FYLKESDELPLAN FOR BIBLIOTEKA I HORDALAND RULLERING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FYLKESDELPLAN FOR BIBLIOTEKA I HORDALAND RULLERING 2002-2005"

Transkript

1 FYLKESDELPLAN FOR BIBLIOTEKA I HORDALAND RULLERING INNHALD side FØREORD 1. INNLEIING Vidareføring av bibliotekplanen og Planprosessen UTFORDRINGAR OG OVERORDNA FØRINGAR Samfunnstrendar Fylkesplan for Hordaland Nasjonal politikk for arkiv, bibliotek og museumssektoren Ny rolle for fylkesbiblioteka Biblioteka i Hordaland 8 3. MÅL OG STRATEGIAR Mål Strategiar HANDLINGSPROGRAM 12 Strategi 1: Utvikle bibliotekstrukturen og samordne bibliotek-, kultur- og kunnskapsressursane i Hordaland 13 Strategi 2: Styrkje bibliotekkompetansen.. 17 Strategi 3: Synleggjere biblioteket som viktig tenesteytar og attraktiv møteplass Strategi 4: Samarbeid med ABM-sektoren 25 Strategi 5: Aktivisere og vidareutvikle biblioteka i Hordaland som medspelar for kunnskapsressursane i Hordaland. 29 Strategi 6: Styrkje og synleggjere biblioteka i Hordaland i nasjonal og internasjonal samanheng VEDLEGG Vedlegg 1: Deltakarar i arbeidet med planen. Vedlegg 2: Oversyn over framdrift, fylkeskommunal finansiering og kostnad.. Forkortingar, ord og uttrykk. Referanseliste... Fylkestingsvedtaket med fylkesrådmannen si vurdering

2 1. INNLEIING Biblioteka i Hordaland skal fungere som eit effektivt og samordna nettverk der brukarane sine behov for formidling og tilrettelegging av informasjon skal stå i sentrum. Verksemda skal ha høg kvalitet og gi eit tilbod til alle ved å femne om allmenn folkeopplysning, utdanningsretta tenester og kultur. Hovudmålet for bibliotekplanen er ambisiøst og framtidsretta. Dette kapitlet gjer greie for utviklinga av bibliotekplanarbeidet i Hordaland, føremålet og prosessen rundt denne rulleringa av planen. 1.1 Vidareføring av bibliotekplanen og Fylkesdelplanen for biblioteka i Hordaland var den første fylkesdelplanen i Noreg på dette fagfeltet. Han vart endeleg vedtatt av Miljøverndepartementet i februar På grunn av den pionerrolla fylkeskommunen i Hordaland tok på seg i samband med planarbeidet, gav Statens bibliotektilsyn økonomisk støtte til planprosessen. Etter at arbeidet var fullført, var det også stor interesse for å samle kunnskapar om korleis ein slik plan kunne realiserast med den funksjonsfordelinga som er på bibliotekfeltet i høve til statleg, regionalt og lokalt nivå og i høve til det lov- og regelverket som styrer verksemda. Derfor løyvde Statens bibliotektilsyn i tre år frå 1995 midlar til eit «Iverksetjings- og evalueringsprosjekt med ein prosjektleiar og styringsgruppe som organisatorisk ramme. Rapport frå prosjektet ligg føre. I alt blei 22 av dei 29 tiltaka i planen (heilt eller delvis) iverksette innanfor planperioden. Våren 1997 blei det vedtatt at planen skulle rullerast for åra Planarbeidet fekk ein saksordførar frå Komité for kultur og helse som saman med fire andre politikarar frå komiteen vart med i eit arbeidsutval som følgde planarbeidet. Heile styringsgruppa for bibliotekplanprosjektet var med i prosessgruppa på om lag 30 personar som arbeidde med den nye planen. Statsmidlar til fylkesbiblioteket : Bibliotekplanen kr Biblioteknett Hordaland kr Prosjekt Les/ TXT kr PIVS kr Interaktiv barnelitteratur- kr formidling på Internett. Kulturnett Hordaland kr Skjønnlitteraturprosjektet kr E-bokprosjektet kr Bokbåtprosjektet kr Fugl Føniks kr Breiband til folkebibliotek kr Totalt kr I tillegg kjem midlar frå KRD til NELLprosjektet og samarbeidsprosjekt med næringsseksjonen/europakontoret om bibliotekteneste til små og mellomstore bedrifter Etter ein omfattande arbeidsprosess vart framlegg til ny plan sendt på høyring og vedtatt i fylkestinget 13. oktober Planen blei vedtatt med 24 tiltak. Desse blei undervegs til i alt 37 ulike tiltak og prosjekt. Av desse er 32 heilt eller delvis gjennomførte. Nokre av dei mest omfattande tiltaka i denne planen er utvikling av Biblioteknett Hordaland / Kulturnett Horda-land, oppstart av ei bibliotek- og informasjonsutdanning ved Høgskolen i Bergen, NELL-prosjektet (Nettverk for livslang læring) og prosjektet Skjønnlitteraturen kunnskaps- og inspirasjonskjelde. Kulturnett Hordaland fekk kr over samhandlingsprogrammet i 1999, og kr i Frå Bergen kommune fekk kulturnettet kr i

3 Fylkesdelplanane for biblioteka i Hordaland har vist seg å vere effektive verkemiddel i arbeidet med å få til ei samla satsing på bibliotekutvikling i fylket. Fagleg nettverksbygging og realisering av store tverrfaglege prosjekt på tvers av forvaltingsnivå og sektorgrenser er to viktige stikkord i denne samanhengen. Det har også vist seg at Statens bibliotektilsyn har følgt lojalt opp med FOU-midlar til tiltak i planen. Desse løyvingane har på si side utløyst ekstraordinære kommunale og fylkeskommunale midlar til bibliotekutvikling. Universitets- og høgskulebiblioteka har dessutan vore villige til å opne samlingane sine for meir direkte lån til dei kommunale biblioteka for studentar som tek del i desentraliserte utdanningstilbod. På dette viset har Hordaland kome eit langt stykke vidare på vegen mot hovudmålet som seier at dei ulike bibliotektypane i eit konstruktivt samarbeid skal medverke aktivt til at det vert utvikla eit effektivt biblioteknettverk i fylket. Bibliotekplanarbeidet har blitt drøfta fleire gonger i det politiske systemet, og biblioteka har etter kvart blitt synlege i andre planar i Hordaland fylkeskommune, t.d. strategisk næringsplan, opplæringplan og helse- og sosialplan. Dette gjorde at det vart løyvt midlar til bibliotekprosjekt frå fleire delar av fylkesbudsjettet, og det har ført til eit tverrfagleg samarbeid mellom fylkesbiblioteket og ulike etatar i fylket. Fylkeskommunal løyving: 1995: kr : kr : kr : kr : kr : kr : kr Til bibliotekteneste i helseinstitusjonar har fylkesbiblioteket betalt ein kvart del av pasientbibliotekarstillinga på Haukeland. Kostnad: 1999: kr : kr : kr Hordaland fylkeskommune har fått mykje igjen for å lage den første fylkesdelplanen for bibliotek i Noreg, for åra , og den reviderte planen for Gjennom planprosessane har fylkeskommunen fått synleggjort og realisert si regionalpolitiske rolle som pådrivar og koordinator innanfor eit nytt utviklingsområde i fylkesplansamanheng. Dei mange involverte i planprosessen har opna for kontakt på tvers av forvaltingsnivå og sektorgrenser. 1.2 Planprosess Bibliotekplanen for Hordaland er saman med Biblioteklova, det viktigaste styringsverktøyet for arbeidet i fylkesbiblioteket og har vore ei drivkraft i nettverksbygginga mellom folke-, skule-, fag- og forskingsbibliotek i fylket sidan For å sikre samanheng og kontinuitet vedtok fylkestinget i mars 2001 at fylkesdelplanen for biblioteka i Hordaland skulle reviderast for tidsrommet Revisjonen i 1998 var stor og omfattande og det vart utforma nye mål og strategiar. Trass i endringar i generelle utviklingstrendar og rammefaktorar for bibliotek, meinte ein at mål og strategiar frå den gjeldande planen var så framsynte at dei truleg framleis ville vere dekkjande, men at det måtte lagast eit nytt handlingsprogram. Organisering Til saksordførar for planarbeidet blei vald: Aud Karin Oen (SV) Styringsgruppe: Prosjektgruppe: Komité for kultur og helse Saksordførar Aud Karin Oen Direktør Kari Garnes, Universitetsbiblioteket i Bergen Fylkesarkivar Egil Nysæter Hovudbibliotekar Tove Pemmer Sætre, Høgskolen i Bergen Biblioteksjef Trine Kolderup Flaten, Bergen Off. Bibliotek Oppvekst- og biblioteksjef Terje Raunsgaard, Fusa kommune 3

