PLANPROGRAM. KOMMUNEPLANEN FOR BODØ KOMMUNE

Transkript

1 PLANPROGRAM. KOMMUNEPLANEN FOR BODØ KOMMUNE BODØ MOT ÅR 2030 Vedtatt i Bodø bystyre 21. mars

2 Innhold Innledning... 3 Hva er en kommuneplan?... 4 met for kommuneplanen... 5 Kommunens plan og styringssystem... 5 Rammer for planarbeidet... 6 Planstrategiens vedtak... 6 Nasjonale og regionale føringer... 6 Sentrale utfordringer... 7 Hovedutfordringer kommuneplanens samfunnsdel... 8 Hovedutfordringer når det gjelder kommuneplanens arealdel:... 9 Kommuneplanprosessen Informasjons og medvirkningsopplegg i kommuneplanarbeidet Organisering av kommuneplanarbeidet Samråd med overordnede og regionale myndigheter, samt nabokommuner Konsekvensutredning arealdelen Tema i konsekvensutredningen Utredningsmetodikk Innspill til kommuneplanarbeidet Avslutning

3 Innledning Kommuneplanen er Bodø kommunes overordnede styringsdokument for en ønsket samfunnsutvikling i Bodø, og et redskap for hvordan kommunen skal møte nye og endrede utfordringer i et langsiktig perspektiv ble «Kommunal planstrategi for Bodø » behandlet og vedtatt i bystyret. Her ble det fattet vedtak om revisjon av kommuneplanen i gjeldende kommunestyreperiode. I vedtaket for kommunal planstrategi legges det opp til en revisjon av kommuneplanen, både samfunns og arealdel. Per i dag har Bodø kommune kun en vedtatt arealdel, mens strategisk næringsplan sammen med perspektivmeldingen som ligger til grunn for økonomiarbeidet har fungert tilnærmet som kommuneplanens samfunnsdel. Selv om dokumentene tar opp mange sentrale utfordringer ligger vinklingen i hovedsak på kommunens økonomiske og næringsmessige utfordringer, og omfatter ikke samfunnsutviklingen som en helhet. Målet for kommuneplanprosessen er: Utarbeide visjoner, mål og strategier for Bodø mot år 2030 i samfunnsdelen At samfunnsdelen utarbeider mål og langsiktige strategier for arealdelen At man får en oppdatert arealdel som aktivt styringsverktøy for arealbruken i kommunen Målet må være å få en kommuneplan som blir et sentralt styringsverktøy for politikere og administrasjon, samtidig som prosessen i seg selv får karakter av mobilisering og framtidstro. Visjon og målsettinger for kommunen er viktig i samfunnsdelen. Hva skal gis særlig oppmerksomhet og ressurser i kommende planperiode? Samfunnsdelen bør peke ut satsingsområder for Bodø kommune, «Bodø 2030». Særskilte utfordringer i denne planperioden er: Byutvikling Utvikling av flyplassområdet Omdømmebygging Befolkningens helsetilstand Bodø bystyre vedtok den i forbindelse med formveilederen for Bodø sentrum at det skal etableres et byutviklingsprosjekt med arbeidstittelen «Bodø 2030» og at formveilederen oppdateres i henhold til prosjektresultatet. Et byutviklingsprosjekt med et slikt langsiktig perspektiv bør samkjøres med kommuneplanprosessen, og en vil i forbindelse med punktet om medvirkning komme tilbake til dette. Første fase i arbeidet med kommuneplanen er å legge fram et planprogram for kommuneplanen, som skal legges ut til offentlig ettersyn, før det behandles og vedtas av bystyret. for kommuneplanen er lovregulert gjennom plan og bygningsloven (Pbl), og er dermed en obligatorisk «øvelse». Et planprogram er først og fremst en beskrivelse av hvilke prosesser kommunen legger opp til, og temaer som kommunen har planer om å løfte inn i arbeidet i selve 3

4 kommuneplanen. mets omfang og innretning må sees i sammenheng med tidligere vedtatt Kommunal planstrategi for Bodø Forslaget til planprogram sendes på høring til berørte myndigheter, interesseorganisasjoner og andre lokale aktører, og legges ut til offentlig ettersyn. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker (Pbl ). Etter en gjennomgang av innkomne uttalelser, vil bystyret fastsette endelig planprogram. Ved fastsetting av endelig planprogram, vil det bli redegjort for vurdering av innkomne uttalelser. Det vil bli satt føringer for planarbeidet, herunder krav til utredning av innspill til arealdelen som skal inngå i det videre planarbeidet. Planforslag med konsekvensutredning skal utarbeides på grunnlag av vedtatt planprogram. Hva er en kommuneplan? En kommuneplan er kommunens overordnede plan, og er definert og beskrevet i Plan og bygningsloven med virkning fra 1. juli 2009 (Kap 11. Kommuneplan). Hensikten med planen er at den skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Det heter av loven at kommuneplanen «bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen». Det heter videre at den «skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn». Av loven heter det at alle kommuner skal ha en kommuneplan som omfatter en samfunnsdel med en handlingsdel, og en arealdel. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen. Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område. 4

5 Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. met for kommuneplanen For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlig virkninger for miljø og samfunn skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et eget planprogram som grunnlag for planarbeidet, jamfør Plan- og bygningsloven Et planprogram utgjør første steg i arbeidet med revisjon av kommuneplanen. met skal klargjøre formålet med planarbeidet og avklare rammer og premisser for den videre prosessen, og belyse opplegg for medvirkning. Kommunens plan og styringssystem Det kommunale plansystemet er bygget opp på følgende måte: Kommuneplanens samfunnsdel skal gi retninger og føringer for kommunens samlede utvikling. Å peke ut satsingsområder er særdeles viktig. En tett kobling mellom kommunens samfunnsdel, arealdel og økonomiplan er viktig for at innholdet i kommuneplanen skal få reell virkning. Samfunnsdelens langsiktige mål og strategier skal følges opp gjennom konkrete tiltak i kommuneplanens handlingsdel. Tidligere erfaring tilsier at det har vært for svak kobling mellom flere av kommunens handlingsplaner og økonomiplan/budsjett. 5

6 Rammer for planarbeidet Planstrategiens vedtak Kommunal planstrategi inneholder i kap 4.2 prioritering av hvilke planoppgaver som skal prioriteres i planperioden Her framkommer det at kommuneplanens arealdel og samfunnsdel skal legges fram for politisk behandling i denne valgperioden. Bystyrets vedtak lyder slik: Vedtak «Med hjemmel i plan og bygningslovens 10-1 vedtar bystyret «Kommunal planstrategi , Langsiktige utfordringer og planbehov i valgperioden» datert som rammeverk for kommunens videre planleggingsoppgaver». «Pkt i kommunal planstrategi - nytt kulepunkt side 16 (foran de andre kulepunktene): Antallet asylsøkere som kommer til Bodø bør reflekteres i dimensjoneringen av tjenestetiltakene i kommunen, herunder barnevern, helsesøster, psykiatritjenesten, politi osv». Nasjonale og regionale føringer Nasjonale forventninger Etter ny plan og bygningslov fra 2008 skal Miljøverndepartementet hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette inngår som en formell del av plansystemet, dokumentet skal bidra til at planleggingen i fylker og kommuner tar opp viktige utfordringer i samfunnsutviklingen, og dokumentet skal legges til grunn for utarbeidelsen av planer i kommunene. De nasjonale forventninger vil være retningsgivende, men ikke bestemmende, og skal bidra til at planleggingen blir mer målrettet og ikke mer omfattende enn nødvendig. Med utgangspunkt i at de nasjonale forventningene skal bidra til en planlegging for å fremme en bærekraftig utvikling, fokuserer de nasjonale forventningene på følgende tema: - Klima og energi - By og tettstedsutvikling - Samferdsel og infrastruktur - Verdiskapning og næringsutvikling - Natur, kulturmiljø og landskap - Helse, livskvalitet oppvekstmiljø Oppsummert kan man si at departementet i større grad vektlegger et helhetlig samfunnsperspektiv i kommuneplanleggingen enn tidligere nasjonale signaler. Folkehelseperspektivet, boligsosiale spørsmål og liknende forutsettes å få en større betydning i kommuneplanarbeidet og i annet overordnet planarbeid i kommunen. Regional planstrategi Regional planstrategi «Mitt Nordland mi framtid» ble vedtatt av Nordland Fylkesting I planstrategien er planbehovet knyttet til tre politiske prioriterte områder i den gjeldende politiske plattformen: Bærekraftig verdiskaping Utdanning, forskning og kompetanse Livskraftig regioner og samfunn. 6

7 Det sies videre: For å få til en god utvikling i Nordland, er det ønskelig med et felles og omforent grunnlag for alle aktører som jobber med regional utvikling. Det er behov for felles visjoner, mål og strategier som er overbyggende og langsiktig for å få dette til. Fylket har derfor besluttet at det skal utarbeides en regional plan for Nordland i 2012, med tidsperspektiv fram mot år Regional plan for Nordland skal være førende for nye regionale planer som utarbeides i Nordland, og vil imøtekomme mange av de nasjonale forventinger som ikke er ivaretatt i annen planlegging. Fylkesplan for Nordland er lagt ut på høring med høringsfrist Saltenstrategier Saltenstrategiene skal endelig vedtas av Salten Regionråd den 22. november Følgende strategiske målområder legges til grunn for å oppnå hovedmål og delmål i Saltenstrategiene: A. Livskvalitet og attraktivitet B. Kunnskap, nyskaping og verdiskaping C. Folkehelse og kultur D. Kommunikasjon, infrastruktur Sentrale utfordringer Innledning I disse dager (okt/nov 2012) jobber en jury for å finne «lyden av Bodø» i forbindelse med nytt klokkespill i Domkirken. Hvordan ønsker vi at lyden av Bodø skal oppfattes, bør vi skifte tone eller få en annen lydvalør? Sagt med andre ord; hvordan ønsker vi at Bodø skal oppfattes av andre, hva skal være Bodøs identitet? Bodø kommune står foran nye utfordringer i en tid med raske endringer på de fleste samfunnsområder. Prognoser utarbeidet i 2011 viser at Bodø kommune vil ha ca innbyggere i 2030, dvs. en økning på ca. 20 % fra De aller fleste kommuner i Nord-Norge opplever en til dels stor befolkningsnedgang, så Bodø kommune er i en unik situasjon ettersom vi blir stadig fler. Perspektivmeldingen , som ble behandlet i bystyret juni 2012, gir en oppdatert analyse av kommunens økonomiske handlefrihet i kommende 10 års periode. Bodø kommune har et samlet budsjett på 3,3 mrd, og er i ferd med å utvikle seg fra å være en stor småby til å bli en liten storby. Det må derfor prioriteres hva som er ønskelig og hva som er nødvendig. Befolkningssammensetningen gir en dreining mot mer helse og sosialrettet innsats i kommunen, noe som er også er dokumentert med de siste års regnskap. Likevel er barn og unge i Bodø kommune vårt håp og vår framtid. Kommunen har jobbet systematisk gjennom flere år med «God oppvekst i Bodø» og innsatsen på dette området bør prioriteres og balanseres mot de krav endringer i befolkningssammensetningen vil frambringe. I en situasjon med endringer i befolkningssammensetningen blir det særdeles viktig med helsefremmende og forebyggende befolkningsstrategier slik at man får en frisk befolkning med høy yrkesdeltagelse. Bodø har bygd opp sin kultur og fritidstilbud gjennom betydelige investeringer i anlegg og aktivitet. Byens kultursatsing bidrar til å øke attraktiviteten og attraksjonskraften når det gjelder å rekruttere kompetanse i næringsliv og samfunn. «Stormen» Teater- og konserthus og «Stormen» Bibliotek og Litteraturhus åpner 14. november Dette er en betydelig investering som bør sikres gode rammebetingelser for produksjoner, bygningsdrift og organisering. 7

8 Den gjeldende arealdelen til kommuneplanens ble vedtatt i 2009 etter gammel plan- og bygningslov (1985). Planen gir føringer for arealbruken i hele kommunen og er kommunes styringsverktøy i behandlingen av arealplaner og utbyggingssaker. I arbeidet med gjeldende arealdel ble det gjort en større revisjon av bestemmelsene, samt på sammenslåing av planene for Bodø og tidligere Skjerstad kommune. Fokus lå på å løse arealbehovene for områdene som ikke inngikk i sentrumsnære kommunedelplaner, og som hovedsakelig lå utenfor de tettbygde delene av kommunen. Kommuneplanens arealdel gir rammer for utbyggingsrekkefølge av boligområder, og det ble oppnådd planavklaring for Rønvikjordene. Det ble i liten grad satt rammer for arealutviklingen innenfor andre deler av byutviklingsområdet (fra og med Løpsmark til og med Støver, samt Tverlandet tettsted). Dette kombinert med at det ikke har vært noen sektorovergripende samfunnsdel, har gjort det utfordrende å oppnå en helhetlig planlegging. Erfaringene med gjeldende planer viser at det er behov for tydeligere rammer for bystrukturen. Ved utarbeiding av kommuneplan bør det settes sterkere fokus på byutviklingsområdet der mesteparten av kommunens befolkning (85%) bor og der næringsliv og offentlige institusjoner er lokalisert. Hovedrammene bør fastsettes som langsiktige arealstrategier i samfunnsdelen og følges opp og konkretiseres i plankart og bestemmelser i arealdelen. Dette gjelder særlig overordnede føringer for bl.a. dimensjonering og lokalisering av type bolig- og næringsbebyggelse ut fra langsiktige behov, samt kvalitets- og funksjonskrav til innholdet i boligområder. Det kan som følge av nye rammer i arealdelen bli behov for justeringer / oppdateringer av bestemmelsene for flere av de gjeldende kommunedelplanene. Det er også behov for å justere bestemmelsene i arealdelen for at disse skal virke etter intensjonen, og planen må oppdateres etter ny plan- og bygningslov. Det vil i denne sammenheng være naturlig å foreta en gjennomgang av enkelte gamle reguleringsplaner med påfølgende prosess for eventuell oppheving. Hovedutfordringer kommuneplanens samfunnsdel Følgende utfordringer skal håndteres nærmere ved utforming av mål og strategier i samfunnsdelen: - Universell utforming i hele kommunen - Miljø, klima og naturutfordringer - Folkehelse o Overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet - Mangfold o Overordnede mål og strategier - Attraktivitet - Oppvekst - Kultur - Helhetlige bydeler og bomiljø - Helse, omsorg og sosiale tjenester (brukerrettede tjenester): o Status, utfordringer, mål og strategier innenfor tjenesteområdene og sentrale fagfelt i avdelingen. o Samhandlingsreformen: konsekvenser med fokus på rehabilitering og forebyggende tiltak. Innovasjon i omsorg. o Demografisk utvikling og dimensjonering av tjenestetilbud - Transport, kommunikasjon og infrastruktur - Næringsliv og rekruttering - Regional og nasjonal posisjonering / Omdømme 8

9 - Universitetet - Samfunnssikkerhet og beredskap - Strategier for samarbeid mellom Bodø kommune og frivillig sektor - Langsiktige arealstrategier for: o Offentlig infrastruktur (skoler, barnehager, sykehus, sykehjem/institusjoner, boliger for innbyggere med spesielle behov, familiesenter/helsestasjoner, bydelssentra m.m.) o Bystruktur o Utvikling av sentrum o Boligbebyggelse o Utvikling av næringsarealer o Trafikk og parkering o Fritidsbebyggelse o Bymarka og andre grøntområder / grøntstruktur o Kulturhistorie o Landbruksarealer o Reindriftsarealer o Strandsonen o Vann og sjøarealene Planstrategien omtaler ca. 60 særlige utfordringer. Det er ikke hensiktsmessig, og heller ikke mulig pga den korte tidsfristen på planarbeidet, å gå i dybden når det gjelder alle disse utfordringene. Prosessen fram til ferdig plan bør derfor identifisere 5-7 viktige fokusområder med tanke på Bodøs utvikling mot år En bør ha en formening om hvilke fokusområder dette skal være før man utarbeider visjon(er), mål og strategier. Det blir en viktig oppgave for «referansegruppen Bodø 2030» å komme fram til disse viktige fokusområdene, og formannskapet som styringsgruppe å ta stilling til dette. Dokumentene «Statusmelding», «Kommunal planstrategi» og «for kommuneplanen» er viktige dokumenter når det gjelder å identifisere og prioritere 5 7 fokusområder. Hovedutfordringer når det gjelder kommuneplanens arealdel: A. Tydeligere rammer for kommune- og bystrukturen a. Dimensjonering, tetthet og lokalisering av type bolig- og næringsbebyggelse innenfor byutviklingsområdet. b. Kvalitets- og funksjonskrav til innholdet i boligområder (jf. arbeidet med bolig politisk handlingsplan) c. Utviklingsrammer som følge av framtidig flyplassløsning d. Rammer for utvikling av Universitetet og Mørkved B. Vurdere å avklare nye områder for næring. C. Justere deler av bestemmelsene i gjeldende arealdel: a. Justeringer / oppdateringer av bestemmelsene for flere av de gjeldende kommunedelplanene b. Se på fortettingsmuligheter innenfor gamle reguleringsplaner c. Vurdere krav til ute- og oppholdsareal i sentrum d. Oppfølging og av statlige retningslinjer for bygging i strandsonen e. Oppfølging av ny lov om forvaltning av naturens mangfold f. Oppdatering av planen etter ny plan og bygningslov og lov om universell utforming, og krav til andel universell utforming i boligområder 9

10 Det vil som en del av planprosessen bli utarbeidet et eget arealregnskap som avklarer arealreserver og arealbehov for boliger i neste planperiode. Kommunen vil også vurdere å avsette nytt areal for kjøpesenter på Hunstad, samt avsette dette området som et eget bydelssenter. Kommuneplanprosessen Samlet oversikt over de ulike fasene i prosessen. Informasjons og medvirkningsopplegg i kommuneplanarbeidet Et helt sentralt element i all offentlig planlegging, uavhengig om det er arealplanlegging, sektorplanlegging eller mer generell samfunnsplanlegging, er at det er gode informasjons og medvirkningsarenaer og prosesser. Mye knyttet til medvirkning er lovregulert gjennom Plan og bygningsloven under kapitel 5; Medvirkning i planlegging. Her heter det: 5 1. Medvirkning Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. 10

11 Bodø kommune vil gjennomføre et medvirkningsopplegg i tilknytning til kommuneplanarbeidet, som gir mange grupper og berørte aktører en god mulighet til å delta. Det vil bli lagt vekt på tilpassede medvirkningsopplegg til de forskjellige temaer og problemstillinger, og ikke et standardisert medvirkningsopplegg for alle temaer. I denne sammenheng vil det bli opprettet en aktiv nettside for kommuneplanarbeidet hvor man kan; - finne sentrale vedtak og dokumenter for kommuneplanarbeidet. - få opplysninger om høringsperioder og ulike aktiviteter som er relevant. - få nyheter og aktuelt stoff knyttet til kommuneplanarbeidet. - komme med innspill og kommentarer til det pågående planarbeidet. For de aktuelle temaene og saker som blir behandlet i kommuneplanen vil det bli laget enten egne medvirkningsopplegg, eller at de blir behandlet innenfor allerede etablerte kontaktflater og medvirknings -arenaer i kommunen. I tillegg til de lokale medvirkningsprosessene vil det bli gjennomført møter og arenaer for deltakelse Innenfor enkelte av de temaene som er nevnt i planstrategien. Bodø kommune har gode erfaringer med allmøter i grendene og i sentrum, samt idédugnader der personer som representerer viktige interesser og/eller har spesiell kompetanse blir invitert. Det vil bli holdt informasjonsmøter i forbindelse med oppstart av planarbeidet og ved høring- og offentlig ettersyn av planforslaget. Administrasjonen vil også holde informasjonsmøter med interesserte parter fortløpende i planprosessen. Byutviklingsprosjektet «Bodø 2030» som er nevnt i innledningen (PS 12/174) skal i henhold til vedtak i bystyret organiseres som et byutviklingsprosjekt og det inviteres til en egen bredt sammensatt arbeidsgruppe som bør bestå av bystyrerepresentanter, administrative representanter og personer fra næringslivet, arkitektmiljø, akademia og fylkeskommunen. Det kan bli utfordrende for administrasjon og politikere og håndtere disse prosessene samtidig. Byutviklingsprosjektet «Bodø 2030» samordnes med kommuneplanprosessen, og arbeidsgruppen som nevnt ovenfor etableres som referansegruppe (jfr. fig i neste pkt.). Denne referansegruppen etableres tidlig i prosessen og får i oppdrag å spille inn forslag. I saken «Byjubileet i Framdrift og organisering» som behandles i formannskapet 6. mars 2013 foreslår rådmannen at formannskapet gir klarsignal til opprettelsen av denne referansegruppen som bør bestå av 25 personer, og at det er en fordel om noen som velges til styringsgruppen for byjubileet også velges inn i «Referansegruppe Bodø 2030». Følgende inviteres til å delta: 1 representant fra hvert av partiene som er representert i bystyret (7) 5 representanter fra administrasjonen. Rådmannen oppnevner 1 representant for hvert av kommunedelsutvalgene (4) 4 representanter fra næringslivet oppnevnt av Bodø næringsforum/nho 3 representanter fra Universitetet i Nordland 1 representant fra fylkeskommunen 1 representant fra Salten Regionråd Totalt 25 personer Andre inviteres med innenfor utvalgte tema. Samfunnskontoret er sekretariat for referansegruppen. Organisering av kommuneplanarbeidet 11

12 Det er særdeles viktig at det politiske system deltar i planarbeidet og er en «sparringspartner» for administrasjonen slik at politikerne får et eierforhold til dette sentrale styringsdokumentet. Samt at politikerne på et tidlig tidspunkt kan gi retning for en ønsket utvikling. Formannskapet behandler økonomiplaner som bør sees i sammenheng med kommuneplanen. Formannskapet bør dermed være politisk styringsgruppe når det gjelder kommuneplanens samfunnsdel. Formannskapet bør sikre medvirkning fra komitéene i denne planprosessen, jfr. punktet om medvirkning. Komité for plan, næring og miljø (PNM- komiteen) har til oppgave å behandle plansaker etter plandelen i plan og bygningsloven, og er fagorganet når det gjelder arealplanen. Et alternativ er at rådmannen leder prosessen og innkaller politikere til bestemte idédugnader og verksteder der man har fokus på visjon, mål, strategier og andre relevante emner, jfr. punktet om medvirkning. Punktvis oversikt: Organisering av kommuneplan prosessen i Bodø kommune: Bystyret vedtar kommuneplanen Formannskapet er politisk styringsgruppe når det gjelder samfunnsdelen Rådmann/kommunaldirektører RKD leder administrasjonens arbeid med kommuneplanen Prosjektlederteam (samfunnsdel og arealdel) Arbeidsgrupper/idedugnader og framtidsverksteder /scenario Eventuelle eksterne rådgivere 12

13 Skisse organisering kommuneplanprosess 1 Samråd med overordnede og regionale myndigheter, samt nabokommuner Med samråd menes deltakelse og samarbeid med andre offentlige aktører, som statlige etater, fylkeskommunen og tilgrensende kommuner. Mange av disse kontaktflatene er regulert gjennom lovverket, ved offentlige høringer osv. Det skal legges godt til rette slik at kommunale, regionale og statlige myndigheter får god anledning til komme med innspill og merknader/ uttalelser til kommuneplanen. Konsekvensutredning arealdelen Tema I henhold til plan og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger skal det utarbeides konsekvensutredning ved utarbeiding av kommuneplanens arealdel som en del av beslutningsgrunnlaget. Det er i hovedsak bare de delene av planen som fastsetter rammer for framtidig utbygging, og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan, som omfattes av utredningskrav. Krav om konsekvensutredning vil hovedsakelig utløses av følgende forhold: - Avsetting av nye områder til utbyggingsformål - Endring av utbyggingsformål Formålet med konsekvensutredningen er å gi en vurdering og beskrivelse av mulig vesentlige virkninger planen kan ha for samfunn og miljø. Ved endring av formål for allerede regulerte utbyggingsområder vil kun relevante tema og konsekvenser ved selve endringen utredes. Det legges ikke opp til ny utredning av allerede regulerte utbyggingsområder dersom det kun er snakk om mindre justeringer av type formål eller grensesetting. 13

14 Konsekvensutredningen skal være en vurdering av de enkelte forslag til nye utbyggingsområder basert på fagkunnskap og faglig skjønn, og vil være en del av beslutningsgrunnlaget for planen. Tema i konsekvensutredningen - Forurensing - Transportbehov, energiforbruk og løsninger - Trafikksikkerhet og vegtrafikkstøy - Kulturminner og kulturmiljø - Naturmangfold - Landskap - Sikring av jordressurser (jordvern) - Samisk natur- og kulturgrunnlag - Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen - Tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelveinett - Kriminalitetsforebygging - Beredskap og ulykkesrisiko - Risiki ved havstigning - Barn og unges oppvekstvilkår - Der det er relevant skal det gis en beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet Utredningsmetodikk Hvert enkelt innspill på nye utbyggingsområder vil bli vurdert på følgende måte: Beskrivelse av utbyggingsformål Nærmere beskrivelse av innholdet i de konkrete tiltakene. Dagens situasjon og områdeverdi Beskrivelse av dagens situasjon for det aktuelle området, samt for tilgrensende områder som vil kunne bli berørt: - Gjeldende planstatus - Dagens bruk / brukerinteresser - Kartlagte verdier I tillegg til beskrivelsen foretas en fastsetting av dagens verdi ut fra følgende skala: * Liten verdi ** Middels verdi *** Stor verdi Vurdering av virkning og konsekvenser Nye eller endrede utbyggingsformål skal vurderes i forhold til virkning og konsekvenser for evt. verdiene i området, områdets egnethet, konsekvenser for tilgrensende områder og for muligheten til å oppnå planens målsettinger. Konsekvenser av alternative utbyggingsstrategier vil også utredes. Utredningsteamene og kjent kunnskap som det vil tas utgangspunkt i er angitt i tabellen under. Virkninger og konsekvenser angis i henhold til følgende skala: - 1 = Små negative virkninger / konsekvenser - 2 = Middels negative virkninger / konsekvenser - 3 = Store negative virkninger / konsekvenser 0 = Ingen virkning / konsekvens 14

15 + 1 = Små positive virkninger / konsekvenser + 2 = Middels positive virkninger / konsekvenser + 3 = Store positive virkninger / konsekvenser Avbøtende tiltak Utredningen skal si noe om hvilke planmessige grep i form av bestemmelser, valg av arealbruksformål og avgrensningen av disse som kan være aktuelle for å redusere eventuelle negative konsekvenser / øke positive konsekvenser av utbyggingsformålet. Samlet vurdering: oppsummering og konklusjon Planforslagets samlede virkninger skal til slutt oppsummeres og vurderes opp mot overordnede føringer og målsetninger for planarbeidet. Det kan være aktuelt å legge fram et høringsforslag med alternative utbyggingsstrategier. - Risiko og sårbarhet ROS-analyser skal gjennomføres ved alle arealplaner, og vil utgjøre en del av beslutningsgrunnlaget for kommuneplanen. - Temakart I planarbeidet vil det vurderes å utarbeide temakart og illustrasjoner av delområder og/eller deltema. Innspill til kommuneplanarbeidet. Dersom en har merknader til innholdet i planprogrammet må dette presiseres i tilbakemeldingen til kommunen. Innspill til arealdelen av kommuneplanen og krav til disse. Det åpnes for innspill og forslag til endret arealbruk i kommuneplanarbeidet. Endret arealbruk til utbyggingsformål skal konsekvensutredes. Dokumentasjon Forslag til nye utbyggingsområder og andre forslag til endret arealbruk til utbyggingsformål sendes kommunen på skjema som finnes på kommunens nettside. Avslutning En kommuneplanprosess kan være et hjelpemiddel for å få til en felles tanke og mobiliseringsløft for Bodø - samfunnet. Denne prosessen kan planlegges slik at den kan være med på å skape optimisme, stolthet og framtidstro. En slik prosess er etterlengtet blant mange, både fordi det er så lenge siden sist, og fordi Bodø står ovenfor nye utfordringer og ikke minst muligheter i de nærmeste årene. Målet må være å få en kommuneplan som blir et sentralt styringsverktøy for politikere og administrasjon, samtidig som prosessen i seg selv får karakter av mobilisering og framtidstro. 15