PROTECTAMETODEN - PASSIV BRANNSIKRING AV TEKNISKE LØSNINGER

Transkript

1 PROTECTAMETODEN - PASSIV BRANNSIKRING AV TEKNISKE LØSNINGER

2 INNLEDNING I de senere årene har konfliktnivået blitt stadig høyere på norske byggeplasser. Ingen av partene er tjent med å ha en konflikt gående, hverken i det enkelte prosjektet eller over tid men med mange og omfattende underentrepriser, stramt tidspress og marginpressede kontrakter kan det fort oppstå problemer. Protectakjedens medlemsbedrifter har over tid sett denne utviklingen eskalere, og ønsker å bidra til å redusere antall byggetvister innen vårt fagområde. Etter gjentatte tilbakemeldinger om utfordrende arbeidsforhold med mangelfulle produksjonsunderlag og uklare ansvarsforhold rundt detaljprosjektering av tekniske løsninger har Protectakjeden sett seg tjent med å formulere denne metodebeskrivelsen. Vi mener at Protectametoden vil være til stor hjelp for rådgivere og leverandører innen tekniske fag spesielt, men også for prosjektledere samt hoved- og underentreprenør, for ikke å snakke om byggeierne som faktisk eier de berørte byggene. Protectametoden gir: Forventet kvalitet i byggene Godt samarbeid uten konflikter i byggesaker Brannsikre bygninger i tråd med forskrifter og øvrig regelverk

3 INNHOLD BAKGRUNN... 3 HENSIKT, TILTAK OG MÅLGRUPPE... 4 KRAV... 4 TILTAK... 5 Ansvarsfordeling... 5 Produksjonsunderlag... 6 Tidlig involvering... 6 Samarbeid om løsninger... 6 Forutsigbarhet... 6 PROTECTAS ALTERNATIVER... 7 Preaksepterte løsninger... 7 Prosjekterte løsninger... 7 Branntetting av ventilasjonskanaler... 7 VEDLEGG... 8 Flytskjema... 8 Best Practice informasjon til tekniske fag... 9

4 BAKGRUNN Leverandører og utførende har to forpliktelser de må oppfylle i enhver byggesak: leveranse i henhold til kontrakt (ofte beskrevet ved NS3420), og leveranse i henhold til prosjekterte krav (leveransen skal ha ytelser som oppfyller kravene gitt i brannkonsept for bygget og tilhørende detaljprosjektering). Vår opplevelse av uklar ansvarsfordeling i bransjen og fraskriving av ansvar har utløst et behov for å tydeliggjøre rammene vi skal arbeide under ifølge gjeldende regelverk. Alt for ofte opplever vi at detaljprosjekterende innen tekniske fag ikke har korrekt forståelse for sitt ansvar i byggesaker. Dette gjør at Protectakjedens medlemmer i mange tilfeller nærmest tvinges inn i en prosjekteringsrolle for å finne de gode løsningene. Dette er i beste fall veldig uheldig ettersom vi kun har ansvar for å utføre arbeid i tråd med detaljprosjekteringen som foreligger, også kalt leverandørprosjektering -valg av riktig produkt. Se eksemplene under. Passiv brannsikring av konstruksjoner Ideell fremgangsmåte RIBr angir ytelseskravet R60/R90. RIB detaljerer type system ut fra dimensjon og utnyttelse og angir på tegning. ARK setter av plass. Utførende følger oppskrift. Ofte Realiteten RIBr angir ytelseskravet R60/R90. RIB tenker dette er ARK ansvar. ARK setter av samme plass som sist prosjekt. Utførende får ikke tilstrekkelig underlag, må hente ut tykkelser selv fra tabell. Passiv brannsikring av ventilasjonskanaler Ideell fremgangsmåte RIBr stiller krav til branncelleinndeling og ventilasjonsanlegg. RIV ivaretar branntetting og isolasjon av kanaler ut fra branncelleinndeling og valgt strategi på ventilasjonskanaler. Utførende følger RIVs beskrivelser. Ofte Realiteten RIBr angir krav til branncelleinndeling, men beskriver ventilasjonskrav dårlig. RIV antar at 1m isolasjon på hver side av kanalen er ok. For lite plass eller mangellfull adkomst for branntetting. Utførende følger enten RIVs beskrivelse eller stiller spørsmålstegn ved den. Passiv brannsikring av gjennomføringer (el, vvs og ventilasjon) Ideell fremgangsmåte RIBr angir krav til branncelleinndeling. Tekniske rådgivere tar hensyn til dette i sin prosjektering og stiller krav til avsatt utsparing og type system for sine kanaler. Utførende gjennomfører tetting iht. detaljprosjektering. Ofte Realiteten RIBr angir krav til branncelleinndeling. Teniske rådgivere angir kun «det som skal branntettes». Stiller krav om avsatt utsparing som kan være alt for stor eller akkurat for liten til tetting. Utførende sliter med å gjennomføre, må finne løsning selv og ty til «petter smart» løsninger. Side 3

