Møte mellom Fakultetsledelsen ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultet og studenttillitsvalgte med Realistutvalget

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møte mellom Fakultetsledelsen ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultet og studenttillitsvalgte med Realistutvalget. 26.2.09"

Transkript

1 Møte mellom Fakultetsledelsen ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultet og studenttillitsvalgte med Realistutvalget Tilstede: Bjørn Anders Hind (RU Leder), Espen Torgersen (RU), Erik Hanson (RU FMI), Åsmund Kjørstad (RU FMI), Knut Inge Paulsen (FFT), Ingvild Follesø (KFU), Rikke Avaldsnes (Helix), Håvard Dretvik (Mjøllnir), Torill Kleppe (Generica), Hans Petter Sejrup (dekan) Rein Aasland (visedekan for undervisning), Bjørn Åge Tømmerås (fakultetsdirektør), Ingrid Solhøy (fungerende studiesjef), Harald Åge Sæthre (rådgiver) Sak 1. Forholdet mellom fakultetsledelsen og studenttillitsvalgte ved fakultetet Møter mellom RU og ledelsen Det var enighet om at det skulle innføres regulære møter mellom: 1. Fakultetsledelsen og RU (med andre tillitsvalgte RU velger å ta med) Neste møte skal holdes primo mai. 2 møter i semesteret Det skal også med det første avvikles et møte mellom: 2. Studieseksjonen med visedekan for utdanning og RU I tillegg ønsket fakultetsdirektøren å kunne benytte ad.hoc. møter med RU evt. sammen med studieseksjonen. Fremgangsmåte m.h.t. å få saker behandlet av ledelsen. Studentene ble oppfordret til å bruke kontakten med fakultetsledelsen til å få fremmet saker i ulike utvalg og styrer. Studentene følte behov for mer informasjon om hva de kunne ta opp hvor og hvordan. Studentene ble utfordret av dekanus til å få frem hva de mente var det viktigste å få til. Samtidig ble det presisert at studentene ikke kunne regne med å få støtte til alt de fremmet, men at de uansett skulle få et begrunnet svar. Hvordan står RU organisatorisk på fakultetet / Universitetet i Bergen RU skisserte at de ønsket å være en brobygger mellom studentutvalgene og mellom studentutvalgene og fakultetsledelsen. Det var en enighet om at kontakten mellom studentene og fakultetsledelsen skal gå gjennom RU. RU arrangerer regulære møter med fagutvalgene. Fakultetsdirektøren poengterte at studentene i den enkelte sak måtte vurdere i hvilken grad saken gjaldt studenter for hele fakultetet eller bare for studenter ved enkeltinstitutt. Var saken bare aktuell ved enkeltinstitutt burde den behandles av instituttet og fagutvalget der. Det var også enighet om at RU og fakultetsledelsen i størst mulig grad skulle søke å samordne utspill overfor eksterne aktører. Det kom frem at de tillitsvalgte i Fakultetsstyret ikke nødvendigvis var i dialog med RU, mens studentene i Studiestyret var oppnevnt av RU.

2 Hvordan kan Fakultetsledelsen bidra til å styrke studentdemokratiet øke deltagelsen blant studentene? Informasjon var stikkordet her! De tillitsvalgte ønsket flere muligheter til å kunne promotere utvalgene overfor Studentene. Dette gjaldt både i form av møter, men også muligheten for å ha lett tilgjengelige nettsider. De ønsket også gode oversikter over de ulike utvalgene med kontaktdata og relasjonen til andre utvalg/instanser (flydiagram). Studentene ble gjort oppmerksom på programmøtene som nå skal arrangeres på alle bachelorprogram (se vedlagt sak fra Studierstyret). Dette bør være et naturlig sted å vise fra fagutvalgene. Det var også viktig at studentene blir trukket inn i viktige avgjørelser og at studentenes viktige rolle i vedtakene kommer frem og blir synlige overfor den menige student. Studentene må se at det er en hensikt i å delta. Hvilke forventninger har RU til fakultetsledelsen og Fakultetsledelsen til de studenttillitsvalgte Visedekan for udanning utfordret studentene til å komme med utrykte forventninger til dekanatet. Fakultetsledelsen presiserte flere ganger viktigheten av å ha aktive studenter og at studenter i ulike verv hadde stor myndighet. Sak 2. Bruk av i ekstra midler til undervisningsrom Studentene orienterte om at de ønsket et fokus på Auditoriefløyen i bruken av disse midlene. Det ble lagt frem en detaljert plan. Det ble gjort en del avklaringer på hvordan disse midlene var blitt tildelt og hvem som hadde myndighet til å disponere midlene. Begge parter var enige om at det burde utarbeides en felles plan for bruk av midlene, og at denne ble fremmet fra både studenter og fakultetsledelsen overfor eksterne aktører. Sak 3. Sosiale arrangement, næringslivsdager med mer. Saksgang ved søknad om bruk av lokaler for sosiale arrangement. Studentene uttrykte stor misnøye med at de ikke fikk arrangere julebord i Realfagbygget i 2008, og med at de aldri var blitt forklart hvorfor de fikk avslag. De var også misfornøyd med den lange saksgangen ført de nå får arrangere ball 7.mars De opplevde dette så arbeidskrevende at de mente det kunne bli ødeleggende for kommende arrangement. Fagutvalgene var også frustrert over at instituttene hadde svært ulik praksis på om studentene fikk arrangere noe i instituttlokalene eller ikke. Fakultetsledelsen ville ta dette opp med instituttene for å skape en forståelse for viktigheten av at studentene får ha slike sosiale arrangement, men det ble samtidig presisert at ulike bygg har ulike sikkerhetsmessige utfordringer.

