LÆRINGSMILJØUTVALGET(LMU)

Transkript

1 LÆRINGSMILJØUTVALGET(LMU) Læringsmiljøutvalget ved UiB er oppnevnt i henhold til Lov om universiteter og høgskoler 4-3. Innkalling til møte i Læringsmiljøutvalget (LMU) møte Tid: 28. mars, kl Sted: Fakultet for kunst, musikk og design, Presentasjon 2, Møllendalsveien 61 Sakliste: I Godkjenning av innkalling og dagsorden II Godkjenning av referat fra møtet III Korte orienteringer fra møtelederen Sak 10/19 Tildeling av midler fra den sentrale potten til fadderarrangementer Vedtakssak Sak 11/19 Arbeidet med handlingsplan for styrking av læringsmiljøet Drøftingssak Sak 12/19 Begreper og termer om læringsmiljø Reglene for LMU Vedtakssak Sak 13/19 Studentombudets årsrapport for 2018 Orienteringssak Sak 14/19 Klager på læringsmiljøet H-2018; Si Fra-systemets første driftsår Drøftingssak Sak 15/19 Tilrettelegging «Gullstandard», ressurser og organisering Drøftingssak Sak 16/19 Utlysning av Læringsmiljøprisen for 2019 Drøftingssak Sak 17/19 Besøk ved Fakultet for kunst, musikk og design Drøftingssak Sak 18/19 Eventuelt

2 LÆRINGSMILJØUTVALGET(LMU) Læringsmiljøutvalget ved UiB er oppnevnt i henhold til Lov om universiteter og høgskoler 4-3. Referat fra møte i Læringsmiljøutvalget (LMU) møte Tid: 30. januar, kl Sted: Det juridiske fakultet, Møterom 546, Magnus Lagabøtes plass Til stede: Runa Jakhelln, Tora Aarre Seip, Jonas Nikolaisen, Sol Sandvik, Tarjei E. Røsvoll, Marita S. Solvang, Bjørn Tore Sund (vara), Hege Råkil, Even Berge, Nikolai Klæboe, Karl Harald Søvig, Sylvi Leirvaag, Oddrun Samdal, Christen Soleim, Trude Færevaag Forfall: Tore Burheim (Bjøren Tore Sund møtte som vara), Thomas V. Kalvik Til stede fra fakultetet (sak 7): Benedikte Røvik (leder JSU), dekan Karl Harald Søvig, visedekan Halvard H. Fredriksen, fakultetsdirektør Øystein Iversen, underdirektør Christine S. Olsvik, seniorrådgiver Nina Østensen Til stede under sak 6: Sara Ebling Nordbø og Maren V. Iversen Til stede fra sekretariatet: Per Gunnar Hillesøy Sakliste: I Godkjenning av innkalling og dagsorden Innkallingen og dagsorden ble godkjent. II Godkjenning av referat fra møtet Referatet ble godkjent. III Korte orienteringer fra møtelederen Nikolai orienterte om forfall og møtende vara. Sak 1/19 Oppfølging av saker fra forrige møte Universell utforming av IKT; lesesalsreglement Orienteringssak Utvalget tok saken til orientering, og bemerket at det er positivt om man klarer å bli ferdig med disse sakene til neste studieår. Sak 2/19 Oppnevning av arbeidsgruppe for handlingsplanen for styrking av læringsmiljøet Vedtakssak Innspill i debatten: - SA vil delta, med LMUs sekretær.

3 - Sammen vil bidra. - Den gjeldende handlingsplanen er ikke helt i det formatet som i dag gjelder for UiBs handlingsplaner. - Handlingsplanen lages i perioder da studentene har ledervervet i LMU. - Noen med vitenskapelig/pedagogisk kompetanse bør delta. - Planarbeidet bør koordineres med EIAs dialog med fakultetene. Vedtak: Læringsmiljøutvalget oppnevner en arbeidsgruppe som skal legge fram forslag til handlingsplan for styrking av læringsmiljøet for neste planperiode. Som medlemmer i gruppen oppnevnes: Seniorrådgiver Elin Horntvedt, Eiendomsavdelingen Overingeniør Stig Hoff, IT-avdelingen Seniorrådgiver Runa Jakhelln, HR-avdelingen Rådgiver Thomas Kalvik, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Student Nikolai Klæboe, Studentparlamentet Student Jonas Nikolaisen, Studentparlamentet Ytterligere en fakultetsrepresentant (etter forslag fra fakultetene) Forslaget bør inneholde både overordnede mål og spesifikke tiltak. Sak 3/19 Det videre arbeidet med lokalt læringsmiljøregelverk Orienteringssak Utvalget bemerket at det bør legges fram et konkret forslag til en start på et slikt regelverk i løpet av høstsemesteret For øvrig tok Læringsmiljøutvalget saken til orientering. Tiltak for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i UH- Sak 4/19 sektoren Innspill i debatten: Orienteringssak - Dette er en stor nasjonal prosess. - Grenseganger er viktige, særlig ytringsfrihetens grenser. Hvilke grensedragninger som trengs, er synliggjort, men ikke utdypet ytterligere. - Hensynet til «de mistenkte» synes å være utelatt. Rettssikkerhet og åpenhet må stå sentralt. - Det må avklares hvem som har ansvaret for å følge opp tiltakene, og hvordan det skal skje. - Det er vanskelig å følge opp potensielt radikaliserte studenter, og tvilsomt hvor mye utbytte det vil gi. - Det er problematisk om institusjonene skal følge med på og eventuelt reagere på hva studenter sier og gjør i offentligheten. - For sterkt sikkerhetsfokus kan være kontraproduktivt.

4 - UiB i dag er litt «Kardemomme by», men sikkerhetskompetansen og bevisstheten er høynet de siste årene. - Tiltak som er etablert/i gang: sikresiden.no; øvelser; arbeidet med inkluderende læringsmiljø; risiko- og sårbarhetsvurderinger (ROS); kontakt med politiet, herunder PST; trafikkregulering ved behov; evakueringsinstrukser og øvelser; beredskapsrutiner for inn- og utreisende studenter. - Aktuelle typer hendelser er for eksempel vold, skyting osv. Både ansatte og studenter må øves for å være forberedt om slike hendelser inntreffer. Sak 5/19 Studentombudets årsrapport for 2018 Orienteringssak Sylvi Leirvaag ga en kort muntlig orientering. Hovedpunkter i orienteringen: - Tall fra andre institusjoner var ikke ferdig innhentet, og ble derfor ikke tatt med. - Antallet henvendelser i 2018 var noe lavere enn i I rapportens terminologi er enhver henvendelse en sak. - Studentombudets rolle må fastholdes; ombudet skal ikke overta oppgavene og ansvaret som ligger i den ordinære linjen. - Det synes som om Si Fra-systemet har påvirket antallet og arten av henvendelser som kommer til ombudet, i hvert fall når det gjelder mobbing, trakassering o.l. - Klager over svak pedagogisk kvalitet faller mellom flere stoler med tanke på rapportering. Det bør vurderes hvordan man kan fange opp slike klager bedre. - Eksamen, særlig sensur og begrunnelser, er fortsatt en stor kategori. - Henvendelser om psykososiale forhold forekommer også. En problemstilling som har blitt tydelig, gjelder studenter som har meldt fra om en vanskelig sak, og hvordan meldingen og den videre prosessen berører studenten. For øvrig tok Læringsmiljøutvalget saken til orientering. Sak 6/19 Fadderordningen Koordinator, ramme m.v. Drøftingssak Ved behandlingen deltok Sara Ebling Nordbø, som er fadderkoordinator, og Maren V. Iversen fra arbeidsutvalget i Studentparlamentet. Hovedpunkter i innledningen fra Sara og Maren: - Planleggingen av fadderuken er i gang. Mange fadderstyrer starter allerede høsten før. - Det har i lang tid vært sterkt fokus på alkoholbruk i fadderuken, ikke uten grunn. Det er ønskelig med endringer. - Også alkoholkulturen blant studentene er i endring. - Det er en utbredt tendens at fadderstyrene kopierer fjoråret. - UiB bør engasjere seg sterkere enn det som har vært vanlig. Det bør være tettere samarbeid mellom fakultetene og fadderstyrene. - Fadderpotten bør brukes om lag som tidligere.

