TENNKILDER Hvordan unngå antennelse?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TENNKILDER Hvordan unngå antennelse?"

Transkript

1 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september TENNKILDER Hvordan unngå antennelse? Temakveld Norsk Forening for Stålkonstruksjoner Ingeniørenes Hus, Oslo 20. september GEIR H. PEDERSEN, GexCon A/S

2 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september 2011 Når kan vi få en gasseksplosjon? Brennbar gass, damp eller oljetåke Oksygen/luft Tennkilde

3 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Generelle ATEX krav filosofi Dersom mulig forhindre dannelse av eksplosjonsfarlig atmosfærer Forhindre antennelse ved å fjerne tennkilder (mekaniske/elektriske) Dersom en eksplosjon allikevel oppstå, stoppe denne og/eller begrense effektene av denne til et sikkert nivå

4 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Bruk av ex-sikkert utstyr Bruk av ex-sikkert utstyr skal være garantisten mot at antennelse skjer. Praksis viser at dette ikke alltid er tilfelle. Bruk av ex-sikkert utstyr har en betydelig risikoreduserende effekt ved å hindre at tennkilder oppstår eller at tennkilder kommer i kontakt med eksplosjonsfarlige atmosfærer.

5 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Statistikk Table 8 Events by release type and area classification for all release sizes Area Classification Fluid type Total releases No. ignited % Approximate probability Zone 1 Zone 2 Unclassified Oil Gas ,5 1 in 39 2-phase Condensate ,2 1 in 24 Non-process in 4 Zone 1 total ,2 1 in 31 Oil ,9 1 in 35 Gas ,1 1 in 32 2-phase Condensate ,1 1 in 20 Non-process ,9 1 in 3 Zone 2 total in 17 Oil Gas ,9 1 in 21 2-phase Condensate Non-process ,3 1 in 4 Unclassified total ,9 1 in 6 Total ,8 1 in 17 Data fra HSL Offshore ignition probability arguments, Report Number HSL/2005/50

6 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Statistics Table 10 Ignition probabilities by fluid released and release size Fluid type Release size Number of releases Number ignited % ignited Approximate probability Oil Major Significant in 53 Minor in 44 Oil total in 48 Gas Major Significant in 52 Minor in 17 Gas total in 33 Data from HSL Offshore ignition probability arguments, Report Number HSL/2005/50 Condensate Condensate total 2-Phase 2-phase total Nonprocess Nonprocess total Major Significant in 29 Minor in in 17 Major Significant Minor Major Significant in 6 Minor in in 3

7 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Unngå antennelse For å unngå antennelse må man: Identifisere potensielle tennkilder Vurdere om tennkildene er i stand til å antenne den eksplosive atmosfære Fjerne tennkilden

8 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Hva er antennelse? Antennelse er en prosess hvor en tilstrekkelig energimengde blir overført fra tennkilden til den omkringliggende eksplosive atmosfære slik at flammeforplantning oppstår.

9 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Ex-sikkert utstyr Alt utstyr til bruk i eksplosjonsfarlige atmosfærer skal dokumenteres å ikke være en tennkilde. Ignition hazard analysis som skal være en del av teknisk fil. Samme hovedkrav uavhengig av om utstyret skal benyttes i sone 2, sone 1 eller sone 0, - skal ikke føre til tenning. Fore sone 1 og sone 0; Krav om barrierer for å hindre at tennkilder oppstår.

10 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Tennkilder, ref EN Varme overflater Flammer og varme gasser, inkl varme partikler Mekanisk genererte gnister Elektrisk utstyr Jordstrømmer, katodisk korrosjonsbeskyttelse Statisk elektrisitet Lynnedslag Radiofrekvenser og elektromagnetiske bølger Elektromagnetiske bølger Ioniseringsstråling Ultralyd Adiabatisk kompresjon og sjokkbølger Eksotermiske reaksjoner inkludertt selvantennelse av støv

11 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Varme overflater En stor og relativt varm overflate mer tenndyktig enn en liten og relativt kald overflate. Tennevne ikke avhengig av Energi En liten metallgnist med lite energiinnhold kan være mer tenndyktig enn stor varmeovn med høyt energiinnhold.

12 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Hvor finner vi varme overflater? Elektrisk utstyr (f. eks. varmelementer, lysarmaturer) Roterende mekanisk utstyr (f.eks. vifter, kulelagre) Motorer Tørker Damprør Varmt arbeid (sveising, brenning, lodding, kapping, krymping) Fysiske kollisjoner (f. eks. mekanisk utstyr, fallende gjenstander)

13 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Tenntemperaturer, standard test Tenntemperatur for n-alkaner synker med antall C-atomer i molekylet Standard verdier: Hydrogen 560 C Aceton: 535 C Acetylen: 305 C Etanol: 363 C Metan: 540 C Propan: 493 C Butan: 370 C

14 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Varme overflater Laveste tenntemperatur for en gass er ikke en stoffkonstant, men avhengig av situasjon/omgivelser: Konsentrasjonsavhengig Gassens volum Induksjonstiden for antennelse Bevegelsestilstand til gassblandingen Geometri til den varme flaten Materialet til den varme flaten

15 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Tenn-temperatur Volumavhengig o C cm 3

16 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Tenntemperatur Arealavhengig (Nb: 6% metan MIE Metan: 540 C). o C mm 3

17 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Tenntemperatur Strømningsavhengig

18 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Temperaturklasser T1 450 ⁰C T2 300 ⁰C T3 200 ⁰C T4 135 ⁰C T5 100 ⁰C T6 85 ⁰C Ved omgivelsestemperatur mellom -20 ⁰C og + 40 ⁰C

19 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Krav til maksimal tillatte overflatetemperatur (EN 1127) Avhenger av SONE / UTSTYRSKATEGORI Sone 0, Kat 1 Max 80% av MIT selv ved sjeldne feil med utstyret Sone 1, Kat2 Max 100% av MIT under normal drift og ved forventete feil. Dersom HC kan forventes å bli varmet opp av omgivelser, gjelder kravet om 80%. Sone 2, Kat 3 Max 100% av MIT under normal drift I spesielle tilfeller kan krav overskrides dersom det kan bevises at tenning ikke er sannsynlig.

20 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Tenntemperatur i praksis API Recommended practice Ignition Risk of Hydrocarbon Liquids and Vapors by Hot Surfaces in the Open Air. Konklusjon: The identification of the heated surface as the cause of ignition can often lead to an incorrect analysis of the real source of ignition. In general, ignition of hydrocarbons by a hot surface should not be assumed unless the surface temperature is approximately 360ºF (182 ºC) above the accepted minimum ignition temperature of the hydrocarbon involved.

