STJØRDAL KOMMUNE. Saksframlegg. 2. gangsbehandling av reguleringsplan Hembre Masseuttak

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Gry Holm Kvernrød Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan - plansak 65/ Kommunestyret 57/ gangsbehandling av reguleringsplan Hembre Masseuttak Rådmannens forslag til innstilling: 1. I medhold av plan- og bygningslovens vedtar Kommunestyret reguleringsplan for Hembre Masseuttak som vist på plankart og planbestemmelser datert sist revidert , planbeskrivelse datert og konsekvensutredning datert Betingede innsigelser er imøtekommet i planen, og planforslaget kan egengodkjennes. 3. Driver av uttaket er ansvarlig for å gjennomføre undersøkelser som omfatter biologiske parametre hvert 2.år. Dersom resultatene viser negativ utvikling i økologisk tilstand i bekken, må driver av uttaket iverksette tiltak som bedrer tilstanden, såfremt dette skyldes driften i masseuttaket. Resultat fra undersøkelsene skal forelegges Stjørdal kommune. Behandling i Komite plan - plansak Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Komite plan - plansak I medhold av plan- og bygningslovens vedtar Kommunestyret reguleringsplan for Hembre Masseuttak som vist på plankart og planbestemmelser datert sist revidert , planbeskrivelse datert og konsekvensutredning datert Betingede innsigelser er imøtekommet i planen, og planforslaget kan egengodkjennes. 3. Driver av uttaket er ansvarlig for å gjennomføre undersøkelser som omfatter biologiske parametre hvert 2.år. Dersom resultatene viser negativ utvikling i økologisk tilstand i bekken, må driver av uttaket iverksette tiltak som bedrer tilstanden, såfremt dette skyldes driften i masseuttaket. Resultat fra undersøkelsene skal forelegges Stjørdal kommune.

2 Behandling i Kommunestyret Komite plans innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret I medhold av plan- og bygningslovens vedtar Kommunestyret reguleringsplan for Hembre Masseuttak som vist på plankart og planbestemmelser datert sist revidert , planbeskrivelse datert og konsekvensutredning datert Betingede innsigelser er imøtekommet i planen, og planforslaget kan egengodkjennes. 3. Driver av uttaket er ansvarlig for å gjennomføre undersøkelser som omfatter biologiske parametre hvert 2.år. Dersom resultatene viser negativ utvikling i økologisk tilstand i bekken, må driver av uttaket iverksette tiltak som bedrer tilstanden, såfremt dette skyldes driften i masseuttaket. Resultat fra undersøkelsene skal forelegges Stjørdal kommune. Til formannskap, komiteer, nemnder: 1 Plankart datert sist revidert Planbestemmelser datert sist revidert Planbeskrivelse datert Konsekvensutredning datert Uttalelse fra Trafikksikkerhetsutvalget datert Uttalelse fra Barnerepresentanten datert Uttalelse fra Aksel Hembre og Norconsult as datert Uttalelse fra Sametinget datert Uttalelse fra Forsvarsbygg datert Uttalelse fra Jernbaneverket datert Uttalelse fra Direktoratet for mineralforvaltning datert Uttalelse fra Nord-Trøndelag fylkeskommune datert Uttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag datert Uttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag datert Uttalelse fra Stjørdal Jeger- og fiskerforening datert Uttalelse fra Martin Hermstad, Arne Gisetstad og Per J Hembre datert Brev til Skatt Midt-Norge datert Til kommunestyret: 1 Plankart datert sist revidert Planbestemmelser datert sist revidert Planbeskrivelse datert Konsekvensutredning datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Driftsplan Bilder fra befaring

3 Saksopplysninger Forslag til reguleringsplan for Hembre Masseuttak ble 1.gangsbehandlet og utlagt til offentlig ettersyn i perioden Det er mottatt 12 høringsuttalelser til planforslaget, samt en konkretisering av en uttalelse. Under følger et sammendrag av uttalelsene, samt rådmannens vurdering fortløpende. Vedtak i Trafikksikkerhetsutvalget: Etter trafikksikkerhetsutvalgets mening er det uforsvarlig å gjennomføre vegprosjekter uten å bygge gang- og sykkelveg på samme strekning. Det må derfor ved omlegging av Fv 26 også anlegges gang- og sykkelveg som knyttes opp mot eksisterende gang- og sykkelveg ved Hegra bru. Krav til gang- og sykkelveg må vurderes ut trafikkmengde av kjørende og myke trafikkanter samt generelle trafikkforhold. Det er svært lav ÅDT på denne strekningen. Etter rådmannens vurdering bedres trafikksikkerheten betraktelig ved en utretting av fylkesvegen, og det er ikke behov for å regulere offentlig gang- og sykkelveg her. Rådmannen har i stedet lagt inn krav i planbestemmelsene om opparbeiding av gangsti i vegetasjonsbeltet langs den planlagte fylkesvegen (pkt 3.1). Uttalelse fra Barnerepresentanten: Det må vurderes behov for gang- og sykkelveg pga belastende tungtrafikk. se ovenstående. Uttalelse fra Norconsult as og Aksel Hembre: Norconsults uttalelse korrigerer konsekvensutredningen angående støvdempende tiltak, pga en misforståelse rundt den faktiske driften. Vanningstiltak iverksettes ved behov, veiene bør vannes med overflateaktivt stoff, og lagringshaugene med grus vannes med rent vann. Dermed spares miljøet for kjemikalier og massene forblir rene. Planbestemmelsene er endret i samsvar med dette, pkt 1.6. Uttalelse fra Sametinget: Ingen merknader til planforslaget, men minner om at ved funn av gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående. Uttalelse fra Forsvarsbygg: Ber om at følgende momenter blir tillagt stor vekt: - Ny atkomst til grustaket fra fylkesvegen må etableres fra våren Mot Festningsvegen må det etableres en jordvoll med beplantning. Atkomsten til Hegra festning bør ha god kvalitet - Motsetter seg sprenging i området, dersom det dukker opp stein i grustaket. Anser at sprenging gir en uakseptabel risiko for uopprettelige skader på Hegra festning. Atkomst til grustaket fra fylkesvegen er godkjent av Statens vegvesen, opparbeidet og har fungert i 2 år. Det er planlagt at atkomsten fra Festningsvegen skal stenges, det er en fordel for driften å ha direkte atkomst på fylkesvegen. Rådmannen vil ikke tidfeste stenging av atkomsten

4 fra Festningsvegen, da det må vurderes ut fra praktiske forhold internt i masseuttaket og i forhold til bygging av ny fylkesveg. Det er imidlertid satt inn et pkt i bestemmelsene om atkomsten, samt krav om opparbeiding med beplantning i sonen mellom uttaket og Festningsvegen (pkt 3.3 og 1.2.2). Når det gjelder sprenging vurderer rådmannen sannsynligheten for skadesammenheng i Hegra festning som svært liten, pga topografi og grunnforhold. Det er satt inn rekkefølgekrav i bestemmelsene (pkt 5.5) om prøvesprenging og måling av rystelser, samt geotekniske vurderinger før det tillates oppstart av videre sprenging. Uttalelse fra Jernbaneverket: Vil ikke tillate oppfylling av området mellom jernbanesporet og dagens fylkesveg før det er dokumentert av grunnforholdene er tilstrekkelige. Jernbaneverket fremmer innsigelse, med følgende vilkår for egengodkjenning: - Det må gjennomføres mer detaljerte grunnundersøkelser i området mellom masseuttaket og Stjørdalselva, som anbefalt i konsekvensutredningen, for å få bedre grunnlag til å kunne vurdere om oppfylling mellom dagens fylkesveg og jernbane medfører risiko for utglidninger. Dette må tas inn som rekkefølgebestemmelse. - Det må inn i reguleringsbestemmelsene at jernbanesporet må måles inn før, under og etter at tiltaket med oppfylling er gjennomført. - Jernbaneverket må få informasjon om hvordan drenering skal løses, jmf konsekvensutredningen. - Avstand mellom jernbanens midtlinje og vegkant på ny fylkesveg kan ikke komme nærmere enn 9 meter + høydeforskjellen der vegen ligger høyere enn jernbanen. - Byggegrensa til jernbanesporets midtlinje må vises på plankartet. For å oppfylle vilkårene for egengodkjenning av planen er plankartet og planbestemmelsene er endret. - Krav om grunnundersøkelser er lagt inn som rekkefølgekrav i bestemmelsene pkt Krav om dreneringsplan er lagt inn som rekkefølgekrav i bestemmelsene pkt Krav om måling av jernbanesporet er lagt inn som rekkefølgekrav i bestemmelsene pkt På plankartet som ble førstegangsbehandlet var det tegnet fylkesveg langs hele masseuttaket, fra vest til øst, og forbi avkjøringen til Festningsvegen. Hele strekningen med ny utrettet fylkesveg lå utenfor byggegrensa til jernbanelinja, i tråd med Jernbaneverkets krav. Inntegningen av eksisterende fylkesveg frem til og forbi avkjøringen til Festningsvegen lå imidlertid nærmere enn 9 meter fra jernbanelinja. Men denne strekningen var ikke ny, det var dagens veg som ikke er tenkt endret. Den var lagt inn i plantegningen mest fordi det virket naturlig å innlemme den i planen. Fordi det ikke har noen konsekvenser for planen og bygging av ny fylkesveg tas denne strekningen nå ut av planforslaget, og dermed er hele strekningen med planlagt fylkesveg i tilfredsstillende avstand fra jernbanelinja. - Byggegrensa til jernbanelinja er lagt inn på plankartet. Med dette er vilkårene for opphevelse av innsigelsen imøtekommet. Uttalelse fra Direktoratet for mineralforvaltning: Bergvesenet har skiftet navn til Direktoratet for mineralforvaltning (dirmin). Ny minerallov gir Dirmin hjemmel til å kreve driftskonsesjon, driftsplan og ordning for sikkerhetsstillelse for sikrings- og avslutningsarbeider og for å utføre tilsyn med masseuttakene. Mener at det er tilstrekkelig i reguleringsbestemmelsene å vise til minerallovens bestemmelser 43 om driftskonsesjon og driftsplan. Kommunen kan om ønskelig få seg forelagt driftsplanen før Direktoratet godkjenner den.

5 Driftsplanen er knyttet til den daglige driften i uttaket, og må ha nødvendig fleksibilitet mht utforming av paller og hyller, etappefremdrift, driveretning osv. Driftsplanen vil ikke bli behandlet før reguleringsplanen er godkjent. Det er betryggende at Direktoratet for mineralforvaltning har ansvar for driftskonsesjon og driftsplan, og slik vil sørge for best mulig drift inne i masseuttaket. Når planbestemmelsene allikevel stiller noen krav til innhold i driftsplanen, så gjelder det forhold der masseuttaket berører omgivelsene utenfor uttaket, og forhold i driftsplanen som må knyttes til konsekvensutredningen til planforslaget. Når det gjelder sikkerhetsstillelse for sikrings- og avslutningsarbeider har rådmannen bedt Dirmin om råd angående økonomiske tiltak. Dirmin har imidlertid ingen erfaring med eller formening om hvilke ordninger som kan igangsettes, slik at rådmannen har iverksatt dette selv, i samarbeid med grunneier. Uttalelse fra Nord-Trøndelag fylkeskommune: Har ingen merknader til konsekvensutredningen, men påpeker de landskapsmessige forholdene. Mener at driftsplanen er for uklar mht tidfesting av avslutninger/reetablering av vegetasjon. Anbefaler å vurdere driftsetapper og reetablering på nytt for å oppnå mer suksessivt uttak og reetablering av uttaksområdet. Etappene for drift, uttak og reetablering bør kartfestes og tas inn i bestemmelsene med rekkefølgekrav. Det er positivt for trafikksikkerheten og driften i uttaket å flytte fylkesvegen inntil jernbanesporet, men omleggingen er ikke prioritert i fylkesvegplanen. Det foreligger ingen kjente kulturminner innenfor planområdet, men minner om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8.2. Kart- og tidfesting av driftsetapper er ikke praktisk mulig i et grustak. Dybden inne i uttaket senkes suksessivt med driftsetappene, men fordi det er snakk om løsmasser med varierende kvalitet og salgbarhet/lagringstid er det problematisk å fastsette at et areal skal gjøres helt ferdig innen et tidspunkt, for så å gå videre til et nytt areal. Massene kan gli ut dersom det tas ut for dypt i hver etappe, og siden grus er et salgsprodukt er etterspørselen med og avgjør hvilke masser som går først eller blir liggende på lager. Dette påvirker dermed tidspunkt for istandsetting og reetablering. Når det gjelder ny fylkesveg har ny driver av masseuttaket uttalt at driftsselskapet ønsker å bygge og bekoste den, fordi flyttingen av vegen vil forenkle driften, samt bedre trafikksikkerheten. Fylkeskommunen/Statens vegvesen må godkjenne byggeplan for vegen, og inngå avtale med utbygger om utbyggingen. Uttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Landbruksavdelingen: Plandokumentene er et godt beslutningsgrunnlag, og landbruksavdelingen slutter seg til kommunens vurderinger mht landbruk og landskap. Råder kommunen til å finne en løsning med etablering av fond for å sikre istandsetting. Kommunal- og administrasjonsavdelingen: Området foreslått regulert til LNF-spredt bebyggelsesområde er i strid med kommuneplanens arealdel, og formålet bør endres til LNF. Dermed må pkt 4 i planbestemmelsene tas ut. Kommunen bør vurdere å gi bestemmelser som styrer størrelsen på bygninger i masseuttaket.

6 Miljøvernavdelingen: Planforslaget er godt gjennomarbeidet og konsekvensvurdert. Planforslaget skisserer endringer i vannhusholdningen i området, bl.a foreslås Hembresbekken lagt i kulvert ved planlagt deponi. Foreslåtte tiltak vil redusere vannmengden i Hembresbekken, medføre dårligere vannkvalitet og det vil være til skade for anadrom fisk som gyter og oppholder seg i bekken. Miljøvernavdelingen fremmer derfor innsigelse og ber om at planforslaget endres slik at Hembresbekken tas ut av masseuttaksområde og at vannmengden i Hembresbekken opprettholdes. Uttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag med konkretisering av innsigelse: Etter avholdt møte med grunneier, kommunen og fylkesmannen angående omfanget av fylkesmannens innsigelse, velger fylkesmannen å opprettholde innsigelsen. Den går på at det ikke må skje inngrep i Hembresbekken nedenfor eksisterende kulvert. Området med vegetasjonsskjerm må utvides langs bekken jmf vedlagte kartskisse. Dvs at område for masseuttak må reduseres tilsvarende. Rådmannen har jobbet med etablering av fond for istandsetting, også ihht vedtak i Komite plan i førstegangsbehandlingen. Det er lite erfaring å hente hos både fylkesmann, Dirmin og andre kommuner på dette feltet. Grunneier har på eget initiativ opprettet konto og avtale med driver av uttaket, om avsetting av fast beløp pr mengde uttak. Det er imidlertid lite gunstig for grunneier, som blir skattlagt beløpet på tross av at det er bundne midler. Det er avholdt møte med Teknisk drift økonomi, Værnesregion regnskap, grunneier og ny driver i masseuttaket, hvor det ble diskutert en ordning med en kommunal konto opprettet i eiendommens navn som fond for istandsetting av bruddet etter ferdig eller trinnvis ferdigstilling av uttak. Det finnes ingen erfaringer med denne typen fond/konto, verken hos fylkesmannen eller Direktoratet for mineralforvaltning, og det foreligger ingen retningslinjer for hvordan en slik konto skal driftes. For å få klarhet i om beløpet som avsettes på kontoen er skattefritt for grunneier så lenge det står på kontoen, har rådmannen rettet en forespørsel til Skatt Midt-Norge. Det avventes et svar på henvendelsen før det opprettes avtale om overføring av midler. Området med formål LNFR-2 spredt boligbygging er tatt ut av planen, fordi fylkesvegen og Festningsvegen som ligger rundt er tatt ut. LNFR2 var i planforslaget kun en registrering/regulering av eksisterende bolig, ikke innføring av ny spredt boligbygging. Rådmannen ønsker ikke å gi bestemmelser som begrenser størrelsen på bygninger innenfor masseuttaket, fordi det er vanskelig å vurdere behovet på forhånd. Tørre grusmasser er et salgsprodukt som derfor må lagres under tak. Bygninger i masseuttaket må søknadsbehandles, og vurdering av størrelse er naturlig å gjøre i den sammenheng. Rådmannen mener at fylkesmannen har misforstått planinnholdet og intensjonen for området langs bekken. Vannføringen i Oksdalen (som ikke er registrert som en helårs bekk) er delvis lagt i kulvert, og avdekkingsmasser fra masseuttaket er deponert over som en fylling. Det er planlagt å steinsette innløpet og utløpet til kulverten, for å stabilisere bunnen slik at vannet ikke drar med seg bunnsedimenter videre nedover i Hembresbekken. Det er vurdert om røret i kulverten har for liten dimensjon til å ta unna vannet i nedbørsperioder. Det er derfor vurdert å steinsette et løp oppå fyllinga, som kan lede overflatevannet over. Tiltaket er lagt inn som krav til innhold i driftsplanen i planbestemmelsene pkt I Hembresbekken er det ikke planlagt tiltak.

7 Fylkesmannen satt krav om utvidelse av vegetasjonsskjermen langs Hembresbekken, for å hindre inngrep i bekken og mulig utglidning av masser. Dette er tatt til følge, og plankartet er i tråd med kravet. Arealet som dermed endrer formål fra masseuttak til vegetasjonsskjerm er på ca 26 daa. Med dette er vilkårene for opphevelse av innsigelsen imøtekommet. Uttalelse fra Stjørdal Jeger- og fiskerforening (SJFF) datert : Beskriver bekkene i Stjørdalsvassdragets tilstand som redusert pga tørke, flom, jordbruk, graveaktivitet og redusert tilgjengelighet pga kulverter dette kan ta knekken på ørretyngel. Sidebekkene er viktige nærings- og oppvektsområder for lakseyngel. Det er behov for en forbedring av vannkvaliteten i bekkene gjennom reduksjon av forurensing fra jordbruk, bebyggelse og industri, m.m. SJFF etterlyser en oppdatering av økologisk tilstand i Hembresbekken, i forbindelse med reguleringsplanen. SJFF ber om at problemstillingen med avrenning av løsmasser fra området ovenfor Sagfossen blir tillagt spesiell vekt i planarbeidet. Minner om Stjørdal kommune og rettighetshaverne langs elva har et spesielt ansvar for å ta vare på laksen og sjøørreten i vassdraget, siden Stjørdalsvassdraget er nasjonalt laksevassdrag. Uttalelse fra Martin Hermstad, Arne Gisetstad og Per J Hembre (naboer) datert Viser til tidligere uttalelser og dokumentasjon (bilder tatt mai 2009) og er skuffet over at dette ikke er hensyntatt i reguleringsplanen. Uttalelsen begrenser seg til forhold som berører avrenning til og forurensing av Hembresbekken som følge av driften i grustaket. Deres 3 landbrukseiendommer ligger vest for masseuttaket og Hembresbekken renner gjennom alle. - Plansaken har ikke tilstrekkelig dokumentasjon av økologisk tilstand i Hembresbekken. Det må utføres ferskvannsbiologiske undersøkelser. - Motsetter seg videre fylling av overdekkingsmasser i Oksdalen, fordi de mener at dette er hovedårsaken til problemene. Fyllinga med bekken lagt i rør har gitt betydelig avrenning av silt og leire til Hembresbekken. Deponiet i Oksdalen må avsluttes og tilsåes snarest for å stabilisere avrenningen. Røret under fyllinga må erstattes med at bekken legges i et steinsatt løp oppå fyllinga. Fyllingsfoten må plastres med stein og filtermasser for å stanse avrenningen til Hembresbekken. Etablering av slamlaguner i terrassert mønster nedstrøms fyllingsfoten. - Videre fylling av avdekkingsmasser direkte mot Hembresbekken vil bety slutten på en av de viktigste gytebekkene for sjøørret i Stjørdalselva. - Avrenning fra deponering av avdekkingsmasser ned mot Oksdalen og Hembresbekken i form av utglidninger og nedbørsavrenning har ført til gjenslemming i bekken, samtidig som massene avleires og tetter igjen bekkeløpet nedstrøms fyllområdet, også der bekken renner gjennom dyrka mark. Dette gir behov for å renske opp bekken for å hindre flom i nedbørsperioder. Det antas at dette har påvirket oppvekstforholdene for sjøørret negativt. - Tiltakshaver må forpliktes til å dekke alle kostnader knyttet til opprensking nedstrøms grustaket, og må bære kostnader for å bedre økologisk tilstand og gjennomføre et program for ferskvannsbiologiske undersøkelser i Hembresbekken for å følge utviklingen over tid. - Rådmannens vurdering av SJFF og naboers uttalelse: Mange av punktene i uttalelsene er besvart under vurderingen av fylkesmannens uttalelse. Stjørdal kommune og fylkesmannens miljøvernavdeling foretok en befaring i masseuttaket og Hembresbekken i september 2010, og registrerte at vannet i bekken var klart, og det var yngel og fisk i flere årsklasser. Det ble ikke registrert om dette var sjø- eller ferskvannsørret.

8 Det har, som bildematerialet fra naboene viste, vært mye avrenning av leire og silt i vannet fra Oksdalen, som er ført videre ned i Hembresbekken. Dette var verst de to første årene etter at kulverten ble anlagt, da leirmassene som ble fylt over var avdekket og utsatt for vasking, særlig under vårflom og i nedbørsperioder. Fyllingen er nå vegetert og vegetasjonen sørger for mindre avrenning. Planlagt steinsetting av utløpet nedstrøms kulverten vil også bidra til å renske vannet. I forslaget til vedtak pkt 3 stilles det krav til driver av masseuttaket om gjennomføring av ferskvannsøkologiske undersøkelser, samt at dette skal innarbeides i driftsplanen i bestemmelsene. Når det gjelder avleiring i Hembresbekken der den renner gjennom dyrka mark er det naturlig å vurdere om dette skyldes kun masseuttaket, eller også jordbruket. For å hindre avrenning fra dyrka mark er det viktig med kantvegetasjon langs bekken. Vurdering Høringsuttalelsene og innsigelsene har ført til endringer i planforslaget, som beskrevet over. Andre endringer i planforslaget: Vegetasjonsskjerm Vegetasjonsskjermen mellom masseuttaket og jernbanelinja er flyttet, fra en sone langs dagens fylkesveg bort til planlagt fylkesveg. Det viser seg at mye av vegetasjonen langs dagens fylkesveg som fungerer som skjerm i dag har tørket pga at vekstsonen er delvis avskåret fra innsiden i uttaket, samt at grunnen har rast ut. Det er mye grantrær, som tåler dårlig å bli stående som solitære når skogen bak hogges. Pga dette er vegetasjonen blitt stadig dårligere som skjermingselement. Når planlagt fylkesveg er anlagt er det ønskelig å benytte arealet mellom ny veg og dagens fylkesveg til oppfylling av overdekkingsmasser fra uttaket. Det er lagt inn ny sone for vegetasjonsskjerm langs ny veg. Sonen er 30 meter bred, og skal opparbeides som en voll med vegetasjon oppå, jmf pkt 3.1 i bestemmelsene. Denne sonen ligger lavere i terrenget enn dagens skjerm, og det er viktig at ny vegetasjon her vokser til før eksisterende skjerm fjernes. Det er derfor satt inn pkt 4.2 i bestemmelsene et krav om at eksisterende vegetasjonsskjerm skal bevares inntil vollen er vegetert med vegetasjon som er høy nok til å fungere som skjerm mot innsyn og støvflukt. Oppbygging av ny voll med beplantning og fjerning av eksisterende kan skje etappevis, på grunnlag av tilgang på overdekkingsmasser, og behov for deponering. Innenfor sonen skal det anlegges en gangsti for sommerbruk, dvs en gangsti som ikke krever brøyting. Den nye vegetasjonsskjermen vil kunne hindre en del støvflukt og dempe nærvirkningen av masseuttaket. Fjernvirkningen fra E14 og lengre nord vil derimot ikke bli like god som med dagens skjerm fordi denne ligger høyere i terrenget. Bruddet er et veldig stort inngrep i terrenget, og fra nord vil det uansett skjermingstiltak være svært synlig, det er da snakk om på hvilken avstand det er akseptabelt at det er synlig. Rådmannen vurderer det som viktigst at de nærmeste naboene og berørte skjermes for innsyn til bruddet, og at det da må aksepteres at bruddet blir mer synlig langt unna. LNFR jordbruk Flytting av vegetasjonsbeltet parallelt med ny fylkesveg har ført til at restarealet av eksisterende dyrka mark er krympet vesentlig. I opprinnelig planforslag var det et areal på 12,4 daa dyrka mark. Ved flytting av vegetasjonssonen krympet arealet til 5,5 daa på en smal stripe. Rådmannen finner det hensiktsmessig å endre formålet på resten av LNFR arealet til Masseuttak, og mener at dette kan forsvares fordi hele planområdet på sikt skal endre formål til

9 LNFR. Fylkesmannens landbruksavdeling støttet rådmannen i vurderingene som ble gjort i 1.gangsbehandlingen av saken, angående midlertidig omdisponering av dyrka mark. Endringer av areal på formålene, fra 1.gangsbehandling til nytt planforslag: - masseuttak gått ned fra 300 daa til 285 daa - Vegetasjonsskjerm økt fra 92 daa til 122 daa - LNFR jordbruk: 12 daa tatt ut. Tidsavgrensing av drift Etter innspill fra driver av bruddet er tidspunktene i bestemmelsen endret. De er nå i samsvar med andre store masseuttak i Stjørdal kommune. I 1.gangsbehandlingen vedtok komite plan følgende: 3. Driftsplanen må ta inn alle forslag til avbøtende tiltak beskrevet i konsekvensutredningen. Dette gjelder avbøtende tiltak både mens driften pågår og etter ferdigstilling. Dette må gjøres før planen skal 2.gangsbehandles. 4. I høringsperioden utredes og innarbeides i saken hvordan økonomi, eventuelt avsetning til fond, kan sikre en akseptabel avslutning av masseuttak Pkt 3 er innarbeidet i bestemmelsenes pkt 1.2 om krav til driftsplan. Ny Minerallov fastsetter at det er Direktoratet for Mineralforvaltning som har ansvar for driftsplan, og dermed er ansvarlig for at dette følges opp. Driftsplaner skal utarbeides på grunnlag av vedtatt reguleringsplan. Pkt 4 er utredet under uttalelsen fra fylkesmannens landbruksavdeling. Konklusjon Innsigelsene er imøtekommet med endringer innarbeidet i planforslaget. Andre merknader er gjennomgått, vurdert og delvis tatt til følge. Endringer i plankart og bestemmelser er beskrevet under Vurderinger. Rådmannen anbefaler at forslag til reguleringsplan for Hembre Masseuttak med tilhørende bestemmelser vedtas.