4 Seniorrådgjevar Liv Rogstad, Statens utdanningskontor Spesialkonsulent Marianne Haaland, Opplæringsavdelinga Fung. fylkesbiblioteksjef Ruth Ørnholt Sekretariat: Hordaland fylkesbibliotek. Arbeidet med planen Arbeidet med å utforme planen kom i gang i juni 2001 med møte i prosjektgruppa og diskusjon om planarbeidet på møte med alle biblioteksjefane i fylket. I september og oktober vart det arrangert fire regionale møte: i Bergen, Leirvik, Os og Voss. Alle kommunane var inviterte med representantar for arkiv, bibliotek, museum, skule og politikk. I tillegg har det vore skipa til møte med ABMinstitusjonar, representantar for fagbiblioteka i Bergen og møte med Statens utdanningskontor i Hordaland. I alt har denne prosessen involvert 74 personar, utanom saksordførar og deltakarar frå fylkesbiblioteket (deltakarliste finst i vedlegg 1). Internt i fylkesadministrasjonen har det vore møte mellom fylkesbiblioteket og næringsseksjonen, opplæringsavdelinga og Kulturnett Hordaland. I tillegg har saksordførar og sekretariat hatt diverse møte og samtaler. Saksordføraren presenterte planarbeidet i Komité for kultur og helse og i Komité for Næring og utdanning i november Sekretariatet i fylkesbiblioteket har fanga opp innspel frå møta og tatt dei med i planen, anten som konkrete tiltak eller i drøftinga av dei ulike strategiane. 4

5 2. UTFORDRINGAR OG OVERORDNA FØRINGAR Dette kapitlet drøftar utfordringar for biblioteka i lys av aktuelle samfunnstrendar, tek opp fylkeskommunale føringar, nasjonal politikk på arkiv-, bibliotek-, og museumsfeltet, fylkesbiblioteket si rolle og utfordringane for fag-, folke- og skulebiblioteka i fylket. 2.1 Samfunnstrendar Biblioteket som samfunnsinstitusjon, som idé og som oppgåveløysar har alltid vore ein spegel på kva syn samfunnet har på ålmenn folkeopplysning. I den dagsaktuelle situasjonen vil det seie at samfunnet sitt kunnskapssyn, kultursyn og vektlegging på informasjonsspreiing verkar inn på biblioteket sin plass i samfunnsbiletet. Derfor vil bibliotekverksemda endre seg i samsvar med stadig nye samfunnsmål. Dette representerer ei stor utfordring. Aktørane som arbeider innanfor dette feltet må ha handlingskompetanse i høve til innovasjon, nytenking og leiing. Viktige spørsmål nett no er: Korleis kan biblioteka vere instrument i høve til livslang læring eller reiskap for å forhindre nye sosiale skilnader som følgje av ulik tilgang til IKT? Kva skal vere biblioteket si rolle i høve til framveksten av det fleirkulturelle og postmoderne samfunnet? Skal biblioteket formidle nokre kulturelle fellesverdiar som kan verke integrerande og samfunnsbyggande, eller skal ulike kulturelle strøymingar ha moglegheiter til å spele seg ut i folkebiblioteket utan at biblioteket representerer eigne verdiar? Er biblioteket si oppgåve å formidle informasjon som er instrumentelt nyttig i høve til den einskilde sine prosjekt og problem, eller skal biblioteket utdanne for demokratisk deltaking? Korleis kan ein få sterkare og meir slagkraftige einingar som har kompetanse og ressursar til å produsere moderne bibliotektenester på ein kostnadseffektiv måte samstundes som små bygdesamfunn får behalde bibliotektilbodet sitt? Skal biblioteket vere ein moderniseringsagent i informasjonssamfunnet eller ein reiskap for å bevare tradisjonelle kulturverdiar og for å oppretthalde busetting og små lokalsamfunn? Vil folkebiblioteka og fag- og forskingsbiblioteka greie å samordne ressursane sine for å realisere visjonen om Det saumlause biblioteket? Korleis kan biblioteka betre møte behov i lokalsamfunna og dermed vere med på å skape meirverdi? Mange av desse spørsmåla blir drøfta av Ragnar Audunson i rapporten Fugl Føniks eit nyskapt fylkesbibliotek for ei ny tid. 2.2 Fylkesplan for Hordaland Livskvalitet, demokrati, vestlandssamarbeidet, regionalt leiarskap og ungdom er gjennomgåande tema i Fylkesplan for Hordaland Fylkesdelplan for biblioteka i Hordaland har samanheng med fylkesplanen. Fleire tiltak og prosjekt i bibliotekplanen sitt handlingsprogram for viser fylkeskommunen si rolle som regional utviklingsaktør og tenesteytar til kommunane på bibliotekfeltet. Kunnskapsfylket Hordaland Hordaland fylkeskommune har sterke institusjonar for høgre utdanning og forsking, og det skal utviklast ein regional kunnskapspolitikk. Målet for denne kunnskapspolitikken er dels modernisering knytt til overgangen til informasjons- og kunnskapssamfunnet, dels å ta vare på kvalitetar og ver- 5

6 diar, til dømes å sikre busettingsmønsteret gjennom å sikre bygdene god tilgang på kompetanse og kunnskapstenester. Fylkesplanen slår fast at avstanden mellom utdannings- og forskingsmiljøa på den eine sida og brukarmiljøa, først og fremst næringslivet og offentleg sektor, er eit problem. Bibliotekplanen kan verte eit verkemiddel for å realisere ein del av fylkesplanen sitt mål om ein regional kunnskapspolitikk ved å utvikle kunnskaps- og kompetansesentra i biblioteka. Gjennom dette vil ein sette fylket og innbyggarane i stand til å møte informasjons- og kunnskapssamfunnet sine utfordringar, mellom anna ved å utvikle informasjons- og rettleiingskompetanse hos bibliotekpersonalet i fylket. Det skal også utviklast arbeidsformer og kompetanse for å effektivisere formidlinga av kunnskap mellom produsent og brukar. IKT i eit regionalt perspektiv Det er eit mål i fylkesplanen at Hordaland skal kjenneteiknast av aktiv utvikling og bruk av informasjonsteknologi. Elektronisk vegnett og framtidsretta IKT skal vere tilgjengeleg for alle innbyggarar i fylket og i alle deler av fylket. Offentleg sektor skal aktivt utnytte IKT, til å utvikle betre tenester til innbyggarar og næringsliv, og medverke til at viktig informasjon er tilgjengeleg elektronisk. Bibliotekplanen kan bli eit verkemiddel for å realisere ein del av dette målet i fylkesplanen ved å vere pådrivar for å gjere folkebiblioteka til lokale knutepunkt for IKT-tilgang. Det er viktig å auke dei bibliotektilsette sin kompetanse på rettleiing og fremje innbyggarane sin informasjonskompetanse, også med omsyn til å kunne kvalitetsvurdere innhald. Ved å ha god tilgang til IKT i biblioteka kan ein utvikle arenaer som kan fremje kommunikasjon mellom innbyggarane, politikarane og forvaltinga på fylkeskommunalt og kommunalt nivå. 2.3 Nasjonal politikk for arkiv-, bibliotek og museumssektoren Sitat frå meldinga: Med 21 mill besøk og 23 mill utlån pr. år utgjer folkebiblioteka ein kulturinstitusjon med brei kontaktflate Målet med St.meld. nr. 22 ( ) - ABM-meldinga - er å forme rammevilkår for samordning og samarbeid mellom arkiv, bibliotek og museum, samstundes som det vert lagt til rette for å utvikle dei sidene som er ulike i sektorane. Det overordna målet er å sikre at dei samla dokumentasjons-, informasjons- og opplevingsressursane som dei tre sektorane rår over, kan kome heile samfunnet til gode på ein rasjonell måte. Arkiv, bibliotek og museum spelar ei viktig kulturpolitisk rolle gjennom å velje ut, ta vare på og legge til rette ulike former for kunnskapskjelder og informasjon. ABM-meldinga omtalar samfunnsverdien av dei tre sektorane «...som like rettar til informasjon og kunnskapskjelder som set einskildindividet i stand til å vera deltakar i eit levande demokrati og som kan vera grunnlag for at samfunnet kan tilby einskildindivida like høve til å utvikla seg som aktive samfunnsdeltakarar». I samband med planarbeidet for museumsplanen for og arbeidet med denne planen har det vore møte mellom fylkesarkivet, fylkesbiblioteket og kulturseksjonen. Hordaland fylkesbibliotek vil gjerne medverke til at det blir danna ei «ABMgruppa» på fylkesnivå, som med tida kan bli eit ABM-forum. Gruppa kan utgreie samarbeidstiltak og etablere felles møteplassar for ABM-sektoren, og kan møte initiativ frå det nye ABM-utvikling -organet på statleg nivå. Tiltak og prosjekt på ABM-området vil også føre til meir samarbeid mellom folke-, skule- og fagbibliotek. Stortinget har vedtatt å skipe eit statleg tverrsektorielt og departementsovergripande organ for arkiv, bibliotek og museum. ABM-utvikling kjem i staden for dei noverande institusjonane Norsk museumsutvikling, Statens bibliotektilsyn og Riksbibliotektjene-sten. I tillegg skal det byggjast opp fagkompetanse på arkivområdet. Arbeidet med å skipe det nye organet skal vere avslutta innan I ABM-meldinga står det at «den noverande strukturen med folkebiblioteka som allmennbibliotek og fag- og forskingsbiblioteka som hovudressurs innanfor utdanning og forsking vil vera naturleg i fram- 6

7 tida med, men kombinasjonen IKT og eit samfunn som vil verta prega av livslang læring og etter- og vidareutdanningstiltak, vil krevja tettare samhandling mellom alle delar i eit samla biblioteknettverk. Det ideelle målet er å få til eit tilnærma saumlaust bibliotektilbod til brukarane. Det inneber at som brukar skal ein ikkje måtta tenkja på kva type bibliotek ein vender seg til når ein treng bibliotektenester. Gjeldande praksis for samhandling mellom ulike bibliotektypar ber i viss mon preg av å vera utforma i ei tid då telefon og post var dei einaste kommunikasjonsmidla». (kap ) 2.4 Ny rolle for fylkesbiblioteka Verksemda til fylkesbiblioteket er heimla i Lov om folkebibliotek (Biblioteklova). Fylkesbiblioteket sine oppgåver er etter lova: Fjernlånsveksemd, lånesamarbeid og samlingsutvikling, rådgjeving til lokale styresmakter, bibliotekfagleg rettleiing og assistanse, arrangere møte og kurs om bibliotekspørsmål, samarbeid med skuleleiinga i fylkeskommunen og dei statlege skulestyresmaktene. Dessutan skal fylkeskommunen gi uttale om fordeling av statlege midlar, og støtte statlege styresmakter med utgreiing og planlegging. Fylkesbiblioteket sine primære målgrupper er ikkje sluttbrukaren, men lova gir opning for direkte utlån frå bokbuss/bokbåt, og for at fylkesbiblioteket kan ta på seg drift av folkebibliotek på lokalt nivå. Sidan den første bibliotekplanen blei vedteken i 1994 har Hordaland fylkesbibliotek prioritert å arbeide med realisering av tiltak i bibliotekplanen i tillegg til dei lovpålagde oppgåvene. I ei undersøking utført av Telemarksforskning hausten 2001 (Brekke, 2001) viser det seg at Hordaland fylkesbibliotek er blant dei fem fylkesbiblioteka i landet som brukar mest personalressursar til såkalla frie oppgåver. Eit utval oppnemnt av Statens bibliotektilsyn kom i januar 2001med utgreiinga Eit nytt løft - Fylkesbiblioteket revitalisert, ikkje utrangert! om fylkesbiblioteket si rolle i framtida. Utvalet meiner at det framleis vil vere bibliotekoppgåver som best kan løysast på regionalt forvaltingsnivå, og konkluderer med at ei ny regional bibliotekteneste best kan organiserast etter utviklingsmodellen. I denne modellen blir bibliotektenesta profilert som eit regionalt utviklingsinstrument, organisert som eit fylkeskommunalt organ eller verksemdsområde knytta til den delen av fylkeskommunen som skal arbeide med planlegging og utvikling. Organet skal arbeide for alle typar bibliotek i regionen (folke, skule- og fagbibliotek). Fylkesplanen vert brukt som styringsinstrument. I Hordaland arbeider fylkesbiblioteket på ein måte som i stor grad samsvarar med dette. Modellen har gitt gode resultat og bør leggjast til grunn for vidare utvikling av fylkesbiblioteket. Hordaland fylkesbibliotek sette hausten 2001 i gang prosjektet Fugl Føniks eit nyskapt fylkesbibliotek i ei ny tid som i april 2002 munna ut i ein rapport der drøftingane i Eit nytt løft blei konkretisert for arbeidet i fylkesbiblioteket i Hordaland og ein plan for ei regional bibliotekteneste tilpassa nye rammevilkår. I arbeidet med dette prosjektet har det blitt klargjort at fylkesbiblioteket skal vere kommunane sin partnar for å skape utvikling på ulike politikkområde som næring, utdanning, IKT og kultur. Fylkesbiblioteket vil kunne vere eit regionalpolitisk verkemiddel og ein brubyggjar mellom statleg og regional politikk. 7

8 2.5 Biblioteka i Hordaland Hordaland fylke har eit svært skiftande og ueinsarta bibliotektilbod; frå høgt teknologiserte, spesialiserte og kvalifiserte bibliotektenester formidla gjennom universitets- og høgskulebiblioteka og dei største folkebiblioteka, - til eit ukvalifisert og tilfeldig tilbod gjennom dei minste folke- og skulebibliotekeiningane. Det er framleis eit stort utviklingspotensiale i Hordaland fylke på dette området. Utfordringane varierer i høve til type bibliotek, rammevilkår og kva utviklingsnivå det einskilde bibliotek fungerer på. Samarbeid på tvers av sektorgrensene er ein føresetnad for å gjennomføre visjonen om eit saumlaust bibliotektilbod til brukarane. I det statistiske oversynet, som Hordaland fylkesbibliotek kvart år utarbeider, vert bibliotekdrifta i folke- og skulebiblioteka i fylket synleggjort og dokumentert gjennom tal som syner økonomiske rammevilkår, ressursar og aktivitet. Universitets- og høgskulebiblioteka For Universitets- og høgskulebiblioteka vil utfordringane i stor grad vere retta mot iverksetting av kvalitetsreforma i høgre utdanning. Stortinget har vedtatt at det skal vere høg kvalitet på utdanninga ved norske universitet og høgskular. Utdanninga skal vere forskingsbasert, og det vil bli lagt vekt på å bruke varierte og oppdaterte undervisningsmetodar. For at studentane skal lukkast med studiane, skal lærestadene gi kvar enkelt student tettare oppfølging. Lærestadene skal gjere avtalar med studentane der det går klart fram kva ansvar og plikter studenten og lærestaden har i forhold til kvarandre. Biblioteka vil kunne spele ei viktig rolle i dette. Utfordringar for universitets- og høgskulebiblioteka: Medverking til iverksetting av kvalitetsreformen i høgre utdanning Synleggjering og legitimering av bibliotekfunksjonane Meir og betre planlagt integrering av biblioteka i kunnskapsproduksjonen Utvikling av brukaropplæring kombinert med oppbygging av rettleiingskompetanse Sikre tilgang til elektroniske kunnskapar sett i relasjon til spørsmål om opphavsrett og konsortieavtalar Gi eit betre og meir tilpassa bibliotektilbod til studentar som tek del i desentraliserte utdanningsopplegg Det er i dag 32 fag- og forskingsbibliotek i Hordaland, omlag halvdelen av desse er statlege Spørsmål som gjeld opphavsrett, elektronisk publisering og vidareutvikling av kunnskapssystem som integrerer og gjer tilgjengeleg fagleg materiale som er publisert berre i papirform, og/eller i ulike elektroniske former, er framleis ei viktig utfordring i denne delen av biblioteksektoren. Når forskarar og studentar i dag kan hente ut store delar av den informasjonen dei treng direkte frå PCen på arbeidsplassen sin, vil fag- og forskingsbiblioteka i større grad enn før bli utfordra på å legitimere funksjonen sin som ein nødvendig fysisk samlingsstad for trykt publisert materiale, samstundes som dei i eit tett samarbeid med brukarane utviklar seg som eit integrert kompetanseverktøy i kunnskapsproduksjonen ved studiestaden. Då vert det ei utfordring å få fram at bibliotekfunksjonen ikkje berre er samlingsoppbygging og organisering, men og kompetanse i det å finne fram til det materialet det vert spurt etter raskt og effektivt. Biblioteka må leggje vekt på utvikling av brukaropplæring kombinert med oppbygging av rettleiingskompetanse. Universitets- og høgskulebiblioteka vil også oppleve eit stadig større press frå vaksne deltids- og fjernundervisningsstudentar som ønskjer ny og betre kompetanse. Det vert i dag lagt meir og meir vekt på verdien av livslang læring. Derfor er det viktig å finne fram til samarbeidsordningar som gjer alle dei offentlege biblioteka, på tvers av institusjons- og kommunegrenser, til operative tenestepunkt for denne brukargruppa. Skulebiblioteka 8

9 Dei store reformene R94 og Gr97 inneber ein pedagogikk som føreset at Grunnskulen 2000: elevane vert meir aktive og reflekterte i høve til eigen læringsprosess og 71 med bibliotekfag legg opp til tema- og prosjektarbeid med aukande kompleksitet og omfang gjennom heile skuleløpet. Bibliotektenesta vil vere eit sentralt ver- 1,7 timar pr. skule pr. veke 323 utan bibliotekfag kemiddel til å realisere denne pedagogikken, men skulebiblioteka ved 31 kombinasjonsbibliotek skulane er ei teneste som er lite prioritert, trass i at biblioteket mange gonger er framheva som hjartet i skulen og som ein viktig pedagogisk reiskap. Situasjonen på skulebibliotekområdet i Hordaland er framleis dominert av små løyvingar, mangel på personalressursar, låg formell bibliotekkompetanse og dårlege lokale. I samband med gjennomføringa av den første bibliotekplanen tok 77 lærarar fordelt på 16 kommunar eit 10-vekttals kurs i skulebibliotekkunnskap. I vidaregåande skule er det 63 lærarar som har gjennomført 5-vekttals kurs i skulebibliotekkunnskap. Vidaregåande skule 2000: 1 fagutdanna bibliotekar 60 frå undervisningspersonalet har stillingsressurs i biblioteket Når det gjeld biblioteka i dei vidaregåande skulane har fylkesbiblioteket hatt eit nært samarbeid med opplæringsavdelinga i fylkeskommunen i åra , og skulane vart tildelt ca. 20 % stillingsressurs Utfordringar for skulebiblioteka: Meir kompetanse Større tidsressurs for bibliotekansvarleg Meir midlar til mediekjøp og IT-utstyr Meir medvite og planlagt bruk av biblioteket frå elevane og lærarane si side for biblioteket. I bibliotekplanen for var eitt tiltak å etablere ei sentral rådgjevarteneste knytt til eitt av biblioteka, og dette er gjort. I tillegg er det ein bibliotekdataansvarleg. Dei fleste biblioteka er opne store delar av dagen utan at nokon ser etter samlingane eller tek seg av lånarane. Det skal eit stort løft til før biblioteka i dei vidaregåande skulane får dei ressursane og den plassen dei treng for å kunne vere eit godt hjelpemiddel og eit stimulerande læringsmiljø for elevane. Folkebiblioteka Dei kommunale folkebiblioteka er heimla i Lov om folkebibliotek av 20. des Lova har vore revidert fleire gonger etter den nye kommunelova, men har i store trekk det same innhaldet som ho fekk i Etter denne lova skal folkebiblioteka ha til oppgåve å fremje opplysning, utdanning og anna kulturell verksemd gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og anna eigna materiale gratis til disposisjon for alle som bur i landet. Biblioteka har fokus på brukaren. Eit brukarorientert bibliotek betyr at tenestene skal spegle dei lokale brukarane sine behov ut frå alderssamansetning i nærmiljøet, skule, yrke, næringsliv og innslag av innbyggarar med særlege behov ut frå etnisk bakgrunn eller ulike fysiske og psykiske funksjonshemmingar. Folkebiblioteka i Hordaland har svært ulike utgangspunkt i høve til utfordringar som ligg framfor dei. Fylkesbiblioteket utarbeider kvart år eit samla statistisk oversyn over folkebiblioteka i fylket (http://www.hordalandf.kommune.no/fylkesbibl/). Statistikken syner at kommunane varierer stort i synet på kor høgt bibliotekverksemda skal prioriterast. Variasjonsbreidda på medieløyvingar, personalressursar og biblioteklokale er synlege prov på dette. F a k t a 2001: Bibliotekavdelingar: 34 hovudbibliotek 54 bibliotekfilialar 8 bokbussar har 348 stoppestader Bokbåten har 52 stopp i 21 kommunar Stillingar: 17 biblioteksjefar i mindre enn full stilling 13 biblioteksjefar utan fagutdanning 22 under 3 årsverk i biblioteket Opningstider: 23 har laurdagsope IKT: Alle har Internettilgang for publikum 17 har søkbare katalogar på Internett Mikromarc: 18 kommunar Bibliofil: 7 kommunar Aleph: 7 kommunar Tidemann: 1 kommune (våren 2002) Samarbeid med skule: 29 kombinasjonsbibliotek 23 samarbeider med grunnskule 2 samarbeider med vidaregåande skule 9

