/.8- f 4 APR 1ss8. wft'su -LD. Nordisk FoU samarbeid om bekjempning av kjemikalieulykker - sluttrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "/.8- f 4 APR 1ss8. wft'su -LD. Nordisk FoU samarbeid om bekjempning av kjemikalieulykker - sluttrapport 1985-97"

Transkript

1 Den Nordiske Styringsgruppen for FoU i forbindelse med Bekjempning av og Sanering etter Kjemikalieulykker pfi land og til sjos Nordisk Ministenld Embedsmannskomiteen for miljp Store Strandstrrde Kgbenhavn K Danmark wft'su -LD 3J4.2 f 4 APR 1ss8 Nordisk FoU samarbeid om bekjempning av kjemikalieulykker - sluttrapport Vi viser til tidligere kommunikasjon vedrgrende FoU gruppen. Sryringsgruppen hadde som formal pa nordisk basis I identifisere forsknings- og utviklingsbehov innen akutt kjemikalieforurensning bl.a. p[ bakgrunn av den internasjonale utviklingen pa omr[det, samt initiere forskning og uwikling for A fylle disse behov. Gruppen var sarrunensatt av representanter fra de nordiske departementer/myndigheter som arbeider innen det aktuelle omrldet og representerte som sadan et faglig forum med stor tyngde. Vedlagt fplger styringsgruppensiuttrapport for aktiviteten i Arene Vi vil samtidig benytte anledningen til.{.takke for et konstruktivt og nyttig samarbeid i alle disse &rene og for de gkonomiske midler som tildelt guppen. Med hilsen /.8- Lars Drolsharnnrcr (styrin gs gruppens formann) Vedlegg: Siuttrapport Kopi: Styringsgruppens medlemmer NMR v/luft- og Havgruppen

2 FOU-SAMARBEID VEDRORENDE BEKIEMPELSE AV- KJEMIKALIETJLYKKER Styringsgruppen har siden starten i 1985 hatt sin opprinnelse og mandat direkte tilknyttet Nordisk Ministenlds Embedsmannskomite for MiljO. I forbindelse med omorganiseringen i NMR i 1993 ble styringsgruppen tilknyttet Luft- og Havgruppen og rapporterte til denne. Gruppen var ved avslutningen av sanufbeidet sammensatt av f/lgende representanter: Ulf Bjurman, Forsvarsdep artementet, S verige (fornrann) Nils-Olof S andberg, R[ddningsverket, Sverige Bo ZetterstrttrrL Riiddningsverket, Sverige Enrico Lundin, Riiddningsverket, Sverige Bjom Loostrorn, Kustbevakningen, Sverige OlIi Pahkala, Miljoministeriet, Finland Jukka Metso, Inrikesministeriet, Finland Tuula Kuusela, Finlands Miljricentral, Finland Mo gens Thomsen, B eredskabsstyrelsen, Danmark Morten Hauge, S tatens forurensningstilsyn, Norge Gunnar Herru Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern Lars DrolsharTrmer, S tatens forurensningstfuyn, Norge (sekreter) De nordiske land har tradisjonelt hatt et ncrt samarbeid pa mange omrader. Dette gjelder ogsl i forbindelse med ulykkesforebyggende og beredskapsmessige forhold generelt. Beredskapsornredet er i Norden for en stor del regulert gjennom bilaterale og multilaterale avtaler om assistanse i forbindelse med spesielle ulykkessituasjoner. Her ma nevnes Kgbenhavnavtalen som regulerer samarbeid og bistand ved akutt forurensning i Nordsj6en. Helcom samarbeidet onfatter et tilsvarende arbeid mellom landene rundt Ostersjoen. Det er ogsa utarbeidet en felles nordisk rammeavtale for redningstjenesten fra 1989 om gjensidig bistand ved st6rre ulykkeshendelser. Denne regulerer b&de de praktiske og formelle aspekter ved nordisk gensidig bistand mellom sentrale myndigheter og pa lokalt (kommunalt/regionalt) plan. Ramrneavtalen utgjpr saledes et supplement til andre nordiske og bilaterale avtaler. Et av de omrlder hvor RammeavtalenSintensjoner ble aktivt fulgt opp, var det nordiske forskningsog urviklingsarbeid vedr6rende bekjempelse av kjemikalieulykker. Arbeidet omfattet utarbeidelse og videreutvikling av felles holdninger, metoder og teknikker i forbindelse med beredskapsinnsats ved kjemikalieulykker, bade til lands og til sjps. fubeidet ble igangsatt av Nordisk MinisterrAd allerede i 1985, og ble administrert av en serskilt styringsgruppe sammensatt av representanter fra de mest sentrale myndigheter p[ dette omrs.det i de enkelte land. Med grunnlag i rammebevilgninger stiilet til disposisjon gjennom Nordisk Ministenfld initierte og finansierte styringsgruppen, helt eller i samarbeid rned andre interessenter, prosjekter innen rarrtlrren av det mandat som Ministerrldet har gitt gruppen. I praksis fulgte det enkelte land opp arbeidet i den forskningsinstitusjon hvor det enkelte prosjekt ble gjennomfprt. Det ble gitt jevnlige tilbakerapporteringer om fremdriften i de enkelte prosjekter til styringsgruppen. Styringsgruppen utgjorde ogsa et yiktig forum for utveksling av informasjon om rene nasjonale forskningsprosjekter, ulykker, uwikling av ny nasjonal lovgivning, administrative endringer og for drofting av felles nordiske holdninger til arbeidet i diverse internasjonale organisasjoner (OECD, ECE rnfl.).

