Adferdsregistrering og videodokumentasjon av gytelaks Kongsfjordelva.

Transkript

1 Adferdsregistrering og videodokumentasjon av gytelaks Kongsfjordelva. Berlevåg Finnmark. Juni oktober Fylkesmannen i Finnmark BJFF 1

2 !""#$%"&"' Prosjektet Adferdsregistrering og videoregistrering av gytelaks i Kongsfjordelva er et prosjekt som ble gjennomført sesongen I prosjektet har vi satt særlig fokus på laksens plassering, handlingsmønster og adferd frem mot og under selve gytingen. Men i tillegg har vi gjennom andre prosjekter, annen kartlegging og dokumentasjonsoppgaver forsøkt å skaffe mer kunnskap og viten om laksen gjennom hele sesongen. Dette for å tegne et mer detaljert kart om Kongsfjordlaksens liv i vassdraget. Således har det vært overmåte viktig å ha tilgang til de data som hentes både fra oppgang og utgang av laks og smolt. Det har vi fått gjennom overvåkningskamera stående nær elvemunningen samt utstrakt snorkling og overvåking med videokamera fra isgangen i mai til oktober. Kunnskap er nøkkelen for god og riktig forvaltning. Derfor mener vi det er rett og viktig å ta med de data som ligger til og grenser opp mot, og rundt vår egen prosjektramme. Vel så viktig er det også å få gjort en grundig kartlegging av laksebestanden i Kongsfjordelva mens bestanden er sunn og i balanse. Det er mange trusler som nå rammer villaksen forholdene i havet, økt luseplage, en ekspanderende oppdrettsnæring som hevdes å være kilden til sykdommer, lus og genetisk påvirkning. I tillegg kommer rømt oppdrettslaks som blander seg med vassdragenes opprinnelige bestand. Det er ingen tid å miste, Kongsfjordlaksens særtrekk og tilpasning til vassdraget må kartlegges snarest kun da er det mulig å speile de endringer som vi alle frykter vil komme. Det viser seg at de naturgitte forhold som klima, sesongvariasjoner og ikke minst kraftreguleringen er styrende og ofte avgjørende for både oppgang og gyting. Det er dermed også førende for de resultater som fremkommer. 2

3 Derfor er det viktig å ha langsiktighet som en viktig stabbestein når Kongsfjordlaksens liv skal kartlegges. Først når data fra flere sesonger kan sammenholdes da kan det detaljerte kartet tegnes. Vi vil derfor sterkt anbefale å videreføre prosjektet kommende sesonger, for å skalere frem de endringer de naturgitte forhold har samt laksebestandens sunnhet og status i dette nasjonale laksevassdraget. Vi har brukt vår lokalkunnskap om vassdraget, samt i tillegg data hentet inn fra sesongen 2009, 2010 og i dette prosjektet Adferdsregistrering og videoregistrering av gytelaks i Kongsfjordelva i I denne rapporten kan vi således gi antydninger om: ## Oppgangen av laks i Kongsfjordelva antall, størrelse og når i sesongen de kom ## Tidspunkt på døgnet laksen går opp i elva ## Utgang av smolt - tidspunkt ## Når går hunnene mot gyteplassene i øvre, nedre del ## Gytetidspunkter i nedre, midtre og øvre del av vassdraget ## Utgang av laks etter gyting ## Mengde laks som overvintrer i vassdraget etter gyting!!!!!!!!! 3

4 !""#$%"!"&'! )%*$+%,+$&!,-+$+!"&'.&'/!%$.%.012$"-),3."')/'&4-$#)0,'!'0."&,*3.+%$#/)'5! 0)+-'./$+'/),,%+)&$-' 6! BESKRIVELSE AV VASSDRAGET' 77! GYTEOMRÅDER' 78! FOSSVATN OG GRESSDAMMEN! "#! ET NASJONALT LAKSEVASSDRAG' 75! INNGREP' 79! KRAFTUTBYGGING! "$! VEIBYGGING! "%! FLOM! "%! TRUSLER' 76! OPPDRETTSNÆRING! &'! I HAVET! &'! KRAFTREGULERING! &'! BESKATNING OG FANGSTREGULERING! &"! :+.,3$0-'0."&,*3.+%#)0,'! 2)-$+!)#$+';'2$-.%$+'! METODER'! MATERIALER' <! VIDEOOVERÅKING OG VIDEODOKUMENTASJON! &! VIDEOOVERVÅKING SOM ET LEDD I BESTANDSREGISTRERING! &)! BEREGNINGER' 5! RESULTATER' 5! OPPVANDRING AV LAKS I 2011' 5! LAKSEOPPGANG SLUSA! &$! NÅR PÅ DØGNET GÅR LAKSEN OPP ELVA?! &%! LAKSENS FORDELING I VASSDRAGET GJENNOM SESONGEN' 87! *+,-./012-!3,+4.52/6!71!578-!2! ! 9"! FORDELING AV LAKS OVENFOR OG NEDENFOR FOSSENE! 9&! FORDELING AV HUNNLAKS GJENNOM 2011! 9! GYTETIDSPUNKT' 8<! 1-/)"%+!"&' 8=! :017/4+2/6!1,8-./!578-! 9#! :017/4+2/6!-;,50! 9)! >!#%$%.012$"-),3."' 89!,**17/4+2/6! 9$! 87;*.+! '! 6<0.3,+= ! "! 6<02/6! 9! ! #! %!,01,3."' <5!.::/)"%+!"&')/'#)0,'!'?77' <5! 578-.,**67/6!-5:-7!,6!7/4+.!;.0,4.+!3,+!=.+.6/2/6! )! />+!*>!4?6/.0!6>+!578-./!,**!.517@! )! #)0,$",'*.+%$#!"&'!'/),,%+)&$-'&3$"".2',$,."&$"' <9! *+,-./012-!3,+4.52/6!71!578-!2! ! $! 4

5 FORDELING AV HUNNLAKS GJENNOM 2011! %! GYTETIDSPUNKT' 1-/)"%+!"&' <6! :017/4+2/6!1,8-./!578-! A! :017/4+2/6!-;,50! A! )""$"')%*$+%'.&'0.22$"-)+$+' =?!,#1-"!"&' =7! -)00' =! 2$%!)' =! 5

6 )%*$+%,+$'&,-+$+&"'.'/&%$.%.012$"-3,4."3/ '5-$#30,&6."',*4.+%$#/3 Berlevåg kommune, Finnmark 6

7 Det er fortsatt mye vi ikke vet om den atlantiske laksen Salmo salar), særlig om de nordlige bestandene. For Kongsfjordelva, på 70 og en halv grad nord populært kalt verdens ende, er ferden nå startet for å samle kunnskap og dokumentasjon om den lokale laksestammen. Nå er det slik at enhver vei, selv den minste kjerresti - har et opphav, og for oss i vårt prosjekt begynner den her. Laksen i Kongsfjordelva har vist seg særdeles tilpasningsdyktig og standhaftig, den har tålt kraftutbygging, vettløs regulering av vannføring, tapte gyteplasser og hard beskatning gjennom mer enn en mannsalder. Bestanden har overlevd, endog faktisk vært i vekst de siste tiårene. En del av det grunner i god og fornuftig forvaltning, innføring av minstevannføring, begrensning i fiske og fangst, men mye må tilskrives en særdeles sunn og livskraftig laksebestand. Tidligere var det slik at den kunnskapen som ble høstet inn om laksen i vassdragene, var de ensidige fangsttallene fra fiskesesongen. Godt fiske var ensbetydende med en bra sesong. Nå er dette bildet på vei å endre seg heldigvis. Vår undersøkelse her er i så måte unik for Kongsfjordelva. For første gang er det brukt tid og ressurser på å følge med laksen også under vann gjennom sesongen. Kongsfjordelva er også noe enklere å arbeide med enn de større vassdragene i nord, elva er til dels kort, vannføringen liten til middels i sesongen og elvevannet er for det meste krystallklart. Forholdene er derfor gode for observasjon og dokumentasjon. Prosjektet Adferdsregistrering og videodokumentasjon av gytelaks i Kongsfjordelva ble gjennomført sesongen Vårt mål har vært å følge oppgangen av laks fra juni/ juli til gyteforberedelser og gyting i september/ oktober og utgang av utgytt laks. 7

8 Kjente gyteområder er overvåket med stasjonære undervanns videokamera, mens bevegelser og endringer i laksens oppgang, standplasser og væremåte er kartlagt gjennom snorkling og bruk av mobile og tidvis stasjonære kamera. Resultatene har vært gode, spennende og oppløftende. Vi skal her raskt skyte inn at dette grunner også i noen allerede etablerte installasjoner med fast overvåking i elvemunningen og ikke minst innhentete data og dokumentasjon fra tidligere sesonger, særlig forundersøkelser gjort i Samlet utgjør dette hundretalls timer med snorkling i de ulike delene av vassdraget og tusenvis av timer med undervannsvideo. En enorm datamengde som også utgjør en unik og historisk dokumentasjon som vil lagres for ettertiden. Vi presenterer derfor nå våre resultater fra prosjektet Adferdsregistrering og videodokumentasjon av gytelaks i Kongsfjordelva. Det er vårt håp om at dette kan være en bit av det nødvendige kartet som må skapes for å føre Kongsfjordlaksen og bestanden trygt frem også for kommende generasjoner. Prosjektet er støttet av Fylkesmannen i Finnmark gjennom Fiskefondet, og BJFF. Vi takker for oppdraget. Kongsfjord Tromsø dato) Tor Schulstadsign) Håvard Vistnes sign) 8

9 63+-./$+/3,,%+3'$- 9

10 kart: Nord atlas 10

11 Beskrivelse av vassdraget Kongsfjordelva ligger i Kongsfjorddalen, Berlevåg kommune, Finnmark. Elva munner ut i Austerbotn i Kongsfjorden, rett sør for fiskeværet Kongsfjord. Nedbørfelt er 274 km!, rett sør for elva og innover fjellvidda, gjennomsnittlig avrenning gjennom året ca. 7m"/s. Vassdraget ble regulert i perioden Da ble vannet fra Gednjajavri overført til Store Buevann og videre til Buetjern. Kraftverket ligger ved Buetjern. Avløpet fra Buetjern renner sammen med Gednjelva, Elva Gednjelva Gednjajavri) fikk etter reguleringene sterkt redusert vannføring. Den lakseførende del av elva er, etter reguleringen, ca. 11 km sone I, II og III), fra Buetjern og til sjøen, samt deler av Gednjeelva. Sidebekker i den lakseførende strekningen er Gednjeelva, Magerdalselva og Bryggarielva. I Austerbotn munner også Vesterdalselva ut sammen med Kongsfjordelva. Innsjøer er Buetjern, mens det ovenfor lakseførende strekning er store innsjøer som Gednje 229 moh) og Store Buevann 227 moh). Store deler av elva har en relativt flat profil og de største fallene skjer over korte strekninger som Tranga og fossene nedfor Fossvannet. Mye av bunnen består av stor stein med tett begroing av mose og noe alger. Enkelte korte partier har imidlertid små stein og grov grus med liten begroing. Kongsfjordelva er i enkelte partier omgitt av tett vegetasjon for det meste bjørkeskog og vier. Etter siste godkjente manøvreringsreglement av 4. mars 1994 skal regulanten ha følgende minstevannføring målt nede i Fossen etter følgende oppsett: m3/sek m3/sek m3/sek Øvrig tid 1.0 m3/sek 11

12 I fossene ca 8 km opp i Kongsfjordelva ble det i 1958 bygget to laksetrapper. Tidligere vandret laks forbi fossene, mens mindre fisk som ørret og røye hadde problemer. Trappene har tidsvis fungert godt etter flere reparasjoner. De senere år har store løsmasser og ødelagte trinn gjort bruken vanskelig, men i høst ble det gjort omfattende reparasjonsarbeid og fornyelse. Det er all grunn til å tro at laksetrappene i Kongsfjordelva vil fungere etter hensikten fra neste sesong. Kongsfjordelva har de senere årene hatt meget gode fangster av laks, sammen med noen andre vassdrag på Varangerhalvøya er faktisk et av de få vassdragene i landet hvor fangstene av laks de senere årene har økt. Naturlige svingninger av de ville laksebestander kan være noe av årsaken til dette, men det er ingenting som tyder på tilbakegang som mange andre vassdrag har opplevd, da spesielt lengre sør i landet. Med tanke på fangstene i forhold til antall fiskekort solgt, kort fiskesesong og elvas lengde og størrelse tyder det på at den er blant de mest produktive i landet og tåler dermed sammenligning med de aller fleste lakseelver i landet. Dette er spesielt med tanke på hvor langt nord den ligger, med kort vekstsesong samt en lang og kald vinter tyder det likevel på gode forhold for laksen. Vassdraget har blitt forpaktet av BJFF siden 1942, og har god dokumentasjon på fangst opp gjennom årene. De har en sunn og god måte å forpakte vassdraget på, og ting som kan nevnes er: Totalfreding av ca 600 meter av elva, bla et av de beste gyteområdene i elva; elvas bank Nattefredning, som gir laksen fri og letter oppvandringen for laksen, spesielt ved lav vannstand Begrensning av antall fiskekort; aldri stort fiskepress slik som i en del andre elver som overbefolkes av fiskere. Kongsfjordvassdraget er i dag delt inn i Kongsfjordelva og Gednjeelva og flere mindre sideelever og bekker. Denne inndeling vil følge i vår undersøkelse og prosjektbeskrivelser. 12

13 Men det er nå likevel et viktig poeng at tidligere før kraftreguleringen og før krigen så var Kongsfjordvassdraget oppfattet som en helhet frem til høyden mot Gednje Høyde 26. Det var laksens normale oppgangsstrekning, standplass og gytestrekninger. Det var også slik vassdraget ble oppfattet av myndighetene som leide ut fiskerettighetene til private i Kongsfjordelva fra 1890 og frem til fiskeforeningen overtok forpaktningen i Gyteområder Enkelte områder i Kongsfjordelva er av oss kjente gyteplasser. De har blitt overvåket jevnlig siden 2009, og dermed gitt muligheter til å se flere års endringer både i bruk og press på plassen. I prosjektet er det gjort en inndeling av hele vassdraget i ulike soner for å skape bedre oversikt og samspill mellom data innhentet fra snorkling og andre undersøkelser. For å starte nederst i vassdraget: * Sone I Nedre del * Sone I Øvre del * Fredet Sone * Sone II Kongsfjordelva * Gednjeelva I Kongsfjordelva betraktes Sone I som den fiskbare delen av vassdraget fra den fredede munningssonen til Fossen. 7."$!8$%+$%$# er fra nedenfor Bergersen og ned til elvemunningen. Her er elva delt mellom noen få større kulper og lange strykpartier. Terrenget er slakt og fallhøyden på vassdraget er her liten. Elvebunnen består for det meste av grus og stein, og det 13

14 er flere gode gytestrekninger. Derimot en av de bedre og dypere kulpene her er blitt tildekket av leire og finkornet sand. Det har gitt betydelig færre registrert gyting her. Her fordeler gytebestanden seg jevnt utover, men det er variasjoner fra år til år. Det er her i den nedre del det finnes kulper som er dype nok til at man tror det kan bli stående laks igjen over vinteren etter gytingen. 7."$!9/+$%$# er fra og med Bergersen og opp til og med Fosseporten. Hele den fiskbare strekningen er også viktige gyteområder. Elva er her noe striere, strykpartiene er barskere, og kulpene er ofte mindre og dypere. Store deler av strekningene er bunnen dekket av grov stein og utvasket for smågrus. I dette området var det særlig katastrofeflommen gjorde stor skade i 2008, deriblant i Watson, en kjent laksekulp helt siden slutten av tallet. Den ble betydelig grunnere, og har fått mye mindre areal for gyting. I andre gyteområder skjedde det samme, flommen førte med seg stor stein og fylte igjen kulper, først nå 3 år etter katastrofeflommen har vi begynt å registrere positiv endring. Flere andre gytestrekninger er registrert i denne delen av sonen, og ved høy vannstand om høsten blir det også gytt på strykpartiene. :+$%$-7."$ omfatter begge fossefallene og elvestrekningen frem til ovenfor Fossvann. Selve fossen ble fredet for fiske allerede i 1945, mens Fossvann og strekningen nedenfor ble fredet for fiske en gang på 90-tallet. Fossefallene er dype og viktig for laksen under oppholdet før gyting. I dypet under fossen kan laksen forberede oppgangen i selve fossen. Ovenfor fossen ligger flere gode og dype kulper med gytestrekninger. Selve Fossvann beskrives mer nedenfor. 7."$!!6."',*4.+%$#/3 er elvestrekningen fra Fossvann og til Buetjern. Elva er her preget av stort fall med mye kraftige stryk. Først i den siste delen før samløpet med Gednjeelva og Buetjern har vassdraget flere gode og dype kulper. Det er registrert gyting i dette området. 14

15 ;$%"4$$#/3 er vassdraget fra samløpet med Kongsfjordelva nedenfor Buetjern og videre oppover dalføret. Denne delen av elva var før krigen betydelig større, med kraftutbyggingen kom også en demning som gjorde stort innhogg i vannføringen i Gednjeelva. Før kraftutbyggingen ble det hevdet at laksen gikk helt opp mot fossene ved Høyde 28. Det er hele veien oppover svært gunstige gytestrekninger med grus og kulper. De senere år er det registrert oppgang og gyting på elvestrekningene helt til Trappetrinnene, men det er helt avhengig av vannføringen. I Gressdammen som beskrives mer under) har det vært vanlig at mengder av gytelaks samler seg. Der er færre gytemuligheter, så laksen gyter i strykene ovenfor så langt det er mulig å komme ut fra vannføringen i Gednjeelva. Det er helt klart at Kongsfjordvassdraget mistet en betydelig del av sitt gytepotensial med den kraftige reguleringen av Gednjeelva. Fossvatn og Gressdammen Det er to gyteområder i Kongsfjordvassdraget som skiller seg særlig ut. Det er Fossvatn i selve Kongsfjordelva og Gressdammen i Gednjeelva. Begge utgjør kjente og viktige gyteområder og trolig av de få kulpene i hele vassdraget som er dyp nok til at laksen kan overvintre. Det ble i prosjektet i år dokumentert vinterstøing i Fossvatn i mai.!"##$%&' ligger i den vernete sonen med Fossene, og er en dam lignende utvidelse av selve hovedelva. Vannet har tre innløp av Kongsfjordelva og ett utløp. Det er en svært viktig gyteplass for laksen. Fossvann er ganske dypt og i midt og vestre del er bunnen dekket av slam og grasbevokst langs bredden. I innløpene og i utløp av kulpen er bunnen dekket av en del stor stein, men mest grus og grove sandmasser. Det er svært gode og veldig viktige gyteplasser. )*##+%,,*'-ligger i selve Gednjeelva. Den er langstrakt og ligger i myrlendt terreng. Dammen ligger i område som er åpent for fiske. Selve Gressdammen har i seg selv kun få gyteplasser i øvre og nedre del. Ellers har oppdemmingen av Gednje medført langt mindre vannføring, og reguleringen legger 15

16 demper for vårflommen. Dermed har selve Gressdammen blitt belagt med et tykt lag dynn på bunnen. Store deler av de opprinnelige gyteplassene er i dag dekket av slam og råtnende planterester. Det er kjent fra historien at Gednjeelva hadde tidligere før kraftreguleringen, en stor andel av gytebestanden for hele Kongsfjordelva. Fortsatt i dag er oppgangen hit i perioder stor, og i prosjektet har det blitt påvist at selve Gressdammen er oppholdssted for laks frem mot gyting, om vannstanden er lav i Gednjeelva. Et nasjonalt laksevassdrag Norge har vi 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder. Ordningen med nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder ble vedtatt av Stortinget våren Deriblant Kongsfjordelva og Kongsfjorden. Laksen i disse elvene og fjordene skal forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares, og faktorer som truer laksen skal identifiseres og fjernes. I de nasjonale laksevassdragene vil det ikke være tillatt med nye tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen. I laksefjordene skal det ikke etableres ytterligere matfiskoppdrett for laksefisk, og eksisterende virksomhet vil bli underlagt strengere 16

17 krav til rømmingssikring og strengere krav til kontroll av lakselus og annen sykdom. Målet er å gjenoppbygge laksebestandene til en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innen arten og utnytter dens produksjonsmulighet. Inngrep For vassdraget har det vært flere inngrep og reguleringer som har påvirket Kongsfjordelvas vannføring og laksens vandringsmuligheter og gyteområder. Av de vi kjenner til: Kraftutbygging 1947 ble kraftverket sluttført ved Buetjern, etter en lang anleggsperiode som tok til like før krigen. Da kraftverket som det første i Øst- Finnmark kom i gang regulerte det den normale vannføringen og nedslagsfeltet til Kongsfjordelva. Gjennom oppdemning av Gednje og føring av vannet til Buevann. Umiddelbart ga dette en kraftig regulering av vannføringen i Gednjeelva, og trolig ble allerede da flere kilometer med noen av de beste gytestrekning i hele vassdraget for laksen ødelagt. 17

18 Kraftutbyggingens første periode ga derimot liten påvirkning av vannføringen i hovedelva, fordi kraftverket i Kongsfjord var den gang det eneste på Varangerhalvøya. Det ble kjørt jevnt for å gi strømtilførsel til Berlevåg, Båtsfjord, Vardø og Vadsø. Også i den viktige sesongen når laksen gikk opp i vassdraget. Senere kom nye store kraftutbygginger i Finnmark, og Kongsfjord ble mer brukt som en buffer høst og vinter. Varanger Kraftlag som den gang eide kraftverket stengte alt for å spare på vannet til kuldeperiodene., Det ga ofte en ekstrem lav vannføring i elva sommer og høst, og det er ingen tvil om at dette belastet gytebestanden i Kongsfjordelva hardt. Det hindret oppgangen, tørrla gytestrekninger og ikke minst kunne gi helt uforutsette skader på gyteplass og rogn vinterstid. Etter nytt regulativ for vannføring kom etter pålegg fra NVE 4. Mars 1994, har dette blitt noe bedre. Men innen BJFF er det hevdet at den laveste nivået for minstevannføring er satt for lavt. Veibygging I tidsrommet bygges en mer permanent veiløsning over Kongsfjordfjellet som knytter tettstedene Berlevåg og Kongsfjord med veinettet mot Tana. I den forbindelse ble det gjort store anleggsarbeid i Tranga nedenfor Buetjern. Store utsprengte steinmasser ble tippet i Kongsfjordelva. Mulig ble også både kulper og gytestrekninger rammet. Det sies at gjennom privat initiativ fra anleggsfolkene ble elveløpet delvis ryddet slik at laksen kunne slippe forbi. Dette har vi ikke klart å få dokumenter. Flom Senhøsten 2008 skjer et uhell ved kraftstasjonen i Kongsfjordelva. Stasjonen er da for lengst blitt automatisert, og under en slik prosess med fjernstyring og igangsetting av verket blir slusene åpnet for fullt til begge turbinene. Det gir en katastrofeflom i Kongsfjordelva. Elva som er frossen og islagt får tilført store vannmengder, isdekket brytes opp og føres ned med flomvannet. Vannmassene flommer ned elvedalen, delvis oppå isen. 18

19 Skadene er store på landskapet langs elva. Det gir også store skader på mange elvestrekninger. )'B''! /ABBCDEFBG'HIJK' #'B''! 'B''! 9'B''! &'B''! 1DEEFGHIEJ!KLMN! "'B''! 'B''! "AC""C'%! &'C""C'%! &"C""C'%! &&C""C'%! &9C""C'%! &C""C'%! &#C""C'%! &)C""C'%! &$C""C'%! &%C""C'%! &AC""C'%! 9'C""C'%! '"C"&C'%! '&C"&C'%! '9C"&C'%! 'C"&C'%! '#C"&C'%! Figur 1 viser døgnvis middelvannføring i Kongsfjordelva perioden 19. Nov 5. Des 2008, målt i kubikkmeter pr sekund. Store mengder løsmasse rives opp av elvebunnen sammen med store steiner. Flere av de kjente kulpene og gyteplasser fylles med løsmasse eller endrer seg totalt. Den naturlige bunnvegetasjonen på strykpartiene rives løs eller fylles igjen med løsmasse. Hva som skjedde den gang med rogn og yngel vet man ikke. Dokumentasjon fra våre undervannsvideo viser store endringer og vi ser først nå 3 sesonger senere at endringene i en del områder er på vei å komme tilbake til det normale før Pasvikkraft utløste katastrofeflommen vinteren Trusler Kongsfjordelva er et av få av landets laksevassdrag som kan påvise solid vekst og oppnådd gytebestandsmål sesong etter sesong. I forhold til elvas størrelse og 19

20 beliggenhet, er det så visst ingen overdrivelse å hevde at Kongsfjordelva er en av landets beste og mest produktive lakseelver. Likevel selv om vi kan dokumentere god oppgang, store fangster og en solid gytebestand, så ligger det trusler mot Kongsfjordelva der bak i horisonten. Oppdrettsnæring Selv om Øst- Finnmark foreløpig har få oppdrettskonsesjoner så oppleves allerede presset fra oppdrettsnæringen. Vårt nabovassdrag, Vestre Jakobselv har i lengre tid vært utsatt for stor oppgang av rømt oppdrettslaks. Ny forskning i år har vist at det nå er en genetisk innblanding i bestanden i Vestre Jakobselv. Luseplagen i anleggene i Finnmark har blitt mangedoblet de siste år, det viser tall fra Mattilsynet. I Kongsfjordelva har det hittil vært påvist svært liten oppgang av oppdrettslaks. Både fra oppdrettsnæringen og myndighetene er det kommet ønsker og langsiktige planer om å øke konsesjonene og tettheten av oppdrettsanlegg i Finnmark. Etter hvert som omfanget av luseplage og sykdommer rammer anleggene i sør, så har det blitt antydet at Finnmarkskysten kan gi de fremtidige sikre lokasjoner. I havet En av de store usikkerhetsmomenter for laksebestanden er oppholdet og vekst i havet. Foreløpig vet vi svært lite om vandringsmønster og de viktige oppvekstområdene ute i havet. Tidvis har man sett at forholdene er sterkt varierende på den laksen som kommer opp i elvene. Kraftregulering Kongsfjordelva er kraftregulert, og regulanten i dag er Pasvik Kraft. Det er satt et reguleringsdirektiv for vassdraget som skal sikre en minstevannføring. Regulativet ble satt i 1994, etter mange års hard pågang fra fiskeforeningen, men det er flere ganger sagt fra BJFF at kravet til minstevannføring er satt for lavt. 20

21 Etter katastrofeflommen i 2008 har samarbeidet mellom Pasvik Kraft og BJFF vært meget godt. Likevel er det i vannkraftreguleringens natur at det ofte kommer kryssende interesser i driften av vassdraget. Kraftutbyggingen har til dels tørrlagt store gyteområder for Kongsfjordlaksen i Gednjeelva som ikke ble medtatt da reguleringsregulativet ble fastlagt. Videre har vi de senere år sett kraftmangel i deler av Finnmark, i tillegg er det på gang en storstilt vindkraftutbygging. Dette kan være momenter som vil fremtvinge en ny bruksmåte av kraftverket på Kongsfjordfjellet, gi nye kjørerutiner for vannføringen i elva. Beskatning og fangstregulering BJFF har de senere år drevet et utrettelig arbeid for å vinne forståelse og gehør for strammere fangstregulering og begrensning i fisket i vassdraget. Det har vært en lang prosess, og det har tatt tid å tilsagn fra de ulike generasjoner som har Kongsfjordelva som sin favoritt elv for laksefiske. Særlig har det vært motstand mot reguleringer i redskapsbruk og fangst bag limit. Innvendingene er nå til dels slipt vekk, og det er bred forståelse for at Kongsfjordelva må ha en sterk gytebestand laksestammen må bevares for de kommende generasjoner. BJFF har nedlagt et betydelig arbeid med å få en løpende oversikt og statistikk over oppgang og fangst dette arbeidet er kommet så langt at det kan bli en aktuell og brukbar metode for fangstregulering i sesongen om det skjer store endringer i oppgangen og bestanden av Kongsfjordlaks. 21

22 <+.,4$0-6."',*4.+%#30, Informasjon om prosjektet - BJFF startet i 2010 videoregistrering av laksen i Kongsfjordelva. En sluse er satt opp ca 100 meter oppstrøms fra flomålet, i den fredede nedre del av vassdraget, og her registrerer videokamera under vann all laks som passerer. Slusa er bygd slik at den følger elvebunnen hvor oppgangen vanligvis kommer. Slusa ble i 2011 satt opp 28. Juni og driftet frem til 19. Oktober. Hver laks som passerer forbi kamera registreres - om den går opp eller ned og inndelt i størrelser. Dato og klokkeslett loggføres for hver hendelse. I den mørke tiden av døgnet ble sluseåpningen lyssatt i den mørke tiden av døgnet. En del av resultatene i denne rapporten kommer fra dette prosjektet. En egen rapport fra dette prosjektet skal ferdigstilles senere høsten =3-$+&3#$+>2$-.%$+ Metoder Vassdraget ble undersøkt i flere omganger ved ulike metoder. Snorkling, fastmontert videokamera på elvebunnen og 22

23 mobile videokamera plassert over hele vassdraget i perioden 5. Mai til 21. Oktober Tabell 1 viser tidsrom for de ulike undersøkelsene som er gjort i 2011.?&%,+.2 B2+C%$ 6.22$"-3+$+!"#$ $$ $$ $$ $$ %&$'$%)$ *+',"-.+$'$ /01-233#,0#$"24#,2$ 5#.30,#,.+$26$6.+0#,307.+#,$ 839,.#$"/-1#,$ $$ :;$<$=:$ >24#,2'6#,6?"+.+$ $.$3-/32$ 5#.30,#,.+$26$'1162+@,.+$$ '$/062+@,.+$ *-/32$ $*-/32$A-#$ 3+/@@$)B$ '"0'A#,$ *+',"-.+$'$ 5#.30,#,.+$26$'112+$ :;$<$$CD$ /01-233#,0#$"24#,2$ $'$9',@#-.+$ E#-#$6233@,2#0$ $$ :F$<$CD$!01-233#,0#$"24#,2$ '6#,6?"+.+$26$'11G'-@3"/-1#,$ E#-#$6233@,2#0$ $$ 5#.30,#,.+$26$'112+$'$ CD$'$C%$ 3+',"-.+$ $9',@#-.+$ E#-#$6233@,2#0$ $$ C%$$<$CH$!01-233#,0#$"24#,2$ I6#,6?"+.+$26$'11G'-@3"/-1#,$ E#-#$6233@,2#0$ $$ C:$ 3+',"-.+$ 5#.30,#,.+$26$'112+$'$ $9',@#-.+$ E#-#$6233@,2#0$ $$ CH$<$=:$ 3+',"-.+$ '6#,6?"+.+$'$"2,0-#.+$ $26$J0#'4,?@#,$ E#-#$6233@,2#0$ $$ CH$<$=:$!01-233#,0#$"24#,2$ '6#,6?"+.+$'$"2,0-#.+$ $26$J0#'4,?@#,$ E#-#$6233@,2#0$ $$ Snorkling ble utført av en til tre personer som svømte i elva for å observere og registrere fisk i systemet. Videokamera ble medbrakt på de fleste rundene. De undersøkelsene som la grunnlag for å bestemme bestanden ble gjort ved at en til tre personer observerte antall fisk fordelt på kjønn og størrelse der det var mulig. Kulper og områder med mye fisk eller det var vanskelig å telle ble tatt to eller tre ganger for å sikre tallmaterialet. Det ble snorklet i de dypeste kulpene mellom 6. og 13. Mai for å registrere om overvintrete laks. Videre ble det snorklet i elva hver ukentlig fra uke 26 til og med uke 42. Kamera i slusa var operativt fra 29. Juni til 19. Oktober. 9. oktober ble slusa snudd for å bedre kunne registrere utvandrende laks. 23

24 Tabell 2 oversikt over antall timer råfilm fra utplasserte kamera i de ulike områdene i vassdraget i perioden mai til oktober Det er opptak fra 5 kameraer og alt materiale er gjennomgått. B2+C%$ $ =3& $ D1"& K+02--$0.4#,$9.-4$ D1#& )1'1,- 7$E-$2F$+ $ B0-.F$+ $?.-3#- ;$%"4$$#/3 D$ H$ CD$ =D$ =D$ =D$ %HH$ 7."$!! D$ H$ %D$ %D$ %D$ %D$ =H$ :+$%$-7."$ =D$ %H$ =D$ ;D$ ::D$ C=D$ F%H$ 7."$!A/+$%$# %D$ :H$ ;D$ &D$ &D$ %:D$ CFH$ 7."$!"$%+$ %$# %H$ :H$ =D$ =D$ %DD$ )D$ C%D$ 712 GH IH JKL MNL OHL GLL JGLL Tabell 3 oversikt over antall timer film i slusa pr måned fra mai til oktober K+02--$0.4#,$9.-4$ $ $ =3& $ D1"& $ D1#& )1'1,- 7$E-$2F$+ $ B0-.F$+ $?.-3#- 7#1,3 D$ =&$ F==$ ;:=$ ;:=$ =H;$ :=);$ Slusa snudd i oktober Materialer Flere ulike kameratyper og metoder ble brukt i undersøkelsene. Videooveråking og videodokumentasjon Det er en tidskrevende oppgave å overvåke bestemte elvestrekninger med undervanns videoutstyr. Utstyret har store begrensninger i visningsvidde og overvåkningsutstrekning i elva. Det begrenses også i opptakskapasitet og både 24

25 svært gode og svært dårlige lysforhold speiler sluttresultatet negativt. Kameraene er følsomme for høylys og mørke). De naturgitte forhold i elva med dybde, oksygentilførsel fra fossefall og stryk, samt bunnforholdene er store utfordringer. Men med utsøkt god lokalkunnskap, erfaring og ikke minst tålmodighet så kan viktige videoscener under vann avsløre noe om laksens adferd og væremåte frem mot til, under og etter gyting. Det sies at et bilde forteller mer enn tusen ord jo det kan være en god del sannhetskorn i dette. I dette prosjektet har vi gjort utstrakt bruk av video som i løpet av en halvtime tar tusenvis av bilder, en urokkelig dokumentasjon, som skal lagres for ettertiden. Videoene kan bearbeides og enkeltbilder kan hentes ut som dokumentasjon med avanserte bildeprogrammer. Det ble brukt flere typer videoutstyr for undervannsvideo og dokumentasjon. Vi brukte utstyr fra LH- kamera med flere kamera med 520 og 560 TV- linjers oppløsning og 1/3 Sony CCD chip. Med 92 og 130 `vidvinkel. For langtidsovervåking ble videokameraene tilknyttet opptakere Mpeg4) og batterier med lang virketid. Det ble også brukt HD- contour kamera med full HD-oppløsning 1080p, både til dokumentasjon under snorkeling og overvåking. Plassering av kameraene er naturlig nok avgjørende for et godt resultat. Selv under de mest optimale forhold så dekker undervannsvideoen kun noen få meter av elven. Derfor er det viktig å få plassert kameraene på rett plass. For å finne de eksakte gyteplassene ble det brukt utstrakt snorkling for å registrere hunnlaksen. I tillegg ble opptil 3-4 kamera plassert med ulik bildevinkel for å registrere aktivitet og finne den rette plass å plassere kameraene. Det er således viktig å få nevnt at selve kameraene ble av laksen ikke oppfattet som noen trussel, og de viktigste strekningen vi overvåket i prosjektet ble gjort med kamera tilkoblet kabel, hvor opptaker og batteriforsyning lå på land. Det gjorde det lett å skifte opptaker, batteri uten å forstyrre fisken med unødig vading i elva. 25

26 Det gjorde oss også veldig sikker på at vår overvåkingsaktivitet ikke påvirket laksen under gyting vi har dermed kunne hente inn dokumentasjon uten sidevirkninger. Videoovervåking som et ledd i bestandsregistrering Videokamera ble også stort sett alltid brukt under snorkling for registrering av bestand og beregning av bestandsstørrelse. I vanskelige og grunne partier av elva ble kamera ofte plassert på utløpet av stryk eller kulp for å kunne registrere den laks som smatt ut når dykkerne var i vannet. Håndholdte undervannsvideokamera ble brukt for å stadfeste mengde, kjønn og størrelse på større sammenstimling av laks i kulper. Det krever et stort etterarbeid, men gir resultater som er basert på fakta ikke gjetning og løse beregninger. Beregninger Beregninger i prosent og andel av bestanden i de ulike undersøkelsene er gjort for å kunne sammenligne mellom år hvilke deler av vassdraget laksen oppholder seg i gjennom året. Resultater Her presenteres resultatene fra undersøkelsene i vassdraget Oppvandring av laks i 2011 Kamera i slusa registrerte laks, og annen fisk, som vandret opp i vassdraget i perioden 28. Juni til 28. August. I alt 1796 laks på vei opp Kongsfjordelva ble registrert av kamera i løpet av

27 Lakseoppgang slusa Netto oppvandring av laks i kongsfjordelva 2011 var 1209 smålaks under 3 kilo), 489 mellomlaks 3-7 kilo) og 98 storlaks over 7 kilo). Laks som passerte kamera medstrøms ble trukket fra. Flest laks gikk opp i juli totalt 1260 laks mens det i august gikk opp 325 laks. Resten gikk opp i juni. Det ble også registrert noen laks opp i september. I uke 28 var det flest laks som vandret opp elva 410 laks som gir et gjennomsnitt på 58,6 laks pr dag. Færrest laks i perioden som passerte kamera var i uke 34. Tabell 4 antall laks registrert av kamera ukentlig fordelt på laks under 3 kilo, 3 7 kilo og over 7 kilo. )"-3## )"-3## )"-3## P30,QN6; P30,NRI6; P30,SI6; :H$ H$ CH$ %D$ HD$ :;$ &)$ )H$ %)$ :DC$ :F$ ::=$ F:$ %;$ C%:$ :&$ :F&$ %%%$ :%$ =%D$ :)$ %&F$ =F$ F$ :=%$ CD$ %F&$ ;C$ %D$ :H%$ C%$ )H$ ::$ )$ %:;$ C:$ &F$ :=$ C$ %%=$ CC$ H:$ %=$ :$ ;&$ C=$ %=$ ;$ %$ :%$ 712 JMLT OKT TK JITG 27

28 #'! ''! 9#'! 9''! &#'! &''! "#'! 578-!O$!86! 578-!9P$!86! 578-!Q!986! "''! #'! '! &#! &)! &$! &%! &A! 9'! 9"! 9&! 99! 9! Fig 2 grafisk fremstilling av oppgangen i Kongsfjordelva Laks er inndelt i under 3 kilo, 3 7 kilo og over 7 kilo. Når på døgnet går laksen opp elva? Tallene baseres på sikre observasjoner av laks som passerte kamera opp elva i juli og august i alt 1585 laks. Flest laks passerte kamera mellom klokken 18 og 19 med 107, mens det mellom klokken 17 til 18 og fra 22 til 23 passerte 106 laks over hele perioden. Færrest laks passerte mellom klokka 6 og 7 om morgenen. Deler man inn oppgangen pr måned så var det i juli flest mellom klokken 18 og 19 med 87 laks og færrest fra klokken 03 til 04 med 21 laks. I august passerte flest laks mellom klokken 23 og midnatt 51 laks og mellom klokken 04 og 06 passerte ikke en eneste laks. I gjennomsnitt passerte det 40,6 laks i døgnet forbi kamera i juli mens det i august passerte 13,6 laks pr døgn. Gjennomsnitt antall fisk som passerte for hver time varierte i juli fra 0,7 laks klokken 03 04) til 2,8 mellom klokken 18 og 19). For august var tilsvarende 0,0 både mellom klokken og fra 05 til 06 mens det mellom klokken 23 og 24 i snitt 28

29 passerte 2,1 laks daglig. Variasjonen i august var altså betydelig større enn den var i juli. De eneste tidene på døgnet det passerte flere laks i døgnet i august enn i juli var mellom klokken 23 og 24 og mellom 00 og 01 altså i de mørkeste timene av døgnet. Tabell 5 - Klokkeslett med antall og gjennomsnitt laks passert kamera for hver time gjennom døgnet i juli og august og totalt for Tidsrom Juli D1#& August )1'1,- Totalt?.-3#- Klokka Antall laks ;4$"".2,"&-- E+%A'" Antall laks ;4$"".2,"&-- E+%A'" Antall laks ;4$"".2,"&-- E+%A'" %L%$ 35 %LH$ 68 %L:$ DL)$ 16 DLF$ 44 DL&$ %LC$ 15 DL;$ 55 %LD$ DLF$ 17 DLF$ 38 DLF$ %LH$ 0 DLD$ 46 DL&$ %L;$ 0 DLD$ 49 DL)$ DL&$ 8 DLC$ 33 DL;$ DL)$ 14 DL;$ 41 DLF$ %LF$ 2 DL%$ 55 %LD$ %L;$ 15 DL;$ 66 %L:$ %L=$ 7 DLC$ 49 DL)$ :LH$ 8 DLC$ 85 %LH$ %LH$ 3 DL%$ 50 DL)$ :LH$ 3 DL%$ 81 %L=$ %L&$ 4 DL:$ 61 %L%$ %L)$ 5 DL:$ 64 %L%$ %LF$ 6 DLC$ 59 %L%$ :L&$ 20 DL&$ 106 %L)$ :L&$ 20 DL&$ 107 %L)$ %LF$ 14 DL;$ 66 %L:$ :LD$ 11 DLH$ 73 %LC$ :LF$ 14 DL;$ 99 %L&$ :L:$ 37 %LH$ 106 %L)$ %L%$ 51 :L%$ 84 %LH$ SUM 1260 OLUG 325 JNUH 1585 MKUN 29

30 "&'! "''! %'! )'! '! R:52! 7:6:-0! 0,0750! &'! '! ''C''! '"C''! '&C''! '9C''! 'C''! '#C''! ')C''! '$C''! '%C''! 'AC''! "'C''! ""C''! "&C''! "9C''! "C''! "#C''! ")C''! "$C''! "%C''! "AC''! &'C''! &"C''! &&C''! &9C''! Fig 3 Antall laks passert kamera for hver time gjennom døgnet. Grønn linje er totalt antall laks, rød er august og blå for juli. 3LMF' ''C!P!')C! ')C!P!"&C! "&C!P!"%C! "%C!P!&C! figur 4 Andel laks passert kamera i juli måned der døgnet er inndelt i fire tidssoner. 30

31 I juli måned varierte det mellom 17 og 31% andel på hver av tidssonene. Flest laks passerte mellom klokken 18 og 24 med 31% mens det passerte færrest mellom klokken midnatt og klokken 06 med 17 % andel. )LGLKN' ''C!P!')C! ')C!P!"&C! "&C!P!"%C! "%C!P!&C! figur 5 Andel laks passert kamera i august måned der døgnet er inndelt i fire tidssoner. I august var det størst andel laks som passerte mellom klokken 18 og 24 med 45% og færrest mellom klokken 12 og 18 med 13%. Nesten halvparten av laksene som kom opp elva i august kom altså om kvelden mens få om dagen. Laksens fordeling i vassdraget gjennom sesongen Laksen i vassdraget er fulgt gjennom hele sesongen fra vinterstøinger som vandret ut i mai, gjennom oppgang av årets gytelaks, smoltutgang, i gytetida og utvandring etter endt gyting. <+.,$"-/&,*.+%$#&"'3/#30,&/3,,%+3'$- Gjennom hele perioden var det flest laks som oppholdt seg i Sone I og om man slår sammen øvre og nedre del av Sone I så var det her mer enn 50 % av laksene i vassdraget oppholdt seg i alle periodene. 31

32 Tabell 6 prosentvis fordeling av laks i vassdraget i ulike perioden 29/6 til 10/ Begge kjønn er inkludert og resultatene basere på observasjoner ved snorkling i elva. Merknad: 29/6 3/7 alle fisker i fredet Sone var nedenfor nederste foss/laksetrapp?&%,+.2 MTVGWNVI NJVIWMVK JLVWJMVK JNVWJHVT GVWJLVJL B2+C%$!"#$%&'"!"#$%&'"!"#$%&'"!"#$%&'"!"#$%&'" ;$%"4$$#/3 DLD$ :LF$ =LD$ =L;$ ;L)$ 6."',*4.+%$#/37."$!! DLD$ HL:$ CL=$ &L;$ =L;$ :+$%$-7."$ C:LH$ :FL;$ ::LF$ %CLC$ %;$ 7."$!RA/+$%$# C%LF$ C=LF$ C;L;$ HDL%$ CHL=$ 7."$!R"$%+$%$# CHL&$ :)LF$ CCLC$ :CL=$ CFL%$ 7@= JLL JLL JLL JLL JLL Området ovenfor fossene ble undersøkt flere ganger i perioden 28. Juni til 10. Juli uten at laks ble registrert. De første laksene ovenfor fossene ble registrert 12. Juli. Tabell 7 prosentvis fordeling av laks i vassdraget i perioden 1/8 til 10/ Begge kjønn er inkludert og resultatene basere på observasjoner ved snorkling i elva.?&%, B2+C%$!"#$%&'"!"#$%&'"!"#$%&'"!"#$%&'" ;$%"4$$#/3 7,6 6,9 7,6 3,1 6."',*4.+%$#/37."$!! 5,3 1,8 1,9 1,1 :+$%$-7."$ 18,2 15,5 9,6 9,2 7."$!RA/+$%$# 32,1 40,1 42,7 51,1 7."$!R"$%+$%$# 36,7 35,7 38,3 35,5 SUM Fordeling av laks ovenfor og nedenfor fossene Elva er her delt inn i to soner ovenfor og nedenfor fosser og laksetrapper. Andel fisk som har passerte foss eller trapp er å finne på oversiden i perioden 1. Juli til 9. Oktober 2011 og det samme for August til 5. Oktober). Resultatene er basert på registrering av laks ved snorkling. Andelen var ved alle undersøkelsene, både i 2010 og 2011, klart høyest nedenfor fossene. Mens det i 2010 tydet at laksene vandret opp tidlig før august) så det ut som at i 2011 først var i mellom midten av august og midten av september at mange laks passerte fossene. 32

33 Tabell 8 prosentvis fordeling av laks ovenfor og nedenfor fossene i $%$"*.+ X3-. B/$"*.+*.,,$"$ *.,,$"?.-3#- LJV41#& DLD$ %DDLD$ %DD$ LJV31' %;LF$ &CLC$ %DD$ JJV31' %:LH$ &FLH$ %DD$ JOV,$E ::L:$ FFL&$ %DD$ LTV.0- :HLF$ F=LC$ %DD$ Tabell 9 prosentvis fordeling av laks ovenfor og nedenfor fossene i 2010 X3-. B/$"*.+ *.,,$"$ 8$%$"*.+ *.,,$"?.-3#- LHV31' :%LD$ F)LD$ %DD$ MKV31' %HLF$ &=LC$ %DD$ LTV,$E %FLH$ &:LH$ %DD$ LHV.0- %CL:$ &;L&$ %DD$ 9'B'! &#B'! &'B'! "#B'! &'"'! &'""! "'B'! #B'! 'B'! 7SJSNT! -UVTUKWUH!,XYTWUH! Figur 6 viser andelen, i prosent av total mengde laks i vassdraget, som oppholdt seg på oversiden av fosser og laksetrapper beregnet utfra gjennomsnitt pr måned i henholdsvis 2010 og

34 Fordeling av hunnlaks gjennom 2011 Antallet hunnlaks observert i vassdraget er summert og delt inn i soner. Det er regnet ut den prosentvise andelen av laks som oppholdt seg i de inndelte sonene. Det å bruke andel og ikke antall fisk begrunnes med at man da kan sammenligne mellom år med hvor stor del av bestanden som for eksempel er på oversiden av laksetrappene. Det gir således ingen pekepinn på hvor stor gytebestanden er. Tabell 10 prosentvis fordeling av hunnfisk i vassdraget gjennom sesongen X3-.Y.2+C%$ ;$%"4$$#/3 7."$!! :+$%$- 7."$ 7."$!R A/+$ 7."$!R "$%+$ 712Z :)B;$M$CBF$ D$ D$ CCL&$ CDL&$ CHL=$ %DD$ C%BF$M$:B&$ CL;$ ;L%$ CHL:$ C:L%$ :C$ %DD$ %DB$M$%:B&$ ;LH$ =LC$ :&LH$ C:LC$ :&L=$ %DD$ %CB$M$%HB&$ F$ &L=$ %FL)$ =%L&$ :=L)$ %DD$ ;B$M$%DB%D$ )$ HL;$ %&$ C;$ C%L=$ %DD$ Gytetidspunkt Gytinga i Kongsfjordelva 2011 ble dokumentert ved snorkling der andel utgytte hunner ble observert og av utplasserte kamera som gjorde opptak av laks i september og oktober. Tabell 11 prosentandel utgytte hunnlaks observert i inndelte deler av vassdraget fra 10. August til 21. Oktober B2+C%$ ;$%"4$4$#/3 7."$!! 6."',*4.+%$#/3 :+$%$-7."$ 7."$!?&%,+.2 N$/0J00#$ N$/0J00#$ N$/0J00#$ N$/0J00#$ JLVRJMV31' D$ D$ D$ D$ MKVRNJV31' D$ D$ D$ D$ JMVRJHV,$E %D$ %D$ D$ D$ MHVRMTV,$E %H$ %D$ D$ D$ IVRJLV.0- &D$ &D$ HD$ HD$ JIVRMJV.0- &D$ FD$ &D$ &D$ Observasjoner fra snorkling og kamera: de første utgytte hunnlaksene i 2011 ble observert 20. September i øvre del, mens hovedmengden syntes å gyte fra siste uka i september og de første ukene av oktober. 34

35 Gjennom 2011 er laksens vei fulgt ut vassdraget og mot havet. Dette gjelder laksesmolt om sommeren og utgytt laks seinhøstes og vår. Tabell 12 registrerte overstøinger i uke 18 og 19 like etter og under isgangen. B2+C%$ )"-3##1-'5--#30, 0.22$"-3+$+ ;$%"4$$#/3 <$.3-20$ 7."$!! D$ $$ :+$%$-7."$ %H$ $$ 7."$! %H$ $$ 712 NL $$ Gednjeelva Gressdammen var islagt i perioden og kunne ikke undersøkes. Resten av elva ble snorklet og straks isen brøt i den nedre delen av elva forsvant laksen ut. Vi observerte laks på tur ut mens isen brøt. Utgytt laks Mai 2011 Tabell 13 viser antall laks vandret ut/nedstrøms registrert på kamera høsten )"-3###30, 6.22$"-3+ NI :$ $$ NK F$ $$ NT :&$ $$ OL =H$ $&B$'"0$42+-#,$,/++#0$@?,-.$3."0$.$ 62++#0$ OJ H%$ OM %D$ $>/+$C$@2#,$ 712 JON $$ 35

36 Utgytt laks på vei ut i havet. Enkelte laks hadde tydelig fått en stålgrå farge og kvittet seg med gytedrakten. Vi har her sikre observasjoner av laks registrert på kamera. Det er grunn til å tro at vi ikke har klart å se alle laks på tur ut. Dager med dårlig sikt, fisk som går kjapt og langt bort fra kamera, fisk som kan ha gått utenom slusa, særlig i mørket, noen dager hvor lyset ikke fungerte optimalt. Vi har uansett registrert en del laks på vei Tabell 14 smolt registrert på vei ut i havet forbi kamera i slusa 6.22$"-3+ MG $O2-.$:$0.-$F$30.4#,$4#@$-2"3#34'-0B$%D$M$HD$.+@.6.@#,$1,$30.4$ MI $O2-.$H$0.-$%D$30.4#,$4#@$-2"3#34'-0B$%D$M$FD$.+@.6.@#,$1,$30.4$ $O2-.$D$0.-$H$30.4#,$-2"3#34'-0$%D$0.-$FD$.+@.6.@#,$1,$30.4B$*.30#$0,#$ Stimer med laksesmolt ble også observert i hele elva ved snorkling. Det var alltid minimum 5 stykker sammen ofte mer enn 20. Anslått lengde var 10 til 20 cm. Stimene kom puljevis nedover foran kamera. 36

37 [&#%$%.012$"-3,4." Bilder som viser adferd og følger av adferd i perioden juli til oktober BEE/3"%+&"' Oppgangen av små hannlaks var svært stor denne sesongen. I juli og første del av august så vi under videoovervåkingen i øvre del av Sone I at mellomstor hann og smålaks sto tett og problemfritt i kulpene. Det var som kjent lav vannstand gjennom hele sommeren slik at man fikk en "opphoping" av laks i de større kulpene. Hunnlaks i Sone I fant tidlig de beste gyteplassene, og voktet plassene mot andre hunnlaks fra tidlig i august. 37

38 De større hannene gjør allerede tidlig i oppgangen sin markering av "revir". Allerede i overgangen juli/ august så vi tydelige tegn på at de allerede "målte" hverandre og oppførte seg aggresivt når annen like stor hann kom inn i området. 38

39 Fossene i Kongsfjordelva er et betydelig oppgangshinder for laksen som har gyteplassene i øvre del av Kongsfjordelva og Gednjeelva. Denne sesongen var i tillegg særdeles lav vannstand - og laksetrappa var ødelagt, så laksen hadde store problemer med å forsere fossen. Vi gjorde flere dokumentasjoner av dette, og vi så senere store skader på laks som ikke klarte å komme opp fossen. 39

40 632E$+ Våre videokamera har dokumentert talløse timer med stor aggressivitet og kamper mellom hannlaksene. Tidlig i sesongen er det nevnt at det stort sett foregår mellom de store hannene, men jo nærmere man kommer gyteperioden i september og oktober, dess hardere er konfliktene. Da også både mellom store, mellomstore og små hanner. De større hannlaksene ferdes ofte over store elvestrekninger, og vi har sett samme stor hann i flere kulper på samme døgn. 40

41 ;5-$*.+F$+$%$#,$+ 41

42 Det er vakkert, det er spektakulært i dagene før hunnene nærmer seg gytetidspunktet. Hannene kniver om hunnens gunst, og forsøker å holde andre hanner unna. Når så valget er gjort av hunnen gjennomføres en tilnæring som er spesiell. Laksene siger opp i vannmassene, mens de gnir seg mot hverandre, skifter plass og ruller seg over hverandre. Jo det er vakkert. 42

43 ;5-&"' Selve gytingen i Kongsfjordelva varierer fra sesongen til sesong, trolig styrt av tidspunkt for oppgang, vannføring og ikke minst temperatur. Normalt sett så starter gytingen fra midten av september og holder på til langt ut i oktober. 43

44 44

45 703%$+ Lakseoppgangen i Kongsfjordelva i sesongen 2011 var preget av en svært høy andel hannlaks. Dermed ble det mange hanner på samme hunn, noe som ga utslag i mye agressivitet. Det rammet først og frem de små og mellomstore laksene som stort sett alle hadde fått betydelige bittskader i september og oktober. Våre undervannskamera registrert både jaging, kamp og direkte bitt. Skadeomfanget var overraskende stort, særlig når man sammenligner med videofilm fra forrige sesongen. I 2010 var det ikke i nærheten registrert så mye skadet laks. 45

46 X&,01,4." BEE/3"%+&"'3/#30,&MLJJ P30,$.EE'3"',#1,3.'3"%+$2$-.%$+*.+F$+$'"&"' De 1796 laks som gikk opp i løpet av juni, juli og august var 1209 smålaks 489 mellomlaks og 98 storlaks. Den store andelen smålaks var en stor endring i forhold til det som ble registrert i 2010 da andelen mellomlaks var høy. Også kjønnsfordelingen var forskjellig mellom sesongene der det i 2010 var en betydelig høyere andel hunner var det i 2011 mange hanner. Dette ble observert både på kamera og ved snorkling og gjenspeiler fangstene fra sportsfiskere. Lakseoppgangen var klart størst i juli med en topp i uke 28 hvor 410 laks som gir et gjennomsnitt på 58,6 laks pr døgn. Beregning av oppgang er krevende, men vår egen registrering med bruk av sluse er så nær det optimale som mulig. Vi har gjort etterkontroll med bruk av kamera og snorkling, og vet at tallmaterialet er grundig og veldig nært det reelle. 8C+EC%A'"$-'C+#30,$".EE$#/3\ I juli og august passerte flest laks kamera mellom klokken 18 og 19 totalt 107 individer, mens det mellom klokken 17 til 18 og fra 22 til 23 passerte 106 laks over hele perioden. I juli er ikke lysforholdene markant forskjellige mellom dag og natt mens det utover august gradvis blir mørkere om kvelden og natten. I juli var vannføringen stort sett høyere enn i august og man så ikke noen sammenheng mellom vannføring, månefase eller flo når det gikk flest laks. I august var vannføringen lavere, i lenge mellom 3 og 5 m 3 /sek. Om dette påvirket tidspunktet for oppvandring kan man spekulere i. Været i august var i lange perioder solrikt og man så at flere fisk passerte kamera like før, under og etter skumringen. De eneste tidene på døgnet det passerte flere laks i døgnet i august enn i juli var da mellom klokken 23 og 24 og mellom 00 og 01 altså i de mørkeste timene av 46

47 døgnet. Av den totale oppgangen av laks i juli og august og hvordan andelen laks i august som passerte fra klokken 23 til 24 og fra midnatt til klokken 01 var svært høy. I hele august passert ikke en eneste laks mellom kiokken 04 og 06. Man ser altså at variasjon gjennom døgnet er betydelig større i august enn den var i juli. Gjennomsnitt antall fisk som passerte for hver time varierte i juli fra 0,7 laks klokken 03 04) til 2,8 mellom klokken 18 og 19). For august var tilsvarende fra 0 fisk til 2,1 i timen laks pr dag gjennom døgnet. Om man deler døgnet inn i fire tidssoner natt 01 06), morgen 06 12), dag 12 18) og kveld 18 24) får man også frem at det i august gikk opp flest fisk om kvelden. I august passerte 45 % av laksene mellom klokken 18 og 24 Nesten halvparten av laksene som kom opp elva i august kom altså om kvelden mens få morgen og dag. I juli var forskjellene langt mindre der de fire tidssonene varierte med en andel fra 17%natt) til 31% kveld). P30,$",*.+%$#&"'&/3,,%+3'$-'4$"".2,$,."'$" <+.,$"-/&,*.+%$#&"'3/#30,&/3,,%+3'$- Undersøkelsene viste at den største andelen laks oppholdt seg i Sone I i alle periodene. Sone I var dermed den klart viktigste delen av elva også denne sesongen. Fossene tyder å være et klart vandringshinder for mange laks, men det er mulig at enkelte laks klarer å forsere fossene ved de rette forholdene antakelig en kombinasjon der vannføring og elvetemperatur er ideell. Andel fisk ovenfor fossene viste i 2010 at fisken tidligere vandret til øvre del enn tilfellet var i I 2011 var vannføringen lenge lav mens elva i 2010 ble ansett som høy sommervannføring store deler av sesongen. Om en større andel vil vandre til øvre del av vassdraget etter at laksetrappene er utbedret gjenstår å se. Det er i alle fall historisk og tradisjonelt viktige gyteområder i øvre del særlig Fossvatnet og steder i Gednejelva. Gednjeelva er dog tidvis tørrlagt men potensialet er uansett der. De første laksene ovenfor fossene i år ble først observert i midten av juli. Da hadde vannføringen vært både høy og til dels lav og elvetemperaturen var på det meste godt over 15 grader. 47

48 Laksetrappene fungerte nok ikke da noen kummer var fylte av stein rast ut fra fjellet over, samt at den ene terskelen i øvre laksetrapp var blitt ødelagt av flommen seinhøstes I august ble det ved et tilfelle observert omtrent 100 laks i kulpen nedenfor øverste foss. Man kunne se at laks som prøvde å forsere fossen ofte og når man snorklet så man at mange laks hadde skader på hodet og ellers på kroppen. Laksetrappa ble utbedret i september og noe av laksen kom seg nok opp da. Fordelingen innenfor sonene viste i år, som undersøkelser ved snorkling i årene 2007 til 2010, at fisken oppholder seg i definerte kulper når elva er liten under 5-6 m3 sek mens flere oppholder seg på strykene når elva er større. Dette gjelder også nær opptil gytetida. Fordeling av hunnlaks gjennom 2011 Andelen hunnlaks i den øvre delen av vassdraget er noe høyere enn for hele bestanden. Gjennomsnittsvekta på hunner i vassdraget er høyere enn hanner og oppgangen av hunnlaks er gjerne tidligere i sesongen enn hanner. At hunnene er større kan gjøre at de har bedre forutsetninger til å forsere fossene enn hannene. Gytetidspunkt Gytinga i år så ut til å starte i midtre og siste del av september og i midten av oktober var de fleste hunnlaks som ble observert i på gyteplassene tydelig utgytte. Det ble stadig færre hunnlaks å se på gyteplassene noe som tydet på at de var ferdiggytte og vandret til havs. I 2010 så man en mye større spredning på gytetidspunkt. den første utgytte hunnen i 2010 ble sett 7. September og da undersøkelsene ble avsluttet 21. Okotber var det fortsatt en del hunner igjen i elva som ikke hadde gytt. Det er verdt å nevne at gytebestanden av hunnlaks var betydelig større i 2010 enn den var i Tidspunktet ser ut til å variere mellom områdene og i øvre og midtre del av vassdraget ble flest utgytte hunnlaks observert først. Dette ble registrert også i Gytegroper ble registrert i hele vassdraget allerede fra i august måned og som vi observerte på utplasserte kamera så gravde mange hunnlakser flere groper uten å gyte. Graving av gytegroper, eller gravebevegelser har ofte blitt observert på 48