Samla Plan skal vidare gieitgrunnlag for åtastilling til kva vassdrag som ikkje bør byggast ut, men disponerast til andre føremål.

Transkript

1

2 Samla plan for vassdrag (Samla Plan) skal gieit framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølge avvasskraftprosjekt for seinare konsesjonshandsaming. Prioritering av prosjekta skal skje etter eivurdering avkraftverkøkonomisk lønnsemd og grad av konflikt med andre brukarinteresser som ei eventuell utbygging vil føra med seg. Samla Plan skal vidare gieitgrunnlag for åtastilling til kva vassdrag som ikkje bør byggast ut, men disponerast til andre føremål. Samla Plan vil omfatta vasskraftprosjekt tilsvarende omlag 40 TWh midlare årsproduksjon. Samla Plan blir rullert med relativt jamne mellomrom. Rulleringane blir presenterte for Stortinget i eigne stortingsmeldingar. Miljøverndepartementet har ansvaret for arbeidet i samarbeid med Olje- ogenergidepartementet, Noregs vassdrags- og energiverk ogandre instansar. Arbeidet på ulike fagområde skjer dels Sentralt ogdels på fylkesnivå, der fagfolk frå fylkeskommunen, miljøvernavdelinga hos fylkesmannen og andre etatar ertrekte inn. I kvart fylke erdet oppretta eirådgivande kontaktgruppe for arbeidet med Samla Plan. Vassdragsforvalteren hos fylkesmannen erkoordinator for arbeidet med prosjekta ikvart fylke. Utgreiingane omvasskraftprosjekt og konsekevensar, blir for kvart prosjekt stilt saman i vassdragsrapportar. Forutan utgreiingane om vasskraftprosjekta, blir følgjande brukarinteresser/tema handsama: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vassforsyning, vern mot forureining, kulturminnevern, jord- ogskogbruk, reindrift, sikring mot flaum og erosjon, transport, istilhøve ogklima. Dessutan blir regionaløkonomiske verknader vurderte. Vassdragsrapponane vert fortløpande sende til høyring i vedkommande kommunar, lokale interesseorganisasjonar m.m. Vassdragsrapportane, saman med høyringsfråsegnene, dannar grunnlaget for arbeidet med Samla Plan.

3 SAMLA PLAN FOR VASSDRAG MØRE OG ROMSDAL FYLKE SOGN OG FJORDANE FYLKE VASSDRAGSRAPPORT 394 AUSTEF.IORDELV VIDAREFØRING 11 AUSTEFJORD KRAFTVERK 11 AUSTEFJORD KRAFTVERK VOLDA.../'\.,/"/ EID '\ \.--- /' I ~~// MØRE OG ROMSDAL,.../.,---" J'SoGN OG FJORDANE.,- VOLDA KOMMUNE EID KOMMUNE ISBN T - 787

4 l' I FORORD Denne vassdragsrapporten for Austefjordvassdraget m. v. er utarbeidd som ein del av den nye rulleringa av Samla Plan-arbeidet i Møre og Romsdal, og den vil etter høyringsrunden - saman med rapportane for andre vidareførte og nokre få nye prosjekt - danne grunnlaget for ei ny Stortingsmelding om Samla Plan. Meldinga skal leggast fram for Stortinget i vårsesjonen 1992 parallelt med Verneplan IV for vassdrag der som kjent nabovassdraget Stigedalselva er medteke. I vassdragsrapporten blir det presentert eit noko redusert alternativ i høve til tidlegare, både med omsyn til reguleringshøgde i Grøndalsvatnet og når det gjeld omfanget av "takrenna". Dessutan er kraftstasjonen igjen plassert oppe i vassdraget; ved Storevatnet. På same måte som i tidlegare vassdragsrapportar blir dei ulike brukarinteressene også no presentert (kap. 2) og vurdert (kap. 4) i høve til utbyggingsprosjektet. Kapittel 5 inneheld elles ei kort oppsummering av rapporten med ei førebels klassifisering av konsekvensane ved ei eventuell utbygging. Det må understrekast at konsekvensvurderingane er førebeise, slik at dei vil kunne bli endra på bakgrunn av høyringa og ei meir overordna samanlikning med andre prosjekt i Samla Plan. Når det gjeld tidlegare vurderte utbyggingsalternativ for Austefjordvassdraget, viser ein til Stortingsmelding nr. 63 ( ) samt til den tidlegare vassdragsrapporten og elles til ein kort omtale i kapittel 6 i denne vassdragsrapporten. I den første rulleringsmeldinga om Samla Plan, Stortingsmelding nr. 53 ( ), var det ikkje medteke eller vurdert nye prosjekt i Bygdaelva. Dei faglege bidragsytarane er presentert i kapittel 7, medan sjølve rapporten elles er samanstilt og rediqert av vassdragsforvaltaren i Møre og Romsdal. Alle bidrag bortsett frå kapittel 3 er oversett til nynorsk, sjølv.orn dei opprinneleg er utforma på bokmål. Rapporten blir sendt på høyring til Volda og Eid kommunar, UL Tussa Kraft og tir dei berørte fylkeskommunar. Molde, juli 1991 Oddvar Moen vassdragsforvaltar

5 INNHALD Forord 1 Naturgrunnlag og samfunn Naturgrunnlag Samfunn og utvikling Bruksformer og interesser Is- og vasstemperaturar Naturvern Friluftsliv Vilt og jakt Ferskvassfisk og fiske Vassforsyning Vern mot forureining Kulturminnevern Jord- og skogbruk Reindrift Flaum- og erosjonssikring Transport Vasskraftprosjektet Dagens situasjon Hoveddata for utbyggingsplanen Utbyggingsplanen Hydrologiske endringer Kompenserende tiltak Grunnlag/forutsetninger Verknader av eventuell utbygging Naturgrunnlaget Naturvern Friluftsliv Vilt og jakt Ferskvassfisk og fiske Vassforsyning Vern mot forureining 4" Kulturminnevern Jord- og skogbruk, Reindrift Flaum- og erosjonssikring Transport Oppsummering Utbyggingsplanane Konsekvensar Tidlegare SP-alternativ Faglege bidragsytarar 7-1

6 1-1 1 NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1Naturgrunnlag Geografisk plassering Det reduserte Austefjordprosjektet omfattar dei øvste områda i Austefjordelv (Mørevassdraget), Sunndalselv og Skinnvikelv og utgjer tilsaman 37.3 krn-'. Feltet strekker seg opp mot større eller mindre fjelltoppar i m høgde med isbreområdet på Kyrkjefjellet som det høgste. Nedbørsområdet ligg i det vesentlege i Volda kommune, men ca 1.5 km 2 ligg i Eid kommune. Frå Grøndalsvatnet (422 m o.h.) renn Austefjordelv i nord-austleg retning gjennom Osdalsætervatn, Osdalsvatn og Kaldvatn til Eidsvatn. Herifrå renn den mot vest gjennom Bulingen og Storevatn til den munnar ut i Austefjorden ved Førde. Elva blir her kalla Førdselva. Vassdraget si lengde frå Grøndalsvatnet til fjorden er ca 15 km. Midlare vassføring ved utløpet av Storvatnet er ca 2 m 3/s om vinteren og ca 8 m 3/s om sommaren Landformer og geologi Storformene i Austefjord-Stiqedalsornrådet er varierte. Dei høgste fjellpartia er prega av erosjon frå lokale isbrear. Landskapet i fjellområda elles er mest prega av avrunda former, hovudsakeleg utforma før istidene, men fordjupa i dalføra i istidene. Fleire dalføre skjer seg djupt inn j dette landskapet. Stigedalen, Osadalen og Langdalen er tronge med bratte sider - hovudsakeleg elveutforma dalar. Dette skaper store kontraster i landskapet. Stigedalen har gravd seg så langt tilbake at den har "fanga inn" elva frå Movatnet/Langvatnet som tidlegare drenerte mot Eid. I høgste fjellpartia, men også i lågare strøk, finn ein til dels svært tydeleg utforma lokalmorener. Elles er fjellområda lite rik på istidsavsetningar. I dei trange dalføra finn ein velutforma skredvifter. I lågareliggande delar under tidlegare havnivå finn ein fleire avsetningar som terrassar. Berggrunnen er dominert av gneis med hovudsakleg granodiorittisk gneis. Her er til dels store innslag av ultrabasiske bergartar som olivin/serpentin Klima og hydrologi Klimaet i området er i hovudsak maritimt som går over i subarktisk maritimt i dei høgaste delane. Topografien gir store lokale forskjeller. Normal årsnedbør varierer mykje over feltet. I dei høgste områda i vest er normal målt nedbør ca mm i året, og i dei lågare områda i aust er den under 2000 mm. Nedbøren er fordelt over hele året utan nokon spesiell tørr periode. Det fell mest nedbør om hausten og vinteren. I perioden september-februar fell mellom

