Materialet som forandret verden

Transkript

1 Materialet som forandret verden 1

2 Lyd 100 db 0 db 0 Hz Hz 2

3 Lyd / TEK17 3

4 Lyd Lyd oppstår når en gjenstand settes i svingninger. Partikler i lufta omkring gjenstanden vil da bli skjøvet fram og tilbake, og det oppstår bølger av trykkvariasjoner som brer seg utover med en hastighet på ca. 340 m/sek (luft ved ca. 20 C og 50% rel. luftfuktighet). Lyd karakteriseres av frekvenssammensetning (Herz Hz) og styrke (desibel db). Uønsket lyd definerer vi ofte som støy.. 4

5 Måleenheter for lyd Herz Hertz er måleenhet for frekvens (hyppighet). Symbolet er Hz. 1 Hz er definert som én svingning (eller hendelse) per sekund. Slår vi på en stemmegaffel kan vi høre svingninger, men vi kan ikke se dem. Mønsteret er derimot synlig i vann. Svingningen kan sammenliknes med bølgen i vann., Antallet bølger forteller noe om tonehøyden/- dybden 0 Hz Hz 5

6 Måleenheter for lyd Desibel 100 db desibel er måleenhet for lydstyrke (lydtrykk) Symbolet er db. Slår vi på en stemmegaffel kan vi høre svingninger, men vi kan ikke se dem. Mønsteret er derimot synlig i vann. Svingningen kan sammenliknes med bølgen i vann, hvor bølgens høyde forteller noe om lydstyrken. 0 db 6

7 Måleenheter for lyd desibel Lydtrykk måles i Pascal (Pa). Det svakeste lydtrykket en ung, frisk, gjennomsnittsperson kan høre er 20 µpa (0,00002 Pa). Når lydtrykket er på ca µpa gjør det vondt. 100 db 0 db 7

8 Måleenheter for lyd desibel Lydtrykk måles i Pascal (Pa). Det svakeste lydtrykket en ung, frisk, gjennomsnittsperson kan høre er 20 µpa (0,00002 Pa). Når lydtrykket er på ca µpa gjør det vondt. Størrelse Pacal blir uhåndterlig (forholdet mellom den laveste og den høyeste lyden er et forhold på 1 til 10 millioner) og det benyttes derfor en ulinær, eller logaritmisk enhet desibel, hvor: 10 db tilsvarer 10 ganger sterkere intensitet (lydenergi) enn ved høreterskelen 20 db tilsvarer 100 ganger sterkere intensitet 30 db tilsvarer ganger sterkere intensitet 40 db tilsvarer ganger sterkere intensitet 50 db tilsvarer ganger sterkere intensitet 60 db tilsvarer ganger sterkere intensitet osv. 100 db 0 db 8

9 Menneskets hørselsområde Høy lydstyrke Høyt volum Høyt lydtrykk Menneskets hørselsområde omfatter lyd i frekvensbåndet mellom ca 20 Hz og Hz. Er lydstyrken lavere enn hørbarhetsterskelen gis det ikke tilstrekkelig trykk til at trommehinnen settes i bevegelse, som er en forutsetning for at hjernen skal kunne motta, analysere og definere sanseinntrykket. Selv om det er lyd rundt oss oppleves det som stille og fredelig. 0 db betyr ikke at det ikke er lyd, bare at lydtrykket ikke er sterkt nok til at vi registrerer det. Lav lydstyrke Lavt volum Lavt lydtrykk Lavfrekvent lyd. Bass Mørk tone Høyfrekvent lyd Diskant Lys tone Passeres smertegrensen gis det signaler til hjernen om at den skal sette inn forsvarsmekanismer (vi holder oss for ørene). Det gjør fysisk vondt. 9

10 Måltall for støydemping Støyreduksjon angis med tre ulike måltall R w Benyttes når støyen er mellomfrekvent for eksempel i vanlig støyutsatte omgivelser som fra tale, musikk, radio. R w + C Benyttes når støyen er mellom- eller høyfrekvent, for eksempel i støyutsatte områder med jernbane og landeveistrafikk med middels og høy hastighet eller fra jetfly i kort avstand R w + C tr Benyttes når støyen er lavfrekvent, for eksempel bytrafikk med innslag av tung trafikk. 10