10 Den generelle trenden om samarbeid mellom kommunane er sett på den politiske dagsordenen og bør også avspegle seg i biblioteksamarbeid. Det er fokus på service og kvalitet på kommunale tenester og på å skaffe fagfolk til mindre kommunar, dette gjeld også biblioteka. Interkommunalt samarbeid mellom folkebiblioteka kan vere med på å løyse mange oppgåver ein ikkje har ressursar til å løyse lokalt. Utfordringar for folkebiblioteka: Heile stillingar Utdanna bibliotekarar Utvida opningstider Innhald og tilbod i biblioteka Filialar versus mobil bibliotekteneste Utnytting av IKT Samarbeid Ved å sjå på bibliotekstrukturen i fylket under eitt, vil ein kunne kome nærmare målet om eit godt bibliotektilbod til alle innbyggarane i fylket. Utfordringa i denne planen ligg i å etablere interkommunale samarbeidsavtalar og kartlegge kva område ein kan samarbeide på mellom kommunar som til no ikkje har formalisert dette. Nordhordlandskommunane har prøvd ut ein samarbeidsmodell som har fungert svært godt i denne regionen. Ein kan også sjå på andre samarbeidsformer ut frå gjeldande biblioteklov og dei signala som ligg i ABM-meldinga. I Nordhordlandsregionen er det relevant å gå eit steg vidare ved å vere med i ein planleggingsprosess om eit regionalt bibliotek. Mobil bibliotekteneste er svært ofte eit betre tilbod for folk enn ein dårleg utbygd filial. Fylkeskommunen vil ta ansvar for å sjå på bibliotekstrukturen i heile fylket i samanheng, og eventuelt vurdere behovet for mobil bibliotekteneste i samarbeid med kommunane og staten, dersom det blir ei statleg satsing på dette. 10

11 3. MÅL OG STRATEGIAR Som nemnt i kapittel 1.2 var revisjonen av Fylkesdelplan for biblioteka i Hordaland stor og omfattande, og det vart utforma nye mål og strategiar. Trass i endringar i generelle utviklingstrendar og rammefaktorar for bibliotek meinte ein at mål og strategiar frå den gjeldande planen var så framsynte at dei truleg framleis ville vere dekkjande. Hovudmål og strategiar er om lag dei same som i planen Mål Arbeidet med å definere målet har hatt fleire utgangspunkt: 1. Spørsmålet om i kva grad målet for bibliotekplanen er oppnådd. 2. Samfunnstrendar, visjonar og utfordringar med eit tidsperspektiv på fire år frå Den dagsaktuelle situasjonen i Hordaland sett samla, og spesielle utfordringar knytta til dei forskjellige bibliotektypane. Målet som skal styre biblioteka i Hordaland dei neste fire åra har brukaren i sentrum : Biblioteka i Hordaland skal fungere som eit effektivt og samordna nettverk der brukarane sine behov for formidling og tilrettelegging av informasjon skal stå i sentrum. Verksemda skal ha høg kvalitet og gi eit tilbod til alle ved å femne om ålmenn folkeopplysning, utdanningsretta tenester og kultur. 3.2 Strategiar Det er valt seks ulike strategiar for å nå målet. Størst skilnad frå forrige plan er at Strategi 3 og 4 er slått saman til ny strategi 3, og det er laga ny strategi 4 som går på samarbeid med arkiv-, bibliotek- og museumssektoren (ABM). Strategiane byggjer både på gode røynsler frå den første planen og på vurderingar av kva vegar biblioteka må gå for å passe inn i det biletet målet skisserer: STRATEGI 1: Utvikle bibliotekstrukturen og samordne bibliotek-, kultur- og kunnskapsressursane i Hordaland STRATEGI 2: Styrkje bibliotekkompetansen STRATEGI 3: Synleggjere biblioteket som viktig tenesteytar og attraktiv møteplass STRATEGI 4: Samarbeid med arkiv- og museumssektoren (ABM) STRATEGI 5: Aktivisere og vidareutvikle biblioteka i Hordaland som medspelarar for utdanningssøkjarar på alle alderssteg og i alle livssituasjonar STRATEGI 6 : Styrkje og synleggjere biblioteka i Hordaland i nasjonal og internasjonal samanheng Fylkesdelplan for biblioteka i Hordaland har mange utfordringar. I ei rullering, med tiltak som skal gjennomførast i ein 4-årsperiode, er det vanskeleg å fange opp alt. Men i ein prosess der svært mange aktørar frå heile Hordaland har blitt involvert, har ein hatt som ambisjon å få fram tiltak som kan vere med på å bringe biblioteka i Hordaland inn i framtida. 11

12 4. HANDLINGSPROGRAM Dette kapitlet gir eit oversyn over tiltak innanfor kvar strategi og ein detaljert gjennomgang av kvart tiltak med målgruppe, ansvarleg, samarbeidspartnarar, framdrift, finansiering og kostnad for fylkeskommunen. Som fylkeskommunal kostnad blir rekna både arbeidsinnsats gjennom ordinære stillingar og ekstraordinære tilskot. I vedlegg 2 er det eit oversyn over framdrift, fylkeskommunal finansiering og kostnad for kvart einskild tiltak. Strategi 1: STRUKTUR OG SAMORDNING. Utvikle bibliotekstrukturen og samordne bibliotek-, kultur- og kunnskapsressursane i Hordaland Tiltak 1.1 Tiltak 1.2 Tiltak 1.3 Tiltak 1.4 Etablering av biblioteksamarbeid mellom kommunar i fylket Utbygging av breiband til alle folkebibliotek i Hordaland Utvikling av biblioteknett Hordaland Planlegging av mobil bibliotekverksemd Strategi 2: STYRKJE BIBLIOTEKKOMPETANSEN Tiltak 2.1 Tiltak 2.2 Tiltak 2.3 Etablering av eit kompetanseutviklingsprogram for bibliotektilsette i fylket Informasjon til politikarar og bibliotekeigarar/administrasjon Brukaropplæring på ulike alderssteg Strategi 3: TENESTEYTAR OG MØTEPLASS. Synleggjere biblioteket som viktig tenesteytar og attraktiv møteplass Tiltak 3.1 Utprøving av nye former for kulturformidling Tiltak 3.2 Det fleirkulturelle biblioteket Tiltak 3.3 Bibliotek for eldre Tiltak 3.4 Bibliotek- og dokumentasjonstenester i offentleg forvalting Tiltak 3.5 Tilrettelegge folkebiblioteket som tenesteytar til lokalt næringsliv Strategi 4: ABM-SAMARBEID. Samarbeid med arkiv- bibliotek- og museumssektoren Tiltak 4.1 Tiltak 4.2 Tiltak 4.3 Tiltak 4.4 Utvikle og arrangere felles kurs- og kompetansetiltak Felles formidling til skulen Registrering av lokalhistorisk materiale Samarbeid og samordning av digitalisering og presentasjon av materiale Strategi 5: KUNNSKAPSFORMIDLING. Aktivisere og vidareutvikle biblioteka i Hordaland som medspelar for utdanningssøkjarar på alle alderssteg og i alle livssituasjonar Tiltak 5.1 Tiltak 5.2 Tiltak 5.3 Tiltak 5.4 Tiltak 5.5 Utvikling av grunnskulebiblioteka Utvikling av biblioteka i vidaregåande skule Utvikle folkebiblioteka som studiesenter for livslang læring Nettbasert kursoversikt for vaksenopplæring Kvalitetssikring av bibliotektenester til vaksne studentar Strategi 6: HORDALAND PÅ KARTET. Styrkje og synleggjere biblioteka i Hordaland i nasjonal og internasjonal samanheng Tiltak 6.1 Etablere eit nærare samarbeid mellom vestlandsfylka Tiltak 6.2 Utvikle internasjonalt biblioteksamarbeid Tiltak 6.3 Markere biblioteka i Hordaland i samband med IFLA-konferansen i Oslo i

