/.8- f 4 APR 1ss8. wft'su -LD. Nordisk FoU samarbeid om bekjempning av kjemikalieulykker - sluttrapport

Transkript

1 Den Nordiske Styringsgruppen for FoU i forbindelse med Bekjempning av og Sanering etter Kjemikalieulykker pfi land og til sjos Nordisk Ministenld Embedsmannskomiteen for miljp Store Strandstrrde Kgbenhavn K Danmark wft'su -LD 3J4.2 f 4 APR 1ss8 Nordisk FoU samarbeid om bekjempning av kjemikalieulykker - sluttrapport Vi viser til tidligere kommunikasjon vedrgrende FoU gruppen. Sryringsgruppen hadde som formal pa nordisk basis I identifisere forsknings- og utviklingsbehov innen akutt kjemikalieforurensning bl.a. p[ bakgrunn av den internasjonale utviklingen pa omr[det, samt initiere forskning og uwikling for A fylle disse behov. Gruppen var sarrunensatt av representanter fra de nordiske departementer/myndigheter som arbeider innen det aktuelle omrldet og representerte som sadan et faglig forum med stor tyngde. Vedlagt fplger styringsgruppensiuttrapport for aktiviteten i Arene Vi vil samtidig benytte anledningen til.{.takke for et konstruktivt og nyttig samarbeid i alle disse &rene og for de gkonomiske midler som tildelt guppen. Med hilsen /.8- Lars Drolsharnnrcr (styrin gs gruppens formann) Vedlegg: Siuttrapport Kopi: Styringsgruppens medlemmer NMR v/luft- og Havgruppen

2 FOU-SAMARBEID VEDRORENDE BEKIEMPELSE AV- KJEMIKALIETJLYKKER Styringsgruppen har siden starten i 1985 hatt sin opprinnelse og mandat direkte tilknyttet Nordisk Ministenlds Embedsmannskomite for MiljO. I forbindelse med omorganiseringen i NMR i 1993 ble styringsgruppen tilknyttet Luft- og Havgruppen og rapporterte til denne. Gruppen var ved avslutningen av sanufbeidet sammensatt av f/lgende representanter: Ulf Bjurman, Forsvarsdep artementet, S verige (fornrann) Nils-Olof S andberg, R[ddningsverket, Sverige Bo ZetterstrttrrL Riiddningsverket, Sverige Enrico Lundin, Riiddningsverket, Sverige Bjom Loostrorn, Kustbevakningen, Sverige OlIi Pahkala, Miljoministeriet, Finland Jukka Metso, Inrikesministeriet, Finland Tuula Kuusela, Finlands Miljricentral, Finland Mo gens Thomsen, B eredskabsstyrelsen, Danmark Morten Hauge, S tatens forurensningstilsyn, Norge Gunnar Herru Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern Lars DrolsharTrmer, S tatens forurensningstfuyn, Norge (sekreter) De nordiske land har tradisjonelt hatt et ncrt samarbeid pa mange omrader. Dette gjelder ogsl i forbindelse med ulykkesforebyggende og beredskapsmessige forhold generelt. Beredskapsornredet er i Norden for en stor del regulert gjennom bilaterale og multilaterale avtaler om assistanse i forbindelse med spesielle ulykkessituasjoner. Her ma nevnes Kgbenhavnavtalen som regulerer samarbeid og bistand ved akutt forurensning i Nordsj6en. Helcom samarbeidet onfatter et tilsvarende arbeid mellom landene rundt Ostersjoen. Det er ogsa utarbeidet en felles nordisk rammeavtale for redningstjenesten fra 1989 om gjensidig bistand ved st6rre ulykkeshendelser. Denne regulerer b&de de praktiske og formelle aspekter ved nordisk gensidig bistand mellom sentrale myndigheter og pa lokalt (kommunalt/regionalt) plan. Ramrneavtalen utgjpr saledes et supplement til andre nordiske og bilaterale avtaler. Et av de omrlder hvor RammeavtalenSintensjoner ble aktivt fulgt opp, var det nordiske forskningsog urviklingsarbeid vedr6rende bekjempelse av kjemikalieulykker. Arbeidet omfattet utarbeidelse og videreutvikling av felles holdninger, metoder og teknikker i forbindelse med beredskapsinnsats ved kjemikalieulykker, bade til lands og til sjps. fubeidet ble igangsatt av Nordisk MinisterrAd allerede i 1985, og ble administrert av en serskilt styringsgruppe sammensatt av representanter fra de mest sentrale myndigheter p[ dette omrs.det i de enkelte land. Med grunnlag i rammebevilgninger stiilet til disposisjon gjennom Nordisk Ministenfld initierte og finansierte styringsgruppen, helt eller i samarbeid rned andre interessenter, prosjekter innen rarrtlrren av det mandat som Ministerrldet har gitt gruppen. I praksis fulgte det enkelte land opp arbeidet i den forskningsinstitusjon hvor det enkelte prosjekt ble gjennomfprt. Det ble gitt jevnlige tilbakerapporteringer om fremdriften i de enkelte prosjekter til styringsgruppen. Styringsgruppen utgjorde ogsa et yiktig forum for utveksling av informasjon om rene nasjonale forskningsprosjekter, ulykker, uwikling av ny nasjonal lovgivning, administrative endringer og for drofting av felles nordiske holdninger til arbeidet i diverse internasjonale organisasjoner (OECD, ECE rnfl.).