3 FELLBS NORDISK STRATEGI FOR BEKIEMPELSE AV KIEMIKALIET]LYKKER Styring.sgruppen.utarbeidet i 1990 et_grunndokument som inneholder omforente holdninger og strategier for blde forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot kjemikaiieulykker, samt anbefalinger om videre forsknings- og utredningsarbeid. Etter hpring blant berprte parter i hvert enkelt land, herunder industrien, ble dokumentet behandlet av Ministerrldets Embedsmannskomite for.miljpsp0rsmal, som i det alt vesentlige sluttet seg til dokumentet. Grunndokumentet utgjgr derfor nt i stor grad gntnnlaget for de enkelte landenes videre arbeid med A forbedre beredskapen-mot kjemikalieulykker, og i det videre nasjonale FoU-arbeidet pa dette omr6.det., I det fglgende gis en kort redegjorelse for hovedelementene i det som har vart grunnlaget for den felles nordiske strategi pa fagfeltet. Risikopotensialet som basis Som utgangspunkt for strategien har styringsgruppen med basis i 1990 vurdert ufviklingen i risikopotensialet for stgrre kjemikalieulykker i Norden i de narmeste Arene. Det er forventet at risikoen, blde sannsynlighet for kjemikalieulykker og konsekvensene av slike, vil stige i de kommende [r, med mindre denne mofvirkes bl.a. gjennom en sterkere vektlegging av forebyggende tiltak og gjennom en styrket beredskap. Risikobetraktningene knytter seg fprst og fremst til den generelle uwikling, og gjelder ikke narmere definerte bedrifter eller anlegg. Forebyggende aktiviteter en grunnleggende forutsetning Selv om styringsgruppens mandat forst og fremst omfattet bekjempelse w kjemikalieulykker, fant styringsgruppen likevel det helt npdvendig I understreke vilrigheten av at det gjennomfpres tilstrekkelige forebyggende tiltak, herunder tiltak som i tilfelle en ulykke kan begrense konsekvensene av denne. Det bor derfor legges vesentlig stprre vekt pa forebyggende tiltak, idet beredskapen har begrensninger. lndustrien og transportprene har hovedansvaret for sikkerheten i forbindelse med sin virksomhet, og ma i stgrre grad utnytte de muligheter for forbedret sikkerhet som gis gjennom anvendelse av moderne kvalitetssikringssystemer og den best tilgjengelige teknologi, herunder utfasing av farlige stoffer, for I oppfylle sine forpiiktelser. Aktiv bruk av risikoanalyser Risikoanalyse ma benyttes som et aktivt verktpy ba'de nlr det gjeider A identifuere de mest egnede forebyggende tiltak og nl.r det gjelder etablering av den mest effektive beredskapsorganisasjon. N6l det spesielt gjelder beredskapsetableringen, anser gruppen det mest hensiltsmessig at risikoanalysene knytter seg til et n&rrnere avgrenset geografuk omrade, slik at beredskapen bla- kan vurderes i forhold til en samordnet organisering mellom industriens egen beredskap og de offentlige beredskapsordninger. Man vil da kunne oppna blde slagkraftige og kostnadseffektive losninger som vii tjene bade industrien selv og det offentlige. Det er derfor viktig at det utvikles regionale analysemodeller og modeller for samordning av beredskap. I slike modeller ma det ogsl tas hensyn til de serlige problemer som er forbundet med beredskap i tilknytning til transport av fartg gods. Resultatene fra risikoanalyser vil ogsl vare viktige beslutningskriterier i forbindelse med fysisk arealplanlegging, f.eks. sikkerhetsavstander, begrensninger i fremtidig arealanvendelse osv. Dette er ikke minst viktig i et lengre tidsperspektiv. De samrrrc hensyn gjpr seg ogsa gjeldende i forbindeise med veivalg for transporter av farlig gods. Slke pllagte transporffuter gir muligheter for I unngl omrflder som er tett b ferdet eller befolket eller spesielt miljgfolsorrrme, og derved unpdig eksponering for risiko. Det gir ogsa muligheter for en mer hensiktsmessig tilpasning av beredskapen iruren den aktuelle region. Beslutningskriterier for veivalg ma utvikles.

4 3 Bruk av statistikk og utveksling av erfaringer Statistiske data og utveksling av erfaringer etter uiykker kan vere viltige bidrag for I forbedre mulighetene for b6de forebyggende og beredskapsmessige tiltak. Mekanismer for etabler-lng av hensiktsmessige uhellsstatistikker og utveksling av erfaring bgr derfor utvikles videre. I denne sammenheng ligger det store muligheter i anvendelsen av moderne databaserte systemlgsninger. Norden som region burde vare meget velegnet n{r det gjeider utbygging av slike databaserte, felles lgsninger. I dette arbeidet bor blde industrien, ffansportprer, forskningsinstitusjoner og myndigheten engasjeres. Informasjonsutvekslhg mellom industrien og offentlige myndigheter og mellom industribedrjftene i forbindelse med forebyggende og beredskapsmessige tiltak, samt ertaringer etter ulykker, bfr styrkes. Det vare i indusrriens interesse I bygge opp et nettverk for s]ik gjensidig informasjon innen Norden. Viktigheten av publikums oppmerksomhet og medvirkning Personer som kan bli berprt av en kjemikalieuiykke, bpr sa langt som mulig vere orientert om hvordan de skal forholde seg dersom en ulykke skjer. For I oppn6. dette ma det anvendes forskjellige virkemidler i informasjonssammenheng. Metodisk informasjonsvirksomhet bade fra vedkommende bedrifter og fra myndighetene vil vzere ett virkemiddel Et annet virkemiddel som kan medvirke til [ gi publikum storre bevissthet om sikkerheten i forbindelse med risikofylte aktiviteter vil vere I legge forholdene til rette for en mer akriv medvirkning i beslutningsprosessen ved lokalisering og videre utbygging av virksomheter som handterer farlige kjemikalier. Slik medvirkning kan skje i stprre grad enn det som i dag er praksis i de nordiske land. Utfordringer ligger det ogse i [ flnne metoder for slik medvirkning i forhold til de beslutninger som ma treffes i forbindelse med transporter av farlig gods. Bedre samordning pi myndighetssiden I hvert av de nordiske land finnes det flere myndigheter som innen sine respektive sektorer ivaretar viktige oppgaver i forbindelse med forebyggende og beredskapsmessige aspekter ved kjemikalieulykker. Denne situasjonen kan f6re til at det oppstlr problemer for industrien og transportprene fordi de forskjellige myndighetsorganer stiiler krav som ikke er tfutrekkelig samordnet. Det bgr derfor vurderes A' legge opp til en styrking av de offentlige myndigheters koordinering av sine tiltak. Dette vil fopnkle industriens hverdag, og vil ogs& legge forholdene til rette for en best mulig utnyttelse av de offentlige ressurser. Krav til beredskapen Det vil aldri vere mulig & eliminere kjemikalieulykker. Slike ulykker vil skje, ikke bare der hvor kjemikalier produseres og lagres, men ogsl hvor som helst hvor disse transporteres og handteres i ffansportsarnmenheng. Redningstjenesten i de enkelte land ma derfor over hele landet ha en grunnleggende kunnskap og beredskap for d. handtere denne type ulykker. Innsatsen ma kunne settes inn uten unodig tap av tid. I tillegg til denne grunnleggende beredskap vil det vare gnskelig at ffrrrn har tilgjengelig et begrenset antall mer spesialiserte og hpyt kompetente og velutrustede innsatsstyrker som skal kunne settes inn etter behov hvor som helst i det aktuelle land, og eventuelt ogsa innen Norden, dersom det skulle vrre behov for det. Kriteriene for hvilke krav som skal stilles til beredskapen bor derfor klargj0res, herunder kravene til bemanning, kompetanse, materiell, responstid og effektivitet. Samordning av privat og offentlig beredskap er meget viktig. Beredskapen bor lokalt bygges opp pe grunnlag av regionale eller lokale konsekvensanalyser ogb4r tilpasses til de farlige kjemikalier som det erfaringsmessig oftest skjer ulykker med og som benyttes og/eller transporteres i stprre mengder innen den aktuelle region.

5 4 Samordning mellom offentlige og private beredskapsplaner Det b9r gj9res stgrre anstrengelser for I samordne offentlige og private bereskapsplaner. Dette vil kunne leg8,e grunnlaget forokt effektivitet og slagkraft ved innsatssituasjoner. Innen en avgrenset region vil de1 ogsl ligge store effektiviseringsmuligheter dersom flere industribedrifter i st6ne grad samordner sine beredskapsplaner og beredskapsoppsett. Det bgr gjennomfpres ovelser som onifatter blde den offentlige og private beredskap, hvor ogsa varsling av personer som kan bli berprt av en ulykke innglr. Regional harmonisering av bekjempelsesteknikker og -utsty,, Som fglge av internasjonale og internordiske forpliktelser, er det nodvendig A videreuwikle prosedyrer for gjensidig varsling i forbindelse med ulykker som kan ha grenseoverskridende konsekvenser, eller nar det er behov for A yte bistand over landegrensene. Metoder og teknikker for A bekjempe kjemikalieutslipp bgr harmonjseres, og det bgr utarbeides fellesnordiske planmodeller for siik innsats. Det b6r videre uwikles felles spesifikasjoner for innsatsmateriell og for saneringsutstyr. For personlig verneutstyr ma utviklingen skje i trad med den Owige internasjonale ufviklingen p& omradet. Andre omrader for samarbeid er databaserte stpttesystemer og utstyr og prinsipper for rekondensering. Opplrering og trening Styringsgruppen har ogsl foreslatt at rnan styrker samarbeidet nar det gjelder opplering og 6velser. Felles opplaring av instrulr6rer og innsatsledere bpr etableres i fastere former. Instrukt6rer bpr kunne fungere i en uwekslingsordning med undervisning ved de forskjellige nasjonale opplrringssentra i Norden. Uwiklhg av felles instruksjonsbpker, videofi.lmer osv. bgr s6.langt mulig harmoniseres og koordineres, selv om de fire sprd.kene ma benyttes. Man bgr vurdere 6. etablere en simulator for felles bruk. Et n&rmere samarbeid mellom nordiske test- og prpveorganer bgr vurderes. AKTIVITETER Gjennom prograrnmet er det gjennomfort et betydelig antail prosjekter. Opprinnelig startet arbeidet med en forstudie for I fa tilstrekkelig grunnlag for 6. kunne enes om ambisjonsniva, arbeidsmetoder og prioriteringer. Gjennom forstudien identifuerte man de viktigste kjemikalier nlr det gjaldt prioritering for beredskapsoppbygging, og det ble gjennomfgrt en evaluering av risikoen for kjemikalieulykker i de nordiske land. Et av de forste prosjekter som ble igangsatt var en kartiegging og vurdering av risikoforekomster og beredskapsoppbygging innen ett "hpy- risikoomrade" i hvert enkelt land. Videre er det utfprt et antall risiko- og konsekvensanalyser for bestemte regioner. En modell for A evaluere beredskapsbehov basert pa nermere definerte risikoindikatorer innen industribedrifter er fremlagt. Det er utgitt tre egne rapporter (i 1988, 1990 og 1993) om gruppens arbeid og innretningen av arbeidet. Disse tre rapportene er sentrale i gruppens arbeid og danner en del av grunnlaget for de enkelte iandenes arbeid pa dette omrldet. Videre er det igangsatt og fullfprt 45 egne faglige prosjekter innen omrldet kjemikalieuiykker. Disse prosjektene har stor spennvidde fra de mer policy rettede til rene tekniske prosjekter. Eksempelvis kan nevnes sa ulike prosjekter som kartiegging og uttesting av absorbenter for kjemikalier, miljgkonsekvenser ved kjemikalieutslipp, marksanering, innsatser ved utslipp i sjper og vassdrag, grunnlag for risikohandtering i kommunene, innsatsanvisninger for redningstjenesten ved kjemikalieulykker, beregningsprogram for gassutslipp, kjemikalieberedskap til sjos osv. (se vedlegg 1). Det er videre gjennomf6rt naerrnere 200 st6ne og

6 5 mindre nasjonale prosjekter innen omradet der rapportene og de resultatersom fremkornrrrcr er last frem for gruppen. Dermed unngas unpdig dobbeltarbeid og kunnskapsnivaet heves raskere "ntt o.; hvert enkelt land skulle arbeide rned dette fagfeltet alene. Ailre rapp^o{er og re-sultater er tilgjengelig informasjon. Det er ogsl gjennomfort en kartlegging som viser de farlige stoffer som transpbrtereji bulk p& land (vei ogjernbane), og det foreligger ogsa rapporter vedrgrende risiko og beiedskap ved sjotransport i nordiske havner og farvann. Mer eller mindre kontinuerlig, er det gjennomfort prosjekter som vedrprer spredning av kjemikaiier i vann,-og konsekvensene for det marine miljo. Det sarrrrre gjelder virkningene av utslipp ph hnd, og utvikling av spredningsmodeller for gasser. En rekke prosjekter er inruettet mot valg av metoder og gir konkrete anvisninger for bekjenbning c os - o sanering etter akutte utslipp av kjemikalier som har forurenset miljget. Et st6n? prosjekt som *^ynngl$uppen har bidratt.til o_g.s9 ma nevnes, er innsatshandboken Tokeva som nl foreligger laaq ifinsk og svensk versjon. Vf{ere 9f d9t gjennomfgrt studier vedrorende funksjo.nsdyktigtiet pl forskjellige typer deteksjons- og identifikasjonsutstyr for kjemikalieutslipp, samt resting av absorberende midlers effektivitet. Det ma understrekes at det i tillegg til de prosjekter som gjennomfgres i regi av styringsgruppen, gjennomf0res en betydelig mengde proljekte-r i Norden innen industri og forskningsinstitusjoner pa dette omrldgt og g9m tk\e-er gjenstand forfnansieritrg og koordinering gjennom styringsgruppe;. Disse prosjekter blir det informert om i styringsgruppens mgter slik at det tas hensyn til prosjelitene n[r styringsgruppen uwikler sine prosjekter. Det er all grunn til A understreke at dette fagfeltet er et av de omrlder hvor nordisk samarbeid har fgrt og f6rer tii konkrete resultater, ikke minst ved at de enkelte land gjennomfgrer tiltak med bakgrunn i de rapporter og anbefalinger som s& langt er fremkommet gjennom gruppens arbeid. PROSJEKTER UNDER FT]LLFORING Styringsgruppen tar initiativ til nye prosjekter av interesse for de nordiske land. En del av de prosjekter som er gjennomfgrt, har avdekket nye kunnskapshull For tiden gjennomfpres prosjekter vedrprende kjemikaliers optrrfgrsel i sjgen, prpvetagning av kjemikalieutslipp til sjos, hlndbok i strandsanering samt beredskapsdimensjonering for kjemikalieutslipp il rjor. Disse prosjektene vil fullfores av det enkelte land og rapporteres til kontaktgruppen som nl er etablert. OKONOMI Styringsgruppens arbeid er finansiert av midler fra NMR og fra det enkelte tand. En del prosjekter initiert av styringsguppen har vert helt ut finansiert av nasjonale myndigheter. Videre har det vert et mel e ffekke inn en stor andel ekstern fi.nansiering av styringsgruppens prosjekter eller fullt og helt overlate enkelte prosjekter til andre slik at andelen ekstern finansiering i gjennomsnitt har vart i stprrelsesordent}vo. Det har v&rt en malsetting at kostnadene til adminisrrasjon skal holdes nede slik at midlene i utstrakt grad kan brukes direkte til utvikling og gjennomfgring av prosjekter. Av denne grunn har styringsgruppen oppnadd at over 85To av midlene er blitt benyttet direkte til prosjekter, seminarer og andre aktiviteter. Vi anser dette for A vare en meget god utnyttelse av midler som er stilt til radighet.

7 o Styringsgruppen har siden starten sokt og mottatt rammetfukudd til sin akiivitet direkte fra Nordisk MinistenAds Embedsmannskomite for Miljp. I forbindelse med omorganiseringen i 1993 ble styringsgruppen tiiknyttet Luft- og Havgruppen og rapporterte til denne. Det enkelte lands myndigheter som er representert i gruppen bidrar i vesentlig grad til gruppens Okonomi fgrst og fremst ved at nordiske prosjekter samfinansieres med nasjonale midler og at nasjonale prosjelrer gjennomfgres og resultatene gjpres tilgjengelig for gruppen. Videre bekoster det enkelte land til en stor del sine egne reisekostnader i forbindelse med moter og arrangement. Deltagende eksperter og prosjektledere mottar verken godtgjprelse eller lorur. h Styringsgruppen har siden -85 totalt mottatt Dkr 4.7 mill til sine aktiviteter. En Okonomisk oversikt fglger i vedlegg 2. VIDERE ARBEID Med bakgrunn i de gode og konkrete resultater som er oppnadd hos de sentrale nordiske rednings- og beredskapsmyndigheter gjennom mer enn 106.rs samarbeid, har de deltakende nordiske myndigheter besluttet A fortsette samarbeidet. Dette vil bli gjort gjennom etablering av en "Nordisk konta-ltgruppe for kjemikalieulykker" som m6tes 1-2 ganger i Aret. Kontaktgruppens formai er A danne et netfverk for utveksling av erfaringer mellom kompetente myndigheter som ivaretar forebyggende arbeid som er direkre beredskapsrelatert f.eks (miljp)risikoanalyser, beredskapsplanlegging og dimensjonering. Innen bered skap vil problemstillin ger knyttet til bered skaplp snin ger, bekj emp nin g, utdanning og 0velser i forbindelse med akutt utslipp av helse og miljgfarlige kjemikalier pa sjo og land vare sentrale tema som vil bli behandlet. Uweksling om videreufvikling av lovgivning og forvaktningsmessig endringer vil ogs& sti sentralt i mptevirksomheten til kontaktgruppen. Kontaktgruppen vil videre arbeide for A koordinere forsknings- og utviklingsprosjekter som kan samfinansieres av to eller flere nordiske land. Kontaktgruppen vii ogsl bista det nordiske samarbeidet som fplger av "Nordisk avtale om samarbeide vedrorende bekjempelse av forurensning av havet med olje eller andre skadelige stoffer, Kpbenhavnavtalen". Rent konlcret vil dette vane bistand som er knyttet til videreuwikling av den operative beredskapsplan som ligger til grunn for samarbeidet f.eks utredningsoppdrag. Kontaktgruppen vil i den grad det er hensiktsmessig drpfte de nordiske lands policy i andre internasjonale fora (UNEP, UN/ECE, IMO, EU, OECD, Helsingforsavtalen o g B onnavtalen). De administrative kostnader beres av det enkelte land, og arranggrlandet vil vere ansvarlig for innkalling, dagsorden, samt det praktiske arrangementet. Kontaktgruppen.tar imidlertid sikte pa. I sgke \qleblnred NALdisk mi_4!ster[d i de tilfeller hvor spprsm&l og,, '; ^. urxlninger som kan vere av sarlig interesse for ministerldet kommer opp.

8 1 Vedlegg I FELLES NORDISKE PROSJEKTER Prosjekt Prosjekl ansvar Ar Bekjempelse av kjemikalieulykker i Norden Risikobilde og tiltaksvurdering for to industrisentra Norge 1987 Fdrstudie av ett nordiskt modellsystem fdr kemikaliespridnine i vatten Sverige t 1987 Kiemikalieulykker til sios i Norden Norge 1987 Bekdmpning av kemikalieolyckor Alle 1988 Bakgrunrsmateriale om bekiempelse av klemikalieulykker i Norden Norge r989 S aneringsteknologi for I 00 prioriterte kjemikalier Norge 1990 Laboratorietest och ufviirdering av gasindikerin gsirstrument Sverise 1990 Grunndokurnent om bekiempelse av kiemikalieulykker i Norden Alle 1990 Forstudie vedr. kemikalietransdorter i Danmark Danmark 1990 S ambandsutstw til kiemikalieberedskan Norse 199 I B ehovs analyse - tes t- og utdannin gssenter kiemikaliebereds kao Norge 1991 EW. kemikalieulykker i Kalundborg oe deres bekemoelse Danmark 1991 Escape - a model for analyzing conseguenses of accidental release of hazardous materials Finland t99l Kiemikalieforurersning - saneringsteknoloei for de hovest orioriterte kiemikalier Norse 1991 Spridnine av kemikalieutsledp i vatten - litteraturstudie Finland 199 I Utredning av tjinanalysteknikens anviindbarhet inom riiddningstjlinstens Sverige 199 i verksarnhetomrfl.de Kjemikalieforurensning - saneringsteknologi for de hoyest prioriterte kiemikalier del tr Norge t992 Tokeva - forstudie Finiand 1992 Kemikaliedatamodellen av kemikalier Finland 1992 A zuide for evaluation of chemical hazard emergencv olans Darunark t992 Nordisk litteraturoversikt kiemikalieberedskao Norge 1992 Spredninesmodeller i vann Finland 1992 Eventuelle kemikalieulykker i Kalundbors os deres bekemoelse 2 Danrnark r992 Kartleeeine av absorberende midler Norge r993 Nordisk fou - bekiempning av kiemikalieulykker Alle 1993 Kartlegging av risiko og beredskap i Malribhus liin Sverige r993 Marknadsundersdkning av gasanalvsinstrument Sverise 1993 Tokeva del 2 Finland r994 Miligkonsekvenser av akutte utslipp Norge r994 Utv[rderine av NMR raddort veilednine i wrderine av beredskaosolaner Sverige r994 Escape del 2 Finland r994 Disponering av forurenset masse Norge 1995 Kravspecifikation - kemikaliedumdar for rliddninsstiiirsten Sverige 1995 S p redninssmodell for kiemikalier i Osters ioen Sverise r995 Kiemikalieberedskap til sios - beredskapen i de nordiske land Norse r995 Tokeva del 3 Firiland r996 Taktikk og ledelse ved stone kiemikalieulykker Sverise r996 Atg[rder mot kemikalieolyckor i sidar och vattendrae Sverige r996 Kemikaliebekiimpnine vintertid Finiand r996 Kiemikalieberedskap til s ios - problemdefini s ion Norse r996 SkadesteGlederhdndbok for marksanerins Norse 1997 Tokeva del 4 Finland t997 Provetagring av klemikalieutslipp til sjos Finland 1997 Kiemikatieberedskap til si6s - dimensionering av beredskao Norge r998 Hlndbok i strandsanerins Norge 1998

9 8 Vedtegg 2 Den Nordiske Styringsgruppen for FoU i forbindelse med Bekjempning av og Sanering etter Kjemikalieulykker pfl land og til sjgs Regnskap L Ar NMR anslag Forskning Resor m.m. Anvint Alla siffror i I 1000 S Saldo vid irets slut AA I +-i r t aall +zt J+> s tl t t t I20l i996 tll 45 2t n (tom februari) Reserverat 546 Summa ') Dl(I har anviints till NMR projekt Reserverade medel fiir Projektbeteckning Reserverat 1000 Skr Pumoar l+tr (redovisat+olsfu) 90 Indikerine(redovisat) 45 Lednine av stora kemolyckor(pleer) 175 Fvsisk belastnine(plefu) LT7 Trvcknine av rapport(pleer) 47 Tokeva oversiittnin e (paefu) 72 Summa 546

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Nordisk samarbeid Ingunn Moholt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Nordisk samarbeid, Hagaerklæringen Erklæring om nordisk samarbeid vedtatt på nordisk ministermøte i 2009, Hagaerklæringen

Detaljer

Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet

Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet Bakgrunn rapport Utenriksministermøtet 26. august 2005 - beslutning om å styrke samarbeidet mellom nordiske land ved

Detaljer

Referat møte i NORDREDs kontaktgruppe 4. 5.november 2010 - Reykjavik

Referat møte i NORDREDs kontaktgruppe 4. 5.november 2010 - Reykjavik Referat møte i NORDREDs kontaktgruppe 4. 5.november 2010 - Reykjavik 1. Nytt fra de nordiske land a. Norge: i. Kjøp av nye redningshelikoptre status: 1. Det har pågått en kvalitetssikringsprosess, som

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999 Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR KOMMISJONSVEDTAK av 31. mai 1999 om spørreskjemaet til rådsdirektiv 96/61/EF om integrert forebygging

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Beredskapsforum 2.2.2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Strategi for styrket oljevern i nord Målsettinger og vilkår Organisering av prosjektet

Detaljer

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016 Oppdaterte HMS-forskrifter 1.1.16 - Endringer miljørisiko og beredskap Beredskapsforum 6. april 2016 Omfang av endringer Stor ryddejobb gjennomført Forskriftstekst Krav i tillatelser Veiledning til forskrifter

Detaljer

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet

Detaljer

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Suzanne Hauge Norvang, tlf. 33 41 26 06 1 av 5 Justis- og beredskapsdepartementet Arkivkode 320 Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Etablering

Detaljer

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN Nestleder Ole Anders Holmvaag Trondheim 23. mai - 2013 BRANN OG REDNINGSTJENESTENS OPPGAVER Loven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

Mandat for norske myndigheters samarbeidsnettverk mot inngrep i immaterialrettigheter.