13 STRUKTUR OG SAMORDNING Tiltak 1.1 Etablering av biblioteksamarbeid mellom kommunar i fylket MÅLGRUPPE: Kommunar i Hordaland ANSVARLEG: Hordaland fylkesbibliotek SAMARBEID: Kommunane, Staten FRAMDRIFT: Nordhordland (Masfjorden, Austrheim, Fedje, Radøy, Lindås, Meland, Osterøy) har hatt eit etablert samarbeid sidan Kommunane har felles biblioteksystem for registrering og utlån, samordna bokval, mykje lånesamarbeid og eit fagleg nettverk. Dette har gjort både store og små bibliotek i denne regionen betre i stand til å møte nye utfordringar og gi gode tenester, enn om dei skulle ha stått åleine. I Nordhordland har det gjennom bibliotekplanprosessen kome fram ønske om å utgreie eit endå tettare samarbeid gjennom eit sentralt regionalt (interkommunalt) bibliotek. Både administrative oppgåver og rutinemessig arbeid kan utførast sentralt, slik at dei andre avdelingane i samarbeidet kan bli avlasta og få meir tid til formidling og rettleiingsarbeid for publikum. Det er også tankar om eit regionalt kulturhus i Nordhordlandsregionen og etablering av eit ABM-senter. Det vil vere ein lang prosess før eit regionalt bibliotek kan bli ein realitet. Prosessen bør setjast i gang så snart som råd er, for å få meir konkrete synspunkt frå regionen, og for eventuelt å kome inn i køen for kulturhusmidlar frå staten. FØREMÅL Ulike typar samarbeid i faglege og tekniske nettverk mellom to eller fleire kommunar vil føre til betre tenester til publikum og betre utnytting av ressursane. Nordhordlandskommunane har prøvd ut ein samarbeidsmodell, men ein kan også sjå på andre samarbeidsformer ut frå gjeldande biblioteklov og dei signala som ligg i ABM-meldinga. Målet er at kommunane etablerer biblioteksamarbeid på bibliotekområdet på linje med andre samarbeidsområde i kommunane. Fylkesbiblioteket vil kunne spele ei aktiv rolle i å få slike samarbeid i stand, og utbygging og utnytting av breiband er eit viktig element i denne satsinga. Finansiering: Fylkeskommunal kostnad: Kommunane, Staten kr årleg Velkomen til enkel søking i basen Nordhordlandsbibl. Søkefelt: Alle felt Skriv eitt eller fleire ord: Ord ved sida av kvarandre? nmlkji Nei nmlkj Ja Søk eller Blank 13

14 STRUKTUR OG SAMORDNING Tiltak 1.2 Utbygging av breiband til alle folkebibliotek i Hordaland MÅLGRUPPE: Kommunar i Hordaland ANSVARLEG: Hordaland fylkesbibliotek SAMARBEID: Kommunane, Staten, IT-seksjonen i Hordaland fylkeskommune FRAMDRIFT: Hordaland fylkesbibliotek har fått tilskot til utbygging av breiband til folkebiblioteka i Hordaland med 2.2 mill kr. Tilskotet er til prosjektet Breiband til alle i Hordaland som er delt i to delprosjekt: Aksess-prosjektet og BBB-prosjektet Biblioteksamarbeid basert på breibandskommunikasjon. Aksess-prosjektet si målsetjing er å gi folkebiblioteka i fylket tilbod om breibandstilkopling i same takt som dei fylkeskommunale institusjonane. BBB-prosjektet skal utgreie og prøve ut felleskatalog for folkebiblioteka i fylket og/eller høve for samsøk. Modellar for interkommunalt samarbeid og utnytting av breiband som intranett mellom biblioteka i fylket, er ein del av dette. Ei vidare oppfølging av interkommunalt samarbeid og breibandsutbygging er løysingar for å søke i fleire samlingar samtidig (samsøk), uavhengig av registreringssystem. Dette har fleire bibliotek i Hordaland etterlyst. Ei like stor utfordring er å ha ein samkatalog for folke- og skulebiblioteka i kvar kommune. For å få dette til må katalogane til folkebiblioteka verte tilgjengelege på internett. Dette vil utvide og betre biblioteka sine tilbod til fleire brukarar - uavhengig av tid og stad, og det er og avgjerande for å vidareutvikle samarbeidet mellom biblioteka. Når katalogane blir lagt ut på internett, kan ein utvikle tenlege nettverk for å samordne og nyttiggjere seg ressursane, og det er ein føresetnad for interkommunalt samarbeid mellom biblioteka. Breibandsprosjektet vil også koordinere og ha oversyn over all breibandsatsing i folkebiblioteka, satse på å skape nettverk og gi kompetanse. Det er tre andre prosjekt i fylket som har fått tilskot frå Statens bibliotektilsyn til innhaldsproduksjon basert på breibandsnettverk: Nordhordlandsbiblioteka Meland, Austrheim, Fedje, Lindås, Masfjorden, Osterøy og Radøy fekk eit tilskot på ,- til prosjektet NIRVANA Nordhordlandsbiblioteka i regional vidareutvikling av nettenester og administrasjon. Jondal folkeboksamling fekk eit tilskot på ,- til prosjektet Datastove i biblioteket Sentral for breiband spreienett i Jondal kommune. Musikkavdelinga ved Bergen Offentlige Bibliotek har fått eit tilskot på ,- til prosjektet Tilgjengeliggjøring av norsk musikk i digital form over Internett i folkebibliotek. FØREMÅL: Utbygging av breiband vil kunne gjere samarbeid mellom kommunane enklare og rimelegare, i tillegg til at folkebiblioteka kan få nye roller i lokalsamfunnet. Breiband i folkebiblioteka vil styrke deira funksjon som ressurssenter for lokaladministrasjonen og det lokale næringslivet m.a. ved å leggje til rette for fjernundervisning og videokonferansar. Å knyte folkebiblioteka til breiband skal også bidra til å sikre at ein størst mogleg del av befolkninga har tilgang til moderne datatenester. Breiband vil også verke stimulerande for å utvikle nye tenester i biblioteksektoren. Finansiering: Fylkeskommunal kostnad: Kommunane, Staten kr årleg 14

15 STRUKTUR OG SAMORDNING Tiltak 1.3 Utvikling av Biblioteknett Hordaland MÅLGRUPPE: Bibliotek ANSVARLEG: Hordaland fylkesbibliotek SAMARBEID: Skule-, fag- og folkebiblioteka i fylket, Kulturnett Hordaland, Biblioteknett Norge, Opplæringsavdelinga HFK FRAMDRIFT: Biblioteknett Hordaland, som i 2001 hadde om lag 5000 besøkande, kan bli bindeleddet mellom biblioteka og må utviklast vidare både som møteplass for fagfolk og som inngangsportal til bibliotekressursane i fylket for folk flest. Fylkesbiblioteket har også ein servar som kan nyttast som web-hotell for fleire enn dei 5 folkebiblioteka som gjer det i dag. Stadig meir informasjon er no elektronisk tilgjengeleg, og det er ei utfordring å sikre folkebiblioteka tilgang til denne informasjonen. Fylkesbiblioteket vil ta ansvar for å arbeide med felles avtalar om abonnement, lisensar og hjelp til forhandlingar med dataleverandørar for folkebiblioteka. Informasjon om dette vil bli gjort kjent ved hjelp av Biblioteknett Hordaland. FØREMÅL: Biblioteknett Hordaland skal byggjast ut som møtestad og diskusjonsforum for alle bibliotektilsette i fylket. Skulebibliotek- og fagbibliotekressursar i Hordaland skal synleggjerast i større grad. Biblioteknettet vil også bli vidareutvikla som inngangssport til biblioteka sine ressursar for brukarane. Ved å utvikle kvalitetskriterium for folkebiblioteka sine nettstader, vil ein sikre at nettstadene syner biblioteka sine tilbod på ein oversiktleg og formålstenleg måte. Innhaldet på nettstadene må også utviklast vidare med aktuelle tenester. Finansiering: Fylkeskommunalt kostnad: Fylkesbiblioteket kr årleg 15

16 STRUKTUR OG SAMORDNING Tiltak 1.4 Planlegging av mobil bibliotekverksemd MÅLGRUPPE: Aktuelle kommunar i Hordaland ANSVARLEG: Hordaland fylkesbibliotek SAMARBEID: Kommunane FRAMDRIFT: Hordaland er det største bokbussfylket i landet med 7 bokbussar som går i 10 kommunar. Det er to interkommunale bokbussar i fylket: Fusa/Kvam, og Lindås/Modalen/Vaksdal. Hordaland fylkesbibliotek driv i samarbeid med Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal bokbåten Epos. Fleire fylkesbibliotek driv bokbussar, og i ABM-meldinga vert det sagt at det kan vera grunn til å sjå nærare på om fylkesnivået i større grad bør ta ansvar for drift av mobile bibliotektenester. Etter at det øyremerka tilskotet til mobil bibliotekverksemd vart innlemma i rammetilskotet til kommunane frå 2001, har ikkje mobil bibliotekdrift blitt prioritert. Dei siste åra er bokbusstilbodet i Etne, Voss, Øygarden og Masfjorden nedlagt, og det har vore framlegg om nedlegging i Vaksdal og Lindås. Eit mobilt bibliotektilbod er ofte det einaste tilbodet til dei minst mobile gruppene i samfunnet, - dei yngste og dei eldste. Mange kommunar er avhengige av bokbussen eller bokbåten sitt tilbod i skulebiblioteka. Dersom utviklinga med nedlegging av bokbussar og manglande midlar til innkjøp av nye bussar til erstatning for gamle held fram, vil store grupper miste bibliotektilbodet sitt. I samanheng med at ein vil sjå på bibliotekstrukturen i Hordaland, vil ein lage ei utgreiing om behovet for mobil bibliotekteneste i fylket. Dersom staten på nytt vil gi tilskot til denne tenesta, kan det vere aktuelt å tilby kommunane ei fylkeskommunal bokbussteneste mot betaling. FØREMÅL: Mobil bibliotekteneste er svært ofte eit betre tilbod for folk enn ein dårleg utbygd filial. Fylkeskommunen vil ta ansvar for å sjå på bibliotekstrukturen i heile fylket i samanheng, og eventuelt vurdere behovet for mobil bibliotekteneste i samarbeid med kommunane og staten dersom det blir ei statleg satsing på dette. Finansiering: Fylkeskommunal kostnad: Fylkeskommunen, kommunane, Staten kr som del av finansiering av ny bokbuss Bokbussen i Fjell kommune 16

17 STYRKJE BIBLIOTEKKOMPETANSEN Tiltak 2.1 Etablering av eit kompetanseutviklingsprogram for bibliotektilsette i fylket MÅLGRUPPE: Alle bibliotektilsette i fylket ANSVARLEG: Hordaland fylkesbibliotek SAMARBEID: Opplæringsavdelinga i Hordaland fylkeskommune, Høgskolen i Bergen, NBF avd. Hordaland, NFF Bergen FRAMDRIFT: For bibliotekpersonale er oppdatert kunnskap om alle sider ved bibliotekfaget viktig for å kunne yte gode tenester. Pedagogisk personale må vite kva biblioteket kan brukast til i ein pedagogisk samanheng i tillegg til å ha kunnskapar om dei viktigaste hjelpemidla i biblioteket. Fylkesbiblioteket skal etter biblioteklova arrangere faglege møte og kurs, og ABM-meldinga peikar også på kompetanseutvikling som ei av dei største utfordringane for fylkesbiblioteka. Fylkesbiblioteket arrangerer kvart år fleire møte, kurs og konferansar for bibliotektilsette i fylket. Det blir jamleg arrangert referansekurs, kurs i katalogisering, kurs i heimesideutvikling m.m. Eit 10-vekttalskurs i pedagogikk med deltakarar frå heile landet (PIVS-prosjektet) har vore arrangert, og eit viktig element i prosjektet Bok over fjord er kompetanseheving hjå lærarar og bibliotekpersonale, og hjå elevar gjennom brukaropplæring. Det vil etterkvart bli tilbod om ulike kompetansegivande kurs på deltid på informasjons- og bibliotekstudiet ved Høgskolen i Bergen. Sjølv om dette vil vere med på å utdanne bibliotekarbeidarar i fylket, er det eit stort behov for kortare og lengre kurs i dei grunnleggjande disiplinane innanfor bibliotekfaget, vidareutdanning innan IKT og formidling av litteratur. Marknaden for undervisningstilbod innan bibliotekfag er veksande, og det kan vere vanskeleg å halde oversyn over alle tilboda som finst. Bruk av moderne teknologi gjer at ein kan ta utdanning uavhengig av kvar utdanningsinstitusjonen er plassert. Som eit vidare arbeid for å auke bibliotekkompetansen i fylket, ønskjer fylkesbiblioteket å gi stipend til ufaglærte biblioteksjefar som vil ta bibliotekfagleg utdanning ved Høgskolen i Bergen. Opplæringsavdelinga vil kunne dekkje utgifter for bibliotekansvarlege i vidaregåande skular til påbyggingskurs og grunnutdanning. FØREMÅL: Kompetanseheving av bibliotekpersonalet skal sjåast i eit lengre perspektiv, og det skal utviklast eit kompetanseutviklingsprogram som skal rullerast årleg. På den måten vil ein ha oversyn over behov, påverke utdanningsstilbydarar til å lage skreddarsydde kurs for bibliotektilsette og legge til rette for at bibliotektilsette i Hordaland får rimeleg og enkel tilgang til nasjonal kompetanse. Ved hjelp av systematisk arbeid med kompetanseutvikling skal Hordaland få fleire fagutdanna bibliotekarar. IKTkompetansen skal aukast blant dei bibliotektilsette og hjå dei bibliotekansvarlege i skulane. Finansiering: Fylkeskommunal kostnad: Fylkesbiblioteket, Opplæringsavdelinga kr årleg 17

18 STYRKJE BIBLIOTEKKOMPETANSEN Tiltak 2.2 Informasjon til politikarar og bibliotekeigarar/administrasjon MÅLGRUPPE: Politikarar og administrativ leiing for biblioteka i kommunane ANSVARLEG: Hordaland fylkesbibliotek, biblioteksjefar SAMARBEID: NBF, Opplæringsavdelinga, KS, Statens utdanningskontor, kommunar FRAMDRIFT: Sommaren 2000 gav NBF avd. Hordaland med støtte frå Hordaland fylkesbibliotek ut brosjyra Biblioteket på saklista. I samband med dette vart det utforma eit brev til lokale politikarar og framlegg til korleis biblioteka kunne nytte faldaren. I denne planperioden må ein byggje vidare på dette arbeidet og få med informasjon om bibliotektenestene når opplæringsprogram for nye politikarar vert sett i verk. Fylkesbiblioteket kan i samarbeid med NBF avd Hordaland t.d. utarbeide materiale som biblioteksjefane i fylket kan nytte som informasjon til nyvalde politikarar i Det er elles viktig å vere ei aktiv støtte for biblioteksjefane i møte med politikarar og administrasjon i kommunane. Med minimale stillingar er det ikkje råd å byggje opp tenlege bibliotek i grunnskulen. Ein får derfor ikkje synt korleis eit godt skulebibliotek skal vere. Den skulebibliotekansvarlege når sjeldan fram med saker og synspunkt overfor skuleleiinga eller skuleadministrasjonen, og langt mindre skulepolitikarane. Fylkesbiblioteket må samarbeide med Statens utdanningskontor om informasjon og opplæring til kommunane. Dette må sjåast i samanheng med tiltak 5.1. Kunnskap om bibliotek er også viktig innan vidaregåande opplæring. Fylkesbiblioteket kan samarbeide med opplæringsavdelinga i fylkeskommunen for å skaffe innleiarar til konferansar og møte, og kome med informasjon om bibliotek på rektormøte. FØREMÅL: For å sikre tilstrekkelege ressursar til biblioteka må politikarar og den administrative leiinga for biblioteka få informasjon og kunnskap om kva biblioteka står for, og kva potensiale biblioteka har for å vere med på verdiskapinga i lokalsamfunnet, og kva biblioteka kan nyttast til for å oppnå ulike politiske mål. Finansisering: Fylkesbiblioteket, NBF Fylkeskommunal kostnad: kr Avd. Hordaland 18

19 STYRKJE BIBLIOTEKKOMPETANSEN Tiltak 2.3 Brukaropplæring på ulike alderssteg MÅLGRUPPE: Bibliotekansvarlege i grunnskule og vidaregåande skule ANSVARLEG: Hordaland fylkesbibliotek SAMARBEID: Kommunane, Statens utdanningskontor, Opplæringsavdelinga, Meland bibliotek FRAMDRIFT: Reformene i skulen legg vekt på at skulebiblioteket skal ha ein sentral plass i opplæringa. Elevane skal m.a. lære aktiv søking av informasjon, m.a. til prosjektoppgåver. Brukaropplæring trengst også i vidaregåande skule og i seinare utdanning. I bibliotekplanprosessen har det vore etterlyst eit opplegg for å hjelpe elevar og studentar til å meistre informasjonssøkeprosessar i samband med ulike læringsoppgåver. Det er også viktig å auke kompetansen til brukarar i ny teknologi. Biblioteket som kulturell institusjon og attraktiv møteplass m.a. for barn og unge med ulik bakgrunn, må også takast vare på. Opplæring av bibliotekbrukarane er eit ansvar som kvart enkelt bibliotek må ta, men fylkesbiblioteket kan initiere forsøk og lage planar for dette. I Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland Temaplan var eitt av tiltaka å utvikle ein gjennomgåande plan for opplæring i bibliotekkunnskap for barn/elevar i barnehage, grunnskule, vidaregåande opplæring og lærarutdanning. Delane i eit slikt gjennomgåande opplæringsprogram skulle byggje på kvarandre. Ut frå dette tiltaket laga Meland bibliotek eit opplegg for klasse med utgangspunkt i L97. Opplegget vart prøvt ut på ein av skulane i kommunen over ca.1 skuleår. Gjennomføring av prosjektet ville kreve % stilling og vart på grunn av den økonomiske situasjonen ikkje sett ut i livet. Opplegget la vekt på leseglede og presentasjon av bøker, og at elevane skulle lære å finne fram i biblioteket sitt. Sjølv om opplegget i Meland tek utgangspunkt i lokale tilpassingar, er det ei beingrind ein kan byggje vidare på. FØREMÅL Utarbeide eit opplegg for samordna brukaropplæring for alle utdanningssteg, og eventuelt prøve ut dette opplegget i nokre skular. Finansiering: Fylkeskommunal kostnad: Staten, fylkesbiblioteket, deltakarane kr årleg 19

20 Tiltak 3.1 Utprøving av nye former for kulturformidling TENESTEYTAR OG MØTEPLASS MÅLGRUPPE: Folkebiblioteka i Hordaland ANSVARLEG: Hordaland fylkesbibliotek SAMARBEID: Aktuelle kommunar, Forfattarsentrum, arkiv og museum FRAMDRIFT: Barn og unge blir i dag utsett for eit stort press i frå den kommersielle underhaldningsindustrien. Dette kan bli møtt med tiltak som gjer det mogleg å søkje opplevingar med kvalitet. Eit slikt tiltak på nasjonalt plan er Den kulturelle skulesekken. Det er ei utfordring å få litteraturformidling og bibliotekbruk inn i dette, og det er difor naturleg at folkebiblioteka blir involverte når prosjektet skal realiserast i kommunane. Barn og unge er gjerne blant dei første som tek i bruk ny teknologi, særleg spel og det som blir kalla edutainment produkt som er interessante både for leik og læring. Biblioteka har ikkje ressursar til å tilby produkt på alle dei områda som etterkvart dukkar opp, og mykje vil vere uaktuelt etter kort tid. Ungdom er ikkje alltid lett å inkludere i biblioteka sine tilbod, og for å utvikle eit godt tilbod til denne gruppa bør ein trekke grupper av unge med i eigne planleggingsgrupper slik at dei sjølve kan vere med på utforminga av tilbodet. Eit anna tiltak for å nå ungdom kan vere å arrangere skrive- og dramaleir etter mønster frå Nordland. Lesing aukar kompetansen, styrkjer identiteten og gir auka perspektiv. Å gi barn og unge høve til å møte jamaldringar til diskusjon og samtale om litteraturen ein les, er ein viktig motiverande og sosialiserande faktor. Folkebiblioteka kan nytte erfaringar frå prosjekt ERSK eldre som ressurs i skulen. Her har ein tatt utgangspunkt i eit gjensidig forhold mellom unge og eldre der dei menneskelege relasjonane har ein vesentleg plass i møte mellom generasjonar gjennom eigne tekstar. Eit spennande prosjekt ville vere å lage generasjonsgrupper på biblioteket der barn, ungdom og eldre kan møtast på jakt etter historie og lesaropplevingar. Samarbeid med museum- og arkivsektoren kan opne mange nye spanande formidlingsformer. Sjå strategi 4. FØREMÅL Bruke biblioteka til utprøving av nye former for kulturformidling til barn og unge som t.d: - å få litteraturformidling inn i «Den kulturelle skolesekken» - trekke grupper av unge med i planleggingsgrupper for å forme ut sitt eige bibliotektilbod - å arrangere skrive- og dramaleir - å gi barn og unge høve til å møte jamaldringar til diskusjon og samtale om litteraturen ein les - å lage generasjonsgrupper, der barn, ungdom og eldre kan møtast på jakt etter historie og lesaropplevingar på biblioteket Finansiering: Staten, deltakarar, fylkesbiblioteket Fylkeskommunal kostnad: kr

Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7

Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7 Plan for utvikling av bibliotektilbodet for barn og unge i Hordaland 1998-2001 Hordaland fylkeskommune 1997 ISBN 82-91679 - 03 7 INNLEIING Bakgrunn. Plan for utvikling av bibliotektilbod for barn og unge

Detaljer

konsekvensar Ruth Ørnholt Rica Dyreparken Hotel, Kristiansand 21.oktober 2009

konsekvensar Ruth Ørnholt Rica Dyreparken Hotel, Kristiansand 21.oktober 2009 Bibliotekplan l i Hordaland d prosessar og konsekvensar Ruth Ørnholt Rica Dyreparken Hotel, Kristiansand 21.oktober 2009 Bibliotekplanar I Hordaland 1. 1994-1997 2. 1998-2001 3. 2002-2005 4. 2007-2010

Detaljer

utvikling av bibliotek i vidaregåande Bibliotekmøte 21.10.2009 Ellen Kristin Molvær

utvikling av bibliotek i vidaregåande Bibliotekmøte 21.10.2009 Ellen Kristin Molvær Strategisk tenking og samarbeid for utvikling av bibliotek i vidaregåande skole Bibliotekmøte 21.10.2009 Ellen Kristin Molvær Møre og Romsdal fylkesbibliotek Ei historie frå Møre og Romsdal Eit fylke

Detaljer

Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv.

Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. PREMISS: KULTUR er Hordaland sin samla politikk for kultur Planen inkluderer heile spekteret i kulturlivet (fem planar i ein plan): Museum og kulturminnevern Kunstproduksjon og kulturformidling Arkiv Bibliotek

Detaljer

Breiband til. alle i Hordaland

Breiband til. alle i Hordaland Breiband til alle i Hordaland Hordaland 2 Hordaland, med ca. 445.000 innbyggjarar, er det tredje mest folkerike fylket i landet. Mellom dei 33 kommunane i fylket finn du den nest folkerikaste kommunen

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Meldinga gir eit svært skeivt bilete ved berre å omtale tilbodet til dei aller svakaste lesarane.

Meldinga gir eit svært skeivt bilete ved berre å omtale tilbodet til dei aller svakaste lesarane. LESER SØKER BOK I BIBLIOTEKA SAMABEIDSAVTALAR OM: BØKER FOR ALLE LESEVANSKAR KUNNSKAP (RETT BOK TIL RETT MÅLGRUPPE) LESEOMBOD (750) NETTVERK FOR KUNNSKAPSDELING AKTIV KONTAKT MED ALLE MÅLGRUPPER Meldinga

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

www.questback.com - print preview

www.questback.com - print preview Side 1 av 9 Kompetanseutvikling i bibliotek-13:44 1) Kva type bibliotek jobbar du i? Fylkesbibliotek Folkebibliotek Bibliotek i vidaregåande skule Universitetsbibliotek Høgskulebibliotek Fagbibliotek 2)

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 Visjon Me er framoverlent Verdiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit opent og ærleg samarbeidsorgan for kommunane i Sunnhordland,

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 Vedtatt i Kommunestyret, sak nr 18/10 16.september 2010 1 2 Innhald 1. Innleiing...3 2. Planprosessen...3 3. Planperiode, revidering og evaluering...4

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING I FOLKEBIBLIOTEK O G SKULEBIBLIOTEK I HORDALAND 2011-2015

STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING I FOLKEBIBLIOTEK O G SKULEBIBLIOTEK I HORDALAND 2011-2015 B B I B L I O T E K M E D D U G L E I K F O R F R A M T I D A STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING I FOLKEBIBLIOTEK O G SKULEBIBLIOTEK I HORDALAND 2011-2015 Grafisk design og layout:a2g Grafisk, Hild F. Aase.

Detaljer

Debatt og opplevelser på tvers (Ref #b6a4857c)

Debatt og opplevelser på tvers (Ref #b6a4857c) Debatt og opplevelser på tvers (Ref #b6a4857c) Søknadssum: 507 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Fjell folkeboksamling

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

1.4 Funksjons- og oppgåvedeling mellom stat, fylkeskommune og kommune. Kommunenivå. Fylkeskommunalt nivå. Regionalt statleg nivå.

1.4 Funksjons- og oppgåvedeling mellom stat, fylkeskommune og kommune. Kommunenivå. Fylkeskommunalt nivå. Regionalt statleg nivå. Fylkesdelplan 1998-2001 for biblioteka i Hordaland INNHALD FORORD "Møteplass for verdiar" 1. GRUNNLAGET 1.1 "Midt i spenningsfeltet". Vidareføring av bibliotekplanen 1994-1997 1.2 Mandat og oppnemning

Detaljer

Nytte og hygge (Ref #1075)

Nytte og hygge (Ref #1075) Nytte og hygge (Ref #1075) Søknadssum: 160000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Den kulturelle nistepakka Leseløftet 2010-2014 Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Lindås bibliotek / 935084733

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Læreplankode: AKT2-01 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

Saman for framtida (Ref #1308123944304)

Saman for framtida (Ref #1308123944304) Saman for framtida (Ref #1308123944304) Søknadssum: 400000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sogn og Fjordane fylkesbibliotek / 974570971 Postboks 144 6800

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Fylkesdelplan for biblioteka i Hordaland 2007-2010 Høyringsutkast

Fylkesdelplan for biblioteka i Hordaland 2007-2010 Høyringsutkast Fylkesdelplan for biblioteka i Hordaland 2007-2010 Høyringsutkast FYLKESDELPLAN FOR BIBLIOTEKA I HORDALAND 2007-2010 - HØYRINGSUTKAST 1 Fylkesdelplan for biblioteka i Hordaland 2007-2010 Innhald Innleiing...

Detaljer

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett Nytt HFK Intranett Vår digitale kvardag Gode medarbeidar! Fylkesrådmann Paul M. Nilsen Både på jobb og privat brukar dei fleste av oss PC til ei lang rekkje oppgåver. Å meistra bruk av digitale verktøy

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD

LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD Styrkje kommunane som lokale utviklingsaktørar. LUK skal utviklast gjennom skreddarsaum mellom nasjonalt program, fylkeskommunale program og kommunane. Formålet

Detaljer

Saman for framtida (Ref #1318510063720)

Saman for framtida (Ref #1318510063720) Saman for framtida (Ref #1318510063720) Søknadssum: 470000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysningar om søkjar Organisasjonsnavn/nr Sogn og Fjordane fylkesbibliotek / 974570971 Postboks 144 6800

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og skulebibliotek i Hordaland 2011 2015

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og skulebibliotek i Hordaland 2011 2015 Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og skulebibliotek i Hordaland 2011 2015 Bakgrunn Fylkesbiblioteket har eit lovpålagt ansvar for å arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål. Hordaland

Detaljer

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane 1 H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane Strategiplan for Høgskulen i Sogn og Fjordane 2010-2014 ligg til grunn for biblioteket sine prioriteringar OVERORDNA

Detaljer

Tilrettelegging av fysisk aktivitet - Hordaland

Tilrettelegging av fysisk aktivitet - Hordaland Tilrettelegging av fysisk aktivitet - Hordaland Innhald fysisk aktivitet og psykiatri Bakgrunn Kva gjer vi? Kor vil vi? Fysisk aktivitet Kvifor bør vi leggje til rette for fysisk aktivitet for personar

Detaljer

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret TELEMARK FYLKESKOMMUNE Saksframlegg Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret Arkivsaksnr.:13/1766 Arkivkode:A44 Saksbehandlar:

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale7 Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 -.1 3 Formål og virkeområde 4 4 Aktuelle samarbeidsområde

Detaljer

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

Les for livet - del 2 (Ref #1318522676368)

Les for livet - del 2 (Ref #1318522676368) Les for livet - del 2 (Ref #1318522676368) Søknadssum: 299000 Kategori: Leseløftet Varighet: Treårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Osterøy bibliotek / 974774682 senter 5282 http://osteroy.bibliotekivest.no/

Detaljer

Lesarhistoria - ny veg til lesaren (Ref #9c6d0318)

Lesarhistoria - ny veg til lesaren (Ref #9c6d0318) Lesarhistoria - ny veg til lesaren (Ref #9c6d0318) Søknadssum: 180 000 Varighet: Ettårig Kategori: Forprosjekt Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sogn og Fjordane fylkesbibliotek / 974570971

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

"Herr Kurz i biblioteket" (Ref #acf00c3e)

Herr Kurz i biblioteket (Ref #acf00c3e) "Herr Kurz i biblioteket" (Ref #acf00c3e) Søknadssum: 370 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass og arena for offentlig samtale og debatt Nye formidlingsmetoder Opplysninger

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

FYLKESBIBLIOTEKET 2003. Drift

FYLKESBIBLIOTEKET 2003. Drift 1 FYLKESBIBLIOTEKET 2003 Fylkesbiblioteket er eit lovfesta fylkeskommunalt organ som har til oppgåve å utvikle og supplere bibliotekdrifta i fylket. I Hordaland skjer dette gjennom ulike verkemiddel som

Detaljer

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013 Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen 26.september 2013 Kart over Nordhordland: Kompetansekoordinator: Starta 1.august 2008. Stillinga er forankra i Nordhordland

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Rullert av rektor pr. 15.01.15, jf. S-sak 63/14 vedtakspkt. 1 I Verksemdsidéen Høgskolen i Telemark (HiT) skal oppfylle samfunnsoppdraget sitt ved å tilby

Detaljer

HØRINGSUTTALE NOU 2007 : 11 STUDIEFORBUND - LÆRING FOR LIVET

HØRINGSUTTALE NOU 2007 : 11 STUDIEFORBUND - LÆRING FOR LIVET HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200606870-3 Arkivnr. 201 Saksh. Mørk Karlsen, Per Willy Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 29.01.2008 13. - 14.02.2008 HØRINGSUTTALE

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr Kultur- og oppvekstutvalet 15.05.2012 020/12 Bystyret 07.06.2012 060/12

Saksgang Møtedato Saksnr Kultur- og oppvekstutvalet 15.05.2012 020/12 Bystyret 07.06.2012 060/12 FLORA KOMMUNE Saksgang Møtedato Saksnr Kultur- og oppvekstutvalet 15.05.2012 020/12 Bystyret 07.06.2012 060/12 Sakshandsamar: Margit Drivenes Kløvfjell Arkiv: K2-C00, K2-A10 Objekt: Arkivsaknr 12/848 KULTURPROGRAM

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR. DEN BRUKARORIENTERTE HEIMESIDA: Eit forprosjekt

SLUTTRAPPORT FOR. DEN BRUKARORIENTERTE HEIMESIDA: Eit forprosjekt SLUTTRAPPORT FOR DEN BRUKARORIENTERTE HEIMESIDA: Eit forprosjekt 1. Kort oppsummering av prosjektet Biblioteka i Vest består av eit samarbeid mellom biblioteka i kommunane Askøy, Fjell, Sund og Øygarden.

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

GODE SKOLEBIBLIOTEK GIR KULTUR FOR LÆRING

GODE SKOLEBIBLIOTEK GIR KULTUR FOR LÆRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE GODE SKOLEBIBLIOTEK GIR KULTUR FOR LÆRING Modellbiblioteket på Os vidaregåande skule Sluttrapport Strategi 1, tiltak 1 i Strategisk handlingsplan for bibliotek i vidaregåande skolar

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Årsmelding for biblioteka i Lom 2009

Årsmelding for biblioteka i Lom 2009 Årsmelding for biblioteka i Lom 2009 Årsmelding Lom folkebibliotek 2009 Stillingsressursar: Bibliotekleiar: Rita Mundal 95% (5% reduksjon frå 01.01.2009, 10% omsorgspermisjon) Barne- og ungdomsbibliotekar

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Poesislam i UKM (Ref #1318504201279)

Poesislam i UKM (Ref #1318504201279) Poesislam i UKM (Ref #1318504201279) Søknadssum: 115000 Kategori: Leseløftet Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Hordaland fylkesbibliotek / 938626367 Postboks 7900 5018 http://www.hordaland.no/fylkesbibl

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

på vegne av barn og unge

på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET SKAL FØRE TIL AT BARN OG UNGE FÅR UTNYTTA RESSURSANE SINE OG BLI GODT INKLUDERT I DET ORDINÆRE OPPLEGGET I BARNEHAGE OG SKULE 4 hovudområde for

Detaljer

Saksframstilling. Arkivsaksnr: 12/1264 Saksbeh.: Karina Nerland Arkivkode: 026. 10/12 Sogn regionråd 20.04.2012. Saksframlegg

Saksframstilling. Arkivsaksnr: 12/1264 Saksbeh.: Karina Nerland Arkivkode: 026. 10/12 Sogn regionråd 20.04.2012. Saksframlegg Vedlegg 1 Saksframstilling Arkivsaksnr: 12/1264 Saksbeh.: Karina Nerland Arkivkode: 026 Saksnr.: Utval Møtedato 10/12 Sogn regionråd 20.04.2012 Saksframlegg Sakshandsamar: Karina Nerland Arkiv: 026 Arkivsaksnr.:

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/276-1 Saksbehandlar: Elisabeth Bjørsvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 21.01.2014 Fylkesutvalet 30.01.2014 Fylkestinget

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Sterk, spenstig og klar (Ref #aac8cee3)

Sterk, spenstig og klar (Ref #aac8cee3) Sterk, spenstig og klar (Ref #aac8cee3) Søknadssum: 630 000 Varighet: Treårig Kategori: Innsatsområder Nye formidlingsmetoder Biblioteket som møteplass Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal)

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 1 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK I FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

Detaljer

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR

F E L L E S I K T - S T R A T E G I K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, 2012-2015 FOR F E L L E S I K T - S T R A T E G I FOR K O M M U N A N E F Y R E S D A L, K V I T E S E I D, N I S S E D A L, S E L J O R D, T O K K E O G V I N J E 2012-2015 30.03. 2012 - INNHALD - 1 SAMANDRAG 3 1.1

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

STRATEGISK HANDLINGSPLAN FOR SKOLEBIBLIOTEK, 2005-2010 STATUS OG VIDARE ARBEID

STRATEGISK HANDLINGSPLAN FOR SKOLEBIBLIOTEK, 2005-2010 STATUS OG VIDARE ARBEID HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Fylkesbiblioteket Arkivsak 200908043-1 Arkivnr. 663 Saksh. Sjursen, Siri Saksgang Kultur- og ressursutvalet Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON

Detaljer

Forslag til Ungdommens fylkesting 2016. 12.-14. februar 2016

Forslag til Ungdommens fylkesting 2016. 12.-14. februar 2016 Forslag til Ungdommens fylkesting 2016 12.-14. februar 2016 Innhald Del 1: Visjon og verdiar for Ungdommens fylkesting... 1 Del 2: Mål for perioden... 2 Del 3: Tiltak... 3 Opplæring og helse... 3 Kultur,

Detaljer

Overordna avtale om samhandling mellom det kommunale barnevernet og det statlege barnevernet i Region Vest

Overordna avtale om samhandling mellom det kommunale barnevernet og det statlege barnevernet i Region Vest Overordna avtale om samhandling mellom det kommunale barnevernet og det statlege barnevernet i Region Vest Askøy Austevoll Austrheim Fedje Fjell Fusa Granvin Kvam Lindås Masfjorden Meland Modalen Os Osterøy

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer