Bygdekvinner. Tema: Ny giv i ny tid. Kathrine Kleveland. Samfunnsaktør. Årsmøte 2008: Ny NBK-leder: nr 3.08 ET MEDLEMSBLAD FOR NORGES BYGDEKVINNELAG

Transkript

1 Bygdekvinner nr 3.08 ET MEDLEMSBLAD FOR NORGES BYGDEKVINNELAG Årsmøte 2008: Ny giv i ny tid Ny NBK-leder: Kathrine Kleveland Tema: Samfunnsaktør

2 En sommeroppfordring Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag Opplag Papir: g-print 90g Format: 17 cm x 24 cm ISSN Redaksjonsnemnd: Tove Ødeskaug Hanne-Marit Amb Annie Bjørnarheim Ingrid Grene Henriksen Grafisk produksjon: Postadresse: Norges Bygdekvinnelag Pb Grønland 0135 Oslo E-postadresse: postnbk@bygdekvinnelaget.no Internettadresse: Sekretariat: Schweigaards gt. 34F Tlf: (sentralbord) Faks: Generalsekretær: Annie Bjørnarheim Seniorkonsulent: Ellen Klynderud Organisasjonskonsulent: Ingrid Grene Henriksen Organisasjonskonsulent: Marie Aaslie Annonser: Ta kontakt med NBK-kontoret tlf Framside: Ny NBK-leder Kathrine Kleveland Foto: Peter MacCallum I Bygdekvinnelaget synger vi ofte Vise for gærne jenter. Vi synger om å plukke jordbær, tre dem på et strå og spise dem med sukker på. Vi synger om å nyte livet og om hvor viktig det er å ta vare på de mulighetene sommeren gir. Nå er sommeren er her. Tida er inne for å nyte lystig fuglesang hver morgen, til å spise middag ute under et tre, til å ta et bad i tjernet og til å nyte de lange, varme sommerkveldene. Hva som er sommerlykke og en god pause fra hverdagen, er selvsagt individuelt. For noen er lykke å reise en dag på stølen, plukke blomster i egen hage, spasere en tur langs stranda, ta en biltur til nabobygda, kjenne lukta av nysteikte vafler eller spise friske jordbær med fløte. I sommer er det fortsatt mange dager som bør nytes. Vårt håp er at noen av dere klarer å slå over i et litt roligere tempo. Om en ikke har tid til å ta seg helt fri, så håper vi at alle finner rom til å ta pauser fra arbeid og plikter. En viktig vår for bygdekvinnelaget Bygdekvinnelaget har hatt en god vår. Det er blitt arbeidet med mange viktige saker som angår kvinner, likestilling, bygder og miljø. Det har vært stor aktivitet på mange plan i organisasjonen. I sekretariatet har mye av innsatsen blitt lagt i arbeidet med Trivsels- Bygda, Ganefart 2008, Bygdekvinner, medlemsverving og planlegging og gjennomføring av NBKs årsmøte i Skien. Det ble et godt og aktivt årsmøte, der svært viktige saker ble satt på dagsordenen. Det var god temperatur i diskusjonene og stort engasjement blant delegatene. I sekretariatet gleder vi oss til å arbeide videre med de saker og strategier årsmøtet har valgt. Ha en god sommer! 2 Bygdekvinner nr. 3.08

3 Innhold Betraktninger s12 TrivselsBygda Lom s16 Årsmøte 2008 s18 2 Fra Schweigaardsgata 4 Årmøtetale 7 Fra styret 8 Ganefart 9 Optimisten 12 Betraktninger 14 Potetåret TrivselsBygda Lom 18 Årsmøte Liv i laga 28 Nye fylkesledere 37 NBK-butikken Bygdekvinner nr

4 Årsmøtetale Tove Ødeskaug takket for mange fi ne år i sin siste årsmøtetale. Foto: Peter MacCallum/NBK Ny giv i ny tid Leder Tove Ødeskaug, som takket av etter fem år som leder i Bygdekvinnelaget, hilste årsmøteutsendinger, æresmedlemmer og gjester da hun innledet sin tale på årsmøtet i juni. Hun la fram styrets strategi for å gjøre Bygdekvinnelaget mer synlig og tydelig i samfunnet. Avslutningsvis takket hun for å ha fått muligheten til å være leder. - Vi er samlet til årsmøte for å stake ut kursen videre for Norges Bygdekvinnelag. Organisasjonen er viktig for norske bygder og et godt redskap for å utvikle gode lokalsamfunn spesielt og samfunnet generelt. Som kvinner er vi viktige samfunnsaktører. Sven Mollekleiv, styreleder i Frivillighet Norge, har uttalt: Frivillighet er å leve. Frivillighet er å skape. Frivil- 4 Bygdekvinner nr. 3.08

5 lighet er å gå på talerstolen med det du brenner for. Frivillighet er å se og bli sett og å høre til. Ny giv Hvor går så veien for Norges Bygdekvinnelag? Min påstand er at vi i står i et veikryss og bør velge retning på dette årsmøtet. Styret har, gjennom fremlagte forslag til budsjett, gjort et dristig og offensivt veivalg. En har valgt å satse på både videreutvikling og fornying av organisasjonen, en Ny giv i ei ny tid. Styret ønsker med sitt fremlagte forslag en satsning Som kvinner er vi viktige samfunnsaktører på noen prioriterte områder som skal gjøre organisasjonen mer synlig og tydelig: Videreutvikling av medlemsbladet Bygdekvinner, videreføring av hjemmesiden og synlighet i media. Summen av alle gode planer og en ny giv er at egenkapitalen reduseres over to år og at medlemskontingenten økes. NBK har et lite sekretariat sammenlignet med andre organisasjoner. Styret ønsker å opprettholde antall ansatte for at NBK fortsatt skal være en betydelig samfunnsaktør og et talerør for kvinner nasjonalt og internasjonalt. Inntektene må derfor økes på ulike måter, gjennom både økt medlemskontingent og sponsor- og reklameinntekter. Sammenlignet med noen andre frivillige organisasjoner mottar NBK svært lite fra det offentlige, og midlene varierer fra år til år og er derfor ikke forutsigbare. Miljø En bærekraftig utvikling skal ivareta nåværende generasjoners behov uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov, uttalte leder av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, Gro Harlem Brundtland, for 20 år siden. Verdens miljø- og klimautfordringer kommer i disse dager til syne på ulike måter både lokalt og globalt. De siste månedene har ei akutt matvarekrise oppstått i mange land. FNs matvareorgan FAO har slått alarm. I fl ere fattige land har prisstigninger opp mot 80% på basismatvarer utløst opptøyer og demonstrasjoner. I Egypt er mennesker, i sin kamp for det daglige brød drept. Verdens kornlagre er på et historisk lavt nivå. Mange land har innført eksportrestriksjoner. Det er først og fremst de fattige bosatt i byene som rammes, de som i utgangspunktet bruker over halvparten av inntekten på mat. Dyrere mat skaper uheldige ringvirkninger som ingen penger til skolegang og hygiene. Mangelen på mat og store prisøkninger skyldes flere faktorer. Sviktende avlinger, naturkata strofer, økt etterspørsel og endrede matvaner fra land med økende kjøpekraft og at råstoffer som blant annet hvete, mais og soya, basisvarer for store befolkningsgrupper, brukes til produksjon av biobrensel. Det er problematisk å akseptere at mat puttes på tanken og ikke i sultne mager i ei tid med matvaremangel. Økt matproduksjon i et globalt perspektiv er nødvendig. Skal dette bli mulig, må vern av jordressursene få større oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Nærhet til maten er viktig, ikke minst sett i et beredskapsperspektiv. Derfor krever Norges Bygdekvinnelag at Regjeringen snarest gjeninnfører beredskapslagrene for korn. Det å få gi bygdekvinner en stemme i samfunnsdebatten har vært fantastisk flott. Norge er et av verdens beste land å leve i. De fl este av oss har stor kjøpekraft. Vi er vel omtrent verdensmestere i oppussing, og shopping er, for mange, en betydelig fritidsaktivitet. Vi løper og kjøper for så å kaste. Det er nå satt i gang en verdensomspennende bevegelse mot plastposer som også har nådd Norge. Har du noen gang tenkt over at plastposer dreper? Hvert år dreper plast en million sjøfugl og havpattedyr. Vår generasjon har mye kunnskap, la oss bruke den til å ta miljøbevisste valg i hverdagen slik at ikke generasjonene etter oss snur seg mot oss og sier: Dere visste om det, men gjorde ingenting! Det er nødvendig at folk fl est, du og jeg engasjerer oss i de store miljø- og klimautfordringene. Bærekraftig utvikling er et globalt mål basert på solidaritet mellom oss som lever i dag. De vanene og uvanene hver og en av oss har i hverdagen har virkning for hele kloden. Fra styret Bygdekvinner nr

6 Fødsel NBKs medlemmer landet rundt har over lang tid hatt et stort engasjement når det gjelder Helseforetakenes prioritering, eller skal vi si manglende prioritering av tilbudet til de fødende. Dette rammer spesielt kvinner i distriktene, men også kvinner i sentrale områder opplever sammenslåinger og sommerstenging av fødeavdelinger med påfølgende utrygghet i forhold til fødsel. Dette kan vi ikke fi nne oss i! NBK har ved fl ere anledninger henvendt seg til departement og direktorat med krav om bedre omsorg for mor, far og barn både før, under og etter fødselen. Representanter fra NBK deltok i mai 2008 på brukerkonferansen Liv laga, der temaet var hva som er bra og hva som ikke fungerer i fødselsomsorgen. - Flere jordmødre i kommunen - Differensiert tilbud om hvor og hvordan en ønsker å føde - Nærhet til fødested og bedre omsorg var hovedkravene som kom frem. Mange ønsket også at liggetiden etter fødsel måtte differensieres/ eller behovsprøves. Norges Bygdekvinnelag krever at alle fødende skal oppleve nærhet og trygghet uansett bosted. Et av verdens rikeste land har ikke råd til å la være å satse på gode forhold for dem som føder framtida. Organisasjonen er viktig for norske bygder og et godt redskap for å utvikle gode lokalsamfunn spesielt og samfunnet generelt. Takk For meg er dette et svært spesielt årsmøte. En lang periode 11 år - som tillitsvalgt i Norges Bygdekvinnelag skal avrundes her i Skien. Jeg vil takke hele organisasjonen for den tilliten jeg har blitt vist og for at jeg fi kk muligheten! Jeg har hatt mange fantastisk fl otte år som leder og topptillitsvalgt i NBK. Det er et stort ansvar, men også et privilegium å få anledning til å arbeide med og uttale seg på vegne av kvinner både nasjonalt og internasjonalt. Det å få gi bygdekvinner en stemme i samfunnsdebatten har vært fantastisk fl ott. Å prioritere hvilke oppgaver eller saker som har betydd mest for meg er nesten umulig. Men navneendringen og arbeidet for at vi skulle klare å bevare og styrke samholdet i organisasjonen etterpå overskygger nok alt annet. Jeg er svært glad for at medlemmene i de enkelte lokal- og fylkeslag bidro til at det var mulig. Jeg kommer til å savne alle gode møter med medlemmene landet rundt og andre gode samarbeidspartnere. Men jeg har mange, mange gode minner og møter å tenke tilbake på. Noe jeg ikke vil savne er alle dokumentene, enten det gjelder styrepapirer, offentlige høringer eller det å måtte slå på PC n så fort en får opp øynene om morgenen. Det har vært motiverende og inspirerende å oppleve det viktige arbeidet som legges ned i lokalsamfunn over hele landet. I tillegg har jeg vært så heldig å få møte kvinner i andre deler av verden, i Afrika, Mellom-Amerika, Øst- og Vest-Europa. Da ser en at kvinnefellesskapet er sterkt og godt, at vi bærer på den samme drømmen selv om livene som leves er veldig forskjellige. Drømmen om et bedre liv for våre barn, for kvinnene, familien og lokalsamfunnet er den samme enten du sitter under Afrikas sol eller midnattssolen her i hjemme. Til slutt: Det har blitt sagt at John F. Kennedy vant presidentvalget i USA på idéen om forandring, håp og begeistring. Mitt ønske for Norges Bygdekvinnelag er det samme, at Bygdekvinnelaget skal være en vinner for kvinner og at forandringens vind skal vekke håp og begeistring. Takk for mange fi ne år! (Av plasshensyn kan vi dessverre bare trykke noen utdrag av talen. Den ligger i sin helhet på eller du kan få den tilsendt ved å kontakte NBK-kontoret.) 6 Bygdekvinner nr. 3.08

7 Norges Bygdekvinnelag er ein samfunnsaktør som vil bidra i utviklinga og føre kvinneperspektivet inn i samfunnsdebatten. Organisasjonen sender innspel og høringsuttaler på aktuelle saker. Ta kontakt med NBKkontoret dersom du ynskjer å få tilsendt dokumenta. Sidan siste utgåve av NBK-nytt er fylgjande sendt ut frå styret: Til direktoratet for Naturforvaltning Offentlig høring av søknad EFSA/GMO/ NL/2007/47 Høringen omfatter omsetning av genmodifi sert soyahybrid z til bruks-områdene import, prosessering, mat og fôr. Norges Bygdekvinnelag støtta brev fra Utviklingsfondet der det bl.a. ble hevdet at fortsatt bruk av giftstoffer i soyaproduksjon ikke er forenlig med prinsippet om bærekraftig utvikling Til Arbeids- og Inkluderingsdepartementet Høring om oppfølging av Stortingets vedtak om ny alderspensjon i folketrygden med utkast til lovendringer Norges Bygdekvinnelag synes at utkastet ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til kvinners livsløp. NBK er opptatt av mangfoldet og har kvinners verdiskaping som hovedtema for sitt arbeid. Høringsutkastet viser at vi er ferd med å lage et komplisert system for alderspensjonen og vanskelig å forutsi hva en vil få i pensjon. Bygdekvinnelaget er glad for at det foreslås tilbakevirkende omsorgsopptjening til før 1992, men ville gjerne ha gått lenger. NBK støtter Regjeringens forslag om at pensjonene skal være fullt ut individualisert Til Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim; kopi til landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen Nei til genmodifisert mat og fôr Norges Bygdekvinnelag støttet sammen med mange andre organisasjoner brev til ovennevnte adressater der det ble framsatt krav om at Regjeringen legger ned et 10-års forbud mot genmodifi serte organismer i mat og fôr og på åpen åker Til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim; kopi til landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen, helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad, Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Bioteknologinemnda VEDR. GODKJENNING AV GENMODIFISERT MAIS Norges Bygdekvinnelag har sammen med mange andre organisasjoner sendt brev til ovennevnte adressater i forbindelse med at DN anbefaler godkjenning av noen typer genmodifi sert mais. I brevet står det bl.a.: Godkjenning av GMO i Norge skal kun skje hvis det ikke utgjør en helseog miljørisiko, bidrar til samfunnsnytte og bærekraftig utvikling, og er etisk forsvarlig. Vi ser ikke at disse maislinjene oppfyller genteknologilovens kriterier. Vi anmoder derfor Miløverndepartementet på det sterkeste å forby disse genmodifi serte maislinjene. Fra styret Bygdekvinner nr

8 Ganefart Kåring av årets beste spisested langs veien 2008 Har du? - tipset om et spisested eller oppfordret et spisested til å delta i konkurransen? Det er ikke for sent! Vi er nå svært godt i gang med konkurransen Ganefart2008 som ble beskrevet i Bygdekvinner nr. 2/08, s. 10. Konkurransen går fram til 20. august. Det gjelder å få med så mange spisesteder som mulig. Ingen er for liten og ingen er for stor. I skrivende stund har det kommet inn over 100 tips og 30 spisesteder har meldt seg på. Det gjelder å holde trykket oppe. Ta gjerne med deg spørreskjemaet/påmeldingsskjemaet til ditt lokale spisested og motiver eieren til å delta. Hvordan? Skjema får du tilsendt ved å kontakte NBKsentralt eller gå inn på Tips om spisesteder sendes på SMS til nr: eller som e-post til: ganefart@ bygdekvinnelaget.noønsker du å vite mer om Ganefart2008? På kan du lese mer. Alle lokallagsledere har fått tilsendt informasjon om konkurransen. Satsing Ganefart2008 og Det norske måltid 2008 er tiltak som går inn i en større satsing i regi av Landbruks- og matdepartementet og Innovasjon Norge kalt Smaken av Norge. Norges Bygde kvinnelag har tatt ansvaret for gjennomføringen av konkurransen Ganefart2008. Det norske måltid eies av næringsforeningene i Stavanger-regionen. Vi oppfordrer medlemmer og andre til å informere om og slutte opp om prosjektet Det norske måltid 2008 som skal kåre de beste råvarene og de beste produktene i landet. Det blir også her fylkesvise kåringer, og påmeldings fristen er satt til 15.oktober. Mer informasjon om prosjektet og påmeldingsskjema fi nner dere på Ellen Klynderud Ukebladet Allers har laget en parallell konkurranse i tilknytning til Ganefart2008. Dette skrev de om i Allers nr 26/08 som kom ut 23. juni. Alle som tipser om spisesteder som bør delta i Gane fart2008 er med i trekningen av fl otte bokpremier. Send forslagene på et postkort merket Ganefart til Allers, Boks 1169, Sentrum Oslo, eller e-post: ganefart@allers.no. 8 Bygdekvinner nr. 2.08

9 Samarbeid gir glede Jeg er glad i Bygdekvinnelaget - der har jeg lært mye og hatt mange gode opplevelser. På årsmøtet i juni ble jeg valgt til ny styreleder i Norges Bygdekvinnelag, og jeg gleder meg til å lære enda mer og få og bidra til enda fl ere gode opplevelser. Som leder ønsker jeg at vi skal løfte fram, jobbe for og synliggjøre saker som gjør det godt å bo på bygda og som gjør det mulig å fortsatt bo på bygda! Som tidligere lokallags- og fylkesleder vet jeg at vi har mange gode saker å jobbe for og med visjonen Aktive kvinner for levende bygder er målet satt! Hvem er så jeg? Jeg er født med godt humør, mye engasjement og er glad i mennesker! Jeg er 42 år, gift med Trond og sammen har vi barna Marianne 14, Tormod 12 og Jostein 8 år. Jeg er bonde og grafi sk formgiver med enmannsfi rmaet Kathrines Strek som jeg driver fra et trivelig hjemmekontor på gården vår i Hillestad i Vestfold. En av de aller første oppgavene jeg hadde ansvar for i lokallaget mitt, Hillestad, var et barneteaterarrangement. Vi laget og kopierte rosa lapper til alle barnehagebarna i kommunen, hang opp massevis av plakater og fi kk forhåndsomtale i avisa. Da det var nesten 300 mennesker i salen og det kokte, tenkte jeg: Vi fi kk det til! Jeg har sett at det har nyttet mange ganger etter dette. Vi får til ting sammen om vi vil! Når vi har jobbet sammen mot et mål, er det deilig å være slitne og fornøyde sammen etterpå. Hver hverdag spiser jeg havregrøt med melk og solbærsyltetøy på, og så kan dagen starte. Dagene våre er forskjellige, vi er forskjellige. Hver dag prøver jeg å fi nne små gleder, og å være med å lage dem! Fordi hverdagslykke er viktig og fordi jeg tror at vi både har det bedre og kommer lenger med et smil! Aller best har jeg det når jeg jobber med noe som er verdiorientert. Gjennom årene har jeg bl.a. vært distriktsstyreleder for Amathea, rådgivningskontor for gravide, jeg var initiativtager til kampanjen Kult å være grei på barneskolen i bygda, har vært med å arrangere Kulturfestival og vært redaktør i menighetsbladet. Jeg er glad i å se det vokse og gro rundt meg. De siste ti årene har jeg hatt slangeagurker i stuevinduene. På det meste har jeg høstet 40! Det er gøy med grønne stuevinduer i mai og juni. Det er godt å gå tur eller plukke villbringebær alene, mens tankene seiler av sted. Jeg sover med penn og papir ved senga. Plutselig bobler det litt i hodet. Bare jeg får skrevet ned et stikkord, sover jeg godt videre til neste dag. I Bygdekvinnelaget tør vi tenke de lange tankene. Jeg har respekt for generasjoners arbeid og innsats bakover, men det jeg kan gjøre i dag, er å bruke mine ressurser og mitt engasjement til å jobbe for framtiden! Vestfoldforfatteren Alf Larsen sa Mot det store kan man kun verge seg ved å være seg selv. Jeg ser fram til å jobbe for og sammen med dere! Bygdekvinner nr

10 Miljøvennlig og kreativt På årsmøtet i Norges Bygdekvinnelag hadde Østfold Bkl et kreativt innslag med mange fantasifulle handlenett. Fylkesleder Solveig Homstvedt kom med en sterk oppfordring om bruk av nett i stedet for plastposer. Lag gjerne nettene selv av avlagte klær og stoffrester og vær med på gjenbruk! Her er det bare fantasien som setter grenser. Bli en miljøverner du også! Til ettertanke I Norge bruker hver av oss i gjennomsnitt 250 plastposer pr. år - 1 milliard plastposer til sammen. Det tilsvarer utslipp av tonn CO2 og medfører tonn avfall. En plastpose i naturen bruker år på å brytes ned. Fugler og havdyr kveles av plast, og ute i Stillehavet flyter en plastøy ført dit av havstrømmer. Den blir der, for plasten bruker 1000 tusen år på å gå i oppløsning. Konkret handling Det er flott med positive holdninger til miljøvern, men det er de konkrete handlingene som teller. Sy ditt eget av klær/tekstiler du ikke bruker. Med fi ne og praktiske nett liggende i vesken, i bilen og hjemme blir det lettere å begrense forbruket av plastposer. Med en oppskrift som utgangspunkt fi nnes det utallige variasjonsmuligheter. Til et stort nett trenger du et stykke stoff som er ca. 47 cm x 104 cm og to lange stykker på ca.10 cm x 50 cm, tråd og en symaskin. Med litt trening lager du dine egne mål etter behov. Vil du ha en nett som du kan bære på skulderen, lager du for eksempel hankene lengre. Stoffet kan være rester du har liggende eller du kan kjøpe brukte gardiner, duker eller lignende på Fretex eller loppemarked. Du kan bruke et tynt (men sterkt) stoff og få et bærenett som er greit å brette sammen og ha med i vesken, eller du kan bruke et kraftig stoff og få et mer stødig nett. Bærenettet kan pyntes med kantbånd, applikasjoner, lommer, broderi og perler. Send oss gjerne et bilde av ditt handlenett eller kom med andre gode miljøtips og råd! En annen konkret handling er å utfordre kommunen til å få satt i gang system for å sortere ut kompostavfall og innsamling av plastsøppel. Mengden av restsøppel i husholdningen minsker enormt ved slike tiltak! Her kan du og lokallaget være samfunnsaktører. Søppelposer Vi må også ha noe miljøvennlig og nedbrytbart å kaste søpla i. Sjekk hva posene du evt kjøper er laget av. På nettstedet kan du bl.a. kjøpe miljøvennlige søppelposer. PS - Vil du ikke sy nett selv kan du kjøpe stoffnett fra NBK-butikken. 30 kr pr stykk! - Norges Husflidslag har utlyst konkurranse om handlenett. Frist: 1. oktober Informasjon på eller tlf Kanskje en NBKer vinner!! Og til slutt Arne Garborgs ord: Tek kvar og ein sin vesle stein, er snart vår åker rein. Ingrid Grene Henriksen 10 Bygdekvinner nr. 3.08

11 På 100 år har Norge gått fra materiell fattigdom til materiell rikdom. Hva skal vi bruke de neste 100 årene til? Norges Bygdekvinnelag inviterer til informasjon og diskusjon om: 100-årsmålene en landsomfattende dugnad Vi har ikke lenger langsiktige mål for samfunnsutviklingen, bare et diffust ønske om mer av det samme. Men vi er kommet til et punkt der mer av det samme skaper fl ere problemer enn det løser. Vi kan ikke fortsette å øke dosene av shopping og underholdning i 100 år til. I lengden blir vi ikke lykkeligere av det, og den lille planeten vi bor på tåler det ikke. Det norske folk har allerede begynt å orientere seg mot nye mål. Den store menings-målingen, Norsk Monitor, som har kartlagt våre holdninger i 20 år, viser at hovedtrenden har snudd. Vi blir nå mindre materialistiske og dermed øker også livsgleden for første gang på lenge. Vi har oppnådd høy levestandard - nå søker vi etter nye mål. Men det gjenstår å formulere målene klart som et oppdrag til våre politikere. Ny dagsorden I et demokrati som vårt er det vi selv som må be om en ny dagsorden, som må gi nye bestillinger til politikerne. Dette er en invitasjon til DEG om å bli med å utforme det nye oppdraget til våre ledere. Hva slags ledere og hva slags politikk er det vi ønsker oss? Internett har gitt oss en enestående mulighet til å delta aktivt i utformingen av fremtiden. Nettstedet er en landsomfattende dugnad frem til stortingsvalgkampen i På nettstedet kan du også fi nne mer informasjon. Aktiviteter I tillegg er 100-årsmålene er et godt verktøy for lagene for visjonsarbeid i eget bygdemiljø. På nettstedet fi nner dere beskrivelse av metoden og mye bakgrunns-materiale. Det fi nnes en PowerPoint presentasjon og til høsten kommer det en presentasjonsvideo som er til fritt gratis bruk. Så langt kapasiteten rekker kan 100-årsmålene også bistå med innleder/ prosessleder. Ønsker du å arbeide aktivt med saken: Ta dette opp i lokallaget Få medlemmene til også å gå inn på Bli deltakere Avgi stemme Lag dialoggrupper/studiegrupper Kom med forslag! Bygdekvinner nr

12 Ja til deltidsbygdis «Jeg er så glad for at du kommer fra Landsjøåsen, mamma, for da kommer jeg fra et sted også». Dattera mi, som den gang var 10, satt i baksetet i bilen og smilte fra øre til øre. Vi var på vei «hjem» til Oslo etter ei helg «hjemme» i grenda Landsjøåsen i Trysil. Jeg hadde hatt med meg familien min «hemmat en tur». For hvor er hjemme, og hva er det som får en til å føle seg hjemme? Jeg har nå bodd fl ere år av livet mitt andre steder enn i Landsjøåsen, men det er fortsatt der jeg kaller hjemme. Når folk spør hvor jeg kommer fra så svarer jeg at jeg kommer fra Trysil, men bor i Oslo. Da lille Eira kom med utsagnet sitt i baksetet hadde vi ei helg litt utenom det vanlige bak oss i Landsjø åsen. Det var sommer, strålende sol og ikke altfor mye mygg heller faktisk. Grendeutvalgene i hele Søre Trysil hadde arrangert utfl ytterstevne. Vi som ikke bodde i Søre Trysil lenger var spesielt invitert hemmat. Til ei helg hvor vår barndoms dal viste oss hva vi gikk glipp av vi som fl ytta: Billige tomter, store tomter, støtte til å starte egen bedrift, aktive grendeutvalg, revy, kulturskole, grendeskole, barnehage og mye, mye mer. Og ikke minst til ei helg hvor vi kunne treffe gamle kjente og kjære, hvor vi kunne mimre og le, og sette pris på alt det som hadde vært og det som fortsatt er med grenda vår. Det er mulig at jeg er litt i overkant patriotisk og hemkjær, men jeg tror ikke det. Det er også en mulighet for at jeg har hjernevaska ungene mine med romantiserte og unyanserte historier fra oppveksten i 70-tallets Bygde-Norge. For ja; jeg har fôret dem med historiene og tatt dem med til Lang Andersneset og trukket lusabbor i mengder, gått i land på Holmen og grillet, bada ved Stannarhaugen, brøyta oss rydning i gjengrodd hogstfelt for å fi nne igjen kjempestore Revskjæret, som ikke var så stort lenger og rydda plassen rundt den gamle «butikksteinen» hvor vi solgte løvetannsmør og kongleost og betalte med småstein fra landsvegen. Vi har sendt barkebåter Det er nemlig første bud for å få solgt noen ting: Du må tru på og brenne for det. nedover grøfta i vårfl ommen og gått skiturene til Hakkamakk og funnet multestedene på Enstokkmyra. De kan sangene og lekene fra juletrefestene som fortsatt er de samme på lokalet. De har lært å sette poteter, hogge ved og kan si «gølvklæ» og «æschfæler», med tjukk l. Nå er de tenåringer og vil fortsatt være med hemmat. 12 Bygdekvinner nr. 3.08

13 For det som også er en effekt av det hele, er at alle de som fortsatt bor hjemme blir stolte og bevisste hva de har. Og det er viktig for å trives, og ikke minst for å snakke pent til andre om det en har. Tove Lie Foto: Siri Juell Rasmussen Det er noe offensivt i utfl ytterstevner, og markedet er uendelig. Vi er fl ere som har fl ytta enn de som bor igjen hjemme. Og hver eneste grend burde arrangert slike stevner med jevne mellomrom. For det som også er en effekt av det hele, er at alle de som fortsatt bor hjemme blir stolte og bevisste hva de har. Og det er viktig for å trives, og ikke minst for å snakke pent til andre om det en har. Det er nemlig første bud for å få solgt noen ting: Du må tru på og brenne for det. Det ligger en stor uutnytta ressurs i oss utfl yttere, vi som gjerne tar oss en tur hemmat. Det er lett å forstå at alle de som fortsatt bor hjemme vil at vi skal komme fl yttende hjem for godt. Men hvis ikke det passer akkurat nå, så må ikke det gode bli det bestes fi ende. Jeg vil gjerne slå et slag for alle oss deltidsbygdefolk. La deltidsbygdis bli et positivt begrep! Vi er fantastiske ambassadører for bygda og grenda vår i byen, og vi stiller gjerne på dugnad, i festkomite eller bidrar på andre måter hvis dere spør, og vi lærer bynsungene våre at det er forskjell på kaffe latte og kaffedoktor. Hvis vi bare får skilt ut ei tomt eller får beholde bessmorhuset slik at båndene til «hjemme» fortsatt er der, så kommer vi hemmat en dag, og vi kan komme til å ta mange med oss. For positivitet smitter. Tove Lie Bygdekvinner nr

14 2008 FNs internasjonale potetår Potetplanten, Solanum tuberosum, tilhører søtvierfamilien og kommer fra de sør-amerikanske Andesfjellene, hvor den har vært dyrket i fl ere tusen år. Sammen med korn er potet den viktigste matplanten i norsk landbruk, og et stort mangfold av sorter og landraser har vært benyttet. I motsetning til korn er potet en relativt ny matvekst i Norge, og den har ikke vært dyrket hos oss i mer enn ca 250 år. Poteten har imidlertid en rik historie, et stort genetisk mangfold og et stort potensiale for å fø verdens voksende befolkning. Dette er bakgrunnen for at FAO har proklamert 2008 som Det internasjonale potetåret. Den allsidige poteten I Norge er poteten tradisjonelt en basismatvare ved siden av kjøtt eller fi sk. Poteten spises ikke rå, men når den varmes opp blir en del av stivelsen brutt ned til sukker, og den får da sin rette gode smak. Potet er en råvare som egner seg godt i et mangfold av retter, og kan kokes, stekes, males, raspes, stekes eller bakes i ovn. Poteten er svært stivelsesrik, og brukes til produksjon av potetmel. Den egner seg også godt som jevning og smakstilsetting i supper. Poteten er også nødvendig for fremstilling av norsk akevitt. Potet ens næringsinnhold gjør den også godt egnet som dyrefor. Potetplanten har fl otte blomster Profilering I anledning FNs Internasjonale Potetår 2008 er det utarbeidet fem informasjonsplakater om poteten i samarbeid. Plakatene er ment som profi leringsmateriell i forbindelse med lokale markeringer av det internasjonale Potetens År 2008 og kan også være av interesse for andre potetglade. Det er også utarbeidet en brosjyre om potet, som kan bestilles til utdeling sammen med bruk av plakatene. Kontaktperson: Åsmund Asdal, e-post: aasmund.asdal@bioforsk.no eller asmund.asdal@skogoglandskap.no, tlf / Kilde: (- og der er det mye spennende å lese om poteter!) Potetkonkurranse Oslo Bygdekvinnelag i Akershus har lyst ut potetkonkurranse: I anledning FNs år for poteten har Oslo Bkl invitert alle grunnskolene i Oslo til å prøve seg som potetdyrkere i år. I Norge spiser vi i gjennomsnitt 75 kilo per person i året, men vi er ganske mange som ikke vet hvordan vi dyrker potet. Konkurransen er et samarbeidsprosjekt med Skolehagene; her låner klassene jordlapper, og vi har delt ut 50 startpakker med settepotet, maisplast (nedbrytbar) og en grundig guide 14 Bygdekvinner nr. 1.08

15 til potetdyrkingens mysterier. Dyrkningstidsrommet er fra 1.mai til 1.september. Kanskje kan det bli så mye som 50 kg potet ut av prosjektet for en klasse, til mye gratis godt på skolekjøkkenet? Og kanskje dyrkes det fram en og annen premiepotet. Oslo Bkl vil nemlig kåre : den rareste poteten den største poteten (målt i gram) hjertepoteten den som ligner mest på et hjerte Førstepremien i hver kategori er kr ,- som klassene kan bruke til akkurat hva de vil. Kåring og prisutdeling fi nner sted på Geitmyradagen søndag 14. September, forteller leder Gunhild Valle Ottersland. Fotokonkurranse I anledning FNs potetår inviterer Norsk genressurssenter og Norsk Landbruksjournaslistlag til konkurranse om å ta det beste bildet med potet som tema. Gå på jakt etter de gode motivene som kan relateres til potet. Tema kan være barn og poteter, potetprodukter, dyrking eller handel med potet, - i det hele tatt potetens mangfold. Frist for å sende bilder til konkurransen er 1. oktober. 1.premie er et reisestipend på kr 5000,-. Mer informasjon på nyheter/2008/ Poteten - tilbake på bordet Hedmark Bygdekvinnelag ga i 1990 ut boka Poteten - tilbake på bordet. Boka koster kr 100,- og tilhørende studieopplegg koster kr 20,-. Begge deler kan kjøpes fra Hedmark Bygdekvinnelag, tlf , hedmark.nbk@bygdekvinnelaget.no. Potetoppskrifter Landbruks- og matdepartementet har oppskrifter med poteten i hovedrollen. Oppskriftene skal stimulere til bruk av poteter i en ny sammenheng eller med nytt følge. Du kan fi nne oppskrifter på supper og småretter, hovedretter og bakverk og desserter. Du kan for eksempel prøve Fransk potetsuppe, like god varm som kald. Ingredienser: 4 stk potet i skiver (ca. 5 dl) 5 dl purre, bare det hvite, i tynne ringer 1 l hønsebuljong salt og pepper 1 dl kremfl øte eller crème fraîche 2-3 ss fi nsnittet purre eller hakket persille til pynt Fremgangsmåte: Ha poteter, purre og hønsebuljong i en kjele og kok under lokk i min. Kjør blandingen i hurtigmikser i 10 sekunder til den er jevn. Hell i fl øte eller créme fraîche og kjør igjen noen sekunder til suppen blir lett og skummende. Servér med en gang - med grønt på toppen. Kald potetsuppe: Avkjøl suppen helt etter at den er kjørt i hurtigmikser første gang. Ha i fl øte eller crème fraîche og kjør til suppen blir lett og skummende. Servér med én gang - med grønt på toppen. Ingrid Grene Henriksen Kilde: Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker Oppskrifter på: Bygdekvinner nr

16 Lom Trivselsbygda Lom er ei bygd som set si ære i at besøkande og innbyggjarar skal trivast. Nye menneske, impulsar og idear blir tekne godt imot i fjellbygda - som er både gjestfri og nyskapande. Tar du turen til Lom i sommar, vil du bli ein av dei fyrste som besøker ein nasjonalparklandsby. Denne statusen har Lom fått saman med fi re andre tettstader i Noreg. Korleis har ei lita bygd som Lom fått innpass på ei slik eksklusiv liste? Marit Rossehaug er rektor på barneskulen og er stolt over utnemninga. Når Lom har vorte nasjonalparklandsby, ligg det ei anerkjenning av kvalitetane våre, seier ho. Stoltheit og identitet Stoltheit over eigne kvalitetar er nøkkelen for Rossehaug når ho skal forklare kva som gjer at innbyggjarar og gjester trivst i Lom. Lom har kvalitetar knytt både til natur, kultur og til menneska som har livet sitt i denne fjellbygda, seier ho. Lom er kjend for gode serveringsstader der lokale mattradisjonar blir haldne i hevd. Sentrum er prega av at naturen er tett på og tradisjonell byggeskikk. Møter du ein lomvær, vil du med ein gong høyre at dialekta er levande her øvst i Nord-Gudbrandsdalen, og skriftspråket er nynorsk. Skriftleg særpreg Medan nynorsk nærast er eit skjellsord andre stader i landet, er rektor Rossehaug oppteken av at munnleg og skriftleg framstilling er kvalitetar som lomværene skal vere stolte av. Skal vi stå fram som autentiske og truverdige, må det vera god kvalitet både over det vi formidlar og måten vi formidlar bodskapen vår på, og god nynorsk framstilling er noko Lom nasjonalpark landsby skal veta å nytte, er hennar meining. Diktarplagar Det er mange lomværer som har hatt språket i si makt, tenk på Olav Aukrust, Tor Jonsson og ikkje minst Knut Hamsun som vaks opp her. Nyleg kom det ut ein CD med tekstar av desse tre diktarane og nye melodiar. Lokale musikarar og skodespelarar har laga ei framsyning dei har kalla Diktarplagar, og har funne ut at ein ikkje treng å vere plaga for å lage god litteratur men det hjelp! Liv i Lom Det siste året har Regjeringa sin distriktspolitiske offensiv, småsamfunnssatsinga, slått rot også i Lom. I 2007 gjekk startskotet for prosjektet Liv i Lom, eit lokalt initiativ som skal utforske moglegheiter for å gjere Lom livskraftig også i framtida. Samhandling mellom næringslivet, organisasjonslivet og 16 Bygdekvinner nr. 3.08

17 innbyggjar ar er det viktigaste i prosjektet. Ein byggjer på lokale ressurspersonar sitt initiativ, kompetanse og evne til å utnytte natur- og kulturressursane i Lom. Berre Bøverdalen Eit døme på ei kreativ og nyskapande satsing gjennom Liv i Lom er samtidskunstverket Berre Bøverdalen. Fotograf Lasse Berre tok portrettbilete av nesten alle innbyggjarane i Bøverdalen og synte det fram som ein fi lm på ein snøvegg utanfor samfunnshuset. Samtidig utfordra ungdomsrådet i Lom, med 18 år gamle Anne Mari Hesthagen i spissen som festi valsjef, bygdefolket til å arrangere festival. Resultatet vart Vinterfestivalen Bøverbrus med 20 arrangement over tre dagar midt i februar, ei modig satsing på ei årstid det bruker å vere roleg i bygda. 100 friviljuge Vinterfestivalen Bøverbrus hadde 800 deltakarar på arrangementa, men like viktig som at folk deltok som publikum, var innsatsen dei la ned for å skape liv i bygda. Til saman kunne ungdomslaget telje 100 friviljuge som stilte opp! Det fortel at folk har eit stort hjarte for bygda si og ynskjer å bidra for det sosiale fellesskapet. At Lom er ei trivselsbygd er Marit Rossehaug ein god ambassadør for: I bygda har vi det vi treng for å ha ein god livskvalitet. Og fordi det er godt å leva i Lom for lomværen, trur eg det er godt for gjestane å vera her, òg! Heidi Bye Wilhelmsen Fakta om Lom: - Lom ligg midt mellom Oslo, Bergen og Trondheim. - Noregs første Nasjonale Turistveg, Sognefjellsvegen, går mellom Lom og Luster - Innbyggjartalet er kring 2450 personar - Er med i regjeringa si distriktspolitiske offensiv, Småsamfunnssatsinga - Er med i Omdømmeskulen i regi av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) februar 2008 utnemnt som ein av fem stader til nasjonalparklandsby i eit pilotprosjekt - Utnemnt som nasjonalparkkommune samtidig saman med 22 andre kommunar. Bygdekvinner Bygdekvinner nr nr

18 Årsmøte 2008 Det nye styret i Norges Bygdekvinnelag. Fra v. i bakerste rekke: Ingvild Tillerbakk, Norges Bygdeungdomslag; Solveig Linge Stakkestad, Møre og Romsdal (ny); Målfrid Hjeltnes, Hordaland; Siri Bruem, Nod-Trøndelag (ny); 1. vara Margunn Nedrebø, Rogaland (ny); Foran fra v.: Jorunn Olsen, Troms (ny); leder Kathrine Kleveland, Vestfold (ny) og nestleder Siss Ågedal, Vest-Agder. Kirsten Inga Kamrud, Oppland (ny) og Svein Guldal, Norges Bondelag var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Peter MacCallum/NBK Årsmøtet i Norges Bygdekvinnelag vart halde i ærverdige Skien Rådhus 6. og 7. juni 2008 med Telemark Bygdekvinnelag som arrangørlag. I det vidare gjev vi nokre glimt frå årsmøtet og startar med siste sak på sakskartet val av nye tillitsvalde. Tove Ødeskaug takka av etter fem år som leiar. Kathrine Kleveland fra Hillestad i Vestfold vart vald som ny leiar, og Siss Ågedal fra Øyslebø i Vest-Agder vart ny nestleiar etter Hanne-Marit Amb. I tillegg vart det vald fi re nye styremedlemmar og tre nye varamedlemmar. Kathrine Kleveland fortel om seg sjølv i spalten Optimisten (s. 9) i dette nummeret av Bygdekvinner. Vi kjem tilbake med nærare presentasjon av dei andre i Bygdekvinner nr og noen forlot Fra v.: Ann Britt Nilsen har vært leder i Kvinnepolitisk utvalg; Toril Bjørken Skjørholm har vært leder i Profi leringsutvalget og Hanne-Marit Amb har vært nestleder og ansvarlig for opplæring. Gerd Louise Molvig var ikke til stede. Hun har vært nestleder og leder for internasjonalt utvalg. På årsmøtet takket Toril Bjørken Skjørholm (foran) på vegne av styret Tove Ødeskaug for arbeidet hun har gjort som styreleder. - Det er ikke mulig her og nå med få ord å takke disse jentene nok for det fl otte arbeidet de har utført på vegne av medlemmene gjennom utført arbeid i styret, sa leder Tove Ødeskaug da hun takket dem som gikk ut av styret i Norges Bygdekvinnelag. - Hver og en har mye kunnskap og et stort hjerte for organisasjonen og frivillig arbeid. Og så følger det mye latter og liv med jentene! Det har vært ei stor glede for meg å samarbeide med dere og lære dere å kjenne. Jeg vil takke for godt utført arbeid og ønske dere lykke til videre. Jeg er overbevist om at lokallaget og bygda vil få stor glede av dere fremover, sa Tove Ødeskaug avslutningsvis før hun overrakte dem en gave som takk for innsatsen. 18 Bygdekvinner nr. 3.08

19 Foto: Peter MacCallum/NBK Nei til GMO ja til matvareberedskap! Årsmøtet i Norges Bygdekvinnelag ønsker ikke genmodifi sert mat! - Norges Bygdekvinnelag krever at miljøvernminister Erik Solheim sier nei til genmodifi sert mat. - Verden er inne i en akutt matvarekrise, men GMO er ikke løsningen! - Søkelyset må nå settes på utnytting av dyrkbar jord til ren matvareproduksjon, både nasjonalt og internasjonalt. - Forskning rettes mot produksjon av ren mat må prioriteres. - Ikke bare er det viktig at vi har ren og sikker mat. Årsmøtet i Norges Bygdekvinnelag krever også at beredskapslager for korn gjeninnføres. JORDA TIL MAT IKKE DRIVSTOFF! Årsmøtet i Norges Bygdekvinnelag krever at Regjeringen arbeider aktivt for at dyrka og dyrkbar jord brukes til matproduksjon og ikke til dyrking av biodrivstoff nasjonalt og globalt. Norges Bygdekvinnelag ønsker at verdens raskt voksende befolkning skal sikres nok mat og ser med bekymring på at matjord brukes til dyrking av biodrivstoff. Knapphet på energi fører til at det er mer lønnsomt å produsere drivstoff enn mat. Prognoser tilsier at antallet mennesker som sulter vil øke heller enn bli redusert i tida framover. Denne utviklingen må snues og den norske Regjering må bidra til at dette skjer! Uttaler Årsmøtet vedtok tre uttaler som vi her gjengir utdrag fra. De ble sendt til media og lagt ut på Ta kontakt med NBK-kontoret dersom du ønsker dem tilsendt. Fødsel på sjukehus eller i veggrøfta? Norges Bygdekvinnelag (NBK) krev at alle kvinner skal kunne kjenne seg trygge på at dei får god fagleg omsorg og det tilbodet dei ynskjer og har krav på i samband med ein fødsel. NBK vil ha opne fødestover/ fødeavdelingar 24 timar i døgnet 7 døgn i veka 365 døgn i året for vi vil lage born heile året! Norges Bygdekvinnelag krev: - forsvarleg reisetid og trygg transport til fødestaden - døgnopne fødestover/fødeavdelingar året rundt - tilstrekkeleg kompetent og omsorgsfullt personale - ressursar til jordmorstillingar i alle kommunar - informasjon til den fødande om kva ho har rett til og krav på Bygdekvinner nr

20 Klipp Markedsføring, markedsføring, markedsføring av all den gode aktiviteten vi driver med. Kommende generasjoner må få oppleve lukt av blomster. Vi må ha styrke innad for å få gjort noe utad. Klanen i Vålerenga er engasjerte, er samla og brenner for en sak. Engasjement skaper eierskap! fra hoveddebatten Talerne sto i kø for å delta i hoveddebatten! Dette er en arena der delegat tene kan kommentere leders tale og årsmeldingen, en, gi ris og ros for arbeidet som gjøres, komme med tanker og idéer og ta fram saker de brenner for. Ikke ke mindre enn 25 velformulerte og engasjerte innlegg som utløste både latter ltt t og applaus - ble presentert t før strek ble satt. Noen var for og noen var i mot slik det skal være. Tove Ødeskaug var imponert over alle de flotte innleggene og sa i sin oppsummering: - Vi har løfta oss enda et hakk siden forrige årsmøte. Dere vil noe og dere vet hva vi kan få til! Her kan du lese noe av det som ble sagt: Vi skal gjøre alt vårt for at Ganefart2008 skal bli vellykket Bygdekvinnelaget må jobbe for trygge skoleveier og at bussene må ha sitteplasser for alle. Handlenett til kampen mot bæreposer i plast. Høstmarked fritt for plast! Medlemsverving ja men heng det fordom- mar igjen? Møteplass? Møtetidspunkt? Jenter, dette kan vi iikke være med på. Er det riktig at vi skal brenne kønn? I Bygdekvinnelaget kan du være deg selv. Bygdekvinnelaget måtte støtte matprodusentene sin kamp. Bra at det skal lages strategidokument. Indremedisin er fantastisk viktig! Arbeid for å få søndagen tilbake som helligdag. Alle maser om mer fritid, men tar vi oss fri til å hvile på søndag? Bygdekvinnelaget er den mest fargerike og engasjerende organisasjonen jeg har vært med i. Vi må bli klar over det selv! 20 Bygdekvinner nr. 3.08