Fysiologiske sensorer som kommunikasjonsmiddel

Transkript

1 Fysiologiske sensorer som kommunikasjonsmiddel Bjørnar Hassel Avd for nevrohabilitering OUS-Ullevål Frode Strisland SINTEF Digital Oslo kommune: Bydel Nordstrand, Vestre Aker, Østensjø Drammen kommune Nedre Eiker kommune OsloMet

2

3 Problemet vi vil løse: At mennesker med alvorlig psykisk eller fysisk utviklingshemming ikke får formidlet hvordan de har det:

4 Problemet vi vil løse: At mennesker med alvorlig psykisk eller fysisk utviklingshemming ikke får formidlet hvordan de har det: Har de smerter eller ubehag? Er de triste, glade, sinte? Sover de godt? Er de sultne? Tørste? Er de syke? Har de skader?

5 Problemet vi vil løse: At mennesker med alvorlig psykisk eller fysisk utviklingshemming ikke får formidlet hva de synes:

6 Problemet vi vil løse: At mennesker med alvorlig psykisk eller fysisk utviklingshemming ikke får formidlet hva de synes om situasjoner, personer, mat.

7 1% av befolkningen har psykisk utviklingshemming Ca. 10% av disse har svært store kommunikasjonsvansker - pga manglende språk, autisme 1-2 av befolkningen har cerebral parese Ca. 10% av disse har svært store kommunikasjonsvansker - Pga manglende motorisk kontroll

8 Metoder: 1. Bolig med utviklingshemmete og tjenesteytere 2. Pulsbelte eller pulsklokke 3. Registrering av atferd og situasjon ved vernepleierstudent

9 Resultater fra fysioterapitimer Hyl Tramp/grimaser Hvilepuls Puls>100 Hvilepuls Puls>100

10 Resultater fra fysioterapitimer Hyl Tramp/grimaser Hvilepuls Puls>100 Hvilepuls Puls>100 Konklusjon: Ikke alle hyl og tramp/grimaseringer er ledsaget av indre aktivering. Atferden kan kanskje bety forskjellige ting?

11 50 Puls > Hyl/grimaser "Rolig

12 Pasient Typisk puls Typisk situasjon med pulsøkning Reprodusert antall Gj.snitt ± SD ganger/totalt 1: M54 82 ± 7 Opphold på dagsenter 17/17 2: K59 89 ± 7 Transport i elektrisk heis 3: KF31 72 ± 4 Transport i elektrisk heis 8/8 4: K18 87 ± 10 Neglefiling 11/11 5: K58 67 ± 4 Bli sett på av små barn 5/5 6: M62 73 ± 6 Ingen funn 0 7: K36 85 ± 11 Transport i elektrisk heis 11/11 8: M48 78 ± 7 Strekking av spastisk arm 25/27 9: M37 58 ± 10 Transport i elektrisk heis 10/22 10: K56 64 ± 12 Påkledning om morgenen 14/14 11: M27 91 ± 15 Biltur (gledelig) Ikke talt opp

13 Utfordringer: Datahåndtering Personvernombudet OUS: «Vi kan vanskelig se at Oslo universitetssykehus HF kan inneha dataansvaret i en teknisk infrastruktur etablert i kommunen og håndtert av kommunenes ansatte for brukere uten tilknytting til OUS. En avtale kan derimot gjøres slik beskrevet i brev fra HOD.» NSD, Norsk senter for forskningsdata: «Jeg ser at det i REK-vedtaket står at Oslo universitetssykehus er behandlingsansvarlig, og at du som forsker er ansatt ved sykehuset. Dette står også i informasjonsskrivet. Dersom OUS er behandlingsansvarlig skal ikke vi vurdere prosjektet (ettersom vi ikke har avtale med OUS).»

14 Utfordringer: 1. Integrere i daglig praksis uten student: Forenkling 2. Bruke flere sensorer: søvn, respirasjon, glukose: Automatisering 3. Datapålitelighet 4. Kommunikasjon med kliniske journalsystemer (DIPS, Gerica) Puls Glukosemåling Respirasjon/søvn

15 Perspektiver for bruk av fysiologiske sensorer hos utviklingshemmete (ut over kommunikasjon): Helsemonitorering Deteksjon av sykdom og skade Vurdering av respons på medisinske tiltak Puls Glukosemåling Respirasjon/søvn

16 Samarbeidspartnere: Inger-Lise Dahl, Bydel Nordstrand Rupinder Kaur Bains, Bydel Nordstrand Gunnar Langsø, Bydel Vestre Aker Mona Flohr Pettersen, Bydel Østensjø Evelyn Skalstad, Drammen kommune Yngvar Hurlen, Nordre Åsen Emilie Kildal, Holmenkollen Bo- og Dagsenter Cecilie Morland, OsloMet Linda Øverberg, OsloMet Tone Øderud, SINTEF Trine Seeberg, SINTEF Øystein Dale, SINTEF Hanne Opsahl Austad, SINTEF Svein Guldal, Bondelaget Kristine Stadskleiv, Barneklinikken, Oslo universitetssykehus Øystein Ultvedt, Oslo og Akershus CP-forening Harald Kvame Hansen, Landsforeningen for utviklingshemmete og deres pårørende, LUPE

17