5 - Et nytt initiativ i år er organisasjonsdagen, som blir lagt til tirsdag ettermiddag og kveld i fadder uken. Det forventes at fadderne slutter lojalt opp om denne, og at fadderstyrene ikke lager arrangementer som konkurrerer med organisasjonsdagen. - Ved Det juridiske fakultet har man andre kriterier for å velge ut faddere enn ved de øvrige fakultetene, og også god tilgang på midler utover det som kommer fra fadderpotten eller fakultetene. Dette påvirker kulturen. - Det blir formidlet et ønske om at fadderstyrene gjør avtaler med utesteder som har god fysisk tilgjengelighet. - Seksuell trakassering er en risiko. Såkalt hookeforbud har vær diskutert, men forbud og sanksjoner er neppe det mest tjenlige. Bevisstgjøring er derimot nødvendig. - Formatet for fadderopplæringen bør endres. Dialog og interaktivitet bør vektlegges mer enn før. - Det trengs en tjeneste som faddere kan bruke ved uønskede hendelser eller forhold som gir risiko for dette; en «hotline». - Det er også behov for mer og bedre informasjon om eksisterende tilbud. - Utlysningen av faddermidlene bør endres. Viktige punkter bør være: o Fellesarrangement prioriteres o Søknadene bør gjøre greie for helheten i arrangementene, ikke bare de det søkes midler til. o Universell utforming må vektlegges. o Potten bør lyses ut tidligere, med lengre frist. o Antallet utesteder man gjør kontrakt med, bør telle (ikke for mange). Sak 7/19 Besøk ved Det juridiske fakultet Drøftingssak Under behandlingen deltok fakultetet, jf. listen over tilstedeværende i starten av referatet. Innspill i samtalen: - Det er utfordringer knyttet til det psykososiale miljøet. Karakterpress og eksamensangst er framtredende. Så vel fakultetsledelsen som JSU og andre har hatt, og har, tiltak for å bedre dette. - Kampanjen «Jusspust», som LMU har blitt orientert om før, er avviklet som kampanje. JSU satser likevel mye på det psykososiale miljøet. #inviterenekstra er en ny kampanje, som synes å gi positive resultater. Kollokviematching startet opp i 2017, og er mye brukt. - Juss i Bergen har høy prestisje. Dette gir god inntakskvalitet, og høy sikkerhet for relevant arbeid etterpå. Det er likevel ikke uten utfordringer, bl.a. med tanke på karakterpress etc. - Eksamensordningene kan være med på å fremme karakterpress og puggekultur. Det samme gjelder gjentaksproblematikken, herunder at mange studenter velger å gjenta beståtte eksamener med sikte på å forbedre karakterene. - Med tanke på utbredt eksamensangst har fakultetet kontakt med andre fakulteter med sikte på erfarings- og kompetansedeling. - I arbeidet med det psykososiale miljøet trengs mange ulike tiltak. - Fakultetet har lenge hatt en sterk og bevisst satsing på digitalisering. Det er likevel en fare for at dette kan bli for avhengig av ildsjeler.

6 - Det kan komme en ny studieordning, der det blir 20 valgfrie studiepoeng på tredje studieår. - Fakultetet har ikke obligatorisk praksis, og det ville også vært krevende å få til, gitt volumet og finansieringsordningen. Det er likevel utstrakte muligheter for praksis, gjennom Jussformidlingen, trainee-ordninger, jobb som arbeidsgruppeleder, verv i utvalg etc. - Det er noen utfordringer knyttet til lokalene, som LMU til dels vet om fra før, så som: o Temperatur (store svingninger og ulikheter) o For få stikkontakter o Auditoriene er ikke bare tjenlige o Gamle gymsal/auditorium 4 har et uforløst potensial o Renholdet i eksamenstiden oppleves som utilstrekkelig Sak 8/19 Henvendelse fra NSO om digitalt læringsmiljø Saken var oppført under rubrikken «eventuelt», men siden den var sendt ut i innkallingen, blir den her omtalt som en ordinær drøftingssak. Innspill: - I utkastet til svar mangler det omtale av GDPR og UiBs tilpasning til denne. - I svaret bør de mange gode mulighetene som følger av digitalisering vektlegges sterkere. - Bør vi ta inn en definisjon av digitalt læringsmiljø i reglene for LMU eller på annen måte? - Hvilke tjenester som berører det digitale læringsmiljøet har vi ansvar for? Sak 9/19 Eventuelt: Åpningstider og kameraovervåking på bibliotekene Trude Færevaag innledet kort. UB ønsker å holde bibliotekene åpne for studenter like lenge som de aktuelle byggene er åpne. Det vil innebære at bibliotekene i deler av åpningstiden må være ubetjente, og at det kan bli nødvendig å ha inngang andre steder enn i åpningstiden. Det reiser også spørsmål om kameraovervåking i den tiden da de er ubetjent. EIA forbereder en styresak om slik overvåking. Sak 10/19 Orienteringer Intet.