3 FELLBS NORDISK STRATEGI FOR BEKIEMPELSE AV KIEMIKALIET]LYKKER Styring.sgruppen.utarbeidet i 1990 et_grunndokument som inneholder omforente holdninger og strategier for blde forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot kjemikaiieulykker, samt anbefalinger om videre forsknings- og utredningsarbeid. Etter hpring blant berprte parter i hvert enkelt land, herunder industrien, ble dokumentet behandlet av Ministerrldets Embedsmannskomite for.miljpsp0rsmal, som i det alt vesentlige sluttet seg til dokumentet. Grunndokumentet utgjgr derfor nt i stor grad gntnnlaget for de enkelte landenes videre arbeid med A forbedre beredskapen-mot kjemikalieulykker, og i det videre nasjonale FoU-arbeidet pa dette omr6.det., I det fglgende gis en kort redegjorelse for hovedelementene i det som har vart grunnlaget for den felles nordiske strategi pa fagfeltet. Risikopotensialet som basis Som utgangspunkt for strategien har styringsgruppen med basis i 1990 vurdert ufviklingen i risikopotensialet for stgrre kjemikalieulykker i Norden i de narmeste Arene. Det er forventet at risikoen, blde sannsynlighet for kjemikalieulykker og konsekvensene av slike, vil stige i de kommende [r, med mindre denne mofvirkes bl.a. gjennom en sterkere vektlegging av forebyggende tiltak og gjennom en styrket beredskap. Risikobetraktningene knytter seg fprst og fremst til den generelle uwikling, og gjelder ikke narmere definerte bedrifter eller anlegg. Forebyggende aktiviteter en grunnleggende forutsetning Selv om styringsgruppens mandat forst og fremst omfattet bekjempelse w kjemikalieulykker, fant styringsgruppen likevel det helt npdvendig I understreke vilrigheten av at det gjennomfpres tilstrekkelige forebyggende tiltak, herunder tiltak som i tilfelle en ulykke kan begrense konsekvensene av denne. Det bor derfor legges vesentlig stprre vekt pa forebyggende tiltak, idet beredskapen har begrensninger. lndustrien og transportprene har hovedansvaret for sikkerheten i forbindelse med sin virksomhet, og ma i stgrre grad utnytte de muligheter for forbedret sikkerhet som gis gjennom anvendelse av moderne kvalitetssikringssystemer og den best tilgjengelige teknologi, herunder utfasing av farlige stoffer, for I oppfylle sine forpiiktelser. Aktiv bruk av risikoanalyser Risikoanalyse ma benyttes som et aktivt verktpy ba'de nlr det gjeider A identifuere de mest egnede forebyggende tiltak og nl.r det gjelder etablering av den mest effektive beredskapsorganisasjon. N6l det spesielt gjelder beredskapsetableringen, anser gruppen det mest hensiltsmessig at risikoanalysene knytter seg til et n&rrnere avgrenset geografuk omrade, slik at beredskapen bla- kan vurderes i forhold til en samordnet organisering mellom industriens egen beredskap og de offentlige beredskapsordninger. Man vil da kunne oppna blde slagkraftige og kostnadseffektive losninger som vii tjene bade industrien selv og det offentlige. Det er derfor viktig at det utvikles regionale analysemodeller og modeller for samordning av beredskap. I slike modeller ma det ogsl tas hensyn til de serlige problemer som er forbundet med beredskap i tilknytning til transport av fartg gods. Resultatene fra risikoanalyser vil ogsl vare viktige beslutningskriterier i forbindelse med fysisk arealplanlegging, f.eks. sikkerhetsavstander, begrensninger i fremtidig arealanvendelse osv. Dette er ikke minst viktig i et lengre tidsperspektiv. De samrrrc hensyn gjpr seg ogsa gjeldende i forbindeise med veivalg for transporter av farlig gods. Slke pllagte transporffuter gir muligheter for I unngl omrflder som er tett b ferdet eller befolket eller spesielt miljgfolsorrrme, og derved unpdig eksponering for risiko. Det gir ogsa muligheter for en mer hensiktsmessig tilpasning av beredskapen iruren den aktuelle region. Beslutningskriterier for veivalg ma utvikles.

4 3 Bruk av statistikk og utveksling av erfaringer Statistiske data og utveksling av erfaringer etter uiykker kan vere viltige bidrag for I forbedre mulighetene for b6de forebyggende og beredskapsmessige tiltak. Mekanismer for etabler-lng av hensiktsmessige uhellsstatistikker og utveksling av erfaring bgr derfor utvikles videre. I denne sammenheng ligger det store muligheter i anvendelsen av moderne databaserte systemlgsninger. Norden som region burde vare meget velegnet n{r det gjeider utbygging av slike databaserte, felles lgsninger. I dette arbeidet bor blde industrien, ffansportprer, forskningsinstitusjoner og myndigheten engasjeres. Informasjonsutvekslhg mellom industrien og offentlige myndigheter og mellom industribedrjftene i forbindelse med forebyggende og beredskapsmessige tiltak, samt ertaringer etter ulykker, bfr styrkes. Det b@r vare i indusrriens interesse I bygge opp et nettverk for s]ik gjensidig informasjon innen Norden. Viktigheten av publikums oppmerksomhet og medvirkning Personer som kan bli berprt av en kjemikalieuiykke, bpr sa langt som mulig vere orientert om hvordan de skal forholde seg dersom en ulykke skjer. For I oppn6. dette ma det anvendes forskjellige virkemidler i informasjonssammenheng. Metodisk informasjonsvirksomhet bade fra vedkommende bedrifter og fra myndighetene vil vzere ett virkemiddel Et annet virkemiddel som kan medvirke til [ gi publikum storre bevissthet om sikkerheten i forbindelse med risikofylte aktiviteter vil vere I legge forholdene til rette for en mer akriv medvirkning i beslutningsprosessen ved lokalisering og videre utbygging av virksomheter som handterer farlige kjemikalier. Slik medvirkning kan skje i stprre grad enn det som i dag er praksis i de nordiske land. Utfordringer ligger det ogse i [ flnne metoder for slik medvirkning i forhold til de beslutninger som ma treffes i forbindelse med transporter av farlig gods. Bedre samordning pi myndighetssiden I hvert av de nordiske land finnes det flere myndigheter som innen sine respektive sektorer ivaretar viktige oppgaver i forbindelse med forebyggende og beredskapsmessige aspekter ved kjemikalieulykker. Denne situasjonen kan f6re til at det oppstlr problemer for industrien og transportprene fordi de forskjellige myndighetsorganer stiiler krav som ikke er tfutrekkelig samordnet. Det bgr derfor vurderes A' legge opp til en styrking av de offentlige myndigheters koordinering av sine tiltak. Dette vil fopnkle industriens hverdag, og vil ogs& legge forholdene til rette for en best mulig utnyttelse av de offentlige ressurser. Krav til beredskapen Det vil aldri vere mulig & eliminere kjemikalieulykker. Slike ulykker vil skje, ikke bare der hvor kjemikalier produseres og lagres, men ogsl hvor som helst hvor disse transporteres og handteres i ffansportsarnmenheng. Redningstjenesten i de enkelte land ma derfor over hele landet ha en grunnleggende kunnskap og beredskap for d. handtere denne type ulykker. Innsatsen ma kunne settes inn uten unodig tap av tid. I tillegg til denne grunnleggende beredskap vil det vare gnskelig at ffrrrn har tilgjengelig et begrenset antall mer spesialiserte og hpyt kompetente og velutrustede innsatsstyrker som skal kunne settes inn etter behov hvor som helst i det aktuelle land, og eventuelt ogsa innen Norden, dersom det skulle vrre behov for det. Kriteriene for hvilke krav som skal stilles til beredskapen bor derfor klargj0res, herunder kravene til bemanning, kompetanse, materiell, responstid og effektivitet. Samordning av privat og offentlig beredskap er meget viktig. Beredskapen bor lokalt bygges opp pe grunnlag av regionale eller lokale konsekvensanalyser ogb4r tilpasses til de farlige kjemikalier som det erfaringsmessig oftest skjer ulykker med og som benyttes og/eller transporteres i stprre mengder innen den aktuelle region.

5 4 Samordning mellom offentlige og private beredskapsplaner Det b9r gj9res stgrre anstrengelser for I samordne offentlige og private bereskapsplaner. Dette vil kunne leg8,e grunnlaget forokt effektivitet og slagkraft ved innsatssituasjoner. Innen en avgrenset region vil de1 ogsl ligge store effektiviseringsmuligheter dersom flere industribedrifter i st6ne grad samordner sine beredskapsplaner og beredskapsoppsett. Det bgr gjennomfpres ovelser som onifatter blde den offentlige og private beredskap, hvor ogsa varsling av personer som kan bli berprt av en ulykke innglr. Regional harmonisering av bekjempelsesteknikker og -utsty,, Som fglge av internasjonale og internordiske forpliktelser, er det nodvendig A videreuwikle prosedyrer for gjensidig varsling i forbindelse med ulykker som kan ha grenseoverskridende konsekvenser, eller nar det er behov for A yte bistand over landegrensene. Metoder og teknikker for A bekjempe kjemikalieutslipp bgr harmonjseres, og det bgr utarbeides fellesnordiske planmodeller for siik innsats. Det b6r videre uwikles felles spesifikasjoner for innsatsmateriell og for saneringsutstyr. For personlig verneutstyr ma utviklingen skje i trad med den Owige internasjonale ufviklingen p& omradet. Andre omrader for samarbeid er databaserte stpttesystemer og utstyr og prinsipper for rekondensering. Opplrering og trening Styringsgruppen har ogsl foreslatt at rnan styrker samarbeidet nar det gjelder opplering og 6velser. Felles opplaring av instrulr6rer og innsatsledere bpr etableres i fastere former. Instrukt6rer bpr kunne fungere i en uwekslingsordning med undervisning ved de forskjellige nasjonale opplrringssentra i Norden. Uwiklhg av felles instruksjonsbpker, videofi.lmer osv. bgr s6.langt mulig harmoniseres og koordineres, selv om de fire sprd.kene ma benyttes. Man bgr vurdere 6. etablere en simulator for felles bruk. Et n&rmere samarbeid mellom nordiske test- og prpveorganer bgr vurderes. AKTIVITETER Gjennom prograrnmet er det gjennomfort et betydelig antail prosjekter. Opprinnelig startet arbeidet med en forstudie for I fa tilstrekkelig grunnlag for 6. kunne enes om ambisjonsniva, arbeidsmetoder og prioriteringer. Gjennom forstudien identifuerte man de viktigste kjemikalier nlr det gjaldt prioritering for beredskapsoppbygging, og det ble gjennomfgrt en evaluering av risikoen for kjemikalieulykker i de nordiske land. Et av de forste prosjekter som ble igangsatt var en kartiegging og vurdering av risikoforekomster og beredskapsoppbygging innen ett "hpy- risikoomrade" i hvert enkelt land. Videre er det utfprt et antall risiko- og konsekvensanalyser for bestemte regioner. En modell for A evaluere beredskapsbehov basert pa nermere definerte risikoindikatorer innen industribedrifter er fremlagt. Det er utgitt tre egne rapporter (i 1988, 1990 og 1993) om gruppens arbeid og innretningen av arbeidet. Disse tre rapportene er sentrale i gruppens arbeid og danner en del av grunnlaget for de enkelte iandenes arbeid pa dette omrldet. Videre er det igangsatt og fullfprt 45 egne faglige prosjekter innen omrldet kjemikalieuiykker. Disse prosjektene har stor spennvidde fra de mer policy rettede til rene tekniske prosjekter. Eksempelvis kan nevnes sa ulike prosjekter som kartiegging og uttesting av absorbenter for kjemikalier, miljgkonsekvenser ved kjemikalieutslipp, marksanering, innsatser ved utslipp i sjper og vassdrag, grunnlag for risikohandtering i kommunene, innsatsanvisninger for redningstjenesten ved kjemikalieulykker, beregningsprogram for gassutslipp, kjemikalieberedskap til sjos osv. (se vedlegg 1). Det er videre gjennomf6rt naerrnere 200 st6ne og

6 5 mindre nasjonale prosjekter innen omradet der rapportene og de resultatersom fremkornrrrcr er last frem for gruppen. Dermed unngas unpdig dobbeltarbeid og kunnskapsnivaet heves raskere "ntt o.; hvert enkelt land skulle arbeide rned dette fagfeltet alene. Ailre rapp^o{er og re-sultater er tilgjengelig informasjon. Det er ogsl gjennomfort en kartlegging som viser de farlige stoffer som transpbrtereji bulk p& land (vei ogjernbane), og det foreligger ogsa rapporter vedrgrende risiko og beiedskap ved sjotransport i nordiske havner og farvann. Mer eller mindre kontinuerlig, er det gjennomfort prosjekter som vedrprer spredning av kjemikaiier i vann,-og konsekvensene for det marine miljo. Det sarrrrre gjelder virkningene av utslipp ph hnd, og utvikling av spredningsmodeller for gasser. En rekke prosjekter er inruettet mot valg av metoder og gir konkrete anvisninger for bekjenbning c os - o sanering etter akutte utslipp av kjemikalier som har forurenset miljget. Et st6n? prosjekt som *^ynngl$uppen har bidratt.til o_g.s9 ma nevnes, er innsatshandboken Tokeva som nl foreligger laaq ifinsk og svensk versjon. Vf{ere 9f d9t gjennomfgrt studier vedrorende funksjo.nsdyktigtiet pl forskjellige typer deteksjons- og identifikasjonsutstyr for kjemikalieutslipp, samt resting av absorberende midlers effektivitet. Det ma understrekes at det i tillegg til de prosjekter som gjennomfgres i regi av styringsgruppen, gjennomf0res en betydelig mengde proljekte-r i Norden innen industri og forskningsinstitusjoner pa dette omrldgt og g9m tk\e-er gjenstand forfnansieritrg og koordinering gjennom styringsgruppe;. Disse prosjekter blir det informert om i styringsgruppens mgter slik at det tas hensyn til prosjelitene n[r styringsgruppen uwikler sine prosjekter. Det er all grunn til A understreke at dette fagfeltet er et av de omrlder hvor nordisk samarbeid har fgrt og f6rer tii konkrete resultater, ikke minst ved at de enkelte land gjennomfgrer tiltak med bakgrunn i de rapporter og anbefalinger som s& langt er fremkommet gjennom gruppens arbeid. PROSJEKTER UNDER FT]LLFORING Styringsgruppen tar initiativ til nye prosjekter av interesse for de nordiske land. En del av de prosjekter som er gjennomfgrt, har avdekket nye kunnskapshull For tiden gjennomfpres prosjekter vedrprende kjemikaliers optrrfgrsel i sjgen, prpvetagning av kjemikalieutslipp til sjos, hlndbok i strandsanering samt beredskapsdimensjonering for kjemikalieutslipp il rjor. Disse prosjektene vil fullfores av det enkelte land og rapporteres til kontaktgruppen som nl er etablert. OKONOMI Styringsgruppens arbeid er finansiert av midler fra NMR og fra det enkelte tand. En del prosjekter initiert av styringsguppen har vert helt ut finansiert av nasjonale myndigheter. Videre har det vert et mel e ffekke inn en stor andel ekstern fi.nansiering av styringsgruppens prosjekter eller fullt og helt overlate enkelte prosjekter til andre slik at andelen ekstern finansiering i gjennomsnitt har vart i stprrelsesordent}vo. Det har v&rt en malsetting at kostnadene til adminisrrasjon skal holdes nede slik at midlene i utstrakt grad kan brukes direkte til utvikling og gjennomfgring av prosjekter. Av denne grunn har styringsgruppen oppnadd at over 85To av midlene er blitt benyttet direkte til prosjekter, seminarer og andre aktiviteter. Vi anser dette for A vare en meget god utnyttelse av midler som er stilt til radighet.

7 o Styringsgruppen har siden starten sokt og mottatt rammetfukudd til sin akiivitet direkte fra Nordisk MinistenAds Embedsmannskomite for Miljp. I forbindelse med omorganiseringen i 1993 ble styringsgruppen tiiknyttet Luft- og Havgruppen og rapporterte til denne. Det enkelte lands myndigheter som er representert i gruppen bidrar i vesentlig grad til gruppens Okonomi fgrst og fremst ved at nordiske prosjekter samfinansieres med nasjonale midler og at nasjonale prosjelrer gjennomfgres og resultatene gjpres tilgjengelig for gruppen. Videre bekoster det enkelte land til en stor del sine egne reisekostnader i forbindelse med moter og arrangement. Deltagende eksperter og prosjektledere mottar verken godtgjprelse eller lorur. h Styringsgruppen har siden -85 totalt mottatt Dkr 4.7 mill til sine aktiviteter. En Okonomisk oversikt fglger i vedlegg 2. VIDERE ARBEID Med bakgrunn i de gode og konkrete resultater som er oppnadd hos de sentrale nordiske rednings- og beredskapsmyndigheter gjennom mer enn 106.rs samarbeid, har de deltakende nordiske myndigheter besluttet A fortsette samarbeidet. Dette vil bli gjort gjennom etablering av en "Nordisk konta-ltgruppe for kjemikalieulykker" som m6tes 1-2 ganger i Aret. Kontaktgruppens formai er A danne et netfverk for utveksling av erfaringer mellom kompetente myndigheter som ivaretar forebyggende arbeid som er direkre beredskapsrelatert f.eks (miljp)risikoanalyser, beredskapsplanlegging og dimensjonering. Innen bered skap vil problemstillin ger knyttet til bered skaplp snin ger, bekj emp nin g, utdanning og 0velser i forbindelse med akutt utslipp av helse og miljgfarlige kjemikalier pa sjo og land vare sentrale tema som vil bli behandlet. Uweksling om videreufvikling av lovgivning og forvaktningsmessig endringer vil ogs& sti sentralt i mptevirksomheten til kontaktgruppen. Kontaktgruppen vil videre arbeide for A koordinere forsknings- og utviklingsprosjekter som kan samfinansieres av to eller flere nordiske land. Kontaktgruppen vii ogsl bista det nordiske samarbeidet som fplger av "Nordisk avtale om samarbeide vedrorende bekjempelse av forurensning av havet med olje eller andre skadelige stoffer, Kpbenhavnavtalen". Rent konlcret vil dette vane bistand som er knyttet til videreuwikling av den operative beredskapsplan som ligger til grunn for samarbeidet f.eks utredningsoppdrag. Kontaktgruppen vil i den grad det er hensiktsmessig drpfte de nordiske lands policy i andre internasjonale fora (UNEP, UN/ECE, IMO, EU, OECD, Helsingforsavtalen o g B onnavtalen). De administrative kostnader beres av det enkelte land, og arranggrlandet vil vere ansvarlig for innkalling, dagsorden, m@tereferat samt det praktiske arrangementet. Kontaktgruppen.tar imidlertid sikte pa. I sgke \qleblnred NALdisk mi_4!ster[d i de tilfeller hvor spprsm&l og,, '; ^. urxlninger som kan vere av sarlig interesse for ministerldet kommer opp.

8 1 Vedlegg I FELLES NORDISKE PROSJEKTER Prosjekt Prosjekl ansvar Ar Bekjempelse av kjemikalieulykker i Norden Risikobilde og tiltaksvurdering for to industrisentra Norge 1987 Fdrstudie av ett nordiskt modellsystem fdr kemikaliespridnine i vatten Sverige t 1987 Kiemikalieulykker til sios i Norden Norge 1987 Bekdmpning av kemikalieolyckor Alle 1988 Bakgrunrsmateriale om bekiempelse av klemikalieulykker i Norden Norge r989 S aneringsteknologi for I 00 prioriterte kjemikalier Norge 1990 Laboratorietest och ufviirdering av gasindikerin gsirstrument Sverise 1990 Grunndokurnent om bekiempelse av kiemikalieulykker i Norden Alle 1990 Forstudie vedr. kemikalietransdorter i Danmark Danmark 1990 S ambandsutstw til kiemikalieberedskan Norse 199 I B ehovs analyse - tes t- og utdannin gssenter kiemikaliebereds kao Norge 1991 EW. kemikalieulykker i Kalundborg oe deres bekemoelse Danmark 1991 Escape - a model for analyzing conseguenses of accidental release of hazardous materials Finland t99l Kiemikalieforurersning - saneringsteknoloei for de hovest orioriterte kiemikalier Norse 1991 Spridnine av kemikalieutsledp i vatten - litteraturstudie Finland 199 I Utredning av tjinanalysteknikens anviindbarhet inom riiddningstjlinstens Sverige 199 i verksarnhetomrfl.de Kjemikalieforurensning - saneringsteknologi for de hoyest prioriterte kiemikalier del tr Norge t992 Tokeva - forstudie Finiand 1992 Kemikaliedatamodellen av kemikalier Finland 1992 A zuide for evaluation of chemical hazard emergencv olans Darunark t992 Nordisk litteraturoversikt kiemikalieberedskao Norge 1992 Spredninesmodeller i vann Finland 1992 Eventuelle kemikalieulykker i Kalundbors os deres bekemoelse 2 Danrnark r992 Kartleeeine av absorberende midler Norge r993 Nordisk fou - bekiempning av kiemikalieulykker Alle 1993 Kartlegging av risiko og beredskap i Malribhus liin Sverige r993 Marknadsundersdkning av gasanalvsinstrument Sverise 1993 Tokeva del 2 Finland r994 Miligkonsekvenser av akutte utslipp Norge r994 Utv[rderine av NMR raddort veilednine i wrderine av beredskaosolaner Sverige r994 Escape del 2 Finland r994 Disponering av forurenset masse Norge 1995 Kravspecifikation - kemikaliedumdar for rliddninsstiiirsten Sverige 1995 S p redninssmodell for kiemikalier i Osters ioen Sverise r995 Kiemikalieberedskap til sios - beredskapen i de nordiske land Norse r995 Tokeva del 3 Firiland r996 Taktikk og ledelse ved stone kiemikalieulykker Sverise r996 Atg[rder mot kemikalieolyckor i sidar och vattendrae Sverige r996 Kemikaliebekiimpnine vintertid Finiand r996 Kiemikalieberedskap til s ios - problemdefini s ion Norse r996 SkadesteGlederhdndbok for marksanerins Norse 1997 Tokeva del 4 Finland t997 Provetagring av klemikalieutslipp til sjos Finland 1997 Kiemikatieberedskap til si6s - dimensionering av beredskao Norge r998 Hlndbok i strandsanerins Norge 1998

9 8 Vedtegg 2 Den Nordiske Styringsgruppen for FoU i forbindelse med Bekjempning av og Sanering etter Kjemikalieulykker pfl land og til sjgs Regnskap L Ar NMR anslag Forskning Resor m.m. Anvint Alla siffror i I 1000 S Saldo vid irets slut AA I +-i r t aall +zt J+> s tl t t t I20l i996 tll 45 2t n (tom februari) Reserverat 546 Summa ') Dl(I har anviints till NMR projekt Reserverade medel fiir Projektbeteckning Reserverat 1000 Skr Pumoar l+tr (redovisat+olsfu) 90 Indikerine(redovisat) 45 Lednine av stora kemolyckor(pleer) 175 Fvsisk belastnine(plefu) LT7 Trvcknine av rapport(pleer) 47 Tokeva oversiittnin e (paefu) 72 Summa 546