3 RU ønsker at det blir utarbeidet faste kriterier og retningslinjer for hvordan fakultetet, RU, fagutvalgene og studentorganisasjonene skal kunne bruke lokaler til arrangement. Dette omfatter blant annet rene sosiale studentarrangement og eventuelle arrangement for næringslivet. Auditoriefløyen til arrangement Det var enighet om å gå videre med planer om å benytte Auditoriefløyen til ulike arrangement. En kontaktperson å forholde oss til i EiA. Det ble uttrykt frustrasjon fra studentene over alle de ulike personene de måtte forholde seg til i EIA. Rammer for å tjene penger til studentorganisasjonene, ved å trekke inn eksterne aktører til en yrke og utdanningsmesse. Studentene ønsket klare retningslinjer. Evt. Fadderuken Det var en enighet om å se nærmere på den økonomiske støtten som blir gitt til fadderuken. Faddergruppen blir oppfordret til å ta en diskusjon med studieseksjonen fort å legge strategier rundt informasjon til studentene og hvordan de kan skaffe sponsorinntekter. Til behandling i egne møter med visedekan for undervisning, RU og studieseksjonen RU hadde lagt frem en rekke saker som det var enighet om skulle bli behandlet i egne møter med visedekan for undervisning, RU og studieseksjonen. Der det er nødvendig vil saken tas videre til studiestyret eller/og i seinere møter med fakultetsledelsen. Følgende saker var nevnt av RU: Behandlingstid ved klagesensur. Er det mulig å få innsyn i data for dette? Hvilke krav kan studentene stille til informasjon om undervisningstider o.l. før og ved semesterstart? I hvor god tid må informasjonen foreligge? Hvorfor har ikke populære fag flere plasser. Det bør bli lettere å planlegge studiesemesteret/ året tidlig. Hvordan unngå at eksamener faller på to eller flere dager på rad. Vil det være mulig å få undervisningsfri i forbindelse med Næringslivsdagene.

Den lille karriereguiden - for begynnere

Den lille karriereguiden - for begynnere Studieløpsprosjektet Den lille karriereguiden - for begynnere av Harald Åge Sæthre Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Den lille karriereguiden - for begynnere av Harald Åge Sæthre Mest for deg

Detaljer

Informasjonsplan for StOr

Informasjonsplan for StOr StudentOrganisasjonen StOr Informasjonsplan for StOr Studieåret 2011/2012 Studentstyret ved UiS 23.08.2011 1. Innledning Bakgrunn: I arbeidsprogrammet for 2011/2012 under kapitel 2 punkt 2.3, står det

Detaljer

Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide

Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide Sammen blir vi sterkere! 1 2 Frivillighet Norge 2012 Sammen blir vi sterkere og mer nysgjerrige! Frivillighet Norge oppfordrer tradisjonelle

Detaljer

Samarbeid mellom ledere og tillitsvalgte

Samarbeid mellom ledere og tillitsvalgte Samarbeid mellom ledere og tillitsvalgte Forord Denne veiledningen er laget av et partssammensatt utvalg bestående av representanter fra LO Stat, YS-Spekter, SAN og Arbeidsgiverforeningen Spekter. Utvalget