7 UNIVERSITETET I BERGEN LÆRINGSMILJØUTVALGET(LMU) Sak 10/19 Tildeling av midler fra den sentrale potten til fadderarrangement Notat fra Studieadministrativ avdeling Vedtakssak

8 Notat Til: Læringsmiljøutvalget Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 28. mars 2019 Sak: Tildeling av midler fra den sentrale potten til fadderarrangementer Bakgrunn Universitetet i Bergen besluttet i 2011 å opprette en sentral pott på kr.- til aktiviteter i fadderuken. Midlene ble øremerket til integrering av nye studenter i student- og universitetsmiljøet. Den sentrale potten til fadderarrangement høsten 2019 ble utlyst i et brev datert (se vedlegg). Det bemerkes at potten fra 2017 ble økt til kroner. I tillegg kommer en sum på kroner som er avsatt til SMS-systemet i forbindelse med fadderuken. Som det går fram av tabellen nedenfor, er det anbefalt tildelinger på i alt kr xxxx, mens det samlet ble søkt om like i overkant av en million kroner. Det er primært fadderkomiteene ved fakultetene og studentorganisasjonene i Bergen som kan søke om midler fra UiBs sentrale pott til aktiviteter i forbindelse med avviklingen av fadderuken høsten Arrangement som har en solid faglig, kulturell, friluft eller sportslig profil er vektlagt i vurderingen av søknadene. For 2019 ble det også, gitt en mer utfyllende oversikt over kriterier for prioritering, samtidig som mange av kriteriene ligger fast fra tidligere år. Blant de viktigste prioriteringene er: Arrangementer som favner bredt («er inkluderende») Arrangementer som har en solid faglig, kulturell, frilufts- eller sportslig profil Fellesarrangement mellom flere fakultet Kostnadene må stå i rimelig forhold til ønsket utbytte Ikke konkurranse med Organisasjonsdagen Videre er det presisert at søkerne må gjøre greie for helheten i planlagte arrangementer, også slike som de ikke søker penger til. Nytt av året er Organisasjonsdagen, som er et initiativ fra Studentparlamentet og fadderkoordinatoren. LMU har blitt orientert om dette tidligere. Som tidligere år, er det sagt at alkoholbruken må holdes på et moderat nivå, og at alkoholpress må unngås. Studenthuset Det Akademiske Kvarter er en viktig del av studentkulturen i Bergen og søkerne ble oppfordret til å benytte seg av tilbudene til Kvarteret i forbindelse med fadderuken. Et samarbeid med Kvarteret om gode arrangement som inkluderer de nye studentene i studentmiljøet, der fadderkomiteen står som arrangør, har prioritet foran andre arrangement. Et tett samarbeid mellom fadderkomiteene og Kvarteret i søknadsprosessen og i videre planlegging og avvikling av fadderarrangementene på Kvarteret er en forutsetning for tildeling av støtte. Fristen for å søke om midler til fadderarrangement for høsten 2018 var 11. mars. Ved tilslag på søknaden, skal det etter fullført arrangement sendes inn en kort rapport og regnskap for bruk av midlene. Eventuelle restmidler skal returneres. Det er en forutsetning for ny tildeling at tidligere års rapporter og regnskap er godkjente.

9 SMS-systemet Store menger informasjon til fadderbarna formidles via SMS. Til dette har det vært satt av kroner, som skal dekke reelle kostnader. Tidligere år har kostnadene til dette dels vært høyere enn summen som er avsatt, og det har vært lagt vekt på å disiplinere fadderne, slik at bruken ikke kommer ut av kontroll. Det har også vært drøftet om SMS-systemet skal opphøre, ettersom det nå også kan kommuniseres via MittUiB. I 2018 vil likevel SMSsystemet bli videreført. Til høsten bør det evalueres med tanke på kommende år. Komiteens forslag om tildeling av midler En komite, bestående av Maren Iversen (Studentparlamentets arbeidsutvalg) Sara Ebling (fadderkoordinator) og Per Gunnar Hillesøy (SA), har gått gjennom søknadene og gitt anbefalinger om tildeling. Det avgjørende for behandlingen av søknadene har vært kriteriene for tildeling i utlysningsbrevet. I tillegg har komiteen lagt vekt på erfaringer fra tidligere år, søknadens kvalitet og en viss fordeling mellom fakultetene. Forslag til vedtak Læringsmiljøutvalget slutter seg til komitéens forslag om tildelinger fra den sentrale potten for støtte til fadderarrangementer i /PEH

10 Vedlegg til LMU-sak 10/19: Tildeling av midler fra den sentrale potten til fadderarrangementer Innstilling fra komitéen Fakultet Arrangement Søknadssum Forslag om tildeling SV Spill-kveld Kick-off med HF Kanonballturnering Helhus med PSYK Alle søknader PSYK Idrettsdag Fjordsightseeing Spillkveld med pizza Helhus med SV Arrangement på Hulen Alle søknader MED Bli kjent-måltid Aktivitetsdag på BB Blåtur Idrettsdag Galla Helhus Alle søknader MATNAT Quiz Bli kjent Idrettsdag Pysjamasparty Avslutningsseremoni Helhus Alle søknader KMD Artikler Grilling Spillkveld Filmkveld Avslutningsfest Hulen Takkemiddag Helhus med HF Alle søknader

11 Rusfri-JUR Alkoholfri-uke JUR Introduksjonsdag Fadderlunsj Bli-kjent Kollevågen Idrettsdag Avslutningsseremoni Helhus Alle søknader HF Helhus med KMD Aktivitetsdag Apartathon Kick-off med SV Alle søknader Hulen Konsert Alle søknader Organisasjonsdag Filmklubb 2000 Kvarteret 9000 Flyers 8000 Fripott 6000 Alle søknader SUM SØKNADER Prinsipper for tildeling av sentralpotten 2019 Generelle prinsipper for kutt Innkjøp av premier Store summer til lunsj/middag Store summer til leiekostnader av lokaler som ikke er tilknyttet UiB Innkjøp av kostbare gjenstander; i.e. Merch, spill o.l. Vi oppfordrer til å låne slike gjenstander av andre studentorganisasjoner. Generelle prinsipper for tildeling Arrangementer med faglig-, kulturell-, sosial- eller idrettsprofil Fellesarrangementer for fakultetene Helhet i fadderprogram som vektlegger redusert alkoholkonsum Bruk av Kvarteret Arrangementer som tilrettelegger for inkludering Arrangementer som er kostnadseffektive Merknad Hulens søknad spesifiserte ikke hvordan de økonomiske midlene skulle fordeles på de ulike

12 arrangementene i fadderuken. UiB har booket Hulen for tirsdag 13. august og tildelingen på 60000,- NOK skal prioriteres dette arrangementet så langt det er nødvendig.

13 UNIVERSITETET I BERGEN LÆRINGSMILJØUTVALGET(LMU) Sak 11/19 Arbeidet med handlingsplan for styrking av læringsmiljøet Notat fra Studieadministrativ avdeling Drøftingssak