7 1-2 60% og 65% av normal årsnedbør. Nedbør forekjem i ca. 190 døgn året. Spesifikt avløp varierer i området mellom 63 og 73 l/sek/km2. Normale månedsmiddeltemperaturar varierer i dei bebudde områda mellom i løpet av året. Minimumstemperaturar lågare enn forekjem, men dette er sjeldant utanom på spesielt kuldeutsette stader. I høgare strøk er månedsmiddeltemperaturane lågare - spesielt i sommarhalvåret og variasjonen gjennom året er ikkje så stor. Maksimumstemperatur over 30 0 forekjem om sommaren, spesielt i skjerma område i låglandet. og Vegetasjon Under skoggrensa finn ein mest furuskog og bjrkeskog bå de i reine bestandar og i blandingsskog. Bjrkeskogen dominerar i dalsidene opp mot fjellet. I samband med olivinforekomstane finn ein rein furuskog med spesiell vegetasjon. I bratte, lune dalsider stå r det enkelte stader rik edellauvskog. I Austefjordvassdraget finn ein vassvegetasjon i grunnaste vatna. I fjellområ da dominerar fattig myr og heivegetasjon, men det er funne felt med rikare heivegetasjon. 1 ~2 Samfunn og utvikling Folketal og busetjing I samband med ei eventuell utbygging vil anleggsdrifta gå føre seg Volda kommune.,men ca 1.5 km2 av det berørte feltet ligg i Eid kommune. Dagpendlingsområdet vil omfatte kommunane Eid i Sogn og Fjordane fylke, Volda og Ørsta i Møre og Romsdal fylke. Tabell 1.1 Utviklinga i folketalet frå 1946 til 1990 AR VOLDA ØRSTA EID Tabellen viser at alle 3 kommunane har hatt positiv naturleg tilvekst gjennom 70 og 80-åra. Den sterkaste voksteren har det vare i Eid kommune. Når det elles gjeld regional økonomi har det ikkje vore gjennomført nye analysar i samband med denne rulleringa av Samla Plan, slik at så langt det framleis er relevant må ein vise til tidlegare vaddragsrapport.

8 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is og vasstemperatur I Austefjordvassdraget viser observasjonar sidan 1950 at Osdalsvatnet i median er heilt islagt frå 14. desember og isfritt 1. mai og Kaldvatnet tilsvarande 2. januar til 24. april. På begge vatna er det imidlertid store variasjonar i isperioden frå vinter til vinter. For dei andre innsjøane må ein rekne med noko kortare isperiode næ rare fjorden og lengre isperiode høgare opp. Efvestrekningane nedafor Grøndalsvatnet har nok ustabile isforhold i dag. På Austefjorden er isen kartlagt sidan Det kan legge seg is ut til Vikaneset i periodar, mest stabil is er det innafor Skårneset. Isen i fjorden kan vere til hinder for båttrafikken. Elles i vassdraga er det ikkje kjent at isen blir nytta til anna enn friluftsformål. 2.1 Naturvern Karaktertrekk ved området Vassdraga som blir berørt ligg i grensesona mellom dei naturgeografiske regionane "Nordfjord og Sunnmøres fjordstrøk" og "Møretindane". Området ligg i Nordvestlandets gneisområde med hovudsakleg granodiorittisk gneis. I nedslagsfeltet finn ein også område med ultrabasiske bergartar som olivin/serpentin både i desse vassdraga og i nærliggande område. Kvartærgeologisk er området ikkje spesielt rikt, men ein finn lokalmorener i fjellområda, f.eks. vest for Grøndalsvatnet. Ein del moreneavsetningar og elveavsetningar finn ein i låglandet, og under den marine grense er desse ofte forma som terrassar. Topografi og geologiske forhold er veks/ande, og gir grunnlag for ein vareiert samansett natur. Ein finn dei typiske bratte dal- og fjordsidene med mykje bjørkeskog, dels med rikare utforming, dels med fattigare vegetasjon. Både i øvre og nedre delar finn ein innslag av furuskog. I samband med forekomstane av dei ultrabasiske bergartane (olivin) finn ein heilt andre naturtypar. Her er det furua som trivst best, og vegetasjonen har ofte ein heilt spesiell samansetning på grunn av at berggrunnen skapar eit anna kjemisk miljø i jordsmonnet. Utslaga som den vekslande geologien har på både landskap og vegetasjon kan ein sjå bl.a. i områda inntil Grøndalsvatnet. De; varierte naturtypane ein finn innafor dei tre berørte vassdraga, gir grunnlag for eit variert dyre- og fugleliv. Faunaen er generelt mangfoldig, og med svært gode bestandar av rovfugl. Austefjordvassdraget utmerkar seg også med dei mange og varierte våtmarksområda i låglandet. Dette er naturtypar som er svært sjeldne i fjordvassdraga i fylket.

