Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen. Møteinnkalling 1/15

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Møteinnkalling 1/15 Møte: Miljø-, plan- og samferdselskomitéen Møtested: Bydelssalen, Karl Fossumsvei 30 Møtetid: Tirsdag 20. januar 2015 kl Sekretariat: Administrasjonen SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Saker til behandling Sak 1/15 Protokoll fra møte i MPS Sak 2/15 Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus - Offentlig ettersyn Sak 3/15 Planforslag til offentlig ettersyn. Detaljregulering - Karen Platous vei. Sak 4/15 Årsrapport for Miljø-, plan- og samferdselskomiteen Sak 5/15 Eventuelt Sak 6/15 Orienteringssaker Bydel Stovner Per Opsahl leder Reidunn Myster Beier sekretær

2

3 Sak 1/15 Protokoll fra møte i MPS Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Stolpe Madelene Saksgang Møtedato Saknr Miljø-, plan- og samferdselskomitéen /15 PROTOKOLL FRA MØTE I MPS Vedlagt er protokoll fra møte i MPS Bydelsdirektørens forslag til vedtak Protokoll fra møte i MPS godkjennes. Madelene Stolpe spesialkonsulent Vedlegg 1

4 Sak 2/15 Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus - Offentlig ettersyn Arkivsak: Arkivkode: 510 Saksbehandler: Beier Reidunn Myster Saksgang Møtedato Saknr Miljø-, plan- og samferdselskomitéen /15 Arbeidsutvalget Bydelsutvalget REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS - OFFENTLIG ETTERSYN Saken gjelder. Bydel Stovner har mottatt «Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Offentlig ettersyn». Bemerkninger til høringsforslag med konsekvensutredning sendes til felles plansekretariat for Oslo kommune og Akershus fylkeskommune v/akershus fylkeskommune, Postboks 1200 Sentrum, 0107 OSLO, post@akershus-fk.no Endelig frist for uttalelse er satt til Vi avventer frist for innspill til kommunen sentralt. Saksopplysninger Stortinget påla i 2008 (Ot.prp.nr 10 ( ) Oslo kommune og Akershus fylkeskommune å utarbeide en felles plan for areal og transport, for å møte hovedstadsregionens utfordringer samt bidra til å oppnå nasjonale mål om klima, transport, dyrka mark og naturmangfold. Planprogram og planstrategi ble utarbeidet i samarbeid med Miljøverndepartementet, kommunene i Akershus og Oslo samt Fylkesmannen i Oslo og Akershus og vedtatt av Akershus fylkesting og Oslo bystyre i mars Miljøverndepartementet godkjente planstrategi i dok. av Regional plan mot 2030 er grunnlaget for samarbeidet mellom staten, Oslo kommune, Akerhus fylkeskommune og kommunene i Akershus og skal legges til grunn for nevnte virksomheters planlegging og prioriteringer, jfr Plan- og bygningsloven 8-2. Planperiode for «Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus» går fram mot 2030, med perspektiv mot 2050 i likhet med Kommuneplan for Oslo, som er under arbeid. Plansamarbeidets forslag til regional plan er overordnet, tydelig og gjennomførbar. Plansamarbeidet har vektlagt at det er skapt en felles forståelse av de viktigste utfordringene og prioriteringene, med utgangspunkt i dagens utbyggingsmønster og transportsystem. Planen skal være robust samtidige som den kan tilpasses og videreutvikles i kommende rulleringer. Planen legger opp til en felles kursendring, som kan bidra til å nå målene om en mer konkurransedyktig og bærekraftig region. Felles mål: Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt, basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur. 2

5 Transportsystemet skal på en rasjonell måte knytte den flerkjernede regionen sammen, til resten av landet og til utlandet. Transportsystemet skal være effektivt, miljøvennlig, med tilgjengelighet for alle, og med lavest mulig behov for biltransport. Underordnede mål - Gjennom plansamarbeidet skal: Klimagassutslippene skal reduseres slik at regionen bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om at Norge skal være klimanøytralt innen Det legges til rette for å håndtere en sterk fremtidig vekst i befolkningen. Jordbruksarealer i Oslo og Akershus forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om å halvere den årlige nedomdisponeringen av dyrket jord. Naturmangfoldet i Oslo og Akershus forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om naturtyper og artsmangfold. Næringslivets konkurransekraft bedres ved at transporttilbudet for arbeids- og fritidsreiser samt varestrømmer (logistikk) forbedres. Investeringer og prioriteringer i transportsystemet understøtter utviklingen av en effektiv arealbruk og øke andeler av persontrafikken med kollektive transportmidler, sykkel og gange. Byer og tettsteder i Oslo og Akershus utvikles med kvalitet og innhold, ved at økonomisk, sosial, fysisk og kulturellutvikling sees i sammenheng. Målkonflikter indentifiseres og avveies. Alle involverte parter forplikter seg til å følge opp føringer og samarbeide om å finne frem til gode løsninger og realisere dem. Planen inneholder en videreutvikling av dagens senterstruktur, men med mer konsentrasjon og mindre spredt vekst i Akershus, hvor det legges opp til prioriterte vekstområder. De prioriterte vekstområdene er Oslo by og utover langs bybåndene, samt de regionale tettstedene og byene i Akershus. Slik utvikling betinger ny vurdering av uregulerte utbyggingsareal i dagens kommuneplaner. Vekst i prioriterte områder går foran vern av jordbruksområder og regional grønnstruktur, mens vernet bør stå sterkere utenfor. Konsentrert vekst bidrar til mer levende byer med bedre handels-, service-, nærings- og kollektivtilbud hvor flere kan forflytte seg ved gange eller sykkel. Kollektivknutepunkt og kollektivtransport må prioriteres samtidig som sentrum skal være tilgjengelig med bil. Næringstrafikk samt gods- og logistikk må møtes på en samordnet måte gjennom videreutvikling av Osloregionens nav/satellitt-strategi Konsekvensutredning for Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus behandler ni perspektiver/konsekvenser knyttet til: transport klimagassutslipp næringsutvikling og konkurransekraft kommunal økonomi boligmarked samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet landbruks-, natur og friluftsområder landskap og kulturmiljø Samarbeidet er påkrevet for å møte den sterke veksten området (økning i folketall med personer) og de regionale målene innebærer kursendring med klare føringer som gir færre innsigelser. Finansiering av kollektivtransport er en utfordring, hvor det er et anslått udekket behov for kr 30 milliarder dersom kollektivtransporten skal ta veksten i motorisert persontransport i kommende 10 år. 3