21 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Arbeidstillatelser og varmt arbeid Tidligere offshore-praksis: Varmt arbeid Klasse A og B og KALDT arbeid (ikke i tråd med ATEX-begrepene) Definisjon Klasse A : Utstyr som utgjør en effektiv tennkilde og som ved normal bruk kan antenne en eksplosiv atmosfære og/eller faste stoffer eller væsker. Det vil si at det avgir gnister, åpen flamme, lysbuer og /eller har en overflate temperatur som er høyere enn tenntemperaturen for hydrokarbon, gasser 400 ºC og væsker 200 ºC).

22 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Arbeidstillatelser og varmt arbeid. Definisjon Klasse B : Utstyr som utgjør en potensiell tennkilde og som ved feil kan utgjøre en effektiv tennkilde og antenne en eksplosiv atmosfære. Det vil si som ved normal bruk ikke har en overflate temperatur som er høyere enn tenntemperaturen for hydrokarbon, gasser 400 ºC og væsker 200 ºC), eller som ikke avgir gnister, åpen flamme, lysbuer eller på annen måte frigir tilstrekkelig energi til å antenne. Definisjon Kaldt arbeid : Utstyr som defineres som Kategori 2-utstyr (til bruk i sone1 iht ATEX) anses ikke som tennkilde og kan benyttes uten restriksjoner i klassifisert område.

23 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Praksis i ulike selskaper Ulike selskaper

24 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Flammer og varme gasser, inkl varme partikler Varme partikler er å betrakte som en (liten) varm overflate... eller Mekanisk generert gnist Varme partikler (sot) er vanlig sammen med flammer og varme forbrenningsgasser. Temperatur på gass og partikler kan være betydelig varmere enn 1000ºC.

25 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Hvordan unngå antennelse? Alle soner / Utstyrskategorier Åpne flammer er generelt IKKE tillatt Visse unntak finnes (ref standard)

26 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september 2011 Mekanisk genererte gnister Oppstår for eksempel når to objekter kolliderer ved slag eller friksjon To potensielle tennkilder oppstår: mekaniske gnister (friksjonsgnister) varme overflater (behandlet tidligere)

27 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Eksempler på hvor mekaniske gnister kan oppstå Eksempler: Roterende utstyr Varmt arbeid Kollisjoner

28 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Faktorer som påvirker dannelse av mekaniske gnister Materialegenskaper -objekt -underlag Hastighet Kollisjonskraft Kollisjonsvinkel Kollisjonsvarighet Single vs. multiple impact

29 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Mekaniske gnister Temperatur og energiutvikling

30 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Faktorer som påvirker tenndyktighet til mekaniske gnister materialegenskaper og overflatestruktur til kolliderende objekter antall partikler, størrelse og form partikkeltemperatur (sluttemperatur) partikkelhastighet

31 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september 2011 Spesialtilfelle: Termittreaksjoner Lettmetaller + rust lettmetalloksyd + jern + energi Eksempel 2Al + Fe 2 O 3 Al 2 O 3 + 2Fe + energi

32 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Tennsannsynlighet Lettmetaller (Al, Mg, Ti) sammen med rust alltid tennfare Gass/luft blandinger med tennenergi < 0,1 mj (H 2, C 2 H 2 ) Fe gnister tenndyktig Gass/luft blandinger med tennenergi 0,1 0,2 mj (metan, propan, naturgass) Gnist-fritt verktøy kan brukes

33 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Frisksjonsgenererte tennkilder

34 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Eksempel på roterende verktøy Industriell anvendelse Safety Tools Allmet

35 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Friksjonsgenerert varm overflate Hawksworth et al

36 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Hvordan unngå mekanisk genererte gnister? Ulike krav avhengig av Sone/Utstyrskategori Eksempler: Unngå utstyr som kan gi gnister (roterende utstyr) Begrensninger knyttet til materialer (Al, Mg, Ti, Zr) Dersom gnister kan oppstå, utstyr ikke tillatt sammen med eksplosive atmosfærer med lav tennenergi (Hydrogen, acetylen, etylenoksid)

37 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Elektrisk utstyr Potensielle tennkilder Elektriske gnister Varme overflater Unngås ved at utstyret skal være utformet, konstruert, installert og vedlikeholdt i henhold til relevante Europeiske Standarder, egen presentasjon.

38 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Statisk elektrisitet Begreper Elektriske gnister Fra ledende materialer Kan ha meget høyt energiinnhold Elektrostatiske utladninger Fra ikke-ledende materialer Vanligvis relativt lavt energiinnhold (unntatt propagerende børsteutladning) Elektrostatiske gnister Fra ledende materialer Kan ha høyere energiinnhold

39 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Laveste tennenergi (MIE) Begrep som benyttes for kvantifisere hvor kraftig en tennkilde må være for å antenne en eksplosiv blanding. Gassblandinger vanligvis svært lette å antenne. Hydrokarboner: MIE = 0,1 0,3 mj Viktig underlag for risikoanalyse (ATEX brukerdirektiv) og tennkildevurdering (ATEX produktdirektiv)!!!

40 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Laveste tennenergi (MIE) Brennstoff MIE [mj] Kons. Karbondisulfid 0,009 7,8 Hydrogen 0, Acetylen 0,019 7,7 Metanol 0,14 14,7 Propan 0,25 5,2 Metan 0,28 8,5 Aceton 0,55 6,5

41 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Tennsannsynlighet avhengig av laveste tennenergi

42 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Laveste tennenergi (gass/luft) Tennenergien øker ved økende strømningshastighet og turbulens Eks: 15 m/s strømningshastighet øker tennenergien med en faktor på 5 3,5 m/s turbulensintensitet øker tennenergien med en faktor på 10

43 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Hvordan oppstår elektrostatiske utladninger? Ladning må: Genereres Akkumuleres Utlades Væsker stor ladningsgenerering Gasser liten ladningsgenerering

44 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Eksempler på prosesser hvor ladning genereres

45 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Akkumulering av ladning Akkumulering av ladning skjer når ladningsgenerering er større en ladningsfjerning. Motstand til jord er større enn ohm. Akkumulering av ladning kan skje både på ledende og ikke-ledende materialer. Personell, isolatorer, væsker, prosessutstyr.