9 2-2 Botanisk er fleire av dei berørte områda for dårleg undersøkte, men det er registrert varierte vegetasjonstypar innafor nedslagsfelta, og med b1.a. ein bra utvikla vassvegetasjon samanlikna med andre fjordvassdrag. Dei berørte vassdraga er knytt til same fjell og fjordområde, og må sjåast på som ein heilskap i naturfagleg samanheng. Her må ein også i vurderinga trekke inn andre tilstøytande område som naturleg hører saman. Austefjordvassdraget Dette vassdraget har utspring i eit nokså uberørt fjellområde med toppar på opp til 1000 m o.h. Grøndalsvatnet er det øvste, store vatnet i vassdraget (422 m o.h.), og vegetasjonen rundt er dels fattige myrar og dels relativt fattige blandingsskogar med bjørk og furu. Langs sørsida av vatnet finn ein ultrabasiske bergartar, og her er det utvikla meir spesielle vegetasjonstypar med furu-: i tresjiktet. Jordbunnskjemien er spesiell, og gir grobotn for eit spesielt utval og samansetning av artar. Landskapet rundt vatnet har meir avrunda former enn det ein finn lenger nedover i vassdraget. Vatnet er tidlegare regulert til vasskraft. Nord for vatnet er det ein seterstøi, og det blir i dag drive nydyrking på myrområda inntil stølen. Elles finn ein fleire hytter i nærleiken, og bilvegen over til Eid passerar aust for vatnet. Frå Grøndalsvatnet går elva ned ein trong dal (Osdalen) med bratte sider med rasmarker og bjørkeskog. Vassdraget har mange magasin, og vatna finn ein på rad og rekkje heilt ned til utløpet (7 i alt nedanfor Grøndalsvatnet). Ved Kaldvatn møter dalen Sjåstaddalen, og dalføret får- litt breiare dalbotn. Frå Kaldvatn og ned til Fyrde finn ein det meste av kulturmarka. Her finn ein også dei mest utvikla våtmarksområda med fleire grunne område med vassvegetasjon. Særleg er Litlvatnet vegetasjonsrikt. Frå Kaldvatn og nedover dannar vassdraget eit meir eller mindre samanhengande våtmarksområde heilt ut i utløpsosen. Område fungerar bl.a. som overvintringsområde for ein del vassfugl, men også som hekkeog rasteplass. Ved utløpet av elva, er det danna eit skjerma, grunt deltaområde. Liene i dalsidene er bratte også i dei nedre delane av vassdraget. Stort sett dominerar bjørkeskogen, men og med ein del furuskog. I dalbotnen er mykje av arealet oppdyrka. Dette vassdraget spenner dermed frå høgfjellet til sjøen, og med varierte naturtypar. Nedslagsfeltet er lite kulturpåverka i øvre delar, men med aukande påverknad ned mot utløpet. Vassdraget er dessutan regulert tidlegare til kraftproduksjon. Fuglelivet langs vassdraget er variert og med fleire spesielle innslag som tydeleg viser at naturen her har særlege kvalitetar. Det dreiar seg om ei rekkje artar som er uvanleg eller sporadisk i andre delar av distriktet, men som her opptrer regelmessig. Sunndalsvassdraget Vassdraget har sitt utspring dei same høge fjellområda som Austefjordvassdraget. Dalføret som elva går I, er trappetrinnsforma i lengderetninga. øvst ligg Skardevatnet i ein botn på 818 meters høgde. Elva går så bratt ned i ein ny botn der Sunndalssetervatnet ligg. Vatnet fyller heile dalen i ein trang og imponerande botn med bratte fjellsider. Nedanfor vatnet går elva ned ei bratt skråning til Sunndalssetra der dalen flatar noko ut. Dette øvre området av dalen er berre besøkt ved ei kort synfaring seint i sommarhalvåret, så opplys-

10 2-3 ningane er sparsomme. Vegetasjonen såg ut til å ve re dominert av hei- og myrvegetasjon som hadde ein triviell samansetning. I dalsidene var det mykje fjellbjørkeskog og rasmarkvegetasjon. Vatna og elva med sine stryk og små fossar, har ein sentral plass i landskapet som må seiast å vere typisk for dette distriktet. Nedanfor Sunndalssætra går elva på nytt ned ei bratt li som er kledd med bjørkeskog. Ein del felt er her tilplanta med gran. Elva flatar så ut på eit nytt "trappetrinn", og her kjem sideelva frå Haralddalen inn. På det flate partiet som følgjer, er det kulturmark som dominerar i dalbotnen. Ein del mindre myrområde inntil elva er imidlertid bevart. Utløpet av elva er i det same skjerma deltaområdet som Austefjordvassdraget. Vassdraget ser ut til å kunne vere ein typisk representant for elt kort, bratt og relativt lite fjordvassdrag.i regionen. Skinnvikelva Skinnvikelva har sitt utspring i det same høgfjellsområdet som de; to andre berørte vassdraga. Vatn er det lite av, berre to svært små vatn finn ein øvst i vassdraget. Elva får dessutan tilsig frå bre område i fjellet. Vassdraget er kort og går bratt ned lia til Austefjorden. øvst er vassdraget oppdelt i fleire mindre forgreiningar som etter kvart samlar seg til eitt vassdrag nedover fjellsida. Frå Skinnviksetra og ned til sjøen ligg det kraftige moreneryggar på begge sider av elva etter ein lokalbre. Nede ved sjøen er det under siste istid blitt avsett store terrassar, og desse blir no utnytta -til grustak. Det Jigg føre lite naturfaglege opplysningar frå vassdraget. er grunnlaget for vurderinga. Berre korte synfaringar Vegetasjonen er lite undersøkt, men rundt setra dominerer. lynghei og fuktigare myrdrag som ser ut til stort sett å ha ein triviell artssamansetning. Nedover i lia ned til sjøen overtar bjørk- og furuskog. Det er tilplanta ein del gran i lia. Det er bygd veg opp til setra, og her er det oppdyrka ein god del areal Verneverdige område og forekomstar Våtmarksområda i nedre del av Austefjordvassdraget er av lokal/regional verneverdi først og fremst som lakseelv, men også for vassfugl. Dessutan dannar dette eit nokså unikt våtmarksområde i eit fjordvassdrag, og har såleis verdi når det gjeld å ta vare på ulike typar vassdragsnatur. Registreringar viser at naturen i området må ha spesielle kvalitetar der heller uvanlege artar for distriktet held til. Dette kan ein ikkje med dei føreliggande registreringar kartfeste meir nøyaktig, og truleg gjeld dette større område i nedslagsfeltet.

11 Referanseområde Austefjordvassdraget merkar seg klart ut med mange vatn og våtmarksområde i låglandet. Dette er naturtypar ein finn lite av i fjordvassdrag, og områda har såleis i utgangspunktet hatt stor verdi som referanseområde. Imidlertid er vassdraget regulert til kraftproduksjon, og dette gjer at verdien som referanseområde blir mindre. Naturen i området er variert, og det er registrert fleire artar som gjer at nedslagsfeita blir verdifulle som type- og referanseområde. Områda med dei ultrabasiske bergartane (olivin) er også av interesse i spørsmålet om type- og referanseområde. Vassdraget sett under eitt er imidlertid så regulert tidlegare at verdien som typeog referansevassdrag i mange samanhengar er begrensa Vurdering av vassdraga i regional og nasjonal samanheng Naturen i dei berørte vassdraga er mangfoldig, med både typiske trekk for regionen, men også med spesielle særtrekk. Sjølv om områda er ein del kulturpåverka frå før, vil det totalt vere klare regionale naturfaglege interesser knytta til nedslagsfeita. Her må nemnast våtmarksområda i nedre del ar av Austefjordvassdraget, samt biotopane som huser fleire meir uvanlege artar for distriktet. Olivinforekomstane med sin spesielle vegetasjonssamansetning er også av stor interesse. Det er viktig i ei nasjonal/regional vurdering at ein også ser på dei berørte vassdraga som ein del av naturen i heile fjell- og fjordlandskapet i områda sør for Austefjorden. Desse dannar ei naturleg smaanhengande eining, og samla vurdert har områda ein regional/nasjonal verdi. 2.2 Friluftsliv Kor eigna området er Austefjordvassdraget Austefjordvassdraget er godt eigna til dei tradisjonelle friluftsaktivitetane som turgåing, fiske, jakt, værsanking og skigåing. Det er lett tilkomst til det meste av vassdraget opp til Grøndalsvatnet, og hit går det bilveg både frå Volda og eid kommunar. Det er utleige av campinghytter og med kafe i tilknytning til dette anlegget ved Kaldvatn. Elles er det lite som er utført av tilrettelegging. Den varierte naturen og landskapet gjer at nedslagsfeltet kan gi tilbud til mange brukargrupper. Den sentrale plassen som vassdraget har, gjer at området er godt eigna til aktivitetar som er knytte til vatn. Også i låglandet er det mange vatn og med bra tilrettelegging for sportsfiske også i elva. Reguleringa av vassdraget er ein negativ faktor for friluftslivet i tradisjonell form, men legg ikkje direkte hindringar i vegen for utøving av aktivitetane.