11 Måltall for støydemping Støydemping måles ved et bestemt antall frekvensbånd i frekvensområdet Hz. 11

12 Måltall for støydemping Støydemping måles ved et bestemt antall frekvensbånd i frekvensområdet Hz. Måleverdiene gjøres om (= forenkles) til ett enkelt tall ved at en referansekurve sammenliknes med den målte kurven etter bestemte regler. 12

13 Måltall for støydemping Støydemping måles ved et bestemt antall frekvensbånd i frekvensområdet Hz. Måleverdiene gjøres om (= forenkles) til ett enkelt tall ved at en referansekurve sammenliknes med den målte kurven etter bestemte regler. Måletallet avleses der den vertikale aksen ved 500 Hz treffer referansekurven. 13

14 Måltall for støydemping Støydemping måles ved et bestemt antall frekvensbånd i frekvensområdet Hz. Måleverdiene gjøres om (= forenkles) til ett enkelt tall ved at en referansekurve sammenliknes med den målte kurven etter bestemte regler. Måletallet leses på der den vertikale aksen ved 500 Hz treffer referansekurven. I dette eksemplet, hvor referansekurven for Rw er benyttet, viser resultatet en støyreduksjon på 41 db 14

15 Støydemping med glass Hovedregler: Tykkere glass gir bedre lyddemping enn tynt glass ettersom det er mer masse lydtrykket skal sette i bevegelse 15

16 Støydemping med glass Hovedregler: Tykkere glass gir bedre lyddemping enn tynt glass ettersom det er mer masse lydtrykket skal sette i bevegelse Glass med ulike tykkelser i en isolerrute (asymmetri) gir god støydemping ettersom glassenes grunnresonans brytes. Like glasstykkelser i en isolerute (symmetri) gir ingen forbedring, tvert i mot, side rutene svinger i takt. 16

17 Støydemping med glass Hovedregler: Tykkere glass gir bedre lyddemping enn tynt glass ettersom det er mer masse lydtrykket skal sette i bevegelse Glass med ulike tykkelser i en isolerrute (asymmetri) gir god støydemping ettersom glassenes grunnresonans brytes. Like glasstykkelser i en isolerute (symmetri) gir ingen forbedring, tvert i mot, side rutene svinger i takt. Folier i laminert glass gir ytterligere forbedring. Folien tjener som lydabsorbent. 17

18 Støydemping med glass Hovedregler: Tykkere glass gir bedre lyddemping enn tynt glass ettersom det er mer masse lydtrykket skal sette i bevegelse Glass med ulike tykkelser i en isolerrute (asymmetri) gir god støydemping ettersom glassenes grunnresonans brytes. Like glasstykkelser i en isolerute (symmetri) gir ingen forbedring, tvert i mot, side rutene svinger i takt. Folier i laminert glass gir ytterligere forbedring. Folien tjener som lydabsorbent. Gass i isolerrutas glassavstand bidra til forbedret støydemping. 18

19 Støydemping med glass Hovedregler: Tykkere glass gir bedre lyddemping enn tynt glass ettersom det er mer masse lydtrykket skal sette i bevegelse Glass med ulike tykkelser i en isolerrute (asymmetri) gir god støydemping ettersom glassenes grunnresonans brytes. Like glasstykkelser i en isolerute (symmetri) gir ingen forbedring, tvert i mot, side rutene svinger i takt. Folier i laminert glass gir ytterligere forbedring. Folien tjener som lydabsorbent. Gass i isolerrutas glassavstand bidra til forbedret støydemping. Kombinasjoner av glasstykkelser, glass med folier, avstand mellom glassene og tilleggsabsorbenter bidrar til å utelukke støyplager. 19

20 Støy ute, støy inne, støy i hjertet, støy i sinnet Hva skal det støydempes mot og hvor mye 20

21 Store talls lov. Støykilde svekking fra bygningen = reststøy OBS! Ruter med forskjellige støyreduksjonkurver kan komme ut med samme R w. Og vær klar over at det er nødvendig at hele bygningen fungerer og at glass alene ikke vil løse alle akustiske problemer. Lyd trenger kun en liten inngangsvei for å trenge inn i en bygning. 21

22 Lys og utsyn 22

23 Lys og utsyn / TEK 23

24 Produksjonsdato: ca år f.kr Vår stjerne, solen Moder jord Siste forbruksdag: ca år e.kr... den mest pålitelige og rikelige energikilden menneskeheten rår over sender ut i verdensrommet watt energi Hvert sekund I 2017 var det totale globale energiforbruket ca watt Hver time.. solen sender sin energi mot jorden forsynes mer enn hva som brukes globalt.. hvert år Strålingen fra solen spenner over en enorm bredde av bølgelengder og frekvenser. Heldigvis når ikke alt oss. Strålingen som når jordoverflaten deler vi inn i synlig lys infrarød stråling ultrafiolet stråling 24

25 Solstråling Solstråling er strålingsenergi sendt ut fra solen. Denne strålingsenergien kalles elektromagnetisk energi. Det elektromagnetiske spekteret 25

26 Solstråling Solstråling er strålingsenergi sendt ut fra solen. Denne strålingsenergien kalles elektromagnetisk energi. Det elektromagnetiske spekteret Solas elektromagnetiske spektrum strekker seg fra gammastråling (λ < 0,01 nm) til radiobølger (λ 1000 km) 26

27 Solstråling Solstråling er strålingsenergi sendt ut fra solen. Denne strålingsenergien kalles elektromagnetisk energi. Det elektromagnetiske spekteret Solas elektromagnetiske spektrum strekker seg fra gammastråling (λ < 0,01 nm) til radiobølger (λ 1000 km) Alt dette ville nådd jordoverflaten, hadde det ikke vært for. 27

28 jordens atmosfære Like lite som vi kunne leve uten den delen av solstrålingen som når jordoverflaten kunne vi levd uten at atmosfæren absorberte den livsfarlige delen av strålingen.. 28

29 jordens atmosfære Like lite som vi kunne leve uten den delen av solstrålingen som når jordoverflaten kunne vi levd uten at atmosfæren absorberte den livsfarlige delen av strålingen. Atmosfæren beskytter livet på jorden ved å absorbere den ultrafiolette strålingen, kosmisk stråling, og utjevner temperaturforskjellen mellom dag og natt.. 29

30 Solstråling. Det elektromagnetiske spekteret I det elektromagnetiske spekteret deler vi solstrålingen inn i frekvenser og i bølgelengder På jordas overflate observerer vi bare en liten del av den mangfoldige strålingen som sola sender ut. Atmosfærens «vindu» strekker seg fra ca. 290 til 1300 nm med maksimum stråling nær 500 nm. Kortere frekvens/bølgelendge gir høyere energi Den andre halvdelen av strålingen som når jordoverflaten tilhører det nær-infrarøde området Omtrent halvparten av strålingen som når jordoverflaten er i det synlige kortbølgeområdet av det elektromagnetiske spekteret. Den synlige delen av spekteret viser regnbuefargene rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo og fiolett (ROGGBIFF). En mindre del av strålingen som ikke blir absorbert av atmosfæren tilhører det ultrafiolette området 30

31 Solstråling. Det elektromagnetiske spekteret 31

32 Solstråling. Det elektromagnetiske spekteret. og glass Uv + L + IR T 32

33 Så mye hadde jeg.. så mye fikk jeg igjen(nom) 100% energi Direkte transmisjon Direkte refleksjon Absorpsjon og refleksjon Absorpsjon og transmisjon 33

34 Lys- og varmeregulerende isolerglass 70/35 Lystransmisjon L T 70% 100% energi Direkte transmisjon + Absorpsjon og transmisjon Total solenergitransmisjon g = 35% 34

35 TEK10, TEK17, TEK20, TEK Aktualisering og revisjon av TEK både kan og må foretas med jevne mellomrom. Ikke minst fordi det hele tiden skjer en produktutvikling og teknisk nivåheving som innebærer at det som lå innenfor det minimum av egenskaper et byggverk måtte ha i går, ikke lenger er hva vi skal forlange av det verken i dag eller i morgen. 35

