Prosjektbeskrivelse. Utvikling av IDM for kollisjonskontroll. Process Map og Exchange Requirement

Transkript

1 Prosjektbeskrivelse Utvikling av IDM for kollisjonskontroll Process Map og Exchange Requirement Versjon: Invitasjon til deltagelse i prosjektet sendt 18. august Side 1 av 8

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 PROSJEKTETS BAKGRUNN OG BESKRIVELSE... 3 PROBLEMSTILLING... 3 VIKTIGE FOKUSOMRÅDER... 3 PROSJEKTBESKRIVELSE... 4 MANDAT... 4 MÅL MED PROSJEKTET... 4 Prosjektet har følgende formål:... 4 Prosjektet har følgende mål:... 4 OMFANG OG AVGRENSNINGER... 4 PROSJEKTETS OMFANG... 4 TIDS- OG LEVERANSEPLAN... 5 AVGRENSNINGER... 5 PROSJEKTORGANISASJON... 5 Styringsmodell... 5 Komité... 5 Prosjektleder... 6 Arbeidsgruppe... 6 Styring og rapportering... 6 Normal rapportering... 6 RISIKOELEMENTER... 6 TILGJENGELIGHET AV RELEVANT KOMPETANSE MULIGHET FOR Å KOMME TIL ENIGHET I TVERRFAGLIG HØRINGSGRUPPE HØRINGSGRUPPENS OPPFATTET LEGITIMITET AV BRANSJEN GENERELT GENERALITET I PROSJEKTERS BEHOV KONTRAKTSRAMMER... 6 KVALITETSSIKRING OG EVENTUELLE ENDRINGER I PROSJEKTET... 6 PROSJEKTPLAN/OMFANG... 7 FINANSIERING... 7 Fordeling av kostnader... 8 VEDLEGG... 8 FORSLAG TIL IDM... 8 Side 2 av 8

3 Prosjektets bakgrunn og beskrivelse Utviklingen av BIM teknologien er moden for implementering av inntil flere BIM støttede prosesser. En av de mest lovende teknologier/prosesser er kollisjonskontroll. Kollisjonskontroll hjelper de prosjekterende med å koordinere prosjekteringsarbeidet. Effekten er vesentlig forbedret kvalitetssikring og dermed færre feil på byggeplass. Potensialet er at kollisjonskontrollert prosjektering fra BIM både effektiviserer prosjekteringen og reduserer byggetid og kostnader til ombygging. Definisjon av hva en BIM er og hvordan og når kollisjonskontroll skal utføres i et prosjekt er åpen for fortolkning. For å kunne ta i bruk kollisjonskontroll som en kontraktsfestet aktivitet i prosjekter er det behov for en standardisert arbeidsmetode og standardiserte krav til BIM leveranse. Utviklingsprosjektet som dette dokument beskriver, skal utvikle en omforent standard som oppfattes legitim og brukbar av byggenæringen. Standarden er ment for å bli tatt i bruk og evaluert i konkrete prosjekter. Det forventes at standarden fremover vil/kan tilpasses ifm. bruk i konkrete prosjekter. Dermed utvikles en beste praksis for bruk av standarden. Denne beste praksis kan i senere fase vurderes å standardisere på ISO nivå. Utviklingsarbeidet i nærværende prosjekt omfatter bare et første forslag. Problemstilling Det skal utvikles to IDM, Exchange Requirement og Process Model for den BIM støttede prosessen kollisjonskontroll. Prosjektbeskrivelsen skal identifisere oppgavens omfang og avgrensninger, organisasjon, prosjektdeltakernes mandat og ansvar samt oppgaver, fremdrift og finansiering. Viktige fokusområder Utviklingsarbeidet vil især fokusere på følgende perspektiver. Endring av organisasjon, prosess og krav til leveranse som konsekvens av BIM metode og teknologi. Potensial for gevinst i prosjekterings- og byggefase ved kollisjonskontroll. Tverrfaglig legitimitet av standard. Forståelighet og tilgjengelighet av standard for bransjen generelt. Side 3 av 8

4 Prosjektbeskrivelse Mandat Prosjektet er et fellesprosjekt opprettet av den nasjonal tverrfaglig brukergruppen i buildingsmart Norge. Mål med prosjektet Prosjektet har følgende formål: Redusert risiko ved prising av prosjektering og bygging ved hjelp av BIM støttet koordinering og kollisjonskontroll. Standardisering av prosedyre og krav til BIM objekter for kollisjonskontroll som aksepteres av byggebransjens relevante, førende aktører. Prosjektet har følgende mål: Utvikling av forslag til IDM Process Map. Utvikling av forslag til IDM Exchange Requirement Høring i fellesarena og tilpasning av IDM er Omfang og avgrensninger IDM formidles ved standardisert IDM dokumentasjon. For IDM PM brukes det BPMN Prosjektets omfang Prosjektet nedbrytes i følgende oppgaver: 1. Godkjennelse av prosjektbeskrivelse. 2. Avtale finansiering. 3. Sammensette hørings- og arbeidsgruppe (komité). 4. Beslutte oppstart av prosjekt (buildingsmart Norge) 5. Finnes det tilsvarende initiativer på verdensplan? 6. Tverrfaglig bearbeiding av Arkitektbedriftenes arbeid så langt samt internasjonal feedback. 7. Høring av Arkitektbedriftenes arbeid og evt. tilsvarende initiativer i a. bs fellesarena. b. ISG Norge c. bs International d. Andre høringsgrupper/fagspesifikke høringsgrupper. 8. Nytt forslag på bakgrunn av høring. 9. Kvalitetssikring av forslag med IDM spesialkompetanse. 10. Evt. endring av forslag og forslag til formidling av resultat og hvordan det skal benyttes. 11. Høring av forslag til ferdig resultat. 12. Evt. revisjon av forslag, gjenta pkt Formidling av ferdig resultat. a. IDM/ERs b. Handover til bs International Side 4 av 8

5 Tids- og leveranseplan Prosjektet legger opp til en tidsplan for arbeidet som strekker seg fra september 2009 til september Nedenfor følger prosjekt- og milepælsplan som dekker de ulike fasene; Avgrensninger Prosjektet omfatter ikke: Utvikling av IDM Functional Parts eller grensesnitt mot et slikt tiltak. Annen formidling enn den formaliserte rapportering til prosjektets identifiserte interessenter. Implementering av IDM som grunnlag for kontrakt eller prosedyrer i konkret prosjekt. Prosjektorganisasjon Styringsmodell Følgende prosjektorganisasjon er etablert for prosjektet: Prosjekteier (Tverrfaglig brukergruppe i buildingsmart Norge) Komité ( oppnevnt av tverrfaglig brukergruppe i buildingsmart Norge) o Prosjektledelse/arbeidsgruppe o Høringsgruppe Komité Navn Arbeidsgiver Bransje Rolle Steen Sunesen CF Møller Prosjektleder Lars Christensen multibim arbeidsgruppe Xxx Xxx arbeidsgruppe Xxx Xxx høringsgruppe Xxx Xxx høringsgruppe Xxx Xxx høringsgruppe Komiteen opprettes formelt av styret i buildingsmart Norge. Komiteen ledes av prosjektleder. For å arbeide effektivt kan man dele inn komiteen i en arbeidsgruppe og høringsgruppe. Side 5 av 8

6 Prosjektleder Prosjektet ledes av Steen Sunesen Arbeidsgruppe Prosjektet gjennomføres og kommuniseres mot interessenter av arbeidsgruppen som på nåværende tidspunkt består av: Steen Sunesen Lars Chr. Christensen Arbeidsgruppens sammensetning skal avspeile de ulike fasers krav til kompetanse. Aktører kan inngå/utgå av gruppen etter behov. Spesifikke oppgaver kan outsources. Styring og rapportering Overordnet vil prosjektet styres og rapporteres etter følgende prinsipper; Normal rapportering Prosjektet rapporterer månedlig ved statusrapporter. Statusrapporter rapporterer status fremdrift, ressursbruk, evt. avvik og viktige erfaringer. Risikoelementer Det er gjort en risikovurdering av faktorer som i større eller mindre grad vil kunne påvirke gjennomføringen av prosjektet. De hovedområdene som anses som kritiske for en vellykket gjennomføring av prosjektets målsettinger er: Tilgjengelighet av relevant kompetanse. Gjennomføring forutsetter at det samles/erhverves kompetanse om både prosjektgjennomføring, BIM og IDM. Mulighet for å komme til enighet i tverrfaglig høringsgruppe. Det finnes mange inngrodde interessemotsetninger mellom potensielle aktører. Det er viktig at alle ser ut over egne fag eller firma interesser og tenker for felles beste. Høringsgruppens oppfattet legitimitet av bransjen generelt. Prosjektets arbeidsgruppe, høringsgruppe og styringsgruppe skal oppfattes som legitime representanter av relevante fag, så det ikke er tvil om at resultatet forsøker å tilgodese alle parter best mulig. Generalitet i prosjekters behov. For å kunne definere en brukbar metode og entydige krav til BIM objekter skal det være generalitet i de faktorer som skaper gevinst i prosjekter. Hvis prosedyrer skal skreddersys i hvert prosjekt bortfaller poenget trolig med en standardisering. Kontraktsrammer Kvalitetssikring og eventuelle endringer i prosjektet Det skal utføres et planmessig og målrettet arbeid i tråd med de mål som er satt for prosjektet. Formål og omfang av prosjektet er beskrevet i kapitel 2. Side 6 av 8

7 Prosjektet er organisert for å ivareta formål og mål. Dette innebærer at prosjektet etablerer tilgang til nødvendig kompetanse, samt etablerer metoder og verktøy som kan ivareta kvaliteten. Endringer eller tillegg i forhold til kontraktsteksten vil rapporteres til styringsgruppen. Det vil beskrives hvilke endringer/tillegg som er nødvendig og hvilke konsekvenser dette vil få i forhold til rammer, kostnader, tidsomfang eller mål. Prosjektplan/omfang Prosjektet legger opp til en tidsplan for arbeidet som strekker seg fra september 2009 til september Nedenfor følger prosjekt- og milepælsplan som dekker de ulike fasene; Prosjektplan Ca Tid Kostnadstype 1. Utarbeide prosjektbeskrivelse 13t Egeninnsats 2. Kommentarer høring på prosjektbeskrivelse. 60t Egeninnsats 3. Avtale finansiering. 35t Egeninnsats bs-p 4. Sammensette hørings- og arbeidsgruppe (komité). 15t Egeninnsats bs-p 5. Beslutte oppstart av prosjekt (buildingsmart Norge) 10t Egeninnsats 6. Finnes det tilsvarende initiativer på verdensplan? a. Koordinere bs International 7. Tverrfaglig bearbeiding av Arkitektbedriftenes arbeid så langt samt internasjonal feedback. 8. Høring av Arkitektbedriftenes arbeid og evt. tilsvarende initiativer 20t 35t Arb.gruppe bs Int Arb.gruppe a. Komité 60t egeninnsats b. ISG Norge/Int 30t egeninnsats c. bs International? $$ d. Andre høringsgrupper/fagspesifikke høringsgrupper.? egeninnsats 9. Nytt forslag på bakgrunn av høring. 12t Arb.gruppe 10. Kvalitetssikring av forslag med IDM spesialkompetanse. a. bs International 11. Evt. endring av forslag og forslag til formidling av resultat og hvordan det skal benyttes.? $ 20t Arb.gruppe a. Process Map / Exchange requriements 12. Høring av forslag til ferdig resultat. 60t Egeninnsats a. Komité b. bs International? $ 13. Evt. revisjon av forslag, gjenta pkt Formidling av ferdig resultat. 35t Arb.gruppe a. IDM/ERs b. Handover til bs International Finansiering Finansiering søkes ved en del midler fra buildingsmart en del fra deltakende interesseorganisasjoner og en del egeninnsats. Side 7 av 8

8 Finansieringsbehov Komité bs-p Arb. Gruppe bs Int ($10') timer kroner egeninnsats egeninnsats kr kr Finansieringsbehov utover egeninnsats kr Fordeling av kostnader Fordeling av kostnadene er ikke avklart, men det forventes at dette foredeles blant prosjektdeltagerne. Vedlegg Forslag til IDM fra arkitektbedriftene danner grunnlag for det videre prosjektarbeid. Side 8 av 8

9 Arkitektbedriftene IDM ARK buildingsmart felles arena Steen Sunesen Vedlegg: Etter tre BIM prosjekter ser vi at den største hindring for å høste gevinst ikke er teknologien, men mangel på BIM forretningsmodeller/kontrakter. Disse forutsetter tverrfaglige standarder.

10 Vedlegg: Faser og aktører - Tverrfaglighet Alle faser i et byggeprosjekt er tverrfaglige prosesser.

11 Vedlegg: Utvikling av et nytt BIM marked En enkel bedrift eller bransje kan ikke utvikle tverrfaglige standarder. Behov for å skape et forum hvor tverrfaglige prosjekter gjennomføres.

12 Vedlegg: Et felles forum Fellesarena skal bestå av legitime representanter for bransjen sin. Fellesarena gjennomfører konkrete utviklingsprosjekter. Resultatene av fellesarena sitt arbeid vil bli brukt som (inter)nasjonal standard.

13 IDM ARK/felles Høringsgruppe Vedlegg: Arbeidsgruppe Styringsgruppe Byggherre RIF buildingsmart fellesarena Standard Norge Høringsgruppe Arbeidsgruppe Styringsgruppe ARK Entreprenører

14 BuildingSMART - IDM Legislative requirements Knowledge database Vedlegg: Skisseforslag til IDM Spesifikasjon for kollisjonskontroll av hvilken informasjon som trengs for å utføre BIM modelling en gitt oppgave Visualization Simulations Scope Refurbishing and demolishing Facility Management IFC Building Information Model BIM Building requirements Production scheduling Tendering and procurement By Lars Bjørkhaug, Byggforsk Illustrations Byggforsk, Olof Granlund, NBLN University of California, Stanford University

15 Vedlegg: IDM ARK Forslag til prosjekter fra Arkitektbedriftene

16 Vedlegg: IDM ARK Motivasjon for å utvikle IDM for Kollisjonskontroll

17 Vedlegg: IDM ARK Motivasjon for å utvikle IDM for Kollisjonskontroll Hvorfor kollisjonskontroll først? 1. Utilsiktede kollisjoner alene står for størsteparten av kostnadsdrivende feil på byggeplass. 2. Teknologien for modellering og kollisjonskontroll eksisterer og fungerer. 3. God modellering og utførelse av kollisjonskontroll har relativ lav brukerterskel. Et minimum for å kunne delta i et BIM prosjekt. 4. Mulighet for alle parter å tjene på økt kvalitet på produksjonsgrunnlag.

18 Vedlegg: IDM ARK Motivasjon for å utvikle IDM for Kollisjonskontroll Forenklet forretningsmodell: 1. PG lager bedre produksjonsgrunnlag og honoreres ift. verdi (økt honorar!) 2. Entreprenør får færre feil på byggeplass antall RFI reduseres 3. Dermed reduseres kostnad og byggetid og kvalitet på ferdig resultat økes 4. Det er potensial for å spare så mye penger og tid under bygging, at byggherren, selv med økt prosjekteringskostnad opplever en netto gevinst.

19 Vedlegg: IDM ARK Motivasjon for å utvikle IDM for Kollisjonskontroll Utfordring med å gjennomføre denne forretningsmodell: 1. Hvis entreprenøren ikke realiserer eller synliggjører at de reduserer feil, blir det ingen synlig reduksjon i kostnad. 2. Hvis BIM data ikke er egnet for produksjon er det ikke skapt reell verdi for entreprenør. 3. Dermed får byggherren ikke en netto gevinst. 4. Dermed får rådgiverne ikke ekstra betalt for å investere i ny teknologi og forbedre kvaliteten på sine produkter.

20 Vedlegg: IDM ARK Motivasjon for å utvikle IDM for Kollisjonskontroll IDM skal reduser risiko og synliggjøre verdi 1. IDM skal garantere at entreprenøren får den helt konkrete informasjon de trenger og at den skal være riktig. 2. Dermed kan entreprenøren uten risiko konkurrere på redusert pris. 3. Med en IDM vet PG presis hva de skal levere iht. kontrakt. 4. Entydig beskrevet ytelsen gjør det enklere å forhandle honorar ut ifra faktisk verdiskaping.

21 IDM ARK Kollisjonskontroll Informasjonsflyt (Process Map) Vedlegg:

22 IDM ARK Kollisjonskontroll - Informasjonsflyt Vedlegg: 1. PGL koordinerer prosjekteringsarbeidet 2. PG utfører prosjekteringsarbeidet iht. spesifikasjon og dokumenterer i delmodeller som samles i felles BIM 3. BIM kollisjonskontrolleres (KK) av BIM koordinator 4. Resultat av KK rapporteres PGL 5. Ved kollisjoner sender PGL ny melding til PG om omprosjektering. Ved feilfri BIM sendes BIM til entreprenør for sjekk at alle komponenter er iht. kontraherte leveranser (er dimensjon på generisk objekter lik de produktspesifikke). 6. Entreprenør rapporterer til PGL 7. Ved avvik sender PGL ny melding til PG om omprosjektering. Ved feilfri BIM sendes klarsignal med evt. forbehold til byggherren. 8. Byggherren avviser eller godkjenner om BIM er moden for bygging

23 Vedlegg: IDM ARK Kollisjonskontroll Krav til objektinnhold defineres av mottaker A. PG definerer krav til arbeidsbeskrivelse. B. PGL/BIM koordinator definere krav til objekter/modeller. C. BIM koordinator definere krav til objekter/modeller for å kunne utføre KK. D. PGL definerer krav til rapportering. E. Entreprenør definerer krav til objekter/modell for å kunne evaluere generiske vs. Produktspesifikke objekter. F. PGL definerer krav til rapportering. G. Byggherren definerer krav til rapportering. H. PGL definerer krav til rapportering. I. BIM koordinator definerer krav til bygge BIM

24 IDM ARK Kollisjonskontroll objektinnhold (Exchange Requirement) Vedlegg: Egenskaper GUID Type Beskrivelse Dimensjon HxBxD Geometrisk form Plassering i modell Toleranse Funksjon for prosess Unik identifikasjon Entydighet Forståelse Rapporterbare dimensjoner - properties Form i modell viktig for kollisjonssjekk X,Y,Z Byggbarhet Objekt status S1-4 (Skissert, prosjektert, fryst, kontrahert) Modell status Status (ISO 22263, standard stage 0-10/0-3)