6 Konsekvensutredningen (KU) sier følgende til måloppnåelse (kap. 10): Det blir avgjørende i fremtiden å sikre at både store transportinvesteringer følges opp med tung, planlagt byutvikling og omvendt, at ny tung byutvikling betjenes med kapasitetssterk kollektivtransport; Ved å fortsette som før kan samfunnets bilavhengighet øke, matjord, kultur- og miljøressurser forringes ytterligere, og målene for klimagassreduksjon og god konkurransekraft vil mest sannsynlig ikke nås. Planens oppfølging har tre kritiske sentrale samarbeidsflater: 1. Samhandling mellom forvaltningsnivåene, særlig areal og samferdselsmyndighetene 2. Samhandling mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune med ulike styringsstrukturer, utfordringer og løsningsmuligheter. 3. Samhandling mellom kommunene i Akershus. Planen er en strategisk plan, hvor strategier og strategiske kart gir viktige føringer for samhandling mellom aktørene (s 20 25). Retningslinjene (R) er planens juridiske del, og kan gi grunnlag for innsigelser dersom arealplanene ikke er i tråd med retningslinjene (s 47-49). Handlingsprogram (H) omfatter de viktigste handlingene for gjennomføring av strategier og retningslinjer (s 67 72). Handlingsprogrammet skal vedtas av regional planmyndighet i hht plan- og bygningsloven 8-2, og skal rulleres årlig. Det er derfor ikke en del av selve plandokumentet, men et vedlegg til saken. Konsekvensutredning til regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (Norconsult ) vurderer konsekvensen av høringsforslaget til regional plan 2030 for areal og transport, sammenlignet til et referansealternativ som representerer videreføring av dagens kommuneplaner. Tidligere er følgende temaer utredet: Transport (Transportøkonomisk institutt 2013, Næringsutvikling (Vista Analyse 2013), Boligmarked (Prognosesenteret 2013), Arealverdier (Prognosesenteret 2013), Kommuneøkonomi (Agenda Kaupang 2013) og en tilleggsutredning med vurdering av Agenda Kaupangs kommuneøkonomikonklusjon (Senter for økonomisk forvaltning 2014). Sammendrag av konsekvensutredningen vedlegges. Dokumenter i saken kan hentes på nettet: Vurdering Det er gjort et solid arbeid/plansamarbeid hvor en legger føringer i møtet med fremtidens utfordringer som følge av befolkningsvekst i regionen. Oslo har en viktig funksjon som landets hovedstad, men er i et gjensidig avhengighetsforhold til kommunene i Akershus i forhold til befolkning, arbeidsplasser og dermed areal- og transportutfordringer (overordnede strategier, samt arealstrategier og transportstrategier). Det vil bli omfattende å gå inn i alle temaer i høringsdokument med konsekvensutredning, og Bydel Stovner velger derfor å se nærmere på temaer som er av betydning for bydelen i dag og i fremtiden. 4

7 Transport og klimagasser er nært relaterte tema (KU, kap. 2 og 3), og hvor spesielt trafikken preger bydelen som grenser mot Akershuskommunene Nittedal, Skedsmo og Lørenskog. Bydelens innbyggertall er på rundt ib, hvor transporttilbudet i hovedsak dekkes av T- bane 5 i nord og Hovedbanen i sør. Gjennom bydelen på langs går de trafikkerte hovedårene (RV 163, E 6, Rv 4) hvor det på bygrensen er årsdøgntrafikk (ÅDT) på ca Mye av trafikken er «nødvendig» inn-/utpendling grunnet mangel på tilfredsstillende kollektivtilbud. Mangler ved kollektivtilbudet, som bidrar til å opprettholde privat bilbruk og gir negativt klimautslag, er også relativt begrenset på tvers og innad i bydelen. Økt frekvens på Hovedbanen ville ha nytte av en matebuss mellom Stovner T, Rommen T og Hovedbanen bidra til redusert press på bane 5, spesielt i rushtiden og bydelen vil få flere muligheter til kollektivtransport. Det legges ikke opp til kollektivtilbud som binder nordlige områder som Stovner og Nittedal sammen med regionen for øvrig, jfr pågående arbeid med KVU (konseptvalgutredning, ref. s.71) om Oslo-Navet (H 8) hvor til det overordnede grepet for kollektivtransporten til og gjennom Oslo mot 2030, 2040 og 2050 utredes. KVU en skal leveres i mai En annen KVU (ref. s.71) omhandler kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo, den såkalte AHUS-banen. «Øvre del av Groruddalen» defineres til å omfatte øvre del av T-bane 2 med binding mot bybåndet Lørenskog med perspektiver mot Skedsmo. Bydel Stovner og Nittedal blir liggende utenfor bybåndet (s 22). Begge utredningene vil være ferdig før sommeren 2015 og inneholder vurderinger av den forventede befolkningsutviklingen langs den planlagte traséer. De tre parallelle planarbeidene har samme mål gjennom satsing på «nye byer» hvor kollektivtilbudet (R 14) skal gjøre det attraktivt å bo og arbeide, og derved bidra til at miljømål nås gjennom redusert privatbilisme. De tre planene legger opp til ny og effektiv infrastruktur for fremtiden, men i planarbeidet definerer øvre del av Groruddalen til å være østlig del av dalbunnen slik øvre bydeler langs T-bane 5, og bydeler og Nittedal kommune langs Rv 4 kommer noe uheldig ut, selv om Nittedal er et prioritert vekstområde. Det savnes en effektiv knytning mellom bane 2, 5 og hovedbanen på tvers. I Kommuneplan for Oslo (2030) er det avsatt byutviklingsområder på Nedre Rommen, som kan være bynært og attraktivt dersom kollektivtilbudet er tilrettelagt samtidig med utbygging. Det må derfor planlegges et tilfredsstillende kollektivtilbud også i det nordlige området av «øvre Groruddalen». Kommunene skal utarbeide en samordnet parkeringspolitikk og det skal etableres innfartsparkering (R 15-16), slik at det er mulig å benytte kollektivtransport i kombinasjon med privatbil der dette er nødvendig. Gang- og sykkelveier (R 18-19) skal utvikles i prioriterte vekstområder og skal ha helårsdrift. Klimagassutslipp (CO2) fra trafikken er beregnet redusert med inntil 6 %, ved plangjennomføring. Dersom ikke veksten konsentreres tilstrekkelig i Oslo nær kollektivtransport, vil den øke med 2 %. Konsentrert vekst i byer gir størst effekt, i Akershus mellom 1 og 4 %. I denne sammenheng vil det gi klimagevinst å starte utbygging i Stovner bydel, da all teknisk infrastruktur (vei/bane) og byutviklingsareal allerede er til stede. Sosial infrastruktur generelt på Nedre Rommen, må legges inn som del av byutviklingen Sett i et overordnet perspektiv, vil likevel de føringer dokumentene gir gjennom strategier for areal og transport, og som følges opp av retningslinjer (juridisk bindende) og handlingsplan være et steg på veien til å oppnå en ønsket felles regional utvikling. Tog og T-bane bør ha en viktig rolle i framtidig kollektivsatsing, da deres fortrinn innen person-, og godstransport samt positive miljøegenskaper blir viktig for å nå klimamålet. Gjøvikbanen bør vurderes inn for oppgradering og omlegging for å gi et tilbud som er effektivt 5

8 og attraktivt som kollektivt befordringsmiddel. Forventninger (H 8) til sterkere bidrag fra staten til gjennomføring av kollektivtransport blir vesentlig for å lykkes med den samordnede planen for regionen. Arealbruk er gitt overordnede retningslinjer (R 1) som følges opp gjennom kommuneplanenes arealdeler (H3). Gjennom Oslo kommunes og nabokommunenes arbeid med kommuneplaner, har bydelen siste året observert at felles føringer fra plansamarbeidet følges opp i revisjon av planene, hva gjelder bolig- og arbeidsplass utvikling i prioriterte områder, krav til arealutnyttelse samt at det støttes opp om utvikling på kollektivknutepunkt i regionen (R 2-6, R 17). Det nye og kontroversielle i høringsdokumentet er punktet (R 8) om vekst foran vern, hvor jordbruksareal vil kunne inngå i de nye vekstsonene. Samtidig vil områder utpekt for vern styrkes utenfor prioriterte vekstområder. Oppfølging gjennom dialog og lokale prosesser vil primært være aktuelt for Oslos omegnskommuner. Markaloven omfatter de største grønne arealene i Oslo kommune (R 9) og regulerer sammen med naturmangfoldsloven og kulturminneloven områder der vern skal gå foran vekst. Arealutnyttelse (R 10-11) legger også føringer for plassering av ulike typer virksomheter, som igjen kan bidra til å nå klimamål dersom redusert transportarbeid kan oppnås. Befolkningsvekst innebærer også økt konsum, og rett plassering for produksjons- og logistikkvirksomhet (H 7) vil være viktig i et utviklingsperspektiv. Konsekvenser knyttet til samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet (KU kap. 7), viser at bydelens største sårbarhet ligger i samferdselssystemet, herunder hendelse med transport av farlig gods på vei og bane, t-bane tunneler og virksomheter som håndterer farlig gods (gass) i tettbygd strøk. KU (kap. 4) til regional plan, påpeker at 64 % av alle arbeidsplasser ligger i Oslo/Akershus ligger i Oslo, av dette hele 71 % kompetansearbeidsplasser. Men store offentlige virksomheter ligger også i randsonen, i nabokommunene. Lørenskog, Strømmen og Lillestrøm vil ha potensial for videre næringsvekst, mens Gardermoområdet har potensial innen distribusjon, transport, logistikk, konferanse og flyplasshandel. Høringens retningslinjer legger føringer for handel-, service- og senterstruktur hvor % av arbeidsplassveksten skal skje innen prioriterte vekstområder, hvor det presiseres av kollektivtilbudet i disse områdene må bedres for å øke attraktiviteten. Sett i lys av denne utviklingen blir jernbane og intercitytog viktige transportfaktorer i nordområdet. Perspektivet mot 2050 viser hvordan regionen forstørres ved hjelp av Intercitykoblinger. Men usikkerheten er stor i dette perspektivet selv om strategien er en balansert, konkurransedyktig og bærekraftig utvikling av hele storbyregionen. Allerede nå er enkelte strekninger av Intercity (IC)-triangelet under arbeid, Follobanen skal være ferdig i 2021, indre del av IC nettet mellom Hamar og, Tønsberg og Fredrikstad i 2025 og Lillehammer, Skien og Halden i Bussmating på regionale stasjoner blir viktig for å komplettere systemet. Gjøvikbanen nevnes aktuell for mulig utvikling på et senere tidspunkt, sammen med Kongsbergbanen, Kongsvingerbanen, Østre Linje og Ringeriksbanen. IC-utviklingen mot 2015 vil også ha betydning for fremtiden byutvikling og forbindelseslinjer (stjernebyen eller ringbyen jfr s. 54), og forbindelses linjer over fjorden. Høringsdokumentet finner stjernebyen som det mest robuste alternativet. Valg av ønsket utvikling synes likevel å bli er resultat av om veksten blir som forventet ut fra dagens prognoser, og om utviklingspresset i regionen fortsetter i årene som følger. Konklusjon Bydel Stovner finner at det er gjort et grundigleggende plansamarbeid for å oppnå de overordnede fellesmålene i regional plan. I en omfattende sak som dette vil det være mange 6

9 som må gi og ta. I landbrukskommunene vil framtidig bruk av dyrka mark være tema i videre arbeid. I Oslo nord og Nittedal vil framtidig kollektivtilbud og tilknytning på tvers og til bybåndet (R 13-14, H 4) være et viktig tema som grunnlag for byutvikling og hvordan en bygger opp om regional kollektiv struktur også i dette området. Bydel Stovner var tidlig inne på ideen om en samordnet plan for areal og transport, nettopp fordi bydelen preges av gjennomgangstrafikk/trafikkbelastning på de gjennomgående hovedårene i nord, jfr Stovner bydelsutvalgs brev (dok ) til Oslo kommune (byråder/mos/byu) om «Bedre koordinert samarbeid på tvers av kommunegrenser i plan- og byggesaker. Erfaringer fra Bydel Stovner». Det er med en viss skuffelse det konstateres at bydelen også i framtiden er tiltenkt en uendret trafikal situasjon, uten nye effektive tverrgående kollektive tilbud. Bydelen er likevel tilfreds med at den samordnede planen har tatt tak i ønsket om en felles og styrt utvikling i regionen. Bydelen ser videre at regjeringens igangsatte kommunereform, kan føre til endringer i kommunestrukturen og at slik endring også kan påvirke den regionale planen. Det blir derfor viktig at det vedtas gode og riktige retningslinjer slik det foreslås i høringsdokumentet, og at retningslinjene er robuste nok til å tåle en kommunereform og opprettholde regional areal- og transportstruktur. Samarbeidsavtaler på ulike områder (kap 4.3/H 10) vil kunne utfylle planen og bidra til god prosess mellom partene. Ikke minst vil de være av betydning for felles forståelse av mål, ambisjoner, kostnadsdeling og fremdrift mht realisering. Veksten gir allerede i dag et stort press på kommuneøkonomien, eksempelvis gjennom behov for ny sosial og teknisk infrastruktur. Statens forventning om at kommunene skal dekke nye tiltak innen dagens finansiering av kommunene, er allerede imøtegått i Agenda Kaupangs rapport R 7999 av «Kommunaløkonomiske konsekvenser av vekst». Konsekvensutredningen (kap 5) viste at kommuner med langvarig vekst har ikke like gode rammeforutsetninger som andre kommuner og at et flertall av kommunen i Oslo/Akershus vil gå med underskudd i 2013 dersom dagens kostnadsnivå i de enkelte tjenestene videreføres. Bydel Stovner finner at fremtidige rammer for kommuneøkonomi vil ha stor betydning for intensjonen om styrt utvikling, det blir derfor viktig at finansiering av vekstkommuner gis utjevningsmidler som muliggjør den regionale planens mål. Bydel Stovner har potensial for stasjonsnær byutvikling (jfr pågående planer for Nedre Rommen og Stovner) og bydelen trenger nye attraktive bomiljø. Bydelen finner at utviklingen er i tråd med høringsforslagets anbefaling (KU kap. 6). Bydel Stovner finner det også tilfredsstillende at konsekvensutredningen (Norconsult 2014) finner at mye i høringsforslaget kommer bedre ut enn referansealternativet (fortsette som før) i sin gjennomgang av mange tema, eksempelvis høyere andel kollektivreiser/lavere vekst i CO2 utslipp, mer bærekraftige byer av hensyn til miljø og økonomi gjennom redusert arealmessig spredning. Men det vises også til større konflikter og negative konsekvenser for kommuner der tidligere satsing og investering i sosial og teknisk infrastruktur vil bli dårlig utnyttet i fremtiden fordi de ikke ligger i prioriterte vekstområder, eller potensielle konflikter om lokalt verdifulle arealer. Norconsult viser til at det er avgjørende for måloppnåelse at planen følges opp mht retningslinjer og handlingsprogram. Bydel Stovner savner ett aspekt i den regionale planen, som ellers følger planlovens bestemmelser og «Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging» (T-1497, 2011). Høringsdokumentet gjør ikke rede for folkehelseutfordringene som inngår som grunnlag for arbeidet med regionale planer. Vil den regionale planen gjennom ønsket utvikling, 7

10 bidra til å fremme folkehelse og motvirke sosiale helseforskjeller? Har planen tatt for seg de momenter som bidrar positivt til folkehelsen og svekker forhold som kan ha negative helsevirkninger? Bidrar planen til å utjevne sosiale helseforskjeller og endringer som følge av befolkningsvekst og befolkningssammensetning? Bydelsdirektørens forslag til vedtak Stovner bydelsutvalg har mottatt høringssaken «Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus» med handlingsprogram og konsekvensutredning. Stovner bydelsutvalg har følgende kommentarer til saken (og viser i parentes hvordan dette forankres i videre arbeid gjennom retningslinjer og handlingsprogram): 1. Det er gjort et solid arbeid/plansamarbeid hvor det legges føringer i møtet med fremtidens utfordringer som følge av befolkningsvekst i regionen. Oslo har en viktig funksjon som landets hovedstad, men er i et gjensidig avhengighetsforhold til kommunene i Akershus i forhold til befolkning, arbeidsplasser og dermed areal- og transportutfordringer (overordnede strategier, samt arealstrategier og transportstrategier). 2. Stovner bydelsutvalg finner at det er gjort et grunnleggende arbeid for å oppnå de overordnede fellesmålene i regional plan (videre arbeid H 2). 3. Bydelsutvalget finner at det mangler ett aspekt i den regionale planen, som ellers følger planlovens bestemmelser og «Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging» (T-1497, 2011). Høringsdokumentet gjør ikke rede for folkehelseutfordringene, som inngår som grunnlag for arbeidet med regionale planer. Hvordan vil den regionale planen gjennom ønsket utvikling, bidra til å fremme folkehelse og motvirke sosiale helseforskjeller? 4. Plansaken er omfattende, jfr. saksfremlegget, og bydelsutvalget velger derfor å kommentere temaer som er av betydning for bydelen i dag og i fremtiden samt kan bidra til folkehelse gjennom økt trivsel, mobilitet, tilgang på arbeidsplasser, boliger og bedre levekår: a. Stovner bydelsutvalg ber om å bli definert som vekstområde (videre arbeid jfr. R 3 og R 5-8 og H 1-5)i likhet med Nittedal kommune, slik at framtidig byutvikling i og kollektivdekning i planperioden kan skje i tråd med kommuneplanens intensjon om utvikling på Nedre Rommen og Stovner. b. Stovner bydelsutvalg ber om at det etableres baneforbindelse på tvers mellom, bane 2-5, slik at bydelen kobles på bybåndet på sørsiden av Groruddalen i saken kalt «øvre Groruddalen». Det vil i tillegg være behov for interne matebusser på tvers. Bydelsutvalget viser til den belastning bydelen i dag har gjennom hovedårene inn/ut over bygrensen (samlet ÅDT ), og hva dette forårsaker av klimabelastning (CO2). Slik planforslaget foreligger, er det ikke planlagt endring som bidrar til trafikk eller klimalettelser i dette området (videre arbeid jfr. R og H 8-10). 5. Stovner bydelsutvalg viser til høringssakens omtale av kommunaløkonomiske konsekvenser av vekst (Agenda Kaupang, 2013) og finansiering av vekstkommuner, og ber om at legges press på staten slik at vekstkommuner tilgodeses men også gjennom dagens rammer og utjevningsmidler slik at intensjon om sturt utvikling i Oslo og Akershus muliggjøres (videre arbeid jfr. H 9). Stovner bydelsutvalg viser for øvrig til saksfremlegget i sin helhet. 8

11 Maria Brattebakke bydelsdirektør Reidunn Myster Beier seksjonsleder Vedlegg: Strategier. Retningslinjer, Handlingsprogram Oppsummering av konsekvenser (fra konsekvensutredningen) 9

12 Sak 3/15 Planforslag til offentlig ettersyn. Detaljregulering - Karen Platous vei. Arkivsak: Arkivkode: 173 Saksbehandler: Beier Reidunn Myster Saksgang Møtedato Saknr Miljø-, plan- og samferdselskomitéen /15 Arbeidsutvalget PLANFORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN. DETALJREGULERING - KAREN PLATOUS VEI. Saken gjelder Bydel Stovner mottok , fra Plan og bygningsetaten (Pbe-sak ) Planforslag til offentlig ettersyn, fra Detaljregulering - Karen Platous vei. Frist for uttalelse i saken er Saksopplysninger Detaljregulering Karen Platous vei, gjelder eiendom i størrelsesorden 2, 4 daa på Gnr/bnr 97/186 som i dag er regulert til bolig (S-2302, ). Norsk Hindu Kultur Senter foreslår at eiendommen omreguleres til formålene «parkeringsplasser» og «kirke/annen religionsutøvelse». Parkering for hindutempelet er i dag regulert under tempelbygget på tomten som ble regulert i Det vil være 300 sitteplasser i tempelet og planforslaget følger kommunens minstenormer for parkeringsplasser for forsamlingslokaler, dvs1-6 plasser pr 10 seter. Hensikten med detaljreguleringen er å sikre dekning av parkeringsbehov for hindutempelet som bygges på nabotomten. Planen legger opp til 33 biloppstillingsplasser og 33 sykkeloppstillingsplasser (arealbruk m2, BYA m2/ 50%). Det vil i tillegg bli bygget et portalbygg på ca 95 m2 (arealbruk 147 m2, BYA 95 m2/65 %) på det omsøkte arealet. Planforslaget faller ikke inn under plan- og bygningsloven første ledd jfr 4-2 med tilhørende forskrift og skal derfor ikke konsekvensutredes. Plan- og bygningsetaten anbefaler tiltaket og har lagt følgende til grunn for sin vurdering: Parkering under hindutempelet er ikke akseptabelt for at bygget skal kunne fungere som hindutempel. Det legges til grunn at parkering ikke kan etableres under arealer brukt til religiøse formål. Parkering må derfor løses utenfor bebyggelsen. Dokumenter i saken kan hentes på Til saken Tiltaket er i tråd med overordnede føringer og gjeldende kommuneplan, men Plan- og bygningsetaten bemerker viktigheten av at anlegget må skjermes med vegetasjon slik at det grønne preget i området mot golfbanen/alna miljøpark opprettholdes. Tiltakshaver vil i størst mulig grad beholde beplantning og supplere med ny hekk/trær som skjermer mot veien. 10

13 Rikspolitiske retningslinjer for barn i planlegging (T-2/08) kommer til anvendelse mht økt trafikk, forurensning og støy og må vurderes ut fra at Rommen barne- og ungdomsskole (770 elever) med kulturhus og idrettsanlegg vil være nabo, og benytte Karen Platous vei som skoleog tilførsels vei. Det redegjøres i saken for at tiltaket vil ha begrenset trafikk, og at dette tema er behandlet som del av reguleringsplan S Det er opparbeidet fortau på «skolesiden» i Karen Platous vei. Det er beregnet trafikk økning grunnet 40 besøkende på formiddag/50 på kveldstid og 100/200 på fredager. Saken beregner en økt ÅDT på 30 35, med utgangspunkt i 3 4 personer pr bil. I ukene 28, 29 og 30 vil det være 12 sammenhengende høytidsdager og høyere antall besøkende. Det vil da settes opp egen busstransport. I juridisk bindende arealkart for kommende kommuneplan, er tiltaksområdet sammen med Rommen skole og Grorud golfbane avmerket som «stille område», og ny og støyende virksomhet skal søkes lokalisert slik at støypåvirkning i stille områder forblir uendret eller dempes. Rommen skole og golfbanen er registrert i kommunedelplan for torg og møteplasser. Det er ikke registrert biologisk mangfold eller krav (BYA) om arkeologisk registrering på arealet. Det legges inn krav til overvannshåndtering som skal redegjøres for i søkna om rammetillatelse. Rekkefølgebestemmelse regulerer at parkeringsplass må være opparbeidet før portalbygget tas i bruk. Ros-analyse har avdekket tre mulige relevante hendelser; 1) skade på kulturminner i anleggsfasen 2) utglidning i ekstremvær (grunnen består av «tykk marin avsetning»), 3) skader/avrenning forurenset vann ved ekstremvær. Risiko er vurdert fra liten til middels. Vurdering av saken Bydel Stovner er en bydel som preges av støy og forurensning fra hovedveisystemet (Rv 4, Rv 163 og E 6) som delen bydelen i langsgående territorier. Bydelen er også en av bydelene i kommunen med størst grøntareal, gjennom areal friareal lagt på det tidligere søppeldeponiet på Rommensletta. Bydelen har derfor spesielt et fokus på hvordan en trafikkutsatt bydel, med grøntareal underlagt spesielle oppfølgingskrav likevel skal bidra til positivt miljø samt være et godt sted å leve og bo. Bydel Stovner er en flerkulturell bydel, hvor det er viktig å ta vare på den norske kulturen så vel som ny kulturer som følger av innvandring fra hele verden. Vi anbefaler at det i forslag til bestemmelse 3.3 om utforming setter krav til at nye anlegg både tar hensyn til religiøse krav samtidig som det er tilpasset eksisterende arkitektur i området, jfr også 3.1 og 3.2 Bydel Stovner har uttalt seg til saken på tidligere stadier og har anbefalt at gjeldende regulering (byggeområde for boliger) opprettholdes. Området ligger i Alna Miljøpark/stille område, og i forbindelse med ny regulering vil friområde være det beste formålet. Dette vil også kunne begrunnes i kravet til sikker skolevei (T-2/08), jfr Rommen barne- og ungdomsskole, kulturhus og idrettshall. Kommende kommuneplan legger opp til fortetting i Rommenområdet, og alle nye tiltak bør tilrettelegges for å ta vare på det grønne preget, spesielt gjelder dette Alna miljøparks stille områder. En mulig endring av dette synet, vil innebære at parkeringsanlegget legges under terreng/«grønt tak» med en grønn profil hvor beplantning og turveier skjermes og med en buffersone mot friareal og veibane samt at terrengoppfyllinger bør unngås, jfr forslag til bestemmelser pkt 4.2. Bydel Stovner har også merket seg at antall avsatte parkeringsplasser, følger kommunens minimumsnorm (1 6 plasser pr 10 seter). Bydelen er kritisk til dette fordi nærmeste T- 11

14 banestasjon er 800 m unna, nærmeste bussholdeplass er 600 m unna, og reisevaneundersøkelser viser at for at folk skal finne kollektive reisemidler attraktive må de være innen en radius på 500 m. Dette tilsier at bruk av kollektivtilbud kan være svært usikkert, selv om bydelen finner at dette er nødvendig i arbeidet med å nå fastsatte klimamål. Bydel Stovner foreslår at forslag til reguleringsbestemmelser (4.1) endres. Antall P-plasser til bør utvides til øvre norm (50 plasser) og en bør vurdere om det er et reelt behov for å bygge 33 sykkelparkeringsplasser, ut fra erfaringen bydelen har med antall sykkelparkeringsplasser og minimal bruk av slike ved Rommen skole. Parkeringsanlegget må legges under terreng, slik at unødig belastning i nærområdet unngås. Det er allerede regulert anlegg under terreng på gnr/bnr 97/185, men dette lot seg ikke etablere av hensyn til religiøse prinsipper. Bydel Stovner kan ikke se at dette vil være gjeldende der en parkeringsplass etableres på egen tomt. Bydel Stovner finner videre det er behov for opparbeidelse av fortau i Karen Platous vei, på veiside for omsøkt tiltak, spesielt fordi det i saken anføres at det vil bli benyttet kollektive transportmidler og at dette innebærer en viss gangavstand. Dette innebærer et nytt punkt i forslag til bestemmelser, og det må være rekkefølgebestemmelser som krever ferdigstillelse sammen med resten av tiltaket. I anleggsperioden må det være spesielt fokus på sikkerhet og skjerming av støy mht skoleanlegget. Etter ferdigstillelse må bruk av uterommet eller aktivitet i uterommet ta hensyn til at tiltaket ligger i område definert som «stille område». Parkeringsanlegget må være ferdig stilt før portalbygget kan tas i bruk, rekkefølgebestemmelse i pkt 7. Forslag til reguleringsbestemmelser for øvrig ivaretar krav til overvannshåndtering (6) og avkjørsel (5). Bydelsdirektørens forslag til vedtak Stovner bydelsutvalg har mottatt «Planforslag til offentlig ettersyn. Detaljregulering Karen Platous vei». Saken gjelder Gnr/bnr 97/186, omregulering fra formål bolig til parkeringsplasser og kirke/annen religionsutøvelse, Område avgrenset på plankart OP av (bestemmelse 1 og 2) Bydelsutvalget har følgende innspill: 1. Primært anbefaler bydelsutvalget at Gnr/bnr 97/186 omreguleres til friareal av hensyn til beliggenhet i ved Grorud golfbane «stille område» /Alna Miljøpark.Slikt reguleringsformål vil bidra til i vareta barn og ungdom (T-2/08) som benytter skole-, idretts- og kulturanlegg ved Rommen skole mht trygt oppvekst miljø og sikker ferdsel. Det ville også bidra til å nå fastsatte klimamål, da det ikke genererer ny trafikk. 2. Bydelsutvalget er dog kjent med at det skal bygges hindutempel på regulert nabotomt, Gnr/bnr 97/185. For at dette tempelanlegget skal bli optimalt er det behov for parkeringsplasser og portalbygg. Ut fra dette er bydelsutvalgets sekundære uttalelse: a. Bestemmelser om utforming må sette krav til at anlegget må ta hensyn til religiøse krav samtidig som det er tilpasset lokal arkitektur (bestemmelse 3.3 og 3.1,3.2). b. Det foreslås endring i bestemmelse 4.1 da avstand til kollektive holdeplasser ligger utenfor 500 m-beltet. Dette tilsier at øvre grense i kommunes parkeringsnorm for forsamlingslokaler må benyttes og at det skal etableres 50 p-plasser som skal legges under terrenget som tilbakeføres til «grønt» slik at dette fremstår som naturlig terreng (4.2). Sykkelparkering reduseres tilsvarende, ut fra erfaring med Rommen skole hvor p-plasser for sykler er overdimensjonert. 12

15 c. Parkeringsanlegget må være ferdigstilt før øvrig tiltak tas i bruk, jfr rekkefølgebestemmelse (7), og for øvrig ivareta overvannshåndtering ((6) og sikker avkjørsel ((5). d. Det må legges inn ny bestemmelse om krav til bygging av fortau langs Karen Platous vei, slik at fotgjengere til hindutempelet så vel som skolebarn/brukere av eksisterende anlegg sikres trygg ferdsel, jfr T-2/08. Rekkefølge må sikre at dette er ferdigstilt samtidig med resten av tiltaket. e. I anleggsperioden må det være spesielt fokus på støy og sikkerhet av hensyn til beliggenhet nær Rommen skole, jfr T-1442/12 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging og T-2/08 Rikspolitiske retningslinjer for styrke barn og unges interesser i planleggingen. f. Tiltaket må ikke medføre reduserte kvaliteter i for Alna Miljøpark og definert «stille område». Maria Brattebakke bydelsdirektør Reidunn Myster Beier seksjonsleder Vedlegg 13

16 Sak 4/15 Årsrapport for Miljø-, plan- og samferdselskomiteen Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Stolpe Madelene Saksgang Møtedato Saknr Miljø-, plan- og samferdselskomitéen /15 ÅRSRAPPORT FOR MILJØ-, PLAN- OG SAMFERDSELSKOMITEEN Vedlagt er årsrapport for Miljø-, plan- og samferdselskomiteen Bydelsdirektørens forslag til vedtak Årsrapport for Miljø-, plan- og samferdselskomiteen 2014 vedtas. Reidunn Myster Beier seksjonsleder Madelene Stolpe spesialkonsulent Vedlegg 14

17 Sak 5/15 Eventuelt Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Stolpe Madelene Saksgang Møtedato Saknr Miljø-, plan- og samferdselskomitéen /15 EVENTUELT Bydelsdirektørens forslag til vedtak X Madelene Stolpe spesialkonsulent 15

18 Sak 6/15 Orienteringssaker Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Stolpe Madelene Saksgang Møtedato Saknr Miljø-, plan- og samferdselskomitéen /15 ORIENTERINGSSAKER Bydelsdirektørens forslag til vedtak Miljø-, plan- og samferdselskomiteen tar informasjonen til orientering. Madelene Stolpe spesialkonsulent 16

19 Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Protokoll 9/14 Møte: Miljø-, plan- og samferdselskomitéen Møtested: Bydelssalen, Karl Fossumsvei 30 Møtetid: Tirsdag 25. november 2014 kl Sekretariat: Administrasjonen Møteleder: Tilstede: Forfall: Som vara møtte: I tillegg møtte: Møtesekretær: Per Opsahl (H) Bjørn Hallme (A), Britt Lindhart (A), Frithjof Funder (V), Atgeirr Flø Rasmussen (SV), Olav Mellum (F), Sumathi Wijeyaraj (A) Einar Utvik (SV), Jan Arild Linja (F) Reidunn Myster Beier, Winnie Bolstad til sak 54/17, Andreas Behring til sak 55/14, Stine Fritz Hals til sak 54/14 og 55/14. I tillegg møtte OKK til sak 54/14 og 55/14 hvor komiteene hadde felles saksorientering Reidunn Myster Beier Åpen halvtime. Det var ingen til stede. Innkalling godkjent. Sakskart godkjent. Saker behandlet under møte Sak 53 /14 Protokoll MPS Sak 54 /14 Forslag til budsjett og årsplan 2015 for Bydel Stovner Sak 55 /14 OMRÅDELØFT STOVNER SENTRUM - PROGRAMPLAN 2015 Sak 56 /14 Beboerparkering i Oslo Sak 57 /14 Møteplan 2015 Sak 58 /14 Eventuelt Sak 59 /14 Orienteringssaker

20 ii

21 Sak 53 /14 Protokoll MPS Vedtak (enstemmig) Protokoll fra møte i MPS godkjennes. Sak 54 /14 Forslag til budsjett og årsplan 2015 for Bydel Stovner Forslag til vedtak Miljø- plan, og samferdselskomitéen anbefaler at det fattes følgende vedtak: 1) Bydelsutvalget vedtar budsjett og årsplan 2015 for Bydel Stovner slik det fremgår av vedlegget. 2) Eventuelle endringer som følge av bystyrets behandling av Oslo kommunes budsjett for 2015 innarbeides. Vedtak: Miljø,- plan- og samferdselskomiteen tar saken til orientering. Behandling skjer i Bydelsutvalget. Sak 55 /14 OMRÅDELØFT STOVNER SENTRUM - PROGRAMPLAN 2015 Bydelsdirektørens forslag til vedtak Miljø- plan, og samferdselskomitéen anbefaler at det fattes følgende vedtak: 1. Bydelsutvalget vedtar forslag til programplan slik det fremgår av vedlegget Sak 56 /14 Beboerparkering i Oslo Jan Arild Linja (F) var primært i mot beboerparkeringsordning, men fremmet et sekundært forslag hvor at beboerparkeringsordningen ved innføring skulle inneholde 1 års gratis parkering samt at hver abonnent skulle ha gratis gjesteordning (eksempelvis via koderegistrering). Det ble votert over forslaget, som falt mot 2 A, 1 H, 1 V, 1SV Vedtak (mot 1 F) Miljø- plan, og samferdselskomitéen anbefaler at det fattes følgende vedtak: Bydelsutvalget anbefaler at det innføres permanent beboerparkering som omfatter hele Stovner bydel. Sak 57 /14 Møteplan 2015 Vedtak (enstemmig) Miljø- plan, og samferdselskomitéen vedtar møteplan for 2015 i tråd med vedtak i BU-sak 100/14 av Sak 58 /14 Eventuelt A. Bjørn Hallme (A) var kjent med at «Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus» er lagt ut til offentlig ettersyn, og etterspurte saksgang. 1

22 B. Jan Arild Linja (F) etterspurte lovlighet av inngjerding/støyskjerm rundt Fossumhagen sameie, hvor det tidligere hadde gått et tråkk over eiendommen. Vedtak (enstemmig) A. Administrasjonen har mottatt høringssaken «regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus». Frist for høringsinnspill er satt til Saksdokumenter er tilgjengelig på B. Fossumhagen sameie er privat område og følger gjeldende regler mht. inngjerding. Støyskjerm følger av 8 i reguleringsplanen av Sak 59 /14 Orienteringssaker Administrasjonen orienterte om følgende: Stovner Senter nå har mottatt rammetillatelse til utvidelse og rehabiliteringstiltak. Antatt oppstart februar Bymiljøetatens søknad om tiltak i Fossumveien/Linjeparken er ikke ferdigbehandlet i Plan- og bygningsetaten. Byrådet har i Byrådssak 2017/14 forkastet forslag til midlertidig forbud mot tiltak, etter plan- og bygningsloven 1-6, for Garver Ytteborgs vei 111 B, gnr/bnr 105/223. Saken går til bystyret. Bydel Stovner har mottatt ny tilbakemelding på henvendelse (MPS-sak 51/14) om universell utforming av bussholdeplass i Solbakken alle. Holdeplassen er satt på liste for rehabilitering, men det kan ikke angis tid for oppgradering. Vedtak (enstemmig) Miljø-, plan- og samferdselskomitéen tar informasjonen til orientering. Dokumenter omdelt i møtet: Invitasjon til Byutviklingskomiteens befaring i Skanseveien 1 C , i forbindelse med behandling av Byrådssak 202 av Møtet ble avsluttet kl Stovner, Per Opsahl Leder Reidunn Myster Beier møtesekretær 2

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50 Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Årsrapport ÅRSRAPPORT 2014 Miljø-, plan- og samferdselskomitéen Faste medlemmer i 2014: Per Opsahl (H) leder Bjørn Hallme (A) nestleder Britt Lindhart (A) Sumathi Wijeyaraj (A) Atgeirr Flø Rasmussen (SV) Fritjof Funder (V) Olav Mellum (F) Aktivitet i 2014: Antall møter Antall behandlede saker 9 59 Sekretær har i 2014 vært Reidunn Myster Beier. Sammendrag: Miljø-, plan- og samferdselskomitéen holder sine møter i hht fast oppsatt møteplan. Møtene starter med åpen halvtime. Der det er sammenfallende saker med Oppvekst- og kulturkomitéen, blir saken presentert i felles forum før komitéene går hver til sitt for å behandle sakene. Etater eller forslagsstillere blir i ved enkelte anledninger invitert inn for å presentere sine saker, før den behandles i komiteen (Stovner senter, Bymiljøetaten, Coop, Skoleetaten. Plan- og bygningsetaten). Saker: Groruddalssatsingen: Sluttrapportering på Områdeløft Haugenstua Åpning av Vestli T-basestasjon etter rehabilitering. Innspill til Groruddalssatsingen, programområde 2 Stovner senter, utbygging og rehabilitering Områdeløft Stovner sentrum Programplan 2015 Bydel Stovner Postadresse: Telefon: Bank: Bydelsadministrasjon Karl Fossums vei 30 Telefaks: Orgnr: OSLO E-post: Internett: postmottak@bsr.oslo. kommune.no

51 Viktige saker: Nettplan Stor-Oslo, Forslag til endring av Markagrensen, Kommuneplan Oslo mot 2030, Tokerud skole/ Inga Bjørnsons vei 1, Østre Aker vei 264 (vedr. etterbruk av COOPs eiendom), Beboerparkering, Skolebehovsplanen. Saker relatert til andre kommuner, men som er relevant ut fra bydelens beliggenhet på bygrensen: Oppstart reguleringsplan for Lørenskog vinterpark, Vannforvaltningsplan for Glomma vannregion, Lørenskog Kommuneplan , planprogram for kommunedelplan for bevaring og forvaltning av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap, Kommuneplan for Skedsmo kommune , Regional plan for Hadeland. Saker av generell betydning: universell utforming og sikker skolevei, uttalelser til endring i lov og forskrifter på saksområdet (plan- og bygningsloven), Saker på ulike trinn i planprosessen. Representasjon: Sekretær har deltatt i møter/workshop i forbindelse med KVU Oslo-Navet. I tillegg er det faste møter hvor komitéens representanter deltar i møter med Plan- og bygningsetaten (x 2), Representanter/sekretær møter også ved Byutviklingskomiteens befaring, (Skanseveien 1C) og Kulturkomiteens befaring i forbindelse med Tokerud skole og ny idrettshall. Det har vært deputasjon til ulike komiteer under bystyret i følgende saker: Bademeldingen, eierseksjonsloven og belysning på Rommensletta. Det avholdes/deltas i samarbeidsmøter med Plan- og bygningsetaten, Bymiljøetaten og med bydelens velforeninger. Per Opsahl leder Reidunn Myster Beier sekretær ii

52 1