Brytning av strøm. - Hvordan brytes strøm? - Hvordan lages brytere? Den elektriske lysbuen, koblingsoverspenninger etc.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Brytning av strøm. - Hvordan brytes strøm? - Hvordan lages brytere? Den elektriske lysbuen, koblingsoverspenninger etc."

Transkript

1 Brytning av strøm - Hvordan brytes strøm? Den elektriske lysbuen, koblingsoverspenninger etc. - Hvordan lages brytere? Teknologi, materialer, design, etc. Magne Runde SINTEF Energiforskning og NTNU

2 Strømmen brytes når lysbuen slukkes ved strømnullgjennomgang Bryter i(t) i u b u b : Spenningsfall over bryteren i: Strøm gjennom bryteren u b (t) Kontaktene åpner Lysbuen slukker

3 En lysbue er en blanding av ladede og nøytrale partikler ved svært høy temperatur Lysbuesøylen Katodeområdet Anodeområdet Katode + + elektroner pos. ioner Anode Kvasinøytral blanding av elek- troner, ioner og nøytralpartikler e-felt Temperaturer inntil K Potensial V V a Mesteparten av spenningsfallet ved elektrodene/kontaktene V c Posisjon x

4 En statisk gasslysbue har en ulineær strøm/spenning karakteristikk Lysbuespenning Lysbuestrøm [A dc ]

5 Lysbuens elektriske ledningsevne varierer sterkt med temperaturen Metaller Karbon Sjøvann Springvann Elektrisk ledningsevne [(Wm) -1 ] Silisiumkarbid 10-4 Porselen Glass Temperatur [grader]

6 Brytning går ut på å hindre at lysbuen gjentenner etter nullgjennomgang Termisk gjentenning Høy temperatur => noe ledn. evne => ny lysbue noen ms etter i = 0 Motvirkes med god kjøling / blåsing av kontaktgapet Dielektrisk gjentenning Overslag på grunn av at kontaktavstanden noen ms etter i = 0 er for liten Motvirkes med rask kontaktseparasjon

7 En vakuumlysbue fungerer på en helt annet måte enn en gasslysbue Gasslysbue Ofte lysbuespenningsfall på flere kilovolt Gassblåsing for å kjøle/slukke lysbuen Høyt gasstrykk for å oppnå god holdfasthet Inntil ca 300 kv pr bruddsted Vakuumlysbue Normalt bare V lysbuespenningsfall Kjøling/slukking ved at partiklene forsvinner Høy holdfasthet pga. fravær av ladningsbærere Inntil ca 50 kv pr bruddsted

8 Størrelse og steilhet til den tilbakevendende spenningen er viktig for om brytningen vil lykkes Lysbuespenning Brytetidspunkt Driftsfrekvent tilbakevendende spenning Transient tilbakevendende spenning

9 Tilbakevendende spenning ved klemmekortslutning er 2 x drivende spenning L i R + u b - u b U cos t C U t Spenningen på venstre siden av bryteren svinger seg fra null og opp til den drivende spenningen i nettet

10 Det er store variasjoner i bryteegenskapene til forskjellige gasser Vanlige slukkemedier / lysbuemedier: SF 6 Olje (H 2 ) Luft Vakuum (metalldamp) Mange andre gasser er prøvd og funnet uegnet pga. dårlig bryteevne, giftighet, pris, korrosivitet, etc.

11 Luft (N 2 ) er et godt brytermedium som anvendes for alle ytelser Luft og luftbrytere: For svært store ytelser (mange hundre kilovolt) var trykkluft ved bar lenge enerådende teknologi For små ytelser er luft det opplagte brytermediet Bryteevnen kan økes ved å anvende dyser som avgir H 2 når lysbuen brenner ( Hardgas -brytere) Luft er gratis og uten problematiske miljømessige sider Luft som brytemedium kan få en renessanse

12 ABBs NAL-modell er en populær lastbryter med luft + Hardgas som brytemedium

13 I oljebrytere brenner lysbuen i en gasslomme med bl. a. H 2, C 2 H 2 Elektrode Kokende olje Oljedamp Hydrogen og acetylén gass Lysbue Kald olje