36 Utvikling solbeskyttelsesglass Gen I «Low performance» Karakteristika Gjennomfarget floatglass Høy lysabsorpsjon Dårlig selektivitet Ingen U-verdiforbedring Gen I+ «Low performance» Karakteristika Gjennomfarget floatglass Belagt glass pos. III Høy lysabsorpsjon Dårlig selektivitet U-verdiforbedring 36

37 Utvikling solbeskyttelsesglass Gen II «Medium performance» Karakteristika Belagt glass pos II Høy lysrefleksjon Dårlig selektivitet Lav U-verdi Gen III+ «High performance» Karakteristika Belagt glass pos II + III Høy lysrefleksjon God elektivitet Forbedret U-verdi 37

38 Utvikling solbeskyttelsesglass Gen III «High performance» Karakteristika Belagt glass pos II God lystransmisjon Lav total energitransmisjon God selektivitet God U-verdi Store leveringsprogram Gode kombinasjonsmuligheter for multifunksjon Gen III+ «High performance» Karakteristika Belagt glass pos II+V God lystransmisjon Lav total energitransmisjon God selektivitet Meget god U-verdi Store leveringsprogram Gode kombinasjonsmuligheter for multifunksjon 38

39 Lys og avskjerming Lys er en kraftfull energikilde Forskning viser klare sammenhenger mellom lys, våkenhet, velbefinnende og prestasjon. Uten å være ute i dagslys er det kun glass som åpner for innslipp av denne energikilden i bygg, og hvor andre krav til funksjoner samtidig ivaretas. 39

40 «Uten dette dør vi!» og skal det utnyttes for hva det er verdt, (det er for øvrig gratis) kommer ikke utenom glass, fasader og tak! Powerhouse på Brattøra, Trondheim et miljøbygg i verdensklasse verdens nordligste plusshus for kontorbygg bygget vil dekkes med kvadratmeter solceller og gjennom dem produsere rundt kwh fornybar energi hvert år. Dette er mer enn dobbelt så mye som bygget selv forbruker til varme, kjøling, ventilasjon og belysning, og medfører at bygget har et positivt energiregnskap over livsløpet også inkludert all energi som går med til byggeprosess og materialer bygget skal stå ferdig i Arkitekt: Snøhetta. Byggherre: Entra 40

41 :30:00 CEST Glass og Fasadeforeningen «Ticon-bygget får «high-tech fasade» Det verneverdige Ticon-bygget i Drammen skal rehabiliteres. Byggherre, sammen med entreprenør, benytter anledningen til å ta i bruk moderne teknologi for å ivareta opprinnelig arkitektonisk uttrykk og samtidig skal gi store energi- og miljøgevinster. Fasadeconsult Aluminium skal produsere og monterer fasadeelementer med firelags isolerglass, elektrokrome glass som solskjerming og solceller i fasadeglasset. 41

42 Konstruksjonssikkerhet / TEK 42

43 Sikkerhetsglass Personsikkerhetsglass (Safety glass) Benyttes for å sikre mot alvorlige kuttskader og mot gjennomfall ved sammenstøt eller fall mot glass. Glass som brukes i personsikkerhetsruter får et såkalt ufarlig bruddmønster når det knuses. Et ufarlig bruddmønster vil si at glasset glasset knuser på en måte som forhindrer alvorlige personskader. Laminert glass, termisk herdet glass eller en kombinasjon av disse er egnede produkter til slike risikoområder fordi glasset enten forblir intakt, eller granulerer til små biter. Trygghetsglass (Security glass) Benyttes for å sikre personer, verdier og gjenstander, mot skade, angrep eller uønskede hendelser. Å hindre gjennomtrenging er viktig for denne type glass. I all hovedsak er det derfor laminert glass, ofte med flere enn to lag, såkalt multilaminerte glass, og med varierende glasstykkelser og ulike folietyper som benyttes. 43

44 Sikkerhetsglass Personsikkerhetsglass Sikring mot kuttskade og gjennomfall ved sammenstøt 44

45 Sikkerhetsglass Trygghetsglass Sikring mot hærverk Sikring mot innbrudd Sikring mot prosjektiler Sikring mot eksplosjonstrykk 45

46 Sikkerhetsglass Personsikkerhetsglass Trygghetsglass Herdet glass Laminert glass Laminert glass Herdet + Laminert glass Herdet + Laminert glass 46

47 Termisk herdet glass Kort beskrivelse Produksjon og karakteristika Tilskåret, kantbearbeidet og rengjort glass varmes opp til ca 650 C. Etter oppvarming kjøles glassruten hurtig ned med kald luft. Dette endrer spenningene i glassruten, hvor det oppstår trykkspenninger i glassets yttersjikt og strekkspenninger i midtsonen. Glassets styrke mot tunge støt og korttidslaster økes betydelig i forhold til ubehandlet glass. Tommelfingerregel: Ca. fire ganger så sterkt som vanlig glass og dobbelt så sterkt som varmeforsterket glass. Motstandsevnen mot temperaturforskjeller i glassruten øker til ca. 200 C, i motsetning til vanlig glass, hvor denne grensen går på ca C 47

48 Varmeforsterket glass Kort beskrivelse Produksjon og karakteristika Tilskåret, kantbearbeidet og rengjort glass varmes opp til ca 650 C. Etter oppvarming kjøles glassruten ned med kald luft. I forhold til Termisk herdet glass foregår nedkjløingen langsommere. Dette endrer spenningene i glassruten, hvor det oppstår trykkspenninger i glassets yttersjikt og strekkspenninger i midtsonen. Glassets styrke mot tunge støt og korttidslaster økes i forhold til ubehandlet glass. Tommelfingerregel: Ca. dobbelt så sterkt som vanlig glass og halvparten så sterkt som Termisk herdet glass. Motstandsevnen mot temperaturforskjeller i glassruten øker til ca. 130 C, i motsetning til vanlig glass, hvor denne grensen går på ca C 48

49 Produksjonsprosess. Herdet glass Kantbearbeidingsmaskin Vaskemaskin Herdeovn Vifter 49

50 Termisk herdet glass Bruksområder eksteriør 50

51 Termisk herdet glass Bruksområder interiør 51

52 Termisk herdet glass Bruddmønster Ved brudd vil hele ruten granulere i små biter. Risikoen for skjærskader er betydelig redusert. 52

53 Varmeforsterket glass Bruddmønster Ved brudd vil hele ruten knuse på samme måte som vanlig glass, med høy risiko for kuttskader og gjennomfall. 53

54 Spontangranulering Brudd i herdet glass kan skje spontant og på en måte hvor glasset knuser uten påviselig direkte mekanisk belastning, såkalt spontangranulering. I noen svært få tilfeller kan mikropartikler i glassmassen forårsake spenningsutløsning og spontangranulering. Mikropartikler er en naturlig del av glassmassen og kan ikke unngås fullstendig. Spontantgranulering er et marginalt problem om man ser på omfanget av dette i forhold til det betydelige volumet av herdet glass som totalt sett leveres. Herdet glass kan gjennomgå en egen prosess for å redusere risikoen for senere spontangranulering, en såkalt heat-soak test. Det er ikke krav om at herdet glass skal gjennomgå en slik prosess. 54

55 Laminert glass Kort beskrivelse Produksjon og karakteristika Rengjort floatglass i jumbo-size formater eller tilskåret floatglass/herdet glass legges sammen med folie(r) av plastisk materiale. En forlaminering med varme binder folien(e) til glasset/glassene. Videre prosessering i under varme og trykk sikrer meget sterk vedheft mellom glass og folie. 55

56 Produksjonsprosess. Laminert glass Folievalg og applikasjon Premlaminering Vask / sortering Uttak og forberedelse for autoclave Innmating av enkeltglass 56

57 2-lags laminert sikkerhetsglass Med forskjellige glasstykkelser Med forskjellige glasstykkelser, folie typer og -tykkelser og overflatebehandling (belegg, print,..) Som komponent i isolerruter Med forskjellige glasstykkelser, folie typer og - tykkelser F.eks. PVB, EVA, Rigid Med forskjellige glasstykkelser, av herdet glass, ulike folie typer og -tykkelser og overflatebehandling (belegg, print,..) 57

