STRATEGIPLAN FOR GRUNNSKOLEN I VESTBY KOMMUNE

Transkript

1 Vestby kommune STRATEGIPLAN FOR GRUNNSKOLEN I VESTBY KOMMUNE Side 1

2 Revidert dato: Legges inn etter politisk vedtak. 1 FORMÅLET MED PLANEN RO skoles strategiplan er en overordnet plan som skal være retningsgivende for skolenes virksomhet, og utviklingsarbeidet i skolene. Planen blir vedtatt politisk og skal brukes som grunnlagsdokument for skolenes egne virksomhetsplaner. Strategiplanen imøtekommer krav og forskrifter fra sentrale myndigheter og kommunale prioriteringer til skolen vedtatt i handlingsprogram Avgrensninger Denne planen omhandler skolens pedagogiske virksomhet, den omhandler ikke andre strukturelle forhold som bygg, kapasitet og inntaksområder. Innholdsmessig er planen avgrenset til det ordinære grunnskoletilbudet i Vestby kommune. 2 KOMMUNALE OG STATLIGE STYRINGSSIGNALER 2.1 Statlige føringer for skole Læreplanverket - Kunnskapsløftet Læreplanverket i Kunnskapsløftet har tre hoveddeler: generell del, prinsipper for opplæringen og læreplaner for fag. Generell del Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi. Sluttmålet for opplæringen er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling (Kunnskapsløftet (K06), Generell del). Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper forutsetningene i opplæringsloven og forskrift, inklusive læreplanverket for opplæringa, og må sees i lys av det samlede regelverket. Prinsippene for opplæringen skal være en del av grunnlaget for å utvikle kvaliteten i grunnopplæringen videre, og for systematisk vurdering av skolen. Fellesskolen skal bygge på og sikre det mangfoldet i bakgrunn og forutsetninger som elevene har. Opplæringen skal fremme allsidig utvikling hos elevene, og utvikle kunnskapene og ferdighetene deres. Fellesskolen skal ha ambisjoner på vegne av elevene, gi dem Side 2

3 utfordringer og mål å strekke seg mot. Samtidig skal skolen ta hensyn til at elevene har ulike forutsetninger og ulik progresjon, slik at alle kan oppleve glede ved å mestre og å nå målene sine. Lærere skal sammen med skoleledelsen fremme et godt læringsmiljø for alle (Kunnskapsløftet (K06), Prinsippene for opplæringen). Læreplaner for fag Lærerplanene for fag i Kunnskapsløftet inneholder kompetansemål som beskriver det elevene skal kunne etter 4., 7. og 10. trinn. I enkelte fag er det også kompetansemål etter 2. trinn. Det er viktig at kompetansemålene blir brutt ned til konkrete læringsmål i alle fag. Grunnleggende ferdigheter Kunnskapsløftet omtaler grunnleggende ferdigheter spesielt. Disse er innlemmet i alle fagplanene, noe som betyr at alle lærere i alle fag har et ansvar for å arbeide systematisk med de grunnleggende ferdighetene. Disse fem grunnleggende ferdighetene er lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter Fornyingen av Kunnskapsløftet Overordet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen I september 2017 vedtok regjeringen en ny overordnet del av læreplanen. Den nye delen skal erstatte generell del og prinsipper for opplæringen. Overordnet del av læreplanverket utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf og de overordnede prinsippene for opplæringen. Overordnet del gir retning for opplæringen i fag, og alle fag bidrar til å realisere opplæringens brede formål. Hele læreplanverket er grunnlaget for opplæringen, og de ulike delene henger tett sammen og må brukes sammen. Den overordnede delen beskriver det grunnsynet som skal prege pedagogisk praksis i hele grunnopplæringen. Den skal også ligge til grunn for samarbeidet mellom hjem og skole. Overordnet del tydeliggjør skolens ansvar for danning og for utvikling av kompetansen til alle deltakere i grunnopplæringen. Alle som arbeider i grunnopplæringen, må la dette grunnsynet prege planlegging, gjennomføring og utviklingen av opplæringen. Tidspunktet for når overordna del skal tre i kraft i skolen, vil henge sammen med fagfornyinga (nye læreplaner). Kunnskapsdepartementet vil derfor komme tilbake til dette. Fagfornyinga Utdanningsdirektoratet jobber nå med å utarbeide nye fagplaner (fagfornyinga). Disse forventes å være ferdige i 2019, og skal tre i kraft fra august i Den nye overordnede delen av læreplanen vil gjenspeiles i de nye fagplanene. Slik vil de nye læreplanene (fagfornyinga) sammen med den nye overordnede delen (verdier og prinsipper for grunnopplæringen), utgjøre fornyingen av Kunnskapsløftet - den nye læreplanen som skal forme fremtidens skole Sentrale Stortingsmeldinger Side 3