14 Olje er et godt brytermedium, men anvendes ikke lenger i nye brytere Olje og oljebrytere: Den gode varmeledningsevnen til hydrogengassen gjør det lett å slukke en lysbue, men gir en høy lysbuespenningen Lysbuen MÅ holdes neddykket i olje, ellers eksplosjon Stor trykkstigning i slukkekammeret krever robust konstruksjon Stort antall oljefattige effektbrytere ble installert inntil ca 1980; ble da utkonkurrert av SF 6 - og vakuumbrytere

15 SF 6 er det desidert beste brytemediet en kjenner Fysikalske egenskaper til SF 6 : Gunstig elektrisk og termisk ledningsevne ved forskjellige temperaturer gir svært gode bryteegenskaper. Elektronegative egenskaper (molekylene tiltrekker seg frie elektroner) gir hurtig en høy elektrisk holdfasthet. Ikke brennbar, reaktiv eller giftig. Forbrukes ikke av lysbuen. Relativt lav pris (i hvert fall så langt). Kraftig drivhusgass Enerådende for de største ytelsene, viktig også for mindre ytelser

16 Store SF 6 -brytere baseres ofte på puffer - eller selvblåse -prinsippet Utkoblingsforløp i SF 6 -puffer bryter:

17 Flere blåseprinsipper anvendes i SF 6 - brytere for fordelingsnett og industrinett Design av mindre SF 6 -brytere: Elektromagnetiske krefter sørger for at lysbuen roterer/beveger seg i stillestående SF 6 Drivmekanismen sørger for at lysbuen beblåses når kontaktene åpnes (div. forenklede puffer -varianter) Trykkstigning pga lysbuens høye temperatur kan utnyttes til å gi blåsning på lysbuen ( selvblåsing ) De gode bryteegenskapene til SF 6 gjør det mulig å lage relativt enkle bryterkonstruksjoner for små og moderate ytelser

18 I vakuumbrytere brenner lysbuen i metalldamp fra kontaktene Vakuumlysbue og vakuumbrytere: Lybuen brenner ikke i vakuum, men i en metalldamp Lavt lysbuespenningsfall og dermed liten effektutvikling i bryteren Bare mm kontaktbevegelse Begrenset dielektrisk holdfasthet pr. kontaktgap

19 Diffus lysbue Innsnevret lysbue

Brytning av små induktive strømmer

Brytning av små induktive strømmer Brytning av små induktive strømmer 1. Når skjer dette? 2. Hvorfor kan dette være vanskelig? 3. Hvordan håndterer man det? Magne Runde SINTEF Energi magne.runde@sintef.no SINTEF Energiforskning AS 1 Ved

Detaljer

To effektbryterfeil - Hva skjedde og hvorfor

To effektbryterfeil - Hva skjedde og hvorfor To effektbryterfeil - Hva skjedde og hvorfor 1. Havari av 24 kv vakuumbryter 2. Havari av 24 kv oljefattig bryter Magne Runde SINTEF Energiforskning / NTNU SINTEF Energiforskning AS 1 Bryteren havarerte

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i TFY4170 Fysikk 2 Tirsdag 9. desember 2003

Løsningsforslag til eksamen i TFY4170 Fysikk 2 Tirsdag 9. desember 2003 NTNU Side 1av7 Institutt for fysikk Fakultet for naturvitenskap og teknologi Dette løsningsforslaget er på 7 sider. Løsningsforslag til eksamen i TFY4170 Fysikk Tirsdag 9. desember 003 Oppgave 1. a) Amplituden

Detaljer

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Figur 3.2b Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er

Detaljer

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi 2 10.1 Repetisjon av viktige begreper: 2 10.2 Elektrokjemiske

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner 5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum

Detaljer

Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt.

Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. 1 Kapittel 10 Elektrokjemi Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. 1. Repetisjon av viktige begreper: Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron: Cu 2+ + 2e

Detaljer

Pågående CIGRÉ-undersøkelse om driftserfaringer med høyspenningsapparater

Pågående CIGRÉ-undersøkelse om driftserfaringer med høyspenningsapparater Pågående CIGRÉ-undersøkelse om driftserfaringer med høyspenningsapparater - Formål - Organisering - Deltakelse - Foreløpige resultater Magne Runde SINTEF Energiforskning / NTNU SINTEF Energiforskning AS

Detaljer

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall

Detaljer

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932.

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932. Figurer kapittel 3 Elektroner på vandring Figur s. 62 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner er små partikler i sentrum av atomene, dvs. i atomkjernen.