58 Multilaminert sikkerhetsglass Symmetrisk. Med forskjellige glasstykkelser Asymmetrisk. Med forskjellige glasstykkelser Som komponent i isolerruter Med forskjellige glasstykkelser, folie typer og - tykkelser Med f.eks. polykarbonat 58

59 Laminert glass Bruksområder eksteriør 59

60 Laminert glass Bruksområder interiør 60

61 Laminert glass Bruddmønster Ved brudd i glasset vil glassbitene sitte fast i folien, og faren for kuttskader og gjennomfall er i praksis eliminert. 61

62 Bruddmønsterkarakteristikker Ubehandlet glass og varmeforsterket glass Herdet glass Laminert glass 62

63 Sikkerhet ved brann 63

64 Sikkerhet ved brann / TEK 64

65 Generelle krav til sikkerhet ved brann Risikoklasser Ut fra den trusselen en brann kan innebære for skade på liv og helse, skal byggverk eller ulike bruksområder i et byggverk plasseres i risikoklasser etter tabellen nedenfor. Risikoklassene skal legges til grunn for prosjekteringen og utførelsen for å sikre rømning og redning ved brann. Generelle krav til sikkerhet ved brann Brannklasser Ut fra den konsekvensen en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljøet, skal byggverk eller ulike deler av et byggverk plasseres i brannklasser etter tabellen nedenfor. Brannklassene skal legges til grunn for prosjekteringen og utførelsen for å sikre byggverkets bæreevne mv. ved brann. Brannmotstandsklasser Brannteknisk klassifisering av materialer, bygningsdeler, kledninger og overflater Beskriver i hvilken grad en konstruksjon har evne til å stanse røyk og flammer stanse røyk og flammer og branntemperatur 65

66 Brannmotstandsklasse E (F) Beskriver i hvilken grad en konstruksjon har evne til å stanse røyk og flammer Brannen starter og temperaturen stiger raskt Konstruksjonen holder stand, men temperaturen fra brannen er så sterk at interiør på ueksponert side selvantenner. Rømning og redning er umulig. Temperaturen fra brannen forårsaker at materialene i vindusfeltet smelter og kollapser. 66

67 Brannmotstandsklasse EI (A og B) Beskriver i hvilken grad en konstruksjon har evne til å stanse røyk, flammer og branntemperatur Brannen starter og temperaturen stiger raskt Konstruksjonen holder stand, Glass og rammematerialer skummer opp, stabiliserer og absorberer varmen fra brannen. Selv med mange hundre grader på eksponert side er det uproblematisk å oppholde seg tett ved vindusfeltet. Rømning og redning er fullt mulig. Selv etter tilmålt brannmotstandstid holder vindusfeltet stand. 67

68 Testing av glass, dører og vinduer for motstand mot brann 68

69 Testing av glass, dører og vinduer for motstand mot brann Testing etter en fastlagt temperaturstigningskurve Prøvetid i minutter i henhold til brannmotstandsklasse Måling av overflatetemperaturer og røykgasser avhengig av brannmotstandsklasse Prøvingstid i minutter Temperturstigning i testovn Brannmotstandsklasse Røyk- og flammetett (integritet) Isolasjon Ø 140 o C Maks 180 o C Tidsintervaller minutter Brennbare materialer Ikke-brennbare materialer E (F) Ja Nei 30, 60 Ja Ja EI Ja Ja 30, 60, 120 Ja Ja A Ja Ja 30, 60, 120 Nei Ja B Ja Ja 30, 60 Ja Nei 69

70 Branntest EI30 (A30). Aluminimumskonstruksjon. Glass med brannvernsjikt Eksplosiv start I motsetning til en «vanlig» brann hvor det ofte tar lenger tid før temperaturen brått stiger

71 Branntest EI30 (A30). Aluminimumskonstruksjon. Glass med brannvernsjikt 2-3 minutter Ved ca 120 C begynner de isolerende lagene å reagere. Isolasjonssjiktene skummer opp lag for lag. Etter 5 min er det ca 500 C inne i ovnen.

72 Branntest EI30 (A30). Aluminimumskonstruksjon. Glass med brannvernsjikt 10 minutter Alt glass er skummet opp og absorberer varme fra brannen som nå har nådd en temperatur på med enn 650 C

73 Branntest EI30 (A30). Aluminimumskonstruksjon. Glass med brannvernsjikt 20 minutter Kritisk periode Glass og pakninger utsettes for store belastninger Overtrykk i ovnen, røykgassen blir presset ut Røykgassene blir målt og skal ikke kunne antenne en klut med lett antennelig væske.

74 Branntest EI30 (A30). Aluminimumskonstruksjon. Glass med brannvernsjikt 30 minutter Hele feltet er nå sterkt varmepåvirket Alle åpninger er lukket av pakninger Produktet er stabilt Flere lag glass og brannsjikt er brent vekk Temperaturen inne i ovnen er ca. 850 o C.

75 Branntest EI30 (A30). Aluminimumskonstruksjon. Glass med brannvernsjikt 40 minutter Første tegn på at det snart oppstår gjennombrenning. Ovnen blir slått av, testen er bestått med mer en 20 % overtid.

76 Branntest EI30 (A30). Aluminimumskonstruksjon. Glass med brannvernsjikt Testfeltet løftes ut fra ovnen

77 Branntest EI30 (A30). Aluminimumskonstruksjon. Glass med brannvernsjikt Smeltet glass og aluminium på den eksponerte siden

78 Egnede glasstyper til branncellebegrensende bygningsdeler Klasse Glass karakteristika Bruksområde E-30/300 E-30 (F30) E-60 (F60) EW-30 EI30 (A/B 30) EI60 (A/B 60) Laminert glass Herdet glass Spesialherdet glass Glass med brannsjikt/-gel som ikke isolerer nok til EI krav. Spesialherdet glass Glass med brannsjikt/-gel som ikke isolerer nok til EI krav. Glass med tynne brannsjikt Glassgårder med røyksjikt. Brannskille uten fare for selvantenning (vertikal smitte). Brannskille uten fare for selvantenning. Brannskille uten fare for selvantenning (vertikal smitte). Glass med brannsjikt/-gel Brannskille, BKL 1. Glass med brannsjikt/-gel Brannskille, BKL 2 og 3. 78

79 Eksempel på glasstyper testet og godkjent for bruk i branncellebegrensende bygningsdeler Klasse Produkt Type Leverandør E-30/300 E-30 (F30) E-60 (F60) Stadip, etc. Securit, etc. Pyroswiss Pyrobelite Pyrodur Contraflam Lite Laminert glass Herdet glass Spesialherdet glass Glass med brannsjikt/-gel Glass med brannsjikt/-gel Glass med brannsjikt/-gel Alle Saint-Gobain AGC Pilkington NSG Saint-Gobain Pyroswiss Extra Spesialherdet glass Saint-Gobain EW-30 Contraflam Lite Glass med tynne brannsjikt Saint-Gobain EI-30 (A/B30) EI-60 (A/B60) Pyrobel Pyrostop Contraflam Pyrobel Pyrostop Contraflam Glass med brannsjikt/-gel Glass med brannsjikt/-gel AGC Pilkington NSG Saint-Gobain AGC Pilkington NSG Saint-Gobain 79

80 Materialet som forandret verden 80

81 Materialet som forandret verden 81

82 Materialet som forandret verden 82

83 83

84 Materialet som forandret verden 84

85 Materialet som forandret verden 85

86 Materialet som forandret verden 86

87 Materialet som forandret verden 87

88 Glass Det eneste bygningsmaterialet vi fritt kan se gjennom Foto: nicolesmithmakeup.wordpress.com 88

89 Glass og kontrollert stenge for inn- og utsyn 89 Foto: nicolesmithmakeup.wordpress.com

90 ..som i ett og samme produkt sørger for Kvalitativ og kontrollert dagslystilgang Energiøkonomi Sikkerhet og trygghet Kontrollert inn- og utsynskontroll Komfort Foto: nicolesmithmakeup.wordpress.com 90 Foto: nicolesmithmakeup.wordpress.com

91 Materialet som forandret verden 91

92 Materialet som forandret verden 92

93 Materialet som forandret verden. Alt sammen pent innpakket i og sammensatt med høyteknologiske konstruksjoner i aluminium og stål fra GF medlemmer! Foretrukket etter anbefaling fra en GF Autorisert rådgiver! 93