46 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Eksempler på steder hvor ladning akkumuleres

47 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Ulike elektrostatiske utladninger Vanlige elektrostatiske gnister Korona utladning Børste-utladning Konisk utladning, (knyttet til pulver) Propagerende børste-utladning

48 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Elektrostatisk gnist Utladning skjer mellom to elektriske ledere All tilgjengelig energi utlades Gnister med høyt energi-innhold Energi kan beregnes ut fra kapasitet og spenning, i praksis max 1 Joule (E = ½ CV 2 ).

49 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september 2011 Elektrostatisk gnist, eksempel

50 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september 2011 Teoretisk gnistenergi E = ½ CV 2, hvor C = kapasitans og V = spenning Object Capacitance 1/2 CV2 (mj) at various voltages 10 kv 20 kv 30 kv Single screw Flange (100 mm nominal size) Shovel Small container (bucket, 50 litres drum) Funnel Drum (~200 litres) Person Major plant items (large containers, reaction vessels) Road tanker

51 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september 2011 Korona utladning Oppstår når spisse ledende materialer kommer i nærheten av oppladete ikke-ledende materialer Lavt energi-innhold Kan føre til tenning av svært lettantennelige gasser som acetylen og hydrogen

52 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september 2011 Børste utladning Oppstår gjerne når kuleformete ledende materialer kommer i nærheten av oppladete ikkeledende materialer Kun liten andel av tilgjengelig energi blir utladet Energi-innhold < 4 mj Kan antenne de fleste hydrokarboner og damper

53 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Børsteutladning, eksempel Væske med lav ledningsevne

54 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september 2011 Propagerende børste-utladning Kan oppstå gjennom ikke-ledende belegg på innsiden av en ledende tank eller rør Belegget må ha svært liten ledningsevne og høy di-elektrisk evne for at propagerende børsteutladning skal skje (gjennomslagspenning > 4kV) Høy strømningshastighet Energi < 1 J (i praksis)

55 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Elektrostatiske utladninger, oppsummering Type of discharge Incendivity Hydrogen, Acetylene, etc. MIE < mj Solvents, hydrocarbon gases MIE > mj Dusts, MIE > 1 mj Electrostatic spark Brush discharge Propagating brush discharge Corona discharge Cone discharge + + +

56 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Hvordan unngå elektrostatiske tennkilder? Begrens ladningsgenerering: Lavere strømningshastighet Tilstrekkelig oppholdstid nedstrøms pumper og filtre Unngå ublandbar fase i væsken (røre opp bunnvann i oljetanker) Unngå sprutfylling ved å benytte bunninnløp Reduser blandehastighet

57 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Adiabatisk kompresjon I forbindelse med (nær) adiabatisk kompresjon og sjokkbølger, vil svært høye temperaturer oppstå. Temperatur er avhengig av forholdet mellom trykkene og ikke trykkdifferansen. Eksplosive atmosfærer vil kunne antennes. I forbindelse med trykkluftanlegg vil eksplosive atmosfærer av smøreolje kunne antennes.

58 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september Hvordan unngå adiabatisk kompresjon? Å åpne ventiler langsomt. Unngå skarpe overganger fra stor til liten diameter. Unngå reflekterte trykkbølger i rørsystemer.

59 Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september

Kan mitt damm/pulver explodera?

Kan mitt damm/pulver explodera? Kan mitt damm/pulver explodera? ATEX och Brand Seminariet 22 maj 2013 Kees van Wingerden GexCon AS Hvorfor gjennomføre tester? Hensikten er å beskrive eksplosjonsegenskapene til det aktuelle støv. Hvor

Detaljer

KORTFATTET INNFØRING OM GASSEKSPLOSJONER

KORTFATTET INNFØRING OM GASSEKSPLOSJONER Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 19. september 2011 1 KORTFATTET INNFØRING OM GASSEKSPLOSJONER Temakveld Norsk Forening for Stålkonstruksjoner Ingeniørenes Hus, Oslo 20. september 2011. GEIR H.

Detaljer

ATEX Eksplosjonssikring

ATEX Eksplosjonssikring 1 ATEX Eksplosjonssikring Tor Onshus Teknisk kybernetikk Norges teknisk naturvitenskaplige universitet, NTNU tlf: 73594388 fax: 73594399 Tor.Onshus@itk.ntnu.no http://www.itk.ntnu.no/ansatte/onshus_tor

Detaljer

Informasjon til Sikkerhetsforum. Hammerfest 11.09.2003

Informasjon til Sikkerhetsforum. Hammerfest 11.09.2003 Informasjon til Sikkerhetsforum. Hammerfest 11.09.2003 Brann- og eksplosjonsårsaker; Selvantennelse, selvoppvarming, spontan selvantennelse, statisk elektrisitet, termitt reaksjon Halvor Erikstein Oljearbeidernes

Detaljer

Begrensning av konsekvensene av gasseksplosjoner

Begrensning av konsekvensene av gasseksplosjoner Temakveld Eksplosjonssikkerhet NFS, Oslo 20. september 2011 1 Begrensning av konsekvensene av gasseksplosjoner Temakveld Norsk Forening for Stålkonstruksjoner Ingeniørenes Hus, Oslo 20. september 2011.

Detaljer

Lars-Fredrik Mathiesen, EX-forum 2011. Exp-motorer ABB

Lars-Fredrik Mathiesen, EX-forum 2011. Exp-motorer ABB Lars-Fredrik Mathiesen, EX-forum 2011 Exp-motorer Betingelser for en eksplosjon Eksplosjonstrekanten: 1. Eksplosiv atmosfære/ brennbart materiale - gass, damp eller støv 2. Oksygen 3. Tennkilde - gnist,

Detaljer

Tennsannsynlighet offshore

Tennsannsynlighet offshore Tennsannsynlighet offshore MASTEROPPGAVE VED DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTER I RISIKOSTYRING, OFFSHORE SIKKERHET Sissel Khorasani 1 DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE

Detaljer

EN-Standarder arbeidshansker

EN-Standarder arbeidshansker EN-Standarder arbeidshansker Vernehansker deles i 3 kategorier avhengig av type og hvilken risiko eller fare hanskene skal beskytte mot: KATEGORI 1 - hansker som brukes i arbeidssituasjoner med lav risiko.

Detaljer

Foredragholder. Bjørn Schjøll Kristoffersen. 1974 Flysystemtekniker 1979 Automasjonstekniker.

Foredragholder. Bjørn Schjøll Kristoffersen. 1974 Flysystemtekniker 1979 Automasjonstekniker. Foredragholder Bjørn Schjøll Kristoffersen. 1974 Flysystemtekniker 1979 Automasjonstekniker. Yrkeserfaring: 20 år senior instruktør Ex 5 år senior instruktør automasjon. 8 år offshore Instrument-tekniker.