12 2-5 Landskapet i Austefjordfjella sett under eitt, er klassifisert som særleg verdifullt, og av særleg stor verdi for friluftslivet (Fylkesmannen 1975). Ein finn spreidd hyttebygging i nedslagsfeltet, og dei fleste ligg ved Grøndalsvatnet. øvre delar bl.a. Sunndalsvassdraget I dette dalføret går det ikkje veg opp til vatna, så her ligg tilhøva bra til rette for dei som vil ha turar i meir uberørt natur. Dalføret er heller trangt og med ein del stigning, men kan likevel ikkje karkteriserast som vanskeleg tilgjengeleg. Landskapet i vassdraget er typisk sunnmørsnatur med høge, ville fjell som går stupbratte ned iøein trang dal der elva og vatn utgjer ein sentral del. Her kan ein finne idyliske stader med ein fjel/ldalnatur, og eit godt utgangspunkt for turar vidare opp i fjellområda sør for Austefjorden. På den tidlegare seterstølen ligg det i dag eit fåtal hytter. Skinnvikvassdraget Dette vassdraget er heller kort og bratt, og tradisjonelle friluftsaktivitetar er helst knytta til seterområdet og fjellområda vidare innover. Det er bygd bilveg opp til setra, så området er lett tilgjengeleg hit Bruken av områda i dag I Austefjordvassdraget blir det drive mykje friluftsaktivitetar. Viktigaste områda er ved Grøndalsvatnet, men også ved Kaldvatn og lenger nedover i den lakseførande delen av vassdraget er det til dels stor aktivitet. Turgåing, skigåing og sportsfiske er dei dominerande aktivitetane. Det er særleg til dagsturar at området blir brukt, men dei gode overnattingstilhøva ved Kaldvatn gjer at også tilreisande brukar områda til helgeutfart eller i feriar. Lokalbefolkninga nyttar områda til dagsturar. Særleg områda ved Grøndalsvatnet blir nytta av folk både frå Volda og Eid og saman med Stigedalsområdet utgjer dette truleg det viktigaste turområdet for Eid kommune. Området er såleis av svært stor betydning for friluftslivet. Vinterstid er det særleg stor utfart i helgene, då det er lett å kome seg til fjells i dette området. Det står ein del hytter i området som stort sett tilhøyrer lokalbefolkninga. Sunndalsvassdraget er mest nytta av lokalbefolkninga som brukar området til dagsturar. På Sunndalssetra står det nokre sel som no blir nytta til hytter. Her er det også lagt ut ei trimbok som viser at det er bra med besøk i dalen sommarstid. Skinnvikvassdraget er også mest brukt av dei som bur nær inntil vassdraget. På Skinnviksetra står det ein del sel som blir brukte til hytter,'og bilvegen opp gjer områda lette å bruke.

13 Vilt og jakt Generelt om området Området er kjent for å ha ein stor og livskraftig bestand av hjort. Viktige overvintringslokalitetar finn ein i liene omkring Kaldvatn og i den sørvendte lia mellom Storevatnet og Fyrde. Det meste av skogområda og dei lågareliggande fjellområda vert nytta elles i året. Bestanden av hare har vore liten, men har teke seg godt opp dei seinare åra. Av rovpattedyr finn ein gode bestandar av mink og mår, medan det har vorte vesentleg meir glissent med raudrev p.g.a. reveskabb. Austefjordvassdraget er kjent som ein tradisjonell tilhaldsstad for oter/og sjølv om bestanden også her har vorte redusert i nyare tid, er truleg området eit av dei viktigaste for arten i indre delar av Sunnmøre. Fjellrype er den langt talrikaste av hønsefuglane, men ein finn og lirype i bra bestandar. Siste topp i rypebestanden var på midten av 80-talet. For tida er bestandane låge. Orrfugl førekjem spreidd over det meste av skogområda, medan storfugl er avgrensa til utbreiinga av furuskog i nedslagsfeltet. For begge av artane er det kjent fleire spelplassar. Austefjordvassdraget er viktig som overvintringsstad for songsvane, fossekall og ender. Spettane er svært godt representert. medan førekomstane av vadefugl og spurvefugl er meir ordinær. Det er registrert gode bestandar av rovfugl og ugler/ der fleire avartane er klassifiserte som sårbare. Litlevatnet er ein svært god ynglelokalitet for padder. Våren 1991 vart det registrert inntil 1200 padder i vegetasjonsbelta på nord- og vestsida av vatnet. Dette tyder på ein bestand på fleire tusen padder Representativitet Faunaen i området må seiast å vere typisk og representativ for regionen. Ein finn innslag av faunaelement knytt til høgfjell, lauv- og furuskog, vassdragsnatur og kulturmark. Alle artane som tradisjonelt vert jakta i distriktet, er representert saman med dei fleste andre faunaelement ein kan vente å finne i regionen Referanseverdi Austefjordvassdraget er utnytta til kraftproduksjon gjennom regulering av Grøndalsvatn, Osdalsvatn og Kaldvatn. Delar av nedslagsfeltet er elles sterkt kulturpåverka, til dels og i høgareliggande område med oppdyrking ved Grøndalsvatnet og langs Skinnvikelva samt hyttebygging ved Osdalssetervatn og Grøndalsvatn. Referanseverdien må etter dette seiast å vere låg Produksjonserdi Produksjonen av hjort er høg i nedslagsfeltet. f åra frå har det gjennomsnittleg vore felt 20 dyr årleg på ni hjortevald innan området.

14 2-7 Produksjonen av småvilt varierer frå år til år, og utmerkar seg ikkje korkje negativt eller positivt i forhold til det som er vanleg i distriktet. Vassdraget inneheld eit svært godt produksjonsområde for padde Bruksverdi Storviltjakta i nedslagsfeltet er organisert i ni vald og vert nytta av grunneigarane og lokale jeg rar. Heile nedslagsfeltet er med i privat grunneigarlag med ope sal av kort for srnåviltjakt. Tilbodet her er svært godt tilrettelagt, med m.a. automatsal av kort ved aktuelle utmarksvegar. I 1987, som var eit dårleg produksjonsår for småvilt, var det løyst 18 sesongkort og 149 døgnkort for småviltjakta. Hovudtyngda av jegrane kjem frå Volda og Ørsta. 2.4 Ferskvassfisk og fiske Generelt om området Det planlagte inngrepet vil berøre Austefjordvassdraget og dei øvre del ane av Sunndal- og Skinnvikvassdraget. Austefjordvassdraget er eit betydeleg laksevassdrag som i tillegg har store innlandsfiskeinteresser i fleire vatn som er lett tilgjengelege. I 1978 var inntekta av fiskekortsalet i elva kr ,- og i 1981 kr ,-. Fangststatistikken for elva for åra var 1334, 1058 og 1470 kg. Sunndalsvassdraget har ei lakseførande strekning på ca 1,5 km med små fiskeinteresser. Det er små fiskeintresser også på innlandsfiskesida. Det blir ikkje seit fiskekort. Skinnvikelva er eit lite vassdrag med små fiskeinteresser Verdivurdering Nedanfor er gitt eit tabellarisk oversyn med verdivurderingar: Representativitet Referanseverdi Produksjonsverdi Bruksverdi Samla verdivurdering Austefjordvassdraget Sunndalsvassdraget Skinnvikelva xxx xx x xxx xx x xxx x x xxx x x xxx xx x Ved ei samla vurdering av området må Austefjordvassdraget bli tillagt størst vekt, og ei samla verdivurdering for heile området blir derfor: xxx (stor).