5 HENSIKT, TILTAK OG MÅLGRUPPE Hensikten med denne metodebeskrivelsen er sammensatt, men hovedmålsettingen er å sikre kvalitet i byggene, og dernest sikre godt samarbeid uten konflikter i byggesaker. Ved å definere oppgavefordeling, avklare grensesnitt mellom aktører og sikre bruk av kompetente foretak vil kunne nå målet. Vi har listet opp noen tiltak som sammen, eller hver for seg, vil bidra til at vi lykkes med å innfri hovedmålsettingen: Å bygge brannsikre bygg i tråd med forskrifter og øvrig regelverk. For å få til dette mener vi følgende mål/tiltak er essensielle: A. Få klarhet når det gjelder fordeling av ansvar B. Produksjon av utfyllende og tilstrekkelige produksjonsunderlag C. Tidlig involvering av passiv brannsikringsentreprenør D. Samarbeid om løsninger E. Skape forutsigbarhet i forhold til fremdrift og økonomi Hovedmålgruppen for dette dokumentet er detaljprosjekterende som RIB (beskyttelse av tre, stål og betong) og RIE, RIV og RI-VVS (sikring av tekniske installasjoner og gjennomføringer). Brannrådgiver (RIBr), hoved- og underentreprenører og prosjektledere er også i målgruppen for denne beskrivelsen. KRAV Aktuelle krav er tydelig formulert i Plan- og bygningslovens 23, i Teknisk forskrift (TEK 17) kapittel 2, og i Saksbehandlingsforskriften (SAK 10) kapittel 12. For øvrig gis det en meget dekkende innføring i nødvendig dokumentasjon og ansvarsfordeling ved brannteknisk detaljprosjektering i Byggforskseriens blad Brannsikkerhet. Dokumentasjon av detaljprosjektering. Figur fra Byggdetaljblad Brannsikkerhet. Dokumentasjon av detaljprosjektering. For øvrig henvises det også til veiledninger og krav i følgende dokumenter: NS3911:2016 Utførelse av passiv brannbeskyttelse i bygninger Byggdetaljblader: Brannsikkerhet. Gjennomføring og dokumentasjon av uavhengig kontroll Brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner Branntetting av gjennomføringer Hulltaking i betong og murverk Hulltaking i vegger og etasjeskillere/dekker RIF: Ansvar for planlegging av brannsikkerhet Grensesnitt og ytelser, 2013 (revidert versjon 2019) Side 4

6 TILTAK Ansvarsfordeling De detaljprosjekterende på hvert enkelt fagområde skal sørge for at prosjekteringen samsvarer med brannsikkerhetsstrategien utformet av brannteknisk rådgiver. Det må være helt klart hvem som har ansvaret for hva. Spesielt gjelder det for løsninger der fag grenser mot hverandre, som for eksempel ved utførelse av gjennomføringer i brannskillende bygningsdeler. A. Brannrådgiver Ansvar for å omsette forskriftens funskjonskrav til ytelse. B. Detaljprosjekterende Ansvar for å omsette ytelseskrav til løsninger. C. Utførende Ansvar for å bygge iht. detaljprosjekterte løsninger. Ansvarlig søker har ansvar for å samordne de ansvarlige prosjekterende, utførende og kontrollerende, og påse at alle oppgaver er belagt med ansvar, ref PBL Ansvaret til prosjekterende og utførende (og kontrollerende) er utfyllende beskrevet i SAK For tradisjonelle fagområder er en vanlig ansvarsfordeling for bygnings- og installasjonsteknisk beskrivelse/ arbeidstegninger slik: (og her gjengir vi anbefalingen fra Byggdetaljblad i sin helhet) Arkitekt eller rådgivende ingeniør bygg (fordeling avklares i hvert tilfelle): - detaljutforming av rømningsveier (bredder, avstander, dører mv.) - materialer og overflater - bæreevne og stabilitet - brannmotstand for brannskillende bygningsdeler, inkludert glassfelt, vinduer, dører og luker - konstruksjonsdetaljer og tilslutninger mellom bygningsdeler - utforming av utearealer med tilrettelegging for brannvesen (utføres ofte av landskapsarkitekt) VVS: - fast manuelt slokkeutstyr (husbrannslanger) - ventilasjonsanleggets funksjon under brann - brannmotstand for rør og kanaler inkludert gjennomføringer - brannventilasjon og trykksetting - automatisk slokkeanlegg (sprinkleranlegg) - slokkevannsforsyning, brannkummer/-hydranter Elektro: - alarmanlegg - ledelys/nødlys - automatikk generelt - branntekniske egenskaper for kabler og kabelgjennomføringer - brannheis - nødstrøm Det henvises også til RIFs veileder Ansvar for kartlegging av brannsikkerhet, 2013 kap til Side 5