Mandat for norske myndigheters samarbeidsnettverk mot inngrep i immaterialrettigheter. Mandat for norske myndigheters samarbeidsnettverk mot inngrep i immaterialrettigheter. Bakgrunn: Immaterialrettigheter sikrer kreative personer, innovatører og næringslivet avkastning for deres innsats,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Midtre Namdal Region

Midtre Namdal Region Midtre Namdal Region Midtre Namdal Regionråd Saksmappe: 2009/2453-1 Saksbehandler: Roar Pedersen Saksframlegg Mandat og framgangsmåte for utredning av forslag til helhetlig samfunnssikkerhetsfunksjon i

Detaljer

Brannvesenet under lupen

Brannvesenet under lupen Brannvesenet under lupen Kvaliteten i brannvesenets forebyggende arbeid Behovet for utdanning i brannvesenet Anne Steen-Hansen og Herbjørg M. Ishol, 1 Vurdering av brannvesenet Et prosjekt på oppdrag fra

Detaljer

Rapportering av arbeidet i GNA - saksframlegg GD-møte veg Helsingfors 30. november 2007

Rapportering av arbeidet i GNA - saksframlegg GD-møte veg Helsingfors 30. november 2007 Side: 1 av 5 Rapportering av arbeidet i GNA - saksframlegg GD-møte veg Helsingfors 30. november 2007 Bakgrunn for GNA- prosjektet (Felles nordisk anleggsmarked) Prosjektet Gemensam Nordisk Anläggningsmarknad,

Detaljer

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskap for operatører og redere Gevinst vs utfordring 23. OKT.2014 Stavanger Vidar Gade p. 1 Acona Gruppen Acona Group Acona Holding AS RESQ Holding AS

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

Instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land

Instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land Vedlegg: Instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land 1 Koordineringsordning 1.1 Oppgaver Petroleumstilsynet

Detaljer

Status iverksatte prosjekter oppfølging

Status iverksatte prosjekter oppfølging 1 iverksatte prosjekter oppfølging Prosjekter EU Cross Border Nordisk Rits-forum Brann og redningstjenesten sett i et klimaendringsperspektiv Styrke og formidle arbeidet fra Minimum Standards and Non-Binding

Detaljer

Nasjonalt IKT EPJ Systemeierforum. Mandat

Nasjonalt IKT EPJ Systemeierforum. Mandat Nasjonalt IKT EPJ Systemeierforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT og Nasjonal IKT EPJ Systemeierforum RHF Fagdirektørforum, Nasjonal IKTs fagfora,

Detaljer

Strategiplan Norsk Oljevernforening for Operatørerselskap Samarbeid. Effektivt & robust oljevern. Utvikling

Strategiplan Norsk Oljevernforening for Operatørerselskap Samarbeid. Effektivt & robust oljevern. Utvikling Strategiplan Norsk Oljevernforening for Operatørerselskap 2016-2020 Samarbeid Effektivt & robust oljevern Utvikling Strategi for NOFO 2016 2020 Innledning Sikkerhets - og beredskapsnivået knyttet til petroleumsvirksomheten

Detaljer

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012 s Direktoratet b Vår saksbehandler Vera Lisa Opsahl. tlf. 33412607 Tjeldsund kommune, brannsjefen for samfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato 12.09.2012 Deres dato 08.02.2012 Var referanse 201113715/OPVE

Detaljer

Kartlegging av erfaringer med samarbeidet og organisering av Miljøpakken

Kartlegging av erfaringer med samarbeidet og organisering av Miljøpakken Kartlegging av erfaringer med samarbeidet og organisering av Miljøpakken side 2 Hensikt Miljøpakken har valgt å samarbeide tett. Det handler ikke bare om å samordne de ulike etatenes virksomhet, men om

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

KYSTVERKETS KURS. Beredskap mot akutt forurensning

KYSTVERKETS KURS. Beredskap mot akutt forurensning KYSTVERKETS KURS Beredskap mot akutt forurensning 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Innledning Senter for marint miljø og sikkerhet 1) Kurs i aksjonsledelse (AKL) 2) Kurs i skadestedsledelse i kyst-/strandsonen (SKL-K)

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TNI-14/2668-2 13854/14 18.02.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 11.03.2014 Stavanger

Detaljer

Farlige stoffer - industriulykker

Farlige stoffer - industriulykker Innledning Farlige stoffer - industriulykker Farlige stoffer kan være brannfarlige stoffer, reaksjonsfarlige stoffer, trykksatte stoffer eller eksplosjonsfarlige stoffer, se definisjon i brann- og eksplosjonsvernloven,

Detaljer

PROTOKOLL _ FAUSKE KONTROLLUTVALG

PROTOKOLL _ FAUSKE KONTROLLUTVALG B Sa lten Kontrollutvalgservice Postboks 54, 8l 38 Inndyr Vir dato: Jnr ark 23.09.2014 141563 4'.13-5.4 PROTOKOLL _ FAUSKE KONTROLLUTVALG Motedato: Tirsdag 23. september 2014 ki. 09.00-11.40 Motested:

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Beredskapsplan Ytre Miljø. Oslo Lufthavn Gardermoen. Administrativ del

Beredskapsplan Ytre Miljø. Oslo Lufthavn Gardermoen. Administrativ del Beredskapsplan ytre miljø for Oslo Lufthavn Gardermoen Administrativ del Delplan 12 Krisehåndteringsplanverket Erstatter OSLAS-AN-PL-0003 E05 30.11.07 For implementering GMJQV GMJOS GMBVI A04 22.08.07

Detaljer

Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene

Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene Oppdragt juni 2010 fra Regjeringen til Kystverket: Forberede etableringen av et helhetlig system for informasjonsformidling og

Detaljer

Forventninger til beredskapsarbeid i primærhelsetjenesten og kommunen

Forventninger til beredskapsarbeid i primærhelsetjenesten og kommunen Aktuelle beredskapssaker fra Norge og noen prinsipielle betraktninger Da det smalt i Sløvåg 24.5.2007 Divisjonsdirektør Frode Forland Forventninger til beredskapsarbeid i primærhelsetjenesten og kommunen

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen

Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen Beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning i Bergen Bergen har overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdier og de nasjonale målene for luft som er strengere enn forskriftenes grenseverdier.

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12 Dato Saksbehandler 21.10.12 Martin F. Olsen Saksfremlegg Direkte telefon Vår referanse Arkivkode Beredskap og beredskapsarbeid i Vestre Viken HF Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Detaljer

Produksjon og drift av Edvard Grieg

Produksjon og drift av Edvard Grieg Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 16.12.2015 Att: Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4081 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Produksjon og drift av Edvard Grieg

Detaljer

NorSIKT Hensikt, målsetting og status

NorSIKT Hensikt, målsetting og status Nordisk System for Intelligent Klassifisering av Trafikk (Nordic System for Intelligent Classification of Traffic) NorSIKT Hensikt, målsetting og status Informasjonsmøte i København, 22.september 2011

Detaljer

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt hvor ble det av felles nødnummer og felles sentraler?

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt hvor ble det av felles nødnummer og felles sentraler? Nasjonalt nødmeldingsprosjekt hvor ble det av felles nødnummer og felles sentraler? Brannvesenkonferansen 2015 25.03.2015 Innhold Presentasjon av anbefalingene fra Nasjonalt nødmeldingsprosjekt gitt 16.12.14

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak

SLT. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak Kriminalitet koster samfunnet enorme summer, både økonomisk og menneskelig. Effektivt forebyggingsarbeid er en investering som på sikt får betydelig

Detaljer

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014 (Etter) Brannstudien Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Hans Kr. Madsen Avdelingsleder 29. oktober 2014 Brann og redning Brann- og redningsvesenet Litt flere enn 280 brann- og redningsvesen

Detaljer

Fylkesmannens rolle ved akutt forurensning

Fylkesmannens rolle ved akutt forurensning Fylkesmannens rolle ved akutt forurensning Fylkesmiljøvernsjef Anne - Marie Vikla Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beredskapsseminar 30.oktober 2012, utarbeidet av Hanna Bertinussen og Jon Markussen Oslo

Detaljer

Miljøpåvirkning aspekt Innkjøp. Prioritet. Vurdering (argumentasjon

Miljøpåvirkning aspekt Innkjøp. Prioritet. Vurdering (argumentasjon Vedlegg B Liste over miljøaspekt med vurderinger og forslag til mål 0 = ubetydelig miljøpåvirkning 1 = liten miljøpåvirkning 2 = middels miljøpåvirkning 3 = stor miljøpåvirkning Miljø- aspekt Innkjøp Undervisning

Detaljer

Dokument 3:16 (2007-2008)

Dokument 3:16 (2007-2008) Riksrevisjonens undersøkelse av nordisk samarbeid om reparasjonsberedskap for kraftsystemet parallellrevisjon mellom norsk, dansk og finsk riksrevisjon Dokument 3:16 (2007-2008) Parallellrevisjon rettet

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3.

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3. Nasjonal beredskap mot akutt forurensning Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3.2011 Hva skal jeg si noe om.. Kystverkets rolle og mandat Ansvar og oppgaver

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet Hordaland

Fylkesberedskapsrådet Hordaland Fylkesberedskapsrådet Hordaland 17. og 18. januar 2013 Beredskap i NSB Mennesker, miljø og materielle verdier skal prioriteres i nevnte rekkefølge. Beredskapen er dimensjonert med basis i risiko- og beredskapsanalyser

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Miljøstyringssystem for Holtålen kommune

Miljøstyringssystem for Holtålen kommune Miljøstyringssystem for Holtålen kommune Kravene til miljøstyringssystem etter ISO 14001 4.1 Generelle krav Organisasjonen skal etablere, dokumentere, iverksette, vedlikeholde og kontinuerlig forbedre

Detaljer

P R O T O K O L L. fra. onsdag 22.mai 2013. i SLFs lokaler. Hilde Haug Simonhjell, Reidar Olsen, Camilla Kielland, Kari Kolstad

P R O T O K O L L. fra. onsdag 22.mai 2013. i SLFs lokaler. Hilde Haug Simonhjell, Reidar Olsen, Camilla Kielland, Kari Kolstad P R O T O K O L L fra møte i Styrene for FFL og JA onsdag 22.mai 2013 i SLFs lokaler Møtet ble satt kl. 09.00 Til stede: Per Harald Grue, Jessica Kathle, Trine Hasvang Vaag, Knut Maroni, Sigrid Helland,

Detaljer

Skandinavisk akuttmedisin 2012

Skandinavisk akuttmedisin 2012 Skandinavisk akuttmedisin 2012 Brannvesenets Roller og oppgaver på skadestedet Henry Ove Berg, Brann- og redningssjef BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS Henry Ove Berg RKHK Forsvaret, BSIS Politiet Skadestedsledelse

Detaljer

Anbefalte tiltak. Den Parlamentariske Østersjøkonferansen Arbeidsgruppen om eutrofikasjon

Anbefalte tiltak. Den Parlamentariske Østersjøkonferansen Arbeidsgruppen om eutrofikasjon Den Parlamentariske Østersjøkonferansen Arbeidsgruppen om eutrofikasjon Vedtatt av den 16. Østersjøkonferansen 28. august 2007 i Berlin Anbefalte tiltak Bakgrunn Eutrofikasjon er et stadig mer synlig fenomen

Detaljer

106 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HOVEDBEDRIFT

106 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HOVEDBEDRIFT 106 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HOVEDBEDRIFT Nr.: 106 Etablert: 20.12.06 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 05.05.08 Side: 2 INNHOLD 1. Bakgrunn 2. Definisjoner 3. Hovedansvar 4. Utvelgelse

Detaljer

Risavika. Helhetlig risikostyring i områder med forhøyet risiko. Rapport Kortversjon November 2015

Risavika. Helhetlig risikostyring i områder med forhøyet risiko. Rapport Kortversjon November 2015 Risavika Helhetlig risikostyring i områder med forhøyet risiko Rapport Kortversjon November 2015 Forsidefoto: Per Ivar Birkeland/Birken & Co Forord Risavika er en av Norges største havner og er et regionalt,

Detaljer

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap -

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap - Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap - Johan Marius Ly Beredskapsdirektør KLIF/ OLF Beredskapsforum, 2. februar 2011 Hva skal jeg si noe om.. Fra Full City

Detaljer

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai

Detaljer

Risikostyring som faglig utfordring i Riksrevisjonen

Risikostyring som faglig utfordring i Riksrevisjonen Risikostyring som faglig utfordring i Riksrevisjonen Innlegg på Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon, 17. 18. oktober 2006 Therese Johnsen Ekspedisjonssjef Riksrevisjonen Revisjonsvirksomheter burde

Detaljer

Ansvarlig ledelse må alltid ta stilling til foreliggende opplysninger og iverksette nødvendige tiltak ut fra den aktuelle situasjonen.

Ansvarlig ledelse må alltid ta stilling til foreliggende opplysninger og iverksette nødvendige tiltak ut fra den aktuelle situasjonen. Side: 1 av 5 1 Hensikt og omfang Hensikten med denne prosedyren er å sikre at Kystverket har planer for alle typer hendelser hvor Kystverket har eller vil kunne få et primæransvar i forhold til forurensingsloven,

Detaljer

Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold

Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold 1 Oppdragsgiver... 2 2 Finansiering... 2 3 Bakgrunn... 2 4 Mål for prosjektet... 3 5 Prosjektorganisering... 4 5.1 Organisasjonskart

Detaljer

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3

Detaljer

Etablering av statlig aksjonsledelse under forurensningssituasjoner med ekstremt omfang der petroleumsindustrien er ansvarlig

Etablering av statlig aksjonsledelse under forurensningssituasjoner med ekstremt omfang der petroleumsindustrien er ansvarlig Etablering av statlig aksjonsledelse under forurensningssituasjoner med ekstremt omfang der petroleumsindustrien er ansvarlig Kathrine Idås Seniorrådgiver BEA Kystverkets beredskapsplan Utvides til å omfatte

Detaljer

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn 1 1. SAMMENDRAG Etter avtale med Bufdir i Norge har Nordens Välfärdscenter

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER les mer på www.vhss.no Bodø(45 min) Fauske (25 min) VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Etablert

Detaljer

Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring

Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring Morten Sommer Seminarum: Att lära av räddningsinsatser från teori till praktik Karlstad (Dömle), 9. september 2014 Hva jeg skal snakke

Detaljer

Nasjonalt e-helsestyre

Nasjonalt e-helsestyre Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 1/16 11.02.2016 2/16 Godkjenning Fra Saksbehandler Christine Bergland Inga Nordberg Konstituering av Nasjonalt e-helsestyre Forslag til vedtak Nasjonalt

Detaljer

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune Generell beredskapsplan Malvik kommune Innhold 1. BAKGRUNN OG HENSIKT... 3 2. HJEMMEL FOR BEREDSKAPSARBEIDET... 3 3. MÅLSETTINGER OG STRATEGIER... 4 4. ROLLER, ANSVAR OG OPPGAVER... 5 5. ORGANISERING AV

Detaljer

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 230113 Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 1. Formål Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet HF og kommunen.

Detaljer

Trygg bruk av gass. Gasskonferansen mars 25, Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB

Trygg bruk av gass. Gasskonferansen mars 25, Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB Trygg bruk av gass Gasskonferansen 2015 Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB mars 25, 2015 Om DSB DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Direktoratet skal være pådriver i arbeidet

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter

Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter og virksomhet med potensial for store ulykker Kongelig

Detaljer

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet

Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet Nytt direktorat - konsekvenser for brann- og redningsområdet Fagkonferanse i regi av Møre og Romsdal Brannbefalslag Ålesund 25. 26. april 2003 Tor Suhrke, direktør Nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet

Detaljer

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer?

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Haugesundkonferansen 2004 Statssekretær Janne Johnsen Alle foto: Kystverket Verdier fra havet - Norges framtid Rocknes -ulykken

Detaljer

KOORDINERINGSAVTALE MELLOM OLJEDIREKTORATET OG STATENS FORURENSNINGSTILSYN ETTER LOV OM PETROLEUMSVIRKSOMHET OG LOV OM VERN MOT FORURENSNING

KOORDINERINGSAVTALE MELLOM OLJEDIREKTORATET OG STATENS FORURENSNINGSTILSYN ETTER LOV OM PETROLEUMSVIRKSOMHET OG LOV OM VERN MOT FORURENSNING KOORDINERINGSAVTALE MELLOM OLJEDIREKTORATET OG STATENS FORURENSNINGSTILSYN ETTER LOV OM PETROLEUMSVIRKSOMHET OG LOV OM VERN MOT FORURENSNING INNHOLDSFORTEGNELSE Koordineringsavtale mellom Oljedirektoratet

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt Helse og omsorgskomiteen 5. februar 2015 medisinsk - faglig rådgiver Ottar T. Christiansen Akuttutvalgets delrapport 5 utfordringer

Detaljer

Saksnr. som inneholder: Godkjenning av møteprotokoll, administrerende direktørs orientering og orienteringssaker er utelatt.

Saksnr. som inneholder: Godkjenning av møteprotokoll, administrerende direktørs orientering og orienteringssaker er utelatt. Status og oppfølging av styrevedtak t.o.m. 23.04. Saksnr. som inneholder: Godkjenning av møteprotokoll, administrerende direktørs orientering og orienteringssaker er utelatt. Saksnr. Sakstittel Vedtak

Detaljer

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Vedlegg 1: KRAVSPESIFIKASJON for Komparativ gjennomgang av introduksjonsprogram i Skandinavia

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Vedlegg 1: KRAVSPESIFIKASJON for Komparativ gjennomgang av introduksjonsprogram i Skandinavia Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Vedlegg 1: KRAVSPESIFIKASJON for Komparativ gjennomgang av introduksjonsprogram i Skandinavia Sak: 14-02298 Kunngjøringsdato: 8. 8. 2014 Versjon 1.0 1 Innhold

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

Utkast instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS,

Utkast instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, Utkast instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 08.12.2010 Innhold 1 Internrevisjonens formål... 3 2 Organisering, ansvar og myndighet... 3 3 Oppgaver...

Detaljer

K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E

K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E Til medlemmene og 1. varamedlemmene av kontrollutvalget M Ø T E I N N K A L L I N G Jnr. 77/11 Tid: Mandag 9. mai 2011 kl. 19:00 Sted: Formannskapssalen

Detaljer

Anbefaling 020 N 2007 HOVEDBEDRIFT (Revidert 5.5.2008)

Anbefaling 020 N 2007 HOVEDBEDRIFT (Revidert 5.5.2008) Anbefaling 020 N 2007 HOVEDBEDRIFT (Revidert 5.5.2008) Bakgrunn Ved bygging av prosessanlegg og innretninger har det tidligere oppstått uklarheter når det gjelder ansvar og koordinering av HMS arbeidet

Detaljer

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) INNHOLD KAP I STYRING AV RISIKO...3 1

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R1078.ame OJ L 320/12, p. 8-13 COMMISSION REGULATION (EU) No 1078/2012 of 16 November 2012 on a common safety method for monitoring to be applied by railway undertakings, infrastructure managers

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Pilot Drammen. Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral

Pilot Drammen. Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral Pilot Drammen Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral Viktige hendelser 2008: Regjeringen sier at den tar sikte på å innføre ett felles nødnummer og felles nødsentraler og nedsetter en interdepartemental

Detaljer

Bodø som beredskapshovedstad i nord

Bodø som beredskapshovedstad i nord Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på NHDs konferanse om Store maritime muligheter i nord Bodø, 19. februar 2013 Bodø som beredskapshovedstad i nord Kjære alle sammen! Takk for invitasjon til å snakke

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer