Under Dusken. Ubudne gjester S. 19. Nyhet: Avblåser Samfundet-striden s.8 Kultur: Vil ha porno på pensum s.35. studentavisa i Trondheim 09/2002

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Under Dusken. Ubudne gjester S. 19. Nyhet: Avblåser Samfundet-striden s.8 Kultur: Vil ha porno på pensum s.35. studentavisa i Trondheim 09/2002"

Transkript

1 Under Dusken studentavisa i Trondheim 09/2002 Ubudne gjester S. 19 Nyhet: Avblåser Samfundet-striden s.8 Kultur: Vil ha porno på pensum s.35

2 LEDER INNHOLD 09/2002 Det brune limet 4 Hvor ble det av topplederne? 6 Kvalitetsreformen: Master 8 Lær deg språk - helt gratis I tilfelle du ikke visste det: Samfundet overlevde sommeren. Det var de beste sommermånedene i Trondheim på over 70 år. Men ikke alle tålte varmen. Og i juli rant det helt over for enkelte. Anført av juridisk avdeling ville kommunebyråkratene forby alkohol på de såkalte hyblene på Samfundet. Hyblene er private områder som ikke bare bevoktes av uniformerte vakter men også av de som bruker dem. Hyblene er ikke for hvem som helst. Skjønt juristene var uenige. Trønderpressen lot ikke godbiten gå fra seg, og trommet opp et kobbel av fremtredende husfolk som - i likhet med Under Dusken - mente en innskjerping av skjenkereglene kunne bety den sikre død for Samfundet. Så kom politikerene på banen. Pølsevev, sier Venstre. Drikk med glede, sier Arbeiderpartiet. Vi støtter Samfundet, sier KrF. Under Dusken har lett etter noen som støtter administrasjonen. De finnes ikke. Sterkere mistillit mot en administrasjon skal man lete lenge etter. Følgelig blir heller ikke forslaget vedtatt. Det vil riktignok ta litt tid før huset er tilbake i vanlig gjenge, men det vil skje. Den sympatien Samfundet høster fra byens folkevalgte er selvfølgelig hyggelig. Men det er likevel grunn til å spørre seg hvorfor denne saken kom så langt som den gjorde. Hyblene har i årevis vært en av byens dårligst bevarte hemmeligheter - i likhet med alskens andre steder der man tar seg en pils etter jobb. Utesteder. MC-brakker. Studentkjellere. Klubbhus. Club 4 s hus. Man kan bare spekulere i hva som forårsaket den plutselige interessen for en snart 90 år gammel tradisjon. Samfundet var - i hvert fall før studenteksplosjonen på nittitallet - et alternativ og ikke en konkurrent til byens eksisterende uteliv. Men med et utadvent program og - ikke minst - utvidede skjenkerettigheter er Samfundet blitt utestedene i sentrums hardeste konkurrent. Her ligger kanskje hunden begravet. Utelivsbaronene liker å ha sine kunder i fred, og man skal ikke undervurdere hvilke reaksjoner et tips om et mulig regelbrudd kan frembringe hos tjenestevillige byråkrater. Det beste forsvar mot slike påstander er å holde sin sti ren. Under Dusken mener Samfundet holder seg klart innenfor dagens regelverk. Men samtidig er Samfundet helt avhengig av det brune limet for å gå rundt. At internjustisen på huset blir strengere som følge av sommerens ballade, er ikke urimelig. NYHETER 9 Rabattbyen Trondheim 11 Menn styrer trondheimsstudentene 12 Forsker på kjøpesentre 14 Studenter redder verden 8Politikere ønsker hybelpils Pølsevev! sier Venstres Torbjørn Bratt om forslaget om å nekte studentene å drikke øl på hyblene. Han får støtte av flere sentrale trondheimspolitikere, blant annet Tore Paulsen Værnes (Ap): Drikk deres øl med glede, sier han til studentene. REPORTASJE 19 Studenten: gjest, borger eller pøbel? 29 Det ska kke værra lett 30 En venstrepolitikers ungdom 30 Sommeren slik den egentlig var 31 Christian tar farvel igjen 24 Han er sliten nå Studentersamfundets leder Håvard Hamnaberg har brukt sommeren på å forberede og lage høstens program. Han lover mengder av øl, nynorsk og politisk debatt. Lørdagsmøter om fotball, bakrus og orgasme er bare noen av godbitene. KULTUR Det første året skal du bare leve I sine livsenrindringer En biskop ser tilbake forteller Arne Fjellbu at hans relativt strenge og alvorlige prestelige opphav i 1909 sendte ham til universitetet med følgende noe forbausende faderlige formaning: «Jeg har ett råd å gi deg, gutten min, det første året du studerer, skal du bare leve og ikke lese!» Tiltredes. Neste høst kommer kvalitetsreforeformen. 32 Ny høst for Samfundet 34 Stipend som passer for deg? 36 Eat the rich UKEslutt for barneteateret 39 Åpen kanal ikke budsjettpost 42 Anmeldelser 44 Bølgeblikk: Kroppskunst? 35 Porno på pensum Er mer kunnskap viktig for en mer nyansert pornodebatt? Bør vi studere porno som annen populærkultur? Kjønnsforsker Wencke Mühleisen ved Universitet i Oslo er klar i sin tale: Det er lite forskning og kunnskap om emnet i Norge.

3 Under Dusken studentavisen i Trondheim siden 1914 NYHETER ansvarlig redaktør nyhetsredaktør kulturredaktør reportasjeredaktør fotoansvarlig grafisk ansvarlig økonomiansvarlig maskinansvarlig annonseansvarlig internettjournalist sivilarbeider Morten Bertelsen Sæba Bajoghli Karen Moe Møllerop Erlend Langeland Haugen Eivind Yggeseth Elisabeth Vik Fredrik Dæhli Johannes Daleng Jonlaug Stavnes Harald S. Klungtveit Eirik Bjørsnøs, Richard Susegg Journalister Margrethe Assev, Gøril Forbord, Simen V. Gonsholt, Joakim Ziegler Gusland, Jan-Are Hansen, Tommy J. Halvorsen, Anniken Eid Kjeserud, Jonas Skybakmoen og Torgeir Sæveraas. Fotografer Siv Dolmen, Anniken C. Mohr og Anders Aasbø. Grafiske medarbeidere Per Anda og Solveig Vist. Tegnere Christian Hartmann, Margarida Paiva og Ingvill Stensheim. Annonser Ane Elgesemog Silje Karin Mella. Data Andreas Fredhøi, Øystein Handegard, Magnar Sveen og Håvard Wigtil. Omslag Anniken C. Mohr (foto) og Per Anda (Grafisk utforming) Korrektur Morten Volan, Kjersti Nipen og Ola Huseth DOBBELTSJEKKER: Førsteårsstudent Ana Karina Carvajal sier hun heretter vil dobbeltsjekke all informasjonen hun får fra universitetet etter å ha oppdaget en grov feil i infobrosjyren for nye studenter. (Foto: Eivind Yggeseth) NTNU feilinformerte 4500 studenter telefon telefaks (fax) e-post nettadresse adresse Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager trykk Grytting as Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar Når er fristen for å betale semesteravgift? Det kan verken studieavdelingen eller velkomstbrosjyren «NTNU og Du» svare deg på. AV MARGRETHE ASSEV Over 52 glansede sider forteller NTNU i sin velkomstbrosjyre alt en fersk student trenger å vite. Bortsett fra én ting: Den korrekte datoen for å betale semesteravgift. Og uten gyldig betaling får du ikke avlegge eksamen. Er det ikke 15. september? Ikke det? Dette må jeg sjekke opp og komme tilbake til, sier fungerende studiedirektør Hilde Skeie når Under Dusken forteller om tabben. Nå legger administrasjonen seg paddeflat og beklager feilen. Dette er klar feilinformasjon fra NTNU, og det beklager vi sterkt. Det kommer ikke til å få noen konsekvenser for studentene, vi er nødt til å godta at de betaler seinere, sier seksjonssjef Knut Veium ved Studieavdelingen, og legger til: Fristen for å betale er 1. september. Ingen grunn til å beklage Det er ikke første gang NTNU gjør denne feilen. Også i fjor ble det rot i systemet. Og som en følge av den dårlige kommunikasjonen sier Veium at også fristen for eksamensmelding kan bli utsatt dersom mange betaler etter 1. september. Kommer dere til å sende ut en rettelse til studentene? Nei, det ser vi ingen grunn til. Det er Bernt Gran som har skrevet velkomstbrosjyren «NTNU og du», som kom i et opplag på Av de 4500 søkerne som har fått brosjyren er cirka 3500 nye studenter ved NTNU. Der står det svart på hvitt at fristen for betaling av semesteravgiften er 15. september, mens den i realiteten er 1. september. Jeg fikk informasjon om at tidsfristen var flytta til 1. september, men det gikk meg hus forbi. Det er svært beklagelig, sier Gran. Heller ikke Gran vil påta seg ansvaret for å rette opp feilen: Jeg regner med at «NTNU og du» ikke er studentenes eneste informasjonskilde. Studiekatalogen gir deg den riktige datoen, fastslår Gran. Stoler ikke på NTNU En lettere uro brer seg blant de ferske studentene på Gløshaugen når de får vite om feilinformasjonen. Ana Karina Carvajal, snart kjemistudent, påpeker at det var flere småfeil i «NTNU og du». Jeg var sikker på at fristen var den 15. september. Dette gir et dårlig førsteinntrykk av studiestedet, sier hun, og legger til: Nå kommer jeg alltid til å dobbeltsjekke informasjonen framover. Jeg synes jeg bør slippe dette som ny og usikker student. Når slikt skjer blir jeg enda mer nervøs, sier en oppgitt Carvajal. Hun synes NTNU bør sende ut en rettelse og beklage feilen.ud med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. vi er tørste nå!!! Nyheter 3

4 Tidligere studentledere til topps De hadde makt og innflytelse over trondheimstudentenes hverdag. Siden har de klatret videre. AV SÆBA BAJOGHLI OG MARGRETE ASSEV Fra 1992 til 1996 satt Bjørn Haugtad som leder av Studentsamskipnadens Tapirstyre. I dag er han statssekretær i Utdannings- og forskningsdepartementet. Haugstad avviser at nettverket han opparbeidet seg som studentleder har hatt betydning for hans lynraske politiske karriere. Det går fint an å komme seg oppover uten nettverk. Men det er klart det kan ha betydning noen ganger, innrømmer Haugstad. Nå som han selv har kommet seg opp og frem, kan han hjelpe andre samme vei. Det kunne jeg sikkert, men man anbefaler kun godt kvalifiserte personer, eller så slår det tilbake på en selv, medgir statssekretæren. Planlagt politisk karriere Haugstad benekter at han tok stillingen som Tapir-leder for å fremme sin egen politiske karriere, men at det forekommer karriereplanlegging blant studentledere er han overbevist om. Det sier også flere tidligere studentledere Under Dusken har vært i kontakt med. Mange tror tidligere kolleger kan ha utnyttet nettverket og tenkt yrkeskarriere da de stilte til verv. Og alle understreker at de ikke gjorde det selv. Det vil si, alle bortsett fra Håvard Ravn Ottesen. Han har hatt flere lederverv som student ved NTNU, og jobber nå med å koordinere nettbasert undervisning ved universitetet. Jobben fikk han gjennom kontakter han hadde opparbeidet seg som ledende student. Det har han ingen betenkeligheter med. Nei. Alle har like muligheter til å skaffe seg et nettverk og bruke det. Det er viktig fordi man lærer hvem man kan stole på og forholde seg til, sier Ravn Ottesen. INGEN BETENKELIGHETER: I motsetning til flere tidligere studentledere har ikke tidligere studenttingsleder Håvard Ravn Ottesen noen betenkeligheter med å bruke nettverket sitt for å klatre oppover i systemet. (Arkivfoto: Anniken C. Mohr) Alle kjenner alle Han får delvis støtte fra tidligere kollegierepresentant Erling Paulsen, som mener det er naivt å tro at et nettverk ikke har noen betydning for å komme seg opp og fram i Norge. Etter flere år med verv som ISFiT-nestleder, kollegierepresentant og leder for Studentutvalget for NTNUs sivilingeniører, har Paulsen nå sommerjobb som konsulent i Boston Consulting Group. Norge er et lite land der mange på toppen kjenner hverandre. Kjenner man de riktige menneskene utnytter man selvfølgelig det, sier Paulsen. Også tidligere velferdstingsleder Patrick Pedersen har gjort det skarpt. Nå er han trainee i Schibsted, og mener erfaringen fra tiden som studentleder har vært viktig. Politiske udyr Det gjør også Per Kristian Norddal, som var leder av leder av Studenttinget i I dag jobber han som sikkerhetsingeniør hos CorrOcean i Trondheim. Norddal ser ikke bort i fra at studenter med politiske ambisjoner kan dra nytte av nettverket de skaffet seg som studentledere. Mitt nettverk fra studietiden har jeg ikke hatt bruk for, men hadde jeg vært et politisk «udyr» som ønsket å komme meg frem kunne jeg gjort det, forteller han. Han er overbevist om at enkelte bevisst bygger seg opp nettverk, men tror imidlertid ikke at det er drivkraften som får folk til å engasjerer seg. Det er ikke mange som er interesserte i debattene i studentpolitikken. Det blir for snevert i forhold til generell politikk, tror Norddal. Det som derimot hjelper er å takle utfordringene som studentenes talsmann. Erfaringene fra vervet har blant annet gjort at jeg presenterer meg bedre på intervjuer. Verdifull innsikt Men hvor mye har selve stillingen som studentenes øverste talsmann å si når en søker jobb? Statssekretær Bjørn Haugstad tror det har delvis betydning, i den forstand at ledervervene synliggjør et engasjement. Dersom jeg møtte en arbeidssøker som kunne vise til mange ulike verv, ville jeg blitt imponert. Men jeg ville også undersøkt om vedkommende virkelig var oppriktig engasjert, understreker Haugstad overfor Under Dusken. Nina Ruth Kristoffersen har lagt flere lederverv i Trondheim bak seg. Erfaringen fra studentpolitikken har hun dratt nytte av som saksbehandler i Sosial- og helsedirektoratet. Jeg har lært å se en sak fra flere vinkler. Dessuten er det lettere å se hvem som har den avgjørende makten, forteller hun. Tre typer toppledere Heller ikke tidligere Under Duskenredaktør Lars Olav Fosse tror det er noe 4 Nyheter

5 Slenger seg fra Samfund til samfunn Listen over ledere i Samfundet som har klatret fra det runde huset og videre oppover i samfunnet er lang som en silingskø en sen lørdagsnatt. AV MORTEN BERTELSEN Mest profilert er kanskje Venstres Odd Einar Dørum. Han var redaktør for en herværende studentavis høstsemesteret I dag er han justisminister. Han er ikke den eneste politikeren med fartstid fra det runde huset. Eva Kristin Hansen, AUF-lederen, satt i Samfundets styre midt på nittitallet. Høsten 1972 styrte den tidligere stortingsmannen for SV Arent M. Henriksen samfundetskuta. Våren 2002 stod han til rors da hjørnesteinsbedriften Fosen Mek. Verksteder grunnstøtte økonomisk. Gustav Lorentzen var teatersjef i I dag bedre kjent for å stå bak en av tidenes beste norskspråklige plater, Knutsen og Ludvigsens bejublede Juba Juba. For 13 år siden satt Anne Katharina Dahl i Styret. I dag pusher hun utvalgte nyheter fra NTNU på uskyldige journalister over det ganske land. Eva Bratholm, mangeårig kulturredaktør i Dagbladet og avisas påtroppende USA-korrespondet, skrudde lyd i Storsalen på 70-tallet. Skrudd var også Sæmund Fiskvik. Foruten å mene at Mao og Stalin var greie karer, satt han i Kulturutvalget i I dag gjør han sitt ytterste som musikknorges mektigste for å kneble kritiske kulturjournalister. Roar Arntzen skal få leger og sykepleiere ved en av Midt-Norges største bedrifter, det vanstyrte sykehuset St. Olav hospital, til å danse etter samme melodi. I 1969 var han Orkesterformann. Og selvfølgelig - Erlend Loe skrev ut debutromanen sin på Samfundet. Han har ennå ikke gjort opp regningen.ud Studentverv får deg opp og frem problem å bruke nettverk for å komme seg oppover i systemet. Han jobber i dag som førstekonsulent i Næringsdepartementet. Men et godt nettverk er ikke nok i seg selv. De som ikke har nok kompetanse og kun bygger strategiske nettverk vil bli avslørt, sier Fosse. Håvard Ravn Ottesen har sin egen teori om hvorfor studenter engasjerer seg i det hele tatt: Det er tre typer mennesker: de som brenner for noe, entreprenørene og de som gjør jobben for å skaffe seg et sosialt nettverk. Hvor plasser du deg selv? Jeg tilhører entreprenørene, avslutter Ravn Ottesen.UD Gyrd Steen føler han har vunnet mye på at han kom seg ut av forelesningssalen under studiene. Vervene fra studietiden har absolutt gjort veien til arbeidslivet kortere, sier seniorrådgiveren. AV SÆBA BAJOGHLI Med bakgrunn fra studentorganisasjoner er man bedre rustet når arbeidslivet står for tur. Det mener seniorrådgiver Gyrd Steen i Næringsdepartementet. Steen er mannen bak Cafe Dali og Studentbrygga. Han rakk i tillegg å være pr-sjef i ISFiT-92 og sitte i utallige studentutvalg i løpet av studietiden. Motivasjon: luft og kjærlighet Når man innehar verv mens en er student, blir man vant med å gjøre mange ting samtidig. Det har jeg fått bruk for i arbeidslivet, dessuten er det klart en stiller sterkere dersom man må konkurrere om en stilling, mener Steen. Veien har gått rett oppover for ham etter studietiden. I en alder av 31 har Steen rukket å svinge innom Statsbygg, Bedriftsforbundet, Norsk utenrikspolitisk institutt og Utenriksdepartementet. Nå har han kapret stillingen som seniorrådgiver i Næringsdepartementet, i tillegg til at han er byråleder for Perduco, et nylig etablert kommunikasjonsbyrå. Styrken i studentorganisasjonene mener Steen ligger i måten studentene utnytter hverandres kompetanse og organiserer arbeidet. Ulønnet studentarbeid handler om hvordan man skal motivere hverandre med luft og kjærlighet. Har man slik erfaring stiller man i en helt annen klasse i det profesjonelle arbeidslivet, enn de som kun har konsentrert seg om pensum i løpet av studietiden, hevder Steen. Læringskurven til værs Steen avviser at det er stillingen i seg selv som teller når man søker jobb. Erfaring er langt viktigere, skal vi tro mannen som har gjort lynkarriere innen politikken. Selv synes han det er helt fair dersom noen påtar seg et verv med tanke på at det kan være et springbrett. Steen tror imidlertid ikke det forekommer så ofte. Det viktigste er at man lærer å arbeide sammen med mennesker, ta beslutninger og argumentere for seg. Ettersom vervene ofte er for en kort periode, blir det en intens læringsprosess som man vokser veldig på. Kan man skilte med tidligere studentverv viser det at en er nysgjerrig, har stor kapasitet og at man er en iniativtaker, hevder seniorrådgiveren.ud KLATRET HØYT: Gyrd Steen mener verv under studietiden gir uttelling i økt kompetanse og selvsikkerhet. (Foto: Eivind Yggeseth) Nyheter 5

6 kvalitetsreformen Raskere hovedfag Fra neste år blir det mer hektisk å være hovedfagsstudent. Oppgavedelen skal ta maksimalt ett år, krever departementet. AV EIRIK BJØRSNØS De fleste av våre institutter har selv foreslått å begrense hovedoppgaven til ett år, opplyser professor og leder av gradsutvalget for Historisk-filosofisk fakultet, Gunhild Vidén. Hun mener dagens hovedoppgaver er for omfattende. Også i dag er normert tid ett år, men nesten ingen studenter leverer innen denne fristen. Fra høsten 2003 må studentene bli mer effektive, og det krever bedre oppfølging fra universitetet. Før ble man kanskje bare tildelt en sitteplass, og så «værsågod». Nå skal vi forberede hovedfagsstudentene bedre, lover Vidén. I Trondheim ser fagmiljøet ut til å ønske ordningen velkommen. Fra Historisk institutt ved Universitetet i Oslo protesteres det derimot mot forskriften fra departementet. I et innlegg i Aftenposten frykter førsteamauensis Hilde Sandvik at begrensingen vil skade det faglige innholdet i hovedfaget. Gunhild Vidén er ikke enig. Det å bli ferdig er en del av læringen, ellers gjør man ikke jobben sin, mener professoren. En hovedoppgave skal være et lærestykke, ikke en doktorgrad, fastslår Vidén. Sparer penger Også økonomisk er det mye å tjene på en begrenset hovedoppgave. Med den nye finansieringsmodellen blir det mer lønnsomt å få studentene raskt gjennom utdanningen. Men universitetet tenker ikke bare på egen lommebok, sier Gunnhild Vidén. Hvert ekstra semester koster penger også for studentene, vektlegger professoren. Noen steder er det nok en kultur der man ikke evner å begrense hovedfaget, sier avdelingsdirektør i Utdannings og forskningsdepartementet (UFD), Rolf Larsen. Han forteller at forskriften kom etter en gjennomgang av doktorgradsutdanningen i Norge. Forskriften er et resultat av denne gjennomgangen, opplyser avdelingsdirektøren. Norske doktorgradere er for omfattende, det samme gjelder hovedoppgavene. Fornøyde studenter Kristin Ese og Jarle Rotås har lange dager på lesesalen i sommervarmen. Begge jobber med hovedfagsoppgaven i historie, men ingen av dem greier å fullføre på den normerte tiden. Det er det nesten ingen som gjør, selv om de fleste vi kjenner jobber fulltid med hovedfaget, sier Kristin. De nye reglene vil ikke gjelde for Jarle og Kristin, likevel er de helt klart positive til å begrense hovedoppgaven til ett år. Kristin håper den nye mastergraden vil bli bedre tilpasset samfunnet og studentenes behov. Hovedfag har blitt en smal utdanning som veldig mange tar, sier Jarle. Han mener langt flere nå tar hovedfag, ikke bare de som satser på en forskerkarriere. Hvorfor tror dere mange bruker så lang tid på å fullføre hovedfaget? Oppgavene er for abisiøse og man står for fritt til å tolke dem. Hovedfaget er ikke tilpasset de to årene det skal ta, understreker Kristin. Dårlig forberedt Jarle vektlegger den store forskjellen på mellom- og hovedfag. Mange er nok for dårlig forberedt når de begynner på hovedoppgaven, sier Jarle. Det er høye krav til resultater og studentene er interessert i å gjøre det best mulig. Derfor oppfordres de gjerne av veilederen til å ta et ekstra semester for å gjøre oppgaven bedre. Man kan ikke bare skylde på treige studenter, det er også systemet det er noe galt med, sier han. Historiestudentene er enige om at studiet i dag er for lite relevant for det yrket de skal ut i. Dessuten er det i for stor grad rettet mot en forskerkarriere. Nesten ingen av de som tar hovedfag i dag blir forskere, folk blir lærere eller får andre yrker, utdyper Kristin. Den nye mastergraden avhenger av mer ressurser til veiledning til studentene for å bli vellykket. Får vi det er dette er absolutt et steg i riktig retning, fastslår Jarle. De fleste studentene er veldig positive til endringene, trorjarle. Hovedfagsstudenten ser likevel ikke bare fordeler med en mer effektiv mastergrad. Det man skriver i begynnelsen av hovedfaget er gjerne dårligere enn det man skriver på slutten. Hovedoppgaven er en modningsprosess, avslutter studentene.ud Har du spørsmål om Kvalitetsreformen kan du sende det til FAKTA KVALITETSREFORMEN Fra høsten 2003 innføres mastergrad ved NTNU som en del av kvalitetsreformen for høyere utdanning For de fleste fag ved NTNU er normert tid for hovedoppgaven ett år, men i praksis er det svært få studenter som fullfører på denne tiden I juli bestemte departementet at selvstendig arbeid i mastergraden skal begrenses oppad til ett år NYTER SOMMEREN: Det ble ikke mye sol i sommer for hovedfagsstudentene Kristin Ese og Jarle Rotås. (Foto: Eivind Yggeseth) 6 Nyheter

7 SiT-pack Innhold: Hybel med plass til dem du vil Trening hele uka Barnehage med eksamensåpent Doktor som tar tempen Pensumbøker før eksamen Smakelige spisesteder Tapir trykkeri/scanpartner. Foto: R. Rognskaug.

8 Politikerne vil ha øl på hyblene POLITIKERNE: Drikk ditt øl med glede, er budskapet fra politikerne i formannskapet tilsamfundets «hybelbeboere». (Foto: Eivind Yggeseth) grunnene til at Trondheim er en så populær studentby. Dette må vi som lokalpolitikere ta vare på, mener Fagerbakke, og han får støtte av både FrP og Venstre. Politikerne i Trondheim hudfletter sine byråkrater som vil nekte studentarbeidere på Samfundet å ta seg en pils etter jobb. AV EIRIK BJØRSNØS OG MORTEN BERTELSEN I juli foreslo juristene i Trondheim kommune å forby drikking på de såkalte hyblene på Samfundet. Hyblene er private områder for sosiale sammenkomster mellom de som jobber på det runde huset og deres gjester. Ap: Drikk og kos deg Under Dusken har spurt samtlige gruppeledere hva deres parti vil stemme hvis saken må til behandling i formannskapet senere i høst. Svaret er klinkende klart: Ikke kødd med hybelfylla! Drikk ditt øl med glede, sier gruppeleder Tore Paulsen Værnes (Ap), og legger til: Som permittert politimann vet jeg godt at man ikke skal tolke lovens bokstav, men dens ånd. Det gjelder også i politikken. KrF vil ha mer drikking Værnes får støtte av et samlet formannskap, organet som senere i høst skal avgjøre om det er lov å drikke alkohol i de private områdene på Samfundet. Selv avholdspartiet Kristelig Folkeparti vil at studentarbeiderne fortsatt skal få lov til ta seg et glass etter endt arbeidstid. Brukerne av hyblene må kunne dokumentere at det er en kontroll på hvem som slipper inn på hyblene. Betyr det at KrF vil videreføre dagens ordning dersom Samfundet dokumenterer at ingen uvedkommende slipper inn på de private områdene? Ja. SV: Ingen gidder å jobbe uten pils Kommunalråd Knut Fagerbakke (SV) frykter at Samfundet ikke vil klare å rekruttere nye dugnadsabeidere dersom forslaget blir vedtatt. Det kan få store konsekvenser for byen, hevder han. Tradisjonen med ølserveringen på hyblene henger nøye sammen med Samfundets dugnadsarbeid. Det er viktig at Samfundet kan rekruttere nye medarbeidere til alt det grundige arbeidet studentene gjør på Samfundet og i Trondheim. Arbeidet og aktivitetene som skjer i Studentersamfundet er en av H: Hvorfor forandre noe som virker? Da forslaget ble kjent tidligere i sommer, spurte den profilerte trondheimsordføreren Anne Kathrine Slungård (H) hvorfor man skulle forandre på ordning som tross alt fungerer. Høyre støtter Samfundet, og mener at Trondheim kommune skal videreføre praksisen. Det betyr at hyblene ikke regnes som en del av skjenkearealet i bygningen, sier Høyres gruppeleder Frank Jenssen. Juridisk kontor var på befaring på Samfundet tirsdag, etter at Under Dusken gikk i trykken. Etter befaringen vil vi gå gjennom Samfundets klage, opplyser leder ved juridisk kontor, Erik Helgesen. Hvis klagen ikke tas til følge må saken opp i formannskapet, men det er usikkert når det eventuelt kan skje. Når et samlet formannskap sier de vil stemme for Samfundet, bør dere ikke da ta signalet fra politikerne? Hvis vi kommer fram til at ordningen ikke er i samsvar med alkoholloven, opprettholder vi vedtaket, uavhengig av de folkevalgte, fastholder Helgesen. Når kan det komme en avklaring? Det er umulig å svare på. Hvis det tar for lang tid kan dagens praksis på Samfundet fortsette inntil et nytt vedtak er gjort, opplyser Erik Helgesen.UD Gratis gloser Konnichiwa! Hegli desu, noruwe jin desu! Hans Kristian Hegli briljerer med japanske gloser etter å ha deltatt på japanskkurs i regi av NTNU. AV MARGRETHE ASSEV Hegli synes kurset som arrangeres av Japanprogrammet er krevende, og det kan være vanskelig å kombinere med fulltidsstudier. Han er likevel svært fornøyd med tilbudet. Engasjerte studenter og en dyktig lærer gjør kurset givende, sier Hegli. Fem gratis språk For de som synes japansk er litt avskrekkende, er kursing i fransk, spansk, tysk eller italiensk også en mulighet. Gratiskursene krever ingen forkunnskap, og alle studenter ved NTNU kan delta. Interessen blant studentene er stor. Faglærerne sier kursene har tjue til tredve deltakere hvert semester. Anacleta Venturin Andersen lærer studentene italiensk, som er det eneste kurset som gir uttelling i vekttall. 8 Nyheter Språklæreren mener de fem vekttallene er tøffe og understreker at hun krever engasjerte studenter. Mange tror at det er uforpliktende å være med på dette kurset, men deltakelse er en forutsetning for at man skal få utbytte av et slikt språkkurs, påpeker Venturin Andersen. Krevende fritidssyssel Hans Kristian Hegli bekrefter at kurset krever mye ekstra tid. Hans eget motiv for å lære japansk er et planlagt studieopphold i landet. Timelærer Michi Yamaga forteller at interessen er stor i begynnelsen, men at mange faller fra etter hvert som den ordentlige vekttallseksamen nærmer seg og de innser hvor mye arbeid som kreves. Undervisninga foregår på engelsk, og studentene får veiledning underveis. Det japanske alfabetet, derimot, må de lære seg uten Yamagas hjelp. Nettopp dette er det vanskeligste med japansk, innrømmer Hegli, og forteller at den muntlige delen blir vektlagt. Jeg var helt blank når det gjaldt japansk før jeg begynte, og føler meg mye bedre rusta til møtet med Japan nå. Leseferdighetene mine i språket er likevel fortsatt begrensede, smiler Hegli.UD KURSES I JAPANSK: Japansklærer Michi Yamaga ble headhuntet av NTNU for å undervise studenter på kveldstid. Hans Kristian Hegli er svært fornøyd med tilbudet. (Foto: Fride Haram Klykken)

9 Savner rabatt på mat Lise Jørgensen skulle gjerne hatt rabatt på alt hun kjøpte, men nøyer seg med billige cd-plater og besøk i Pirbadet. AV ANDERS AASBØ OG MORTEN BERTELSEN Jeg visste at det var studentrabatt på cd, men ikke hvorhen. Men nå vet jeg det, sier Lise og plukker med seg Radioheads My Iron Lung fra Platekompaniet. 23-åringen studerte i Oslo og Bergen før hun tok fatt på kunsthistorie på Dragvoll. Da jeg studerte i Oslo var det ofte studentrabatter på utesteder, sier Lise, o legger til: Her virker det som om det er mest Sesam- og samfundetrabatter, sier Lise. Hun forteller at planen egentlig var å dra på Korsvika og bade i dag. Planene gikk imidlertid i vasken da 23-åringen fikk sine to yngre brødre på besøk. Brødrene hennes ivret mer for å bade i Pirbadet, et annet sted i Trondheim med studentrabatt. Skuffa over NSB Lise sier hun savner aller mest rabatterte avganger hos NSB slik at hun kunne besøke familien hjemme oftere. Jeg er skuffa over NSB. Jeg synes det er veldig dårlig at de kutta ut studentrabatten og grønne avganger, sier hun, men legger kjapt til: Jeg savner rabatt på alt, jeg. Mat for eksempel. Tenk deg hvor mye mat vi hadde spist da, sier Lise muntert, og haster avgårde til et billig bad.ud JA, TAKK: Lise Jørgensen bruker studierabatten der hun kan. (Foto: Anders Aasbø) Studentrabatter for deg Under Dusken har forsøkt å kartlegge studentrabattene i Trondheim. Det viste seg å være et sammensurium uten like. AV GØRIL FORBORD Nedenfor følger et utvalg studentrabatter i Trondheim. Et hett tips er å spørre etter rabatt, uansett hvor du måtte befinne deg og hva enn du er i ferd med å betale for. Trondheim er et godt sted for studenter. Kafeer og spisesteder: - Dr. Livingstone - Ericsen konditori - Bare Blåbær - Posepilten - Dolly Dimple s - Peppes pizza Museer, gallerier og teater: - Trondheim kunstmuseum - Galleri Ni Muser - Vitensenteret - Vitenskapsmuseet - Trøndelag Teater: 50 prosent - Olavshallen: tilbyr studentpriser på forskjellige billettabonnement. Sportrelatert: - SATS - Nidarø Treningssenter - Lillesand Treningsstudio - Axel Bruun: 10 prosent - Hank Sport 20 prosent - Trondheim Golfklubb: tilbyr studentrabatt ved tegning av medlemsskap. - Oppdal og Vassfjellet har studentrabatter på skikort. Reise: - Team Trafikk: 40 prosent rabatt på månedskort - Gardermobanen: 50 prosent - Ekspressbussen Bergen - Trondheim: 25 prosent studentrabatt - SAS og Braathens tilbyr ungdomsbillett til alle under 26 år. Til de som er eldre, men fremdeles studenter, har Kilroy billige priser. NTNUI-Rabatter: - Löplabbet: 20 prosent avslag. - Hank Sport: 20 prosent rabatt på alt utstyr unntatt sykler, hvor det gis 10 prosent. Samfundet-rabatter: - Mobildata Byhaven AS: 10 prosent på alle telefoner og 20 prosent på utstyr - 15 prosent på alle ordinære varer hos Sengemakeriet. - Billigere mat og drikke på Sesam og Puben. - Simon Engen Foto i Nordre gate gir 15 prosent ved fremkalling og kjøp av ny film, og minst 5 prosent avslag på alt utstyr til ordinær pris. - Trondheim Torg frisør tilbyr 15 prosent på klipp og 10 prosent rabatt på produkter til ordinær pris. - Egen Samfundet-meny på East Sushi & Noodles, i tillegg gjelder happy-sushi tilbudene deres hele dagen; hele uken for medlemmer av Samfundet - Kommer inn til medlemspris på Studentersamfundet i Oslo, Ås, Tromsø og Kvarteret i Bergen Diverse: - Flere tannleger og frisører, men man vet aldri om de blir det billigste alternativet når man har trukket fra rabatten. - Leie av DVD på Bjørns i Dronningensgt. - Adresseavisen: for 28 kroner per uke, samt to gratis rubrikkannonser per semester...og helt sikkert mange, mange flere. Under Dusken tar forbehold om at dette ikke er en endelig liste.ud Statoil sender ISFiT til Afrika Lederne i Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) reiser på miljøtoppmøte i Sør-Afrika. Billetten sponser miljøverstingen Statoil. Jeg ser overhodet ikke noe problem med at Statoil betaler billetten vår. Selskapet er en av flere samarbeidspartnere, og vi skal ikke representere Statoil på toppmøtet, sier ISFiT-leder Øystein Mørch. Han har hatt sommerjobb i konsernet, og skal forfatte en rapport om møtet etter endt opphold. Det to uker lange møtet i Johannesburg starter 26. august, og samler rundt delegater - deriblant 1000 studenter, 100 statsledere og to ISFiT-ledere. For ISFiT er det viktig å være med der det skjer. Konkret håper vi å møte potensielle innledere og deltakere til festivalen neste år, sier Mørch, som reiser sammen med sin presse- og informasjonssjef Ingunn Solheim. Møtet om bærekraftig utvikling finner sted ti år etter det sagnomsuste Riotoppmøtet, som ga oss viktige begrep som Lokal Agenda 21 og Kurt Oddekalv. Nyheter 9

10 Stipend til utlandet 2003/2004? Informasjon om stipender til studie- og forskningsopphold i utlandet under Norges kulturavtaler med 22 land. De to viktigste fristene: 1 oktober og 1 desember Lerkendal (NTNU Gløshaugen) Marienborg (RiT/St. Olavs Hospital) Skansen Trondheim Lademoen Ladalen Leangen Rotvoll Vikhamar Hommelvik Hell Værnes Stjørdal Skatval Åsen Ronglan Skogn Innherred sykehus Levanger HiNT Levanger Bergsgrav Verdal Røra Sparbu Steinkjer Høyskole Universitet Sykehus Flyplass yplas yplas Høyskole Universit Høyskole Universite Ruteinfo: tlf 177 eller Sykehu Flyplass Høyskol Sykehus yplas Høyskole TrønderBanen hver time Flyplass Universit lypla Høyskole Universit S E

11 Gutter styrer, jenter steller 13 fremtredende lederstillinger og like mange mannlige ledere. Kjennskap og vennskap blant mannlige studentpamper, sier kjønnsforsker. Feige jenter, tordner lederjentene. AV SÆBA BAJOGHLI 13 menn og to kvinner har inntatt toppstillingene i studentbyen Trondheim. Kun fem kvinnelige studenter stilte som lederkandidater, to av de ble valgt inn i styrer som begge praktiserer kjønnskvotering. Betenkelig Hanne Skaare Pedersen sitter som studentrepresentant i NTNUs styre, og hun er lite imponert over statistikken. Skaare Pedersen mener jenter bør bli oppfordret til å stille til lederverv. Det er betenkelig at det kun var fem kvinnelige studenter som stilte som lederkandidater. Jeg tror jenter er reddere for å feile, sier hun. Selv er kollegierepresentanten valgt inn i et styre som kjønnskvoterer studentrepresentantene. Men NTNU-studentenes talskvinne sier hun ville stilt uansett. Vil du noe, så må du gjøre det, er den klare beskjeden. Pampevirksomhet Men Trondheimsstudentenes maktposisjoner har ikke alltid vært like mannsdominert. I fjor var åtte av de samme lederstillingene besatt av jenter. Rådgiver Vegard Iglebæk ved Likestillingssenteret har inntrykk av at jenter i høyeste grad ønsker ledende verv innenfor studentengasjement. Da Under Dusken konfronterer ham med antallet mannlige ledere har Iglebæk følgende forklaring: Kvinner har like god adgang til lederverv som menn. Men jeg tror menn er flinkere til å knytte kontakter og bruke bekjentskaper for å komme seg til topps, sier kjønnsforskeren til Under Dusken. Iglebæk tror det er mye kameraderi og pampevirksomhet i studentenes organisasjonsliv. Det tror ikke UKEsjef Kristian Wright Kristoffersen. Jeg tror ikke det er slik at folk helst stemmer på menn, men problemet er at det er få kvinner som stiller til valg, sier UKEsjefen. Kristoffersen forklarer dagens mannsdominans med at NTH-miljøet har vært mannsdominert og avlet frem ledere. GUTTEKLUBBEN GREI: Disse studentene har makt innen studentpolitikken, studentmediene og organisasjonslivet. Og jentene? De er det få av. (Foto: Eivind Yggeseth) Han tror imidlertid at dette vil endre seg over tid, på samme måte som resten av samfunnet. Kaster seg ut i det Anne Herstad fra Studenttinget tror det er jentenes selvbilde det står på. De tør rett og slett ikke. Jenter tør ofte ikke stille dersom de føler de ikke har nok kompetanse på et område, mens guttene hopper gjerne i det og tar utfordringen, sier Herstad. Selv har Anne Herstad engasjert seg i NTNU-studentenes øverste organ siden hun begynte på Dragvoll for to år siden. I fremtiden kan hun gjerne tenke seg å stille til et lederverv. Dessuten er det jo kjent at guttene har mer selvtillit. I en debatt skinner det kanskje mer gjennom når jenta ikke er forberedt, tror Herstad. Vegard Iglebæk stiller seg sterkt kritisk til å karakteriser jenter som feigere enn gutter fordi de ikke stiller til ledervalg like ofte. Lederstillinger i studentorganisasjoner kan for mange ses på som et tapsarbeid. Man ofrer seg for et verv på studienes bekostning. Én forklaring på få jenter på toppen er at de oftere veier lederstillinger opp mot karakterer, og ender opp med å prioritere det siste, avslutter Iglebæk.UD Listen over toppverv blant studentene: Studentorganisasjoner: UKA 03: Kristian Wright Kristoffersen (én kvinnelig og én mannlig motkandidat) ISFiT 03: Øystein Mørch (overtok etter Uzma Sattar, som seiret over én kvinnelig og én mannlig motkandidat) Studentersamfundet: Håvard Hamnaberg (én kvinnelig og én mannlig motkandidat) NTNUI: Tor Einar Hårstad Haugen (ingen motkandidater) Studentpolitikk: Konsernstyret, Samskipnaden: Bjørn Johan Bye (to mannlige motkandidater) Velferdstinget: Torbjørn Øverland Amundsen (ingen motkandidater) Studenttinget, NTNU: Christian Fjellstad (én kvinnelig motkandidat) Studentparlamentet, HiST: Stein Kjetil Vestlien (ingen motkandidater) Kollegiet, NTNU: Sindre Balas og Hanne Skaare Pedersen (én kvinnelig og én mannlig kandidat, kjønnskvotering) Høgskolestyret, HiST: Fredrik Øvergård og Trine Digre Hamme Studentmedier: Studentradio n: Fredrik Theodor Larsen (ingen motkandidater) Under Dusken: Morten Bertelsen (ingen motkandidater) Student-TV: Eivind Grimsby Haarr (ingen motkandidater) Jukser med husleien Leder av leieboerforeningen Lars Aasen advarer mot ulovlig økning av husleie etter at Norges Bank økte styringsrenten med et halvt prosenpoeng i sommer. Husleie kan i følge husleieloven bare justeres etter den generelle prisstigningen, sier Aasen. Likevel frykter leieboerforeningen at huseierne nå vil forsøke å skyve regningen over på leietakerne. Når renta går opp, får vi alltid en strøm av henvendelser fra leietakere som lurer på om huseier har lov å sette opp leien, sier Lars Aasen til Aftenposten. En av tre husholdninger i Oslo er leietakere, og på landsbasis er tallet en av fire. Nyheter 11

12 Uvisshet om «banklånekasse» Bør Lånekassen«privatiseres»? Studentorganisasjonene skriver vantro avisinnlegg, mens Unge Høyre jubler uhemmet - uten at noen konkrete forslag til endringer ligger på bordet. AV HARALD S. KLUNGTVEIT I sommer raste debatten i mediene etter at det ble kjent at Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) vurderer å utrede et «bankalternativ» til dagens Lånekasse-ordning. Større valgfrihet 1. nestleder Torbjørn Røe Isaksen i Unge Høyre er selv student og kaller Lånekassen «et ansiktsløst byråkrati med dårlig service». Han mener Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL), forslagets to argeste motstandere, har misforstått. De virker jo litt dogmatiske hvis de vil at Lånekassen skal være akkurat som i dag. Vil man at den skal bli bedre, må studentene få valgfrihet. Dessuten blir reglene for renter, tilbakebetaling og utsettelse de samme, understreker Røe Isaksen. Han skisserer en løsning der studentene i stedet for å gå til lærestedet for å hente lån og stipend, forholder seg til en vanlig kundebehandler i en privat bank. Men bankene vil alltid være opptatt av å tjene mest mulig penger. Hvorfor vil de uten videre yte gratis service for studentene? Bankene vil tjene på at kunden blir med banken videre. For en student kan det være naturlig å ha sparepengene i samme bank som gir ham studielånet lånekassekunder er en stor gruppe som de kan konkurrere om, avslutter Røe Isaksen. Tror ikke på utredning Norsk studentunion og Studentenes landsforbund stiller seg svært kritisk til å sette noen av Lånekassens tjenester ut til private aktører. NSU-leder Kamil A. Azhar vil ikke engang at UFD skal bruke penger på utrede bankalternativet. Lånekassealternativet er mye bedre for studentenes velferd. Utredning av andre alternativer kan gå utover arbeidet med å forbedre dagens ordninger, tror han. Azhar mener den beste løsningen definitivt er å fokusere på det interne arbeidet. Hvilken kompetanse har en bank til å vurdere søknader? Lånekassen har holdt på med dette i 50 år. Bankene har kompetanse til å tjene penger, mener Azhar, og får støtte av StL-leder Johannes Fjose Berg: Det er paradoksalt at UFD skal utrede et alternativ de er imot, mens forslaget som involverer private aktører skal utredes av eksterne konsulenter, fnyser Fjose Berg. Overilte meninger? Statssekretær Bjørn Haugstad i UFD stiller seg undrende til de sterke meningene. Han mener det er helt naturlig at departementet tar seg av biten som ikke involverer private banker. Jeg synes det er rart at de gjør dette til en ideologisk debatt, da det ikke er snakk om noen privatisering i ordets rette forstand, sier Haugstad, som understreker at UFD ikke på noen måte har bestemt seg for bankalternativet. UD Mer penger, mindre frihet «Saldo er tretti-syv-tusen-åtte-hundre-ogseksti kroner». Nope, aldri mer. Den nye studiefinansieringa gir deg litt mer å rutte med, men ikke alt på en gang. Her er de viktigste endringene: Månedlige utbetalinger: Du får utbetalt omlag kroner i august, deretter cirka 6000 kroner per måned resten av semesteret. Stipendandelen øker fra 30 til 40 prosent fra 1. november. (35 prosent i gjennomsnitt høsten Men kun hvis du står på eksamen. Utdanningsstipendet består av to deler: En utbetalingsdel på 25 prosent, og en del på 15 prosent som først blir gitt som lån og deretter gjort om til stipend når du har bestått eksamen. Du kan ikke lenger tjene ubegrenset med penger i sommerferien, men kan tjene kroner per år uten trekk i stipendet. (Tidligere ) Hjemmeboere får ikke stipend, men kan ta opp større lån enn tidligere. Tannlegene Marit Høye, Kai-Åge Årseth og Unni Dullum ønsker gamle og nye pasienter velkommen! tannlege Marit Høye service kvalitet omsorg Thomas Angells gt. 8, 7011 Trondheim. T elefon Fax TrønderBanen hver time til Gløshaugen TrønderBanen Ruteinfo: tlf 177 eller Avdeling for næring og samferdsel Endringer i takstbestemmelsene for kollektivreiser i Sør-Trøndelag fra 1. august års øvre aldersgrense for studentrabatt. Det innføres en øvre aldersgrense for studentrabatt både for enkeltbilletter og månedskort. 40% rabatt på studentmånedskort. Fra og med august får studenter økt sin rabatt fra 20 til 40% på månedskort. Pris på studentmånedskort i Trondheim blir 365 kr. Fylkeskort for barn og ungdom under 20 år. Fra og med august tilbys et månedskort kort til 800 kr. Kortet er et tilbud for alle under 20 år. Med kortet kan du reise på båt, buss og trikk samt på fylkesveiferjesamband. Kortet kan brukes over hele fylket men kun på reiser som både starter og ender i Sør-Trøndelag. Utvidelse av skoleskysskort til universalkort. Et tilbud til deg som har fri skoleskyss til/fra videregående skole. Mot å betale et tillegg som svarer til 40% av månedskortpris for ungdom pr. måned, kan du få utvidet skoleskysskortet. Du får da et kort som også gjelder på kveldstid og i helger på den samme strekning / de samme soner som skoleskysskortet. Slik utvidelse til universalkort må skje for hele resterende del av høstsemesteret. CICERO th

13 forskning Marit Album Kvernmo 27 år Hovedfag, Institutt for kunst- og medievitenskap Tema: «Kjøpesenterestetikk» Holdninger til salgs Kjøpesentre er drømmenes utstillingsvindu. Og alle tvinger på oss den samme drømmen forbruk er bra, mener hovedfagsstudent Marit Album Kvernmo. AV MARGRETHE ASSEV Hun skriver hovedoppgave om trønderske kjøpesenter og hvordan de påvirker våre holdninger. Album Kvernmo mener kjøpesenteret er et samfunn i miniatyr, der alle de tidsriktige tankene og idealene blir fanget opp og visualisert. Jeg kunne selvsagt forsket på det virkelige samfunnet, men via rammene i kjøpesenteret får jeg spisset poengene mine, ivrer Kvernmo. Gir dårlig samvittighet Hennes mål med oppgaven er å få fokus på de opplagte holdningene, og å få folk til å tenke selv. Alle skal være opptatt av helse og miljø, men hva er det som avgjør meningsdannelsen vår i disse sakene? Forskningen er ment som kulturkritikk, sier Kvernmo. Hun peker på at kjøpesentre gjennom sine estetiske valg ønsker å selge oss holdninger, ikke bare ting. Form og design skal selge drømmer og opplevelser, og kjøpesenteret skal gi oss en følelse av å være tidsriktige i en atmosfære som består av helsekost, kaffe latte og design i stål og glass, mener Kvernmo. Hun tror imidlertid ikke at disse idealene stikker så dypt hos Ola Nordmann. Media og markedsføring gjør at man får dårlig samvittighet fordi man ikke har parmaskinke og ruccula i kjøleskapet, og man skal liksom skamme seg når man serverer hjemmelagd pizza og øl. Likevel fortsetter alle å gjøre det, sier Kvernmo, som mener dette er et tegn på at media overdiver vår interesse av tidsriktig design og ideer. Kanskje kjøpesentrene ikke bør spille så mye på holdninger likevel? undrer hun. For subjektivt Selve utforminga av oppgaven er også en utfordring av det tradisjonelle. Kvernmo bruker en subjektiv skrivemåte der poengene kommer fram via småfortellinger om individene i et kjøpesenter. Det kan være en Tamagochi, securitasvakten eller et reisebyrå. Blir ikke dette for subjektivt til et forskningsprosjekt å være? Det er en stor fare for det, innrømmer Kvernmo. Problemet med feltet er at det ikke finnes teorier og litteratur å støtte seg til, jeg må bygge opp alt underveis og plukke og mikse ulike teorier. En viktig del bygger på mine observasjoner i kjøpesentre, og de er jo subjektive, sier hun. Sikrer ikke jobb Spørsmålet er hvor bejublet prosjektet blir i arbeidslivet. Denne oppgaven sikrer meg absolutt ingen jobb, smiler Kvernmo. Hun tror likevel hun er bedre rustet til arbeidslivet enn den mer tradisjonelle hovedfagsstudenten. Jeg må bevise at jeg klarer å være alternativ uten å ramle over streken, og det er postitivt nå som næringslivet tenker mer utradisjonelt, forklarer hun. Er det ikke en mulighet for at prosjektet blir brukt til nettopp det du vil kritisere? Absolutt, denne oppgava kan være gull verdt i salgsøyemed. Helst vil jeg bruke resultatene i undervisning eller rådgivning, områder som trenger nye innfallsvinkler, avslutter Kvernmo.UD Mercurjente med snert Jeg kjøper det jeg vil, sier student Siv Smalø. Hun tror ikke på Kvernmos teori om at kjøpesenterets estetiske valg bestemmer hva hun kjøper. AV MARGRETHE ASSEV Under Dusken fikk Kvernmo og kybernetikkstudent Siv Smalø til å ta en runde i byens kjøpesentre for å teste ut Kvernmos tanker. Smalø kan fortelle at hun trives best på Mercur. På Torvet henger alle dophuene, og Byhaven er for rolig, mener Smalø. Kvernmo blir ivrig og forteller at Smalø er midt i målgruppa til Mercursenteret. Kjøpesenteret vil skape et følelsesmessig bånd mellom forbrukeren og drømmen. På Mercur-senteret er det drømmen om å være ung og hip som råder, forklarer hun. Se og bli sett Kvernmo peker på ulike typer senterkunder. En av dem er flanøren, en type man ofte finner på Mercur. Dette er dandyen som er opptatt av å bli sett. Han kan drive rundt hele dagen for å vise at han er på de rette stedene, sier hovedfagsstudenten. Smalø går runden innom de mest trendy, billige butikkene. Hun hevder at utseende og pris på varen er viktigst, ikke omgivelsene rundt eller selve konseptet ved kjøpesenteret. Jeg føler meg ikke hippere av å handle på Mercur, sier hun nøkternt. Byhaven for oldiser Noen holdninger klarer likevel kjøpesenteret å fremme. På Byhaven føler Smalø at hun ikke passer inn blant urmakere, apotek og helsekostforretninger. Kvernmo kan utdype dette: Byhaven skal symbolisere holdninger som appellerer til en eldre aldersgruppe: de pengesterke i alderen 25 til 45 som er opptatt av helse og komfort. Hun kan også røpe at gjengangerne i Byhaven skal være opptatt av pris, men samtidig like å ha det eksklusivt. Her finner man ofte pensjonister og andre som trenger et sted hvor de kan slå ihjel tid. Ikke lett påvirkelig Etter rundturen kan Kvernmo fastslå at Smalø tilhører verken flanørene eller de prisbevisste. Hun er en Mercurjente, men ikke hundre prosent. Til det er hun for reflektert. En fullblods Mercurjente ville ønsket alle de kule tinga her og nå, uten å tenke over pris og kvalitet. Kvernmo hevder at Smaløs holdninger ikke passer helt inn i noen av sentrenes stereotypier, derfor lar hun seg heller ikke påvirke så lett.ud SKEPTISK: student Siv Smalø lar seg ikke lure av kjøpesenterets salgstricks. (Foto: Eivind Yggeseth) Nyheter 13

