Vedleggsett søknad om konsesjon for settefisk av laks og ørret

Transkript

1 Vedleggsett søknad om konsesjon for settefisk av laks og ørret Søknad om settefiskkonsesjon på Indre Harøy Oddvar Repstad

2 1. BAKGRUNN / INTRODUKSJON PLASSERING AV ANLEGG ANLEGGETS UTFORMING VANNETS KRETSLØP GJENNOM ANLEGGET INNTAK FERSKVANN SJØVANN AVLØP OG SLAMBEHANDLING AVLØPSVANN AVLØPSTUNELL / RØR SLAMBEHANDLING SLAMHÅNDTERING UTSLIPP TIL RESIPIENT TEKNOLOGI/ KARKONFIGURASJON/ VANNBEHANDLING & FORBRUK TEKNOLOGI RAS OG GJENNOMSTRØMNING MED GJENBRUKSTEKNOLOGI KARKONFIGURASJON VANNBEHANDLING VANNFORBRUK / OKSYGEN / CO PRODUKSJON PRODUKSJONSPLAN FISKETETTHET FÔRFORBRUK TILTAK MOT RØMNING FISKEHELSE VELFERD SMITTE HENSYN TIL VANNRESSURS, FOLKEHELSE, SMITTEVERN, DYREHELSE OG MILJØ AVSTAND TIL VANNINNTAK TIL UTSLIPP AV KLOAKK ELLER FRA LANDBRUK, INDUSTRI O.L AKVAKULTURRELATERTE VIRKSOMHETER ELLER LAKSEFØRENDE VASSDRAG INNENFOR EN AVSTAND I SJØ PÅ 5 KM STØY MILJØ MOM-C BUNNKARTLEGGING UTSLIPP TIL RESIPIENT MARINT NATURMANGFOLD STRØMMÅLING KABLER, VANNLEDNINGER O.L I OMRÅDET ANDRE RELEVANTE OPPLYSNINGER KVITTERING FOR BETALT GEBYR BEREDSKAPSPLAN NVE VEDLEGG KONSEKVENSUTREDNING MARINE GRUNNKART IK-SYSTEM VEDLEGGSOVERSIKT

3 1. BAKGRUNN / INTRODUKSJON Salmon Evolution AS har fått tildelt konsesjon for landbasert oppdrettsanlegg av laks og ørret på Indre Harøya i Fræna Kommune, konsesjonsnummer M F Anlegget planlegges med en årlig produksjon av vel tonn slakteklar laks, og vil ha en stående biomasse (MTB) på inntil tonn. For å sikre tilgang på smolt søker Salmon Evolution AS konsesjon for settefisk. Driften baserer seg på innlegg av rogn, og produksjon av smolt / postsmolt av størrelse gram, før overføring til Salmon Evolution`s landbaserte matfiskanlegg. Det kan også være aktuelt å levere en del av smolten/postsmolten for utsett i sjø, for videre tradisjonelt oppdrett i sjøvann. Produksjonsvannet tas inn fra m dyp, sør for Indre Harøy. Det blir brukt samme inntaksledninger som matfiskanlegget (M F 0006) til Salmon Evolution AS. Produksjonen baserer seg på resirkulering (RAS) i ferskvanns- og brakkvannsfasen. I postsmoltfasen vil gjennomstrømningsteknologi i kombinasjon med gjenbruk av vann benyttes. Slammet fra renseprosessen vil avvannes og mest sannsynlig benyttes som en ressurs i et biogassanlegg som kan etableres lokalt. Avløpsvannet føres vest for Indre Harøya og slippes ut på m dyp, i samme utslippsledning som matfiskanlegget. 3

4 2. PLASSERING AV ANLEGG Plassering av settefiskanlegget blir innenfor rammene til eksisterende tomt på Indre Harøy i Fræna Kommune (jf. kart 1 og 2). Kart 1: Oversiktsbilde av tomt Indre Harøy Kart 2: Plassering av settefiskanlegg. Markert til høyre. 4

5 3. ANLEGGETS UTFORMING Anlegget vil være delt opp i en A og B side. Fisken flyt gjennom anlegget vil være avgrenset til avdelingen egg blir ført inn. Skisse 1 nedenfor viser anlegget og planlagte avdelinger. For hver A og B avdeling er det planlagt følgende avdelinger: - Klekkeri (A & B) - Startfôring (A & B) - Påvekstavd 1 (A & B) - Påvekstavd 2 (A & B) Anlegget planlegges å drives med RAS-teknologi i klekkeri, startfôringsavdeling og påvekstavdeling 1. I påvekstavdeling 2 er det planlagt bruk av gjennomstrømning med gjenbruk. Kapittel 5 og 4 beskriver mer detaljert om teknologi og vann. Skisse 1: Planlagte avdelinger settefisk Salmon Evolution AS. VEDLEGG: SE Anleggskisse.pdf 5

6 4. VANNETS KRETSLØP GJENNOM ANLEGGET 4.1. INNTAK Settefiskanlegget planlegger å benytte samme inntaksledninger for sjøvann som Salmon Evolution`s landbaserte matanlegg. Inntaket består av 2 separerte ledninger på forskjellige dyp, dette for å utnytte de forskjellige termoklinene i vannsøylen. Trykkøkningspumper vil bli etablert med en kapasitet og en konfigurasjon som vil ivareta krav til back-up, sikkerhet, drift og vedlikehold. Kart 3 viser inntegnet inntaksledninger. Kart 3: Viser inntaksledninger samt utslippsledninger. Utslippsledninger blir beskrevet i et senere avsnitt FERSKVANN I mangel på naturlig kilde for ferskvann skal anlegget produsere ferskvann fra sjøvann, gjennom omvendt osmose, et såkalt RO-anlegg (Reverse osmosis). Det er planlagt bruk av ferskvann til klekkeri, yngel og smolt fram til en størrelse på 57 g. RO-anlegget planlegges å dekke ferskvannsbehovet samt en redundans på minimum 33 %. Teknologi og vannbehandling er beskrevet i kap SJØVANN Oppvarming av sjøvann vil bli etablert for å oppnå en produksjonstemperatur på opptil C. N2-lufting av oppvarmet sjøvann i vakuumert atmosfære vil bli etablert for å sikre undermetning av sjøvann i forhold til nitrogen, før vannet brukes i karene. Teknologi og vannbehandling er beskrevet i kap