15 Vassforsyning Bruksverdi Kaldvatn Vassverk tek vatn frå trykksjakta på Kopa kraftverk. Vassverket forsyner ca. 100 p.e. i området ved Kaldvatn. Det har vore registrert mindre godt vatn, spesielt ved nedtappa basseng. Fyrde Vassverk har inntak i Sunndalselva. Vassverket forsyner ca. 150 p.e. området rundt inste del av Austefjorden (Fyrde) Alternative vassforsyningskjelder Alternativ vassforsyning for Kaldvatn er vore vurdert frå Kvivsdalen. På grunn av aktuelle dyrkingsplanar og allereie igangsette seterbruk, må inntaket plasserast langt framme i dalen. Vasstilgangen er her god gjennom heile året, med brevatn ein stor del av SOmmaren. I fylkesplanen for Møre og Romsdal er det foreslått at Kaldvatn (og Bjørke) skal forsynast frå Skjåstaddalsvatnet. Fylkesplanen foreslår at vassinntaket for Austefjordsområdet blir flytta opp i Sunndalsetervatnet. Fylkesplanen er ikkje basert på detaljerte vurderingar, og er meint som eit utgangspunkt for vidare planlegging i kommunen. 2.6 Vern mot forureining Bruksverdi Vassdraga tjener dels som resipient for den spreidde busetnaden og gardsbruka i nedbørfelta. I Fyrde er det bygt kloakk til sjøen frå området på nordsida av Austefjordselva (Førdselva). I områda elles er kloakken ordna med separate løysingar slik at dei aktuelle vassdraga er primær- eller sekundærresipientar. I Austefjordvassdraget sitt nedbørfelt gjeld dette ca. 220 personar. I Austefjordvassdraget er det etablert eit mindre settefiskanlegg med konsesjon på inntil settefisk. I nedbørfeltet til Austefjordvassdraget er det tilsaman 1800 da dyrka areal (inkludert gjødsla beite). l nedbørfeltet er det ca. 250 storfe (herav 110 mjølkekyr) og ca m 3 nedlagd silomasse.

16 Alternative resipientar Det er ikkje aktuelle alternative resipientar til Austefjordselva. Nedre del av Sunndalen kan kloakkerast kan til sjøen. 2.7 Kulturminnevern Området generelt Ved Austefjorden er det funn frå steinalder og jernalder. Einskilde stader finst det også gravhaugar, m.a. eit gravfelt på Skinnvik. Funn og fornminne viser at det har vore busetjing over eit langt tidsrom i forhistorisk tid, attende til steinalderen. Det er også sannsynleg at utmarksressursar har vore utnytta i forhistorisk til og middelalder. Dei arkeologiske kulturminna i fjellområda dokumenterer ekstensiv utmatksdrift, særleg setring og tjærebrenning. Dette er aktivitetar som går langt attende i tid. Området har derfor eit viktig kjeldemateriale spesielt til å kaste lys over stølinga si historei attende til middelalderen, sannsynleg også jernalderen. Truleg har det vore utvunne jern av myrmalm i forhistorisk tid. Det kan og vere spor etter jakt og fangst langt attende i tid. Også frå nyare tid er det mange kulturminne i området knytt til fast jordbruksbusetnad, stølsdrift, skogsdrift og andre utmarksnæringar. Gardane har gammalt kulturlandskap med m.a. steingjerde. Her er mykje eldre busetnad, og fleire av gardstuna har eins gamalt preg. Det er registrert fleire godt bevarte bekkekverner. Ved Sagesæter står ei vassdreve sag frå talet, og nedst i Djupedalen er det restar etter ei oppgangssag som skal vere frå 1600-tale.t Ved Førde er det eit lite sentrum som danner eit interessant kulturhistorisk miljø med kyrkje, butikk, forbyggingar langs elva, vassdrevne innretningar osv. I området er det mange stølar. Her skal nemnast den einheitlege og godt bevarte stølsgrenda Grøndalsstølen og stølstuftene i Joldalen. Grøndsalsstølen er ein del berørt av moderne vegutbygging. Det er imidlertid langt fleire stølar i området som ikkje er synfart. Vidare er det frå nyare tild registrert spor etter tjærebrenning og torvtaking, dessutan fleire steinar med innhogne teikn og bokstavar frå og 1900-talet Vurdering Kulturminna i området utgjer eit variert kjeldemateriale av regional betydning som kastar lys over eit langt tidsom. 'I særleg grad, gjeld dette utmarksbruk, ikkje minst stølsdrifta si historie. Mange av kulturminna har stor opplevingsverdi og pedagogostk verdi, og fleire har nær funksjonell tilknyting til vatn.

17 Jord og Skogbruk Næringsmessig oversyn Bruka i Austefjord er små. Jordbruksareala i drift pr. bruk for grunnkrinsane Fyrde og Kalvatn er i rekkefølge 37 og 49 daa (jordbruksteljinga 1979). Driftsforma er grovforproduksjon og husdyrhald (sau, geit og storfe). Geitehaldet er størst i grunnkrinsen Kalvatn. Meir enn 50 % av geitehaldet i Volda kommune er lokalisert hit. Grovfor og husdyrproduksjonen skjer delvis på fellesbeiter og fordyrkingslag innafor nedslagsfeltet som omfattast av den reduserte kraftutbyggingsplanen. Dyrkingsreservane er i stor grad lokalisert til sæterområda. Det er lite truleg at desse ressursane blir tatt i bruk no i ein landbrukspolitisk situasjon med overproduksjon av dei fleste husdyrprodukt, men vil vera ein framtidig ressurs. Det finnst ein del skogplantefelt i nedslagsfeltet for det nye kraftverket. Aktiviteten i skogen har auka i seinare tid. Skogsbilvegutbygging gjer nye områder tilgjengeleg for utnytting. 2.9 Reindrift Det knyter seg ikkje reindriftsinteresser til området 2.10 Flaum- og erosjonssikring Skinvik- og Sunndalsvassdraget er typiske flaumelver med sterk erosjon i botn og sider, og dermed stor masseføring. Flatene i Sunndalen er dessutan utsett for oversvømming ved flaum. I Austefjordvassdraget har det vore utført flaumsenkingsarbeid i Storevatn, og forbyggingsarbeid i Osdalen. Ved Kaldvatn er det utarbeid flaumsenkingsplan Transport Det er ikkje registrert transportinteresser knytt til vatn og vassdrag i området