4 For å underbygge prioriteringer og strategier i denne planen, er Stortingsmeldingene nedfor lagt til grunn. St. mld. nr. 16 ( ) og ingen sto igjen. Meldingen omhandler innsats for livslang læring, utvikling av den enkeltes kompetanse. St. mld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen. Meldingen omhandler utjevning av forskjeller og kvalitet på arbeidet med grunnleggende ferdigheter i skolen. Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap. Meldingen omhandler hvordan vi skal legge til rette for best mulig læring og inkludering for barn, unge og voksne med spesielle behov. Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring - Muligheter. Meldingen omhandler endring i ungdomsskolen, og har resultert i innføring av valgfag og skolebaserte utviklingstiltak rettet mot ungdomsskolene. Meld. St. 20 ( ) På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meldingen omhandler at opplæringen skal gi kompetanse og verdier som legger til rette for livslang læring og motvirker sosiale forskjeller. Meld. St. 28 ( ) Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Sentrale momenter i denne stortingsmeldingen er: Dybdelæring og god progresjon i elevenes læring Et bredt kompetansebegrep med tenking og praktiske ferdigheter Sosial og emosjonell læring og utvikling Meld. St. 21: ( ): Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen. Meldingen omhandler kompetanseutvikling i skolen. Elevene må rustes best mulig for fremtiden, og vi må ha en skole som forbereder alle elever på et arbeidsliv i omstilling og med stadig høyere krav til kompetanse NOU, Norges offentlige utredninger NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole og NOU 2015:8 Fremtidens skole. Disse NOU-ene er begge fra Ludvigsenutvalget, som kommer med forslag til en bedre og mer tidsrelevant skole. Den kommer med innspill til fornyelse av fag og kompetanser. Fremtidens skole krever fire kompetanser: - Fagspesifikk kompetanse - Kompetanse i å lære - Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta - Kompetanse i å utforske og skape. For å ivareta dette, bør skolen framover legge vekt på dybdelæring og progresjon. Det hevdes at mer dybdelæring vil bidra til at elevene behersker sentrale elementer i fagene bedre, og lettere kan overføre læring fra ett fag til et annet. Det vil styrke elevenes motivasjon og opplevelse av mestring og relevans i skolehverdagen. Disse to NOU-ene er underlag for Meld. St. 28: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. NOU 2015:2 Å høre til. Dette er Djupedalutvalgets innspill til virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Det fremmes mange og viktige forslag til hvordan bygge opp Side 4

5 et trygt psykososialt miljø for elevene i norske skoler. Dette følges opp i forslag til Statsbudsjett 2017, der arbeid mot mobbing prioriteres. Der underbygges den satsningen Vestby kommune har gjort, med etablering av Rådgiver for godt psykososialt miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordning, vedtatt i Handlingsprogram NOU 2016: 14: Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial. Den er svar på oppdrag fra regjeringen i kongelig resolusjon 18. september Utvalget skulle utrede hva som skal til for at høyt presterende elever skal få et bedre skoletilbud. Sentrale momenter som kom frem i NOU-en er: For første gang gjør norske elever det bedre enn OECD-gjennomsnitt i alle fagområdene som PISA-undersøkelsen måler (lesing, matematikk og naturfag). Norge er blant de land som har hatt størst framgang siden forrige undersøkelse, i Norske elever utmerker seg spesielt i lesing, og er blant de beste i hele OECD. I TIMMS-undersøkelsen gjør norske elever det svært bra i matematikk på 5. trinn, mens resultatene på 9. trinn er middels gode. Det er tilsvarende resultater i naturfag. Resultatene over tid viser stigning fra 2003 til 2011, og er stabil i Elever med stort læringspotensial utgjør 10-15% av elevpopulasjonen og elever med spesielt stort læringspotensial utgjør 4-6 % av elevpopulasjonen. Elever med høyt læringspotensial blir ikke møtt med tilstrekkelige faglige utfordringer og tilpasninger eller forståelse. Konsekvenser av det kan være ubenyttet potensial, frustrasjon, atferdsproblemer og i siste instans skolevegring. Elever med høyt læringspotensial, lærer ikke nyttige arbeidsvaner eller grunnleggende læringsstrategier. Det kan føre til underprestering. En konsekvens kan være frafall i videregående skole og på høyskole og universitet, når de møter nye faglige utfordringer. Et virkemiddel for å gi denne elevgruppa bedre tilpasset undervisning er å etablere: o Undervisning av høy kvalitet. o Tilpasset opplæring. o Høye ambisjoner og forventninger til elevenes læring. o God vurdering for læring Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere fram mot 2025 Det er inngått en avtale mellom staten, KS, lærerorganisasjoner og utdanningsinstitusjoner som omhandler videreutdanning for lærere. I den står det at en viktig forutsetning for læring er lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse, og kompetente skoleledere. Kompetanse for kvalitet skal bidra til bedre muligheter for etter- og videreutdanning for det pedagogiske personalet som et viktig ledd i å bedre kvaliteten i opplæringen. Målet er at en felles innsats for etter- og videreutdanning skal bidra til å styrke kvaliteten i skolen Lærerløftet. På lag for kunnskapsskolen Regjeringen Solbergs har utarbeidet en strategi for å bygge den gode kunnskapsskolen. Strategien gir tilleggsmomenter til avtalen Kompetanse for kvalitet, som primært omhandler enkeltlæreres kompetanseutvikling. Det understrekes at det er et lagarbeid å bygge en bedre skole. Vi må styrke skolen som lærende Side 5

6 organisasjon. Den enkelte lærer må bli del av sterke profesjonsfellesskap som setter faglige mål, deler kunnskap og gir ros og ris. Denne strategien stiller høye krav til lokale skoleledere som må utvikle sine skoler til gode læringsfellesskap. Samfunnet rundt må engasjere seg i skolen, men også respektere at dens oppdrag først og fremst er å formidle kunnskap. 2.2 Kommunale føringer for skole Vestby kommunes handlingsprogram I Handlingsprogram for Vestby kommune, vedtatt 5. desember 2016, er det overordnede mål for RO skole formulert slik: «Den inkluderende skolen. Vestbyskolen skal utdanne elever med faglig og sosial kompetanse, og som er velfungerende samfunnsborgere». Dette er forpliktende mål for arbeidet i Vestbyskolen, og legger føringer for våre prioriteringer Kommunale presiseringer Skolesjefen har valgt ut noen sentrale momenter fra styringsdokumentene. Noen gjennomgående og noen særskilt fra den enkelte melding, for å systematisere statlige forventninger vi står overfor. Disse er også i samsvar med målet for opplæringen i Vestby kommunes handlingsprogram, jf. presisering over, og dekker det samfunnsmandat statlige styringsdokumenter fastsetter. Utfordringen vår er å fastholde og videreutvikle kvalitet i opplæringen gjennom å arbeide for en systematisk læringskultur som kjennetegnes av tidlig innsats, godt læringsmiljø med inkluderende læringsprosesser gjennom god klasseledelse, god vurderingspraksis med relevante tilbakemeldinger utøvd av kompetente klasseledere og tilpasset opplæring i et inkluderende fellesskap. Dette skal ligge til grunn for alle læringsaktiviteter. De kommunale presiseringer er visualisert i nedenstående modell, og utdypet nærmere i teksten under. Side 6

7 Overordnet perspektiv: Lærende organisasjon som fremmer kvalitet i skolen Kvalitet kan oppsummeres i tittelen på St.Meld.nr. 31: Kvalitet i skolen. Innledningsvis i denne meldingen stilles spørsmålet: Hva er kvalitet? Svaret gis slik: «Kvaliteten i grunnopplæringen kjennetegnes av i hvilken grad de ulike målene i samfunnsmandatet faktisk virkeliggjøres». Sosial og emosjonell kompetanse er viktig for hvordan elevene lykkes på skolen og senere i livet, og skolen må derfor systematisk støtte elevenes sosiale og emosjonelle læring og utvikling. Nøkkelen til kvalitet er det profesjonelle lagarbeidet i skolen. Læreren er det viktigste for elevenes læring, men godt fungerende skoler med gode resultater er preget av sterkt samarbeid og en kollektiv skolekultur. Det arbeides kontinuerlig med kvalitetsutvikling i Vestbyskolen, der den inkluderende skolen er i ferd med å kvalitetssikres. Mandatet til grunnopplæringen konkretiseres i formålsparagrafen, den øvrige delen av opplæringsloven og forskriftene, herunder læreplanens generelle del, prinsippene for opplæringen og læreplanene i fag jf. overordnet mål i Handlingsprogram Godt læringsmiljø og en mobbefri skole Forskning viser at fem forhold er grunnleggende når man jobber med å utvikle og opprettholde et godt læringsmiljø (jf. Udir.no Et godt læringsmiljø og fem grunnleggende forhold, ): 1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp. 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer. 3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene. 4. Godt samarbeid skole og hjem. 5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen. Disse fem forhold vil resultere i et godt læringsmiljø preget av at elevene trives på skolen, og lite eller ingen mobbing. Positive relasjoner og god trivsel er medvirkende til elevenes læringsutbytte og er en forutsetning for læring. Grunnprinsipper: Tidlig innsats Tidlig innsats innebærer både forsterket innsats tidlig i barnets liv og å ta raskt tak i problemene uansett når de oppstår (jf. St.meld.nr. 16, St.Meld.nr. 31 og Meld.St. 18). Noen barn har behov for ekstra tilrettelegging fra fødselen av, og for skolens del fra første skoledag. Noen elever får problemer i fag eller med sosial samhandling underveis i skolegangen. Da er det viktig å identifisere problemene raskest mulig og iverksette tilrettelegging og eventuelt spesielle tiltak tidligst mulig. Dette er en forutsetning for adekvat utvikling; den tidligere «vente og se»-holdningen er ikke akseptabel. Dette gjelder både grunnleggende ferdigheter og læringsmiljø (f.eks. mobbing). Tidlig innsats innebærer: Fange opp/kartlegge, identifisere Følge opp/iverksette tiltak Samarbeid med foresatte og andre faginstanser Side 7

8 Tilpasset og inkluderende undervisning Dette betyr at opplæringen skal ta utgangspunkt i elevenes forutsetninger, intellektuelt og sosialt, og at alle elever blir inkludert i et lærende felleskap (Meld.St.nr. 18., s ). Tilpasset opplæring er de tiltak skolen setter inn for å sikre at elevene får best mulig utbytte av opplæringen. Tiltak kan være knyttet til organisering av opplæringen, pedagogiske metoder og progresjon. I St. Meld. Nr. 31 Kvalitet i skolen presiserer departementet at tilpasset opplæring ikke innebærer at hver enkelt elev har krav på individuell plan for opplæringen, eller at skolen i større grad bør legge opp til individuelt arbeid. Skolen er primært en fellesskapsarena, og det er departementets syn at tilpasset opplæring først og fremst handler om å skape en god balanse mellom individ- og fellesskapsløsninger. Balansen skapes gjennom læringsmiljøer med variasjon og bevissthet knyttet til arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og organisering. Dette forutsetter at skolen løpende vurderer, varierer og endrer egen praksis. Tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp i skolenes virksomhet. Undervisningen skal legges til rette slik at hver enkelt elev opplever gleden ved å nå sine mål. Undervisningen skal tilpasses den enkelte elevs forutsetninger og nivå, fordi elever er ulike og må få ulike utfordringer. Alle elever skal få oppgaver som gir dem muligheter for læring, mestring og utvikling, uansett forutsetninger. Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at den enkelte elev stimuleres til høyest mulig grad av måloppnåelse. Det er et mål for kommunen å forebygge og redusere behovet for spesialundervisning ved at elevene får en best mulig tilpasset opplæring. Tidlig innsats er vesentlig faktor i dette arbeidet. Elever skal inkluderes i et lærende fellesskap. Spesialundervisning Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinær/tilpasset opplæring, eller ikke er i stand til å nå læreplanens mål i de ulike fag, vil eleven ha rett til spesialundervisning etter sakkyndig vurdering fra PPT, ( 5.1 i Opplæringsloven). Vestby kommune har utarbeidet prosedyrer og søknadsskjemaer vedrørende spesialundervisning. Skolene utarbeider individuelle opplæringsplaner (IOP) for elever med rett til spesialundervisning. Det skal skrives rapport/vurdering på bakgrunn av IOP hvert halvår, om måloppnåelse i forhold til kompetansemål. Melding til stortinget nr. 18 ( ), Læring og fellesskap, utdyper følgende om spesialundervisning: «Departementet understreker i meldingen at spesialundervisningen må ha realistiske mål for hver enkelt elev, konkrete tiltak, evaluering av resultater og at den ikke må vare lenger enn nødvendig» (Meld.St.18, s. 10). De statlige føringer innebærer at spesialundervisningen skal ha som resultat at elevene oppnår faglig utvikling, og at spesialundervisning ikke skal være et permanent tiltak for de fleste elevene. Det er likevel noen elever som har behov for Side 8

9 spesialundervisning gjennom hele skoleløpet, men disse utgjør en mindre andel av den gruppen som i dag har spesialundervisning. Opplæring av minoritetsspråklige elever I Vestby kommune er det et kulturelt, språklig og livssynsmessig mangfold. Dette mangfoldet gir oss mange spennende mulighet og utfordringer i skolen. En av våre utfordringer er å skape en flerkulturell skole som sikrer at alle elever får tilpasset og likeverdig opplæring. Lokalt statlig mottak ble nedlagt i mars Nå er det primært arbeidsinnvandring til Vestby kommune. Prioriterte områder for å bedre kvaliteten: De prioriterte områdene i strategiplanen er i samsvar med kommunens overordnede mål i Handlingsprogram Grunnleggende ferdigheter Stortingsmelding nr. 16 ( ) og ingen sto igjen, presiserer at det å ha gode kunnskaper og grunnleggende ferdigheter i blant annet lesing, skriving, regning og IKT er avgjørende for å kunne delta i et moderne arbeids- og samfunnsliv. I Kunnskapsløftet er det definert fem ferdigheter som utgjør grunnleggende forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Ferdighetene er avgjørende redskaper for læring i alle fag og samtidig en forutsetning for at eleven skal kunne vise sin kompetanse. I hver læreplan for fag er det en beskrivelse av hvordan de fem grunnleggende ferdighetene skal bidra til å utvikle elevenes kompetanse i faget, og hvordan disse ferdighetene er en del av denne kompetansen. Målene for de grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemålene på premissene til det enkelte faget. Ferdighetene er derfor uttrykt på ulik måte og i varierende grad i læreplanene, avhengig av hvordan ferdighetene blir forstått i faget, og hvilken funksjon de har som en del av kompetansen i faget. Vurdering for læring Underveisvurdering har til hensikt å fremme læring, bidra til at eleven utvikler sin kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring (jf. Vurderingsforskrift til Opplæringsloven). Vurdering for læring bygger på fire prinsipper, og elevers forutsetninger for å lære styrkes dersom de: 1. Forstår hva de skal lærer og hva som forventes av dem. 2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Får råd om hvordan de skal forbedre seg. 4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Side 9

10 Alle barneskoler i Vestby deltar i den statlige satsningen Vurdering for læring i regi av Utdanningsdirektoratet. Ungdomsskolene har tidligere fullført den statlige satsningen Ungdomstrinn i utvikling i regi av Utdanningsdirektoratet, med fokus på vurdering for læring. Fra høsten 2017 arbeider hele Vestbyskolen med skolebasert kompetanseutvikling ved at de tilslutter seg Vurdering for læring - MOOC 1 i regi av Høgskolen i Lillehammer. Dette videreføres i perioden. Elevenes læringskultur Alle Vestby kommunes skoler skal utvikle sitt læringsmiljø jfr. Overordnet perspektiv, da det viser seg at det er en klar sammenheng mellom godt psykososialt og emosjonelt miljø og læringsutbytte i fag og grunnleggende ferdigheter. Disse faktorer virker positivt på hverandre og underbygger hverandre. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene innebærer at elevene: Har en kultur for læring og et læringsfellesskap. Dette viser seg ved at det blant elevene er positivt å være aktiv og interessert, og at det ikke eksiterer negativt gruppepress mot å gjøre sitt beste på skolen. Aksepterer ulikheter og at det er greit både å være flink og å ha utfordringer faglig og sosialt. Samarbeider og har felles opplevelser. Opplever trygghet og tillit, og føler seg inkludert. Forstår hvilke krav som stilles til et godt læringsmiljø, blant annet hvilken sosial kompetanse som er etterspurt og verdsatt. Opplever nulltoleranse for krenkende ord og handlinger. (Jfr. Udir.no Et godt læringsmiljø og fem grunnleggende forhold ) Alle skolene i Vestby vil fra 2018 delta i den statlige satsningen Inkluderende barnehage- og skolemiljø i regi av U-dir. Satsningen bygger blant annet på NOU 2015:2 Å høre til virkemidler for et trygt psykososialt miljø, og er et kompetanseutviklingstiltak som skal styrke barnehagers, skolers og eieres kompetanse i å fremme trygge miljøer og forebygge, avdekke og håndtere mobbing og andre krenkelser. Rådgiver for godt psykososialt miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordning vil være en viktig ressurs inn i denne satsningen. 3 PRIORITERTE UTVIKLINGSOMRÅDER I dette kapittelet vil konkrete mål for de tre prioriterte område beskrevet i forrige kapittel bli omtalt. 3.1 Prioriterte områder Grunnleggende ferdigheter Noen grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. I Kunnskapsløftet er disse definert som å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy. Muntlige ferdigheter 1 MOOC står for Massive Open Online Course. Det er åpne og nettbaserte kurs med store deltagertall. Side 10

11 Mål: Elevene skal utvikle redskaper til aktiv deltakelse i opplæringen og i samfunnet. Elevene skal kunne skape mening gjennom å lytte, tale og samtale. Elevene skal kunne lytte til andre og gi respons og være bevisst på mottakeren når en taler selv. Lesing Vestby kommune har som mål at lese- og skriveferdighetene skal ligge over landsgjennomsnittet. Lesing som grunnleggende ferdighet omfatter lesing i alle fag. Mål: Elevene skal kunne skape mening fra tekst. Elevene skal kunne forstå, bruke, reflekterer over og engasjere seg i innholdet i tekster. Elevene skal kunne lese illustrasjoner, symboler og andre uttrykksformer. Elevene skal vite hva som kjennetegner ulike typer tekster og deres funksjon. Skriving Mål: Elevene skal kunne ytre seg skriftlig på en hensiktsmessig måte om ulike emner, og kommunisere med andre. Elevene skal kunne planlegge, utforme og bearbeide tekster som er tilpasset innholdet og formålet med skrivingen. Regning Vestby kommune har som mål at regneferdighetene skal ligge over landsgjennomsnittet. Side 11

12 Mål: Elevene skal kunne gjenkjenne og beskrive konkrete situasjoner fra virkeligheten der matematikk er involvert. Elevene skal kunne bruke og bearbeide matematiske begreper, prosedyrer, fakta og verktøy for å finne løsninger på problemer, både der det kan benyttes enkle strategier, og der det kreves mer effektive strategier. Elevene skal kunne reflektere over rimeligheten av egne svar og vurdere om dette er gode svar på de problemene en skal løse. Elevene må kunne kommunisere med andre om fremgangsmåter, resonnementer og resultater på ulike måter. De må også kunne begrunne valg av strategier og verktøy. Digitale ferdigheter Mål: Elevene skal kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente informasjon, skape digitale produkter samt kommunisere. Elevene skal utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk Vurdering for læring Mål: Alle elever arbeider etter klare læringsmål. Elever og foreldre kjenner læringsmålene. Elevene deltar i planlegging, gjennomføring og vurdering av eget arbeid. Elever og foreldre får gode, beskrivende og læringsfremmende tilbakemeldinger. Elevene har god kompetanse i egenvurdering Elevenes læringskultur Mål: Lærerne leder klasser og undervisningsforløp på en læringsfremmende måte. Det er positive relasjoner mellom elever og lærere. Det er positive relasjoner og god kultur for læring blant elevene. Det er godt samarbeid mellom skole og hjem Konklusjon De prioriterte områdene griper over i og utfyller hverandre. Alle områder må derfor tas med i skolenes virksomhetsplaner. I tillegg til de tre prioriterte områdene fra skolesjefen, står skolene fritt til å vektlegge andre områder ut fra eget behov. Disse vil supplere de kommunale områdene som er obligatoriske. Side 12

13 4 STRATEGIER FOR KVALITETSUTVIKLING Vestbyskolen er en lærende organisasjon som fremmer kvalitet i skolen, godt læringsmiljø og en mobbefri skole jf. måltavle i Handlingsprogram for Vestby kommune For å realisere dette må elevene få tilpasset undervisning, veiledning og hjelp av godt kvalifisert pedagogisk personale. For å nå målene må vi ha: Rektorer som er tydelige ledere. Gode økonomiske og administrative forutsetninger på hver enkelt skole. Utstyr, infrastruktur og læremidler som er oppdatert og i tråd med læreplanens krav. Lærere som er tydelige ledere. Lærere med god faglig tygde og trygghet. Arbeidstidsavtaler som ivaretar en god faglig opplæring. Undervisning som ivaretar tilpasset opplæring. Elevsamtaler som rettleder eleven i deres arbeid. Tid og ressurser til skoleledere til å være ledere. Tid og ressurser til lærere til å være lærere. Kompetanseutviklingsplaner. Et godt samarbeid mellom skole og hjem. Elevmedvirkning. Skolevurderingsverktøy. Gode fysiske og psykiske arbeidsforhold for elever og personalet. 4.2 Intern skolevurdering Et mål for Vestbys skoler er å utvikle gode systemer for vurdering av egen virksomhet. Skolen som en lærende organisasjon må kontinuerlig vurdere sine sterke og svake sider, som igjen gir grunnlag for ulike tiltaksplaner. Skolene skal foreta lokale kartlegginger minimum innen lesing, skriving og matematikk. Kartleggingene skal gjennomføres hver høst og gjentas på våren. Resultatene av kartleggingene skal ligge til grunn for handlingsplaner på individnivå. 4.3 Kompetanseheving Hovedhensikten med utviklingstiltak i skolen er å bedre elevenes læring i fag. Elevene skal utvikle gode strategier for læring, og de skal lære grunnleggende ferdigheter. I perioden vil Vestby kommune prioritere videreutdanning i forhold til strategiplanen «Kompetanse for kvalitet» samt etterutdanning innen grunnleggende ferdigheter. Videreutdanningsmidlene Vestby kommune har bevilget til RO-skole, vil i hovedsak gå til videreutdanning innen studier i regning/matematikk, norsk og engelsk for både barnetrinnet og ungdomstrinnet. For at skolene skal være i stand til å møte alle utfordringene som er i skolen, kreves det en kontinuerlig oppdatering og kompetanseheving av skolens personale. I Utdanningsdirektoratets skriv «Kompetanse for kvalitet - Videreutdanning for lærere» beskrives finansiering av ordningen på følgende måte: «Tar en lærer videreutdanning med 30 studiepoeng over et år, vil arbeidsbelastningen tilsvare en halv stilling. Tilskuddsordningen fører til at staten skal dekke 60 % og arbeidsgiver (kommunen) 15 % av kostnadene til vikar. Resterende 25 % er lærerens bidrag som bruk av egen Side 13

14 tid». Vestby kommune har skoleåret 2017/ studenter med på videreutdanningen. Kompetansekravet er 30 studiepoeng på barnetrinnet og 60 på ungdomstrinnet. Vestby kommune har mange lærere på barnetrinnet som har 15 studiepoeng i fag. Follokommunene har etablert et samarbeid med Utdanningsdirektoratet, Fylkesmannen i Oslo- og Akershus og Høyskolen i Østfold for å gi et tilbud om 15 studiepoeng for denne gruppen. Det vil være kostnadseffektiv utdanning for å oppfylle kompetansekravene. Kompetanseheving er ikke bare etter- og videreutdanning. Kompetanseheving foregår på egen skole eller i samhandling med andre skoler eller etater i kommunen. Kompetansekartlegging gjennomføres og kompetanseplaner utarbeides for å sikre kvalitet i opplæringen i forhold til skolenes behov. Nye kompetanseplaner utvikles av skolene og skolekontoret hvert år. Skolesjefen mener det er viktig å etterutdanne ledelsen ved hver enkelt skole. Siden 2012 har det vært kontinuerlig kompetanseutvikling i samarbeid med KS i to perioder, Høyskolen i Sogn og Fjordane og forskere ved Læringslaben tilknyttet universitetet i Oslo. Hovedmålet ved denne kompetanseutviklinger er å gå fra Kvalitetsvurdering til kvalitetsutvikling, og å utvikle den Inkluderende skolen. Skolekontoret vil oppfordre og hjelpe hver enkelt skole/lærer til å søke/delta i internasjonale prosjekter som en del av kommunens kompetansehevingstiltak. 4.4 Helhetlig opplæring De ulike nasjonale styringsdokumenter peker mot innsats for livslang læring. Det skal være en rød tråd gjennom hele skoleløpet. Av den grunn vil Vestby kommune arbeide for at overgangene mellom barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående skole blir et helhetlig løp. Vestby kommune har samarbeid mellom barnehagene og barneskolene. Det er også samarbeid mellom barneskolene og ungdomskolene sør og nord i kommunen slik at overgangen blir best mulig. I forbindelse med gjennomføringen av utdanningsvalg og annet fremmedspråk, samarbeider ungdomsskolen med videregående skoler i distriktet. 4.5 Drop-outs Det er stort frafall i videregående skole. Hovedårsaken er manglende kompetanse og ferdigheter i fag og sosial kompetanse. Høyt fravær er første tegn på fare for å ende opp med frafall. Vestby kommune har som mål at elevene skal utvikle faglig kompetanse og ferdigheter og sosial kompetanse slik at de er best mulig rustet for videregående skolegang. Arbeid med oppfølging av fravær i grunnskolen er viktig for å sikre en forståelse for at skole er viktig. I perioden august 2015 og ut 2017, er Vestby kommune tildelt statlige midler til LOSfunksjon. Det utgjør ett årsverk ut Hensikten er at elever med stort fravær, og som står i fare for å falle ut av skolen, skal LOSES inn på rett vei, slik at de får fullført skolegangen sin. Vi har samarbeid med Vestby videregående skole om dette prosjektet, og erfaringene med LOSEN har vært svært gode. Det er opp til politisk Side 14