7 4.2. AVLØP OG SLAMBEHANDLING AVLØPSVANN Avløpsvannet vil filtreres gjennom mekaniske trommelfilter som tar ut rester av fôr og feces. Det er egne trommelfiltre for hver avdeling, disse med 40µm duk. Renset vann blir ført ut i avløp og filtrert masse går videre til slambehandlingsanlegget. Trommelfiltre spyles med ferskvann for å gi slammet økt gjenvinningsgrad og bruksområde AVLØPSTUNELL / RØR Det er planlagt å benytte seg av samme avløps- / tunell som Salmon Evolution`s landbaserte matfiskanlegg benytter seg av. Et utslippsrør/tunell vil bli boret fra en avløpskum og ender under vann på ca. 45 m dyp i skråningen sørvest av Indre Harøya. Avløpsvannet vil da slippes ut ved det antatt mest strøm sterke punktet, og vil blandes godt inn og få en god spredning i den passerende vannstrømmen. Dette vil sørge for en god spredning i vannmassene. Utslippsledningene er enda ikke detaljprosjektert med hensyn til antall og størrelse, eller hvor de eksakt vil ende. Utslippspunktet planlegges til ca. 45 m dyp. Kart 4 nedenfor viser plassering av avløpskum og utløp av utslippsledninger. Kart 4: Plassering av avløpsledning/tunell. 7

8 SLAMBEHANDLING Ved en årlig produksjon på 1512 tonn, vil en ha følgende utslipp; 80 tonn suspendert tørrstoff samt 100 tonn BOF5. Rensegraden er beregnet til 82 % for suspendert tørrstoff, samt 71 % for BOF5, se vedlegg 02, detaljer om rensegrad finnes også i vedlegg 03. Slammet fra renseprosessen vil avvannes og mest sannsynlig benyttes som en ressurs i et biogassanlegg som kan etableres lokalt. Avløpsvannet føres sørvest for Indre Harøya og slippes ut på m dyp. Dette avløpet vil ligge ca. 300 m fra inntaksledningene sør for Indre Harøya. VEDLEGG: Salmon Evolution (SMOLT) rensegrad og samlet utslipp.pdf SE - Produksjonsplan Settefisk_RENSEGRAD.pdf SLAMHÅNDTERING Vi anser slammet som en ressurs fra produksjonen og jobber med flere alternative anvendelsesområder, både for slam fra matfiskanlegget samt slam fra settefiskanlegget. Målet er å finne økologiske, tekniske og økonomisk forsvarlig måter å håndtere denne ressursen på. Slik vi ser det nå vil den mest sannsynlige måten å benytte slammet på være som råstoff i en biogassreaktor for biogassproduksjon. Slammet kan da benyttes alene som råstoff eller i kombinasjon med f.eks. husdyrgjødsel eller annet biologisk materiale. Vi er i samtale med aktører som kan være aktuelle å samarbeide med for å få etablert en slik produksjon. En bioreaktor vil etableres på Indre Harøya eller i nærheten av oppdrettsanlegget slik at en unngår lang transport av slam frem til reaktoren. Biogassen som produseres på anlegget vil kunne benyttes i en gassturbin som produserer elektrisitet og termisk varme. Den elektriske energien føres inn på det lokale strømnettet og kan anvendes som energi i prosessen på anlegget. Varmen fra eksosgassen fra turbinen kan gjenbrukes i prosessen med tørking av slam, og til oppvarming av produksjonsvannet i lakseproduksjonen. Figur 1 nedenfor viser en prinsippskisse for slambehandling. 8

9 Figur 1: Prinsippskisse for slambehandling. I tillegg vil det være mulig å utnytte næringsstoffer fra slammet til produksjon av f.eks. salat, tang og tare eller børstemark. Målet for slamhåndteringen er å etablere løsninger hvor hele slamfraksjonen benyttes som en ressurs og ingen del håndteres som avfall eller deponeres UTSLIPP TIL RESIPIENT Anlegget vil ha en årlig produksjon på 1512 tonn og et årlig fôrforbruk på 1698 tonn. Avløpsvannet fra anlegget planlegges å renses i felles rensestasjon, igjennom trommelfilter med 40µm. Med 40µm filterduk vil samlet utslipp av suspendert tørrstoff reduseres med cirka 82%, og samlet utslipp av BOF5 bli redusert med cirka 71 %. Beregnet samlet utslipp fra anlegget vil være på cirka 80 tonn suspendert tørrstoff og 100 tonn BOF5. Se tabell 1, 2 og 3 for mer detaljert informasjon. 9

10 Tabell 1, 2 og 3: Beregninger av utslipp. Harøyfjorden er regnet som en god resipient med god vanngjennomstrømming og utskifting av vann. Harøyfjorden utgjør ytre del av Romsdalsfjordsystemet og er en forlengelse av Julsundet. Vann til Harøyfjorden strømmer både inn og ut av kyststrømmen som passerer nordøst langs kysten og over Hustadvika. Harøyfjorden snevres inn ved Harøyodden på Indre Harøya og strømhastigheten øker ved odden. Dette vises også i rapportene fra Sinmod.no som er vedlagt til søknaden, vedlegg 24,25 og 26. Det suspenderte stoffet som går gjennom renseanlegget og ut i sjøen forventes i liten grad å ville sedimentere i nærområdet av utslippsledningen. Plasseringen av utslippspunktet vil være på 45 m dyp med en sterkt skrånende «fjellside» under utslippspunktet. Bunnen av skråningen flater ut ved m dyp. Avløpsvannet vil bli ført inn i den passerende vannstrømmen og fordeles med vannstrømmen i Harøyfjorden. Det er gjennomført flere undersøkelser av hvordan utslipp av næringssalter og organisk materiale fra havbruk påvirker områder langs kysten. En undersøkelse 1 fra 2011 gjennomført av en ekspertgruppe vurderte Hardanger- og Boknafjorden som lite påvirket av næringsstoffer fra havbruk, og at bidraget fra matfiskproduksjon synes for små til å forårsake overgjødsling. I Havforskningsrapporten fra 2010 (s.79-81) sies det at årsaken til at havbruk ikke har større effekt i Hardangerfjorden er at det naturlig blir tilført anslagsvis tonn nitrogen og tonn fosfor årlig, mens bidraget fra fiskeoppdrett bare blir noen få prosent i forhold til det. Det er grunn til å anta at dette også er tilfellet andre steder langs kysten, også i Romsdalsfjordområdet. Selv om tilførsel av næringsstoffer fra havbruk synes å ha liten innvirkning på eutrofieringen over større områder så kan havbruk alene, eller sammen med naturlig tilførsel ha innvirkning på lokale områder. Gjerne da i grunne områder, i bakevjer, og områder med liten vannutskiftning. Dette er også en kjent problemstilling fra oppdrettsnæringens spede begynnelse. 1 «Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden» 10

11 Oppdrettsanleggene ble da gjerne etablert på godt skjermede lokaliteter med liten vannutskiftning. Opphoping av feces og fôrrester var ofte resultatet på slike lokaliteter etter hvert som produksjonen og størrelsen på lokalitetene økte. De aller meste av dagens produksjon i sjøen er i dag lokalisert på gode og eksponerte lokaliteter som har god bæreevne og som forårsaker liten lokal forurensing. En undersøkelse 2 fra 2014 fra Nordmøre, for å dokumentere akkumulering av organisk materiale på sjøbunnen under og i nærområdene rundt oppdrettsaktivitet, viser at 11 av 14 oppdrettslokaliteter viser ingen tegn til på organisk belastning fra oppdrett (s. 17 i rapporten). De rensede utslippet forventes i stor grad å fordeles i vannsøylen og fraktes vekk med vannstrømmen. Hovedsakelig nordover i Harøyfjorden hvor det igjen vil gå ut i kyststrømmen. Det finfordelte utslippet vil i liten grad sedimentere i nærområdet. Dette fordi avløpsvannet i store deler av året vil holde litt høyere temperatur enn temperaturen på utslippspunktet, og dermed stige for så å blande seg i vannmassene og spres over et større område. 2 «Miljødokumentasjon Nordmøre, Rapport MA 14-06» 11

12 5. TEKNOLOGI/ KARKONFIGURASJON/ VANNBEHANDLING & FORBRUK TEKNOLOGI I produksjonsplanen (kap 6) er det planlagt å bruke RAS teknologi på rogn/ yngel opp til 60 gram. Videre planlegges det at fisken skal gå på rent sjøvann fra cirka 60 gram til den overføres til matfiskanlegget (tabell 6). AVDELING TEKNOLOGI FERSKVANN / SJØVANN Klekkeri A RAS Ferskvann Klekkeri B RAS Ferskvann Startfôring A RAS Ferskvann Starfôring B RAS Ferskvann Påvekstavdeling A-1 RAS Brakkvann* Påvekstavdeling B-1 RAS Brakkvann* Påvekstavdeling A-2 GB** Sjøvann Påvekstavdeling B-2 GB** Sjøvann Tabell 4: Oversikt over teknologi og vann avdelingsvis. *Promille oppgitt i produksjonsplan **GB gjennomstrømningsanlegg med gjenbruksteknologi RAS OG GJENNOMSTRØMNING MED GJENBRUKSTEKNOLOGI I klekkeriet er det planlagt å benytte seg av RAS-teknologi levert fra ALVESTAD, KUBE hatch i kombinasjon med klekkebakker av typen CompHatch. RAS-teknologi for startfôring og påvekstavdeling A-1 og B-2 er planlagt levert fra Artec Aqua. Deres system baserer seg på Moving Bed Reactor som effektivt nitrifiserer TAN til nitritt og nitritt til nitrat før det forlater reaktoren. PH-justering, oksygenering, CO2-lufting, nitrogenlufting og klarifisering av vannet skjer ved hjelp av proteinskimmer. UV skjer i egne kretser og undersystemer. 12

13 5.2. KARKONFIGURASJON Anlegget består av fire produksjonsavdelinger, inndelt i A- og B-side. Klekkeri benytter teknologi fra Alvestad, beskrivelse av klekkebakker finnes i vedlegg 04 og 05. To startfôringsavdelinger som hver består av 6 stk kar, â 6-meter i diameter. To påvekstavdelinger (nr 1) som hver består av 6 stk kar, â 10-meter i diameter, samt to påvekstavdelinger (nr 2) som består av 8 stk kar, â 12-meter i diameter. Totalt for anlegget vil det være følgende: - 12 kar â 6-meter i diameter - 12 kar â 10-meter i diameter - 16 kar â 12-meter i diameter. Samlet produksjonsvolum per produksjonsavdeling er 5140 m 3, og samlet for begge produksjonsavdelingene er m 3 /(jf. tabell 5). AVDELING KARDIMATER (meter) ANTALL KAR (stk) KARVOLUM PR KAR (m 3 ) Starfôring A Påvekstavdeling A Påvekstavdeling A Sum karvolum en produksjonsside 5140 Sum karvolum begge produksjonssider (A & B) Tabell 5: Oversikt karkonfigurasjon VEDLEGG: 04- Alvestad - Comphatch_produktblad_en.pdf 05 - Alvestad - Kubehatch_produktblad_en.pdf 5.3. VANNBEHANDLING Det er som nevnt planlagt å bruke et avsaltings anlegg, RO-anlegg (Reverse Osmosis = RO),for å produsere ferskvann fra sjøvann. Skisse for RO-anlegg finnes i vedlegg 06. Avsalting skjer ved bruk av omvendt osmose, som er en prosess hvor sjøvann blir presset under trykk mot membraner (flere lag som er rullet rundt et rør) med mikroskopiske åpninger. Trykket må overstige det naturlige osmotiske trykket, derfor omvendt. Det vil være en osmotisk trykkforskjell mellom saltvann og ferskvann når de to forbindes med en halvgjennomtrengelig membran. Denne trykkforskjellen fører til at vannmolekyler naturlig vandrer gjennom membranen fra ferskvanns- til saltvannssiden. Og dersom trykket på saltvannet økes slik at det overstiger det osmotiske trykket, vil strømmen av vannmolekyler snu og prosessen kan for eksempel brukes som her til avsalting av sjøvann. Vann-molekylene som er veldig små vil passere igjennom mens det meste av saltet og andre forurensinger og mineraler blir stoppet. Ferskvannet vil etter en slik prosess være surt, grunnet mangel på mineraler. Derfor må en gjennomrette PH-nøytraliteten i etterkant, dette gjøres ved bruk av silikat-løsning, også kalt «vannglass». RO-anlegg vil i tillegg fungere som en 1.barriere 13

14 mot virus/bakterier og parasitter. Det er planlagt en UV-behandling av ferskvann i etterkant av omvendt osmose prosessen. Planlagt anlegg har en kapasitet på 2000m 3 i døgnet, estimert ferskvannsforbruk for anlegget er cirka 1008 m 3 i døgnet. Anlegget består av 2 enheter â 1000m 3 i døgnet, slik at en har ekstra kapasitet. ROanlegget forsyner et ferskvannbasseng, dette har kapasitet til å forsyne anlegget med ferskvann i min. 1 døgn, hvis begge RO-anleggene stopper. I klekkeriet vil all vannbehandling og desinfeksjon av inngående/resirkulert vann håndteres av Kube Hatch systemet fra Alvestad. Startfôring og påvekstavdeling er planlagt med RAS-teknologi levert fra Artec Aqua, hvor desinfeksjon av inngående/resirkulert vann håndteres av RAS-systemet. I avdeling hvor det brukes rent sjøvann og gjennomstrømning med gjenbruk, vil inntaksvannet UV-behandles ved inntaksstasjonen. VEDLEGG: 06- RO-anlegg ENWA.pdf 5.4. VANNFORBRUK / OKSYGEN / CO2 Anlegget er dimensjonert for utprøvd og dokumentert RAS-teknologi i kombinasjon med gjenbruksteknologi. RAS teknologien omfatter et biologisk filter som omdanner TAN produsert av fisk til mindre farlig nitrat, dette skjer gjennom to parallelle prosesser. Systemet sikres for overmetning av nitrogen, samt lufting av CO2 og tilførsel av oksygen. Systemet gir en gjenbruksgrad opp mot 99%. I gjennomstrømningsavdelinger/gjenbruksteknologi, innebærer dette at en delstrøm av karvolumets prosessvann sirkuleres. Vannet luftes for CO2, oksygeneres og tilsettes tilbake til kar via strømsettere. Det er planlagt en gjenbruksgrad på %. For de minste avdelingene, K og SF, vil CO2-luftingen tas sentralt. Graf 1 (nedenfor) viser estimert mengde CO2 i avløp, oppgitt i mg/l fordelt på avdelinger igjennom et kalenderår. 14

15 Graf 1: Estimert CO2 i avløp fordelt på avdeling, igjennom kalenderår. Tankanlegg for flytende oksygen (LOX-anlegg) etableres for å sikker tilgang av oksygen til oksygen-tilsetting på kar nivå og til nød- oksygenering. Oksygen tilsetting etableres på kar nivå for å sikre stabilt og tilnærmet naturlig innhold av oksygen i vannet, som back-up planlegges det automatisert back-up anlegg. Graf 2 viser estimert oksygen forbruk for hele anlegget månedlig, samt akkumulert for et kalenderår. Det er beregnet at en teoretisk utskiftning av friskt vann på en gang per 4.time vil suspendert stoff (SS) på et akseptabelt nivå. Anlegget vil bli dimensjonert for denne utskiftningsgraden. 15

16 Graf 2: Estimert O2-forbruk månedlig. Vannbehov relatert til råvann, RAS-vann og GB-vann gjennom CO2-lufter framgår av tabell 6. AVDELING BIOMASSE MAKS PR KAR (tonn) RÅVANN MAKS (l/min pr kar) RAS- SIRKULASJON (l/min, per kar) VANN CO2- LUFTER (l/min pr kar) CO2 I VANN MAKS (mg/l) Klekkeri A - < Klekkeri B - < Startfôring A 1, ,8 Startfôring B 1, ,8 Påvekstavd. A-1 9, ,5 Påvekstavd. B-1 9, ,5 Påvekstavd. A-2 23, ,6 Påvekstavd. B-2 23, ,6 Tabell 6: Vannforbruk, karindividuelt. Total råvannskapasitet for begge produksjonssider vil være ca. 700 l/min, inklusiv ekstra margin på 10%. Tilsvarende vil vannkapasitet for hvert enkelt kar være lagt inn med ekstra marginer på minimum 10%, dette for å ta høyde for variasjoner i tetthet, vannbehov og total stående biomasse. Vannbehov ferskvann/sjøvann, avdelingsvis/totalt, er grafisk framstilt i graf 3 og 4. Detaljer om vannforbruk igjennom et kalenderår fordelt på avdeling finnes i vedlegg

17 Graf 3: Oversikt ferskvann, forbruk avdelingsvis og totalt. Graf 4: Oversikt sjøvann, forbruk avdelingsvis og totalt. VEDLEGG: SE - Produksjonsplan Settefisk_VANNFORBRUK.pdf 17

18 6. PRODUKSJON 6.1. PRODUKSJONSPLAN Anlegget planlegger en produksjon på 7,5 millioner smolt / postsmolt i størrelsesorden gram. Årlig vil anlegget motta 8-9 millioner rogn med totalt 4 innlegg, med antatt faseforskyvning mellom de to produksjonsavdelingene. Som beskrevet i kap 2, vil produksjonen skje i en A- og B-side. Produksjonstemperaturen vil være mellom 5 og 12 grader for Klekkeri, 14 grader for Startfôring og 12 grader for begge påvekstavdelingene. Energianlegg med varmevekslere og varmepumper/kjølemaskiner vil temperere vannet til ønsket produksjonstemperatur for hver avdeling. Det legges opp til å bruke ferskvann på yngel fram til 10 gram. Etter dette vil det gradvis settes opp til 14 promille, dette vil vedvare til fisken er cirka 60 gram. Fra 60 gram fram til utsett i matfiskanlegget, vil fisken gå på rent sjøvann (jf. tabell 7). Total stående biomasse er beregnet til cirka 370 tonn. Stående biomasse igjennom kalenderåret er illustrert i graf 5, både totalt og avdelingsvis. Fisken overføres i henhold til størrelse, produksjonsdata for flytting mellom avdelinger i gitt i tabell 8, nedenfor. Tabell 7: Promillegrad gjennom produksjon. Avdeling Størrelse inn (gram) Størrelse ut (gram) Klekkeri Egg 0,18 Startfôring (A og B) 0,18 10 Påvekstavd. 1 (A og B) Påvekstavd. 2 (A og B) Tabell 8: Produksjonsdata per avdeling. 18

19 Graf 5: Oversikt stående biomasse, totalt og avdelingsvis igjennom et kalenderår. Tabell 9, nedenfor viser detaljer vedrørende produksjonsplan, fordelt på de forskjellige avdelinger. Vedlegg viser detaljerte produksjonsplaner med biomasseutvikling per dag, fôrforbruk, antall fisk, vannparametere etc. Vedlegg 17 er en estimert leveranseplan gjennom kalenderåret, med 8 leveranser â fisk, estimert vekt 201g. Tabell 9: Detaljer produksjonsplan fordelt på avdelinger. VEDLEGG: SE - Produksjonsplan Settefisk_OPPSUMMERING.pdf SE - Produksjonsplan Settefisk_STARTFORING,A.pdf SE - Produksjonsplan Settefisk_STARTFORING,B.pdf SE - Produksjonsplan Settefisk_PÅVEKST1,A.pdf SE - Produksjonsplan Settefisk_PÅVEKST1,B.pdf SE - Produksjonsplan Settefisk_PÅVEKST2,A.pdf SE - Produksjonsplan Settefisk_PÅVEKST2,B.pdf SE - Produksjonsplan Settefisk_SUM.pdf SE - Produksjonsplan Settefisk_INNDATA.pdf SE - Produksjonsplan Settefisk_LEVERANSER.pdf 19

20 6.2. FISKETETTHET Gjennomsnittlig tetthet (kg/m 3 ) for hele anlegget vil variere gjennom året, fra cirka kg/m 3, som vist i graf 6, nedenfor. Maksimal tetthet per kar er beskrevet i tabell 8. AVDELING STØRRELSE (gram) TETTHET MINIMUM (kg/m 3 ) TETTHET MAKSIMUM (kg/m 3 ) Startfôring A 0, Startfôring B 0, Påvekstavd. A Påvekstavd. B Påvekstavd. A Påvekstavd. B Tabell 10: Maksimal og minimal tetthet. Graf 6: Tetthet (kg/m3), gjennomsnittlig for hele anlegget gjennom kalenderår. 20

21 7. FÔRFORBRUK Det er planlagt med et fôrforbruk på 1698 tonn per år, med estimert fôrfaktor på 1,12 tonn fôr/tonn fisk. Tabell 11, nedenfor viser estimat på fôrforbruk (tonn) for hele anlegget, fordelt på måned. Graf 7 & 8 viser estimert fôring per avdeling samt akkumulert fôring for hele anlegget gjennom et kalenderår. Vedlegg 18 viser detaljert for hver avdeling fôring daglig, samt akkumulert for hele året og totalt for hele anlegget hver dag. MÅNED FÔRFORBRUK (tonn) / HELE ANLEGGET Januar 153 Februar 118 Mars 150 April 144 Mai 135 Juni 145 Juli 150 August 133 September 143 Oktober 152 November 126 Desember 149 Total: 1698 Tabell 11: Estimert fôrforbruk hele anlegget gjennom et kalenderår. Graf 7: Fôring kg/dag fordelt på avdelinger. 21

22 Graf 8: Estimert akkumulert fôring hele anlegget igjennom et kalenderår. VEDLEGG: SE - Produksjonsplan Settefisk_FORFORBRUK.pdf 8. TILTAK MOT RØMNING Valg av teknologi og design skal ivareta krav til blant annet HMS, dyrevelferd, smittehygiene og rømningssikkerhet, i tråd med gjeldende lover og regler. Videre i prosjektering og utførelse vil NS 9416:2013, «Landbasert akvakultur for fisk. Krav til risikoanalyse, prosjektering, utførelse, drift, brukerhåndbok og produktblad» være sentralt. 22

23 9. FISKEHELSE VELFERD SMITTE Anlegget baserer seg velprøvd teknologi levert fra Artec Aqua. Ferskvannet blir produsert fra sjøvann ved bruk av RO-anlegg. Vannet fra ROanlegget vil filtreres til et nivå som vil gi tilnærmet patogenfritt vann. Sjøvann filtreres igjennom felles pumpestasjon for matanlegget og filtreres gjennom mekanisk filter på 100my. I tillegg behandles sjøvannet med UV, minimum behandling 45mJ/cm. RO-anlegg planlegges med dobbel kapasitet, for å sikre tilstrekkelig med ferskvann, både ved vedlikehold og eventuell driftsstans. Ferskvannet pumpes til holdetank, som er minimum kan levere 1 1,5 døgn vann til anlegget ved en eventuell lengre driftsstans. Det har tidligere blitt gjennomført et forsøk hvor en benyttet avsaltet sjøvann til lakseyngel. Konklusjonen av forsøket var at avsaltet sjøvann fungerer godt som oppdrettsmiljø, både med tanke på tilvekst og fiskevelferd. En kunne ikke påvise helsemessige belastninger for fisken, analyser ble utført av Veterinærinstituttet. Rapporten kan ettersendes ved forespørsel. For å redusere risiko for smitte, både internt på settefiskanlegget og når fisken flyttes til matfiskanlegget, planlegges det bruk av tilgjengelig QTL-rogn samt tilpasset vaksineregime. For å oppretthold optimalt miljø i kar er det planlagt bruk av «Vario Streamer» samt dødfiskhåndtering ved bruk av «Fish Trap». Det er planlagt smittehygieniske soner for hver avdeling og produksjonsside. Fisken flyttes innenfor hver sin «side» av anlegget, A eller B, slik at en unngår at fisk fra ene siden ikke kommer i kontakt med fisk på andre siden. Nærhet til Salmon Evolution`s matfiskanlegget gjør at fisken enkelt kan transporteres til matanlegget for videre produksjon uten å komme i kontakt med ubehandlet sjøvann. Muligheten for å pumpe fisk direkte fra settefiskanlegget til matfiskanlegget, minimerer håndtering av fisk i forhold til tradisjonelt oppdrett i sjø, hvor fisk, vanligvis pumpes fra settefiskanlegg til båt/bil for å så pumpes ut i oppdrettsmerder. Dette reduserer belastningen på fisken som igjen øker fiskevelferden. Nærheten til Salmon Evolution`s matfiskanlegg, kan utgjøre en risiko for smitte mellom settefiskanlegget og matfiskanlegget. Dette skal unngås ved at personell som har sitt daglige virke på settefiskanlegget ikke skal utføre arbeid eller oppholde seg i matanlegget og vice versa, det samme gjelder for produksjonsutstyr. Settefiskanlegget er planlagt å inneholde alle fasiliteter som kreves, slik at personell ikke behøver å måtte bruke fasiliteter på matfiskanlegget. 23

24 10. HENSYN TIL VANNRESSURS, FOLKEHELSE, SMITTEVERN, DYREHELSE OG MILJØ AVSTAND TIL VANNINNTAK TIL UTSLIPP AV KLOAKK ELLER FRA LANDBRUK, INDUSTRI O.L. Det er ingen større kloakkutslipp i umiddelbar nærhet av inntaksledning. Det er spredt bebyggelse i området øst for inntaksledning og kloakk fra disse går via slamavskiller før det slippes på sjøen. Det er heller ingen større avrenning fra jordbruk i området. Nedenfor listes virksomheter med utslippstillatelse innenfor 10 km avstand. Utslippstillatelser gitt virksomheter i kommunene Fræna og Aukra. Virksomhet Sektor Type virksomhet Kommune Avstand i sjø Vikomar as Landbasert Fiskeforedling Fræna 2 Nyhamna reservekraft Landbasert Forbrenningsanlegg for rene brensler Aukra 2,5 Ormen lange landanlegg Landbasert Olje- og gassvirksomhet på land Aukra 2,5 Kråknes, matfisk (Marine harvest norway as) Akvakultur Laksefiskproduksjon i sjø Aukra 5 Storvika, matfisk (Marine Harvest Norway as) Akvakultur Laksefiskproduksjon i sjø Fræna 8 Vikenco as Landbasert Fiskeforedling Aukra 10 Rindarøy, matfisk (Vikenco as) Akvakultur Slaktemerd Aukra AKVAKULTURRELATERTE VIRKSOMHETER ELLER LAKSEFØRENDE VASSDRAG INNENFOR EN AVSTAND I SJØ PÅ 5 KM. Salmon Evolution AS er innvilget konsesjon for landbasert oppdrett av laks og ørret på Indre Harøy (lok. nr ). Det er ingen akvakulturrelaterte virksomheter nærmere enn 5 km. Nærmeste lokalitet er Kråknes i Aukra kommune, kart 5. I følge er det tre lakseførende vassdrag innenfor 5 km fra anlegget (kart 6). Disse er følgende: - Stavikelva - Gulelva - Sæterelva (går gjennom Ormen Lange anlegget på Nyhamna). 24

25 Kart 5: Annen akvakulturrelatert virksomhet. Kart 6: Lakseførende vassdrag innenfor 5 km radius. 25

26 10.3. STØY Industriarealet hvor produksjonshallene skal anlegges er skjermet mot vest, nord og øst med en voll som står igjen etter uttak av steinmasse under pukkverksdriften. Denne vollen vil i stor grad skjerme omliggende bebyggelse fra støykilder på tiltaket. Produksjonsanlegget vil være innebygd i haller. Støyende komponenter vil i stor grad bygges inn i egne maskinrom. Nødstrømsaggregat vil bli innebygd og lydisolert. Ventilasjon og innretninger for lufting av vann, i grensesnittet mellom anlegg og friluft, vil utformes og skjermes slik at støy vil bli redusert. Transport av fôr og fisk vil i all hovedsak skje over den allerede etablerte containerhavnen på Indra Harøya. Transport av andre varer og personell vil foregå på allerede etablert kommunal vei til anlegget/steinbruddet. Transportaktiviteten vil ikke økes vesentlig ut over allerede eksisterende nivå når pukkverksdriften avsluttes. Aktiviteten knyttet til pukkverksdriften vil ved etablering av anlegget falle bort. Det vil si at støy fra pukkverksdriften også vil forsvinne. Vi forventer ikke at støy fra driften ved anlegget vil overstige støyen fra pukkverksdriften. BEGYGGELSE RETNING STED AVSTAND KOMMENTAR (ca. m) Industri Sør Indre Harøy 100 Containerhavn Industri Sør Indre Harøy Viken Pukkverk 200 Pukkverk Bolighus Øst Indre Harøyvegen Bolighus Øst Indre Harøyvegen 113 og Industri Øst Harøysund Vikomar 690 Fiskeindustri Bolighus Sørøst Skomakerneset >1000 Bolighus Nord Ytre Harøy >1000 Tabell 12: Avstand fra tomtegrense til omliggende bebyggelse. 26

27 Området på Indre Harøya grenser til beboelseshus på Indre Harøyvegen 101, 113 og 121 (kart 7). For den nærmeste boligbebyggelsen ved Indre Harøyvegen 121 vil området mellom anlegget og bolighuset er åpent jordbruksområde. Den øvrige bebyggelsen vil være skjermet av et kupert terreng uten fri sikt til anlegget Kart 7: Kart over nærområdet på Indre Harøy

28 10.4. MILJØ MOM-C MOM-C undersøkelse ble gjennomført 22.mars 2018 som en del av forundersøkelsen til søknad om Salmon Evolution`s matfiskanlegg. Det ble registrert få tegn på organisk tilstedeværelse i sediment prøvene. Sediment sammensetningen med skjellsand og sand ved de dypeste stasjonene indikerer at det også ved fjordbunnen er noe strøm og at akkumulering ikke har forekommet i stor grad. Stasjon IND-1 ble plassert nærmest utslippspunktet og grabbhugget indikerer gode strømforhold i området hvor det forventes lite akkumulering. Rapporten fra Åkerblå er vedlagt til søknad, vedlegg nummer 19. VEDLEGG: 19 MOMC - Punktutslippsundersøkelse - Indre Harøy.pdf BUNNKARTLEGGING Olex-kartlegging av området er gjennomført av Åkerblå 26. april Kartleggingen ble gjennomført med multistråleekkolodd tilkoblet OLEX (kart 8). Resultatene fra kartleggingen indikerer at sediment sammensetningen er dominert av hardere jordarter i skråningen og mykere mot større dybder. Resultatet av undersøkelsen er fremstilt i vedlagte rapport, 20. Kart 8: Oversikt over området hvor det er gjennomført OLEX-kartlegging. VEDLEGG: 20 - Olex-rapport Indre Harøy.pdf 28

29 UTSLIPP TIL RESIPIENT Utslipp er diskutert i kapittel MARINT NATURMANGFOLD KORALLER Kart 9 viser oversiktskart over kjente korallforekomster i området. Dataene er hentet fra Fiskeridirektoratets kartdatabase. Kart 9: Registreringer av korallrev, Fiskeridirektoratets kartdatabase 29

30 BJØRNSUNDET: I forbindelse med utbyggingen av Ormen Lange og rørlegging til Nyhamna er det gjennomført kartlegging av bl.a. korallforekomster i traseen. Det er påvist spredte koraller og korallrev øst av Bjørnsund. Dette er i ca. 3,5 til 5 km avstand fra Indre Harøya JULSUNDET: Det er også registrert forekomst av koraller i Julsundet sørøst for Gossa. Avstanden til dette området er om lag 12 km fra utslippspunktet. Disse korallforekomstene er også registrert i en NGU-rapport 3 utgitt i oktober VED INDRE HARØYA: I den samme NGU-rapport som omtalt ovenfor er det også avmerket en observasjon av korall ved Indre Harøya. Det ble bemerket ved forrige konsesjonssøknad for matfiskanlegg at det hadde vært observasjon av blomkålkorall (Drifa glomerata). I den forbindelse ble det gjennomført en ROV undersøkelse for å undersøke mulige forekomster av koraller i det aktuelle området ved utslippspunktet. Det ble ikke påvist noen sårbare arter under undersøkelsen. Vedlagt rapport nr. 21. ÅLEGRESS Vi er ikke kjent med at det er registrert ålegress i umiddelbar nærhet av Indre Harøya. I er det registrert observasjoner av ålegress i Stavika i 2004 av JB Jordal, og på Nyhamna i 1984 av Jarle Holten. Vi kjenner heller ikke til at det er forekomster av ålegress i Ospholmsundet som ligger nord for Indre Harøya. Ospholmsundet har heller ikke vanndybder som skulle tilsi at ålegress er utbredt i dette området. Ålegressenger har vanligvis en utbredelse fra 2 til 5 m dyp, og kan finnes ned til 10 m dyp. Ospholmsundet har imidlertid dyp hovedsakelig på mellom 10 og 40 meter. 3 «NGU-rapport Kartlegging av korallforekomster i Romsdalsfjorden, Harøyfjorden og rundt Gossa ved hjelp av dybdedata fra multistråleekkolodd» 30

31 Kart 10: Registreringer av ålegress i Artsdatabasen. 31

32 GYTEOMRÅDER I Fiskeridirektoratets kartdatabase er det avmerket gyteområde i Ospholmsundet like nord for Indre Harøya, og på østsiden av Harøyfjorden sør for Indre Harøya. Det er ikke definert hvilke fiskearter som gyter i disse områdene, men vi antar at det kan være flere arter. I Frænfjorden og Hukkelbergbukta ved Gossa er det avmerket gyteområde for torsk. En rapport fra Havforskningen 4 som ble utgitt i februar i 2018 undersøker gyte- og oppvekstområder for torsk i Smøla og Aure. Data fra rapporten tyder på at flere torsk vokser opp i nærhetene av oppdrettsanlegg enn i referanseområdet, og at disse har gode vekstbetingelser, og var større enn torsk fra referanseområder uten oppdrett. Kart 11: Gyteområde registrert i Fiskeridirektoratets kartdatabase. VEDLEGG: 21 - ROV-undersøkelse Indre Harøy.pdf 4 «Rapport fra Havforskningen : Undersøkelser av gyte- og oppvekstområder for torsk i Smøla og Aure kommuner våren og høsten 2017» 32

33 STRØMMÅLING I forbindelse med konsesjonssøknad (M F 0006) ble det gjennomført 2 strømmålinger, en ved inntakspunkt og en ved avløpspunkt. Disse ble gjennomført av Åkerblå AS i perioden 13.mai til 11.juni Disse er vedlagt i denne søknaden (vedlegg 22 og 23) I tillegg har vi benyttet resultatene fra Sinmod sitt strømkartleggingsprosjekt i Midt- Norge i som bakgrunn for vurderingene av plassering av utslippspunkt og inntakspunkt. Vi har lagt ved resultatene fra simuleringen i Sinmod for månedene januar, mai og september. Lokaliteten som er valgt i Sinmod er Djupsundsholmane som er nærmeste lokalitet til Indre Harøya som ligger inne i simuleringsverktøyet. Djupsundsholmane er ikke en aktiv lokalitet i dag. Resultater fra Sinmod er vedlagt til søknaden som vedlegg 24, 25 og 26, henholdsvis januar, mai og september. AVLØPSPUNKT Det er gjennomført strømmåling ved bunnen ved avløpspunkt, vedlegg 22. Gjennomsnittlig strømhastighet er målt til 4 cm/sec. Denne strømhastigheten er benytte i søknadsskjemaet. Resultatet av strømmålingen tyder på at dette er en tidevannsstrøm som i hovedsak går inn og ut gjennom Harøysundet. Vi har valgt å legge utslippsledninger like sørvest av målepunktet fra strømmålingen. Dette for å komme ut i den utgående strømmen som går nordover gjennom Harøyfjorden. Sinmod sine simuleringer viser at utløpspunktet da vil ligge i ett område med sterk strøm i hovedsakelig nordgående retning. INNTAKSPUNKT Det er gjennomført strømmåling ved bunnen ved inntakspunktet, vedlegg 23. Gjennomsnittlig strømhastighet er målt til 5,6 cm/sec. I følge Sinmod sitt strømkartleggingsprosjekt i Midt-Norge i så vil en midlet strømhastighet (og retning) ved inntaks- og utslippspunktene ha en nordgående retning og ut gjennnom Julsundet/Harøyfjorden. Avløpsvann fra utslippsledninger vil derfor i mindre grad komme i kontakt med vann ved inntaksledningene. Inntaksvannet vil bli UV-behandlet for å unngå egensmitte eller sykdomssmitte fra det naturlig miljø eller andre oppdrettsanlegg. Inntaksvannet vil i liten grad være påvirket av andre oppdrettsanlegg i området. Simuleringer finnes på « Kart 12 viser eksempel fra Sinmod sitt simuleringsverktøy. Strømkartet nedenfor dekker simuleringen for januar ved 2 m dybde i det aktuelle området. De andre dybdene finnes lengre nede i vedlagte dokumenter. Plassering av anlegget på Indre Harøya er markert med en X. 33

34 Kart 12: Kartet viser Midlet strømhastighet i januar på 2 m dyp. Lokalitet Djupsundsholmane er markert i gul. VEDLEGG: 22 - Strømmåling - Indre Harøya nord Utslippspunkt.pdf 23 - Strømmåling - Indre Harøya sør Inntakspunkt.pdf 24 - Sinmod simulering - Djupsundsholmane - Strømhastighet og retning - 01-Januar.pdf 25 - Sinmod simulering - Djupsundsholmane - Strømhastighet og retning - 05-Mai.pdf 26 - Sinmod simulering - Djupsundsholmane - Strømhastighet og retning - 09-september.pdf 34

35 KABLER, VANNLEDNINGER O.L I OMRÅDET Gassrør til og fra Nyhamna Prosessanlegg går gjennom Harøyfjorden. Hverken utslippsledninger eller inntaksledninger kommer i konflikt med disse rørledningene. Det er ingen kryssende kabler eller andre ledninger nær utløps- og inntaksledningene (kart 13). Kart 13: Inntak- og utslippspunkt. 35

36 11. ANDRE RELEVANTE OPPLYSNINGER KVITTERING FOR BETALT GEBYR Figur 2 viser kvittering for betalt gebyr. Denne er i tillegg lagt ved som vedlegg 27 til søknaden. Figur 2: Kvittering for betalt gebyr. VEDLEGG: 27 Kvittering for betalt gebyr.pdf BEREDSKAPSPLAN Salmon Evolution AS vil det kommende året være i prosess for å velge de beste tekniske og driftsmessige løsningene for å få en effektiv, trygg og fiskevelferdsmessige god drift. Selskapets Beredskapsplan vil derfor bli utarbeidet på ett senere tidspunkt, men i god tid før fisk kommer inn i anlegget og produksjonen skal starte opp NVE VEDLEGG Ingen vedlegg. Søknaden omfatter ikke uttak av ferskvann fra ferskvannskilde. 36

37 11.4. KONSEKVENSUTREDNING Salmon Evolution AS anser ikke at det er behov for konsekvensutredning i forbindelse med søknaden om etablering av settefiskanlegg på Indre Harøya. Det er utarbeidet en egenvurdering av behovet for konsekvensutredning. Denne er vedlagt søknaden som vedlegg 28. VEDLEGG: 28 Konsekvensutredning.pdf MARINE GRUNNKART Det er innhentet marine grunnkart for det aktuelle området hos Kartverket (kart 14). Disse kartene er imidlertid graderte, og unntatt offentlighet, og vil ikke kunne gjengis her. Kart 14: Oversikt over området hvor det er innhentet marin grunnkart. Rådatafil i formatet ascii xyz oversendes direkte på forespørsel. Dataene som foreligger har noe ulik kvalitet mht. alder, punktoppløsning, etc. Dataene er ikke gode nok til å lage 2,5m x 2,5m grid for hele området. Kartverket har derfor laget en modell i 5m x 5m oppløsning for et større området og en modell i 2,5m x 37

38 11.6. IK-SYSTEM Salmon Evolution AS vil det kommende året være i prosess for å velge de beste tekniske og driftsmessige løsningene for å få en effektiv, trygg og fiskevelferdsmessige god drift. Det er enda ikke utarbeidet eget IK-system for selskapet og driften. IKsystemet vil bli utarbeidet på ett senere tidspunkt, men i god tid før fisk kommer inn i anlegget og produksjonen skal starte opp. Sentrale og viktige punkt i IK-systemet vil være å sikre personell, miljø, fiskevelferd og en smittehygienisk god og effektiv drift. Driftsmessige elementer i IK-systemet som det vil bl.a. være rutiner for: - Bruk av QTL-rogn for redusert risiko for sykdom. - Smittehygienisk transport av smolt fra settefiskanlegget til mottaker. - Effektiv fôrtildeling og kontroll av fôring for å sikre minst mulig fôrspill og optimal tilvekst. - Kontroll og overvåking av fiskens produksjonsmiljø for å sikre en stabil og god vannkvalitet. - Nødstrøm og nødoksygenering. - Kontroll og drit av anleggets RO-anlegg - Kontroll og drift, samt overvåkning av parametere i RAS-anleggene. - Kontroll og drift av anleggets UV-anlegg. - Uttak av fekalier og fôrrester fra avløpsvann, og kontroll med effektiviteten i renseanleggene. - Håndtering av slam. - Oppfølging av fiskehelse og kvalitet på fisken i anlegget. - Medisinering og behandling av syk fisk. - Uttak av død fisk fra produksjonsenheter, og videre håndtering og lagring. - Uttak av syk fisk, og eventuell destruering av syk eller skadet fisk. - Transport/overflytting av fisk mellom avdelinger i anlegget. - Rengjøring og desinfisering av anlegg og produksjonsenheter. - Sortering av fisk. - Rømnings sikring. - Oppfølging av smolt hos mottaker. - Registrering av produksjonsdata. - Vedlikehold av tekniske installasjoner og bygninger. - Risikovurderinger. - Beredskapsplaner. (Herunder også tiltak ved massedød.) - Avvikshåndtering og registrering av uønskede hendelser. Denne listen er ikke uttømmende. 38

39 12. VEDLEGGSOVERSIKT NR NAVN KAP SE AnleggskisseSettefisk.pdf Salmon Evolution (SMOLT) rensegrad og samlet utslipp.pdf SE - Produksjonsplan Settefisk_RENSEGRAD.pdf Alvestad - Comphatch_produktblad_en.pdf Alvestad - Kubehatch_produktblad_en.pdf RO-anlegg ENWA SE - Produksjonsplan Settefisk_VANNFORBRUK.pdf SE - Produksjonsplan Settefisk_OPPSUMMERING.pdf SE - Produksjonsplan Settefisk_STARTFORING,A.pdf SE - Produksjonsplan Settefisk_STARTFORING,B.pdf SE - Produksjonsplan Settefisk_PÅVEKST1,A.pdf SE - Produksjonsplan Settefisk_PÅVEKST1,B.pdf SE - Produksjonsplan Settefisk_PÅVEKST2,A.pdf SE - Produksjonsplan Settefisk_PÅVEKST2,B.pdf SE - Produksjonsplan Settefisk_SUM.pdf SE - Produksjonsplan Settefisk_INNDATA.pdf SE - Produksjonsplan Settefisk_LEVERANSER.pdf SE - Produksjonsplan Settefisk_FORFORBRUK.pdf MOMC - Punktutslippsundersøkelse - Indre Harøy.pdf Olex-rapport Indre Harøy.pdf ROV-undersøkelse Indre Harøy.pdf Strømmåling - Indre Harøya nord Utslippspunkt.pdf Strømmåling - Indre Harøya sør Inntakspunkt.pdf Sinmod simulering - Djupsundsholmane - Strømhastighet og retning - 01-Januar.pdf Sinmod simulering - Djupsundsholmane - Strømhastighet og retning - 05-Mai.pdf Sinmod simulering - Djupsundsholmane - Strømhastighet og retning - 09-september.pdf Kvittering for betalt gebyr.pdf Konsekvensutredning.pdf