18 INGENiØR A. B. BERDAL AlS 3-1 Revidert nov.198? 3. UTBYGGINGSPLANER I 394 AUSTEFJORDVASSDRAGET 3.1 Dagens situasjon i vassdraget Generelt Prosj ektet har sitt nedbørfelt i fjellområdene mellom Austefj orden og Hornindalsvatn og ligger i Volda kommune i MØre og Romsdal fylke, men ber e r er også Eid kommune i Sogn og Fj ordane hvor ca. 3 % av nedbørfeltet ligger. Nedbørfeltet består hovedsakelig av de øverste feltene i Austefjordelv, Sunndalselv og Skinnvikelv, som tilsammen utgjør 37,3 km2. Midlere vannfe r Lng er beregnet til ca. 2,5 m3/s, som tilsvarer et årsavløp på 79,4 mill. m3. Det planlagte Austefjord kraftverk vil utnytte et midlere brutto fall på ca. 397 m mellom Grøndalsvatn og utløpet i Storevatn. Austefjordelva er fra tidligere utbygget for kraftproduksjon i stasj anene Kopa og 'KoLf os s, og disse blir berørt ved den nye utbyggingsplanen. Kraftproduksjonen i kraftverkene reduseres med ca. 5 GWh Eksisterende inngrep Kraftverk: Byggeår Magasin Inst. Midl. bto. Sluke- Produk- Bruks- INavn fallhøyde evne sjon tid mill.m3 MW m m3/s GWh/ år timer jkopa ,5 1,4 87 2,9 9, Kolfoss ,6 1,5 42 4,9 8, Sum 2, ,5 Stasjonene Kopa og Kolfoss eies av Volda kommunale elverk. 3.2 Hoveddata for utbyggingsplanene Sum installasjon, total Sum installasjonsøkning Sum produksjon, total Sum produksjonsøkning* Sum utbyggingskostnad Økonomiklasse MW MW GWh GWh mill. kr Alt. A 22,9 20,0 85,5 68,0 215,0 4 * Ekskl. verdi av Kopa og Kolfoss 1224/skw/me34r 1

19 INGENI'ØR A. B. BERDAL AlS A Utbyggingsplan, alt. A Bilag 3. l.a Bilag 3.2.A Bilag 3.3.A Bilag 3.4.A Bilag 3.5.l.A Bilag A Bilag 3.6.A Bilag 3.7.A Oversiktstabell (eksisterende verk) Oversiktstabell (etter utbygging) Oversiktskart Nedbørfelt. Avløp. Magasin Lengdesnitt driftsvannvei Lengdesnitt overføringer Kostnader Verdiberegning eksisterende anlegg 3.3.l.A 11 Austefjord kraftverk Kraftverket vil utnytte det ca. 397 m store midlere brutto fall mellom inntaket i GrØndalsvatn og utløpet i Storevatn. Grøndalsvatn skal virke som reguleringsmagasin ved at vannet reguleres mellom HRV kote 426 og LRV kote 400, altså 26 m regulering. Vannet er fra tidligere regulert mellom HRV kote 426 og LRV kote 414, som tilsvarer ca. 4 m oppdemning og ca. 8 m senkning. Kraftverket blir et anlegg i fjell, og har en 8,4 km lang tilløpstunnel som fører vannet fra inntaket i Grøndalsvatn til topp av trykksjakt, ved Haralddalen. Herfra ledes vannet gjennom en ca. 500 m lang trykksjakt til en ca. 200 m lang trykktunnel. Via en konus går vannet i et ca. 100 m langt s t å Lrer fram til turbinen. Avløpstunnelen blir ca. 400 m lang og munner ut i Storevatn. på topp av trykksjakt plasseres en hurtiglukkende luke. Trykksjakt, trykktunnel og varegrind vil således kunne inspiseres uten å tømme tilløpstunnel og overføringstunnel. Via en ca. 3,7 km lang takrennetunnel overføres til tilløpstunnelen og Grøndalsvatn; Sunndalselv og Skinnvikelv. Melheimsdalselv overføres til Grøndalsvatn i en 1,1 km lang tunnel. Strupeelv overføres til Store Vassdalsvatn via en 100 m lang kanal. Store Vassdalsvatn overføres til tilløpstunnelen via en 0,1 km lang tunnel og en 0,2 km lang sjakt. Nipavatn overføres til Haralddalen ved hj elp aven ca. 0,4 km lang tunnel. Fra Haralddalselv ledes vannet til tilløpstunnelen via en 0,1 km lang sjakt og 0,1 km lang tunnel.,1224/skw/me34r 2 korr. nov. 1987

20 INGENIØR A. B. BERDAL Als 3-3 For tilløpstunnel og overføringstunnel er tunneldriften basert på skinnetransport med drift fra to tverrslag. Øvre del av tilløpstunnelen og inntak Grøndalsvatn drives fra tverrslag ved Osdalssætervatn. Inntaket i Grøndalsvatn må slås ut under vann. Like bak inntaket plasseres en 40 m høy lukesjakt med luke og heisbar varegrind. Over sjakten bygges et lukehus. Nedre del av tilløpstunnelen og overføringstunnelen mot Skinnvikelv drives fra et tverrslag ved Sunndalssæter. Adkomsttunnelen blir ca. 400 m lang og får et tverrsnitt på ca. 22 m2 med påhugget ca. 30 m fra strandkanten. Det må bygges ca. 4,5 km anleggsveier A Magasin Dagens situasjon: Magasinnavn Areal HRV LRV Volum (mill.m3 ) km2 kote kote Demn. Senkn. Sum Grøndalsvatn l, O 426,22 414,0 4,5 6,5 11, O Osdalsvatn 0,6 157,0 146,0 6,5 lkaldvatn 0,7 70,0 67,0 2, 1 Sum Kopa kr.v. 1,6 17,5 Sum Kolfoss " 2,3 19,6 Etter utbygging av Austefjord kraftverk: Magasinnavn FØr regulering Etter regulering Areal NV Areal HRV LRV Volum (mill. m3) (km2) km2 kote kote Demn. Senkn. Sum (HRV) Grøndalsvatn 1, 422,0 1,2 426,22 400,0 4,5 14,5 19,0 Osdalsvatn 0,6 157,0 146,0 6,5 Kaldvatn 0,7 70,0 67,0 2, l Sum Kopa kr.v. 0~6 6,5 Sum Kolfoss " 1,3 8,6 Sum Austefj. " l, 1,2 4,5 14,5 19,0 Grøndalsvatn er tidligere regulert med reguleringshøyder HRV = 426 og LRV = /sk,w/me34r 3

21 INGENIØR A. B. BERDAL Als A Eksisterende/endrede magasiner GrØndalsvatn, Osdalsvatn og Kaldvatn er i dag regulerte for kraftproduksjon i stasjonene Kopa og Kolfoss. Etter utbygging av Austefjord kraftverk blir Osdalsvatn og Kaldvatn fortsatt reguleringsmagasin for Kopa og Kolfoss. Osdalsvatn reguleres 11,0 m med RRV kote 157,0 og LRV kote 146,0. Kaldvatn reguleres 3,0 m med RRV kote 70,0 og LRV kote 67,0. Ved bygging av Austefjord kraftverk vil GrØndalsvatn bli nyttet som regulerings- og inntaksmagasin for kraftverket. Magasinet blir i dag regulert mellom HRV kote 426,22 og LRV kote 414,0, mens den nye utbyggingen tar sikte på å utnytte GrØndalsvatn ned til LRV kote 400, A Osdalsvatn Osdalsvatn reguleres i dag mellom HRV kote 157 og LRV kote 146 som gir et magasinvolum på 6,5 mill. m3. Det blir ingen endring i reguleringsgrensene ved den planlagte utbygging A Kaldvatn Kaldvatn reguleres i dag mellom HRV kote 70,0 og LRV kote 67,0, som giret magasinvolum på 2,1 mill. m3. Det blir ingen endring i reguleringsgrensene ved den nye utbygging A Grøndalsvatn Vannet er tidligere regulert og oppdemningen er gjennomført ved at det i utløpsoset er bygget en ca. 35 m lang og 4 m høy massiv betongdam. I en sidedal vest for utløpsoset er det bygget en ca. 90 m lang jordfyllingsdam med en maksimaloppdemningshøyde på ca. 3 m, Dammen forhøyes slik at den kommer på linje med dagens krav til overhøyde for fyllingsdammer. Det er ikke forutsatt noen heving av dagens HRV. Gr cndal.svat n er så dypt at en vesentlig del av magasinvolumet oppnås ved senkning. Inntakstunnelen legges dypt og det etableres et magasin på 19,0 mill. m3: Det er ikke registrert utrasninger i Grøndalsvatn til nå, og det er heller ikke ventet at en større senkning vil endre på dette. Man må ved senkning de f e r s t e årene regne med noe blakking av vannet. 1224/skw/me34r 4