7 Produksjonsunderlag I TEK til 2-4 er kravene til henholdsvis dokumentasjon for oppfyllelse av funksjonskrav, produksjonsunderlag og utførelse beskrevet. I 2-3 står det vedrørende produksjonsunderlag at Det skal dokumenteres at de prosjekterte løsningene og produktspesifikasjonene oppfyller de fastsatte ytelsene. I veiledningen til dette leddet i forskriften står det at Det er enklest å dokumentere at ytelsene er oppfylt ved å velge forhåndsdokumenterte løsninger eller å prosjektere i samsvar med standarder. Forhåndsdokumenterte løsninger kan være løsninger som har sertifikat eller godkjenning, eller som er angitt i anvisninger fra SINTEF Byggforsk eller andre anerkjente kilder. Videre står det at Prosjekterende skal utarbeide et produksjonsunderlag som er tilstrekkelig for utførelsen. I veiledningen presiseres det at Produksjonsunderlaget omfatter blant annet arbeidstegninger, detaljtegninger, beskrivelsestekster, spesifikasjoner og annet underlagsmateriale som skal ligge til grunn for utførelsen. God kommunikasjon mellom ansvarlig for brannsikkerhetsstrategien og de detaljprosjekterende er viktig for å sikre at de forutsatte kravene og ytelsesnivåene blir oppfylt. Detaljprosjekteringen må gi tilstrekkelig underlag for utførelsen på byggeplassen. Vanskelige og kritiske detaljer blant annet ved brannskiller må prosjekteres, og ikke overlates til de utførende. Detaljprosjekteringen skal i hovedsak foreligge før det søkes om igangsettingstillatelse. Tidlig involvering Lang erfaring blant Protectakjedens medlemmer har vist at en av de viktigste suksessfaktorene i et prosjekt som involverer passiv brannsikring, er tidlig involvering. Alle kjenner til at mulighetene for å påvirke kostnadene er størst på skisse-/forprosjektstadiet. Hvis brannsikringsentreprenøren gis anledning til å delta på byggemøter tidlig i prosessen kan noen viktige premisser legges, og det kan etableres en konstruktiv og fruktbar dialog med de tekniske fagene. Temaer som behov for tilstrekkelig fugebredde, sentrering i utsparinger, tilkomst rundt store kanaler, bruk av ulike produkter m.m. burde i utgangspunktet ikke være nødvendig å snakke om, men all erfaring viser at slike feil og mangler likevel dukker opp. Avklaringer og presiseringer på et tidlig stadium bidrar til å plassere ansvar når feilene eventuelt dukker opp. Samarbeid om løsninger Medlemsbedriftene i Protecta har, hver for seg og samlet, gjennom flere år opparbeidet en betydelig erfaring med valg av branntekniske løsninger som ikke er forhåndsgodkjent. Vi er åpen for tett samarbeid med detaljprosjekterende, og bidrar gjerne til prosjektering av tilfredsstillende løsninger. Basert på praktisk erfaring og kunnskap om produkter og systemløsninger gir vi gjerne gode råd og anbefalinger hvis vi står overfor tilfeller hvor det kreves løsninger som ikke er preaksepterte, men i tråd med regelverket er det detaljprosjekterende som står ansvarlig for dokumentasjon av den prosjekterte løsningen. Forutsigbarhet Forutsigbarhet henger sammen med foregående punkt om tidlig involvering. Tidlige og tydelige avklaringer om ansvarsområder gir muligheten for å gå tilbake til riktig person/firma hvis det dukker opp feil eller uklarheter i prosjektering eller utførelse. Dermed fjernes all tvil om ansvar og eventuell økonomisk forpliktelse. På sikt gir dette positive konsekvenser og forutsigbarhet for alle aktører når det gjelder fremdrift og fremfor alt økonomi, ved at man slipper tilleggsfaktureringer og sluttoppgjør som uklare situasjoner ofte genererer. Ikke minst bidrar det også sterkt til at kvaliteten på det endelige produktet blir bedre. Side 6

8 PROTECTAS ALTERNATIVER Preaksepterte løsninger Protectas produktspekter for løsninger innen passiv brannsikring er det beste og mest omfattende i det norske markedet. Gjennom dokumenterte løsninger, tekniske datablad, montasjeanvisninger og detaljtegninger vil man finne utfyllende informasjon om hvordan Protectas produkter kan og skal benyttes. Protectas løsninger er testet og godkjent for bruk alene, og i konfigurasjoner sammen med andre Protecta-produkter. Kjedens medlemmer er forpliktet til å sette seg inn i de tekniske beskrivelsene samt retningslinjer disse dokumentene innehar, og følge dette slik at utførelsen blir korrekt. Alle produkter skal benyttes i konfigurasjoner som er beskrevet i den respektive dokumentasjonen. Annen, ikke dokumentert bruk, medfører avviksmelding. Prosjekterte løsninger I de tilfellene hvor vi står ovenfor avviksmeldinger eller løsninger som ikke er preaksepterte må disse prosjekteres individuelt. For best resultat bidrar vi, i dialog med detaljprosjekterende og utførende av tekniske fag, gjerne med forslag til løsninger basert på lang erfaring og kunnskap om produkter og løsninger. Utførelse av en slik prosjektert (ikke preakseptert) løsning utføres av et Protectamedlem når den er beskrevet og dokumentert av RIB, RIBr, RIE eller RIV. Dermed er det også vedkommende rådgiver som er ansvarlig for at valgt løsning er tilstrekkelig i det enkelte tilfellet. I slike tilfeller må utførende Protectamedlem innhente skriftlig godkjennelse fra RI(x) før arbeid startes. Branntetting av ventilasjonskanaler Som mange kjenner til finnes det per januar 2019 ingen dokumenterte løsninger for å branntette ventilasjonskanaler som ikke er isolert eller utstyrt med brannspjeld. Kun løsninger for ventilasjonskanaler gjennom brannskillende konstruksjoner som er testet i henhold til EN er dokumenterte løsninger i henhold til krav i TEK17. Hvis man benytter Protectas brannspjeld har man en dokumentert løsning, men hvis valgt løsning for prosjektet ikke innbefatter spjeld må prosjekterende dokumentere at løsningen som velges holder kravet til brannmotstand i aktuell vegg/dekke. Protectas medlemmer anbefales å finne frem for eksempel Protecta FR Akryl og Protecta EX Gipsmørtel sine tidligere godkjenninger for branntetting av gjennomføringer for ventilasjonskanaler som innbefattet 1 meter isolasjon på hver side av den brannskillende konstruksjonen. Disse tidligere godkjennelsene kan så legges frem som et forslag til prosjekterende for aksept. Det er viktig at Protecta-medlemmer innhenter skriftlig godkjennelse fra RIV før arbeid startes. Hvis prosjekterende (RIV) ikke kommer opp med løsning så må saken tas videre til ansvarlig søker som i flg. SAK er ansvarlig for at alle oppgaver er belagt med ansvar. Side 7

9 VEDLEGG Flytskjema Side 8

10 Best Practice informasjon til tekniske fag For å sikre at gjennomføringer av kabler, rør og kanaler blir for forskriftsmessig branntettet har vi laget en punktliste med krav til hull, utsparinger og bruk av produkter. Denne listen danner grunnlag for hvordan hovedentreprenør og teknisk entreprenør på best mulig måte skal utføre utsparinger, hulltaking og trekking av ulike produkter gjennom brannskillende konstruksjoner i forkant av branntettingen. Felles Fugebredde rundt gjennomføring må være 10-25mm. Avstand mellom gjennomføringer i en utsparring må være minimum 10mm. Gjennomføring må sentreres i utsparing, slik at man får branntettemasse rundt hele. Den tillatte minimumsavstanden mellom to utsparinger er 30 mm. Kanaler/rør Avstand mellom kanaler/rør må være 100mm slik at man får tilkomst rundt hele for branntetting. Enkeltstående plastrør på inntil 032mm i vegg eller ø40mm i dekke kan branntettes uten tilleggsprodukter. Plastrør over disse dimensjonene må sikres med f.eks. rørstruper eller rørmansjett. Åpning rundt enkeltstående plastrør/apparatbokser må være iht. krav i dokumentert løsning. Elektro Kabelgjennomføringer/kabelbroer må ha maks fyllingsgrad 50 % med kabel på grunn av krav til branntettemasse mellom hver kabel. Ved for stor fyllingsgrad, må det lages bunter på maks ø160mm. Det branntettes da med tilleggsprodukt som rørstruper eller mansjett. Dersom kabelgjennomføringer buntes sammen, må dette utføres av elektriker slik at kabler ikke skades. (Gjelder spesielt datakabler). Det skal være 50mm mellom hver kabelbunt. Dersom trekkerør/k-rør er i bunt, må dette branntettes med tilleggsprodukt, som f.eks. mansjett eller rørstruper. Maks dimensjon på bunt er 0160mm for struper og Ø100mm for grafitt fugemasse. Sjakter Avstand mellom gjennomføringer i sjakt må være minst 100mm for tilkomst rundt det som skal tettes. Fyllingsgrad av sjakt må ikke være mer enn 50% med tekniske installasjoner for tilkomst for å få forskalet og branntettet i godkjent tykkelse. Tilkomst på minimum 3 sider i sjakt. På grunn av tilkomst rundt store kanaler, må dette planlegges sammen med de tekniske fagene. Side 9