Vedtak av planprogram for kommuneplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedtak av planprogram for kommuneplan 2014-2025"

Transkript

1 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato Komitè for levekår /2 Komite for plan, næring og miljø /25 Formannskapet Bystyret Vedtak av planprogram for kommuneplan Sammendrag Bystyret skal fastsette planprogrammet for revisjon av kommuneplanens arealdel og utarbeiding av ny samfunnsdel. Det er mottatt 13 innspill til planprogrammet og oppstart av arbeidet med samfunnsdelen av kommuneplanen. Innspill til arealdelen av kommuneplanen vil bli behandlet etter utløpet av høringsfristen. Innspillene til planprogrammet omhandler i hovedsak opplegg for medvirkning, samt metodikk og tema i konsekvensutredningen. Administrasjonen anbefaler, med bakgrunn i innkomne innspill, at planprogrammet blir justert når det gjelder opplegg for medvirkning og slik at plan for konsekvensutredning tar utgangspunkt i vedlegg III i forskrift om konsekvensutredning. Det forslås også noen mindre justeringer knyttet i plan for utarbeiding av ny samfunnsdel, dette gjelder hovedutfordringer for planarbeidet og opplegg for informasjons- og medvirkning i kommuneplanarbeidet. Saksopplysninger Bakgrunn Bodø bystyre vedtok i sak nr. 12/196 oppstart av arbeidet med ny kommuneplanen, både arealdel og samfunnsdel, samt å legge forslag til planprogram ut til offentlig ettersyn. Saksopplysninger Forslag til planprogram for kommuneplanarbeidet ble lagt ut til offentlig ettersyn av Bystyret i møtet den Høringsperioden var fra og fram til , med utvidet høringsfrist fram til den Det er i løpet av høringsperioden kommet inn i alt 13 innspill til planprogrammet og samfunnsdelen. De fleste innspillene til planarbeidet så langt omhandler tema i arealdelen og vil ikke bli kommentert eller vurdert i denne saksutredningen. Administrasjonen har i løpet av høringsperioden gjennomført flere møter i den sentrale arbeidsgruppen, et arbeidsmøte mellom administrasjonen og politikere, samt et administrativt Side9

2 arbeidsmøte. Innspillene til planprogrammet og samfunnsdelen er oppsummert kortfattet (under). De innspillene som har medført behov for justering av planprogrammet er fulgt opp med en mer utdypende kommentar fra administrasjonen. Innspillene til planprogrammet og samfunnsdelen følger saken som utrykte vedlegg. Alle arealinnspill vil følge saken videre og vil bli behandlet sammen med øvrige arealinnspill etter høringsfristens utløp den Følgende har gitt innspill til planprogrammet: 1. Fortidsminneforeningen avd. Nordland Foreningen ber i sitt brev om at arbeidet med kulturminneplaner tas med i planprogrammet for kommuneplanen og at arbeidet med kulturminneplanen må framskyndes i tid. 2. Bodø Venstre Kompromisset mellom Nordland fylke og Bodø kommune vil frigi 35 % av Rønvikjordene og Bodø venstre krever at det utarbeides en helhetlig masterplan for grønn utbygging av området. Denne prosessen må startes omgående og reguleringen av fylkets areal til næring langs riksvegen må stanses i påvente av en helhetlig plan for området. 3. Statens Vegvesen Statens Vegvesen krever at planprogrammet presiserer at trafikksikkerhet, transportbehov og vegtrafikkstøy blir tema som skal inngå i en konsekvensutredning for nye utbyggingsområder i kommuneplanen. 4. Direktoratet for mineralforvaltning Direktoratet for mineralforvaltning ser det som positivt at kommunen i planprogrammet har bestemt å avsette arealer for viktige mineralressurser og areal for massedeponi i arealdelen til kommuneplanen. 5. Bodø og omegn turistforening Det er behov for en revisjon av kommuneplanens friluftslivskartlegging. Tiltak som BOT er særlig interessert i å få gjennomført er: Oppgradering av stien Linken Turisthytta Keiservarden, stien langs sørsiden av Vågøyvatnet og stien fra Hunstad barneskole til Hunstadtoppen. Forslag som ønskes tatt inn i STImulis planer frem mot år 2016, er et turkart for hele Bodømarka i målestokk 1: , med ekvidistanse 5 m. En informasjonskanal om vær og føreforhold m.m. Dagens webkamera med værstasjon på Bestemorenga samt med status for oppkjørte løyper bør utvides både geografisk og temamessig med badetemperaturer, turarrangementer og eventuelt andre temaer av interesse for friluftslivet. BOT mener det er viktig å beholde maksimalt hytteareal på 90 kvm i Bodømarka. Dette for å unngå at hyttene i Bodømarka i enda større grad tas i bruk som helårsboliger. Vår definisjon av begrepet Bodømarka er sammenfallende med definisjonen Bodømarkas Venner har brukt siden starten av 1980-tallet, som blant annet omfatter Vatn-vatnet. 6. Opplysningsvesenets fond Ingen merknader. 7. Reindriftsforvaltninga i Nordland Reindriftsforvaltningens innspill gir god informasjon om reindriften i areal- og samfunnsplanleggingen, og omhandler i hovedsak utfordringer knyttet til arealdelen av Side10

3 kommuneplanen. Avslutningsvis gis det et konkret innspill til planprogrammet, og her heter det blant annet at: «Lovgrunnlag knyttet til reindrift må føyes til i kapittel «Rammer for planarbeidet». Følgende tekst må legges til i kapittel «Sentrale utfordringer»: «Kommuneplanprosessen i Bodø skal gjøre hensynet til samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv til gjenstand for særskilt behandling og vurdering i samfunnsplanleggingen generelt og i arealplanleggingen spesielt. Jf.Grunnlovens 110a og Plan- og bygningslovens 3-1Samfunnsplanleggingen og arealdisponeringen i Bodø kommune skal legge til rette for utvikling og rekruttering av reindriftsnæringen, samt en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift nå og i framtiden.» I kapittel «Hovedutfordringer kommuneplanens samfunnsdel» må det spesifiseres at samisk utmarksnæring og kultur skal tas hensyn til i utformingen av mål og strategier i samfunnsdelen. Det er viktig at Bodø kommune er en god bokommune også for den samiske befolkningen, og at holdninger og omdømme også gir rom for samisk kultur, herunder også reindrift. I kapittel «Hovedutfordringer kommuneplanens arealdel» på følgende punkt legges til: «Strategier for å ivareta reindriftens beitearealer og sikre reindriftens særverdiområder» 8. Kystverket Nordland Ingen merknader 9. Bodø kommune v/miljøvernsjefen Miljøvernsjefen ber om at naturforvaltning, miljø og klima blir sentrale tema i arbeidet med revisjon av kommuneplanen for Bodø, både samfunnsdel og arealdel. 10. Jernbaneverket Jernbaneverket ønsker at jernbanen må tas aktivt inn i vurderingen når tilbud og lokalisering av boliger og arbeidsplasser i kommunen skal vurderes, og ved konsekvensutredning av nye utbyggingsområder. Det må avklares hvorvidt nye utbyggingsområder kan få konsekvenser for togframføringen og sikkerheten langs jernbanen. Både byggegrense, jernbanens areal- og sporbehov, håndtering av overvann fra nye utbyggingsområder og mulighetene for økt villkryssing over jernbanelinja er en del av denne vurderingen. Det er viktig å være klar over at utfordringer med overvannshåndtering og villkryssing også kan oppstå ved utbygging av områder som ligger lenger unna jernbanen. 11. Nordland Fylkeskommune (NFK) NFK har kommet med to innspill til planprosessen, hoveddelen av innspillet omhandlet tema i arealdelen, eller hensyn kommunen må ta ved utarbeiding av ny arealdel. Under følger en oppsummering av innspillet til planprogrammet; NFK ønsker at planprosessen blir beskrevet mer utførlig og at opplegg for medvirkning konkretiseres nærmere. Konsekvensutredning; NFK ber om at planprogrammet omtaler hvilke utredninger som skal gjennomføres, samt at planprogrammet beskriver kunnskapsgrunnlaget. Konsekvensutredningen må også gi en samlet vurdering av virkningen av de samlede arealbruksendringene for miljø og samfunn. Avslutningsvis ber NFK om at temaene som står opplistet i vedlegg III i forskrift om konsekvensutredning blir tatt med i utredningen. NFK ber om at kommunen ser på tema som samordnet areal og transportplanlegging ved utforming av nye rammer for kommune- og bystrukturen, samt at kommunen legger fylkesplan for Nordland til grunn når det gjelder fordeling av framtidig Side11

4 handel. Det er viktig at kommunen tar stilling til fordelingen av handel mellom sentrum og Stormyra, samt eventuelle nye handelsområder utenfor sentrum. NFK ber også om at kommunen tar hensyn til fylkesplan, nasjonal politikk, barn- og unge sine interesser, estetiske hensyn, krav til aktiv medvirkning, naturmangfoldsloven, alternative energikilder og vanndirektivet i det videre planarbeidet. NFK ber om at det foretas en kulturminnefaglig vurdering av byutviklingsområdene på Mørkved og Hunstad, som en del av planarbeidet. 12. Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen ber om at følgende moment blir innpasset i det videre planarbeidet: Kommunen må lage et «arealregnskap som avklarer arealreserver og arealbehov for både boliger og fritidsboliger. Det forventes videre at statlige planretningslinjer for differensiert av strandsonen langs sjøen også legges til grunn i mer sentrale strøk, og at det også fastsettes byggegrense som sikrer kantsonen langs vassdrag. Det må fokuseres på dimensjonering, tetthet og lokalisering også av næringsbebyggelse innenfor byutviklingsområdet, slik at lokalisering av ev. nye næringsarealer tilpasses et reelt behov. Arealdelen må også være avklarende med hensyn til lokalisering av handel og i samsvar med de kommende regionale planbestemmelser om etablering av kjøpesenter. Planprogrammet: Planprogrammet bør konkretiseres nærmere, for å ivareta nasjonale mål og de sentrale utfordringene som er beskrevet. Dette gjelder bl.a. følgende forhold, jf. også veileder T «Konsekvensutredninger kommuneplanens arealdel». Dokumentasjon av helsetilstanden i befolkningen. Krav til arealregnskap, bl.a. over tilgjengelige næringsarealer og tomter til bolig- og fritidsbebyggelse i ulike deler av kommunen. Dette bør også inkludere potensiale som ev. kan frigjøres som følge av endret infrastruktur. Krav til beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget for ulike fagområder, som biologisk mangfold, friluftsliv, landskap, støy m.v. Krav til at det i nødvendig grad skal innhentes ny kunnskap, f.eks. i den grad nye utbyggingsforslag er kjent, samt annen kunnskap som er nødvendig for å etterkomme kravene i naturmangfoldlovens kap II (jf. kap 4.3 i veilederen nevnt ovenfor). Krav til dokumentasjon og begrunnelse fra forslagsstillere. Dette inkluderer bl.a. en subjektiv begrunnelse for behovet for utbyggingstiltaket, i forhold til tilgjengelige muligheter i tilliggende områder. Krav til beskrivelse av samla virkning av planlagte forslag (jf.kravet i 9, 4. ledd i forskrift om konsekvensutredninger av ). Fylkesmannen ber avslutningsvis om at kommunen har fokus på følgende områder i det videre planarbeidet: Samfunnssikkerhet Naturmangfold Jordvern og landbruk Folkehelse 13. Sametinget Sametinget ber Bodø kommune om å legge større vekt på Sametingets planveileder ved planlegging etter plan- og bygningslovens plandel, ved ferdigstillelsen av planprogram kommuneplanen for Bodø kommune Side12

5 Sametinget forutsetter at kommunen legger nasjonale forventninger og regionale planer og føringer til grunn både ved ferdigstilling av planstrategien, og i de følgende planprosessene. Sametinget ber om at føringer, utviklingstrekk, med tilhørende utfordringer og muligheter, man ser i forhold til samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv beskrives og inkluderes i planstrategien. Videre ber vi om at man på den bakgrunn vurderer satsningsområder og planbehov i nytt lys, og at dette implementeres i planstrategien. Sametinget oppfordrer til å legge til rette for gode og brede medvirkningsprosesser i forbindelse med planarbeid, og om å ta i bruk samisk tradisjonell kunnskap, lokale kunnskaper og forståelser, på lik linje med forskningsbasert kunnskap som grunnlag for beslutninger. Vurderinger De fleste tema og innspill til planprogrammet og samfunnsdelen er av mer generell karakter og er allerede innpasset i planprogrammet eller skal innpasses i det videre planarbeidet. Administrasjonen har, etter høring av planprogrammet, kortet inn kapitelene om hovedutfordringer og kommuneplanprosessen. I planprogrammet står nå bare den reviderte listen over hovedutfordringer som bystyret sluttet seg til ved oppstart av arbeidet. Ut over disse endringene har planprogrammet blitt endret på følgende vis; Medvirkning Opplegg for medvirkning følger kravene gitt i plan- og bygningsloven og nærmere detaljer om opplegg for medvirkning er redegjort for i planprogrammet. Konsekvensutredning Planprogrammet er justert og konsekvensutredningen skal gjennomføres i henholdt til vedlegg III i forskrift om konsekvensutredning. Planprogrammet er også justert slik at trafikksikkerhet, transportbehov og vegtrafikkstøy er egne tema i konsekvensutredningen, jfr. uttalelse fra Statens Vegvesen. Handel og nye næringsareal Kommunen vil i dette revisjonsarbeidet vurdere å avsette nytt areal for kjøpesenter på Hunstad. En vil også vurdere å avsette dette området som et eget bydelssenter. Arealregnskap Kommunen vil utarbeide et «arealregnskap som avklarer arealreserver og arealbehov for boliger. Samiske interesser Bodø kommune vil i dette revisjonsarbeidet sikre samiske interesser i samsvar med 3-1 i plan- og bygningsloven. Her heter det blant annet at; «planer etter denne lov skal sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv» Konkrete endringer i planprogrammet knyttet til ny samfunnsdel På bakgrunn av ovenstående foreslår rådmann noen konkrete endringer i planprogrammet. I kapittelet om hovedutfordringer kommuneplanens samfunnsdel, planprogrammet endret slik: Planstrategien omtaler ca. 60 særlige utfordringer. Det er ikke hensiktsmessig, og heller ikke mulig pga. den korte tidsfristen på planarbeidet, å gå i dybden når det gjelder alle disse utfordringene. Side13

6 Prosessen fram til ferdig plan bør derfor identifisere 5-7 viktige fokusområder med tanke på Bodøs utvikling mot år En bør ha en formening om hvilke fokusområder dette skal være før man utarbeider visjon(er), mål og strategier. Det blir en viktig oppgave for «referansegruppen Bodø 2030» å komme fram til disse viktige fokusområdene, og formannskapet som styringsgruppe å ta stilling til dette. Dokumentene «Statusmelding», «Kommunal planstrategi» og «Planprogram for kommuneplanen» er viktige dokumenter når det gjelder å identifisere og prioritere 5 7 fokusområder. I kapittelet om informasjons og medvirkningsopplegg i kommuneplanarbeidet, har vi tatt inn følgende i forbindelse med «Referansegruppe Bodø 2030»: I saken «Byjubileet i Framdrift og organisering» som behandles i formannskapet 6. mars 2013 foreslår rådmannen at formannskapet gir klarsignal til opprettelsen av denne referansegruppen som bør bestå av 25 personer, og at det er en fordel om noen som velges til styringsgruppen for byjubileet også velges inn i «Referansegruppe Bodø 2030». Følgende inviteres til å delta: 1 representant fra hvert av partiene som er representert i bystyret (7) 5 representanter fra administrasjonen. Rådmannen oppnevner 1 representant for hvert av kommunedelsutvalgene (4) 4 representanter fra næringslivet oppnevnt av Bodø næringsforum/nho 3 representanter fra Universitetet i Nordland 1 representant fra fylkeskommunen 1 representant fra Salten Regionråd Totalt 25 personer Andre inviteres med innenfor utvalgte tema. Samfunnskontoret er sekretariat for referansegruppen. Konklusjon og anbefaling Det anbefales at planprogrammet fastsettes av bystyret med de justeringer som framkommer av vurderingen. Planprogrammet er grunnlag for det videre arbeidet med kommuneplanens arealdel. Side14

7 Forslag til innstilling 1. Bystyret fastsetter med hjemmel i plan- og bygningsloven planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel, samt utarbeiding av ny samfunnsdel, som grunnlag for det videre planarbeidet. Kyrre Dahl Utviklingssjef Rolf Kåre Jensen Rådmann Henrik Brækkan Kommunaldirektør Saksbehandlere: Kjetil Christensen, Byplan Kristin Stavnes Jordbru, Byplan Tom Solli, Samfunnskontoret Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Planprogram til bystyrets behandling Utrykte vedlegg: Utrykte vedlegg kan hentes fra Side15

8 PLANPROGRAM. KOMMUNEPLANEN FOR BODØ KOMMUNE BODØ MOT ÅR 2030 Til bystyrets behandling i mars Side16

9 Innhold Innledning... 3 Hva er en kommuneplan?... 4 Planprogrammet for kommuneplanen... 5 Kommunens plan og styringssystem... 5 Rammer for planarbeidet... 6 Planstrategiens vedtak... 6 Nasjonale og regionale føringer... 6 Sentrale utfordringer... 7 Hovedutfordringer kommuneplanens samfunnsdel... 8 Hovedutfordringer når det gjelder kommuneplanens arealdel:... 9 Kommuneplanprosessen Informasjons og medvirkningsopplegg i kommuneplanarbeidet Organisering av kommuneplanarbeidet Samråd med overordnede og regionale myndigheter, samt nabokommuner Konsekvensutredning arealdelen Tema i konsekvensutredningen Utredningsmetodikk Innspill til kommuneplanarbeidet Avslutning Side17

10 Innledning Kommuneplanen er Bodø kommunes overordnede styringsdokument for en ønsket samfunnsutvikling i Bodø, og et redskap for hvordan kommunen skal møte nye og endrede utfordringer i et langsiktig perspektiv ble «Kommunal planstrategi for Bodø » behandlet og vedtatt i bystyret. Her ble det fattet vedtak om revisjon av kommuneplanen i gjeldende kommunestyreperiode. I vedtaket for kommunal planstrategi legges det opp til en revisjon av kommuneplanen, både samfunns- og arealdel. Per i dag har Bodø kommune kun en vedtatt arealdel, mens strategisk næringsplan sammen med perspektivmeldingen som ligger til grunn for økonomiarbeidet har fungert tilnærmet som kommuneplanens samfunnsdel. Selv om dokumentene tar opp mange sentrale utfordringer ligger vinklingen i hovedsak på kommunens økonomiske og næringsmessige utfordringer, og omfatter ikke samfunnsutviklingen som en helhet. Målet for kommuneplanprosessen er: Utarbeide visjoner, mål og strategier for Bodø mot år 2030 i samfunnsdelen At samfunnsdelen utarbeider mål og langsiktige strategier for arealdelen At man får en oppdatert arealdel som aktivt styringsverktøy for arealbruken i kommunen Målet må være å få en kommuneplan som blir et sentralt styringsverktøy for politikere og administrasjon, samtidig som prosessen i seg selv får karakter av mobilisering og framtidstro. Visjon og målsettinger for kommunen er viktig i samfunnsdelen. Hva skal gis særlig oppmerksomhet og ressurser i kommende planperiode? Samfunnsdelen bør peke ut satsingsområder for Bodø kommune, «Bodø 2030». Særskilte utfordringer i denne planperioden er: Byutvikling Utvikling av flyplassområdet Omdømmebygging Befolkningens helsetilstand Bodø bystyre vedtok den i forbindelse med formveilederen for Bodø sentrum at det skal etableres et byutviklingsprosjekt med arbeidstittelen «Bodø 2030» og at formveilederen oppdateres i henhold til prosjektresultatet. Et byutviklingsprosjekt med et slikt langsiktig perspektiv bør samkjøres med kommuneplanprosessen, og en vil i forbindelse med punktet om medvirkning komme tilbake til dette. Første fase i arbeidet med kommuneplanen er å legge fram et planprogram for kommuneplanen, som skal legges ut til offentlig ettersyn, før det behandles og vedtas av bystyret. Planprogram for kommuneplanen er lovregulert gjennom plan- og bygningsloven (Pbl), og er dermed en obligatorisk «øvelse». Et planprogram er først og fremst en beskrivelse av hvilke prosesser kommunen legger opp til, og temaer som kommunen har planer om å løfte inn i arbeidet i selve 3 Side18

11 kommuneplanen. Planprogrammets omfang og innretning må sees i sammenheng med tidligere vedtatt Kommunal planstrategi for Bodø Forslaget til planprogram sendes på høring til berørte myndigheter, interesseorganisasjoner og andre lokale aktører, og legges ut til offentlig ettersyn. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker (Pbl ). Etter en gjennomgang av innkomne uttalelser, vil bystyret fastsette endelig planprogram. Ved fastsetting av endelig planprogram, vil det bli redegjort for vurdering av innkomne uttalelser. Det vil bli satt føringer for planarbeidet, herunder krav til utredning av innspill til arealdelen som skal inngå i det videre planarbeidet. Planforslag med konsekvensutredning skal utarbeides på grunnlag av vedtatt planprogram. Hva er en kommuneplan? En kommuneplan er kommunens overordnede plan, og er definert og beskrevet i Plan- og bygningsloven med virkning fra 1. juli 2009 (Kap 11. Kommuneplan). Hensikten med planen er at den skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Det heter av loven at kommuneplanen «bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen». Det heter videre at den «skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn». Av loven heter det at alle kommuner skal ha en kommuneplan som omfatter en samfunnsdel med en handlingsdel, og en arealdel. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen. Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område. 4 Side19

12 Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. Planprogrammet for kommuneplanen For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlig virkninger for miljø og samfunn skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et eget planprogram som grunnlag for planarbeidet, jamfør Plan- og bygningsloven 4-1. Planprogram. Et planprogram utgjør første steg i arbeidet med revisjon av kommuneplanen. Planprogrammet skal klargjøre formålet med planarbeidet og avklare rammer og premisser for den videre prosessen, og belyse opplegg for medvirkning. Kommunens plan og styringssystem Det kommunale plansystemet er bygget opp på følgende måte: Kommuneplanens samfunnsdel skal gi retninger og føringer for kommunens samlede utvikling. Å peke ut satsingsområder er særdeles viktig. En tett kobling mellom kommunens samfunnsdel, arealdel og økonomiplan er viktig for at innholdet i kommuneplanen skal få reell virkning. Samfunnsdelens langsiktige mål og strategier skal følges opp gjennom konkrete tiltak i kommuneplanens handlingsdel. Tidligere erfaring tilsier at det har vært for svak kobling mellom flere av kommunens handlingsplaner og økonomiplan/budsjett. 5 Side20

13 Rammer for planarbeidet Planstrategiens vedtak Kommunal planstrategi inneholder i kap 4.2 prioritering av hvilke planoppgaver som skal prioriteres i planperioden Her framkommer det at kommuneplanens arealdel og samfunnsdel skal legges fram for politisk behandling i denne valgperioden. Bystyrets vedtak lyder slik: Vedtak «Med hjemmel i plan og bygningslovens 10-1 vedtar bystyret «Kommunal planstrategi , Langsiktige utfordringer og planbehov i valgperioden» datert som rammeverk for kommunens videre planleggingsoppgaver». «Pkt i kommunal planstrategi - nytt kulepunkt side 16 (foran de andre kulepunktene): Antallet asylsøkere som kommer til Bodø bør reflekteres i dimensjoneringen av tjenestetiltakene i kommunen, herunder barnevern, helsesøster, psykiatritjenesten, politi osv». Nasjonale og regionale føringer Nasjonale forventninger Etter ny plan- og bygningslov fra 2008 skal Miljøverndepartementet hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette inngår som en formell del av plansystemet, dokumentet skal bidra til at planleggingen i fylker og kommuner tar opp viktige utfordringer i samfunnsutviklingen, og dokumentet skal legges til grunn for utarbeidelsen av planer i kommunene. De nasjonale forventninger vil være retningsgivende, men ikke bestemmende, og skal bidra til at planleggingen blir mer målrettet og ikke mer omfattende enn nødvendig. Med utgangspunkt i at de nasjonale forventningene skal bidra til en planlegging for å fremme en bærekraftig utvikling, fokuserer de nasjonale forventningene på følgende tema: - Klima og energi - By- og tettstedsutvikling - Samferdsel og infrastruktur - Verdiskapning og næringsutvikling - Natur, kulturmiljø og landskap - Helse, livskvalitet oppvekstmiljø Oppsummert kan man si at departementet i større grad vektlegger et helhetlig samfunnsperspektiv i kommuneplanleggingen enn tidligere nasjonale signaler. Folkehelseperspektivet, boligsosiale spørsmål og liknende forutsettes å få en større betydning i kommuneplanarbeidet og i annet overordnet planarbeid i kommunen. Regional planstrategi Regional planstrategi «Mitt Nordland mi framtid» ble vedtatt av Nordland Fylkesting I planstrategien er planbehovet knyttet til tre politiske prioriterte områder i den gjeldende politiske plattformen: Bærekraftig verdiskaping Utdanning, forskning og kompetanse Livskraftig regioner og samfunn. 6 Side21

14 Det sies videre: For å få til en god utvikling i Nordland, er det ønskelig med et felles og omforent grunnlag for alle aktører som jobber med regional utvikling. Det er behov for felles visjoner, mål og strategier som er overbyggende og langsiktig for å få dette til. Fylket har derfor besluttet at det skal utarbeides en regional plan for Nordland i 2012, med tidsperspektiv fram mot år Regional plan for Nordland skal være førende for nye regionale planer som utarbeides i Nordland, og vil imøtekomme mange av de nasjonale forventinger som ikke er ivaretatt i annen planlegging. Fylkesplan for Nordland er lagt ut på høring med høringsfrist Saltenstrategier Saltenstrategiene skal endelig vedtas av Salten Regionråd den 22. november Følgende strategiske målområder legges til grunn for å oppnå hovedmål og delmål i Saltenstrategiene: A. Livskvalitet og attraktivitet B. Kunnskap, nyskaping og verdiskaping C. Folkehelse og kultur D. Kommunikasjon, infrastruktur Sentrale utfordringer Innledning I disse dager (okt/nov 2012) jobber en jury for å finne «lyden av Bodø» i forbindelse med nytt klokkespill i Domkirken. Hvordan ønsker vi at lyden av Bodø skal oppfattes, bør vi skifte tone eller få en annen lydvalør? Sagt med andre ord; hvordan ønsker vi at Bodø skal oppfattes av andre, hva skal være Bodøs identitet? Bodø kommune står foran nye utfordringer i en tid med raske endringer på de fleste samfunnsområder. Prognoser utarbeidet i 2011 viser at Bodø kommune vil ha ca innbyggere i 2030, dvs. en økning på ca. 20 % fra De aller fleste kommuner i Nord-Norge opplever en til dels stor befolkningsnedgang, så Bodø kommune er i en unik situasjon ettersom vi blir stadig fler. Perspektivmeldingen , som ble behandlet i bystyret juni 2012, gir en oppdatert analyse av kommunens økonomiske handlefrihet i kommende 10 års periode. Bodø kommune har et samlet budsjett på 3,3 mrd, og er i ferd med å utvikle seg fra å være en stor småby til å bli en liten storby. Det må derfor prioriteres hva som er ønskelig og hva som er nødvendig. Befolkningssammensetningen gir en dreining mot mer helse og sosialrettet innsats i kommunen, noe som er også er dokumentert med de siste års regnskap. Likevel er barn og unge i Bodø kommune vårt håp og vår framtid. Kommunen har jobbet systematisk gjennom flere år med «God oppvekst i Bodø» og innsatsen på dette området bør prioriteres og balanseres mot de krav endringer i befolkningssammensetningen vil frambringe. I en situasjon med endringer i befolkningssammensetningen blir det særdeles viktig med helsefremmende og forebyggende befolkningsstrategier slik at man får en frisk befolkning med høy yrkesdeltagelse. Bodø har bygd opp sin kultur og fritidstilbud gjennom betydelige investeringer i anlegg og aktivitet. Byens kultursatsing bidrar til å øke attraktiviteten og attraksjonskraften når det gjelder å rekruttere kompetanse i næringsliv og samfunn. «Stormen» Teater- og konserthus og «Stormen» Bibliotek og Litteraturhus åpner 14. november Dette er en betydelig investering som bør sikres gode rammebetingelser for produksjoner, bygningsdrift og organisering. 7 Side22

15 Den gjeldende arealdelen til kommuneplanens ble vedtatt i 2009 etter gammel plan- og bygningslov (1985). Planen gir føringer for arealbruken i hele kommunen og er kommunes styringsverktøy i behandlingen av arealplaner og utbyggingssaker. I arbeidet med gjeldende arealdel ble det gjort en større revisjon av bestemmelsene, samt på sammenslåing av planene for Bodø og tidligere Skjerstad kommune. Fokus lå på å løse arealbehovene for områdene som ikke inngikk i sentrumsnære kommunedelplaner, og som hovedsakelig lå utenfor de tettbygde delene av kommunen. Kommuneplanens arealdel gir rammer for utbyggingsrekkefølge av boligområder, og det ble oppnådd planavklaring for Rønvikjordene. Det ble i liten grad satt rammer for arealutviklingen innenfor andre deler av byutviklingsområdet (fra og med Løpsmark til og med Støver, samt Tverlandet tettsted). Dette kombinert med at det ikke har vært noen sektorovergripende samfunnsdel, har gjort det utfordrende å oppnå en helhetlig planlegging. Erfaringene med gjeldende planer viser at det er behov for tydeligere rammer for bystrukturen. Ved utarbeiding av kommuneplan bør det settes sterkere fokus på byutviklingsområdet der mesteparten av kommunens befolkning (85%) bor og der næringsliv og offentlige institusjoner er lokalisert. Hovedrammene bør fastsettes som langsiktige arealstrategier i samfunnsdelen og følges opp og konkretiseres i plankart og bestemmelser i arealdelen. Dette gjelder særlig overordnede føringer for bl.a. dimensjonering og lokalisering av type bolig- og næringsbebyggelse ut fra langsiktige behov, samt kvalitets- og funksjonskrav til innholdet i boligområder. Det kan som følge av nye rammer i arealdelen bli behov for justeringer / oppdateringer av bestemmelsene for flere av de gjeldende kommunedelplanene. Det er også behov for å justere bestemmelsene i arealdelen for at disse skal virke etter intensjonen, og planen må oppdateres etter ny plan- og bygningslov. Det vil i denne sammenheng være naturlig å foreta en gjennomgang av enkelte gamle reguleringsplaner med påfølgende prosess for eventuell oppheving. Hovedutfordringer kommuneplanens samfunnsdel Følgende utfordringer skal håndteres nærmere ved utforming av mål og strategier i samfunnsdelen: - Folkehelse o Overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet - Mangfold o Overordnede mål og strategier - Attraktivitet - Oppvekst - Kultur - Helhetlige bydeler og bomiljø - Helse, omsorg og sosiale tjenester (brukerrettede tjenester): o Status, utfordringer, mål og strategier innenfor tjenesteområdene og sentrale fagfelt i avdelingen. o Samhandlingsreformen: konsekvenser med fokus på rehabilitering og forebyggende tiltak. Innovasjon i omsorg. o Demografisk utvikling og dimensjonering av tjenestetilbud - Transport, kommunikasjon og infrastruktur - Næringsliv og rekruttering - Regional og nasjonal posisjonering / Omdømme - Universitetet - Samfunnssikkerhet og beredskap 8 Side23

16 - Strategier for samarbeid mellom Bodø kommune og frivillig sektor - Langsiktige arealstrategier for: o Bystruktur o Utvikling av sentrum o Boligbebyggelse o Utvikling av næringsarealer o Trafikk og parkering o Fritidsbebyggelse o Bymarka og andre grøntområder / grøntstruktur o Kulturhistorie o Landbruksarealer o Reindriftsarealer o Strandsonen o Vann og sjøarealene Planstrategien omtaler ca. 60 særlige utfordringer. Det er ikke hensiktsmessig, og heller ikke mulig pga den korte tidsfristen på planarbeidet, å gå i dybden når det gjelder alle disse utfordringene. Prosessen fram til ferdig plan bør derfor identifisere 5-7 viktige fokusområder med tanke på Bodøs utvikling mot år En bør ha en formening om hvilke fokusområder dette skal være før man utarbeider visjon(er), mål og strategier. Det blir en viktig oppgave for «referansegruppen Bodø 2030» å komme fram til disse viktige fokusområdene, og formannskapet som styringsgruppe å ta stilling til dette. Dokumentene «Statusmelding», «Kommunal planstrategi» og «Planprogram for kommuneplanen» er viktige dokumenter når det gjelder å identifisere og prioritere 5 7 fokusområder. Hovedutfordringer når det gjelder kommuneplanens arealdel: A. Tydeligere rammer for kommune- og bystrukturen a. Dimensjonering, tetthet og lokalisering av type bolig- og næringsbebyggelse innenfor byutviklingsområdet. b. Kvalitets- og funksjonskrav til innholdet i boligområder (jf. arbeidet med bolig politisk handlingsplan) c. Utviklingsrammer som følge av framtidig flyplassløsning d. Rammer for utvikling av Universitetet og Mørkved B. Vurdere å avklare nye områder for næring. C. Justere deler av bestemmelsene i gjeldende arealdel: a. Justeringer / oppdateringer av bestemmelsene for flere av de gjeldende kommunedelplanene b. Se på fortettingsmuligheter innenfor gamle reguleringsplaner c. Vurdere krav til ute- og oppholdsareal i sentrum d. Oppfølging og av statlige retningslinjer for bygging i strandsonen e. Oppfølging av ny lov om forvaltning av naturens mangfold f. Oppdatering av planen etter ny plan og bygningslov og lov om universell utforming, og krav til andel universell utforming i boligområder Det vil som en del av planprosessen bli utarbeidet et eget arealregnskap som avklarer arealreserver og arealbehov for boliger i neste planperiode. Kommunen vil også vurdere å avsette nytt areal for kjøpesenter på Hunstad, samt avsette dette området som et eget bydelssenter. 9 Side24

17 Kommuneplanprosessen Samlet oversikt over de ulike fasene i prosessen. Informasjons og medvirkningsopplegg i kommuneplanarbeidet Et helt sentralt element i all offentlig planlegging, uavhengig om det er arealplanlegging, sektorplanlegging eller mer generell samfunnsplanlegging, er at det er gode informasjons- og medvirkningsarenaer og prosesser. Mye knyttet til medvirkning er lovregulert gjennom Plan- og bygningsloven under kapitel 5; Medvirkning i planlegging. Her heter det: 5-1. Medvirkning Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Bodø kommune vil gjennomføre et medvirkningsopplegg i tilknytning til kommuneplanarbeidet, som gir mange grupper og berørte aktører en god mulighet til å delta. Det vil bli lagt vekt på tilpassede medvirkningsopplegg til de forskjellige temaer og problemstillinger, og ikke et standardisert medvirkningsopplegg for alle temaer. I denne sammenheng vil det bli opprettet en aktiv nettside for kommuneplanarbeidet hvor man kan; 10 Side25

18 - finne sentrale vedtak og dokumenter for kommuneplanarbeidet. - få opplysninger om høringsperioder og ulike aktiviteter som er relevant. - få nyheter og aktuelt stoff knyttet til kommuneplanarbeidet. - komme med innspill og kommentarer til det pågående planarbeidet. For de aktuelle temaene og saker som blir behandlet i kommuneplanen vil det bli laget enten egne medvirkningsopplegg, eller at de blir behandlet innenfor allerede etablerte kontaktflater og medvirknings -arenaer i kommunen. I tillegg til de lokale medvirkningsprosessene vil det bli gjennomført møter og arenaer for deltakelse Innenfor enkelte av de temaene som er nevnt i planstrategien. Bodø kommune har gode erfaringer med allmøter i grendene og i sentrum, samt idédugnader der personer som representerer viktige interesser og/eller har spesiell kompetanse blir invitert. Det vil bli holdt informasjonsmøter i forbindelse med oppstart av planarbeidet og ved høring- og offentlig ettersyn av planforslaget. Administrasjonen vil også holde informasjonsmøter med interesserte parter fortløpende i planprosessen. Byutviklingsprosjektet «Bodø 2030» som er nevnt i innledningen (PS 12/174) skal i henhold til vedtak i bystyret organiseres som et byutviklingsprosjekt og det inviteres til en egen bredt sammensatt arbeidsgruppe som bør bestå av bystyrerepresentanter, administrative representanter og personer fra næringslivet, arkitektmiljø, akademia og fylkeskommunen. Det kan bli utfordrende for administrasjon og politikere og håndtere disse prosessene samtidig. Byutviklingsprosjektet «Bodø 2030» samordnes med kommuneplanprosessen, og arbeidsgruppen som nevnt ovenfor etableres som referansegruppe (jfr. fig i neste pkt.). Denne referansegruppen etableres tidlig i prosessen og får i oppdrag å spille inn forslag. I saken «Byjubileet i Framdrift og organisering» som behandles i formannskapet 6. mars 2013 foreslår rådmannen at formannskapet gir klarsignal til opprettelsen av denne referansegruppen som bør bestå av 25 personer, og at det er en fordel om noen som velges til styringsgruppen for byjubileet også velges inn i «Referansegruppe Bodø 2030». Følgende inviteres til å delta: 1 representant fra hvert av partiene som er representert i bystyret (7) 5 representanter fra administrasjonen. Rådmannen oppnevner 1 representant for hvert av kommunedelsutvalgene (4) 4 representanter fra næringslivet oppnevnt av Bodø næringsforum/nho 3 representanter fra Universitetet i Nordland 1 representant fra fylkeskommunen 1 representant fra Salten Regionråd Totalt 25 personer Andre inviteres med innenfor utvalgte tema. Samfunnskontoret er sekretariat for referansegruppen. Organisering av kommuneplanarbeidet Det er særdeles viktig at det politiske system deltar i planarbeidet og er en «sparringspartner» for administrasjonen slik at politikerne får et eierforhold til dette sentrale styringsdokumentet. Samt at politikerne på et tidlig tidspunkt kan gi retning for en ønsket utvikling. 11 Side26

19 Formannskapet behandler økonomiplaner som bør sees i sammenheng med kommuneplanen. Formannskapet bør dermed være politisk styringsgruppe når det gjelder kommuneplanens samfunnsdel. Formannskapet bør sikre medvirkning fra komitéene i denne planprosessen, jfr. punktet om medvirkning. Komité for plan, næring og miljø (PNM- komiteen) har til oppgave å behandle plansaker etter plandelen i plan og bygningsloven, og er fagorganet når det gjelder arealplanen. Et alternativ er at rådmannen leder prosessen og innkaller politikere til bestemte idédugnader og verksteder der man har fokus på visjon, mål, strategier og andre relevante emner, jfr. punktet om medvirkning. Punktvis oversikt: Organisering av kommuneplan prosessen i Bodø kommune: Bystyret vedtar kommuneplanen Formannskapet er politisk styringsgruppe når det gjelder samfunnsdelen Rådmann/kommunaldirektører RKD leder administrasjonens arbeid med kommuneplanen Prosjektlederteam (samfunnsdel og arealdel) Arbeidsgrupper/idedugnader og framtidsverksteder /scenario Eventuelle eksterne rådgivere Skisse organisering kommuneplanprosess 1 Samråd med overordnede og regionale myndigheter, samt nabokommuner Med samråd menes deltakelse og samarbeid med andre offentlige aktører, som statlige etater, fylkeskommunen og tilgrensende kommuner. Mange av disse kontaktflatene er regulert gjennom lovverket, ved offentlige høringer osv. Det skal legges godt til rette slik at kommunale, regionale og 12 Side27

20 statlige myndigheter får god anledning til komme med innspill og merknader/ uttalelser til kommuneplanen. Konsekvensutredning arealdelen Tema I henhold til plan og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger skal det utarbeides konsekvensutredning ved utarbeiding av kommuneplanens arealdel som en del av beslutningsgrunnlaget. Det er i hovedsak bare de delene av planen som fastsetter rammer for framtidig utbygging, og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan, som omfattes av utredningskrav. Krav om konsekvensutredning vil hovedsakelig utløses av følgende forhold: - Avsetting av nye områder til utbyggingsformål - Endring av utbyggingsformål Formålet med konsekvensutredningen er å gi en vurdering og beskrivelse av mulig vesentlige virkninger planen kan ha for samfunn og miljø. Ved endring av formål for allerede regulerte utbyggingsområder vil kun relevante tema og konsekvenser ved selve endringen utredes. Det legges ikke opp til ny utredning av allerede regulerte utbyggingsområder dersom det kun er snakk om mindre justeringer av type formål eller grensesetting. Konsekvensutredningen skal være en vurdering av de enkelte forslag til nye utbyggingsområder basert på fagkunnskap og faglig skjønn, og vil være en del av beslutningsgrunnlaget for planen. Tema i konsekvensutredningen - Forurensing - Transportbehov, energiforbruk og løsninger - Trafikksikkerhet og vegtrafikkstøy - Kulturminner og kulturmiljø - Naturmangfold - Landskap - Sikring av jordressurser (jordvern) - Samisk natur- og kulturgrunnlag - Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen - Tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelveinett - Kriminalitetsforebygging - Beredskap og ulykkesrisiko - Risiki ved havstigning - Barn og unges oppvekstvilkår - Der det er relevant skal det gis en beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet Utredningsmetodikk Hvert enkelt innspill på nye utbyggingsområder vil bli vurdert på følgende måte: Beskrivelse av utbyggingsformål Nærmere beskrivelse av innholdet i de konkrete tiltakene. Dagens situasjon og områdeverdi Beskrivelse av dagens situasjon for det aktuelle området, samt for tilgrensende områder som vil kunne bli berørt: - Gjeldende planstatus 13 Side28

PLANPROGRAM. KOMMUNEPLANEN FOR BODØ KOMMUNE 2013-2025

PLANPROGRAM. KOMMUNEPLANEN FOR BODØ KOMMUNE 2013-2025 PLANPROGRAM. KOMMUNEPLANEN FOR BODØ KOMMUNE 2013-2025 BODØ MOT ÅR 2030 Vedtatt i Bodø bystyre 21. mars 2013 1 Innhold Innledning... 3 Hva er en kommuneplan?... 4 met for kommuneplanen... 5 Kommunens plan

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM. KOMMUNEPLANEN FOR BODØ KOMMUNE

FORSLAG TIL PLANPROGRAM. KOMMUNEPLANEN FOR BODØ KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM. KOMMUNEPLANEN FOR BODØ KOMMUNE 2014-2025 BODØ MOT ÅR 2030 Høringsutkast desember 2012 1 Innhold Innledning... 3 Hva er en kommuneplan?... 4 Planprogrammet for kommuneplanen...

Detaljer

Vedtak om oppstart av kommuneplanen og høring av planprogram.

Vedtak om oppstart av kommuneplanen og høring av planprogram. Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64707/2012 2012/7671 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/16 Saltstraumen kommunedelsutvalg 19.11.2012 12/29 Komitè for levekår 22.11.2012

Detaljer

Vedtak om oppstart av kommuneplanen og høring av planprogram.

Vedtak om oppstart av kommuneplanen og høring av planprogram. Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64707/2012 2012/7671 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/200 Formannskapet 21.11.2012 12/29 Komitè for levekår 22.11.2012 12/27 Komite for

Detaljer

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030.

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Bestilling til kommende planarbeid Behandles hvert 4 år Kommunal planstrategi - Statusmelding - Sentrale utfordringer (langsiktig) - Planbehov i valgperioden

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2030 Planprogrammet skal i hovedsak gjøre rede for formålet med planarbeidet og gjennomføring av planprosessen. Planprogrammet sendes på høring i forbindelse med kunngjøring

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SAK: KOMMUNEPLANENS AREALDEL MED KYSTSONE, FASTSETTING AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG SAK: KOMMUNEPLANENS AREALDEL MED KYSTSONE, FASTSETTING AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingunn Høyvik Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Det vises til Deres brev av , samt samtale med Deres Tom Solli

Det vises til Deres brev av , samt samtale med Deres Tom Solli Bodø kommune Postboks 319 8001 BODØ ÁSSJEGIEHTADALLE /SAKSBEHANDLER DIJÁ SIEV./DERES REF. MIJÁ SIEV./VÅR REF. BVE./DATO Arne Håkon Thomassen, +47 78 47 41 69 2012/6603 12/6026-4 15.02.2013 arne.hakon.thomassen@samediggi.no

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017 Samplan 2017 Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017 Plan- og bygningsloven er en «demokratilov» og må sees i sammenheng med økonomiplanleggingen etter kommuneloven

Detaljer

Soria Moria-erklæringen

Soria Moria-erklæringen Tryggere lokalsamfunn bedre planlegging, færre farer 1 Soria Moria-erklæringen Kap. 16 Kriminalpolitikk Forebygging: endre plan- og bygningsloven slik at kommunene forpliktes til å ta kriminalitetsforebyggende

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 15.30

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 15.30 EIDSBERG KOMMUNE Ungdomsrådet MØTEINNKALLING 02.05.2013/TOA Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 13.05.2013 Tid: 15.30 Eventuelle forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen onsdag 08.05.13 kl 13.00 tlf.

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Planstrategi for Kvitsøy kommune Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Nettverkssamling i Harstad 20. mai 2011 Disposisjon 1) Det store bildet: Planprogram planbeskrivelse

Detaljer

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Planstrategi Kommuneplanen Arealdelen Samfunnsdelen Av Tore Rolf Lund, Møte AP 11.januar 2012 Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi

Detaljer

Melding om oppstart av arbeid med kommunedelplan for Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene og høring av planprogram.

Melding om oppstart av arbeid med kommunedelplan for Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene og høring av planprogram. Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 27.10.2016 68613/2016 2015/427 144 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet 21.11.2016 Råd for funksjonshemmede 17.11.2016 Ruspolitisk

Detaljer

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Plansystemet etter plan- og bygningsloven Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Lovens formål Fremme bærekraftig utvikling Bidra til samordning av statlige, regionale og kommunale oppgaver

Detaljer

Vedtak om oppstart av kommuneplanens arealdel og høring og offentlig ettersyn av planprogram. - kommuneplanens arealdel

Vedtak om oppstart av kommuneplanens arealdel og høring og offentlig ettersyn av planprogram. - kommuneplanens arealdel Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 28.12.2015 90475/2015 2015/5827 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/3 Komite for plan, næring og miljø 27.01.2016 16/4 Bystyret 11.02.2016 Vedtak

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 04.12.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02

Detaljer

Etnedal kommune. Kommuneplanens arealdel Behandlet av Møtedato Saksnr. Kommunestyret /17

Etnedal kommune. Kommuneplanens arealdel Behandlet av Møtedato Saksnr. Kommunestyret /17 Etnedal kommune Behandlet av Møtedato Saksnr. Kommunestyret 14.09.2017 071/17 Mappe JournalID ArkivID Saksbehandler 17/530 17/4036 142, 20170130, L10 Rolf Erik Poppe Kommuneplanens arealdel 2018-2028 Vedlegg:

Detaljer

Planlegging av Rønvikjordene.

Planlegging av Rønvikjordene. Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 27.11.2014 76360/2014 2014/5805 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 10.12.2014 14/201 Bystyret 11.12.2014 Planlegging av Rønvikjordene.

Detaljer

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen Det kommunale plansystemet i praksis Samplan Bergen 17.11. 2015 Tema Plansystemet som verktøy for samordning, samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis

Detaljer

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 2.12.2010 Mange utfordringer

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede

Detaljer

Regional planstrategi - innhold og prosess

Regional planstrategi - innhold og prosess Regional planstrategi - innhold og prosess Møte med statlige organer, organisasjoner og institusjoner 1. september 2011 Bakgrunn: Regional planstrategi - Ny pbl av 2009 - plikt til å utarbeide RP - En

Detaljer

Forskrift om konsekvensutredninger. Knut Grønntun, Miljøverndepartementet

Forskrift om konsekvensutredninger. Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Forskrift om konsekvensutredninger Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Kort historikk KU-bestemmelsene i planog bygningsloven sist endret i 2005. fulgte opp planlovutvalgets tilrådinger om planprogram

Detaljer

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel som verktøy for bedre kommunal planlegging. Tromsø 3.september 2014

Kommuneplanens samfunnsdel som verktøy for bedre kommunal planlegging. Tromsø 3.september 2014 Kommuneplanens samfunnsdel som verktøy for bedre kommunal planlegging Tromsø 3.september 2014 Jeg vil si noe om: Plan- og bygningsloven og kommuneplanlegging Formål med planlegging etter loven hensyn Planhierarkiet

Detaljer

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE 2013-2023 VEDTATT 23.05.2013 Hans Tollef Solberg 26.02.2013 Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Kommuneplan... 2 1.1 Formål

Detaljer

Konsekvensutredninger

Konsekvensutredninger Konsekvensutredninger rådgiver Geir Davidsen De fire «F» er Folkelig Faglig Fleksibelt Forutsigbart Konsekvensutredning Er ikke farlig Disposisjon Hvorfor konsekvensutredning? KU-forskriften Når skal det

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

Høring og offentlig ettersyn, Kommuneplanens samfunnsdel

Høring og offentlig ettersyn, Kommuneplanens samfunnsdel Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2016/3028-19 Saksbehandler: Gro Sæten Høring og offentlig ettersyn, Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2027 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 29.08.2017 Rådmannens innstilling

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato:

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 05.10.2016 A-sak. Kommunal planstrategi 2015-19 med tilhørende forslag om å rullere Kommuneplanens arealdel og å oppheve

Detaljer

Fastsetting av planprogram - detaljregulering Fridtjof Nansens vei 11 - Bodø Airport Hotel, Sentrum

Fastsetting av planprogram - detaljregulering Fridtjof Nansens vei 11 - Bodø Airport Hotel, Sentrum Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.02.2015 10479/2015 2013/3061 L13 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for plan, næring og miljø 03.03.2015 Fastsetting av planprogram - detaljregulering

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune

LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune 2018 2030 Forslag til offentlig ettersyn Bystyresak 66/17. Frist for innspill: 22. august 2017. 1 Innhold Bakgrunn... 3 1. Rammer for

Detaljer

kommuneplanens samfunnsdel for Sør-Aurdal kommune

kommuneplanens samfunnsdel for Sør-Aurdal kommune Forslag til planprogram for utarbeidelse og revidering av kommuneplanens samfunnsdel for Sør-Aurdal kommune 2017-2029 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s. 3 2. Planprogram s. 4 3. Kommuneplan s. 5 3.1

Detaljer

Byplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk

Byplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk Byplankontorets lille planskole Del 2: Plansystemet i grove trekk Plan- og bygningsloven Første moderne plan- og bygningslov for hele Norge kom i 1965 Siste lov kom i 2008 Planloven er statens styring

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre. 1.gangsbehandling - utlegging av forslag til offentlig ettersyn

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre. 1.gangsbehandling - utlegging av forslag til offentlig ettersyn Aure kommune Arkiv: 2013/0014 Arkivsaksnr: 2013/1426-158 Saksbehandler: Dag-Bjørn Aundal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre Kommuneplanens arealdel 2014-2026

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene

Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene Høringsutkast Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene 2017 2026 I planstrategi Bodø 2016-2020 beskrives flere av utfordringene på helse, omsorgs og sosialfeltet som Bodøsamfunnet står overfor.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og utviklingsstyre 16/ Eide kommunestyre 16/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og utviklingsstyre 16/ Eide kommunestyre 16/ Eide kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2016/817-10 Saksbehandler: Tove Venaas Herskedal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og utviklingsstyre 16/48 01.12.2016 Eide kommunestyre 16/128 15.12.2016

Detaljer

Veileder regionale planstrategier

Veileder regionale planstrategier Veileder regionale planstrategier Maylinn Stomperud Harstad 18.mai 2011 Hva elementer skal planstrategien bestå av?..planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer,

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Kommuneplanensamfunnsdel Forslag til planprogram

Kommuneplanensamfunnsdel Forslag til planprogram Kommuneplanensamfunnsdel 201 8-2030 Forslag til planprogram Undertek st Innhold 1. Innledning............ 3 1.1 Hvorfor kommuneplan - samfunnsdel......... 3 1.2 Hva er kommuneplan - samfunnsdel.........

Detaljer

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA UTLEGGING TIL HØRING

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA UTLEGGING TIL HØRING VENNESLA KOMMUNE Arkivsak-dok. 16/00165-18 Arkivkode 140 Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Plan- og økonomiutvalget 12.04.2016 FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA 2016-2019 UTLEGGING

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal

Detaljer

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel 2014-2024 Høringsforslag vedtatt av FOS 16. oktober 2013 Høringsfrist: 28. november 2013 Innhold

Detaljer

Vedtak 1. Forslag til planprogram for kommuneplanen legges ut til offentlig ettersyn i seks uker, jf. plan og bygningsloven

Vedtak 1. Forslag til planprogram for kommuneplanen legges ut til offentlig ettersyn i seks uker, jf. plan og bygningsloven ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 23/17 Eldrerådet 25.04.2017 24/17 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 25.04.2017 28/17 Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/02600 140 &30 Morten Eken KOMMUNEPLAN 2009-2020 - OPPSTART AV PLANARBEID RÅDMANNENS FORSLAG: Det igangsettes et arbeide med rullering av kommuneplan

Detaljer

Regional planlegging. Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011

Regional planlegging. Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011 Regional planlegging Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011 Regionalt utviklingsarbeid er: Å forbedre forholdene for næringsliv og befolkning Å se sammenhenger Fremme brei deltakelse

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN - ORIENTERING OM INNSPILL OG OPPLEGG FOR GROVSILING

REVISJON AV KOMMUNEPLAN - ORIENTERING OM INNSPILL OG OPPLEGG FOR GROVSILING REVISJON AV KOMMUNEPLAN - ORIENTERING OM INNSPILL OG OPPLEGG FOR GROVSILING Arkivsaksnr.: 13/1025 Arkiv: 140 Saksnr.: Utvalg Møtedato 136/13 Formannskapet 15.10.2013 Forslag til vedtak: 1. Innkomne innspill

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi Fylkeskommunens rolle Rådgiver Britt Kjensli, Sortland 4. april 2011 03.04.11 1 Planhierarkiet Nasjonale forventninger til regional/kommunal planlegging Nasjonalt nivå

Detaljer

Arkivsaksnr.: 16/296 Lnr.: 11000/16 Ark.: 144. Forslag til Kommunedelplan KIME , blir lagt ut på høring med disse endringene:

Arkivsaksnr.: 16/296 Lnr.: 11000/16 Ark.: 144. Forslag til Kommunedelplan KIME , blir lagt ut på høring med disse endringene: Arkivsaksnr.: 16/296 Lnr.: 11000/16 Ark.: 144 Saksbehandler: tjenesteleder Rønnaug Braastad KOMMUNEDELPLAN KIME 2017-2020 REVISJON Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 11-14 Rådmannens innstilling: ::: Sett

Detaljer

Høringsutkast planstrategi for Ålesund kommune

Høringsutkast planstrategi for Ålesund kommune Sakspapir Høringsutkast planstrategi for Ålesund kommune 2016-2019 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 16/6814 Anne Mette Liavaag Tlf: 70 16 20 19 JournalID: 16/76256 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 IBESTAD KOMMUNE Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 Hvorfor Arealplan? Gjennom arealplanarbeidet får en synliggjort konsekvensene av ulike måter å bruke

Detaljer

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl Spesialrådgiver Tom Hoel Danske planlov Planlægning til butiksformål 5 l. Planlægningen skal 1) fremme et varieret butiksudbud i mindre og mellemstore

Detaljer

Byjubileet Framdrift og organisering.

Byjubileet Framdrift og organisering. Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 14.02.2013 10960/2013 2013/1078 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/24 Formannskapet 06.03.2013 Byjubileet 2016. Framdrift og organisering. Sammendrag

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 12/108

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 12/108 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 12/108 REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2018. UTSENDELSE PÅ 1. GANGS HØRING Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan og

Detaljer

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR OSEN KOMMUNE

PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR OSEN KOMMUNE PLANPROGRAM - KOMMUNEPLAN FOR OSEN KOMMUNE Befolkningsutvikling - Identitet og stolthet Osen Vi tar vare på hverandre 1. gangs behandlet i Formannskapet 24. mars 2014 sak 4/14 Høring og offentlig ettersyn

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642

Saksframlegg. Trondheim kommune. KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642 Saksframlegg KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar oppstart av

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Frank van den Ring FE - 141, PLID

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Frank van den Ring FE - 141, PLID SKIPTVET KOMMUNE Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Frank van den Ring FE - 141, PLID - 20160003 16/521 Fastsetting av revidert planprogram for rullering av kommuneplanen for Skiptvet kommune

Detaljer

Konsekvensutredninger overordnede planer

Konsekvensutredninger overordnede planer Konsekvensutredninger for overordnede planer Plan- og miljøleder, Dag Bastholm 11. Mai 2012 23.05.2012 1 Det store bildet Forvaltningslovens 17 tilstrekkelig opplyst Naturmangfoldsloven kap II Miljøutredningsinstruksen

Detaljer

Kommuneplanens Samfunns- og arealdel Planoppstart Utlegging av Planprogram til offentlig ettersyn

Kommuneplanens Samfunns- og arealdel Planoppstart Utlegging av Planprogram til offentlig ettersyn Saksframlegg Arkivnr. 141 Saksnr. 2013/2281-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Hubertina Doeven Kommuneplanens Samfunns- og arealdel 2013-2030 -

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

Vedtak om offentlig ettersyn og høring av OR Mørkvedbukta skoleområde.

Vedtak om offentlig ettersyn og høring av OR Mørkvedbukta skoleområde. Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2014 65772/2014 2013/370 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for plan, næring og miljø 27.11.2014 Vedtak om offentlig ettersyn og høring

Detaljer

Revisjon av kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel og planbestemmelser til kommuneplanens arealdel

Revisjon av kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel og planbestemmelser til kommuneplanens arealdel Arkivsaksnr.: 17/1625 Lnr.: 14961/17 Ark.: 141 Saksbehandler: kommunalsjef samfunn og miljø Inger Kammerud Revisjon av kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel og planbestemmelser til kommuneplanens arealdel

Detaljer

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen Plansystemet etter plan- og bygningsloven Magnus Thomassen Plan- og bygningsloven legger til rette for godt begrunnede og demokratiske beslutninger Lovens formål 1-1 Loven skal fremme bærekraftig utvikling

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel Planprogram

Kommuneplanens samfunnsdel Planprogram Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 Planprogram 1 INNHOLD 1 INNHOLD... 2 2 HVA ER ET PLANPROGRAM?... 3 3 BAKGRUNN FOR REVIDERING AV KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL... 3 3.1 PLANSTRATEGI... 3 3.2 KOMMUNEPLAN...

Detaljer

Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling»

Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling» Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling» Kommunekonferansen politikk og plan, Oppdal 29.-30. Januar 2015 Seniorplanlegger Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold «Effektivisering

Detaljer

Alstahaug kommune. PLANPROGRAM for kommuneplanens samfunnsdel for perioden

Alstahaug kommune. PLANPROGRAM for kommuneplanens samfunnsdel for perioden Alstahaug kommune PLANPROGRAM for kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2012-2022 Vedtatt kommunestyret : 29.05.2013 INNHOLD INNLEDNING...3 FØRINGER I VEDTATT PLANSTRATEGI...3 FORHOLDET MELLOM SAMFUNNSDEL

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/ Arkiv: 140 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: KOMMUNAL PLANSTRATEGI

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/ Arkiv: 140 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: KOMMUNAL PLANSTRATEGI Saksfremlegg Saksnr.: 11/1844-7 Arkiv: 140 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: KOMMUNAL PLANSTRATEGI - 2015 Planlagt behandling: Planutvalget Kommunestyret Innstilling: Iht. plan- og bygningslovens 10-1

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/ Arkiv: PLN 000. Revisjon av kommuneplanens arealdel - grovsiling av arealbruksinnspill

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/ Arkiv: PLN 000. Revisjon av kommuneplanens arealdel - grovsiling av arealbruksinnspill SAKSFRAMLEGG Formannskapet Arkivsaksnr.: 14/995-34 Arkiv: PLN 000 Revisjon av kommuneplanens arealdel - grovsiling av arealbruksinnspill Forslag til vedtak: 1. Grovsiling av arealbruksinnspill legges til

Detaljer

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune Saknr. 16/17080-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse planstrategi 2016-2019 - Sør-Odal kommune Innstilling til vedtak: Sør-Odal har en planstrategi som er lettlest, har en god struktur og fremstår

Detaljer

Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi

Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi Anbefalinger og innspill til diskusjon Dialogsamling 1. Bodø 13.12.2011 Fokus Rullerende kommuneplanlegging Den kommunale planstrategien som del av

Detaljer

Revidering av kommuneplanen - planstrategi og planprogram. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre 9/

Revidering av kommuneplanen - planstrategi og planprogram. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre 9/ Namdalseid kommune Saksmappe: 2009/346-3 Saksbehandler: Gunvor Aursjø Saksframlegg Revidering av kommuneplanen - planstrategi og planprogram Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre 9/10 18.03.2010

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 45/15 Formannskapet

Saksnr. Utvalg Møtedato 45/15 Formannskapet Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 15/859-2 Saksbehandler: Thomas Breen KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2027 - HØRING Saksnr. Utvalg Møtedato 45/15 Formannskapet 26.05.2015 Vedlegg: 1.

Detaljer

Forslag til detaljregulering for deler av Finnkonneset, Festvåg

Forslag til detaljregulering for deler av Finnkonneset, Festvåg Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.09.2013 61738/2013 2011/5606 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/62 Komite for plan, næring og miljø 17.10.2013 13/150 Bystyret 31.10.2013 Forslag

Detaljer

Forslag til detaljregulering for Ytterjorda

Forslag til detaljregulering for Ytterjorda Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.06.2013 41117/2013 2010/4328 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/52 Komite for plan, næring og miljø 05.09.2013 13/126 Bystyret 12.09.2013 Forslag

Detaljer

Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Spesialrådgiver Tom Hoel

Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Spesialrådgiver Tom Hoel Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven Spesialrådgiver Tom Hoel Disposisjon 1) Om regelverket for konsekvensutredning (KU) 2) Hva er gode nok utredninger av overordnete planer? Veileder for

Detaljer

Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov

Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov - 2012-2015 Det kommunal plansystemet Kommunal planstrategi Samfunnsdel Arealdel Kommunedelplaner Kommunedelplaner Områderegulering

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN KOMMUNEORGANISASJON PLANFORSLAG TIL OFFENTLIG HØRING

KOMMUNEDELPLAN KOMMUNEORGANISASJON PLANFORSLAG TIL OFFENTLIG HØRING MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/294-7 Ark.: 144 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 76/16 Formannskapet 09.06.2016 8/16 Trepartsorganet 09.06.2016 Saksbehandler: Ole Øystein Larsen, rådgiver KOMMUNEDELPLAN

Detaljer

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Kommuneplan - planstrategi Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Kommuneplan - planstrategi Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Namdalseid kommune Saksmappe: 2016/8443-18 Saksbehandler: Torgeir Skevik Saksframlegg Kommuneplan - planstrategi 2017-2020 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Rådmannens

Detaljer

INNSTILLING TIL HØRINGSUTTALELSE FRA RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - KOMMUNEDELPLAN OMSORG

INNSTILLING TIL HØRINGSUTTALELSE FRA RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - KOMMUNEDELPLAN OMSORG Arkivsaksnr.: 16/298 Lnr.: 15953/16 Ark.: 144 Saksbehandler: tjenesteleder Kristin Grøttveit Haslestad INNSTILLING TIL HØRINGSUTTALELSE FRA RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE - KOMMUNEDELPLAN

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Komite for samfunnsutvikling - Ørland kommune Møtested: Borgklinten/Smellingen, Rådhuset Møtedato:

Møteinnkalling. Utvalg: Komite for samfunnsutvikling - Ørland kommune Møtested: Borgklinten/Smellingen, Rådhuset Møtedato: Møteinnkalling Utvalg: Komite for samfunnsutvikling - Ørland kommune Møtested: Borgklinten/Smellingen, Rådhuset Møtedato: 23.02.2012 Tid: 09:00 Forfall meldes til Sentralbordet som sørger for innkalling

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planprogram. Høringsforslag

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planprogram. Høringsforslag KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015-2025 Planprogram Høringsforslag INNHOLD 1. Innledning... 3 1.1 Mål med planarbeidet:... 4 1.2 Rammer for planarbeidet:... 4 1.3 Hensikten med planprogrammet:... 4 2. Planprosessen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361 Saken skal behandles i følgende utvalg: Formannskapet Kommunestyret KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANPROGRAM OG VARSEL OM OPPSTART

Detaljer

Endring av kommuneplanens arealdel "Størrelse og lokalisering for fritidsboliger"

Endring av kommuneplanens arealdel Størrelse og lokalisering for fritidsboliger Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.04.2012 23071/2012 2010/3959 142 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/29 Komite for plan, næring og miljø 03.05.2012 12/79 Bystyret 24.05.2012 Endring

Detaljer

LOVGIVNING. Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Kommuneloven. Planstrategi Kommuneplan(er)

LOVGIVNING. Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Kommuneloven. Planstrategi Kommuneplan(er) LOVGIVNING Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Planstrategi Kommuneplan(er) Kommuneloven Økonomiplan Årsbudsjett Årsregnskap/årsberetning Plansløyfen PBL lovens formål

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Veiledningsnotat - Planprogram og konsekvensutredning ved reguleringsplaner (kommentarutgave)

Veiledningsnotat - Planprogram og konsekvensutredning ved reguleringsplaner (kommentarutgave) Veiledningsnotat - Planprogram og konsekvensutredning ved reguleringsplaner (kommentarutgave) Kommunal- og moderniseringsdepartementet 6. november 2015, revidert 14. januar 2016. 1. Innledning Forskrift

Detaljer