Detaljer

Organisasjonshåndboka. En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon

Organisasjonshåndboka. En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon Frivillighet Norge 2. utgave, 2013 Layout: Byrå Burugla Trykk: Grøset Opplag: 500 Denne håndboka er aktuell for deg som er med i en frivillig organisasjon,

Detaljer

Å tilrettelegge for at studentene skal lykkes

Å tilrettelegge for at studentene skal lykkes Harald Åge Sæthre Å tilrettelegge for at studentene skal lykkes @haas1 forlag En verktøykasse for Utdanningsledere Studieadministrasjon Studenttillitsvalgte 1 Harald Åge Sæthre er prosjektleder ved Det

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Læringsmiljøutvalg En gjennomgang av årsrapporter fra 2007 2009. Kari Line Seierstad Johnsen, Nasjonal pådriver

Læringsmiljøutvalg En gjennomgang av årsrapporter fra 2007 2009. Kari Line Seierstad Johnsen, Nasjonal pådriver Læringsmiljøutvalg En gjennomgang av årsrapporter fra 2007 2009 Kari Line Seierstad Johnsen, Nasjonal pådriver 20.10.2009 1 Læringsmiljøutvalg - en gjennomgang av årsrapporter fra 2007-2009 1.0 Innledning

Detaljer

KIRKENS FRIVILLIGE ARBEID FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SEKSUELLE KRENKELSER

KIRKENS FRIVILLIGE ARBEID FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SEKSUELLE KRENKELSER KIRKENS FRIVILLIGE ARBEID FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SEKSUELLE KRENKELSER Januar 2012 FORORD Den norske kirke har siden 1996 hatt prosedyrer og retningslinjer for behandling av overgrepssaker, der den

Detaljer

Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon

Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon RAPPORT OKTOBER 2010 Senter for IKT i utdanningen Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon Senter for ikt i utdanningen Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon Rambøll

Detaljer

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten 1.Innledning Veilederen finnes på departementenes

Detaljer

En erfaringsrappport om inkludering i frivillige organisasjoner

En erfaringsrappport om inkludering i frivillige organisasjoner VELKOMMEN INN! En erfaringsrappport om inkludering i frivillige organisasjoner November 2008 FRIVILLIGHET NORGE Innhold 1. Innledning 5 1.1 Om rapporten 5 1.2 Frivillig sektor en viktig samfunnsaktør

Detaljer

men var det egentlig bedre før? - Kvalitetsreformen og frivillig innsats

men var det egentlig bedre før? - Kvalitetsreformen og frivillig innsats men var det egentlig bedre før? - Kvalitetsreformen og frivillig innsats Denne rapporten er en sammenfatning av et prosjekt arbeidsgruppen for læring og organisasjonsutvikling i studentforeninger gjennomførte

Detaljer

Personlig karriereveiledning på nett? Kartlegging og analyse av status og muligheter for etablering av en felles nettbasert veiledningstjeneste

Personlig karriereveiledning på nett? Kartlegging og analyse av status og muligheter for etablering av en felles nettbasert veiledningstjeneste Rapport 21/2011 (NIFU step) Personlig karriereveiledning på nett? Kartlegging og analyse av status og muligheter for etablering av en felles nettbasert veiledningstjeneste Cathrine Tømte Berit Lødding

Detaljer

Kjennetegn og kriterier for god praksis

Kjennetegn og kriterier for god praksis Koordinerende enhet i kommuner og helseforetak DELRAPPORT mai 2006 Kjennetegn og kriterier for god praksis Stig Fredriksson Prosjektleder INNHOLD 1. SAMMENDRAG 3 2. INNLEDNING 4 2.1 Om SKUR 4 2.2 Om Samsynt

Detaljer

HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING?

HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING? HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING? Dette er et omfattende spørsmål å svare på, og derfor er dette på ingen måte en utfyllende beskrivelse av det sammensatte arbeidet som kreves for å lykkes i samarbeidet

Detaljer

Hvor er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket?

Hvor er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket? Hvor er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket? - en kort veileder 1 Anskaffelsesregelverket 2 gir offentlige myndigheter mange utfordringer. Noen av dem skyldes detaljeringsgraden i regelverket, andre

Detaljer

Syng ut! Evaluering av korforbundets støtteordning Aktivitetsmidler for kor. Stine Meltevik og Marthe Rosenvinge Ervik

Syng ut! Evaluering av korforbundets støtteordning Aktivitetsmidler for kor. Stine Meltevik og Marthe Rosenvinge Ervik Syng ut! Evaluering av korforbundets støtteordning Aktivitetsmidler for kor Stine Meltevik og Marthe Rosenvinge Ervik FORFATTERE Stine Meltevik er utdannet statsviter med spesialisering innen organisasjonsanalyser

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

selvhjelpsgrupper over telefon

selvhjelpsgrupper over telefon Selvorganiserte selvhjelpsgrupper over telefon 2012 Selvorganiserte selvhjelpsgrupper skal være en mulighet for hele Norges befolkning. Norge er et land med store geografiske utfordringer. Selvorganiserte

Detaljer

Bildet på netthinnen har det noen betydning?

Bildet på netthinnen har det noen betydning? Omdømmebygging for kommuner/lokalsamfunn: Harald Espeland Daglig leder og senior rådgiver i TIBE PR Bildet på netthinnen har det noen betydning? Omdømmebygging er et verktøy for å nå kommunens mål. Gjennom

Detaljer

KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE»

KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» KARTLEGGING AV SKOLENES FORHOLD TIL «BRING YOUR OWN DEVICE» Beregnet til Senter for IKT i utdanningen Dokumenttype Rapport, versjon 1.1 Dato 1. mars 2013 SENTER FOR IKT I UTDANNINGEN KARTLEGGING AV SKOLENES

Detaljer

Retningslinjer for utvalgsarbeidet i Finans Norge

Retningslinjer for utvalgsarbeidet i Finans Norge Retningslinjer for utvalgsarbeidet i Finans Norge Fastsatt av hovedstyret i Finans Norge 13. november 2014 1. Bakgrunn 1.1 Overordnet modell for utvalgsstrukturen i Norge er fastsatt med plansje godkjent

Detaljer

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011 EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG Arbeidet blant Rom 2011 INNLEDNING OMDIRIGERING AV MIDLER - FRA HELHETLIG PROSJEKT TIL OFFENTLIGE SYSLER STATISTIKKER RESULTATER DEN LANGE VEIEN PROSESSEN INNAD I MILJØET

Detaljer

Rapport om Omsorgsutfordringene i kommunene: «Morgendagens omsorg morgendagens utfordringer?» Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode

Rapport om Omsorgsutfordringene i kommunene: «Morgendagens omsorg morgendagens utfordringer?» Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode Rapport om Omsorgsutfordringene i kommunene: «Morgendagens omsorg morgendagens utfordringer?» Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode Rapport fra RO mars 2015 RO Værnesgata 17, 7503 Stjørdal

Detaljer

System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole

System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole INNLEDNING Mål Norges musikkhøgskoles visjon er å være internasjonalt toneangivende (Strategisk plan 2008-2013). Som internasjonalt

Detaljer

En plattform for arbeid i skolemiljøutvalget

En plattform for arbeid i skolemiljøutvalget En plattform for arbeid i skolemiljøutvalget Bestemmelsene om at alle skoler skal ha skolemiljøutvalg gir elever, foresatte og tilsatte mulighet til å medvirke i skolemiljøarbeidet ved den enkelte skolen.

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Styreleder Marit Olive Lindstads tale til Årsmøtet i Mjøsen Skog SA Honne, 15.04.2015

Styreleder Marit Olive Lindstads tale til Årsmøtet i Mjøsen Skog SA Honne, 15.04.2015 Styreleder Marit Olive Lindstads tale til Årsmøtet i Mjøsen Skog SA Honne, 15.04.2015 Ordfører og årsmøte, kjære alle sammen Det er fint å treffes til en viktig møtedag, og jeg ønsker hver enkelt av dere

Detaljer

Fakultets- og instituttstyrer ved Universitetet i Stavanger. En evaluering. Bjørn Stensaker Agnete Vabø

Fakultets- og instituttstyrer ved Universitetet i Stavanger. En evaluering. Bjørn Stensaker Agnete Vabø Fakultets- og instituttstyrer ved Universitetet i Stavanger En evaluering Bjørn Stensaker Agnete Vabø Rapport 30/2013 Fakultets- og instituttstyrer ved Universitetet i Stavanger En evaluering Bjørn Stensaker

Detaljer