftsliv gjennom merkede turløyper og preparerte skispor. En viktig forutsetting er dermed at ny hyttebygging skal enten skje som fortetting av eksisterende hyttebebyggelse eller som en utvidelse av allerede eksisterende hyttefelt. I dagens arealplan er det små muligheter for spredt hyttebygging og det ønskes videreført. Gamle områdereguleringer som ikke er realisert bør oppheves og dagens behov skal ligge til grunn for etablering av hytter. Arealbruk Meråker er en fjell- og utmarkskommune. En god forvaltning og ivaretakelse av det rike naturgrunnlaget i Meråker står sentralt for mange av de sentrale næringer og kvaliteter Meråker har. Naturgrunnlaget er helt avgjørende for fjellturisme, hyttebygging og satsing på reiseliv. I Meråker er det også en omfattende beitebruk både gjennom gårdstilknyttet sauenæring og reindriftsnæring. For den sørsamiske kulturen har også naturgrunnlaget en bredere funksjon enn bare beitegrunnlag og reindrift. Meråker er også kjent for skisport og idrett. I utgangspunktet baserer også denne aktiviteten seg på naturgrunnlaget. Naturgrunnlaget skal være sentralt for videre utvikling av både næringsliv, kultur og andre aktiviteter i kommunen og en godt fungerende arealplan er sentral i denne sammenheng. Folkehelse også sentralt i denne sammenheng. En folkehelseplan er under utarbeidelse. Meråker har mye uberørt natur og fjell, men tilrettelegging for flere brukergrupper er mindre utviklet. Samferdselsspørsmål Utbedring og modernisering av E 14 er svært viktig for Meråker. Det samme kan sies om utbedring, modernisering og elektrifisering av Meråkerbanen. Videre skal det også framover være et fokus på en forbedret situasjon når det gjelder trafikksikkerhet, særlig i forhold til E 14 og den økende trafikken på denne vegen. Standardheving og nytt dekke på Fersdalsvegen er også en prioritert sak når det gjelder veg i Meråker. For øvrig bør vegstrukturen generelt gjennomgås. 9

10 Vurdering av framtidig planbehov Revisjon av kommuneplanen. Kommunestyret har vedtatt oppstart av en ny kommuneplan for Meråker tilbake i Et planprogram for en samfunnsdel har vært på høring og planprogram for samfunnsdelen er vedtatt av kommunestyret. (K-sak 45/2008). Vedtaket av et planprogram innebar en prioritering av arbeid med en samfunnsplan med handlingsplan først. Ved avslutning av samfunnsplanen skulle arbeidet med en arealplan starte. Etter at planprogrammet ble godkjent startet også arbeidet med en samfunnsplan. På grunn av ulike årsaker er dette arbeidet lagt på is. Kommunestyret må ved behandling av planstrategien ta stilling til framtidig håndtering av en samfunnsplan. Om det er politisk vilje til å prioritere en slik oppgave bør det vurderes å starte prosessen med en samfunnsdel på nytt mot slutten av inneværende fire-års periode. Kommunestyret har ved vedtak av oppstart av arbeidet med en planstrategi vedtatt at kommunen skal utarbeide en ny arealplan. Kommunedelplaner: I gjeldende kommuneplan ligger det inne seks kommunedelplaner knyttet til arealbruk. Planstrategien skal drøfte behovet for kommunedelplaner i en ny kommuneplan. Praksis i mange kommuner er at det utarbeides kommunedelplaner i sentrumsnære områder med relativ stor aktivitet. I Meråker er det også utarbeidet en mulighetsstudie for området Fagerlia-Grova. Det kan være relevant å utarbeide en kommunedelplan også for området Fagerlia-Grova. Planene for utvikling av dette området er svært langsiktige og det kan være utfordrende å håndtere dette i prosessen med arealplanen. Det vil måtte bli en avveining mellom å jobbe med en kommunedelplan med et svært langsiktig perspektiv mot å jobbe med arealdisponeringer inn i arealplanen. I perioden vil Meråker kommune ikke prioritere å jobbe med nye eller rullering av gamle kommunedelplaner. Andre overordnede planer Energi- og klimaplan. Kommunen har vedtatt en energi- og klimaplan. Denne inneholder flere elementer blant annet en rekke forslag til tiltak. Kommunen bør i løpet av inneværende periode evaluere i hvilken grad forslagene til tiltak er fulgt opp. Dette må også sees i sammenheng med annet arbeid innen blant annet ENØK arbeid på kommunale bygg (jf. Enova-rapport xxx/2012). ENØK-rapporten for kommunale bygg er oppfølging av tiltak i energi- og klimaplanen. Beredskapsplan. Meråker sin kriseplan skal i utgangspunktet rulleres innen 1. september hvert annet år. Kriseplanen og rutinene for rullering bør evalueres og det kan være et behov for å utarbeide en forbedret versjon av kriseplanen ut i fra relevante krisesituasjoner. Det anbefales at det gjennomføres en overordnet ROS-analyse som en del av arbeidet med kommuneplanens arealdel. Dette arbeidet er per april 2013 godt 10