14 Notat Til: Læringsmiljøutvalget Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: Sak: Arbeidet med handlingsplan for styrking av læringsmiljøet Bakgrunn Læringsmiljøutvalget er fra før kjent med at den gjeldende handlingsplanen skal avløses av en ny i løpet av 2019, jf. sak 2/19 fra forrige møte, da det ble oppnevnt en arbeidsgruppe. Gruppen har i mellomtiden hatt ett møte (ytterligere ett møte måtte avlyses på grunn av sykdom og fravær), og har i tillegg jobbet sammen i Teams, som er et digitalt samarbeidsområde i Office 365. Planen har vært å presentere en skisse for LMU i mars, som så skal bearbeides videre med sikte på et ferdig utkast til vårens siste møte i juni. Deretter sendes saken til universitetsstyret med sikte på vedtak i styrets augustmøte. I arbeidet har gruppen, som så langt ikke har hatt noen medvirkning fra fakultetene eller Sammen, konsentrert seg om å få fram en god status fra EIA, ITA og SA på innsatsområder, delmål og hovedaktiviteter i den gjeldende planen. Videre er gruppen enig om at handlingsplanen må koordineres med andre relevante planer og strategier ved UiB. Dette har foreløpig kommet tydeligst til syne når det gjelder bygge- og rehabiliteringsprosjekter. Gruppen foreslår at enkeltprosjekter ikke lenger omtales i planen. Dette gjelder for eksempel U.Pihls og Sofie Lindstrøms hus, lokaler for Griegakademiet og flere andre. Når det nå foreligger en masterplan for UiBs bygninger, synes det å være et mer tjenlig redskap enn handlingsplanen. Det innebærer ikke at LMU skal slutte å engasjere seg i bygninger og fysisk læringsmiljø. Videre er det vesentlig at planen ikke i for stor grad dublerer andre handlingsplaner. Dette blir tydeligst i innsatsområde D, som heter «Undervisning og faglig oppfølging». Dette er et felt som også er omtalt i handlingsplanen for kvalitet i utdanning. Det kan derfor være at hele innsatsområde D bør utgå. For øvrig foreslås en del omformuleringer og oppdateringer av eksisterende elementer i planen, og noen nye. Disse går fram av vedlegget. I det videre arbeidet blir det viktig å få en fullstendig status fra fakultetene på dagens plan, komplettere gruppen med fakultetsrepresentant(er) og få innspill fra Sammen. Skissen til handlingsplan ligger ved. Det er ikke laget tekst til side 2, og heller ikke valgt ut bilde til side 1. Ytterste høyre spalte, der det i utgangspunktet skal angis frister, er i denne fasen brukt som merknadsfelt. Som det går fram, er den samlede teksten større enn malen for handlingsplaner sier. Språklig forenkling kan gi en noe kortere tekst, men det blir også en viktig oppgave framover å spisse og forkorte planutkastet. Det er tidligere lagt til grunn at handlingsplanen kan suppleres med tiltaksplaner. Dette er en fleksibel kategori, og kan være tjenlig dersom den brukes nennsomt. Ett område som synes å peke seg ut, kan være digitalisering, eller aspekter av det, fordi utviklingen går fort. Et annet kan være tilrettelegging, der det kan være behov for avklaring av mål, planer og strategi i flere omganger.

15 Noen drøftingsspørsmål: - Bør planarbeidet fortsette i om lag samme retning, eller bør det legges om? - Hvilke valg blir de viktigste i det videre arbeidet? - Hvordan kan planen spisses og forenkles? Saken legges fram for Læringsmiljøutvalget til drøfting PEH

16 STYRKING AV LÆRINGSMILJØET HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN STUDIEADMINISTRATIV AVDELING

17 INNLEDNING Dette er mal handlingsplaner slik de er ønsket satt opp av universitetsstyret. Du skal ikke endre skrifttyper eller størrelser i malen, men benytte de formatene som er angitt. Dersom du kopierer inn tekst fra et annet dokument, må du velge «behold bare tekst» når du limer inn. Dersom innholdet er for omfattende må du korte det ned. Bruke denne malen som kladd. Ta kontakt med Kommunikasjonsavdelingen så hjelper vi med videre oppsett. Side 1: Bilde Finn et aktuelt bilde. Side 1: Tittel Denne kan gå over maks 3 linjer Side 1: Undertittel 1 linje Her skriver du tidsrom for planen og hvem som eider den. Side 2: Innledning Dette er en fast overskrift På denne siden kan du si noe om rammer, mandat etc. Maks én side. Side 3: Handlingsplanen, maks én side Bruk tabelloppsettet til å liste opp innsatsområder, delmål, hovedaktiviteter, ansvar og tidsrammer. Side 4: Bakside Denne er fast, ingen endringer.

18 INNSATSOMRÅDER FOR [DET DET GJELDER] FOR PERIODEN A. INNSATSOMRÅDE: GODE FYSISKE STUDENTARBEIDSPLASSER (Uendret) LINJE 2 Delmål Hovedaktiviteter Ansvarlig Tidsrom Delmål 1: Inneklimaet skal være tilfredsstillende ved alle studentarbeidsplasser Overvåke inneklimaet i de lokalene studentene benytter. Utbedre der det Eiendomsavdelingen og fakultetene M: Språklig endring påvises problemer. Delmål 2: Elektronisk utstyr ved UiB skal legge til rette for læring Montere stikkontakter ved alle studentarbeidsplasser og i alle undervisningsrom som mangler dette. Sørge for godt og tilgjengelig trådløst nettverk ved alle studentarbeidsplasser og undervisningslokaler Eiendomsavdelingen, ITavdelingen og fakultetene Delmål 3: Helhetlige utbedringer skal gjennomføres der det er størst behov. Prioritere i henhold til masterplanen for areal, sammenhold med planer og strategier for fysiske læringsarealer M: Spesifikke bygninger tatt ut. H.akt. til delmål 3 er nytt. Delmål 3 bør kanskje omformuleres. B. INNSATSOMRÅDE: AREALER FOR STUDENTVIRKSOMHET Delmål Hovedaktiviteter Ansvarlig Tidsrom Delmål 1:Det skal være tilstrekkelig studentarbeidsplasser på universitetets område Studentarbeidsplasser skal som hovedregel ikke benyttes til eksamensavvikling. Når studentarbeidsplasser brukes til eksamen skal det gjøres et alternativ tilgjengelig Eiendomsavdelingen, Studieadministrativ avdeling og fakultetene M: Digitalt læringsrom ikke nevnt. Bør være eget delmål? Systemet for reservasjon av rom for kollokvier og egenstudier videreutvikles med sikte på forenkling og fleksibilitet M: Dette er et BOTTsystem. Ikke egnet i en UiBplan? Delmål 2: En campus som gir rom for å arbeide på ulike måter, på og utenfor tradisjonelle lesesaler Sørge for gode fleksible studentarbeidsplasser for egenstudier og sosiale læringsaktiviteter. Eiendomsavdelingen og ITavdelingen M: Litt lite konkret på hovedaktivitet? C. INNSATSOMRÅDE: UNIVERSELL UTFORMING OG TILRETTELEGGING (utvidet med tilrettelegging) Delmål Hovedaktiviteter Ansvarlig Tidsrom Delmål 1: UiBs eiendom skal være tilgjengelig for alle studenter uavhengig av funksjonsevne Øke tilgangen på universelt utformede studentarbeidsplasser ved alle fakulteter og bibliotektilialer Det skal legges ledelinjer og være kontrastfarger i områder der studenter oppholder seg Trappekanter og glass skal merkes Eiendomsavdelingen, Universitetsbiblioteket og fakultetene