Detaljer

cm Gexcon Risikoanalyse og områdeklassifisering av Bergen Kommunes Deponigassanlegg i Rådalen RAPPORT

cm Gexcon Risikoanalyse og områdeklassifisering av Bergen Kommunes Deponigassanlegg i Rådalen RAPPORT BERGEN - 26.02.2014 Ref.nr.: GexCon-2014-F45890-RA-1 Rev.: 00 cm Gexcon RAPPORT Risikoanalyse og områdeklassifisering av Bergen Kommunes Deponigassanlegg i Rådalen Kunde Bergen Kommune, Grønn Etat Forfatter

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

AT mosphères EXplosibles Eksplosjonssikring

AT mosphères EXplosibles Eksplosjonssikring 1 AT mosphères EXplosibles Eksplosjonssikring Tor Onshus Teknisk kybernetikk Norges teknisk naturvitenskaplige universitet, NTNU tlf: 73594388 fax: 73594399 Tor.Onshus@itk.ntnu.no http://www.itk.ntnu.no/ansatte/onshus_tor

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Innhold Brenselanalyser Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning /

Detaljer

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 Frode Kyllingstad, sjefingeniør Enhet for elektriske anlegg Elsikkerhetsavdelingen DSB 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Om

Detaljer

Motordrifter i Ex-soner

Motordrifter i Ex-soner Lars-Fredrik Mathiesen Motordrifter i Ex-soner Ex-soner Potensielt eksplosive atmosfærer inkluderer alle lokasjoner der brennbare væsker og gasser Ex-soner eller brennbart støv kan forårsake en eksplosjon.

Detaljer

Risikoanalyse og områdeklassifisering av Bergen Kommunes Deponigassanlegg i Rådalen

Risikoanalyse og områdeklassifisering av Bergen Kommunes Deponigassanlegg i Rådalen BERGEN - 26.11.2010 Ref.nr.: GexCon-2010-F45737-RA-1 Rev.: 02 RAPPORT Risikoanalyse og områdeklassifisering av Bergen Kommunes Deponigassanlegg i Kunde Bergen Kommune, Grønn Etat Forfatter Geir H. Pedersen

Detaljer

IFEA. Grunnleggende Ex Innføring i begreper - og sertifiseringskrav BARTEC-TECHNOR 22/10-2013 BARTEC

IFEA. Grunnleggende Ex Innføring i begreper - og sertifiseringskrav BARTEC-TECHNOR 22/10-2013 BARTEC IFEA Grunnleggende Ex Innføring i begreper - og sertifiseringskrav BARTEC-TECHNOR 22/10-2013 BARTEC Plan for dagen Vi skal gå gjennom litt eksplosjonsteori Hva trenger vi for å få en eksplosjon Hva blir

Detaljer

ATEX Eksplosjonssikring

ATEX Eksplosjonssikring 1 ATEX Eksplosjonssikring Tor Onshus Teknisk kybernetikk Norges teknisk naturvitenskaplige universitet, NTNU tlf: 73594388 fax: 73594399 Tor.Onshus@itk.ntnu.no http://www.itk.ntnu.no/ansatte/onshus_tor

Detaljer

SEMINAR OM GASS- OG STØVEKSPLOSJONER

SEMINAR OM GASS- OG STØVEKSPLOSJONER SEMINAR OM GASS- OG STØVEKSPLOSJONER Teori Forebygging Beskyttelse Regelverk 19.-21. mars 2013 GexCon AS Fantoftvegen 38 Bergen KURSPROGRAM 19. mars, Gasseksplosjoner Gasseksplosjoner, en grunnleggende

Detaljer

Revidert Atle Hjelmerud. ATEX gassensor SG895

Revidert Atle Hjelmerud. ATEX gassensor SG895 Revidert 25.11.2015 Atle Hjelmerud ATEX gassensor SG895 Introduksjon SG895 er en ATEX godkjent katalytisk sensor for gassdeteksjon som benyttes sammen med gassalarm sentral BX308 eller BX444-Mc. Sensoren

Detaljer

Ny forskrift : Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer gyldig fra 1.7. 2003. Hva regulerer forskriften?

Ny forskrift : Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer gyldig fra 1.7. 2003. Hva regulerer forskriften? 1 BRANN OG EKSPLOSJON - HVOR SIKKER ER DIN ARBEIDSPLASS? Ny forskrift : Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer gyldig fra 1.7. 2003. Denne brosjyre gir praktiske råd til arbeidsgivere (særlig

Detaljer

Sesjon 4 Tekniske utfordringer

Sesjon 4 Tekniske utfordringer Sesjon 4 Tekniske utfordringer FENOMENET EKSPLOSJON OG BRANN VARSLING AV EKSPLOSJONER OG BRANNER BRANNSLOKKING I FJELLANLEGG OG ANLEGG I DAGEN Brannforum 02-02-10 1 Brannutvikling og eksplosjon Guttorm

Detaljer

Seminar om gass- og støveksplosjoner

Seminar om gass- og støveksplosjoner Seminar om gass- og støveksplosjoner Fantoftvegen 38 (CMR), Bergen, 9. 11. februar 2010 Teori Forebygging Beskyttelse Regelverk Arrangert av: GexCon AS Postboks 6015 Postterminalen, N-5892 Bergen, Norge

Detaljer

rer Sprengstoffer Tennmidler

rer Sprengstoffer Tennmidler Bergsprengningskurs for geologer og kontrollingeniører rer Sprengstoffer, Tennmidler og Ladesystemer av Bjørn Petterson, Jan Vestre og Lars Meinseth Bergsprengningskurs for geologer og kontrollingeniører

Detaljer

Guide for valg av propanverktøy

Guide for valg av propanverktøy Viser hvilke produkter som passer sammen. Guide for valg av propanverktøy Promatic Pro 95 Pro 86/88 System koder Viser hvilke produkter som passer sammen Powerjet Metaljet Promac Pro 89/88 Turbojet Pro

Detaljer

Retningen til Spontane Prosesser

Retningen til Spontane Prosesser Retningen til Spontane Prosesser Termodynamikkens 2. Lov 5-1 Prosessers Retning Spontane Prosesser har en definert Retning u Inverse motsatte Prosesser kan ikke skje uten ekstra hjelp i form av Utstyr

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

Eksplosjons- og brannsikring ved lagring av flis og pellets. Morten H. Soma Avdeling Miljø og sikkerhet Norsk Energi