11 i gang. Resultatet av denne ROS-analysen skal danne grunnlaget for en større rullering/oppdatering av kommunens krise- og beredskapsplan. Folkehelseplan. Meråker kommune har opprettet en folkehelsegruppe som blant annet har som mandat å jobbe med folkehelse. Arbeidet har vært nedprioritert i 2012 og 2013, men bør forseres framover. Tematiske planer og sektorplaner En kulturplan er under utarbeidelse og dette arbeidet skal avsluttes i løpet av Kommunedelplan for vann og avløp er fra Planen er ikke oppdatert etter dette, men det kommunale kartverket oppdateres kontinuerlig slik at man har full oversikt over eksisterende ledningsnett. En generell og stor utfordring i dag er at mye av (areal) forvaltning og saksbehandling foregår med hjemmel i gammelt planverk. Prosess Kommunestyret har etter innstilling fra formannskapet vedtatt oppstart av utarbeidelse av en planstrategi for Meråker kommune (K-sak 85/12; ). Rådmannen har innsamlet planstatus i kommunen og utarbeidet et utkast til en planstrategi for Meråker kommune. Dette utkastet har vært bearbeidet av sektorene og de politiske hovedutvalgene har hatt planstrategien til behandling før et endelig forslag ble ferdigstilt. Formannskapet vedtok i F- sak å legge ut planstrategien til offentlig gjennomsyn og høring. Frist for å komme med merknader ble satt til Forslaget til planstrategi ble lagt ut til offentlig ettersyn på Rådhuset og Meråker bibliotek, oversendt relevante høringsparter og kunngjort i lokale aviser. Rådmannen har bearbeidet høringsinnspillene og gjort noen mindre endringer i planstrategien. 11

12 Forslag til prioritering av planoppgaver Plan Vedtatt/revidert Kommuneplaner Samfunnsdel X Arealdel X X 1997 ROS-analyse X Kommunedelplaner Sentrum X 1997: områdereguleringsplan Fagerlia-Grova 1997 Teveldalen 1997 Grønberg 1997 Stordalen Skiheisen-Stormyra 1997 Andre overordnede planer Økonomiplan X X X Informasjonsplan Beredskapsplan X X X 1999/2008/2011? Overordnet ROS-analyse X Energi- og klimaplan X 2010 Strategisk næringsplan X 1997/2003 for Meråker kommune Strategisk næringsplan 2011 for Værnesregionen Kommunal tiltaksplan for trafikksikkerhet 2009; evalueres innen 2015 Tema og sektorplaner Helse, pleie og omsorg Overordnet pleie og omsorgsplan Folkehelse Boligsosial handlingsplan X 2010 Skole, oppvekst og kultur Kulturplan X X 1992/1993/2003? Kommunedelplan 1997 kulturminner Idrettsanlegg X X X? Tilstandsrapport X X X X

13 Meråker skole Kvalitetssikringsplan Meråker skole Strategisk plan for kompetanseutvikling og skoleutvikling Kvalitetssikringsplan for barnehagene og barnehageadministrasjon i Meråker kommune Kompetanseplan for barnehagene Museumsplan for Meråker kommune og stiftelsen Meråker- Musea KFU. SU, KSOK X X X X 2012 KFU, SU, KSOK X X X X 2012 KFU, SU, KSOK X X X X 2012 SU, KSOK X X X X 2012, SU, KSOK X X X 2010, KSOK Kommunal utvikling Hovedplan veg X Politisk sak Kommunedelplan vann 2000 og avløp ( ) Kommunedelplan 1998 Beiteplan Brannordning og redning X 1997, dette gjør vi selv Forvaltningsplan X -- hjortevilt Beredskapsplan for X X Rullering Meråker kommunale vannverk Plan for kjøretøy og X Politisk sak maskiner Hovedplan for X Politisk sak vedlikehold av bygg Kommunedelplan avfall