19 Delmål 2: Fysisk utstyr skal legge til rette for at alle studenter skal kunne ta del i undervisning og annen studierelatert aktivitet Sørge for at alle skilt på UiBs område er universelt utformede Skilting som er av høy relevans for internasjonale studenter bør også være engelskspråklige Oppgradere og vedlikeholde AV-utstyret i auditorier og seminarrom slik at dette får digital tilkobling og oppfyller kravene til universell utforming innen lovpålagt frist Montere fastanlegg for lyttestøtte i større undervisningsrom. Systematisk bruk av mobilt utstyr for lyttestøtte i mindre undervisningsrom. Delmål 3: Systematisk tilrettelegging for studenter med særskilte behov, med vekt på høy standard og likebehandling Utarbeide retningslinjer for tilrettelegging Avsette ressurser til saksbehandling og kompetanseheving Studieadministrativ avdeling og fakultetene D. INNSATSOMRÅDE: UNDERVISNING OG FAGLIG OPPFØLGING Delmål Hovedaktiviteter Ansvarlig Tidsrom Delmål 1: Studenter ved UiB skal oppleve god undervisning og faglig oppfølging Sørge for at alle studenter kan ta del i en mentorordning fra høsten 2019 Fakultetene M: Sterkt overlapp med handlingsplan for kvalitet i utdanning. Bør hele innsatsområdet gå ut? M: Delmålene er veldig like hverandre. Delmål 2: Studentene skal oppleve god undervisning og faglig oppfølging. Fakultetene «Oppleve/opplevd» for vagt? Omformuleres? Mer varierte undervisningsog vurderingsformer skal tas i bruk Kritikk og synspunkter som studenter deler med fakultet/institutt skal følges opp Forbedre eksisterende verktøy for evaluering av undervisning Studieadministrativ avdeling, fakultetene Heller nevne de mest aktuelle alternativene til det tradisjonelle? Tredje (ev. alternativ) hovedaktivitet? Studenter involveres aktiv i beslutningsprosesser der det er naturlig, og etablere/sørge for gode og forutsigbare kontaktpunkter med institutt og fakultet? E. INNSATSOMRÅDE: STUDENTENES TRYGGHET I STUDIESITUASJONEN Delmål Hovedaktiviteter Ansvarlig Tidsrom Delmål 1: Studentene skal ha et trygt og sikkert læringsmiljø Ivareta sikkerheten i og rundt universitetets bygninger Eiendomsavdelingen Styrke studentenes sikkerhetskultur ved bruk av Sikresiden.no, jevnlige Studieadministrativ avdeling, fakultetene M: Mye er beholdt, en del er oppdatert, noe er nytt, jf. h.akt. om sikkerhetskultur

20 beredskapsøvelser, tiltak for sikkerhet i fadderuken, studentrepresentasjon i sikkerhetsfora Sørge for at Studentombudet er godt tilgjengelig for studentene, både gjennom sentrale kontorer og gjennom nettbasert informasjon Oppfølging av retningslinjene for å håndtere konflikter som involverer studenter Vedlikehold av Si Frasystemet, herunder oppfølging av læringsmiljøkontakter og mottaksgruppene ved fakultetene Studieadministrativ avdeling Studieadministrativ avdeling Studieadministrativ avdeling F. INNSATSOMRÅDE: STUDENTENES HELSE OG TRIVSEL Delmål Hovedaktiviteter Ansvarlig Tidsrom Delmål 1: UiB skal i så stor grad som mulig legge til rette for at studentene har god fysisk og psykisk helse Jevnlig gjennomføre studentundersøkelser Videreføre samarbeidet mellom Sammen og universitetet for å fremme helhetlig tenkning om veiledningstjenester En komplett oversikt over alle de tilbud som er tilgjengelige for studenter både ved universitetet og i Sammen skal utarbeides og distribueres Eiendomsavdelingen, Studieadministrativ avdeling, fakultetene og Sammen Delmål 2: UiB skal arbeide for sosial inkludering av studenter Støtte fadderstyrene økonomisk og med koordinering Iverksette tiltak for å hindre utenforskap som kan føre til voldelig ekstremisme Det skal være faste kontaktpunkt mellom studentene og fakultetene for å sikre et godt opplegg ved mottak av nye studenter og for å sikre at det ikke oppstår konflikter Eiendomsavdelingen, Studieadministrativ avdeling, IT-avdelingen og fakultetene M: Nærmere om mottak av nye studenter etter fakultetenes eget opplegg vs. fadderuken? Er det treffende å inkludere IT-avdelingen blant de ansvarlige her? Opprettholde støtten til Kvarteret og inkludere bygningsmassen i Eiendomsavdelingens langtidsplaner

21

22 UNIVERSITETET I BERGEN LÆRINGSMILJØUTVALGET(LMU) Sak 12/19 Begreper og termer om læringsmiljø Reglene for LMU Notat fra Studieadministrativ avdeling Vedtakssak

23 Notat Til: Læringsmiljøutvalget Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 28. mars 2019 Sak: Begreper og termer om læringsmiljø Reglene for LMU Bakgrunn Saken her oppstod som et ønske om en nærmere avklaring og større synliggjøring av det digitale læringsmiljøet, særlig på bakgrunn av drøftingene om universell utforming av IKTløsninger i LMU i møtet i desember 2018 og i fellesmøtet mellom LMU og AMU i mars Etter en ny gjennomgang har saken fått en noe annen innretning, og legges nå fram som en sak om mulige endringer i hele beskrivelsen av læringsmiljø i LMU-reglene. I de gjeldende reglene for LMU er læringsmiljø definert slik: Med læringsmiljø forstås - Universell utforming - Fysisk læringsmiljø - Psykososialt læringsmiljø - Organisatorisk læringsmiljø - Pedagogisk og digitalt læringsmiljø I tillegg omfattes alle andre forhold som angår studentenes sikkerhet, samt de samlede fysiske, psykiske, sosiale og velferdsmessige forhold som ligger innenfor institusjonens kontrollsfære. Definisjonen ble vedtatt av universitetsstyret , etter behandling i LMU to ganger. Før dette var det ingen definisjon av læringsmiljøet, men en beskrivelse av hva LMU skulle arbeide med. Denne svarte til den siste setningen som er sitert ovenfor. Oppdelingen i strekpunkter var inspirert av de kategoriene Universell brukte i sin kartlegging fra 2015, se særlig kapittel 5, samt og NSOs rapport om læringsmiljøutvalgene. I sin LMU-håndbok har Universell ikke formelle definisjoner, men skriver at det kan være «nyttig å dele inn begrepet læringsmiljø etter følgende oppsett:» Fysisk læringsmiljø Bygninger og omgivelser universell utforming Psykososialt læringsmiljø De mellommenneskelige forhold trivsel og samhandling Organisatorisk læringsmiljø System for tilbakemelding og medvirkning kvalitetssystem Digitalt læringsmiljø Grensegangen mellom læringsprosesser, pedagogikk og teknologi Pedagogisk læringsmiljø Form, innhold og rammer for den pedagogiske aktiviteten som påvirker studentenes læring. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 1 håndboka. I oppsettet er universell utforming bare uttrykkelig nevnt i tilknytning til det fysiske læringsmiljøet. Universell utforming er likevel en