Eksplosjons- og brannsikring ved lagring av flis og pellets. Morten H. Soma Avdeling Miljø og sikkerhet Norsk Energi Eksplosjons- og brannsikring ved lagring av flis og pellets Morten H. Soma Avdeling Miljø og sikkerhet Norsk Energi Lovmessige krav innen eksplosjonsvern FOR 2003-06-30 nr 911: Forskrift om helse og sikkerhet

Detaljer

Overtrykksikring av innløp fra brønner og rørledninger - feiloperering av ventiler og kollaps av choker

Overtrykksikring av innløp fra brønner og rørledninger - feiloperering av ventiler og kollaps av choker lassification: Internal Status: Draft Overtrykksikring av innløp fra brønner og rørledninger - feiloperering av ventiler og kollaps av choker Håkon Løvåsen Fagleder Prosessikring, StatoilHydro 2 Feiloperering

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter 1 Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

Lodding med beskyttelsesgass av kobberrør til medisinske gassanlegg

Lodding med beskyttelsesgass av kobberrør til medisinske gassanlegg Lodding med beskyttelsesgass av kobberrør til medisinske gassanlegg For å oppfylle renhetskravene til medisinske røropplegget må kobberrør og kapillarrørdeler være avfettet. Hardloddingen av systemet utføres

Detaljer

Lekkasjar frå gassløft-brønnar i risikoanalyse. datakjelder og frekvensar

Lekkasjar frå gassløft-brønnar i risikoanalyse. datakjelder og frekvensar Lekkasjar frå gassløft-brønnar i risikoanalyse datakjelder og frekvensar Agenda I programmet: Hvordan blir risiko fra gassløftbrønner inkludert i risikoanalyser (QRA/TRA), og blir risikoen reflektert på

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

ATEX, IECEx Spørreskjema og sjekkliste for eksplosjonsbeskyttede girmotorer

ATEX, IECEx Spørreskjema og sjekkliste for eksplosjonsbeskyttede girmotorer Drivteknikk \ Automatisering \ Systemløsninger \ Service ATEX, IECEx Spørreskjema og sjekkliste for eksplosjonsbeskyttede girmotorer Utgave 10/2012 19498934 / NO SEW-EURODRIVE Driving the world Spørreskjema

Detaljer

Tennkildeisolering/kontroll

Tennkildeisolering/kontroll Tennkildeisolering/kontroll Brann-, gass- og nødavstengningssystemer Ifea kurs, 11. og 12. april 2011 Torgrim Log Teknisk sikkerhet, Statoil Kårstø 1 - Classification: Internal 2011-05-10Classification:

Detaljer

Nytt regelverk for sikkerhet på bio- og deponigassanlegg. Tore Woll, Norsk Energigassforening/ TI Norsk Gassenter

Nytt regelverk for sikkerhet på bio- og deponigassanlegg. Tore Woll, Norsk Energigassforening/ TI Norsk Gassenter Nytt regelverk for sikkerhet på bio- og deponigassanlegg Tore Woll, Norsk Energigassforening/ TI Norsk Gassenter Norsk Energigassforening Norsk Energigassforening er en medlemsfinansiert bransjeorganisasjon

Detaljer

Revidert Atle Hjelmerud. Katalytisk gassensor SGM595/A

Revidert Atle Hjelmerud. Katalytisk gassensor SGM595/A Revidert 08.11.2015 Atle Hjelmerud Katalytisk gassensor SGM595/A Introduksjon SGM595 / A er en katalytisk sensor for gassdeteksjon som benyttes sammen med gassalarm sentral BX308 eller BX444-Mc. Sensoren

Detaljer

Brytning av strøm. - Hvordan brytes strøm? - Hvordan lages brytere? Den elektriske lysbuen, koblingsoverspenninger etc.

Brytning av strøm. - Hvordan brytes strøm? - Hvordan lages brytere? Den elektriske lysbuen, koblingsoverspenninger etc. Brytning av strøm - Hvordan brytes strøm? Den elektriske lysbuen, koblingsoverspenninger etc. - Hvordan lages brytere? Teknologi, materialer, design, etc. Magne Runde SINTEF Energiforskning og NTNU Strømmen

Detaljer

Produkt-/FDV-dokumentasjon

Produkt-/FDV-dokumentasjon Produkt-/FDV-dokumentasjon NRF-nr. Artikkelnavn 9722778 Batterilader CTEK MXS 25.0 Batterilader med temperatursensor Fysiske data Vekt: 2,50 kg Lengde: 235 mm Volum: 1,99 dm 3 Bredde: 130,00 mm Høyde:

Detaljer

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november.

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november. TFY0 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 05. Øving. Veiledning: 9. -. november. Opplysninger: Noe av dette kan du få bruk for: /πε 0 = 9 0 9 Nm /, e =.6 0 9, m e = 9. 0 kg, m p =.67 0 7 kg, g =

Detaljer

HMS-FAKTA (FORENKLET SIKKERHETSDATABLD)

HMS-FAKTA (FORENKLET SIKKERHETSDATABLD) 1. IDENTIFIKASJON AV STOFFET/STOFFBLANDINGEN OG AV SELSKAPET/FORETAKET Kjemikalets navn Formel Produktgruppe Firmanavn Besøksadresse (C2H4)n Skummet LD-polyetylen med lukket cellestruktur. Glava AS Nybråtveien

Detaljer

Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer

Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet og Direktoratet for brann- og elsikkerhet 30. juni 2003 med hjemmel i lov av 4. februar

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

BRUkeRHÅNdBOk GRATULeReR

BRUkeRHÅNdBOk GRATULeReR BRUKERHÅNDBOK GRATULERER med kjøpet av din nye profesjonelle svitsjmodus-batterilader. Denne laderen inngår i en serie profesjonelle ladere fra CTEK SWEDEN AB og representerer den nyeste teknologien for

Detaljer

FlexPAK 1000 DX. Den ledende utsugsløsningen. Alltid riktig kapasitet.

FlexPAK 1000 DX. Den ledende utsugsløsningen. Alltid riktig kapasitet. Den ledende utsugsløsningen. Alltid riktig kapasitet. FlexPAK DX høyvakuumenhet representerer den fremste løsningen på markedet. Enheten er designet for utsug av sveiserøyk, slipestøv, metallfliser osv.

Detaljer

E69F strøm til luft omformer og E69P strøm til luft ventilpositioner. Sikkerhetsinformasjon

E69F strøm til luft omformer og E69P strøm til luft ventilpositioner. Sikkerhetsinformasjon Instruks MI 018-429 Juni 2005 E69F strøm til luft omformer og E69P strøm til luft ventilpositioner Sikkerhetsinformasjon For sikkerhetsinformasjon på dansk, se nettstedet angitt nedenfor. For sikkerhetsinformasjon

Detaljer

NEK s Elsikkerhetskonferanse 2009

NEK s Elsikkerhetskonferanse 2009 NEK s Elsikkerhetskonferanse 2009 Ny NEK 400-4-42 Beskyttelse mot termiske virkninger Ivaretas brannkravene i bygninger? Dag Ivan Ekrem, COWI AS 1 Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk

Detaljer

Innhold. Beskytte miljøet Beskrivelse av varmeskuffen Sikkerhetstips Installasjon Montering Bruke varmeskuffen Rengjøring og vedlikehold

Innhold. Beskytte miljøet Beskrivelse av varmeskuffen Sikkerhetstips Installasjon Montering Bruke varmeskuffen Rengjøring og vedlikehold NO Innhold Beskytte miljøet Beskrivelse av varmeskuffen Sikkerhetstips Installasjon Montering Bruke varmeskuffen Rengjøring og vedlikehold BESKYTTE MILJØET: Emballasjen som brukes til dette apparatet,

Detaljer

Brann- og eksplosjonsrisiko i brensellager og brenseltransportsystemer

Brann- og eksplosjonsrisiko i brensellager og brenseltransportsystemer Brann- og eksplosjonsrisiko i brensellager og brenseltransportsystemer Nobios sikkerhetsseminar 14.09.2015 Morten H. Soma Avdeling Fjernvarme og fornybar energi Norsk Energi Lovmessige krav innen eksplosjonsvern

Detaljer

Gratulerer med ditt valg av en Sunwind Sunflame gassovn.

Gratulerer med ditt valg av en Sunwind Sunflame gassovn. Sunflame gassovn Gratulerer med ditt valg av en Sunwind Sunflame gassovn. VENNLIGST LES DISSE INSTRUKSJONER NØYE FØR DU TAR OVNEN I BRUK. Innhold: Side: A. Ting du bør vite før bruk 2 B. Advarsler 3 C.

Detaljer

Bransjeveiledning om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer

Bransjeveiledning om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer Bransjeveiledning om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer Norges Bilbransjeforbund Februar 2011 Utarbeidet av Alpha Consult AS Finansiert av NHOs Arbeidsmiljøfond 1 Forord Denne veiledningen

Detaljer

Teknisk informasjon Tennplugger - Oversikt

Teknisk informasjon Tennplugger - Oversikt Teknisk informasjon Tennplugger - Oversikt Tennplugger er en av de mest misforståtte komponenter i en motor. Uttallige spørsmål har dukket opp gjennom årtier, og gjort mange mekanikere forvirret. Denne

Detaljer

SKRIFTLIGE INSTRUKSJONER I HENHOLD TIL ADR. Tiltak ved ulykker eller nødssituasjoner

SKRIFTLIGE INSTRUKSJONER I HENHOLD TIL ADR. Tiltak ved ulykker eller nødssituasjoner SKRIFTLIGE INSTRUKSJONER I HENHOLD TIL ADR Tiltak ved ulykker eller nødssituasjoner Hvis en ulykke eller nødsituasjon oppstår eller er nært forstående under transport, skal kjøretøyets mannskap gjennomføre

Detaljer

Enheten må ikke installeres av kunden selv. (Vi kan i så fall ikke garantere for sikkerhet og yteevne.)

Enheten må ikke installeres av kunden selv. (Vi kan i så fall ikke garantere for sikkerhet og yteevne.) LOSSNAY TIL HJEMMEBRUK TYPE VL-100U-E BRUKSANVISNING (Til kunden) Før denne Lossnay-ventilatoren tas i bruk, må bruksanvisningen leses. Oppbevar deretter bruksanvisningen på et sted hvor den er lett å

Detaljer

LADDOMAT 4030. www.ctc.no. Okt. 06

LADDOMAT 4030. www.ctc.no. Okt. 06 LADDOMAT 4030 www.ctc.no Okt. 06 LADDOMAT 4030 REGULERER AUTOMATISK INN - OG UTLADNING AV AKKUMULATORTANK VED FYRING I KJELER MED INNEBYGGET VARMTVANNSFORSYNING OG SHUNTVENTIL Den reduserer kjeletapet,

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for alle

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 12. juni 2017 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi 2 10.1 Repetisjon av viktige begreper: 2 10.2 Elektrokjemiske

Detaljer

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År 6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder

Detaljer

Lysbue i elektriske anlegg - historie og standard

Lysbue i elektriske anlegg - historie og standard Lysbue i elektriske anlegg - historie og standard AC Volts Lysbue i tavler består i dag av to forskjellige internasjonale prinsipper 1. Intern tavletesting av lysbuefeil utført av fabrikanter for å etablere

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

T L) = ---------------------- H λ A T H., λ = varmeledningsevnen og A er stavens tverrsnitt-areal. eks. λ Al = 205 W/m K

T L) = ---------------------- H λ A T H., λ = varmeledningsevnen og A er stavens tverrsnitt-areal. eks. λ Al = 205 W/m K Side av 6 ΔL Termisk lengdeutvidelseskoeffisient α: α ΔT ------, eks. α Al 24 0-6 K - L Varmekapasitet C: Q mcδt eks. C vann 486 J/(kg K), (varmekapasitet kan oppgis pr. kg, eller pr. mol (ett mol er N

Detaljer

Platevarmevekslere Type AM/AH. Installasjon. Montering SCHLØSSER MØLLER KULDE AS SMK05.01.02

Platevarmevekslere Type AM/AH. Installasjon. Montering SCHLØSSER MØLLER KULDE AS SMK05.01.02 Oppdatert: 15. mars 2002 Platevarmevekslere Type AM/AH Installasjon Platevarmeveksleren monteres slik at mediumet flyter motstrøms. Primærsiden er markert med et grønt punkt. Primærsidens kanaler er omgitt

Detaljer

Eksplosjonsverndokumentasjon. Bergitte Reiersen. Sevesokonferansen Sevesokonferansen

Eksplosjonsverndokumentasjon. Bergitte Reiersen.   Sevesokonferansen Sevesokonferansen Sevesokonferansen 2010 1 Sevesokonferansen 2010 2 Eksplosjonsverndokumentasjon Bergitte Reiersen Sevesokonferansen 2010 3 Direktiv 1999/92/EF (ATEX 137) Sevesokonferansen 2010 4 Arbeidsgivers forpliktelser

Detaljer

OPERATØRKORT P/N 403 028A Norwegian

OPERATØRKORT P/N 403 028A Norwegian Nordson Corporation OPERATØRKORT P/N 403 028A Norwegian Tribomatic pulverdisc Innledning Dette kortet inneholder bare den informasjonen som er nødvendig for drift, vedlikehold og feilsøking. Se håndboka

Detaljer

Presentasjon av Masteroppgave

Presentasjon av Masteroppgave 1 Presentasjon av Masteroppgave State of the Art Electrical Driven Winches for Offshore Cranes Årsmøte Kranteknisk Forening 2008 Sivilingeniør Margrethe Aven Storheim, DNV 2 Oppgaven Kartlegge state of

Detaljer

NOBIO 14.09.2015 Akershus Energi Varme AS

NOBIO 14.09.2015 Akershus Energi Varme AS NOBIO 14.09.2015 Akershus Energi Varme AS Arild Dahlberg, Teknisk sjef, Akershus Energi Varme AS Agenda Lover og forskrifter Risiko Risikoreduserende tiltak Hva er mest «vanlig» Opplevde hendelser Erfaringene

Detaljer

Brannlaster fra olje- og gassbranner

Brannlaster fra olje- og gassbranner Brann- og eksplosjonssikring i petroleumsvirksomheten Brannlaster fra olje- og gassbranner -har vi de riktige verdiene? Dr. Geir Berge Petrell as www.petrell.no geir.berge@petrell.no 14.-16. Mars 2007

Detaljer

Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål. Biologiske bygningsskader. www.mycoteam.no

Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål. Biologiske bygningsskader. www.mycoteam.no Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål. Biologiske bygningsskader. www.mycoteam.no Heksesot hva er det? når oppstod dette? Begrepet oppstod desember 2004 sammen med en julehilsen fra Mycoteam. En oversettelse

Detaljer

Retningen til Spontane Prosesser. Prosessers Retning

Retningen til Spontane Prosesser. Prosessers Retning Retningen til Spontane Prosesser T. Gundersen 5-1 Prosessers Retning Spontane Prosesser har en definert Retning Inverse Prosesser kan ikke skje uten ekstra hjelp i form av Utstyr og Energi i en eller annen

Detaljer

1.1.1 Generelt Figur 1.1.1 viser de vanlige sveisemetodene. Vi skal se på de vanligste metodene i forbindelse med sveising av aluminium.

1.1.1 Generelt Figur 1.1.1 viser de vanlige sveisemetodene. Vi skal se på de vanligste metodene i forbindelse med sveising av aluminium. 1.1 Sveisemetoder 1.1.1 Generelt Figur 1.1.1 viser de vanlige sveisemetodene. Vi skal se på de vanligste metodene i forbindelse med sveising av aluminium. SVEISEMETODER SMELTE- ANDRE MOTSTANDS- SVEISING

Detaljer

Onsdag 04.03.09 og fredag 06.03.09

Onsdag 04.03.09 og fredag 06.03.09 Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2009, uke 10 Onsdag 04.03.09 og fredag 06.03.09 Ohms lov [FGT 26.3; YF 25.2,25.3; TM 25.2; AF 24.3, LHL 21.2, DJG 7.1.1] Må ha

Detaljer

Status for simuleringsmodeller -muligheter og begrensninger

Status for simuleringsmodeller -muligheter og begrensninger Petroleumstilsynets brannseminar 2009 Status for simuleringsmodeller -muligheter og begrensninger Dr. Geir Berge Petrell as Petroleumstilsynet Ullandhaug, Stavanger 22. april, 2009 Innhold Hvorfor gjøre

Detaljer

Skrekkscenarium ved testing av spenningstransformator. Hendelser rundt måletransformatorer og større feil ved testing.

Skrekkscenarium ved testing av spenningstransformator. Hendelser rundt måletransformatorer og større feil ved testing. Skrekkscenarium ved testing av spenningstransformator. Hendelser rundt måletransformatorer og større feil ved testing. Presented by Thor Petter Pedersen Energy, Power Production 02.05.2008 (1) 2008-01-24

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Innhold Mekanikk Termodynamikk Elektrisitet og magnetisme Elektromagnetiske bølger Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke

Detaljer

BRUK AV GASS I BYGG. Christian Sesseng November RISE Safety and Transport RISE Fire Research Trondheim. Research Institutes of Sweden

BRUK AV GASS I BYGG. Christian Sesseng November RISE Safety and Transport RISE Fire Research Trondheim. Research Institutes of Sweden BRUK AV GASS I BYGG Christian Sesseng November 2017 Research Institutes of Sweden RISE Safety and Transport RISE Fire Research Trondheim Forskrift om håndtering av farlig stoff 6 Maksimal tillatt oppbevaring

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE. 24. september 2008 i Hamar.

FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE. 24. september 2008 i Hamar. FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. INNHOLD Brenselanalyser l Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning

Detaljer

IFEA Sikkerhetssystemkonferansen

IFEA Sikkerhetssystemkonferansen 1 IFEA Sikkerhetssystemkonferansen Gardermoen 3.-4. Nov 2011 NTMOS H2S Ny halvlederteknologi for rask deteksjon Tradisjonelle måleprinsipper for deteksjon av gasser Katalytisk forbrenning: Måling av HC

Detaljer

LPG/GASSVARMER / BYGGTØRKER

LPG/GASSVARMER / BYGGTØRKER LPG/GASSVARMER / BYGGTØRKER BRUKSANVISNING Det er viktig å lese manualen før bruk. Ta vare på manualen for senere referanse. Kjære kunde, Gratulerer med ditt nye produkt. For å få fullt utbytte og sikker

Detaljer

Brynsalléen 4, 0667 Oslo TEL: 22 66 66 70 Fax: 22 66 66 71 www.tolcon.no tolcon@tolcon.no

Brynsalléen 4, 0667 Oslo TEL: 22 66 66 70 Fax: 22 66 66 71 www.tolcon.no tolcon@tolcon.no Produkt: Amos Type: Gassdetektor - NG Leverandør: Tolcon AS Revidert: 03.12.2014 av Jan-Ove Gustavsen NG GAS Norsk importør: TOLCON AS Brynsalléen 4, 0667 Oslo TEL: 22 66 66 70 Fax: 22 66 66 71 www.tolcon.no

Detaljer

Infrastrukturdagene 2014

Infrastrukturdagene 2014 Infrastrukturdagene 2014 Bruk av georadar og andre nye kartleggingsmetoder Rolf Sandven Senior rådgiver, faglig leder grunnundersøkelser Multiconsult Innhold Hensikt med grunnundersøkelser Gjennomføring

Detaljer

Ultralyd, fysiske prinsipper

Ultralyd, fysiske prinsipper Ultralyd, fysiske prinsipper Reidar Bjørnerheim Kardiologisk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål R Bjørnerheim, ekkokurs 2010 1 Ultralyd Definisjon: > 20.000 Hz I praksis: >1,5 MHz Egenskaper: retningsdirigeres

Detaljer

- DOM Group Safety AS

- DOM Group Safety AS Made in Italy - DOM Group Safety AS Presenterer Supertech Den eneste løsningen som virker direkte inne i tanken Spar Miljøet med opp til 75% reduksjon i avgasser Spar opp til 12% drivstoff «SUPERTECH optimaliserer

Detaljer

Overspenningsvernsystemer Verne- og skillegnistgap

Overspenningsvernsystemer Verne- og skillegnistgap OBOs verne- og gnistgap fungerer som galvanisk skille og brokobling av anleggsdeler som ikke må være driftsmessig forbundet. Det galvaniske skillet forhindrer f. eks. korrosjonsstrømmer og utgjør samtidig

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

Reaktorer ved Fukushima-Daiichi

Reaktorer ved Fukushima-Daiichi F U K U S H I M A Reaktorer ved Fukushima-Daiichi Nr Tonn brensel Effekt Startår Leverandør (MWe) 1 69 460 1971 General Electric 2 94 784 1974 General Electric 3 94 784 1976 Toshiba 4 94 784 1978 Hitachi

Detaljer

Leggeanvisning ØS Snøkabel Lett-30 30W/m 230V

Leggeanvisning ØS Snøkabel Lett-30 30W/m 230V Leggeanvisning ØS Snøkabel Lett-30 30W/m 230V ØS Snøkabel Lett-30 benyttes til utendørs is- og snøsmelting av oppkjørsler, gangveier, inngangspartier, parkeringsplasser, ramper, trapper etc. Varmekabelen

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Informasjon fra Skagerak Nett. Krav til avstand mellom bygninger og nettanlegg som linjer, kabler og nettstasjoner.

Informasjon fra Skagerak Nett. Krav til avstand mellom bygninger og nettanlegg som linjer, kabler og nettstasjoner. Informasjon fra Skagerak Nett Krav til avstand mellom bygninger og nettanlegg som linjer, kabler og nettstasjoner. Porsgrunn februar 2017 Det er viktig at man helt i begynnelsen av byggeprosessen avklarer

Detaljer

Informasjon om krav til avstand mellom bygninger og nettanlegg som linjer, kabler og nettstasjoner.

Informasjon om krav til avstand mellom bygninger og nettanlegg som linjer, kabler og nettstasjoner. Informasjon om krav til avstand mellom bygninger og nettanlegg som linjer, kabler og nettstasjoner. Det er viktig at man helt i begynnelsen av byggeprosessen avklarer forholdene omkring avstand til nettanlegg

Detaljer

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere.

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. 1 Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. Bakgrunnsteknikk [0002] Tørris blir under atmosfærisk trykk direkte

Detaljer

Kapittel 3, krav til utstyr

Kapittel 3, krav til utstyr Kapittel 3, krav til utstyr 15 Tank for brannfarlig væske Tank for brannfarlig væske skal konstrueres, produseres, utstyres og utføres fagmessig i samsvar med anerkjente normer m.v. for å oppnå tilstrekkelig

Detaljer

Innhold. I Brann og samfunn 1. II Brannutvikling 15

Innhold. I Brann og samfunn 1. II Brannutvikling 15 Innhold I Brann og samfunn 1 1 Brann og samfunn 3 1.1 Introduksjon............................ 3 1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv.............. 3 1.2.1 Antall døde........................ 3 1.2.2

Detaljer

RÅD OG VINK. Bruksanvisning for gass topp for : T 30 SG2 T 30 SGW1 INSTRUKSJONER FOR BRUK, INSTALLASJON OG VEDLIKEHOLD

RÅD OG VINK. Bruksanvisning for gass topp for : T 30 SG2 T 30 SGW1 INSTRUKSJONER FOR BRUK, INSTALLASJON OG VEDLIKEHOLD RÅD OG VINK Bruksanvisning for gass topp for : T 30 SG2 T 30 SGW1 INSTRUKSJONER FOR BRUK, INSTALLASJON OG VEDLIKEHOLD BRUKSANVISNING T 30 SGW1 T 30 SG2 EFFEKT GASSBLUSS Type brenner T30 SG2 Mini 1stk.1000W

Detaljer

OTC USE IN NORWAY FOR PARACETAMOL, ATC-CODE: N02BE01

OTC USE IN NORWAY FOR PARACETAMOL, ATC-CODE: N02BE01 OTC USE IN NORWAY FOR PARACETAMOL, ATC-CODE: N02BE01 To gain OTC prescription status for a medicinal product an application in accordance with A guideline on changing the classification for the supply

Detaljer

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt apittel 8 jemisk likevekt 1. Reversible reaksjoner. Hva er likevekt? 3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt 4. Likevektskonstanten (i) Hva sier verdien oss? (ii) Sammenhengen mellom

Detaljer

Eksplosjonsbeskyttelse ved Dr. Kees van Wingerden GexCon AS Bergen

Eksplosjonsbeskyttelse ved Dr. Kees van Wingerden GexCon AS Bergen Eksplosjonsbeskyttelse ved Dr. Kees van Wingerden GexCon AS Bergen Brann- og eksplosjonssikring i petroleumsvirksomheten, Bergen, 2009 Copyright GexCon AS 1 Introduction Gasseksplosjoner er noe å regne

Detaljer

SIRKULASJONS-PUMPER FRA INTEC PUMPER AS, Oslo Norway

SIRKULASJONS-PUMPER FRA INTEC PUMPER AS, Oslo Norway SIRKULASJONS-PUMPER FRA INTEC PUMPER AS, Oslo Norway GRUPPER AL_ AT AKN AS_ KN_ TEKNISK INFORMASJON TEKNISKE DATA KG db(a) AL_/AT R/MIN KW A (400V) AL AT 1m 1032/4 1500 0.2 0.60 20 46 42 /2 3000 1.1 2.80

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 98/65/EF. av 3. september 1998

KOMMISJONSDIREKTIV 98/65/EF. av 3. september 1998 Nr.50/12 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.2000 NORSK utgave KOMMISJONSDIREKTIV 98/65/EF av 3. september 1998 om tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 82/130/EØF

Detaljer