22 INGEN/ØRA. 8. BERDAL Als A Vannveier Overføringer Fra - til Type Lengde Tverrsnitt (rn) (m2) Melheimsdalselv - GrØndalsvatn Tunnel Strupeelv - Store Vassdalsvatn Kanal 100 Store Vassdalsvatn - tilløpstunnelen Stoll/sjakt 100/200 8/4 Nipavatn - Haralddalen Tunnel Haralddalsvatn - tilløpstunnelen Tunnel/sjakt 100/100 8/4 Sunndalselv - TillØpstunnelen Tunnel/sjakt 1200/70 8/4 Skinnvikelv - Sunndalselv Sjakt/tunnel 70/2500 4/8 Bekk - Skinnvikelv Tunnel Driftsvannveier Fra - til Type Lengde Tverrsnitt (m) (m2) Grøndalsvatn - trykksjakt Tunnel Tilløpstunnel - trykktunnel Sjakt Trykksjakt - konus Tunnel , Konus - kraftstasjon Stålrør 100 1,54 o Kraftstasjon - Storevatn Tunnel, /skw/me34r 5 korr. nov. 1987

23 INGENIØR A. B. BERDAL Als A Austefjord kraftverk Kraftverket blir et anlegg i fj e Ll, og adkomst tunnelen som er ca. 400 m lang vil ha sitt påhugg ved strandkanten av Storevatn. I kraftstasjonen installeres ett Francis-aggregat med ytelse lik 20 MW ved maks. driftsvannføring lik 5,5 m3/s. Kraften transformeres opp til 66 kv spenning inne i stasjonen og føres på kabler ut adkomsttunnelen. En 66 kv-linje fører kraften til Haugen driftssentral i ørsta A Veger Strekning Lengde Nybygging/opprustning Sunndal - Sunndalssætra 3,5 Tverrslag Osdalssæter - tipp 0,2 Adkomst kraftstasjonen 0,8 Nybygging " " Bredden på vegene vil være ca. 4,0 m. Det er forutsatt at alle vegene skal bestå etter at anleggsperioden er over. For overføringstunnelen fra Nipavatn er det forutsatt lufttransport. Det samme gjelder for bekkeinntakene Skinnvikelv, Haralddalen, Store Vassdalsvatn og Melheimsdalselv samt vanskelig tilgjengelige områder A Linjebygging A Anleggslinjer Alle hovedarbeidssteder må ha elektrisk kraft, og det må bygges en del 22-kV linjer. Fra Kaldvatn til GrØndalsvatn må det bygges en linj e, og lengden blir ca. 7 km. Denne linj en bygges permanent, da det senere vil bli behov for kraft for manøvrering av luker og varegrinder. I Sunndalen bygges en 22-kV linj e fra bebyggelsen opp til Sunndalssætra, og lengden blir ca. 3 km. Denne kan senere fjernes. For manøvre r i.ng av IU:ken på topp av trykksj akten kan det aktuelt å føre frem strøm fra kraftstasj onsområdet, dels luftstrekk, dels i kabel. bli som på alle de Øvrige anleggsstedene og bekkeinntakene forutsettes alt basert på dieseldrift. 1224/skw/me34r 6

24 INGENIØR A. B. BERDAL Als A Permanente linjer Fra Austefjord kraftverk bygges en 66 kv kraftlinje til Haugen transformatorstasjon i ørsta. Lengden blir ca. 15 km A Sambandet til driftssentral på Haugen vil skje via BHF samt leid samband fra Televerket A Plassering av masser TillØps- og overføringstunnel krever sprengning av store kvanta steinmasser, som må legges på tipp i nærheten av de respektive tverrslag. Massene fra overføringstunnel til Melheimdalselva plasseres ved påhugget som ligger på Østsiden av Grøndalsvatn. Tippens volum blir ca m3. Tverrslaget ved Osdalssætervatn er lagt så langt mot øst at det ikke direkte be r or er hyttebebyggelsen i området. Det vil bli tatt ut m3 tunnelstein gj ennom tverrslaget. Massene mellomlagres ved tverrslaget, men forutsettes lagt i permanent tipp oppe ved GrØndalsvatn hvor man forutsetter etablering aven større parkeringsplass. Ved tverrslag Sunndalssæter legges tunnelmasse på tipp i av påhugget. Tippens volum blir ca m3. nærheten Massene som tas ut i kraftstasjonsområdet legges på midlertidig tipp i nærheten av adkomsttunnelen. Tippens volum blir ca m3. Skinnvika sandtak er interessert i å overta all tiloversbleven stein dersom annen bruk ikke er aktuell A Massetak, løsmasser og steinbrud~ Utbyggingen medfører ikke åpning av nye massetak. Ingen fyllingsdammer av noen størrelse er planlagt A Forhold til eksisterende anlegg I Austefjordelv har Volda kommunale elektrisitetsverk bygget to småkraftverk, Kopa og Kolfoss, som begge påvirkes av utbyggingsprosjektet. Den gjennomsnittlige produksjonen i de to verkene er i dag ca. 17,5 GWh hvorav ca. 9,9 GWh vinterkraft. Utbyggingen har medført regulering i Grøndalsvatn med 11 m, Osdalsvatn med 11 m og Kaldvatn med 3 m. Utbyggingsprosjektet AUSTEFJORD KRAFTVERK overfører til sitt bruk de Øvre feltene i vassdraget samt magasinet i Grøndalsvatn. Dette medfører en vesentlig reduksjon i produksjonen ved verkene. 1224/skw/me34r 7 korr. nov. 1987

25 INGENiØR A. B. BERDAL Als 3-8 Den gjennomsnittlige vannmengde til Kopa blir redusert til ca. 43 % av dagens, mens Kolfoss vil få ca. 68 % av dagens vannmengde. Selv om magasinvolumet reduseres fra 19,6 mill. m3 til 8,6 mill. m3 er det mulig å opprettholde en produksjon som tilsvarer ca. 2/3 av dagens produksjon, det vil si ca. 12,5 GWh. Denne kraften har naturlig nok ikke samme kvalitet som tidligere. Man antar at Tussa Kraft av praktiske grunner overtar driften og kj øringen av stasj onen slik at fiskeriinteressene i vassdraget kan ivaretas på beste måte. Tussa Kraft vil erstatte tapt produksjon i Kopa og Kolfoss kraftverker l.A Hydrologiske endringer i ManØvrering av magasiner GrØndalsvatn: vassdraget Magasinet forutsettes nedtappet til 30. april. sineringen. Drift av kraftverket starter først mindre enn l ID under HRV. Magasinet fylles slutten av september. Fra l. oktober til l. mai jevnt ned. Da starter maganår magasinet er til ca. 95 % i tappes magasinet A Vannføring Bilag 3.8.A Bilag 3.9.A Bilag 3.l0.A Lengdeprofil Austefjordelv " Sunndalselv " Skinnvikelv Austefjordelv: Flomvannføringene i Austefjordvassdraget og tilgrensende delvassdrag holdes på samme nivå som i uregulert tilstand om høyden på bekkeinntakene i Sunndalselv og Skinnvikelv tilpasses HRV i GrØndalsvatn. Beregninger viser at så lenge kraftverket kan kj Øres vil man ikke få flomtap i bekketinntakene eller over dammen i GrØndalsvatn for flommer med inntil 20 års gjentaksintervall. Dette vil være den normale driftsituasjonen. Dersom kraftverket er ute av drift vil flommene fordele seg med 6 m3/s over dammen i Grøndalsvatn og 2,4 m3/s henholdsvis l, O m31s ut av inntakene i Sunndalselv og Skinnvikelv f.o r en flom med 20 års gjentaksintervall. For en flom med 1000 års gjentaksintervall vil man få 18,5 m3/s over dammen i Gr endalsva t n, ca. 7 m3/s ved Sunndalselv og ca. 3 m3/s ut i Skinnvikelv forutsatt at kraftverket er ute av drift. Lengden på overløpskronen i Grøndalsvatn er da forutsatt som ved dagens situasjon. Flomstigning over BRV vil bli sjeldnere etter utbygging enn tilfellet er i dag. l224/skw/me34r 8 korr. nov. 1987

26 INGENiØR A. 8. 8ERDAL Als 3-9 Bortsett fra ved flomsituasjoner i Grøndalsvatn, vil vannføringen i Austefjordelv være lik O øverst ved GrØndalsvatn. på grunn av det lokale tilsiget i elva vil vannfer tngen stige til ca. 70 % av naturlig vannføring ved Storevatn. Fra Storevatn og ned til havet vil vannføringen etter utbygging være 119 % av gjennomsnittlig vannføring. Elvestrekningene Osdalsvatn Kaldvatn og Kaldvatn Eidsvatn er i dag på det nærmeste tørrlagt og en utbygging av Austefjord kraftverk vil ikke endre på dette forholdet. Elvestrekningen mellom Grøndalsvatn og Osdalssætervatn, ca. l km, vil kunne få økt flomvannføring. Den økte flommen skyldes overføringen av Melheimdalselv og at bekkeinntakene store Vassdalsvatn og Raralddalen ikke har florntap. Elvestrekningen fra Storevatn ned til sjøen vil ikke få økt flomvannsføring da bekkeinntakene vil bli plassert slik i forhold til magasinet at eventuelle flommer vil gå i de respektive elveleier. Sunndalselv: VannfØringen i Sunndalselv gjennom bebyggelsen i grenda vil være fra % av nåværende vannføring. Under normale driftsforhold i kraftverket vil man få sterkt redusert flom i elven. Dersom kraftverket står og magasinet er fullt, vil flommene bli som under dagens forhold. SkinnVikelv: VannfØringen i Skinnvikelv ved utløpet i sjøen vil være ca. 38 % av dagens vannføring. Flomforholdene blir som beskrevet under Sunndalselv. 3.5.A 3.5.l.A Kompenserende tiltak Forutsatte tiltak Ingen forutsatte tiltak A Mulige tiltak Noen elvestrekningen vil dels ved fallutnyttelse og dels ved vannoverføringer få redusert vannføring. Der man på slike strekninger kan oppnå et rimelig resultat ved å bygge terskler i elven eller korrigere visse elvetverrsnitt, vil slike tiltak bli gjennomført. Tiltak som sikrer vannforsyning for de som i dag tar vann fra vassdraget og blir berørt av utbyggingen vil bli utført. Tiltak for å redusere negative virkninger fra tipper o.l. vil bli utført i samråd med bestemmende instanser og andre interesser. Til mulige tiltak er det i kostnadsoverslaget regnet med ca. l O mill. kr. 1224/skw/me34r 9 korr. nov. 1987

27 INGENiØR A. B. BERDAL Als Grunnlag/Forutsetninger Nedbørfeltene er målt ved planimetrering av kart i målestokk 1: Spesifikt avløp for de enkelte delfelter er bestemt ut fra isohydatkartet, gjengitt i "Hydrologiske undersøkelser i Norge", som har god overenss t emmel s e med observasj onene fra Kopa og Kolfoss kraftstasjoner. For magasinberegning er det brukt loddekart og kart fra "Økonomisk kartverk", begge i målestokk 1: øye VM i Bygdaelva i Hellesylt er brukt ved alle hydrologiske beregninger. Produksjonsberegningene er utført med EDB-programmet "AUSTEPROD". Programmet benytter døgndata for VM 630 øye. DeLfe Ltenes avløp settes proporsjonalt med avløpet samme dag ved øye VM /skw/me34r 10

28 INGENiØR A. B. BERDAL AlS BILAG 3. l. A OVERSIKTSTABELL DATA FOR EKSISTERENDE VERK Kraftverk Kopa Kolfoss Sum i. TILL0pSDATA NedbØrfelt, km2 40,7 61,4 61,4 Midlere tilløp, mill. m3/gwh 84,5/13,3 130,1/11,9 130,1/25,2 Magasin, mill. m3/gwh 17,5/2,7 19,6/1,6 19,6/4,3 2. STASJONSDATA :.~ r. l, Midl., bto. fallhøyde, m , Mi~l. energiekvi., kwh/m3 0,157 0,092 0,25 Maks. slukeevne v /inidl. fa"rlhøyde, m3/s 2,9 4,9 Maks. ytelse v /midl. fallhøyde, MW 1,4 1,5 2,9 Brukstid, timer PRODUKSJON, MIDLERE Vinterproduksjon,. GWh 5,2 4,7 9,9 Sommerproduksjon, GWh 4, l 3,5 7,6 Arlig produksj on,. GWh 9,3 8,2 17,5 1224/skw2/me34r l

29 INGENiØR A. B. BERDAL Als BILAG 3.2.A OVERSIKTSTABELL DATA FOR KRAFTVERKENE ETTER UTBYGGING Sum Alternativ A Total Økning dagens Eksisterende Nye sum situa- verk verk etter sjon Kopa Kol- Auste- utb. foss fjord L TILLØPSDATA Nedbørfelt, km2 61,4 17,8 38,5 37,3 75,8 14,4 [Midlere tilløp, mill.m31 130,11 36,51 82,1/ 79,41 161,51 31,41 GWh 25,2 5,7 7,5 75,4 88,6 63,0:, itjagasin, mill.m31 19,61 6,51 8,61 19,01 27,61 8,01 GWb 4,3 l, 0,8 18,0 19,8 15,5 2. STASJONSDATA [Midl. bto. fallhøyde, m Midl. energiekv., khb/m3 0,25 0,157 0,092 0,95 Maks. slukeevne I v Imidl. fallhøyde, m3/s 2,9 4,.9 5,5 Maks. ytelse v Imidl. fallhøyde, MH 2,9 1,4 1,5 20,0 22,9 20,0 Brukstid, timer PRODUKSJON, MIDLERE Vinterproduksjon, GHh 9,9 2,8 3, l 40,8 46,7 36,8 Sommerproduksjon, GWh 7,6 2,7 3,9 32,2 38,8 31,2 Årlig produksjon, GHb 17,5 5,5 7,0 73, 85,5 68,0 4. UTBYGGINSKOSTNAD/ØKONOMI Byggetid, år 3 Utbyggingskostnad I verdi eksis.verk, mill. kr 27, 3 10,4 7,4 224,5* Utbyggingspris, kr/khb 3,08 0konomiklasse 4 * Utbyggingskostnad for Austefjord kraftverk + verditap i Kopa og Kolfoss kraftverker, med prisnivå pr /skw2/me34r 2