24 gjennomgående dimensjon i hele læringsmiljøet selv om det kanskje viser seg tydeligst i det fysiske og det digitale miljøet. Universell utforming av læringsmiljøet er ellers påbudt i loven,, jf. uhl.s påbud om utforming etter prinsippet om universell utforming ( 4-3 (2) i). Så vel helheten som de enkelte elementene i læringsmiljøbegrepet er dynamiske, og det er ønskelig at definisjoner/beskrivelser her ved UiB holder tritt med det som er utbredt blant ledende faginstanser på området. Det foreslås derfor at den gjeldende definisjonen av læringsmiljø i reglene for LMU blir byttet ut med Universells liste, men uten at universell utforming nevnes spesielt. Det kan være vel så tjenlig å ta inn universell utforming helt i innledningen av 1 i LMU-reglene, f.eks. slik: «Læringsmiljøutvalget (..) skal bidra til at læringsmiljøet for studentene er universelt utformet og ellers blir tilrettelagt på best mulig måte..» Forslag til vedtak: Læringsmiljøutvalget slutter seg til at 1 i reglene for utvalget blir endret i tråd med forslaget. Studieadministrativ avdeling bes fremme dette som forslag til universitetsstyret /PEH

25 UNIVERSITETET I BERGEN LÆRINGSMILJØUTVALGET(LMU) Sak 13/19 Studentombudets årsrapport for 2018 Notat fra Studieadministrativ avdeling Orienteringssak med presentasjon

26 Notat Til: Læringsmiljøutvalget Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 28. mars 2019 Sak: Studentombudets årsrapport for 2018 Bakgrunn Læringsmiljøutvalget fikk i sitt forrige møte en kort orientering om Studentombudets årsrapport for Den har senere vært lagt fram for Utdanningsutvalget, og den forventes behandlet i universitetsstyret Rapporten ligger ved, som egen fil. Saken legges fram for Læringsmiljøutvalget til orientering /PEH

27 UNIVERSITETET I BERGEN LÆRINGSMILJØUTVALGET(LMU) Sak 14/19 Klager på læringsmiljøet H-2018; Si Fra-systemets første driftsår Notat fra Studieadministrativ avdeling Orienteringssak

28 Notat Til: Læringsmiljøutvalget Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 30. januar 2019 Sak: Klager på læringsmiljøet H-2018; Si Fra-systemets første driftsår Bakgrunn Læringsmiljøutvalget (LMU) får en jevnlig tilstandsrapport om læringsmiljøet ved institusjonen gjennom besøksrundene på fakultetene og i rapporteringen i forbindelse med utdanningsmeldingen. Dette gir LMU en god oversikt over det helhetlige læringsmiljøet ved UiB. Ifølge reglene til LMU skal utvalget også få melding om eventuelle klager som mottas fra studentene vedrørende læringsmiljøet: LMU skal i henhold til lovens 4-3 holdes orientert om klager som institusjonen mottar fra studenter vedrørende læringsmiljøet, og LMU kan gi uttalelser om slike forhold til styret. Fagmiljøene har plikt til å innrapportere eventuelle klager på læringsmiljøet til fakultetet, og fakultetene skal hvert semester sende en kortfattet rapport til LMU om slike klager. LMU skal likeså gjøres kjent med eventuelle pålegg og enkeltvedtak som Arbeidstilsynet treffer med hensyn til institusjonens læringsmiljø. Fakultetene blir to ganger årlig bedt om å sende inn en kortfattet rapport til Læringsmiljøutvalget om eventuelle konkrete avvik i form av mottatte klager på læringsmiljøet. I et brev datert til fakultetene, ble fristen for rapportering for høstsemesteret 2019 satt til 13. mars. Seks fakulteter har svart. Det humanistiske fakultet omtaler to saker som er meldt utenom Si Fra-systemet, og som er behandlet på instituttnivået. En gjelder klage på undervisningen på et emne. Instituttet har fulgt opp saken med en samtale med underviseren. En annen gjelder klage på at pensumlitteraturen i et emne ikke var tilgjengelig i Litteraturkiosken. Faglæreren opplyste at litteraturen fantes i fillageret i Mitt UiB fra august 2018, og vedkommende ble ikke kjent med at det manglet i Litteraturkiosken før studentene meldte fra rundt Høsten 2018 mottok fakultetet elleve klager. Tre var grønne saker, der det gikk ros til enkeltundervisere og fagmiljøer. Seks saker var gule. Disse gjaldt forslag til forbedring av lesesalsreglementet, brukerproblemer ved nettundervisning, litteraturkiosken, forslag om endring i pensumlitteratur, samt kalde lesesaler på Sydneshaugen skole og i HF-bygget. To saker ble meldt som røde. En gjaldt klage på et klagevedtak om sensur. Dette er ikke en type vedtak som det kan klages på, og det er ikke en type sak som hører til i Si Fra. Fakultetet orienterte studenten om det. Den siste saken kom fra en student som meldte bekymring om en annen student. Fakultetets alminnelige vurdering av Si Fra-systemet er at det er en god kanal for studentene. Systemet synes å ha blitt kjent i studentmiljøene, og blir tatt i bruk. Det er en forbedring fra tidligere ordning når det gjelder oversikt over omfanget og oppfølgingen av ulike typer saker. Fakultetet bemerker at oppfølgingen er ressurskrevende, og peker på ordningen med mottaksgruppe. Særlig når oppfølgingen skal skje på instituttet, mens

29 mottaksgruppen er på fakultetet, kan det være ekstra arbeidskrevende. Det vises også til at både gule og røde saker kan ha en personalside i tillegg til det som gjelder læringsmiljøet. Det pekes særskilt på behovet for gode rutiner for å følge opp meldinger som gjelder kritikkverdige forhold knyttet til undervisningssituasjoner. På side to i fakultetets brev er det en tabell over alle saker som kom inn i Det juridiske fakultet viser til at de utfordringene som har vist seg i 2018, i stor grad er de samme som tidligere. Klager og meldinger om læringsmiljøet har kommet gjennom flere ulike kanaler, inkludert Si Fra-systemet. Når det gjelder det fysiske læringsmiljøet, nevner fakultetet temperaturen på lesesaler. Slike meldinger har kommet både til fakultetet og JSU. Dette har vært kjent gjennom lang tid, men noen bedring er ikke oppnådd. Det er berammet møte mellom EIA og JSU om kort tid for å drøfte problemet. I det psykososiale læringsmiljøet vises til det kjente problemet med karakterpress, som er høyst reelt. Dette hører man om på flere måter, og kanskje mest i veiledningstimer med studieveiledere. Man har inntrykk av en kultur der mange studenter foretrekker å bruke lenger tid snarere enn å gå ut med karakterer som man er misfornøyde med. Fakultetet jobber for å motvirke presset. Det meldes ellers om en del faglig og sosialt press, så som ensomhet. JSU har kjørt kampanjen #inviterenekstra, som blant annet skal bidra til at flere får noen å være sammen med til lunsj, på fest osv. Dette har det kommet gode tilbakemeldinger på, særlig fra førsteårsstudenter. Kampanjen blir evaluert og relansert i JSUs kollokvieordning nevnes også som et positivt tiltak. Fakultetet har gått gjennom alle Si Fra-sakene fra 2018; seks gule og en grønn, hvorav alle unntatt en nå er avsluttet. Tre gule saker gjaldt bygninger og inventar (støy, løse pulter, en dør som smeller kraftig hver gang den går igjen). Disse er meldt til EIA, med unntak av en som er til vurdering hos fakultetsledelsen. Denne gjelder benker i en korridor, som blir brukt som samlingspunkt, til tross for at det forstyrrer brukerne av lesesalen like ved. Det kom også enkelte klager knyttet til undervisning og obligatoriske arbeider, som LMU fikk melding om ved forrige rapportrunde. En klage på slutten av året gjaldt tilgang til undervisningsmateriell, der klageren ble henvist til JSU for å drøfte saken. Når det gjelder Si Fra, viser fakultetet til at erfaringsgrunnlaget er lite. Det har vist seg at en del studenter foretrekker å bruke appen Jodel i stedet for, antakelig fordi denne er anonym. Man ser likevel positivt på Si Fra. Avslutningsvis opplyses at det har kommet flere bekymringsmeldinger fra studenter om andre studenter. Fakultetet følger opp gjennom samtaler og tilrettelegging av læringsmiljøet. Det er positivt at studenter føler de kan kontakte fakultetet om slike forhold. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet melder, som de også har gjort tidligere, om betydelige utfordringer med læringsmiljøet i Auditoriefløyen. Dette er et gammelt bygg, med dårlig standard, særlig på lesesalene. Det er dårlig renhold, mye rot og en del søppel, samt dårlige toaletter. Det er planlagt en oppussing i løpet av sommeren, noe som vil være svært velkomment. Også flere andre undervisningsrom knyttet til fakultetet er skitne og rotete. Fakultetet ønsker en gjennomgang av ansvarsfordelingen når det gjelder rengjøring og rydding i undervisningslokaler og fellesarealer.

30 Videre er det kommet flere andre klager på det fysiske læringsmiljøet ved en del auditorier. Disse gjelder feil eller manglende funksjonalitet på utstyr, så som tavler og prosjektorer. Det er også noe misnøye med videonotatordningen, som dels er uegnet for tavleundervisning, og som dels mangler helt. Det vises til at det nye timeplansystemet gjør det presserende at auditoriene holder lik standard, og at brukernes behov blir dekket. Slik det er i dag, er lokalene for lite fleksible. Ammerommet på Realfagbygget trenger utbedring. Henvendelser i Si Fra-systemet har økt fra V-18 til H-18. I vårsemesteret kom det inn fire gule og en rød sak, mens det på høsten kom inn to grønne, atten gule og en rød. Den røde saken ble senere nedskalert til gul. To grønne saker gjaldt nytt undervisningsrom (for aktivitetsbasert læring), som fikk ros, samt at toalettene på RF-bygget generelt er rene og pene. Flertallet av de gule sakene gjelder Auditoriefløyen, men det har også kommet klager på luftkvaliteten i RF-bygget, klager på for lave tavler i to auditorier, på for høy arbeidsbelastning, manglende skilt om røykeforbud, datalabene (for kaldt og for mye støy), svakheter i undervisning og dårlig vegetartilbud i kantinene. Fakultetet se på Si Fra som et godt verktøy. Det er gledelig at dette har blitt tatt mer i bruk utover i året. Det medisinske fakultet mottok høsten 2018 to røde saker i Si Fra, ni gule og tre grønne. For hele året er tallene fem røde, seksten gule og fem grønne. I tillegg har sju saker kommet inn på andre måter. De to røde sakene H-18 gjaldt klage mot en ansatt og sikkerhetssituasjonen for student på campus. Flertallet av de gule gjelder tekniske utbedringer av undervisningsrom og studentnære lokaler. De øvrige sakene er gjennomgått i tabellen. I 2018, og særlig fra høsten av, har fakultetet merket en nedgang i meldinger utenom Si Fra, og en økning i bruken av Si Fra. Generelt mener fakultetet at studentenes kjennskap til systemet bør økes. Fakultetet arbeider med tiltak for dette. Det psykologiske fakultet melder om seks saker høsten Av tre gule saker gjaldt to funksjonalitet i Mitt UiB, mens en gjaldt tilrettelegging ved eksamen. En grønn sak gjaldt ros til underviserne på et emne. En rød sak er ikke nærmere beskrevet, utover at man var usikre på hvilke tiltak som var riktige. Ytterligere en sak ble meldt utenom Si Fra. Dette gjaldt upassende verbal atferd, blant annet seksualiserte vitser fra en ekstern praksisveileder. Det ble holdt møte mellom veilederen og praksisansvarlig. Vedkommende veileder skal inntil videre ikke brukes som praksisveileder. Fakultetet bemerker at plasseringen av Si Fra-ikon i Mitt UiB muligens kan bidra til at studenter oppfatter at Si Fra er knyttet til Mitt UiB. Det samfunnsvitenskapelige fakultet mottok 11 gule og to grønne saker H-18. Dette er en klar økning fra V-18, da det bare kom to gule saker. Det var stor variasjon i de gule sakene. To gjelder U. Pihls hus, der det meldes om en dårlig bygning, gammelt PC-utstyr, fulle lokaler i eksamenstiden og stengte lesesaler i eksamenstiden. Fakultetet har som kortsiktig tiltak lovet å følge opp det som gjelder stengte lesesaler til V-19. Det har kommet ønske om automatisk utskriving av attester for ulike studentverv. Fakultetet jobber med en løsning for dette. En melding gjaldt overfylt forelesningssal i MET102 H-18. Den ble flyttet til et større lokale samme dag. I en annen sak mente melderen at det var for mange innleveringskrav på et

31 emne. Denne ble overført til instituttet for behandling utenom Si Fra. En student meldte et ønske om å kunne orientere seg om eget fravær ved obligatorisk oppmøte. Fakultetet ønsker at dette bør være tilgjengelig informasjon i Mitt UiB. En annen melding gjaldt variasjon i hvilke funksjoner som har vært tilgjengelige i Inspera ved digital eksamen. Studenten hadde opplevd at noen oppgavesett har manglet funksjoner som ordtelling, tegneverktøy og symboler. Dette er standard i fakultetets rutiner for innlegging av eksamensoppgaver,og følges opp av eksamenskoordinator. Fakultetet konstaterer at det har vært en betydelig økning i antall Si Fra-saker fra V-18 til H- 18, men har likevel inntrykk av at systemet er lite kjent blant studentene. Studentene opplever også at det er noe mangelfull informasjon om hvordan sakene blir behandlet, og at dette kan være til hinder for at de alvorligste sakene blir meldt inn. De administrative og tekniske sidene av Si Fra vurderes som ryddige og oversiktlige, og det er enkelt å motta og å følge opp saker. I HMS-avvikssystemet kom det H-18 inn åtte meldinger som gjaldt studenter. Dette er et lavt tall; det vanlige har i flere år vært ca. 15 hvert halvår. Til sammenligning kommer det i et vanlig (helt) år inn ca meldinger knyttet til ansatte. Av de åtte meldingene gjelder seks stikk- og kuttskader ved Det medisinske fakultet. Disse er behandlet på vanlig måte, ved at såret eller skadestedet renses på stedet, ev. plastres eller bandasjeres. Deretter oppfordres studenten til å ta såkalt 0-prøve og så følge opp med nye blodprøver senere, samt at det blir fylt ut skadeskjemaer som sendes til NAV. I en sak ble 0-prøve ikke tatt, trass i at instituttet oppfordret studenten til det. NAV-skjemaene ble heller ikke sendt inn. Det som typisk føres opp som årsak, er uoppmerksomhet eller feil/manglende bruk av verneutstyr. En avviksmelding gjaldt en student som fikk en finger i klem i en maskin ved KMD. Det ble tatt røntgen, og studenten fikk stivkrampesprøyte. Studenten kunne vende tilbake til arbeidet med studiene samme dag. Viktigste tiltak er ifølge fakultetet å sikre at gjeldende sikkerhetsrutiner blir fulgt. Det vil bli tatt opp i fellesmøte mellom verksmestrene. Den siste avviksmeldingen gjaldt feil bruk av elektrisk utstyr i et seminarrom ved Det juridiske fakultet. Det førte til at rommet ble for varmt. Saken ble meldt til Eiendomsavdelingen. Saken legges fram for Læringsmiljøutvalget til drøfting /PEH

32 UNIVERSITETET I BERGEN LÆRINGSMILJØUTVALGET(LMU) Sak 15/19 Tilrettelegging «Gullstandard», ressurser og organisering Notat fra Studieadministrativ avdeling Drøftingssak

33 Notat Til: Læringsmiljøutvalget Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 30. januar 2019 Sak: Tilrettelegging «Gullstandard», ressurser og organisering Bakgrunn I sak 34/18 for LMU (møtet ) behandlet utvalget en rapport om hvordan arbeidet med tilrettelegging for studenter med fysiske, pedagogiske og sosiale barrierer fungerer i dag, og forslag til tiltak for tilrettelegging for disse gruppene av studenter. Videre er utvalget kjent med at det finnes et nettverk for tilrettelegging, sammensatt av de ansvarlige for dette feltet ved fakultetene. Det har vært pekt på at UiB mangler en beslutning om hvilken standard som skal gjelde for tilrettelegging i undervisning, på eksamen og i læringsmiljøet for øvrig. Dette gjør det krevende for så vel nettverket som andre ansvarlige å følge arbeidet opp systematisk og godt. Også ressurssituasjonen har vært omtalt som vanskelig. Saken her er en oppfølging av dette. Den ble presentert og drøftet i møte med dekaner og fakultetsdirektører , der avdelingsdirektør Christen Soleim holdt den vedlagte presentasjonen. Det ble enighet om at på kort sikt bør det utarbeides tre prioriteringer for 2019, både på fakultetsnivåene og institusjonsnivået. For øvrig vises til at tilrettelegging også er foreslått tatt inn i handlingsplanen for styrking av læringsmiljøet, samt at det kan være et egnet område for egne tiltaksplaner. Saken legges fram for Læringsmiljøutvalget til drøfting /PEH

34 UNIVERSITETET I BERGEN Veien til «gullstandard» - tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelse Ledermøte Christen Soleim

35 UNIVERSITETET I BERGEN Bakgrunn Bekymringsmelding fra student LMU etablerte prosjekt for å kartlegge og anbefale tiltak Rapport levert juni 2018 Behandlet i LMU Målet er «gullstandard» Hvordan kommer vi dit? Konkretisering og anbefalinger fra nettverket for tilretteleggingstjenester SIDE 2

36 UNIVERSITETET I BERGEN Bakgrunn: LMUs vedtak Kartlegge ansvarsfordelingen for tilrettelegging mellom fakultetene og avdelingene ved UiB Beslutte ambisjonsnivå og videre prioriteringer for tilretteleggingsarbeidet Utarbeide generelle retningslinjer for tilrettelegging Undersøke mulighetene for informasjon om tilretteleggingsbehov via Samordna opptak Vurdere innføring av tilsvarende ordning som MN-fakultetets semesterstartprogram «Kom i gang» Opprette kontaktpersoner ved alle avdelinger som har et ansvar for tilrettelegging Foreslå informasjonstiltak overfor administrative og vitenskapelig tilsatte Foreslå en kompetansehevingsplan for kontaktpersonene ved fakultetene Andre aktuelle tiltak 2. SA og fakultetene følger opp de vedtatte tiltakene. 3. Saken legges også fram for Utdanningsutvalget. 4.Det skal leveres en rapport om arbeidet til LMU innen våren SIDE 3

37 UNIVERSITETET I BERGEN Hvordan skal UiB gjennomføre vedtaket fra LMU? Uavklarte hovedpunkter i vedtaket fra LMU (sak 34/18): Kartlegge ansvarsfordelingen for tilrettelegging mellom fakultetene og avdelingene ved UiB Beslutte ambisjonsnivå og videre prioriteringer for tilretteleggingsarbeidet

38 UNIVERSITETET I BERGEN Beslutte ambisjonsnivå og videre prioriteringer for tilretteleggingsarbeidet Tilretteleggingstjenesten begrenses av institusjonenes ressurser og prioriteringer, samt faglige krav. Tilretteleggingstjenesten ved UiB mangler: Kompetanse Samordning av regelverk og rutiner på tvers av fakultetene og avdelingene God informasjon til studenter og ansatte Ressurser Nettverksgruppen for tilrettelegging sin vurdering er at det er store mangler på samtlige punkt ved UiB.

39 Nettverkets anbefalinger UNIVERSITETET I BERGEN Kompetanseheving Utarbeide kompetansehevingsplan for nettverket og øvrige saksbehandlere Kursing og skolering om funksjonsnedsettelse og særlige behov Samordning av regelverk og rutiner på tvers av fakultetene og avdelingene Utveksling av informasjon Sikker innhenting av informasjon Felles retningslinjer for saksbehandlere (sikre likebehandling på UiB) Informasjon til studenter og ansatte God, felles, lett tilgjengelig informasjon på UiB.no Ressurser Hvordan oppfyller vi de øvrige punktene Avsatte økonomiske ressurser til tilretteleggingstiltak Kartlegging av omfanget av tilretteleggingstjenesten (årsverk, behovet for tjenesten) Deretter prioritere omfanget av ressurser som skal brukes på tilretteleggingstjenesten

40 Til diskusjon UNIVERSITETET I BERGEN Tilretteleggingstjenesten begrenses av institusjonenes ressurser og prioriteringer, samt faglige krav. Diskusjon: Hva er innebærer en «gullstandard»? Hvilke ressurser kreves for at vi skal heve standarden på tilretteleggingstjenestene? Hvordan samhandler vi best for å få dette til?

41 UNIVERSITETET I BERGEN