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

Stat-Gun - fjerner statisk elektrisitet og gir bedre lakkresultat! Gjør Stat-Gun til ditt verksteds mest lønnsomme verktøy

Stat-Gun - fjerner statisk elektrisitet og gir bedre lakkresultat! Gjør Stat-Gun til ditt verksteds mest lønnsomme verktøy Stat-Gun - fjerner statisk elektrisitet og gir bedre lakkresultat! Gjør Stat-Gun til ditt verksteds mest lønnsomme verktøy Hva er Statisk elektrisitet? Og hvorfor er det et problem? Hva er Statisk elektrisitet?

Detaljer

IFEA Sikkerhetssystemkonferansen

IFEA Sikkerhetssystemkonferansen 1 IFEA Sikkerhetssystemkonferansen Gardermoen 3.-4. Nov 2011 NTMOS H2S Ny halvlederteknologi for rask deteksjon Tradisjonelle måleprinsipper for deteksjon av gasser Katalytisk forbrenning: Måling av HC

Detaljer

Jernbaneverket Teknisk regelverk Utgitt 1. februar 2016

Jernbaneverket Teknisk regelverk Utgitt 1. februar 2016 Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/koblingsanlegg/vedlegg/informasjon som skal oppgis til leverandør ved spesifisering av brytere (normativt) Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 < Banestrømforsyning

Detaljer

Mandag Ledere: Metaller. Atomenes ytterste elektron(er) er fri til å bevege seg gjennom lederen. Eksempler: Cu, Al, Ag etc.

Mandag Ledere: Metaller. Atomenes ytterste elektron(er) er fri til å bevege seg gjennom lederen. Eksempler: Cu, Al, Ag etc. Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke 7 Mandag 12.02.07 Materialer og elektriske egenskaper Hovedinndeling av materialer med hensyn på deres elektriske egenskaper:

Detaljer

FYSnett Grunnleggende fysikk 17 Elektrisitet LØST OPPGAVE

FYSnett Grunnleggende fysikk 17 Elektrisitet LØST OPPGAVE LØST OPPGAVE 17.151 17.151 En lett ball med et ytre belegg av metall henger i en lett tråd. Vi nærmer oss ballen med en ladd glasstav. Hva vil vi observere? Forklar det vi ser. Hva ser vi hvis vi lar den

Detaljer

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 høsten 2005

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 høsten 2005 Forslag til løsning på eksamen FYS1210 høsten 2005 Oppgave 1 Figur 1 viser et nettverk tilkoplet basen på en bipolar transistor. (For 1a og 1b se læreboka side 199) 1 a ) Tegn opp Thevenin-ekvivalenten

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

94.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

94.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 94 MNETISK TV-ILDE (Rev 2.0, 08.04.99) 94.1 eskrivelse ildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. En gammel TV er koblet opp med antenne, slik at det mottar et program

Detaljer

Vern mot dårlig kvalitet

Vern mot dårlig kvalitet Vern mot dårlig kvalitet Tiltak i nett og hos kunde Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Maaaaaaange mulige tiltak Nettforsterkninger Øke tverrsnitt Større transformatorer Oppgradere

Detaljer

DIMENSJONERING. av kabler og vern

DIMENSJONERING. av kabler og vern DIMENSJONERING av kabler og vern KABEL-ISOLASJON Når en kabel blir overbelastet, er det isolasjonen som er det svake punktet. Isolasjonen rundt en elektrisk kabel skal vare i 30 til 50 år. For at en kabel

Detaljer

145 KV GASSISOLERT ANLEGG MED TEKNISK REN LUFT SOM ISOLASJONSMEDIUM OG VAKUUM EFFEKTBRYTER

145 KV GASSISOLERT ANLEGG MED TEKNISK REN LUFT SOM ISOLASJONSMEDIUM OG VAKUUM EFFEKTBRYTER 145 KV GASSISOLERT ANLEGG MED TEKNISK REN LUFT SOM ISOLASJONSMEDIUM OG VAKUUM EFFEKTBRYTER Av Erik F. Haagensen, SIEMENS AS Medforfattere Terje Rønningen og Leif Ingar Stadheim, SIEMENS AS. Sammendrag

Detaljer

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI SENSOROPPSETT 2. Mikrokontroller leser spenning i krets. 1. Sensor forandrer strøm/spenning I krets 3. Spenningsverdi oversettes til tallverdi 4. Forming av tallverdi for

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)

Detaljer

Korrosjon. Øivind Husø

Korrosjon. Øivind Husø Korrosjon Øivind Husø 1 Introduksjon Korrosjon er ødeleggelse av materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. Direkte kjemisk angrep kan forekomme på alle materialer, mens elektrokjemisk angrep bare

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter 1 Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret 2016-2017 Tids rom Ca 12 t Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) Kap. 1: Grunnstoffene og det periodiske system: - Vurdere egenskaper

Detaljer

Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov.

Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov. 4.5 KREFTER I ET ELEKTRISK FELT ELEKTRISK FELT - COLOMBS LOV Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov. Kraften mellom to punktladninger er proporsjonal med produktet av kulenes

Detaljer

Jordelektroder utforming og egenskaper

Jordelektroder utforming og egenskaper Jordelektroder utforming og egenskaper Anngjerd Pleym 1 Innhold Overgangsmotstand for en elektrode Jordsmonn, jordresistivitet Ulike elektrodetyper, egenskaper Vertikal Horisontal Fundamentjording Ringjord

Detaljer

Informasjon om krav til avstand mellom bygninger og nettanlegg som linjer, kabler og nettstasjoner.

Informasjon om krav til avstand mellom bygninger og nettanlegg som linjer, kabler og nettstasjoner. Informasjon om krav til avstand mellom bygninger og nettanlegg som linjer, kabler og nettstasjoner. Det er viktig at man helt i begynnelsen av byggeprosessen avklarer forholdene omkring avstand til nettanlegg

Detaljer

..og kraftelektronikk

..og kraftelektronikk Offshore vind.. offshore kraftnett..og kraftelektronikk Magnar Hernes SINTEF Energiforskning SINTEF Energiforskning AS 1 .du finner det over alt Fra mikrowatt til gigawatt SINTEF Energiforskning AS 2 Kraftelektronikk

Detaljer

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År 6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Typer

Detaljer

Laboratorieøvelse i Elektrisitet, MNFFY103 Institutt for Fysikk, NTNU

Laboratorieøvelse i Elektrisitet, MNFFY103 Institutt for Fysikk, NTNU Laboratorieøvelse i Elektrisitet, MNFFY103 Institutt for Fysikk, NTNU ELEKTROLYSE AV VANN Oppgave 1: Bestem strøm-spennings- og effekt -spennings karakteristikken for et solcellepanel. Bruk Excel til å

Detaljer

FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2. Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2

FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2. Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2 FYS2140 Kvantefysikk, Obligatorisk oppgave 2 Nicolai Kristen Solheim, Gruppe 2 Obligatorisk oppgave 2 Oppgave 1 a) Vi antar at sola med radius 6.96 10 stråler som et sort legeme. Av denne strålingen mottar

Detaljer

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres.

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Avsnitt 1. Brensellens virkning Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Hydrogenmolekyler er sammensatt

Detaljer

Sammendrag, uke 13 (30. mars)

Sammendrag, uke 13 (30. mars) nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2005 Sammendrag, uke 13 (30. mars) Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Spenningskilde

Detaljer

Kjøling av restråstoff

Kjøling av restråstoff Kjøling av restråstoff Tom Ståle Nordtvedt, Seniorforsker SINTEF Energi AS SINTEF Energi AS 1 Aktuelle varestrømmer: Hvitfisk restråstoff fra havfiskeflåte, kystflåte og fra prosesseringsanlegg Lakseråstoff

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

FYS1120 Elektromagnetisme H10 Midtveiseksamen

FYS1120 Elektromagnetisme H10 Midtveiseksamen FYS1120 Elektromagnetisme H10 Midtveiseksamen Oppgave 1 a) Vi ser i denne oppgave på elektroner som akselereres gjennom et elektrisk potensial slik at de oppnår en hastighet 1.410. Som vist på figuren

Detaljer

D i e l e ktri ku m (i s o l a s j o n s s to ff) L a d n i n g i e t e l e ktri s k fe l t. E l e ktri s ke fe l tl i n j e r

D i e l e ktri ku m (i s o l a s j o n s s to ff) L a d n i n g i e t e l e ktri s k fe l t. E l e ktri s ke fe l tl i n j e r 1 4.1 FELTVIRKNINGER I ET ELEKTRISK FELT Mellom to ledere eller to plater med forskjellig potensial vil det virke krefter. Når ladningen i platene eller lederne er forskjellige vil platene tiltrekke hverandre

Detaljer

H 05 Hl/46. (86) Int. inng. dag og søknadsnummer (85) Videreføringsdag (30) Prioritet Ingen

H 05 Hl/46. (86) Int. inng. dag og søknadsnummer (85) Videreføringsdag (30) Prioritet Ingen NO9800041 (12) PATENT (19) NO (11)302060 NORGE (5i) Intel 6 H 05 Hl/46 Patentstyret (21)Søknadsnr (22) Inng. dag (24) Løpedag (41) Alm. tilgj. (45) Meddelt dato 951682 02.05.95 02.05.95 04.11.96 12.01.98

Detaljer

1.2 Sveising og materialegenskaper

1.2 Sveising og materialegenskaper 1.2 Sveising og materialegenskaper Et godt resultatet ved sveising av aluminium avhenger av type legering og dens leveringstilstand. Et godt resultat er også avhengig av de fysikalske egenskapene til aluminium

Detaljer

Bygningsmaterialer (5/6):

Bygningsmaterialer (5/6): Bygningsmaterialer (5/6): * Varmetransport i byggematerialer, * Frysing av jord Stefan Jacobsen Høgskolen i Narvik Varmetransportformer Ledning Stråling Konveksjon + Varmeovergang i grenseflater mellom

Detaljer

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven

Detaljer

Tilstedeværelse av vann / fuktighet og oksygen er en nødvendig forutsetning for korrosjon av stål

Tilstedeværelse av vann / fuktighet og oksygen er en nødvendig forutsetning for korrosjon av stål 1 Produksjon og nedbryting av stål Stål som vi ønsker å bevare Råmateriale jernmalm Rust Tilstedeværelse av vann / fuktighet og oksygen er en nødvendig forutsetning for korrosjon av stål 2 3 Nødvendige

Detaljer

ENKEL TILGANG TIL STRØM PÅ HYTTA

ENKEL TILGANG TIL STRØM PÅ HYTTA ENKEL TILGANG TIL STRØM PÅ HYTTA Tilgang til 230 og 12 Volt strøm hvor som helst Lades automatisk fra solcelle eller aggregat LPS 230V 12V LITHIUM POWER SUPPLY 1500W 100Ah LPS ALL IN ONE + 12V 100Ah Lithium

Detaljer

Feilene i 66 kv nett under Minne og Frogner den 25.01.2011. Kjetil Ryen Nettutbygging, Stasjoner, Transformatorer, BST 17.10.2010

Feilene i 66 kv nett under Minne og Frogner den 25.01.2011. Kjetil Ryen Nettutbygging, Stasjoner, Transformatorer, BST 17.10.2010 Feilene i 66 kv nett under Minne og Frogner den 25.01.2011 Kjetil Ryen Nettutbygging, Stasjoner, Transformatorer, BST 17.10.2010 TIRSDAG 25. JANUAR 2011, RETT FØR KLOKKA 15.22 17. oktober 2012 2 KABELEN

Detaljer

Solceller. Josefine Helene Selj

Solceller. Josefine Helene Selj Solceller Josefine Helene Selj Silisium Solceller omdanner lys til strøm Bohrs atommodell Silisium er et grunnstoff med 14 protoner og 14 elektroner Elektronene går i bane rundt kjernen som består av protoner

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for alle

Detaljer

Figur s Figurer kapittel 9: Elektrokjemi. ytre krets. ioner. oksidasjon. reduksjon. indre krets

Figur s Figurer kapittel 9: Elektrokjemi. ytre krets. ioner. oksidasjon. reduksjon. indre krets Figur s. 204 ytre krets oksidasjon ioner + reduksjon indre krets Forenklet illustrasjon av en elektrokjemisk celle. Reduksjon og oksidasjon skjer på hvert sitt sted ved at elektroner går gjennom en leder

Detaljer

Elektrodesveising. Lysbuen oppstår i luftgapet mellom elektroden og arbeidsstykket. Det mest vanlige er å bruke likestrøm ved elektrodesveising.

Elektrodesveising. Lysbuen oppstår i luftgapet mellom elektroden og arbeidsstykket. Det mest vanlige er å bruke likestrøm ved elektrodesveising. Elektrodesveising Elektrodesveising blir kalt: 1. MMA-sveising = Manual Metal Arc (norsk: manuell metallbuesveising) 2. Pinnesveising. 3. Elektrisk lysbuesveising. Lysbuen oppstår i luftgapet mellom elektroden

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?

Detaljer

Høy spenning i lavspenningsanlegg

Høy spenning i lavspenningsanlegg Høy spenning i lavspenningsanlegg Jording etter FEF 06 og NEK 440:2011 Kåre Espeland Prosjektleder REN AS NEK 440 NEK 440:2011 tråde i kraft som norsk norm 2011-09-01. NEK 440 er en norsk implementering

Detaljer

Informasjon fra Skagerak Nett. Krav til avstand mellom bygninger og nettanlegg som linjer, kabler og nettstasjoner.

Informasjon fra Skagerak Nett. Krav til avstand mellom bygninger og nettanlegg som linjer, kabler og nettstasjoner. Informasjon fra Skagerak Nett Krav til avstand mellom bygninger og nettanlegg som linjer, kabler og nettstasjoner. Porsgrunn februar 2017 Det er viktig at man helt i begynnelsen av byggeprosessen avklarer

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015 Løsningsforslag til eksamen i FYS000, 4/8 205 Oppgave a) For den første: t = 4 km 0 km/t For den andre: t 2 = = 0.4 t. 2 km 5 km/t + 2 km 5 km/t Den første kommer fortest fram. = 0.53 t. b) Dette er en

Detaljer

Oppgave 23 V2008 Hvilket av følgende metaller er mest brukt som elektrode i knappecellebatterier?

Oppgave 23 V2008 Hvilket av følgende metaller er mest brukt som elektrode i knappecellebatterier? Hovedområde: Energi for framtiden Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 20 V2008 Biomasse er en energikilde for framtiden, fordi: A) Det skilles ikke ut CO 2 når den brennes.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 8. juni 2015 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12 nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12 Mandag 19.03.07 Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Likespenningskilde

Detaljer

LPG/GASSVARMER / BYGGTØRKER

LPG/GASSVARMER / BYGGTØRKER LPG/GASSVARMER / BYGGTØRKER BRUKSANVISNING Det er viktig å lese manualen før bruk. Ta vare på manualen for senere referanse. Kjære kunde, Gratulerer med ditt nye produkt. For å få fullt utbytte og sikker

Detaljer

Kosmos YF. ENERGI FOR FRAMTIDEN: Solfangere og solceller Figur s Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte. Solfanger.

Kosmos YF. ENERGI FOR FRAMTIDEN: Solfangere og solceller Figur s Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte. Solfanger. ENERGI FOR FRAMTIDEN: Solfangere og solceller Figur s. 190 Solfanger Lager Forbruker Pumpe/vifte Solfanger. Varmt vann Beskyttelsesplate Luft Mørk plate Isolasjon Kaldt vann Tverrsnitt gjennom solfanger.

Detaljer

KOSMOS. Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161. Solfangeranlegg. Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte

KOSMOS. Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161. Solfangeranlegg. Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161 Solfanger Lager Forbruker Pumpe/vifte Solfangeranlegg Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 162 Varmt vann Beskyttelsesplate

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

Nano og bærekraftig energiteknologi muligheter og utfordringer

Nano og bærekraftig energiteknologi muligheter og utfordringer Nano og bærekraftig energiteknologi muligheter og utfordringer Ingeborg Kaus SINTEF Materialer og Kjemi Nanokonferansen, Klif, 18. mars 2013 Hva skal jeg snakke om? Hva er nano? Noen eksempler på nano

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:

Detaljer

Li-ionbatterier i det sivile samfunn fokus sikkerhet Vegvesenet 07.april 2016

Li-ionbatterier i det sivile samfunn fokus sikkerhet Vegvesenet 07.april 2016 Li-ionbatterier i det sivile samfunn fokus sikkerhet Vegvesenet 07.april 2016 Sissel Forseth Sissel.Forseth@FFI.no Påstand og forutsetning Li-ionbatteriteknologien har nå et tilstrekkelig modenhetsnivå

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

PREMIUM SX INVERTER. www.novemakulde.no

PREMIUM SX INVERTER. www.novemakulde.no PREMIUM SX INVERTER COP=5,47 ANTIBAKTERIELLE DELER I INNEDEL IONISERINGSFILTER OVERVÅKER LUFTKVALITETEN PLASMAKLUSTER FILTER SELVRENSENDE FILTER GASSAVISING I UTEDEL www.novemakulde.no Muligheter for ren

Detaljer

FEILSTRØMMER OG KORTSLUTNINGSVERN I NETT MED DISTRIBUERT PRODUKSJON. Forfatter: Jorun I. Marvik, stipendiat ved NTNU

FEILSTRØMMER OG KORTSLUTNINGSVERN I NETT MED DISTRIBUERT PRODUKSJON. Forfatter: Jorun I. Marvik, stipendiat ved NTNU FEILSTRØMMER OG KORTSLUTNINGSVERN I NETT MED DISTRIBUERT PRODUKSJON Forfatter: Jorun I. Marvik, stipendiat ved NTNU Sammendrag: Distribuert generering () betyr at produksjonsenheter kobles til i distribusjonset,

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november.

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november. TFY0 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 05. Øving. Veiledning: 9. -. november. Opplysninger: Noe av dette kan du få bruk for: /πε 0 = 9 0 9 Nm /, e =.6 0 9, m e = 9. 0 kg, m p =.67 0 7 kg, g =

Detaljer

INF L4: Utfordringer ved RF kretsdesign

INF L4: Utfordringer ved RF kretsdesign INF 5490 L4: Utfordringer ved RF kretsdesign 1 Kjøreplan INF5490 L1: Introduksjon. MEMS i RF L2: Fremstilling og virkemåte L3: Modellering, design og analyse Dagens forelesning: Noen typiske trekk og utfordringer

Detaljer

BRUKSANVISNING DRAG-GUN PLUS

BRUKSANVISNING DRAG-GUN PLUS BRUKSANVISNING DRAG-GUN PLUS Introduksjon. Plasma er en gass som er blitt oppvarmet til en ekstremt høy temperatur og ionisert så den blir elektrisk ledende. Plasmabuekutte-prosessen benytter denne plasmaen

Detaljer

Marine aggregater 4-16 kw

Marine aggregater 4-16 kw Marine aggregater 4-16 kw Kvalitetssterke aggregater fra Lombardini Marine Marine aggregatet. Lombardini Marine generatorer er resultatet av mange års studier, utviklet etter nøye markedsundersøkelser

Detaljer

Solenergi og solceller- teori

Solenergi og solceller- teori Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...

Detaljer

Den ultimate løsningen for nettseksjonering og reduksjon av utkoblingstid. Ensto Smartcloser Vakuum effektbryter

Den ultimate løsningen for nettseksjonering og reduksjon av utkoblingstid. Ensto Smartcloser Vakuum effektbryter Den ultimate løsningen for nettseksjonering og reduksjon av utkoblingstid Ensto Smartcloser Vakuum effektbryter Ensto Smartcloser En rask tilbakebetaling av investeringen, profiten er der Ensto, leverandør

Detaljer

BRUKER VEILEDNING FOR KONFORT 760R & 780R BI GAS

BRUKER VEILEDNING FOR KONFORT 760R & 780R BI GAS BRUKER VEILEDNING FOR KONFORT 760R & 780R BI GAS WWW.ELEKTROPARTNER.DK/NO INNHOLDSFORTEGNELSE Side Emne 3 Innledning for Konfort 3 Beskrivelse komponenter / funksjoner 4 Tastatur & Printer 5 Maskin sett

Detaljer

Denne metoden krever at du sammenlikner dine ukjente med en serie standarder. r cs

Denne metoden krever at du sammenlikner dine ukjente med en serie standarder. r cs 1 Ikke-instrumentelle metoder. Elektronisk deteksjon har ikke alltid vært mulig. Tidligere absorpsjonsmetoder var basert på å bruke øyet som detektor. I noen tilfeller er dette fremdeles en fornuftig metode.

Detaljer

Valg av traksjonsbatteri og lader

Valg av traksjonsbatteri og lader Valg av traksjonsbatteri og lader Batteriet er truckens hjerte Uten mat og drikke, duger helten ikke Hjernen og styrken rett kombinasjon av lader og batteri gjør hverdagen enklere 1 1 Generelt om traksjonsbatterier

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

Tilstanden på kraftnettet vårt?? Anngjerd Pleym SINTEF Energiforskning AS

Tilstanden på kraftnettet vårt?? Anngjerd Pleym SINTEF Energiforskning AS Tilstanden på kraftnettet vårt?? Anngjerd Pleym SINTEF Energiforskning AS 1 Innhold Hva bestemmer tilstanden til en komponent Tilstandskontrollmetoder Hvordan kartlegge tilstanden i et nett Bidrag fra

Detaljer

FYS2140 Kvantefysikk, Oblig 2. Lars Kristian Henriksen Gruppe 3

FYS2140 Kvantefysikk, Oblig 2. Lars Kristian Henriksen Gruppe 3 FYS2140 Kvantefysikk, Oblig 2 Lars Kristian Henriksen Gruppe 3 6. februar 2015 Obliger i FYS2140 merkes med navn og gruppenummer! Denne obligen har oppgaver som tar for seg fotoelektrisk effekt, Comptonspredning

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen Universets historie

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 2

Kjemien stemmer KJEMI 2 Figur s. 188 ytre krets oksidasjon ioner + reduksjon indre krets Forenklet illustrasjon av en elektrokjemisk celle. Reduksjon og oksidasjon skjer på hvert sitt sted ved at elektroner går gjennom en leder

Detaljer

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE SIE 4010 ELEKTROMAGNETISME

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE SIE 4010 ELEKTROMAGNETISME NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Side 1 av 6 Fakultet for informatikk, matematikk og elektroteknikk Institutt for fysikalsk elektronikk Bokmål/Nynorsk Faglig/fagleg kontakt under eksamen:

Detaljer

Halogeninfra IH For designede og utsatte utendørsmiljøer

Halogeninfra IH For designede og utsatte utendørsmiljøer 3 1000 2000 W Elvarme 6 modeller Halogeninfra IH For designede og utsatte utendørsmiljøer Bruksområde Halogeninfra IH er en intensiv løsning med glødetrådtemperatur på 2200 C og egner seg svært godt for

Detaljer

Luft til luft varmepumpe. Uten utedel - enkel installasjon.

Luft til luft varmepumpe. Uten utedel - enkel installasjon. Luft til luft varmepumpe Uten utedel - enkel installasjon. Olimpia Splendid teknologi DC Inverter Med Unico har Olimpia Spendid funnet opp og perfeksjonert monovolum luftkondisjoneringsanlegg som nå leveres

Detaljer

TransPocket 1500 / 1500 RC / 1500 TIG. Elektrode & TIG DC

TransPocket 1500 / 1500 RC / 1500 TIG. Elektrode & TIG DC TransPocket 1500 / 1500 RC / 1500 TIG Elektrode & TIG DC Fra nå av er intelligens det viktigste GENERELT Resonant intelligens Den nye standard på sveising Forestill deg at du kjører på en bred, stort sett

Detaljer

M-PACT luftbrytere, Nominell kortslutnings-kapasitet (Icu) opptil 100 ka (415V).

M-PACT luftbrytere, Nominell kortslutnings-kapasitet (Icu) opptil 100 ka (415V). M-PACT luftbrytere, 400A til 4000A Nominell kortslutnings-kapasitet (Icu) opptil 100 ka (415V). Denne nye generasjonen av M-PACT luftbrytere er utviklet for å imøtekomme dagens strenge krav til rask påvisning

Detaljer

Ing. Einar Urheim fra 83 til 94 Bergen Kommune fra 94 til 99 IR Norge fra 99 ut 08 Bergen Vann KF fra 09 -? av Alfred Taule

Ing. Einar Urheim fra 83 til 94 Bergen Kommune fra 94 til 99 IR Norge fra 99 ut 08 Bergen Vann KF fra 09 -? av Alfred Taule INSTRUERT 1 Alfred Taule Ing. Einar Urheim fra 83 til 94 Bergen Kommune fra 94 til 99 IR Norge fra 99 ut 08 Bergen Vann KF fra 09 -? INSTRUERT. V1.1 av Alfred Taule 2 Hva presentasjon omhandler: Begrep:

Detaljer

Laboratorieøvelse 2 N 63 58 51 46 42 37 35 30 27 25

Laboratorieøvelse 2 N 63 58 51 46 42 37 35 30 27 25 Laboratorieøvelse Fys Ioniserende stråling Innledning I denne oppgaven skal du måle noen egenskaper ved ioniserende stråling ved hjelp av en Geiger Müller(GM) detektor. Du skal studere strålingens statistiske

Detaljer