14 aktivistsidene Bill.mrk.: Verdensfred og kaffe DET NYTTER: Geir Kjetil Sandve (f.v), Christin Lund-Andersen og Anders Bakkevold har i løpet av det siste halvåret bevist at det nytter å engasjere seg. Nå kaller de seg Vi Idealistiske Lobbyister, og for tiden er etisk handel hovedprosjektet. (Foto: Anniken C. Mohr) Hva gjør seks venner som ønsker å redde verden? Vel, de begynner med å drikke rettferdig kaffe. AV SÆBA BAJOGHLI Februar Seks studenter sitter i stua til Geir Kjetil Sandve og vil redde verden. Hvordan vet de ikke. Lista etter idémyldringen er lang, men ingen aner hvor de skal begynne. Har svaret på termos n August Halve vennegjengen er samlet på kafé Edgar på Samfundet. De har funnet ut hvordan de skal redde verden, og svaret har de med seg på termos. Rettferdig kaffe. Produsert uten barne- eller slavearbeid. Geir Kjetil Sandve, Christin Lund- Andersen og Anders Bakkevold ble til slutt enige om å rette engasjementet sitt mot etisk handel. Sammen har studentene greid å gi Kjeldsberg kaffebrenneri i Trondheim, et flertall Bunnpris-butikker, Tapir Mat på Gløshaugen og Trondheim kommune dårlig samvittighet. Kjeldsberg skal fra september tilby sine kunder et kaffemerke som garanterer at kaffen er produsert under etisk forsvarlige forhold. Presser universitet og høgskole Nå står NTNU og Høgskolen i Sør- Trøndelag for tur. NTNU bestiller kaffe fra Kjeldsberg, så enten måtte vi få universitetet til å bytte leverandør, eller så kunne vi få Kjeldsberg til å tilby rettferdig handlet kaffe slik at det ble lettere å presse instituttene, forklarer Geir Kjetil. Det har de klart. Nå gjelder det å presse NTNU og HiST til å kjøpe inn rettferdig kaffe. Vi har allerede samlet underskrifter på 25 institutter på Gløshaugen. De aller fleste virket positive, og rundt 15 virket veldig interesserte i å handle på denne måten, Geir Kjetil. Han fisker frem en perm, og blar opp arket med underskriftene. Etter iherdige anstrengelser har de fått institutter til å skrive under på at de «er interesserte i et tilbud på rettferdig handlet kaffe, og er villig til å betale en høyere pris for at kaffebøndene skal få anstendig betalt og bedre levevilkår.» Kaffetørst HiST-rektor Trioen har tro på at instituttene vil følge opp det de signerte på, selv om situasjonen kan bli annerledes når de må punge ut ekstra for kaffen. Optimismen stiger når HiST-rektor Torunn Klemp viser interesse for prosjektet. Jeg synes i prinsippet dette er en god sak i den grad man hjelper andre, sier Klemp. Selv lover hun å se nærmere på kaffen de drikker på høgskoleadministrasjonen, og utelukker ikke muligheten for at også hun og hennes kolleger vil drikke rettferdig handlet kaffe i fremtiden. I utgangspunktet vil jeg tro de fleste er vennlig innstilt til dette. Hvis kaffen smaker godt, da, ler rektoren. Vi i VIL kan Fremover er det HiST, NTNU og St. Olavs Hospital som er hovedprosjektene. Men studentene ønsker også å lage et undervisningprogram for barn, samt få TINE Meierier til å distribuere rettferdig 14 Nyheter

15 under dusken for... slabberas juice. Gjengen i «Vi idealististiske lobbyister» (VIL) vil imidlertid ikke ha på seg at de er en organisasjon. Vi er bare en gjeng som jobber med det samme. Jeg ser på det som en styrke at vi ikke er en organisasjon. Når bedrifter og andre vi jobber opp mot spør hvem vi er, er svaret seks vanlige studenter. Da blir de nysgjerrige og vi får komme og snakke med dem, forklarer Anders. Studentene bestemte seg for å jobbe systematisk med ett emne etter ISFiT 01. ISFiT var veldig gøy, men vi fikk ikke gjort det idealistiske vi ville. Så etter festivalen begynte vi å tenke på hvordan vi kunne bidra. Det beste med å være en idealistisk lobbyist er at vi ser resultatene av arbeidet vårt med en gang, smiler studentene.ud FAKTA Max Havelaar Norge Max Havelaar Norges elefantmerke er en merkeordning som garanterer god handel mellom i-land og u-land Merkeordningen ble startet opp i Nederland i 1988 for å bidra til likhet og rettferdighet. I Norge ble organisasjonen stiftet i 1997 Elefantmerket finnes på kaffe, te, bananer og appelsinjuice i norske butikker 75% av alle norske dagligvarebutikker selger nå elefantmerkede produkter I fremtiden vil også elefantmerket ris, kakao, sjokolade, sukker, honning og mango lanseres Kilde: Ap-politiker: På tide! Etter et møte med VIL fikk Ap-politiker Rita Ottervik gjennomslag i bystyret for at Trondheim kommune skal handle etiske varer. Kommunalråden mente det var på tide at kommunen handler varer med god samvittighet. Jeg synes det skal være kravspesifikasjoner til varene kommunen handler, sier Ottervik til Under Dusken. Med et knapt flertall ble forslaget vedtatt i slutten av juni, og nå skal de ansatte i rådhuset gå over til rettferdig handlet kaffe så snart som mulig. Jeg vet ikke om det er gjennomført ennå, men det skjer i løpet av høsten, forsikrer Ottervik. Flere kjøper rettferdig kaffe Stadig flere nordmenn blir bevisst på etisk handel. Ved årsskiftet økte Max Havelaar kaffesalget med 44 prosent. Informasjonsansvarlig Ragnhild Hammer tror det skyldes at elefantmerket deres er blitt mer kjent. Flere er villige til å betale noen ekstra kroner for kaffen dersom de vet at den er rettferdig handlet. Dessuten har flere bedrifter innført slik kaffe på arbeidsplassen, og det gjør at flere blir bevisst på etisk handel, sier Hammer. En undersøkelse Kaffehuset Friele gjennomførte tidligere i år viser at 84 prosent er villige til å betale mer for kaffen dersom de vet at bøndene og arbeiderne sikres tryggere sosiale vilkår. Ettersom det ikke er noen mellomledd mellom produsenten og importøren får vi sikret at pengene havner der de skal, avslutter Ragnhild Hammer. 75 år siden En enquête blant eldre akademici. «Av Studentersamfundets formann Georg Brochmann får vi følgende bestemte uttalelse: Det beste råd jeg kan gi de studenter som i disse dager kommer til byen er at de skal vokte seg for å bli familiemedlemmer. En student har annet å bruke sin tid til enn familiebridge, familiemiddag og det som disse drar efter sig. En student bør bo på en enslig hybel med egen inngang og holde sin sti ren for borgerskapet, da arbeider han best» 25 år siden Samfundscup «Når noe er gjentatt to ganger er det tradisjon. Pr. derfinisjon. Derfor har UD tenkt å gjenta suksessen fra de to siste åra med å utfordre Raud Front, Grønt Gras, Sosialistisk Front og TKFSF til uformell og vennskapelig (?) dyst på fotballbanene i Dødens Dal. I fjor slo merkelig nok grupperingenes politikk igjennom i spillet. Desentraliseringspolitikken til Grønt Gras var ikke egnet på banen. Raud Front støttet seg til harde utkjør, men skismaet mellom Kina og Albania fører vel til problemer med å samordne spillet.» 10 år siden Banankasse «Enkelte påstår at et studieopphold starter med et håndtrykk av dekanus, en im-fest, en sermoni eller en ny ransel. Sannheten er at begynnelsen og slutten markeres med Banankasser. En Banankasse er det egentlige symbol. Den egentlige seremoni, studentens krusifiks» Nyheter 15

16 kronikk Bernt Gran Gran er utdannet historiker fra NTNU og tidligere redaktør av Under Dusken. Han jobber som journalist. Tintin et dårlig skjult homoikon TINTIN MÅ KUNNE KARAKTERISERES som en av Europas, ja kanskje verdens, mest folkekjære tegneseriefigurer. Han har blitt oversatt til over 40 språk og solgt langt over hundre millioner eksemplarer, og Tintin nevnes i samme åndedrag som Asterix, Lucky Luke og endog Walt Disneys figurer. Tintin var en av de første tegneseriene som ble godtatt av bibliotekenes innkjøpsordning, og på mange måter den første tegneserien som gjorde at denne genren ble tatt seriøst. Det som likevel etter min mening er mest fantastisk med denne serien er at den belgiske serieskaperen Hegré, alias Georges Remi, på en svært finurlig måte har klart å få Tintin til å erobre verden uten at leserne har forstått hva som egentlig ligger bak og hvem denne Tintin egentlig er. Nylig verserte en historie i nyhetene om at det var funnet et nytt og uautorisert album av Tintin i Belgia. Det sjokkerende, for mange, var at i denne historien var Tintin en homofil sexturist som sammen med Kaptein Haddock reiste rundt og drakk på tvilsomme thailandske kneiper. Dette skapte oppstyr og enorme reaksjoner fra de som satt med opphavsrettighetene til Tintin, og det ble truet med rettsforfølgelse med dertil fengsel og bøter. Men faktum er i virkeligheten ikke så langt fra denne uatoriserte versjonen. Ved litt grundigere lesning av Tintins eskapader er konklusjonen soleklar: Tintin er homofil, alle hans venner er homofile, og serien er så godt som kjemisk fritt for heteroseksuelle karakterer. denne historien har, i tillegg til sin stilsikre 1950-talls nostalgi, sterke politiske undertoner med et tyrannisk diktatur (sannsynligvis i Øst-Europa) som den store skurken. Det som likevel er mest slående med dette albumet er nettopp persongalleriets entydige seksualitet. Selve handlingen i Det hemmelige våpenet starter og slutter, i likhet med nesten alle Tintin-album, i Kaptein Haddocks slott Moulinsart (Møllenborg), som ifølge Cederberg må være innredet av en riktig kandelaberbøg. I dette rokokkoslottet bor Kaptein Haddock, Tintin, den eksentriske professoren Tournesol, samt den trofaste klassiske tjenerskikkelsen Nestor. Dette er et stabilt mannskollektiv, kjemisk fritt for kvinner, barn og tradisjonelle familiære verdier, som lever isolert og skjermet fra samfunnet på utsiden. Denne slottsverdenen er full av symboler og bilder som styrker den homofile atmosfæren, noe som understrekes ytterligen av Kaptein Haddock og Tintin. Far-sønnrelasjonen er en kjent institusjon i homoverdenen, og Haddock og Tintin passer perfekt inn i denne. AT TINTIN AV uautoriserte tegnere ble hovedperson i en thailandsk homotegneserie, er vel på mange måter ikke overraskende. Tintin har et gutteaktig, androgynt utseende, og ser mye yngre ut enn hva han rimeligvis burde være. Hans måte å kle seg kan heller ikke sies å styrke hans maskuline side. Maskuliniteten til Kaptein Haddock råder det derimot ingen tvil om. Han drikker whisky som vann og understreker sin modne manndom med et fyldig helskjegg. En klassisk homonorm er at en feminin og lite mandig person (Tintin) skal være sammen med en maskulin og ordentlig mann i dette tilfellet Haddock. Til tross for at det er flere år siden Kaptein Haddock har gitt sjømannslivet på båten, ikler han seg stadig kapteinsuniformen. Fascinasjonen for nærmest nazilignende uniformer i Tintin-verden er stor, i likhet med stereotype homokretser. Denne uniformsfetisjen finner man igjen i nær sagt samtlige av Tintins eventyr. Kvinnene i Tintins verden spiller en påfallende sekundær rolle. De er jevnt over hysteriske og herskende furier som undertrykker sine ektefeller. I Det hemmelige våpenet finner vi dog et hederlig unntak. Her kommer den famøse operasangeren Madame Bianca Castafiore inn og faktisk redder Haddock og Tintin fra en vanskelig situasjon. Castafiore er en figur som er med i flere av Tintin-albumene, og er endog en av hovedpersonene i albumet Castafiores juveler. Men heller ikke hennes karakter får stå uutforsket. Mye kan tyde på at hun er Hegrés svar på datidens store homoikon storslåtte kvinner i underholdningsbransjen, som for eksempel Marlene Dietrich. Et annet alternativ er om hun er en mann i kvinneklær en DET ALBUMET som av Tintin-kjennere blir karakterisert som et av de beste er Det hemmelige våpenet fra Hvorfor dette trekkes frem av kvalitative årsaker kan være noe subjektivt fra person til person, men ifølge den svenske Tintineksperten Martin Cederberg skyldes noe av dette at handlingen foregår i årenes Europa, og at det tidstypiske blir skildret svært så eksakt. Begynner man derimot å lese denne historien mer grundig, vil man snart se at i Det hemmelige våpenet er det mer tydelig enn i andre album at Tintin er homofil, og dette er muligens den virkelige grunnen til at dette albumet ofte blir ansett som det beste. Handlingen i Illustrasjon: Margarida Paiva 16 Debatt

17 MENINGER Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. Fakta om privatisering av Lånekassen slags drag queen. Hennes seksuelle legning kan også like gjerne tippe dit hen at hun er lesbisk. Det kan samtidig utmerket trekkes paralleller mellom Castafiores forhold til hennes påklederske Irma og forfatteren Gertrude Stein og hennes Alice Tolken. Gjennom de 23 albumene som er publisert med Tintin holder han seg i samme gutteaktige alder. Han er evig ung. I psykologien kjennetegnes de såkalte evig unge av promiskuiøs homoseksualitet, et utpreget morskompleks, mangel av virkelig maskulinitet samt store vanskeligheter med å tilpasse seg den virkelige verden. Tintin kan gå inn i nesten alle disse punktene, med mulig unntak av morskomplekset. Tintin har ingen familie og ei heller noen forhistorie, i motsetning til den voksne Haddock. ET FORNØYELIG TREKK ved Tintins eventyr er den måten heterofile personer blir fremstilt. I Det hemmelige våpenet er det forsikringsagenten Max Hansen, albumets eneste klare heterofile, som spiller en lite flatterende rolle. I starten av historien møter vi Hansen som en intens og plagsom figur, som ikke minst Kaptein Haddock ikke kan fordra. Max Hansen er for øvrig en figur vi finner igjen i andre album også da i en anmasende og påtrengende skikkelse. Da Tintin, Haddock og Professor Tournesol endelig har klart å karre seg strabasiøst hjem i slutten av historien, viser det seg at Max Hansen har tatt med seg hele sin familie og overtatt Haddocks slott for en tid. Både Tintin og Haddock er sjokkerte vitner til at familien Hansen har forstyrret mannskollektivets trygge og rolige arnested og snudd opp ned på slottet. Siste side i albumet ender likevel symbolsk med at familien Hansen reiser fra slottet etter å ha blitt skremt bort av Professor Tournesol. Orden er på nytt gjenopprettet i mannskollektivet, og livet kan gå videre for våre helter. Flere såkalte Tintin-eksperter er overbeviste om hvordan situasjonen virkelig er i Tintins verden, og når man leser en av historiene er det vanskelig å la være å si seg enig. Selv etter å ha gransket flere album nøye etter noe som kan tilsi det motsatte, kan man trygt fastslå at Tintin er tegneserieverdenens fremste homofile eksponent. Det har i det siste vært mye oppstyr etter at Dagsrevyen gikk ut og fortalte at Regjeringen planla å privatisere Lånekassen og hadde allerede hatt samtaler med private aktører. Dette er selvfølgelig feil. Lånekassen er, og har i mange år vært, den viktigste garantisten for at alle norske ungdommer skal ha lik rett til utdanning, fritt valg fra øverste hylle, samme hvilken bakgrunn du har. Og slik skal det fortsette å være! Jeg vil her forsøke å tilføre litt fakta til debatten. Det ble under Stoltenbergregjeringen nedsatt en arbeidsgruppe (med studentrepresentasjon) som skulle utrede den videre driften av Lånekassen. Årsaken var bl.a. at Lånekassen IT-systemer er nokså tilårskomne og ville muligens skape store problemer for Lånekassens arbeid og funksjon innen få år. En annen årsak er at Lånekassen, som alle andre monopolister (stort sett) etter hvert ble kjent for dårlig kundebehandling. (Som en kortvarig løsning på IT-problemene, ville Samarbeidsregjeringen gi Lånekassen 23 millioner norske kroner til forfallende vedlikehold av IT-systemer o.l. Men dette ble nedstemt av AP og SV, og redusert til skarve 13 millioner kroner.) Denne arbeidsgruppen kom opp med en drøfting av to spørsmål: 1. bør kvaliteten på Lånekassens tjenester forbedres, eller skal vi ha status quo? Arbeidsgruppen konkluderte heldigvis med at vi burde gå for en vesentlig forbedring, som blant annet innebar en reduksjon av saksbehandlingstiden til 0 dager for kurrante søknader, eller i realtime som de sier på siv.ing. 2. hvem skal utføre tjenestene? Enten En takk til politikerne Med fare for å bruke en klisjé; det var med vantro og sjokk jeg leste Adresseavisen 17. juli. Hyblene på Studentersamfundet skulle miste sitt sosiale grunnlag. Juridisk kontor i Trondheim kommune hadde kommet frem til at øl på hyblene (Samfundetterminologi for de private områdene) var ulovlig. Jeg så for meg et Studentersamfund uten aktivitet og engasjement. Det er på sin plass å forklare den uinnvidde leser hva Samfundet står i fare for å miste. Det er omtrent 1000 frivillige som legger ned mye tid, ofte timer eller mer i uken for å skape et tilbud for andre. For de som jobber i helgene blir klokken fort 0300 før arbeidsdagen er omme. Da er det godt å slappe av med en pils på hyblene, og snakke om kveldens begivenheter. kan Lånekassen, som i dag, fortsette å gjøre hele jobben. Alt fra behandling av søknader til å klistre frimerker, for å si det litt lettvint. ELLER; omdanne Lånekassen til et forvaltnings- og policyorgan for studiestøtten. Arbeidsgruppen anbefaler her at man ser nærmere på BEGGE alternativene. Ut av denne rapporten valgte Samarbeidsregjeringen å gjøre som den fikk anbefalt, og utrede begge alternativene. Men det stemmer IKKE at departementet har vært i samtaler med private aktører. Arbeidsgruppen hadde noen slike uformelle kontakter, men ingen kontakt som man kan tillegge departementet eller Regjeringen. Summa summarum: Det er ytterst betenkelig at så mange (opposisjons)- politikere og studentlobbyister har uttalt seg slik de har gjort i saken. De har bygget sine uttalelser på skremselspropaganda, opportunistisk ønsketekning og medieoppslag. Og det til tross for at rapporten fra arbeidsgruppen har vært offentlig tilgjengelig hele tiden! Hvem som sender ut konvoluttene er mindre viktig. Rekk opp hånden alle som vil at siste siden i nettsøknaden neste år inneholder ordene Lånet er innvilget, gå og hent det hos SiT... All makt er samlet i denne sal, sa Sverdrup. Og slik skal det fortsette å være. Lånekassen er et viktig sosialt redskap for å sørge for at vi alle har like muligheter til utdanning. Høyre og Samarbeidsregjeringen ville ALDRI svekke dette redskapet. Stian Gårdsvoll Høyres Studentforening i Trondheim Overraskelsen og gleden var imidlertid stor da ordføreren gikk ut og raste mot sin egen administrasjon i Petre-nyhetene noen timer senere. Jeg pustet lettet ut. Heldigvis har politikerne gitt Samfundet den støtte det fortjener. Forhåpentligvis går dette bra, slik at Samfundet kan fortsette å bringe kultur og glede til byens befolkning og de studentene. Jeg vil sende noen varme tanker til ordfører Anne Kathrine Slungård og de andre i formannskapet som har stilt seg på Samfundets side i denne saken. Jeg er imponert over viljen og evnen til å utrette noe og forhindre firkantet byråkrati. Jeg føler meg sikker på at denne velviljen vil gagne Trondheim som student- og kulturby. Torleiv Sundre Gjengmedlem Debatt 17

18 Under Dusken Under Dusken er studentavisa i Trondheim, og har et opplag på Vi har gjengstatus på Samfundet, og som medarbeider i Under Dusken får du tilhold i et godt sosialt miljø. Sakene våre blir lest av studentene, kommentert av akademikerne og brakt videre av andre medier. Du kan godt si at vi setter dagsorden hver 14.dag. trenger deg! JOURNALISTER ( KULTUR OG NYHET) Under Dusken trenger engasjerte og kritiske studenter som kan ta for seg saker og problemstillinger som angår studenter og deres hverdag. Vi leter etter journalister med visjoner og ideer som kan jobbe frem egne saker uavhengig av andre medier. Du må være villig til å bruke tid og krefter på jobben, men til gjengjeld får du nyttige erfaringer og unik innsikt i det som rører seg blant studentene i byen. Journalistisk erfaring er ingen forutsetning, men en fordel. Send med arbeidsprøver eller skriv noe for anledning. LAYOUTMEDARBEIDERE Under Dusken trenger grafiske medarbeidere med kjennskap til QuarkXpress, Photoshop og Illustrator for Mac. Vi ønsker oss personer som har sans for grafisk utforming, er kreative og interessert i de tekniske sidene ved magasinproduksjon. FOTOGRAFER Under Dusken trenger engasjerte pressefotografer. Du bør være kreativ og lærevillig. Erfaring med digital bildebehandling er en fordel, men ikke et krav. Du må ha eget fotoutstyr. Legg ved fotoprøver i søknaden. DATA Er du datainteressert, og har lyst til å jobbe i avis? Vi trenger maskinansvarlig («maskinist») som kan drifte våre Mac- og Linux-maskiner samt nettverk. Vi søker også webutvikler og programmerer til vårt redaksjonelle system. Kjerneteknologier er Java, PHP og XML. Kontakt Johannens eller Øystein for nærmere informasjon. ANNONSE Lyst på en spennende jobb i et kreativt miljø? Annonseavdelingen søker ny annonseselger med ansvar for markedsføring. Vi leter etter en idérik og engasjert medarbeider som kan sørge at navnet vårt fester hos annonsørene. Kontakt Jonlaug for mer info. Spørsmål om stillingene kan rettes til redaktør Morten Bertelsen ( , Søknaden sendes til Under Dusken, postboks 6855 Elgeseter, 7433 Trondheim. Søknadsfrist 25. august.

19 REPORTASJE Pøbler i den gamle stad Også denne høsten vil nye studenter sette sitt preg på bybildet. Men er det som gjester? Borgere? Pøbler?

20 DE SETTER PRIS PÅ OSS, de gjør det. Ja. Mm. Vi lager liv, liksom. Du ser jo hvordan det er om sommeren. Når studentene er borte er det jo ikke noe som skjer. Ja. Hva hadde Trondheim vært uten studentene, egentlig? Tja. Det er altså studentene som snakker. Og svaret på det siste finner vi kanskje i et månedsgammelt leserinnlegg i Adresseavisen signert «trondhjemmer»: «Advarsel! Jeg har bodd på Møllenberg/Rosenborg i tyve år. Jeg går forbi gamle, fine bygninger hvor det bor eldre og familier. Fine gardiner blafrer i åpne vindu. Blomster innenfor smijernsgjerdet. Rent og pent. Jeg går forbi de samme bygningene i dag: Studenthybler. Gardiner som ser ut som vaskefiller blafrer ut av skitne vinduer. Skitne sykler står langs gjerdet.» Eller, kanskje ikke. DENNE UKEN ER NYE STUDENTER på plass i Trondheim. De fleste bare på besøk. Studentene sier byen er grei, men de kommer hit med en sånn «dette er bare en mellomstasjon»-innstilling. Her skal de bare studere. Så tenker de seg videre, tror Venstres bystyrerepresentant Monica Rolfsen. Men se på hvor urban byen er blitt. Utviklingen i Trondheim beveger seg mot en næringslivsbasert kunnskapsby. Og da trenger byen unge folk med høy utdannelse, fastslår hun. Veldig mange av Trondheims unge og høyt utdannede flytter imidlertid fra byen når de er ferdige å studere. Det finnes ingen statistikk på det, men kilder Under Dusken har vært i kontakt med tror det gjelder så mange som tre av fire. Og dette har kommunen, universitetet og næringslivet for lengst sett seg lei på. Nå skal Trondheim frontes som aldri før. Og studentene skal integreres bedre i byen. De har studiestedet, hybelen og Studentersamfundet, en liten trekant der, og blir ikke integrert i resten av byen, mener Rolfsen. Allerede for tre år siden begynte debatten. «Det enkleste for kommunen er ganske enkelt å ønske studentene velkommen til Trondheim, noe som ikke gjøres i dag» skrev venstrekvinnen da. BARE PÅ BESØK: Arnstein Hosaas (t.v.) og Stein Kåre Tveit installerer seg i disse dager på henholdsvis Nardo og Moholt, Begge ser på Trondheim som en mellomstasjon. Vi skal bare studere her, og har ingen planer om å bli i byen etter det, sier de.

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet.

Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet. Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet. Bakgrunn: Gjengsekretariat ved Studentersamfundet har utarbeidet et forslag til nye instrukser for gjengene. I den sammenheng omfattes også Under Dusken, Studenradio

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet)

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet) MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 09.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.16.00 18.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Guide for Fairtrade-klubber

Guide for Fairtrade-klubber Guide for Fairtrade-klubber Fairtrade Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: info@fairtrade.no Internett: www.fairtrade.no Ungdom & Fritid Grønland 10 0188

Detaljer

Generalforsamlingen 2015

Generalforsamlingen 2015 BIS STAVANGER Generalforsamlingen 2015 Den 5. mars klokka 16.00 blir vårens generalforsamling arrangert. Dette er dagen hvor du som student ved BI Stavanger kan påvirke din egen studiedag. Det blir tatt

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn Nasjonale prøver 2005 Matematikk 7. trinn Skolenr.... Elevnr.... Gutt Jente Bokmål 9. februar 2005 TIL ELEVEN Slik svarer du på matematikkoppgavene I dette heftet finner du noen oppgaver i matematikk.

Detaljer

LØSNINGER FINNES 2 3

LØSNINGER FINNES 2 3 BLI KJENT MED OSS LØSNINGER FINNES 2 3 BLI EN AV OSS NÅR DU SKAL VELGE ARBEIDSSTED, ER DET MYE SOM ER VIKTIG. Advokatfirmaet Haavind er ett av Norges ledende advokatfirmaer, og vi er stadig i vekst. Vi

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

INSTRUKS FOR RADIO REVOLT. a) Radio Revolt, studentradioen i Trondheim skal drive radiosendinger for studentene i Trondheim og byens befolkning.

INSTRUKS FOR RADIO REVOLT. a) Radio Revolt, studentradioen i Trondheim skal drive radiosendinger for studentene i Trondheim og byens befolkning. INSTRUKS FOR RADIO REVOLT 1. FORMÅL a) Radio Revolt, studentradioen i Trondheim skal drive radiosendinger for studentene i Trondheim og byens befolkning. 2. SAMMENSETNING a) Radio Revolt består av 90 gjengmedlemmer,

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS, SiT Bolig

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

2 Prosent og eksponentiell vekst

2 Prosent og eksponentiell vekst 2 Prosent og eksponentiell vekst 196 KATEGORI 1 2.1 Prosentfaktorer Oppgave 2.110 Finn prosentfaktoren til a) 18 % b) 60 % c) 11 % d) 99 % e) 49 % f) 1 % Oppgave 2.111 Finn prosenten når prosentfaktoren

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Trønderbanen. Gjelder i perioden 09.01.00-10.06.00

Trønderbanen. Gjelder i perioden 09.01.00-10.06.00 Trønderbanen Gjelder i perioden 09.01.00-10.06.00 3 Oppdal/Røros Trondheim Steinkjer Mandag Fredag (hverdager) 09.01.00-10.06.00 Tog nr. 1701 425 1703 1705 1707 413 407 1709 433 1711 435 1713 437 1715

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Foreldre er lei testmaset i skolen

Foreldre er lei testmaset i skolen FIKK PLASS: Mari Helland Bay går i første klasse på Oslo Montessoriskole, og var en av de 20 heldige som fikk plass ved skolen i fjor. I fjor fikk halvparten nei. I år vil det være enda flere. Foto: Victoria

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 HF Det humanistiske fakultet Kandidatene er Anne Helene Bakke, Kathrine Bache Nilsen, Fredrik Aronsen, Espen Eigil Barrat-Due Solum, Eirik Juul Aafthen Jørgensen,

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Synne T. Grønvold Nestleder Magnus Bjerke Øystein Haug (AFT) Tina Maria Skaar(AFT) Gjermund Hansen Eggen(AFT) Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL) FO Ole

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Kjære svømmer med familie

Kjære svømmer med familie Kjære svømmer med familie Atter ett år er avsluttet. Årsskifte gir mulighet for tilbakeblikk og refleksjon. For Levanger svømmeklubb har 2010 vært et innholdsrikt år. Trønderhallen er nå snart ferdig og

Detaljer

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter.

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter. Fadderuka2014 INNHOLD VELKOMMEN 2 Velkommen 3 Arena Samfunnet 4 Arena Bar 5 Arena Idrett 6 Program 8 StorHK 9 Studentkart Følg oss på Instagram: FaddeRena Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 23.11.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.18.15 22.00 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe.

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe. Navn: Jakob Loe Telefonnummer: 97695259 Kryss av om det er greit at vi offentliggjør telefonnummer: X Studie: Ergoterapi Alder: 22 Høgskolestyret Jeg ønsker å stille til valg til Høgskolestyret fordi jeg

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi Undersøkelse om arbeid Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot økonomi Innhold Bakgrunn s. 3 Bruk av anbudstjenester s. 5 Kjøp av arbeid s. 7 Hvem kjøper arbeid s. 18 Type arbeid og kjøpskanal s.

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2)

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) STUDENTRAPPORT MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Montpellier 2 / IAE BY: Montpellier

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest Velkommen! Som liten gutt var jeg et skolelys, men allerede før jeg begynte på videregående, var min interesse for enkelte fag blitt mindre. Da motivasjonen forsvant, merket jeg også hvilke dramatiske

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT)

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT) JULEBREV FRA TENK Hva har skjedd i det siste? I dette siste nyhetsbrevet for 2009 fra oss i TENK kan du lese om hva vi har tenkt på og drevet med i oktober, november og desember. God lesning! BEDRIFTS-

Detaljer

VALGBOK. Avdeling for Helse- og Sosialfag

VALGBOK. Avdeling for Helse- og Sosialfag VALGBOK Avdeling for Helse- og Sosialfag Innsendte kandidatskjema fra studenter ved AHS I dette dokumentet kan du finne informasjon om kandidatene som stiller til valg fra Avdeling for Helse- og Sosialfag

Detaljer

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå? Nettverk etter soning Frihet. Hva nå? Vil du være med? Flere løslatte har sammenlignet situasjonen sin med det å være flyktning eller å komme fra en annen planet. Oslo Røde Kors har et eget tilbud til

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01. consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.13 14:50 consilio.no Studier i utlandet Nytt perspektiv på verden! 12sider A5

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

MEDIEPLAN STUDENTAVISEN INSIDE AS

MEDIEPLAN STUDENTAVISEN INSIDE AS MEDIEPLAN STUDENTAVISEN INSIDE AS 02 MEDIEPLAN STUDENTAVISEN INSIDE Studentavisen INSIDE Studentavisen INSIDE er Norges eneste riksdekkende studentavis. I 2006 ble avisen et aksjeselskapet registret i

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm Til læreren Disse diktatene kan du bruke i undervisningen. Lydfiler til diktatene er også lagt på samme nettside: www.norsk123.cappelendamm.no Kapittel 1. Diktat. Marek er fra Polen. Nå går han på norskkurs.

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

NSB Persontog. Modellering av Trønderbanen. Presentasjon for Samferdsel i Trøndelag 3. mars 2014

NSB Persontog. Modellering av Trønderbanen. Presentasjon for Samferdsel i Trøndelag 3. mars 2014 NSB Persontog Modellering av Trønderbanen Presentasjon for Samferdsel i Trøndelag 3. mars 2014 Utfordring: Befolkningen og etterspørselen etter transport øker 30 % i Trønderbanens nedslagsfelt innen 2040

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 27.02.14 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 27.02.14 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Trine K. Lorentsen Nestleder Karen Marie Eidem Skaret Øystein Haug (AFT) Tina Maria Skaar(AFT) Anders Lilleheim Vik(AFT) Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL)

Detaljer

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim TILSTEDE: Leder, Økonomiansvarlig, Sosialt ansvarlig, Markedsansvarlig, KVK, VK1, VK2, VK3, Kommunikasjonsansvarlig, Næringslivsansvarlig

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 18.11.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, Storsalen Kl.18.00 23.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 18.11.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, Storsalen Kl.18.00 23. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 18.11.04 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, Storsalen Kl.18.00 23.00 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

PORTRETTET N R. 1 2 0 0 6. fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? Reklamens NYTT BLAD I SALG

PORTRETTET N R. 1 2 0 0 6. fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? Reklamens NYTT BLAD I SALG PORTRETTET WWW.AMERICANSEXPRESS.NO [ p r e s s ] N R. 1 2 0 0 6 5 fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? NYTT BLAD I SALG Reklamens virkemidler PORTRETTET STOR TEST! 1. Hvis du vil

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer