Reguleringsplan. Forslag til reguleringsplan med bestemmelser (detaljregulering) for: Eidsvoll kommune. E6 og Dovrebanen Langset Hedmark grense

Transkript

1 Reguleringsplan Forslag til reguleringsplan med bestemmelser (detaljregulering) for: Eidsvoll kommune E6 og Dovrebanen Langset Hedmark grense Planbeskrivelse April 2010

2 Utgitt av : Opplag: Forsidefoto : Fotomongasjer: Kartgrunnlag: Utarbeidet av: Fagansvarlige: Dokumentnr: Revisjonsnr: Fellesprosjektet E6 Dovrebanen, Statens vegvesen/jernbaneverket zz eks. Forøvrig digital distribusjon jf Interconsult ViaNova Plan og trafikk Statens kartverk Asplan Viak AS Jan Martin Ståvi UEH-20-A A

3 Forord Statens Vegvesen og Jernbaneverket samarbeider om planer for ny utbygging av E6 og dobbeltsporet jernbane på den om lag 21 km lange fellesstrekningen fra Minnesund i Eidsvoll til Espa i Stange, samt den om lag 3 km lange jernbanestrekningen fra Eidsvoll st til Dokknes i Eidsvoll. Etatene har etablert Fellesprosjektet for å bidra til en mer helhetlig planlegging og utbygging av veg og bane på disse strekningene. Hensikten med utbyggingen er å redusere trafikkulykker og forbedre kapasitet og framkommelighet på E6, og å oppnå bedre kapasitet og kortere reisetid på Dovrebanen. Miljøverndepartementet har i vedtak godkjent kommunedelplanene for Dovrebanen Eidsvoll Sørli og E6 Minnesund Skaberud i Eidsvoll og Stange kommuner. Forslaget til reguleringsplan er i henhold til godkjente kommunedelplaner, med endringer som beskrevet i kap 2.1. Reguleringsplaner for to delstrekninger, Dorr bru og kryssingsspor for Dovrebanen Eidsvoll Dokknes, er behandlet separat. Disse planene ble vedtatt av Eidsvoll kommune 16. februar Det er utarbeidet to reguleringsplaner for henholdsvis Eidsvoll og Stange kommune. Planene er utarbeidet og fremmet av Fellesprosjektet i hht plan- og bygningsloven 3-7, tredje ledd. De vil bli sluttbehandlet i de respektive kommunene. I tilknytning til planene er det utarbeidet ROS-analyse og en felles plan for ytre miljø. Disse dokumentene er vedlegg til reguleringsforslaget. Plandokumentene er også tilgjengelig på internett : Trondheim/Hamar, 15. april 2010 E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

4 2 E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

5 Innhold 1 OM FELLESPROSJEKTET E6 - DOVREBANEN BAKGRUNN FORANKRING I NTP FORUTSETNINGEN OM FELLES PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING FRAMDRIFT PLANSITUASJON KOMMUNEDELPLAN REGULERINGSPLANER PLANPROSESSEN BEHANDLING I KOMMUNEN VARSEL OM PLANOPPSTART Kunngjøring Vesentlige momenter i uttalelser til planvarslingen MEDVIRKNING TEKNISKE PLANFORUTSETNINGER E LOKALT VEGNETT OG ATKOMSTER DOVREBANEN TUNNELER OG SIKKERHET E Dovrebanen PLANFORSLAGET PLANOMRÅDET SAMLET PLANBESKRIVELSE Langset Tunneltoppen sør Tunneltoppen Brøhaug Brøhaug Hedmark grense OMRÅDE REGULERT TIL VEGFORMÅL E Fylkesveger (lokalveger) Andre offentlige veger Sideterreng langs veger Private veger og driftsveger for landbruket Omklassifisering av offentlige veger OMRÅDER REGULERT TIL JERNBANEFORMÅL Nytt dobbeltspor Jernbanens øvrige anlegg og sideterreng Planoverganger Jernbaneverkets behov for driftsveg KONSTRUKSJONER REGULERING AV TUNNELSTREKNINGENE TILTAK FOR KOLLEKTIVTRAFIKK TUR-, GANG- OG SYKKELVEGER AREALBRUK I STRANDSONEN Oppfølging av krav om avbøtende tiltak Oppfølging av retningslinjer for arealbruk i Mjøsas strandsone Områder for opparbeidelse til friluftsliv Øvrige strandarealer ANDRE FORMÅL Landbruk Områder med boligbebyggelse Områder for idrett E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

6 5.11 ANLEGGSGJENNOMFØRING Entrepriser og framdrift Massoversikt Rigg og mellomlager Håndtering av vann i anleggsperioden Arealer til midlertidig anleggsvirksomhet TILTAK FOR VILT OG FRILUFTSLIV UTENOM STRANDSONEN UNIVERSELL UTFORMING OG TILGJENGELIGHET STØYTILTAK BEKKER, OVERVANN OG DRENERING Drensvann fra skjæringer, veg og tunneler Kryssende bekker HENSYNSSONER Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Vassdrag Kraftledninger Områder med byggemulighet innenfor byggegrense langs veg og bane SAMLET AREALOVERSIKT GJENNOMFØRING AV PLANEN Erverv av grunn og rettigheter Rekkefølge og avhengigheter KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET LANDSKAP NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV STØY OG LUFTFORURENSNING NATURMILJØ KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner og kulturmiljøer LANDBRUK VANNRESSURSER Grunnvann Overflatevann Vann- og avløpsanlegg TRAFIKKSIKKERHET OG TRANSPORTKAPASITET SAMFUNNSSIKKERHET Driftssituasjonen Anleggsperioden KONSEKVENSER I ANLEGGSPERIODEN REFERANSER E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

7 Vedlegg: I dette dokumentet: Reguleringsbestemmelser Plankart (7 kart i A3-format; originale plankart er i målestokk 1:2000 på A1-format) I egne tegningshefter: Plan- og profiltegninger, konstruksjoner, landskapsskisser med strandtiltak og støykart Utrykte vedlegg til planforslaget Plan ytre miljø ROS-analyser Støydokumentasjon (to rapporter) Trafikksikkerhetstiltak eksisterende vegnett i Eidsvoll kommune Sammendrag av uttalelser til varsel om planoppstart, med kommentarer Øvrige underlagsdokumenter: Se referanseliste E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

8 Figur 1 Planområdet 6 E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

9 1 Om Fellesprosjektet E6 - Dovrebanen 1.1 Bakgrunn Transportkorridoren Oslo-Trondheim knytter den nordlige og sørlige delen av landet sammen, samtidig som den spiller en viktig rolle for tilknytningen mellom Nord-Vestlandet og Midt-Norge til Sør-Norge. Korridoren er også viktig for eksport og import av gods til og fra Nord-Vestlandet, Midt- Norge og Nord-Norge. Foruten Oslo og Trondheim er det en forholdsvis tung befolkningskonsentrasjon i Mjøsregionen. En stor andel av persontransporten i korridoren går mellom Oslo og Mjøsbyene. Her har toget en markedsandel på om lag 12 %. På mellomliggende relasjoner er transportmengdene lavere, og bil har en dominerende rolle. For befolkning og næringsliv i innlandsfylkene Hedmark og Oppland er E6 en hovedåre mot Osloregionen samtidig som vegen tjener som intern hovedforbindelse mellom kommuner og regioner. I denne korridoren transporteres mer gods og personer mellom innenlandske regioner enn i noen av de andre transportkorridorene. De største volumene transporteres mellom Oslo og Mjøsbyene. E6 mellom Gardermoen og Kolomoen (66 km) er i dag i tofelts motorveg, med unntak av to strekninger med firefelts motorveg som ble åpnet høsten Vegstrekningen går gjennom de to fylkene Akershus og Hedmark. Det er flere problemer knyttet til den tofelts vegstrekningen. Det gjelder spesielt: Mange alvorlige ulykker, derav en svært stor andel møteulykker Økende problemer med trafikkavviklingen, det vil si forsinkelser og periodevis lite forutsigbar reisetid. I tillegg til å løse ulykkes- og framkommelighetsproblemene vil en bedre standard på E6 stimulere til vekst og utvikling i det indre Østlandet. En hovedutfordring er å sette jernbanen i stand til å ta større deler av den økende person- og godstrafikken på strekningen mellom Oslo og Lillehammer. Økt punktlighet, hastighet og kapasitet i togtrafikken er vesentlig her. Dovrebanen mellom Eidsvoll og Trondheim er en av hovedstrekningene i det nasjonale jernbanenettet og har en viktig funksjon i transport av personer og gods mellom det sentrale Østlandsområdet og Midt- og Nord-Norge. Strekningen Eidsvoll-Hamar/Lillehammer har også en viktig regional funksjon i persontransporten mellom Mjøsbyene og hovedstadsområdet. For at jernbanen skal kunne ta sin del av den generelle trafikkveksten og avlaste trafikkøkningen på veg, må togtilbudet utvides med flere avganger. Det er også en uttrykt politisk målsetting at en større del av godstransporten skal overføres til jernbane. Dette forutsetter flere og lengre godstog på hovedrelasjonene mellom Oslo og Trondheim/Bodø. Hovedbegrunnelsen for å planlegge modernisert bane med dobbeltspor er: Strekningen har i dag fullt utnyttet kapasiteten på 4,2 tog/time. Dette innebærer at det ikke er mulig å øke antall tog på strekningen uten at det går ut over kjøretid og/eller punktlighet. Det er på sikt et mål å kunne øke frekvensen på Intercitytog til halvtimesfrekvens, samt at man i dimensjonerende time må ta høyde for to kryssende fjerntog og to kryssende godstog, tilsammen 8 tog/time. Det er vedtatt en fylkesdelplan for transportkorridoren Gardermoen Mjøsbyene (2002). Denne planen omfatter både E6 og Dovrebanen for strekningen Gardermoen Lillehammer. Det var forut for dette, i 2003, utarbeidet en overordnet konsekvensutredning for utvikling av hele strekningen fra Gardermoen til Moelv til 4 felt. Fylkesdelplanen og konsekvensutredning for E6 Gardermoen Moelv påpekte behovet for å se planer for utvidelse av E6, lokalvegsystemet og dobbeltsporet jernbane i E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

10 sammenheng på den aktuelle strekningen langs Mjøsa. På skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Heidi Sørensen vedrørende samarbeid mellom Statens vegvesen og Jernbaneverket svarte samferdselsminister Torild Skogsholm : Jeg legger stor vekt på at etatene har et nært plansamarbeid om parallelle prosjekter i samme korridor. "Et samarbeid mellom Jernbaneverket og Statens vegvesen på denne strekningen vil bidra til mer helhetlig planlegging der samordning av avbøtende tiltak knyttet til natur og miljø vektlegges. God miljøkvalitet skal være en sentral premiss ved planlegging av alle veg- og jernbaneprosjekter." Jernbaneverket og Statens vegvesen har på denne bakgrunn samarbeidet både om kommunedelplanen og om foreliggende forslag til reguleringsplan. I Miljøverndepartementets kommunedelplanvedtak forutsettes det også felles anleggsgjennomføring (se kap 1.3 og 2.1). Hensikten med dette samarbeidet er å oppnå et samfunnsmessig bedre totalprosjekt i transportkorridoren enn om disse to tiltakene skulle utvikles hver for seg. Følgende delstrekninger for veg og bane inngår i den felles reguleringsplanleggingen: E6: Langset Labbdalen i Eidsvoll og Stange kommuner, ca 24 km Dovrebanen: Langset Espa i Eidsvoll og Stange kommuner, ca 21 km 1.2 Forankring i NTP I Nasjonal transportplan (NTP) er det lagt til grunn at E6 skal bygges ut til 4 felt fra Dal til Skaberud i perioden Det blir derved sammenhengende firefelts motorveg på E6 fra Oslo til Kolomoen. I NTP prioriteres forlengelse av flere eksisterende kryssingsspor mellom Hamar og Trondheim for å øke kapasiteten på Dovrebanen. Strekningen Eidsvoll Hamar har lange avsnitt med ugunstig linjeføring og en kapasitet og hastighetsstandard som avviker markant fra den tilstøtende strekningen Oslo Gardermoen Eidsvoll. Togtettheten er høy og gir tidstap ved kryssinger. Utbygging av dobbeltspor på strekningen Langset Kleverud er forutsatt i perioden , mens strekningen Kleverud Steinsrud er prioritert i neste periode. 1.3 Forutsetningen om felles planlegging og gjennomføring Arbeidet med kommunedelplanen for E6 og Dovrebanen gjennom nordre del av Eidsvoll og søndre del av Stange ble gjennomført av Jernbaneverket og Statens vegvesen i fellesskap, jf kap 1.1. Dette hadde bakgrunn i at det på flere strekninger var behov for å se løsninger for E6 og Dovrebanen i sammenheng. I planbeskrivelsen til kommunedelplanen er det framhevet flere fordeler ved fortsatt felles planlegging og ved felles utbygging: Besparelse ved felles entrepriser, felles rigg og drift osv. Besparelser ved massehåndteringen ved samordnet og samtidig utbygging vil være gunstig. Reduserte ulemper for omgivelsene, og spesielt berørte innbyggere, (støyulemper som kan bli konsentrert i tid, trafikkomlegginger, bare en runde med trafikkforstyrrelser, mm.) I Miljøverndepartementets planvedtak er det forutsatt felles anleggsgjennomføring (jf kap 2.1). Felles anleggsgjennomføring omfatter E6 på strekningen Minnesund Labbdalen og Dovrebanen på strekningen Minnesund Kleverud. Utbygging av banen på strekningen Kleverud Sørli kan skje uavhengig av utbygging av E6 og fremmes som eget prosjekt. 8 E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

11 1.4 Framdrift Prosjektets målsetting er å starte byggingen på de tre grunnentreprisene tidlig i 2012 og åpne ny 4-felts E6 i En forutsetning for dette er at det gjennomføres en forberedende entreprise i som legger forholdene til rette for at produksjonen på grunnentreprisene kan komme raskt i gang. Jernbanetekniske entrepriser vil så gjennomføres i 2015 med påfølgende åpning i overgangen 2015/2016. Påfølgende kan resterende del av lokalvegsystemet som benytter nedlagt spor inklusive Mjøstråkk ferdigstilles og åpnes i Det vises til nærmere beskrivelse i kap E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

12 10 E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

13 2 Plansituasjon 2.1 Kommunedelplan Arbeidet med kommunedelplan for E6 Minnesund Hedmark grense og Dovrebanen Eidsvoll st Hedmark grense ble startet opp i Forslag til plan var utlagt til offentlig ettersyn fram til Fra Minnesund til Hedmark grense var det flere alternative bane- og veglinjer. Regionale myndigheter hadde til sammen innsigelser til alle alternativene unntatt en kortere strekning nord i kommunen. Kommunens planvedtak var derfor ikke rettskraftig. Fylkesmannens mekling mellom partene førte ikke fram, og planen ble oversendt Miljøverndepartementet til sluttbehandling. Miljøverndepartementet fattet følgende vedtak (her kun referert det som gjelder Eidsvoll kommune): I medhold av plan- og bygningsloven 20-5 femte ledd godkjenner Miljøverndepartementet vedtak i Eidsvoll kommunestyre 25. juni 2007 om arealdelen til kommunedelplan for E6 og Dovrebanen, med slik endring: Alternativ B1 vedtas istedenfor B1a, D1 vedtas istedenfor D2,. Det betyr at følgende trasé er vedtatt [i Eidsvoll]: A1, B1, C2c, D1. I etterfølgende reguleringsplaner skal det fastsettes krav om avbøtende tiltak. Det skal sikres god atkomst til og opparbeiding av strandsonen for allmennheten. Det skal settes en tidsfrist for opparbeiding av strandsonestrekninger der jernbanen fjernes. Planene skal utformes med vekt på god landskapstilpasning og støyskjerming. Det legges til grunn at anlegg av veg og bane skal skje samtidig, slik at trafikkmessige og miljømessige ulemper blir minst mulig og kostnadseffekten av samtidig utbygging utnyttes. Som forutsetninger påpekes spesielt behovet for å tilrettelegge for allmennheten ved Støjordet/Ørbekkstranda, samt ivareta hensynet til strandsonen og landskapet på strekningen Skrårudstua kommunegrensa. Figur 2 Utsnitt av vedtatt kommunedelplan E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

14 Dette trasévalget, og øvrige føringer, er lagt til grunn for arbeidet med reguleringsplanen. Det er ett viktig avvik mellom kommunedelplanen og reguleringsforslaget. Det gjelder jernbanetunnelen på Ulvin, som er forlenget vel 1 km mot sør. Da denne endringen ikke vil påvirke omgivelsene negativt, anses avviket ikke å være vesentlig. For øvrig er bane- og veggeometrien samt lokalvegnettet bearbeidet, innenfor rammene av det overordnete planvedtaket. Det er lagt særlig vekt på å optimalisere bane- og veggeometrien med sikte på å ivareta sikkerhet under både utbygging og drift. 2.2 Reguleringsplaner For å tilrettelegge for bygging av Dorr bru i E6 er et område nord for Minnesund bru regulert separat. Planen ble vedtatt av Eidsvoll kommune 16. februar Resten av planområdet er uregulert. Planforslaget grenser i sør til reguleringsplanene for Dorr og Langset. 12 E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

15 3 Planprosessen 3.1 Behandling i kommunen Hovedutvalget for teknisk (HUT), som er det politiske planutvalget i Eidsvoll kommune, ble orientert om det kommende planarbeidet i møte Utvalget er seinere holdt løpende orientert om planarbeidet. Fellesprosjektet v/ SVV anmodet i brev av kommunen om selv å kunne utarbeide og fremme forslag til reguleringsplan, etter bestemmelsene i pbl 3-7, tredje ledd. Kommunestyret aksepterte i vedtak dette, forutsatt at planarbeidet skjer i samsvar med godkjent kommunedelplan og i nært samarbeid med kommunen samt i hht prosessreglene i pbl. I samsvar med dette, jf også bestemmelsene i pbl 3-7, har planarbeidet skjedd i nært samarbeid med kommunen. Kommunen har vært representert på alle åpne møter og øvrige møter. Det har vært løpende kontakt om utforming av planforslaget. Kommunestyret ble orientert om planarbeidet i januar HUT ble sist orientert om planforslaget 6. april 2010, dvs før vedtak om høring og offentlig ettersyn. 3.2 Varsel om planoppstart Kunngjøring Planarbeidet ble kunngjort med brev til berørte myndigheter, grunneiere og naboer samt organisasjoner 2. april Samtidig ble planarbeidet annonsert i Eidsvoll Ullensaker blad, Romerikes blad og Aftenposten. Det kom 42 uttalelser, hvorav 6 fra myndigheter og 6 fra organisasjoner og næringsliv. Enkelte privatpersoner har i ettertid kommet med henvendelser/innspill som er håndtert på linje med øvrige uttalelser. Alle uttalelsene er sammenstilt i eget dokument, med tiltakshavernes kommentarer. Sentrale tema i uttalelsene er oppsummert nedenfor Vesentlige momenter i uttalelser til planvarslingen Alternativene Enkelte privatpersoner har hatt synspunkter på trasévalget for jernbane og veg, og tatt opp igjen forslag fra kommunedelplanen. I og med Miljøverndepartementets planvedtak er dette ikke fulgt opp. Grunnerverv og erstatninger Mange grunneiere i planområdet har tatt opp spørsmål om hvordan de vil bli berørt. Dette har dreid seg både om mulighetene for å unngå å bli direkte berørt og om prosess med grunnavståelse, herunder muligheter for frivillig salg snarest mulig. Både SVV og JBV har mottatt henvendelser fra flere grunneiere som ønsker å selge berørte bolig- og hytteeiendommer tidlig. Dette er og vil bli imøtekommet så langt den enkelte etat har mulighet til å kjøpe eiendom på et tidlig tidspunkt. Når det gjelder mulighet til å justere veg- og banetraseene for å unngå å berøre enkelteiendommer, gir kravene til geometri begrensninger. Slike justeringer vil dessuten ofte berøre andre eiendommer på en like lite gunstig måte. Rutinene for grunnerverv er omtalt i kap 5.18 Når det gjelder erstatning for ulemper i anleggsperioden, noe som tas opp i flere av uttalelsene, vil dette bli behandlet i lys av de faktiske ulempene. Tiltak for å begrense ulemper i anleggsperioden vil bli tatt opp i plan for ytre miljø. E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

16 Lokalvegløsning, atkomster, støytiltak Berørte grunneiere og naboer er naturlig nok opptatt av hvilke endringer nærmiljøet vil bli utsatt for. Dette gjelder bl a løsninger for lokalveg, atkomster til eiendommer, støytiltak osv. I kap 5 er det redegjort for de løsningene som er lagt til grunn. Avbøtende tiltak i strandsonen Innkomne uttalelser og etterfølgende prosess med velforeningene har avdekket til dels store forventninger til kompensasjon for de arealinngrepene ny jernbane og E6 medfører. Berørte parter viser her til MDs planvedtak, jf kap 2.1. Ved planlegging av tiltak i og tilgjengelighet til strandsonen er det lagt vekt på å sikre god atkomst til attraktive områder og opparbeidelse av arealer enten til erstatning for eksisterende anlegg eller reelt nye tilbud. Forutsetninger og konkrete tiltak er nærmere omtalt i kap Medvirkning I høringsperioden for kunngjøringen ble det avholdt tre åpne informasjonsmøter i Eidsvoll; et for hver av grendene Ulvin/Morskogen/Brøhaug, Korslund og Ørbekk/Langset. Møtene hadde svært god oppslutning. Det ble orientert om foreliggende planer, og berørte grunneiere med mer fikk anledning til å gi konkrete innspill til planene, diskutere muligheter for å selge direkte berørte bolig- og hytteeiendommer med mer. Det ble gjennomført en to-dagers idésamling i juni 2009 med representanter fra kommunene, velforeningene i Eidsvoll og Stange, tiltakshaverne og deres rådgivere. Samlingen bidro til å få viktige avklaringer for den videre planleggingen. Samlingen er dokumentert i egen rapport. Etter revisjon av det tekniske plangrunnlaget var det i september åpen dag på Minnesund. Også denne var godt besøkt. Synspunkter fra grunneiere og berørte ble notert og er lagt til grunn for videre bearbeiding av plangrunnlaget. Høsten 2009 ble det gjennomført to møter med de tre berørte velforeningene. Her ble først og fremst mulige tiltak i strandsonen drøftet. Møtene avslørte noe ulikt syn på ambisjonsnivået for og omfanget av slike tiltak. Etter et eget møte mellom Fellesprosjektet og politisk og administrativ ledelse i kommunen i desember 2009 ble omforente forutsetninger klarlagt. Det er dessuten gjennomført egne møter med grunneiere og andre berørte om forutsetninger for etterbruk av E6 på Morskogen Ulvin og om Brøhaugområdet, i lys av forlengelsen av jernbanetunnelen. Regionale myndigheter i Akershus er orientert om og har gitt synspunkter på planarbeidet ved to anledninger. Det har i tillegg vært egne møter om hvordan kulturminnevernhensyn kan innarbeides i planforslaget. Det har vært egne møter mellom Jernbaneverket, Statens vegvesen, kommunene, regionale myndigheter og Direktoratet for naturforvaltning om framtidig eierskap til nedlagt jernbanegrunn, framtidige områder for friluftsliv og den gjennomgående gang-/tur-/sykkelvegen som nedlagt jernbane gir mulighet for. Det er avholdt møte med Norges Handikap Forbund Innlandet for å komme i dialog om hvilke tiltak som prioriteres og hvor det er mulig å gjennomføre tiltak for å øke tilgjengeligheten i og til området. 14 E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

17 4 Tekniske planforutsetninger 4.1 E6 Trafikk Figuren under viser trafikktallene for 2007 før utbyggingen av E6 startet. Andelen av tunge kjøretøy over døgnet var da 18 %. Figur 3 ÅDT langs Mjøsa i Trafikkprognose Utgangspunktet for prognosen er trafikknotatet 1 for bompengeprosjektet Gardermoen Kolomoen. Her er trafikken ved Ørbekk og Espa med utbygd E6 uten bompenger beregnet for 2010: Figur 4 Trafikkprognose for utbygd E6 i 2010, uten bom Merk at utbygd E6 uten bompenger er beregnet å få en engangsvekst på % på den aktuelle strekningen dersom den åpnes i Dette er trafikk som overføres fra andre vegruter, i første rekke 1 Kortversjon og oppdatering av trafikknotat. Bompengefinansiert utbygging av E6 Gardermoen Kolomoen. 20. mars E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

18 rv 4. I tillegg kommer den generelle årlige trafikkveksten etter 2010 ( NTP-prognose, jf Figur 5 Trafikkprognose for Akershus ("NTP-prognose", kilde: EFFEKT6.23), denne er på ca 1,5 % pr. år fram til 2034 og gir at den generelle trafikkveksten blir på ca 41 % fra 2010 til Figur 5 Trafikkprognose for Akershus ("NTP-prognose", kilde: EFFEKT6.23) På E6 blir prognosen for trafikken i ÅDT ved Ørbekk og ÅDT ved Espa. I Langset finnes kun en nyere telling i området, den er gjort i 2005 og viste ÅDT=500 ved Langset kirke. På motsatt side av "tettstedet" Minnesund har vi i en tidligere trafikkvurdering kommet fram til at det på østsiden av krysset med rv 177 er 800 ÅDT i dagens situasjon. Det antas å ha skjedd minimalt med trafikken her siden tellingene ble gjort, slik at dagens trafikk mellom gamle Minnesund bru og krysset med E6 på Langset antas å ligge på mellom 500 og 800 hele vegen. Framskriving med 1 % vekst gir at trafikken i 2034 blir på ca 650 ÅDT nærmest Langsetkrysset og 1000 nærmest gamle Minnesund bru. En trafikkprognose for en situasjon 25 år fram i tid nødvendigvis vil være usikker. Den viktigste årsaken til avvik mellom prognose og faktisk trafikk i 2034 vil trolig være at man i dag ikke ser hvilke endringer E6-utbyggingen vil forårsake mht utbyggingsmønster og arealbruk i området. Standard og normalprofiler E6 Langset Labbdalen er en del av prosjektet E6 Gardermoen Biri som blir behandlet som en strekning hvor man ønsker å samkjøre både standard og visuelt uttrykk. Normalprofilet for E6 vil være tilnærmet det samme som for E6 Dal - Minnesund som nå er under bygging og for E6 Skaberud Kolomoen som ble åpnet for trafikk i Utgangspunktet for dimensjonering av E6 er standardklasse S8 i Statens vegvesens håndbok 017 fra Standardklasse S8 benyttes for stamveger og andre hovedveger med trafikkmengder (ÅDT) mellom og kjøretøyer og med en fartsgrense på 100 km/t. I formingsveilederen for E6-prosjektet er det gjort rede for hvilken detaljutforming man legger til grunn for E6-profilet, basert på kravene for S8. Nedenfor er det redegjort for en del av elementene i normalprofilet for E6 og andre veger. Veg Funksjon Håndbok / retningslinjer Fartsgrense km/t ÅDT 20 år etter åpning ÅDT tunge E6 Riksveg HB % S8 Ramper Riksveg HB % H1 E6 tunnel Riksveg HB % F Fylkesveg Samleveg HB /60/80 5 % Sa2 Vegklasse Lokale Adkomst HB % Sa1 adkomstveger Driftsveger LMD - Kl. 3 Gang- og sykkelveger HB E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

19 Figur 6 Normalprofil E6, Jordskjæring Figur 7 Fjellskjæringer > 10 m Vegbredde Som et generelt profil bygges det 2 x 9,5 m brede vegløp (2 x 3,5 m kjørebaner i hver retning). Den ytre skulderen på 2 m er fordelt om 0,75 m asfaltert flate og 1,25 m grønn skulder. Indre skulder mot midtdeler er 0,5 m. Midtdeler Midtdeleren varierer i bredde, men standard bredde er satt til 2,0 m. Midtdeleren øker i bredde foran tunnelportalene. Den utformes med ikke-avvisende kantstein og sentrert rekkverk utført i rusttregt stål. Det legges opp til grønn midtdeler med gressdekke. Grøfter Det er benyttet grunne grøfter med helning 1:5 for å sikre en eventuell kontrollert utkjøring. Sikkerhetssonen er 8 m, hvorav 6 m er satt av til grøft / motfylling slik at rekkverk langs fjellskjæringer unngås. E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

20 Fylling / skjæring Alle fyllingsskråningene innenfor sikkerhetssonen (8 meter fra hvitstripen) utføres med helning 1:5 for i størst mulig grad å unngå rekkverk. Man søker å anlegge hele fyllingen med 1:5 slik at vegen får en god forankring i terrenget. Der vegen ligger i skjæring gjennom løsmasser bygges vegen med standard grøfter og skråninger som har helning 1:2. I tosidig skjæring skal det være samme helning på skjæringene på begge sider av vegen. Utenfor sikkerhetssonen skal bergnabber og vegetasjon få stå. Sideterrenget, bygg, installasjoner mm forutsettes utformet i hht formingsveilederen for prosjektet. Støytiltak Så langt det er mulig benyttes voller i stedet for tradisjonelle støyskjermer. Støyvoller langs E6 utformes med standard skjæringshelning 1:2 mot E6 slik at disse ikke oppfattes som fremmedelementer. Landskapsforming Landskapstilpasning gjennom terrengforming, med bruk av lokale overskuddsmasser, er sentralt for løsningene i prosjektet. Så langt det er mulig brukes støyvoller som alternativ til konstruksjoner i støyskjermingstiltak. Enkelte områder planlegges som permanente massedeponier. Disse utformes med jevne skråninger og tilpasses omgivelsene rundt. De kan justeres i høyde og form etter behov. Fyllingsfoten avrundes en del steder for å få en naturlig overgang mellom fyllingen og eksisterende terreng eller annen fylling. Prinsippet med terrengformer følges også ved tunnelportalene, blant annet ved at tekniske bygg legges inn i terrenget. Fjellskjæringene skal bidra til å danne en rolig linjeføring langs vegen. Fjellskjæringer har i utgangspunktet en helning 10:1. Unaturlige vinkelendringer søkes unngått. Dette vurderes og stedstilpasses på byggeplannivå / i byggeperioden der det og tas hensyn til ingeniørgeologiske forhold. Restarealer fra tidligere veg skal tilbakeføres og formes som en naturlig del av sideterrenget. Vegetasjon Etablering av skogaktig vegetasjon skal, ifølge formingsveilederen fra Statens vegvesen, hovedsakelig skje med naturlig revegetering fra stedlige toppmasser. Flere steder er det ikke gode nok masser til å følge dette prinsippet. Her plantes stedegen vegetasjon i nye/rene masser, eller det tilrettelegges for naturlig innvandring. Det søkes å bevare noe eksisterende vegetasjon mellom tiltakene som frøbanker for revegeteringen. Midtrabatten og sikkerhetssonen (8,0 m) langs E6 blir tilsådd med gress av frømateriale tilpasset området. Mest mulig av vegetasjonen vest for veg og bane søkes bevart, for å dempe inngrepets fjernvirkning. Der det ligger til rette for det, etableres skjermvegetasjon i soner mellom lokalveg og E6, og mellom Dovrebanen og lokalveg. Dette gjør at anleggenes totale breddevirkning dempes, i tillegg til at fjernvirkningen reduseres. Områder med god utsikt holdes åpne. Her benyttes skrinn jord for å hindre etablering av høytvoksende vegetasjon som skjermer for utsikten. I fyllingsskråninger legges skrinn jord i en sone på 10 m fra skråningskant. Rekkverk Det skal settes opp rekkverk i henhold til gjeldende normaler langs strekningen. Det har vært et mål å kunne minimalisere behovet for rekkverk mot sideterreng. Det er lagt opp til slake skåninger 1:5 og brede grøfter mot skjæringer for å unngå rekkverk. Det vil være behov for rekkverk der E6 går på bru og på korte strekninger hvor vi ikke ønsker å gjøre større inngrep i terrenget. Standard grøfteprofil føres over mindre kulverter. 18 E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

21 Belysning Det er lagt til grunn belysning ved hjelp av LED-lys montert i midtdeleren for E6. Parsellen Skaberud - Kolomoen er godkjent som prøveprosjekt for LED-belysning, og det skal innen utgangen av 2012 evalueres om dette prinsippet skal videreføres til øvrige parseller inklusive parsellen Minnesund - Labbdalen. Alternativet til LED-lys vil være konvensjonell belysning. Rundkjøringene i toplanskryssene vil uansett bli konvensjonelt belyst fra lysmaster. Detaljer vedrørende belysning og masteplassering vil bli utredet i arbeidet med byggeplanen. Viltgjerde Viltgjerdet bør plasseres mest mulig parallelt med vegen. Her er det lagt til grunn plassering minimum 8 m fra hvitstripe i jordbruksområder og 12 m i naturområder. På fjellskjæringer trekkes viltgjerdet generelt minimum 10 m innenfor skjæringstoppen. Viltgjerdet skal plasseres slik at det er mulig at vegetasjon som ikke tiltrekker hjortedyr kan vokse på vegsiden av gjerdet. Høyden på gjerdet skal være 2,5 m (2,2 m + overtråd) og gjerdenettingen skal ha finere maskevidde ned mot bakken. Tunnel E6 får nye tunneler ved Tunneltoppen og Ulvin. De er dimensjonert som tunnelklasse F. Tunnelklasse F gjelder for trafikk over ÅDT beregnet 20 år etter åpning. Denne tunnelklassen utformes normalt med to løp med tverrsnitt T9,5 meter (7 meter kjørebane og 1 meter skulder / rabatt på hver side). Begge tunnelene har horisontalkurvatur på ca m og dette gir behov for en ekstra utvidelse av deler av tunnelen i innerkurve for å tilfredsstille vegnormalens krav til stoppsikt. Det er derfor bestemt å bygge tunnelene som 2 x T10,5 m profiler som er et standardprofil i Håndbok 021 Vegtunneler. Det skal kunne avvikles toveis trafikk i ett tunnelløp når et av løpene er stengt. Figur 8 Tunneltverrsnitt 4.2 Lokalt vegnett og atkomster Lokalvegen skal dimensjoneres for lokaltrafikk og unntaksvis som omkjøringsveg for E6. Mange atkomster til eiendommer, herunder driftsatkomster til skog mm, vil bli berørt. Nødvendige atkomster forutsettes opprettholdt eller om nødvendig omlagt. Alle lovlige planoverganger på jernbanen vil bli avviklet og erstattet med planskilte kryssinger (overeller underganger), felles for flere eiendommer. E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

22 Lokal Region Fjern Gods Sum Figur 9 Typisk snitt lokalveg 4.3 Dovrebanen Trafikk Fig 10 viser kapasitet i dagens spor og kapasitet med planlagt dobbeltspor. Mål i dim. time Dagens situasjon Togslag Dim. time 1 Kapasitet pr. time Kapasitet pr. dag Antall tog tur og retur p. t. (p. d.) 1 kl ,2 (101) Figur 10 Kapasitetsmål og dagens situasjon Trasering Traseringen for nytt dobbeltspor skal gjøres etter regler for nye baner og linjeomlegginger, jf. JD530, kapittel 5, avsnitt 3.2.1, med største hastighet 200 km/t. Ved behov er det, for horisontalgeometrien, mulig å fravike normale krav og bruke minste krav. Dette medfører at minste horisontalkurveradius blir 1800 m. 20 E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

23 Normalprofiler Figur 11 Dovrebanen, typisk skjæringsprofil Figur 12 Dovrebanen, Typisk normalprofil fylling, med driftsveg/mjøstråkk på nedlagt jernbane Jernbanefyllingene har helning 1:1,5. Fylling som går ut i Mjøsa skal bygges som ordna steinfylling. Unntaksvis legges vekstjord på deler av fyllinga for å få grønne skråninger. For terrengforming og vegetasjonsetablering gjelder forutsetninger som beskrevet i kap 4.1. E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

24 Figur 13 Normalprofil Dovrebanen i tunnel Strandsonen I strandsonen sikres gjenværende naturlig terreng og vegetasjon og det utformes en god overgang mot jernbanefyllingen. Der det skal anlegges ny strandsone utenfor jernbanefyllingen fjernes naturlig strandsonegrus før jernbanefyllingen etableres og tilbakeføres som toppdekke i fremtidig strandsone. I bearbeidet strandsone mellom høyeste regulerte vannstand og foten av jernbanefyllingen tilrettelegges det for revegetering med stedegne toppmasser. På strekninger hvor Mjøstråkk ligger mot Mjøsa søkes det å bevare eksisterende jernbanefylling uten overfylling med nye steinmasser. Sporveksler Dobbeltsportraseen skal tilkobles eksisterende enkeltsporet trase ved Dorr og Kleverud. Det skal legges inn doble sporsløyfer ved Molykkja og nord for Strandlykkja. I tilknytning til sporvekslene skal det settes av plass til tekniske bygg (85 m 2 ) med kjøreadkomst til sporveksler. Bygget skal fortrinnsvis plasseres midt mellom sporsløyfer, samt ved midlertidige sporveksler ved Dorr og Kleverud. Permanente relehus plasseres på østsiden av banen. Plassering av midlertidige relehus ved Dorr og Kleverud tilpasses arealsituasjonen/tilgjengelige arealer på vestsiden av banen. Alle dører plasseres på den siden som vender bort fra banetrase. 22 E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

25 Langset holdeplass Det skal forberedes for fremtidig holdeplass ved Langset. Sikkerhetsgjerde Hele traseen skal inngjerdes, enten med vilt- eller sikkerhetsgjerde. Følgende prinsipp for plassering av gjerdet legges til grunn: Sikkerhetsgjerde plasseres 10 m fra nærmeste senter spor langs fyllinger mot Mjøsa Sikkerhetsgjerde plasseres 13 m fra nærmeste senter spor ved fjell- og jordskjæringer Ved bredde < 13 m skal jernbaneside av tilliggende veggrøft benyttes som linje for sikkerhetsgjerde dog tilpasset eventuelle krav til sikkerhetsavstander langs veg. Der hvor det plasseres kjøreadkomster for drift skal det etableres hensettingsplass på 5x7 m innenfor gjerdet. Hensettingsplass må ikke sperre for kjøring gjennom adkomstområde. Der hvor det er gangadkomst må det etableres parkeringslomme på utsiden av sikkerhetsgjerdet langs lokalveg/driftsveg. Se for øvrig kapittel 4.1 (E6) og avsnittet om viltgjerder. Nærføring eksisterende spor Den nye traseen bygges på store deler av strekningen nært eksisterende spor. Minste avstand mellom nærmeste senter spor for dobbeltsporet og eksisterende spor er, med unntak av Molykkja, 7,5 8,0 m. Ved Molykkja er avstanden ned mot ca. 4,3 m, men her er det forutsatt at eksisterende kryssningsspor tas ut av drift før anleggsstart. Minste avstand til spor i drift blir ca. 9,0 m. Pga de mange og lange nærføringene er det forutsatt bruk av sikkerhetsskjermer under anleggsarbeidene. Kryssinger mellom nytt og gammelt spor Det er totalt 8 kryssinger av eksisterende spor. I kryssingspunktene er det, der det er mulig, tilstrebet at den nye traseen ligger høyere enn eksisterende spor, hovedsaklig for å redusere uttrauingsbehovet inn mot og over eksisterende spor. E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

26 4.4 Tunneler og sikkerhet E6 E6-tunnelene forutsettes utrustet etter tunnelklasse F. Korslund Morskogen Espa Merknader SIKKERHETSTILTAK Havarinisjer Ja Ja Ja Min avstand 500 m Snunisjer Nei Nei Nei Ikke relevant Gangbare tverrforbindelser Ja Ja Ja Hver 250 m Nødutganger Nei Nei Nei Ikke relevant SIKKERHETSUTRUSTING Strømforsyning, belysning og ventilasjon Ja Ikke mekanisk ventilasjon Ja Ja Ikke mekanisk ventilasjon Der det ligger til rette for det skal det være uavhengig strømforsyning fra begge tunnelmunninger, koblet sammen slik at det oppnås en sikker strømforsyning. Nødstrømsanlegg Ja Ja Ja Belysning ved strømutfall. Rømningslys Ja Ja Ja Ca. 62,5 m avstand Nødutgangsskilt, og skilt som viser retning og avstand til nødutgang Ja Ja Ja Krav for tunneler med alternative rømmingsveger Avstandsmarkering i tunnel Nei Ja Nei Krav for tunneler lengre enn 3 km. Skiltet plasseres for hver 1000 m. Nødstasjon Ja Ja Ja Inneholder nødtelefon og to brannslokkere. Hver 125 m. Nødstasjon installeres i tillegg utenfor hver tunnelmunning. Slokkevann Ja Ja Ja Medbrakt vann -for eksempel med bruk av tankvogn. Rødt stoppblinksignal Ja Ja Ja Fjernstyrte bommer for stengning Ja Ja Ja Styres fra vegtrafikksentralen Variable skilt Ja Ja Ja Styres fra vegtrafikksentralen Kjørefeltsignaler Ja Ja Ja Styres fra vegtrafikksentralen ITV-overvåking Ja Ja Ja Krav i tunneler > 3 km og > kjøretøyer per kjørefelt Nødkommunikasjons- og Ja Ja Ja kringkastingsanlegg Mobiltelefon Ja * Ja * Ja * I praksis ja men avklares med mobiltelefonoperatørene Høydehinder (avviser) Ja Ja Ja Hendelsesdetektering Ja Ja Ja 24 E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

27 Alle tunneler foreslås utstyrt med automatisk hendelsesdetektering. Hendelser utløser automatisk alarm i vegtrafikksentralen (VTS). VTS verifiserer via videoovervåking og iverksetter eventuelle tiltak Ved uhell/blokkering i ett tunnelløp tømmes normalt trafikken gjennom det andre løpet ved at dette stenges kortvarig. Det må imidlertid etableres en mulighet for å snu for å håndtere en situasjon der begge løp er stengt ved brann. Dette kan ivaretas ved plassering av havarinisje for utgående løp i tilknytning til driftsåpning ca 50 meter etter tunnelen Dovrebanen Dovrebanen er på strekningen i Eidsvoll planlagt med to tunneler; Molykkja- og Ulvintunnelene. Det legges til grunn at Jernbaneverkets tekniske regelverk JD520 og Sikkerhetsforskriften skal overholdes. Jernbaneverkets tekniske regelverk er revidert for å tilpasse seg nytt europeisk regelverk (Technical Specifcation for Interoperability, Safety in Railway Tunnels (SRT). Det skal være rømningsmulighet fra jernbanetunnel med maksimalt 1000 m mellom hver til sikkert sted. Rømningstunnelene forsynes med sluse nederst. Kombinert med at brannviftene skaper undertrykk vil dette gjøre rømningstunnelene til et sikkert sted. Sikkerhetsforskriften stiller følgende krav til brannsikkerhet: 12-4: Tunneler skal utformes og utstyres slik at det gir muligheter for evakuering og selvberging i tilfelle av brann og andre ulykker. Det skal spesielt legges til rette for evakuering av orienterings- og bevegelseshemmede. I tillegg skal det legges til rette for at redningspersonell kan drive effektivt redningsarbeid. Gangbaner og broer skal være skjermet med rekkverk. Gangbaner skal være fri for hindringer i høyden og bredden slik at evakuering kan foregå på en sikker måte. Tunneler skal ikke inneholde lett antennelige materialer. Materialene som skal brukes skal i minst mulig grad avgi røyk og skadelige branngasser ved eventuell brann. Rømningsveger Rømningsveger utstyres med gangbane, håndløper med nødlys på begge sider som vist på normalprofiltegning. Kommunikasjonssystemer Det bygges flere kommunikasjonsløsninger i henhold til jernbanens tekniske regelverk, både som en del av togfremføringen og som en del av sikkerhetssystemet. I tillegg vil det være aktuelt å installere overvåking i deler av tunnelen og i rømningsvegene slik at togleder og/eller vegtrafikksentralen kan følge med på hva som skjer i en eventuell nødssituasjon. Anvisningsskilt Regelverket krever anvisningskilt (skilt som viser retning og avstand til de to nærmeste åpninger) minst hver 50 m i alle tunneler lengre enn 100 m. Kravet vil bli overholdt. Belysning og nødlys Regelverket krever at det skal være nødlys med minimum 1 lux på gangbanenivå i alle tunneler lengre enn 500 m. Planen omfatter nødlys på samme side som gangbanen. Armaturer og eventuelt festebraketter skal plasseres slik at disse ikke er til hinder for rømning. Regelverkets krav vil bli overholdt. Brannslukningsutstyr Regelverket krever at tunnel lengre enn 1000 m skal ha brannslokningsapparat i utstyrsrom. E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

28 Tilrettelegging for rednings- og slukkemannskaper For tunneler lengre enn 1000 m skal det, hvor det er praktisk/økonomisk mulig, være adkomstveg til tunnelåpninger for beredskapspersonell, og adkomstvegene skal være tilgjengelige gjennom hele året. I tilknytning til adkomstvegene skal det etableres redningsområder på minst 500 m 2. Eksisterende veger forutsettes benyttet til atkomst og redningsområde. Planen omfatter kjørbar adkomst til begge ender av hovedtunnelen og rømningstunnelene. Det planlegges egne beredskapsplasser ved begge tunnelåpninger samt ved kjørbart tverrslag. Brannvesenet bringer med seg vann på tank for slukking. Jernbaneverkets regelverk med hensyn til tilrettelegging for redningspersonell anses å være overholdt. For å ivareta Sikkerhetsforskriftens krav til at det skal tilrettelegges for effektivt redningsarbeid anbefales å installere røykventilasjon i Ulvintunnelen. Spesielt om redning fra Ulvintunnelen (bane) til Morskogstunnelen (E6) Det er planlagt rømningsveg fra jernbanetunnelen til sørgående løp i vegtunnelen, der disse ligger på samme nivå. Det er to dører ved siden av hverandre i hver ende av rømningsvegen. Dørene hengsles hver sin veg for å motvirke evt ugunstige trekkforhold. Dørene mot E6 kan lett åpnes fra jernbanesida, og de forutsettes detektert på samme måte som brannslokningsapparatene: Åpnes døra, går alarmen i Vegtrafikksentralen. Alarmen aktiverer kamera, og E6 kan stenges med kjørefeltsignaler og bommer innen ett minutt. Havarilomma i E6 blir utformet betydelig større enn de øvrige havarilommene. Brannbeskyttelse av konstruksjoner I tilfelle brann, skal konstruksjonenes styrke opprettholdes lenge nok til at selvberging og evakuering av passasjerer og togpersonalet kan gjennomføres uten risiko for strukturell kollaps. Konstruksjoner skal ikke bidra aktivt i en togbrann, ikke spre en slik brann og ikke brenne videre etter at togbrannen har opphørt. Konstruksjoner skal ikke bidra til ekstra røykutvikling mens brannen pågår og må ikke utvikle giftige gasser. I planen er det forutsatt at det benyttes armert sprøytebetong som brannbeskyttelse av underliggende PE-skumplater. 26 E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

29 5 Planforslaget 5.1 Planområdet Planområdet omfatter arealene fra m ut i Mjøsa til østre byggegrense for E6. Mellomliggende arealer er i det vesentlige foreslått regulert. 5.2 Samlet planbeskrivelse Det henvises generelt til illustrasjonsplanens tegningstype O, landskapstegninger, som viser alle elementer i tiltakene inklusive støvoller, gjerder, vegetasjon, tiltak i strandsonen med mer Langset Tunneltoppen sør (Bildeutsnittet omfatter også området for reguleringsplan for Dorr.) Elementer i korridoren E6 følger dagens trasé med i hovedsak utvidelse på østsiden av dagens E6. Dovrebanen ligger helt i ny trasé fram til kryssingssporet på Molykkja, delvis på innsiden av dagens spor, delvis på utsiden. Langsetkrysset oppgraderes til et fullverdig toplanskryss med stoppesteder for ekspressbuss og tilhørende parkering. Ny sammenhengende lokalveg fra Langset og nordover. Ny sammenhengende gang- og sykkelveg fra Langset til Støjordet og videre til Tunneltoppen. Ørbekkbygda tilknyttes lokalvegen med undergang under E6. Det forberedes for en mulig framtidig holdeplass på Dovrebanen nord for Langset. Det forberedes for videreføring av Mjøstråkk sørover mot Minnesund nede på Dovrebanens driftsveg som legges på nedlagt spor. Turveg skal åpnes for allmenn, umotorisert ferdsel når dobbeltsporet på strekningen Eidsvoll Langset er satt i drift. Det etableres strandsonetiltak nord for Støjordet (Ørbekkstranda). Det bygges en rekke støyskjermingstiltak både langs E6 og Dovrebanen. E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

30 Bildet viser det nye Langsetkrysset og Dovrebanen i ny trasé. Driftsveg for Dovrebanen krysser under banen og legges videre nordover i nedlagt spor. For å kunne bygge ny E6 må Dovrebanen først flyttes ut i ny trasé. Den søndre delen av driftsvegen vil først kunne inngå i Mjøstråkk når dobbeltsporet på strekningen Eidsvoll Langset er satt i drift. Figur 14 Langsetkrysset Lokalvegen starter i Langsetkrysset og er gjennomgående til Kleverud/Espa. Det bygges voller for å støyskjerme bebyggelsen på østsiden av E6. Bildet viser utvidelsen for å ivareta en eventuell framtidig holdeplass på Langset. (se figur neste side.) Mellom Dovrebanen og E6 ligger lokalvegen. Det er vist bru over banen fra lokalvegen og noe lenger nord ligger undergang som forbinder Ørbekkgrenda på østsiden av E6 med lokalvegen. Til venstre ser vi kombinert driftsveg og Mjøstråkk i nedlagt jernbanespor. Figur 15 Langset Ørbekk Støyskjerming, her vist med lav gabio,n er lagt på vestsiden av E6 for å skjerme bebyggelsen og friområdet på vestsiden av dagens bane. Det blir separat gang- og sykkelveg mellom Langset og Ørbekk, dels i form av fortau langs lokalvegen og dels i egen trasé. Før ny jernbanebru over Vorma foreligger vil Mjøstråkk måtte følge denne gang og sykkelvegen opp til Langset. 28 E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

31 Figur 16 Evt framtidig holdeplass på Langset Bildet viser veg og bane fram mot Tunneltoppen der veg og bane går i ca 600 m lange tunneler fram til Korslund. Mjøstråkk i kombinasjon med driftsveg på mjøssida av ny bane gjennom Molykkja Lokalvegen ligger fortsatt mellom veg og bane og benytter gammel E6 forbi Tunneltoppen. Figur 17 Molykkja Det bygges også støyskjermer langs det nye sporet på søndre del av Molykkja for å skjerme strandsonen generelt og friområdet på Ørbekk. Det bygges voller for å støyskjerme bebyggelsen på østsiden av E6 og voller for å skjerme friområdet på Ørbekk. Det etableres strandsonetiltak på Ørbekk. Illustrasjonen under viser hvordan dette kan utformes. Funksjoner som her skal etableres av fellesprosjektet er: Kjørbar atkomst, atkomst for gående og syklende, 2 moloer, parkeringsplasser og båtslipp (rampe). Løsningen muliggjør etablering av småbåthavn. E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

32 Figur 18 Planlagt utforming av strandtiltak på Ørbekkstranda Tunneltoppen Brøhaug Elementer i korridoren Etter Korslundtunnelen følger E6 dagens trasé med utvidelse på østsiden av dagens E6. Dovrebanen ligger rett øst for dagens bane på hele strekningen før den ved Korslund nord går i tunnel gjennom Morskogen (Ulvintunnelen). Dovrebanen bygges delvis i dagens E6-trasé. Ny sammenhengende lokalveg følger gammel E6 rundt Tunneltoppen og videre på nedlagt jernbanespor fram til Brøhaug. Vegen kan etableres først etter at Dovrebanen er satt i drift på nytt dobbeltspor. Gang- og sykkelveg gjennom nedlagt jernbanetunnel (110 m) og videre parallellført nordover med lokalvegen fram til Brøhaug. Vegen er også tilgjengelig som driftsveg for Dovrebanen. Korslundgrenda tilknyttes lokalvegen via atkomstveg over de tre tunnelportalene. Det etableres strandsonetiltak på Korslund. Det gjennomføres støyskjermingstiltak både langs E6 og Dovrebanen. Det bygges sammenhengende driftsveg øst for E6 mellom Korslund og Brøhaug. Vegen skal primært fungere som driftsveg for skogbruket. I perioden fra ny E6 er satt i drift til ny lokalveg er bygd i nedlagt jernbanespor, vil vegen bli et tilbud for lokalbusser og traktorer eller andre kjøretøy som ikke har lov til å benytte motorvegen. I denne perioden vil den også fungere som gang- og sykkelveg. 30 E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

33 Bildet viser området nord for Korslundtunnelene i E6 og Molykkjatunnelen i Dovrebanen. Atkomstvegen til Korslundgrenda går på tunnelportalene. Gang- og sykkelvegen kobles sammen med lokalvegen og fortsetter nordover i det nedlagte jernbanesporet fram til Brøhaug. Figur 19 Korslund sør Det etableres strandsonetiltak på Korslund. Illustrasjonen under viser hvordan dette kan utformes. Funksjoner som skal etableres av fellesprosjektet er: Kjørbar atkomst, atkomst for gående og syklende, terrengform ut i Mjøsa, parkeringsplasser, badeplass og båtopptrekk på strand. Det bygges voller for å støyskjerme bebyggelsen på østsiden av E6 og voller for å skjerme området vest for Dovrebanen. Støyskjerming i form av lav gabion er lagt på vestsiden av Dovrebanen for å skjerme området ned mot Mjøsa. Figur 20 Strandsone Korslund E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

34 Bildet er fra nordre del av Korslund der den ca 3,9 km lange Ulvintunnelen i Dovrebanen går inn under E6. E6 ligger i egen trasé øst for dagens veg, mens Dovrebanen fram til tunnelpåhugget ligger i nåværende E6. Lokalveg og Mjøstråkk ligger i nedlagt spor fram til Brøhaug. Figur 21 Korslund nord NB! Dovrebanen kan ikke bygges ferdig før E6-trafikken er flyttet østover til ny trasé. Bildet viser Brøhaugområdet der den ca 2,3 km lange Morskogstunnelen på E6 starter. Fra Korslund opp til Brøhaug følger E6 eksisterende trasé med utvidelse i hovedsak på østsiden av dagens veg. Dovrebanen ligger her i tunnel. To rømningstunneler kommer ut i området nede ved lokalvegen. Figur 22 Brøhaug Brøhauggrenda får ny atkomstveg og undergang under E6. Driftsvegen på østsiden av E6 vil i senere faser av prosjektet også fungere som midlertidig lokalveg mellom Morskogen og Korslund fram til at ny lokalveg (fylkesvegen) står klar. Gang- og sykkelvegen etableres på nedlagt spor. De to rømningstunnelene vil under anlegget bli benyttet som tverrslag for uttransport av masser fra driving av jernbanetunnelen. Som bildet viser er det nødvendig med en mindre omlegging av fylkesvegen Brøhaug Hedmark grense 32 E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

35 Elementer i korridoren Både E6 og Dovrebanen går i tunnel under sentrale deler av Morskogen og kommer ut igjen nord for Ulvin. Morskogstunnelen i E6 er ca 2,3 km og Ulvintunnelen i Dovrebanen er ca 3,9 km. Tunnelene er lagt slik at det er mulig å rømme jernbanetunnelen via E6-tunnelene. Med rømningstunnelene til Brøhaug er det i alt 5 nødutganger fra jernbanetunnelen. Løsningen gjør det også mulig å drenere vegtunnelene via jernbanetunnelen slik at en slipper pumping av vann. Eksisterende E6 er forutsatt fjernet og området vil bli tilbakeført/tilpasset arealbruken rundt E6. Bekkedrag vil bli åpnet og reetablert mens kulturlandskapet generelt vil bli gjenskapt i størst mulig grad. Det etableres ballplass og båtslipp i området ved den nedlagte stasjonen på Morskogen. Gang- og sykkelvegen legges i nedlagt jernbane. Videre nordover fra Ulvin etableres turveg i traseen for nedlagt bane. Nordover fra Ulvintunnelen følger Dovrebanen på Mjøssida av dagens bane. E6 følger eksisterende trasé med utvidelse på østsiden fram til fylkesgrensa. Det etableres støytiltak langs E6 mot Skrårud i form av lav gabionmur. Landskapstilpasning av fylling for Dovrebanen langs Skrårudstranda, så langt grunnforholdene gjør det mulig. Strandsonetiltak ved Budalsbekkens utløp, i tilknytning til Mjøstråkk. Figur 23 Strandsonetiltak ved utløpet av Budalsbekken E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

36 5.3 Område regulert til vegformål E6 Areal for ny firefelts motorveg er regulert i en bredde på 21 m. Dette arealet omfatter kjørebanene og skuldre. Rekkverk mm plasseres på dette arealet. Ved alle tunnelportalene skal det etableres beredskapsplasser med tekniske bygg. Disse ligger på areal regulert til annen veggrunn. Tekniske bygg er i prinsippet 8 m x 22 m. Utformingen av plasser og bygg er vist på skisser som følger planen. Tunnelstrekningene er regulert som beskrevet i kap Fylkesveger (lokalveger) I dag er det ikke gjennomgående veg for lokaltrafikken på strekningen. Planforslaget legger opp til å etablere dette, dels ved å bruke eksisterende fylkesveg der denne er intakt, og dels ved å bygge ny veg. Eksisterende fylkesveg er regulert innenfor dagens veggrunn. Det er forutsatt fartsdempende tiltak og evt andre trafikksikkerhetstiltak på fv 512 gjennom Morskogen, også på strekningen som ikke omfattes av reguleringsplanen. Det vurderes også utbedring av krysset fv 512 / Ulvinvegen, for å bedre siktforholdene. Tiltaket er lite omfattende og antas å kunne bli gjennomført uten reguleringsplan. Fylkesvegen vil bli dimensjonert for lokaltrafikk og ikke for å håndtere omkjøring på E6. Rutiner for vedlikehold og håndtering av trafikkuhell på E6 baserer seg på trafikkavvikling på E6, evt ved stegning av ett eller to felter. Mange atkomster til eiendommer, herunder driftsatkomster til skog mm, vil bli berørt. Nødvendige atkomster forutsettes opprettholdt eller om nødvendig omlagt. Avkjørsler fra fylkesveg til private eiendommer er markert på plankartet. Jernbaneverket har behov for avkjørsler fra offentlig veg ca hver km til baneområdet. Disse avkjørslene er ikke vist, men de er hjemlet i reguleringsbestemmelsene Andre offentlige veger Utbygging av E6 og Dovrebanen krever omlegging av atkomstene til Ørbekk, Korslund og Brøhaug. Omlagte lokalveger fra fylkesvegen til eksisterende veg er som minimum regulert i henhold til vegklasse 3 helårs landbruksveg. Dette er og skal være kommunale veger. På en strekning forbi Korslund kan ny fylkesveg ikke bli bygd før det nye dobbeltsporet er ferdig, da fylkesvegen med gang-/sykkelveg skal bygges i traseen for dagens jernbane. Det skal derfor etableres en midlertidig lokalveg øst for E6 mellom Korslund og Brøhaug. Vegen er illustrert på plankartet, i landbruksområde med anleggssone. Inntil ny fylkesveg er bygd skal denne forbindelsen være offentlig veg. Deretter blir den privat skogsveg Sideterreng langs veger Sideterrenget er regulert til annen veggrunn tekniske anlegg. For E6 er bredden minimum 12 m fra skulderkant i flatt terreng, 12 m innenfor teoretisk skjæringstopp og ca 10 m utenfor fyllingsfot. Det er forutsatt viltgjerde på østsida av E6, minimum 2 m inn på regulert veggrunn. Plasseringen er vist på plankartet. På dette arealet anlegges også støyvoller som beskrevet i kap E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

37 Ved tunnelportalene ved Korslundtunnelen og Morskogtunnelen skal det etableres beredskapsplasser og tekniske bygg. Disse ligger på areal regulert til annen veggrunn. Utformingen er vist på landskapsskissene som følger planen. Her tillates det etablert tekniske bygg på inntil 120 m 2 uten behandling etter pbl 93. For andre offentlige kjøreveger er det regulert nødvendig sideareal for å etablere og drifte vegene. Sideterrenget er forutsatt satt i stand i tråd med formingsveilederen; jf også kap 4.1. Alle frisiktsoner på offentlige veger er regulert til annen veggrunn. Frisiktsonene er således ikke markert særskilt som hensynssone på plankartet Private veger og driftsveger for landbruket Veg- og banekorridoren berører flere atkomster til eiendommer og driftsveger i landbruket. Nødvendige omlegginger er vist på reguleringsplanen. For enkelte eiendommer innebærer omleggingen at kjøreatkomster blir lengre. Hvor det ikke medfører store ulemper for brukerne, er flere atkomster/veger samlet i samme kryssingspunkt, med tilknytning til parallelt vegnett. Det er lagt vekt på å gi de nye kryssingene høyere estetisk og bruksmessig kvalitet enn dagens overgangsbruer og underganger. Det legges til rette for bruk av det parallelle vegnettet til atkomst for drift av tekniske anlegg for både E6 og Dovrebanen Omklassifisering av offentlige veger På strekningen forbi Tunneltoppen inngår traseen for nåværende E6 i den nye fylkesvegen. Vegen bygges ned til samlevegstandard og omklassifiseres. Dagens E6 fra Brøhaug til Narviktangen erstattes med tunnel. Spørsmålet om etterbruk av vegtraseen til offentlig eller privat veg har i hht bestemmelsene i veglova vært drøftet med kommunen og grunneiere i området. Det er ikke avdekket ønske om eller behov for å beholde vegen, verken helt eller delvis. Det foreslås derfor at vegen legges ned. I tråd med kommunedelplanens valg av alternativ på denne strekningen foreslås det at vegtraseen reguleres til landbruk, og at landskapet tilbakeføres til mest mulig opprinnelig stand. Grunnen kan tilbys naboer. 5.4 Områder regulert til jernbaneformål Nytt dobbeltspor Areal for nytt sporområde er regulert i en bredde på 25,2 m. Innenfor dette arealet skal det etableres dobbeltspor med tilhørende tekniske installasjoner. Mulig holdeplass på Langset er også regulert til bane, men er markert særskilt og med bestemmelse om planbehandling før evt bygging. Området gjerdes inn som vist i kap 4.3. Tunnelstrekningene er regulert som beskrevet i kap Jernbanens øvrige anlegg og sideterreng Utenfor jernbanens regulerte kjøreareal er det avsatt et område til annet jernbaneformål. Dette varierer i bredde, avhengig av skrånings- og fyllingsutslag. Som minimum på flatt terreng er det regulert 15 m ut fra nærmeste spor. Dette erverves til Jernbaneverkets eiendom. Ved skjæringstopp og fyllingsfot er det satt av tilstrekkelig areal til rensk av løsmasser og fundament for fylling. Areal til holdeplass på E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

38 Langset er vist særskilt. Mulig utforming av holdeplassområdet, med atkomst, parkering mm, er vist på egen skisse. Med regelmessige mellomrom er det behov for driftsatkomster fra fylkesveg og Mjøstråkk. Her vil det være behov for midlertidig lagring av utstyr. Avkjørsler er ikke vist på plankartet, men er presisert i reguleringsbestemmelsene som en rettighet. Avstanden mellom atkomstene skal være ca 1 km. Arealet videre ut til byggegrensa for jernbanen på 30 m fra nærmeste spor, kan være regulert til andre formål. Innenfor byggegrensen på 30 meter gjelder Jernbanelovens 10, herunder restriksjoner på beplantning og bebyggelse (tiltak etter pbl 93). Ved tunnelportalene ved Molykkjatunnelen og Ulvintunnelen og ved tverrslagene/rømningsvegene ved Brøhaug skal det etableres beredskapsplasser og tekniske bygg. Disse ligger på areal regulert til annen banegrunn. Utformingen er vist på landskapsskissene som følger planen. Her forutsettes det tillatt etablert jernbanetekniske bygg på inntil 120 m 2 uten behandling etter pbl 93. Jernbanefyllingene mot Mjøsa forutsettes bygd som ordnet steinfylling, for å sikre en robust konstruksjon mot is og bølger, jf kap 4.3. På grunn av reguleringssonen i Mjøsa vil terrengforming utenfor fyllingen ha begrenset nytte. Ved Langset og Skrårud vil det, så langt hensynet til stabilitet gjør det mulig, bli vurdert en begrenset utfylling for å sikre god tilpasning mellom fyllingen og tilgrensende terreng Planoverganger Alle lovlige planoverganger på jernbanen vil bli avviklet. Nye planskilte kryssinger vil skje via kulverter og bruer som vist i reguleringsplanen Jernbaneverkets behov for driftsveg For tilsyn med og vedlikehold av installasjoner langs dobbeltsporet er det behov for kjøreatkomst langs banen. Behovet er på en del strekninger dekket av fylkesvegen og på øvrige strekninger av Mjøstråkk, dvs planlagt gang-/sykkelveg eller turveg. Jernbaneverkets rettigheter til driftsveg på gang- /sykkelveg/turveg foreslås sikret gjennom reguleringsbestemmelsene. Inntil dobbeltsporet Eidsvoll Minnesund er etablert, vil nedlagt jernbane på innsiden av fyllingen forbi Langset kun være driftsveg. Der offentlig veg har driftsvegfunksjon, er rett til avkjørsler inn til sporområdet sikret i reguleringsbestemmelsene (jf kap 5.3.2). 5.5 Konstruksjoner Innenfor regulerte områder omtalt i kap 5.3 og 5.4 er det planlagt følgende konstruksjoner. De enkelte konstruksjonene er vist detaljert i tegningsheftet som er vedlegg til planforslaget. Langsetenga bru i E6 Plasstøpt overgangsbru over E6. Platebru med Y-søyler. Spennvidde 28 m. Platetykkelse 1 m, lengde 51 m og føringsbredde >8,8 m. Fundamentering: Fundamentert på løsmasser / fjell GS-kulvert under E6 ved Langset Plasstøpte kulvert med bredde 4,5 m. Høyde 3 m. Lengde 29 m. Fundamentert på løsmasser / fjell Kulvert under DB km 77,13, Langsetenga Plasstøpt kulvert med innvendig bredde 4,5 m og høyde 3,6 m. Lengde 29 m. Fundamentert på løsmasser. Kotehøyde topp bunnplate er E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

39 Overgangsbru over DB km 78,65, Ørbekk/Støjordet Fagverksbru av tre. Spennvidde 30 m. Føringsbredde 4 m. Fundamentert på fjell / løsmasse. Ørbekk kulvert i E6 Plasstøpt kulvert for lokalveg under E6. Bredde 11 m. Lengde 48 m. Støyvoll er ført over kulvert. Frihøyde <4,9 m. Fundamentert på løsmasser / fjell. Brøhaug kulvert i E6 Plasstøpt kulvert for lokalveg under E6. Bredde 9 m. Lengde 46 m. Fundamentert på løsmasser / fjell. Frihøyde <4,9 m. Skrårud kulvert Beskrivelse: Eksisterende undergang, brunummer , er en lukket plateramme med lysåpning B x H = 4 m x 3 m fundamentert på løsmasser / fjell. Kulvert forlenges ca 14 m. Budalen bru i E6 Landkarløs bru i E6 linje med spennvidder 10 m + 20 m + 10 m. Platetykkelse på 900 mm. Det er generelt kort til fjell slik at det er antatt fundamentering på løsmasser / fjell. Kulvert under DB km 87,2 Plasstøpt kulvert med innvendig bredde 7,95 m og høyde 3,5 m. Lengde 29 m. Fundamentert på løsmasser. Kotehøyde topp bunnplate er +125,38. Inkludert føring av Budalsbekken. Tunnelportalene Lengde på portalene er angitt i kap 5.6. De vil bli gitt standard utforming, med skrådd front. Mellom portalfront og forskjæring legges masse tilbake. 5.6 Regulering av tunnelstrekningene Tabellen under viser samtlige tunneler i E6 og Dovrebanen på strekningen Langset Labbdalen/Espa. Veg/Jernbane Tunnelnavn (foreslåtte) Lengde portal, topp, sør (m) Lengde portal, topp, nord (m) Tunnellengde i fjell (m) Dovrebanen Molykkjatunnelen Dovrebanen Ulvintunnelen Dovrebanen Morstutunnelen Dovrebanen Hestnestunnelen Tunnellengde, inkl portal (m) E6 E6 E6 E6 E6 E6 Korslundtunnelen (sørgående) Korslundtunnelen (nordgående) Morskogstunnelen (sørgående) Morskogstunnelen (nordgående) Espatunnelen (sørgående) Espatunnelen (nordgående) Tabell 1 Oversikt over tunneler E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

40 For alle tunneler er det lagt til grunn at Statens vegvesen og Jernbaneverket må eie og ha kontroll med et volum utover utsprengt tunnel. Volumet som skal erverves omfatter selve tunnelen med evt nisjer og plass til sikringstiltak. Utenfor dette er det for å ivareta hensynet til konstruksjonen behov for kontroll med evt arbeider i grunnen (kjellere, bergboring osv). Behovet for tilgang til fjellvolum er ut fra erfaring med andre veg- og banetunneler satt til 12 m ut fra teoretisk utsprengt tunneltak og 20 ut fra tunnelvegger. Restriksjons-/kontrollsonen utenfor dette er 5 m. Figur 24 Prinsippet for regulering av tunnelstrekningene (tverrsnitt, lengdesnitt og plan) 38 E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

41 Den reguleringsmessige konsekvensen av dette er, jf fig 24: På tunnelstrekninger der overdekningen, dvs vertikal avstand mellom terreng og tunneltak, over tunneltak er mindre enn 12 m, samt portalområder som skal dekkes til, reguleres overflaten med 20 m ekstra bredde utenfor tunnelvegg til veg- eller baneformål. Arealer erverves. På tunnelstrekninger der overdekningen over tunneltak er mellom 12 og 17 m reguleres overflaten med 20 m ekstra bredde utenfor tunnelvegg til nåværende arealbruk i kombinasjon med veg- eller baneformål for å synliggjøre restriksjon mot tiltak i grunnen. Tunneleiers rettigheter erverves. På tunnelstrekninger der overdekningen over tunneltak er mer enn 17 m reguleres ikke overflaten, men avstand ned til restriksjonssonen og sideveis er angitt på plankartet. Rettighetsvolum og restriksjonssone er vist på plankartet med angivelse av avstand (dybde) fra overflaten til tunneltak langs senterlinjene for veg og jernbane. Avstanden til restriksjonssonen er 17 m mindre enn de angitte verdiene. Også utstrekningen sideveis for sikringssonen og restriksjonssonen er vist på plankartet. 5.7 Tiltak for kollektivtrafikk Det har tidligere vært kontakt mellom Statens vegvesen og representanter for ekspressbussene som trafikkerer E6 mellom Gardermoen og Hamar. Basert på ønsker og behov fra disse er det lagt til rette for ekspressbusstopp i Langsetkrysset med tilhørende parkering og fortau fram til busslommer. Planforslaget legger til rette for framtidig bygging av holdeplass ved Langset. Evt etablering av holdeplassen vil være avhenging av kundegrunnlaget. Sannsynligvis kreves en relativt omfattende boligutbygging ved Langset Minnesund. Det har tidligere vært bussforbindelse mellom Hamar og Eidsvoll, men det er i dag ingen bussrute på fylkesvegen. Planforslaget er ikke til hinder for at dette kan bli etablert, men det må i så fall ses på løsning for busstopp. 5.8 Tur-, gang- og sykkelveger I kommunedelplanen er det forutsatt at lokalvegsystemet også skal dekke gang- og sykkeltrafikken. Planprosessen har avdekket potensialet som ligger i å bruke nedlagt jernbane til et sammenhengende gang-, tur- og sykkelvegsystem; Mjøstråkk. En årsak til at dette er mer aktuelt, er at det nye dobbeltsporet nå planlegges bygd som to nye spor, mest mulig uavhengig av eksisterende bane. Nedlagt bane vil på lange strekninger da tjene som driftsveg for jernbanen. Dette kan kombineres med en allment tilgjengelig veg for ikkemotorisert ferdsel. På de strekningene nedlagt jernbane ikke blir tilgjengelig, forutsettes det en trafikksikker løsning for gående og syklende langs lokalvegen. Sammen med planskilte kryssinger av det nye dobbeltsporet vil dette gi et sammenhengende gang- og sykkeltilbud. Tilbudet er i sør knyttet til Langsetområdet. Før dobbeltsporet på strekningen Eidsvoll Minnesund er etablert, vil dagens jernbane fra Langsetenga til Minnesund kun være driftsveg for jernbanen. Når dagens bane helt ned til Minnesund blir frigitt, kan turvegen forlenges dit. Det sammenhengende tur-/gang-/sykkelvegsystemet er vist på kart i kap 5.9, sammen med tilliggende friområder. Tur-/gang-/sykkelvegsystemet skal være i offentlig eie, allment tilgjengelig og med universelt utformete tilknytninger til opparbeidete badeplasser, parkeringsplasser og fylkesveg. E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

42 Illustrasjonen under viser tur-/gang-/sykkelvegsystemet gjennom Ørbekkområdet der dette i sør følger traseen for nedlagt bane og ellers ligger på Mjøssida av nytt dobbeltspor fram til Tunneltoppen der den igjen følger nedlagt spor. Figur 25 Tur-/gang-/sykkelvegtrasé gjennom Ørbekk og forbi Molykkja 5.9 Arealbruk i strandsonen Oppfølging av krav om avbøtende tiltak Miljøverndepartementets vedtak av kommunedelplanen forutsetter generelt at det skal fastsettes avbøtende tiltak for å begrense ulemper som følge av at ny jernbane på en del strekninger legges i strandsonen. God atkomst til og opparbeiding av strandsonen for allmennheten er framhevet, i tillegg til at Støjordet/Ørbekkstranda og Skrårudstranda er nevnt spesielt (jf kap 2.1). Planforslaget omfatter hele strandsonen på strekningen, nettopp for å kunne se helheten i arealbruken her. Det er lagt stor vekt på å finne gode tilknytninger mellom bebyggelse, gang-/tur-/sykkelveg og strandsonen. Det er videre sett spesielt på det potensialet som ligger i de strandarealene Jernbaneverket ikke lenger trenger til baneformål. Vurderingene er gjort i samarbeid med kommunen, med utgangspunkt i MDs føringer. Noen arealer er aktuelle for regulering til rekreasjonsformål med allmenn tilgjengelighet. Prioriterte områder forutsettes opparbeidet av prosjektet. For øvrig er det i planarbeidet lagt til grunn at allment tilgjengelige strandområder skal sikres god og trygg atkomst. Også atkomst til privat grunn og rettigheter i strandsonen er ivaretatt, men det vil bli noen omlegginger fra dagens atkomster. Der det etableres planskilte kryssinger, og ved bruer og på tunnelstrekninger, er det lagt vekt på å ivareta flere hensyn, som myke trafikanter, småvilt mm. I Eidsvoll vil hele Morskogen Ulvin bli uten andre barrierer enn lokalvegen. Området ved Tunneltoppen vil også bli uten tungt trafikkert bane og veg, men dagens E6-skjæring vil fortsatt være en terrengbarriere. Dessuten er det forutsatt bru for E6 over Budalen i kommunegrensa mot Stange. Her vil imidlertid viltgjerdet øst for E6 være en barriere. 40 E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

43 Da nåværende jernbane Hedmarksbanen ble anlagt på 1880-tallet, ble det ervervet grunn ut til Mjøsa. De opprinnelige grunneierne beholdt bruksrettigheter til Mjøsa, som rett til å velte tømmer, til båtfeste, til fiske osv, samt nødvendige rettigheter til å krysse jernbanen. De private bruksrettighetene i strandsonen består fortsatt og vil ikke bli ervervet. Utforming av nye jernbanefyllinger i Mjøsa, samt behandling av terrengoverganger fra fylling til naturmark, er omtalt i kap Oppfølging av retningslinjer for arealbruk i Mjøsas strandsone Prosjektet Strandsone Mjøsa ble gjennomført i i samarbeid mellom de tre berørte fylkene og de sju Mjøskommunene. I retningslinjene for planlegging i Mjøsas strandsone er det angitt som hovedmål bl a at verdiene knyttet til natur, kultur og rekreasjon skal forvaltes som en ressurs av nasjonal og regional betydning, til beste for befolkningen. Det heter videre at allmennhetens tilgang til Mjøsas strandsone skal forsterkes og videreutvikles. For arealbruksmønster er det angitt som mål at utbygging i 100 m-beltet i utgangspunktet skal unngås. I de anbefalte bestemmelsene er det foreslått et generelt byggeforbud i 100 m-beltet, med mindre annet er avklart i reguleringsplan. Det kan vurderes tillatt tiltak i 100 m-beltet, dersom tiltaket ligger i bakkant av offentlig veg/bane. (Hhv anbefalte bestemmelser pkt 4.1 og retningslinjenes pkt ) Plan- og bygningsloven 1-8 gir hjemmel til å fastsette byggeforbud i kommuneplanens arealdel inntil 100 m langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser. På de strekningene Dovrebanen er planlagt bygd i Mjøsas strandsone, er beslutningen forankret i kommunedelplanen som er vedtatt av Miljøverndepartementet. På øvrige strandarealer legger planen ikke opp til ny utbygging. Utvikling av friområdene med mulighet for å etablere småbåthavner antas å være i samsvar med intensjonene om å bevare og utnytte vassdragsmiljøet Områder for opparbeidelse til friluftsliv Følgende områder foreslås regulert til grønnstruktur/friområde. Planlagte funksjoner og aktuelle dimensjoner/mengder i de enkelte områdene er angitt i kap 5.2. Ørbekkstranda Området omfatter friområde som ble ervervet av Staten på 1970-tallet, og utvidelse nordover på utvidet fylling for Mjøstråkk og nytt dobbeltspor. Badeplassen bevares mest mulig som den ligger i dag med eksisterende svaberg og tilgrensende naturområder. Det legges opp til å skjerme stranda med to moloer nord for badeområdet. Mellom moloene er det satt av areal til småbåthavn. Det planlegges også båtutsettingsplass. Øst for dagens jernbane utvides friområdet med parkeringsplass og et framtidig aktivitetsareal. Dette området skal være midlertidig riggområde for jernbaneutbyggingen. Hele området skal være i statlig eie, men forvaltes av kommunen. Området har tilgang fra fylkesvegen via Mjøstråkk, som skal være tilgjengelig for allmenn biltrafikk fram til parkeringsplass. Opparbeidelse og drift av småbåthavna forutsettes ivaretatt av kommunen, velforeningen eller en båtforening. Eksisterende private rettigheter, inkl naust, forutsettes opprettholdt. Korslundstranda Et område som i dag fungerer som fellesareal for eiendommene i Korslundgrenda planlegges tilrettelagt med atkomst fra fylkesvegen og Mjøstråkk. På Framnes, ved delet mellom eiendommene 193/24 og 193/32, er det i tillegg planlagt for båtutsetting, med atkomst fra fylkesvegen. Morskogen Jernbanens eiendom ved Morskogen stasjon omfatter også strandsonen med to odder. Stasjonsbygningene eies av NSB/ROM Eiendom. Strandområdene har ligget med vanskelig og lite E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

44 trafikksikker atkomst. Området foreslås nå regulert til friområde, i statlig eie. Området forutsettes forvaltet av kommunen. Området har store rekreasjonskvaliteter fra naturens side, og det er ikke lagt opp til opparbeidelsestiltak fra Fellesprosjektets side annet enn ballbane, som erstatning for ballbanen ved Ulvin, båtutsettingsrampe og tilrettelegging av parkeringsplass i tilknytning til området. Figur 26 Sagtomta ved Morskogens stasjon Budalen På grensa mellom Eidsvoll og Stange er det planlagt undergang for Mjøstråkk og Budalsbekkens utløp. I tilknytning til kryssingen vil det bli opparbeidet parkeringsplass med tilknytning til fylkesvegen, og utfylling i strandsonen som gir mulighet for opphold i strandsonen og tilgjengelighet til Mjøsa. Området foreslås regulert til annen jernbanegrunn; grunn dette av hensyn til rettigheter knyttet til fyllingen. Områdene skal være i offentlig eie. Ansvaret for drift av områdene forutsettes i utgangspunktet å bli tillagt kommunen, men med mulighet for å sette bort enkeltfunksjoner til foreninger Øvrige strandarealer Ubebygde strandarealer foreslås regulert til landbruk/friluftsområde. Her er det ikke forutsatt tilrettelegging for friluftsliv, men friluftslovens bestemmelser om fri ferdsel i utmark gjelder. De strandarealene som eies av Jernbaneverket og ikke inngår i areal for ny bane og som heller ikke skal opparbeides særskilt til friområde, er forutsatt beholdt i statlig eie. Forvaltningsansvaret er forutsatt tillagt kommunen. Strandområder med bolig- og fritidsbebyggelse er også regulert til LNF/friluftsområde, med bestemmelse som begrenser framtidige byggemuligheter. Ut fra hensynet til bevaring av strandsonen, forutsettes det en streng dispensasjonspraksis for utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse. Evt tilbygg bør f eks ikke legges nærmere Mjøsa enn den eksisterende bygningsmassen. Nye enheter forutsettes ikke tillatt. 42 E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

45 Figur 27 Mjøstråkk og regulering av strandområder E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

46 5.10 Andre formål Landbruk Områder mellom planlagt veg- og jernbanegrunn og byggegrensene for veg og bane foreslås regulert til landbruk. Eksisterende og lovlig oppført bebyggelse inngår i denne sonen, med mindre framtidig støybelastning tilsier at de bør rives. For eksisterende bebyggelse som inngår i planen vil det bli krevd dispensasjon fra byggeforbudet ved tilbygg, gjenoppføring etter brann osv. Det er gitt bestemmelser om framtidige utvidelsesmuligheter. Ny bebyggelse (nye enheter) vil være i strid med planen, med to unntak: Det er angitt byggemulighet for to nye boliger på Ørbekk. Tomt og avgrensning av ny bebyggelse er vist på plankartet som hensynssone. Krav til bebyggelsen er fastsatt i bestemmelser 2. Tre gårdstun i byggegrensa for E6 er markert som hensynssone. Utvikling av gårdsbebyggelse innenfor denne sonen er tillatt. Strandområder som også er landbruksområde, er foreslått regulert til LNF/friluftsområde og er omtalt i kap Det er bestemmelser om bebyggelse i regulerte landbruksområder Områder med boligbebyggelse Et område med eksisterende boliger foreslås regulert til bolig. Det gjelder tre eiendommer langs Trondheimsvegen ved Langset. Byggegrense mot E6 og reguleringsbestemmelser foreslås her som for tilgrensende reguleringsplan i sør Områder for idrett En mindre del av eiendommen gnr 186 bnr 6, 63 foreslås regulert til idrett. Resten av denne eiendommen er allerede regulert til samme formål Anleggsgjennomføring Entrepriser og framdrift Fellesprosjektet er blant de virkelig store samferdselsprosjektene i Norge og grunnarbeidene for veg og jernbane og ferdigstillelse av E6 er planlagt gjennomført i tre grunnentrepriser; Entreprise 1 (FP1), Minnesund - Brøhaug Entreprise 2 (FP2), Brøhaug sør til Morskogen nord (E6), Korslund nord - Kleverud (Db) Entreprise 3 (FP3), Morskogen nord Labbdalen (E6) I tillegg kommer et antall jernbanetekniske entrepriser. Det er grunn til å tro at drivingen av tunnelene og da særlig Morskogentunnelene på E6 vil være styrende for framdriften. Disse ligger på kritisk linje i forhold til mulig åpningstidspunkt for E6. Her 2 Vilkåret for å regulere til spredt bolig-, fritids- eller næringsvirksomhet i landbruksområder er at dette er avklart i kommuneplanens arealdel, jf pbl 12-5 nr 5. I dette tilfellet dreier det seg om mulighet for å bygge bolig til erstatning for eksisterende enheter. Ettersom bebyggelsen i sin tid var lovlig oppført, antas løsningen ikke å være i strid med forutsetningene i loven. 44 E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

47 vil antagelig endelig omfang av systematisk forinjisering for å redusere grunnvannssenkning være avgjørende for framdriften Med forberedende entrepriser i 2010 og 2011 og hovedentrepriser som starter i januar februar 2012 bør E6 kunne åpnes i Dovrebanen har uansett minst ett år lenger byggetid som følge av jernbanetekniske entrepriser som skal utføres etter grunnentreprisene. Nytt dobbeltspor skal åpnes i slutten av Etter åpning av Dovrebanen gjenstår alle planlagte tiltak i og ved nedlagt spor (ny fylkesveg Korslund Brøhaug, Mjøstråkk, strandsonetiltak mm). Det er under utarbeidelse planer for forberedende entreprise som skal gjennomføres i Poenget med denne er å få framdriftskritisk produksjon raskt i gang på hovedentreprisene. Alle større fyllinger på Dovrebanen ligger på Mjøssida av eksisterende spor og det er helt avgjørende for framdriften at disse fyllingene er tilgjengelige når hovedentreprisene startes opp. Det kan i tillegg være riktig å medta arbeider i portalområdene på de lengste tunnelene for å få selve tunneldrivingen i gang så kort tid etter anleggsstart som mulig. Det vil ikke tillates kryssing av gul midtstripe og dette gjør det nødvendig å etablere et antall rundkjøringer slik at det er mulig å kjøre masser i begge retninger. Oversikt over mulige forberedende arbeider (Eidsvoll og Stange) Kulvert under Db Langset Utvidelse av eksisterende kulvert Ørbekk Bru over banen Ulvin nord Kulvert under Db Morstua Kulvert under Db Strandlykkja nord for renseanlegg Kulvert under Db Kleverud Avskoging i transportkorridoren (områder med anleggsvirksomhet) Bygging av rundkjøring Morskogstunnelen sør Forberedende arbeider Morskogstunnelen nord Forberedende arbeider anleggsatkomst Morstua sørover til fylkesgrensa Forberedende arbeider med tverrslag Brøhaug Forberedende arbeider ved nordgående rasteplass for å gi tilgang til undergang ift massetransport fra sør på E6 Utbedre lokalveg til 6,5 m bredde mellom nordgående rasteplass og undergang under Dovrebanen, ca 1,5 km slik at lastebiler kan møtes utenom møteplasser Massoversikt Ved utvidelse av eksisterende veg fra 2 4 felter er det ikke mulig å unngå et betydelig masseoverskudd selv om Dovrebanen på lengre strekninger ligger på fylling. Hele prosjektet har et masseoverskudd så langt beregnet til 2,7 mill m 3, som er tenkt disponert til utbygging av E6 videre nordover i Hedmark og til framtidig bygging av dobbeltsporet mellom Doknes og Minnesund. (Strekningen Eidsvoll stasjon til Dokknes får overskuddsmasser fra byggingen av E6 mellom Dal og Minnesund.) Da det ikke er registrert permanente massedeponier innenfor planområdet må overskuddsmasser utover dette, deponeres utenfor planområdet eller benyttes på andre prosjekter. Det er ikke endelig fastlagt hvor disse deponiene vil være, men det antas transport nordover langs E6. Det antas generelt knapphet på løsmasser og at disse vil bli benyttet innenfor anlegget. E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

48 Utførte anbrakte masser: (m3) Jordskjæring: Fjellskjæring: Fylling: Overskudd: Entreprise 1a: Veg og bane Minnesund-Brøhaug Entreprise 1b: Veg og bane Tunneltoppen Entreprise 1c: Veg og bane Tunneltoppen - Brødhaug Entreprise 2: Veg- og jernbanetunneler Morskogen inkludert jernbane Ulvin-Kleverud Entreprise 3: Veg Ulvin-Labbdalen Totalt, hele prosjektet: Figur 28 Masseoversikt Det er stort sett fjell med et tynt vegetasjonsdekke og lite jordmasser i prosjektområdet. Det har vært gjennomført en del grunnboringer der løsmassetykkelsene er usikre og det er foreslått utvidelse av fjellkontrollboringer for å få bedre oversikt på volumet av løsmasser. Dovrebanen vil bli lagt på fylling ut i Mjøsa på deler av strekningen. Det vil være en del usikkerhet i beregningene i forbindelse med disse fyllingene da massene under stedvis er bløte. Dette gjelder særlig området ved Skrårud Rigg og mellomlager Gjennomføringsfasen krever et relativt stort areal i tillegg til det som skal bli framtidig veg- og banegrunn. Dette omfatter nødvendig manøvreringsareal på toppen av skjæringer og bunnen av fyllinger, områder for mellomlagring av masser, områder for lagring og vedlikehold av maskiner og utstyr (rigger) osv. For å kunne opprettholde trafikk på E6 og Dovrebanen med minst mulig driftsforstyrrelse, er det behov for midlertidige over-/underganger på jernbanen og midlertidige kryssløsninger på E6. Jf midlertidige rundkjøringer på E6 i forbindelse med pågående anleggsarbeider ved Eidsvolltunnelen. Produksjon av knuste masser vil så langt mulig bli lagt til steder der støy- og støvulempene for omgivelsene blir minst mulig. Masseoverskuddet i Eidsvoll er planlagt håndtert med mellomlagring ved Langset og Minnesund, samt noe areal for løsmasselager ved Korslund og Ulvin. Massedeponiene ved Langset, Korslund og Ulvin inngår i denne planen. Det vil bli fremmet egen reguleringsplan for et deponi ved Minnesund, i samsvar med kommunedeplanen. Ferdigstillelse av jernbanen, med tekniske installasjoner, er egen entreprise som blir utført året etter grunnarbeidene. Den gjennomgående tur-/gang-/sykkelvegen vil bli etablert når det nye dobbeltsporet er ferdig. Disse arbeidene er forutsatt å kunne skje innenfor områder som er permanent regulert til respektive formål. Plassering av boligrigger er besluttet styrt til områder utenfor planområdet: Industriområdet på vestsiden av Minnesund, Entreprise 1 og 2 Skavabakken i Stange ved E6, Entreprise 3 Totalt mannskap pr boligrigg estimeres til 200. Det forventes at samlet mannskapsstyrke på det meste vil være arbeidere Håndtering av vann i anleggsperioden Det vil bli utarbeidet detaljerte planer for håndtering av vann i anleggsperioden slik at erosjon, tilslamming og forurensing i anleggsperioden ikke gir varige skader på det ytre miljø. Det vil i samråd med Fylkesmannen bli stilt spesifikke krav til utslipp av driftsvann fra tunnelarbeider. 46 E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

49 Arealer til midlertidig anleggsvirksomhet All grunn som forslås regulert til bane- eller vegformål må være tilgjengelig for anleggsdrift. Det vil si at det innenfor disse arealene vil være massetransport, mellomlagring av masser, anleggsrigger, midlertidige vegomlegginger osv. Forutsetninger om endelig utforming av bane- og vegarealer inkl sideterreng framgår av formingsveilederne. Områder på østsida; langs E6 og fylkesveg På østsida av E6 er det foreslått et gjennomgående og ca 10 m bredt anleggsbelte. Enkelte steder er sonen utvidet; dette er områder som er aktuelle for mellomlagring av masser. Områdene forutsettes satt tilbake i opprinnelig stand etter avsluttet anleggsdrift. Der det er skogsmark vil det bli reetablert egnet løsmassedekke og plantet. Der det er dyrka mark, vil opprinnelig markdekke så langt praktisk og økonomisk mulig bli beskyttet med duk og kontrollert for stein i overflaten og luftet etter avsluttet anleggsdrift. Omlagt driftsveg for skogbruket mellom Korslund og Brøhaug forutsettes å kunne bli brukt til anleggstrafikk. Vegen er markert på plankartet innenfor område avsatt til landbruk og skal være midlertidig lokalveg. Områder på vestsida; langs Dovrebanen, fylkesveg og Mjøstråkk På fastmark er jernbanens anleggssone mot vest forutsatt begrenset til arealer som reguleres permanent til jernbaneformål. Enkelte unntak er vist på plankartet. Kravene til istandsetting blir da som angitt over. På strekninger der fylling for nytt dobbeltspor går ut i Mjøsa, er det regulert et 10 m bredt anleggsbelte for nødvendig fundamentering og evt masseutskifting. Berørte strand-/bunnflater er forutsatt ført tilbake til mest mulig opprinnelig stand. Den permanente arealbruken er friluftsområde i sjø. Berørte arealer er på plankartet avsatt til veg- eller baneformål kombinert med eksisterende/framtidig arealbruk, med tilhørende bestemmelse om rekkefølge i bruk og krav til istandsetting 3. Figur 29 Midlertidige deponi- og anleggsområder Kartet viser midlertidige rigg- og deponiområder utenfor permanent regulerte veg- og banearealer. Regulerte veg- og banearealer er forutsatt å være fritt tilgjengelig for anleggsgjennomføringen. 3 Planforslaget vil ved oversendelse til kommunen etter høring og offentlig ettersyn bli endret i samsvar med endring av kart- og planforskriften pr , slik at det kun blir bestemmelser for midlertidige anleggsområder. E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

50 5.12 Tiltak for vilt og friluftsliv utenom strandsonen Det er forutsatt gjennomgående gjerde mot vilt og husdyr på østsida av E6. Gjerdet vil bli plassert 2 m inne på regulert vegareal, dvs Statens vegvesens grunn. Jf profiltegning. Høyden er 2,5 m. Ved underganger, tunnelportaler mv vil det bli sett spesielt på tiltak for å forebygge lekkasje inn på E6. Vest for Dovrebanen er det ikke forutsatt viltgjerde, men et gjerde med høyde 1,8 m av hensyn til sikkerhet. Dette gjerdet plasseres på regulert banegrunn som vist på profiltegning i kap 4. I Morskogen Ulvin vil vilt ha fri tilgang til Mjøsa. Øvrige vilttiltak er omtalt i plan for ytre miljø. De regulerte over-/undergangene som er omtalt i kap 5.2, vil være viktige for å ivareta behovet for ferdsel på tvers av E6 og Dovrebanen, dvs mellom bebyggelsen på østsida og strandområdene og Mjøstråkk mot Mjøsa. Viktige kryssingspunkter er fortau og gang-/sykkelveg ved Langset, forbindelsen Ørbekk Støjordet, fra bebyggelsen på Korslund til fylkesveg og strandsonen, hele området Morskogen Ulvin som blir uten barriere, samt Mjøstråkkryssingen i Budalen Universell utforming og tilgjengelighet Det skal legges vekt på å gi ekspressbusstoppene en tilfredsstillende universell utforming. Det skal tilrettelegges og opparbeides tiltak i strandsonen, hvor det vil tilstrebes universell utforming på deler av områdene ved Ørbekk og på Strandlykkja. Sammenhengende turveg, som etableres på nedlagt jernbane, vil være et tilbud for allmennheten. Det jobbes videre med tilgjengelighet til og på turvegen samt tilgjengelighet til strandsonen for å kunne ivareta krav om universell utforming i den grad det er mulig Støytiltak Bebyggelse med støyømfintlig bruksformål skal så langt mulig søkes skjermet med tiltak ved E6 og Dovrebanen. Det skal fortrinnsvis brukes terrengforming, inkl voller. På enkelte strekninger kan skjerm være mest aktuelle løsning. Materialvalg vil bli vurdert i byggeplanfasen. Utforming av støytiltak langs E6 er beskrevet i egen formingsveileder. Eksisterende bolig- og fritidsbebyggelse, [samt annen støyømfintlig bebyggelse,] innenfor og utenfor planområdet, er forutsatt skjermet mot støy fra vegtrafikk og tog etter retningslinjene gitt i Miljøverndepartementets rundskriv T For strukturlyd fra jernbanen legges Norsk standard/teknisk forskrift til grunn. Forutsetningene for støyberegningene, anbefalte grenseverdier, alternative støytiltak, detaljerte beregningsresultater mm framgår av egen rapport. Innenfor områder avsatt til veg- og baneformål er det forutsatt følgende støytiltak: Forlengelse av eksisterende/planlagt støyskjerm ved Langset; høyde 3 m 550 m lang voll i 2-3 m høyde over E6 øst for E6 forbi Langsetkrysset 1 m høy skjerm vest for Dovrebanen forbi Ørbekkstranda, for å skjerme friområdet Kombinasjon av 520 m lang og 1 m høy steinmur (gabion) og 940 m lang og 1,5 m høy voll øst for E6 forbi Ørbekk 630 m lang og 7,5 m høy voll øst for E6 mellom fjellskjæringene forbi Korslund 600 m lang og 1 m høy gabion vest for Dovrebanen forbi Korslund 380 m lang og 7,5 m høy voll øst for E6 forbi Brøhaug Støyvoll vest for Dovrebanen ved Narviktangen Støyskjerm vest for E6 forbi gårdsbebyggelsen på Skrårud. 48 E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

51 Støyskjermer er market på plankartene. Areal til voller inngår i formålet annen veg- og banegrunn. Det er utført støyberegning for i alt 136 bolig- og fritidshus, både innenfor og utenfor planområdet. Av disse har 70 et beregnet støynivå over anbefalte grenseverdier, selv med skjerming langs E6 og Dovrebanen som angitt over. For disse bygningene vil det bli vurdert lokale tiltak. De aktuelle eiendommene er vist på plankartet og listet i vedlegg. Lokale tiltak kan være utskifting av vinduer, andre og mer omfattende fasadetiltak, støydempende ventilasjon samt skjermet uteplass. Nytten av tiltak må vurderes opp mot kostnadene. Dersom støytiltakene blir omfattende, kan det være aktuelt å tilby innløsing. 12 av de kartlagte eiendommene har ekvivalent (gjennomsnittlig) støynivå på fasade mer enn 10 db over anbefalte grenseverdier, som er 55 db for vegtrafikk og 58 db for jernbane. Det vil si at det kan være vanskelig å oppnå tilfredsstillende støynivå med lokale tiltak. Lokale tiltak på den enkelte eiendom/bygg utredes i detalj under arbeidet med byggeplanen. Tiltak mot støyulemper i anleggsperioden er beskrevet i plan for ytre miljø, med utgangspunkt i egen dokumentasjon av anleggsstøy. Støyutbredelsen på Mjøsa er omtalt i kap 6.3. Støytiltakene er forankret i reguleringsbestemmelsene Bekker, overvann og drenering Drensvann fra skjæringer, veg og tunneler På toppen av skjæringene er det ønskelig å avskjære terrengvannet, slik at rent terrengvann ikke tar kapasitet fra systemet for rensing og transport av vann fra vegbanen. Det rene vannet ledes direkte til resipient i parallelle overvannssystemer, eller slippes gjennom vegen i stikkledninger på aktuelle punkter. I praksis søkes det å avskjære terrengvann i forbindelse med grøfter langs lokal- og driftsveger ovenfor E6. På noen strekninger vil det ikke la seg gjøre å avskjære alt terrengvann, og vegens overvannssystem må dimensjoneres for den ekstra belastningen dette vannet vil utgjøre. Alle skjæringer har en bredde som tar hensyn til tilstrekkelig grøftebredde. Det er her tatt hensyn til økte nedbørmengder, kjøyving/isnedfall og tilstrekkelig areal for infiltrasjon. Det har vært vurdert mange løsninger for å håndtere overvann fra vegarealet på strekningen. Vanndirektivets krav er søkt avveid mot kostnadseffektive løsninger. Alt overvann fra veg skal passere gjennom renseløsninger før endelig disponering i resipientene langs vegen. Strategien for rensing av vegvann er i hovedsak å infiltrere vannet. Renseløsningene omfatter infiltrasjon i stedlige løsmasseavsetninger og infiltrasjon i filtermasser i linjegrøftene. I tillegg vurderes oppsamling og behandling i sentrale rensebasseng i områder hvor infiltrasjon er vanskelig. Dreneringsløsningene tilpasses de lokale forholdene, slik at den lokale vannbalansen opprettholdes i størst mulig grad. Samtidig må løsningene tilfredsstille kravene til tilstrekkelig drenering av vegkonstruksjonen. Fjellvann fra tunnelene, dvs grunnvann som lekker inn og som i utgangspunktet er rent, samles i drensledninger i underbygningen for veg/bane vann og ledes til resipient med selvfall. For avrenning fra vegtunnelene, herunder vaskevann, blir det eget ledningsnett med oppsamling i basseng eller tank. Slike anlegg etableres enten i tunnelene eller ved utløpet, innenfor areal avsatt til annet vegformål Kryssende bekker Prosjektet krysser en rekke større og små bekker og det er lagt vekt på som hovedprinsipp å la bekker passere E6, lokalveg og Dovrebanen i størst mulig grad upåvirket av prosjektet. På grunn av det sidebratte terrenget med høye skjæringer på østsiden av E6 vil dette ikke alltid være fysisk mulig slik at vi må inn med kortere eller lengre bekkelukkinger. I oversikten under er valgte løsninger for de forskjellige større bekkene kort omtalt. E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

52 Tegnforklaring: Ørbekken er uten verdi for fisk, men har tidvis stor vannføring. Fallforholdene umuliggjør en flerfunksjonell undergang med både lokalveg og bekk i samme løp, og bekken forblir derfor lukket under E6 og Dovrebanen; totalt ca 190 m bekkelukking. På oversiden av E6 åpnes bekken fram til noen få meter øst for ny lokalvegundergangen. Derfra legges bekken i rør under E6, lokalveg, Dovrebanen og driftsvegen fra lokalveg til Mjøstråkket. Bekken krysser Mjøstråkket under eksisterende bru, passerer privat gårdsveg i stikkrenne før bekken renner åpen ut i Mjøsa. Figur 30 Bekk Ørbekk profil 3650 Korslund (Dalsrudbekken) har ørretvandring opp fra Mjøsa, men bekken har ikke egen reproduserende fiskebestand. Flomsituasjoner, isdannelse mm gjør det vanskelig å få til en trygg åpen vassdragstrasé over tunnelportalene der bekken krysser E6 og Dovrebanen. Bekken legges i stedet i rør oppstrøms lokalveg til Korslund og helt frem til kryssing av driftsvegen langs Mjøsa (totalt ca 180 meter). På oversiden av lokalvegen øst for E6 anlegges det et vannspeil i Dalsrudbekken. Utløpet fra 50 E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

53 dammen legges i rør under E6, Dovrebane, lokalveg og driftsveg nord for tunnelportalene. Bekkelukkingen ender i eksisterende bekketrasé som vannet følger ut til Mjøsa. Figur 31 Korslund (Dalsrudbekken) profil 5530 Bekken Korslundbukta legges i rør under lokalveg fra Korslund og senkes i terrenget ned mot E6 og Dovrebanen, slik at bekken kan legges i rør under E6, bane, lokalveg på vestsiden av E6 og Mjøstråkk. Dette vil utløse behov for å sjakte bekken inn i terrenget mellom E6 og lokalvegen øst for E6. E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

54 Figur 32 Bekk Korslundbukta Brøhaug To bekker krysser i dag traseen med ca 80 meters avstand. Den minste og søndre bekken legges forsatt i rør under E6 og lokalveger. Den største bekken legges åpent langs lokalveg i felles kulvert under E6. Med tilrettelegging for fiskevandring i den nordre bekken, vil det i denne kunne etablere seg fisk etter utbygningen. Den søndre bekken lukkes fra østre fyllingsfot av støyvollen langs E6 og bekkelukkingen legges på bunnen av fyllingene under E6, lokalveger og Mjøstråkk. Bekkelukkingen ender i eksisterende trasé vest for Mjøstråkket og bekken renner åpen ut i Mjøsa. Total bekkelukkingslengde er ca 170 meter. Den nordligste bekken lukkes under gårdsveg fra Granum gård og følger østre lokalveggrøft frem til utløp av felleskulvert under E6. Nedstrøms kulverten legges bekken i en kort bekkelukking, som optimaliseres for fiskevandring, under driftsvegen. Bekken legges åpen langs fyllingsfoten vest for E6 52 E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

55 frem til kryssing under lokalveg. Lokalveg og Mjøstråkk krysses i en kulvert optimalisert for fiskevandring, før bekken fortsetter åpen i eksisterende trasé ut i Mjøsa. Figur 33 Bekker ved Brøhaug Budalsbekken mangler gytemuligheter. Planforslaget forutsetter at vassdraget åpnes helt til Mjøsa. Det bygges ny bru for E6 over bekken, den eksisterende stikkledningen under Mjøstråkket og Fylkesvegen oppgraderes og optimaliseres for fiskevandring, og bekken krysser Dovrebanen i ny flerfunksjonskulvert sammen med Mjøstråkket. Bekken renner åpen ut i Mjøsa i samme området som opprinnelig ved Skrårudstranda. Bekken med omgivelser er markert som hensynssone. Det vil antagelig måtte gjennomføres erosjonsforebyggende tiltak i området der bekken forlater eksisterende trasé oppe ved E6. E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

56 Figur 34 Budalsbekken 54 E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

57 Det er gjennomført en egen kartlegging av fiskeførende bekker mht gytefunksjoner og bunndyrfauna. Det er lagt vekt på å avdekke bekkenes sårbarhet mot inngrep og annen påvirkning, herunder utslipp i anleggsperioden Hensynssoner Automatisk fredete kulturminner Det er gjennomført arkeologisk kartlegging av automatisk fredete kulturminner. Resultatet av den arkeologiske kartleggingen er omtalt i kap 6.5 og dokumentert i egen rapport. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9. Automatisk fredete kulturminner som ikke blir berørt av tiltakene er vist på plankartet med eget symbol og sikret med hensynssone, jf pbl 11-8 d) båndlegging, med tilhørende bestemmelse. For de øvrige automatisk fredete kulturminnene, dvs de som blir direkte berørt av tiltakene, vil det bli søkt om dispensasjon fra fredningen Nyere tids kulturminner Av nyere tids kulturminner er et typisk snitt av flere generasjoner veganlegg samt del av jernbanen forutsatt bevart. For Eidsvolls del gjelder dette Korslundhøgda, med et intakt og representativt utsnitt av Kongevegen, gamle rv 50 og dagens E6 samt dagens Dovrebane (Hedmarksbanen). Området er markert som hensynssone etter pbl 11-8 c). Arealet er regulert til landbruk/friluftsområde og annen veggrunn Vassdrag For å synliggjøre de interessene og verdiene som er knyttet til viktige bekker, er en sone langs Budalsbekken avsatt til hensynssone etter pbl 11-8 c). Innenfor denne sonen forutsettes det at anleggsarbeidene for E6 og Dovrebanen gjennomføres med særskilt varsomhet, og at det omlagte bekkeutløpet under Dovrebanen utformes med sikte på å ivareta alle aktuelle biologiske hensyn. Anleggsvirksomheten forutsettes avgrenset til arealer regulert til varig eller midlertidig veg- og baneformål Kraftledninger Eksisterende og planlagt omlagte kraftledninger over bakken er markert på plankartet som hensynssone etter pbl 11-8 a) fare. Omlegging av linjer behandles etter energiloven. Hensynssonene viser arealkonsekvenser på bakken, herunder vegetasjonsrydding. E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

58 Områder med byggemulighet innenfor byggegrense langs veg og bane Gårdstun og tomter for erstatningsboliger innenfor byggegrensene for E6 og Dovrebanen er markert på plankartet som hensynssone etter pbl 11-8 a). De enkelte områdene er omtalt i kap Vilkår for ny bebyggelse er gitt i reguleringsbestemmelsene. 56 E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

59 5.17 Samlet arealoversikt Planforslaget: Markslag/formål Permanent, daa Midlertidig, daa Dyrka mark til veg- og baneformål 40 28,4 Dyrka mark til veg- og baneformål varig kombinert med 5 LNF Skogsmark til veg- og baneformål Skogsmark til veg- og baneformål, varig kombinert med 16 LNF Bebygd areal til veg- og baneformål 24 5,6 Bebygd areal til veg- og baneformål, varig kombinert 0,1 med LNF Eksisterende samferdselsanlegg til veg- og baneformål 144,4 4,1 Annen grunn til veg- og baneformål 97,2 31,2 Sum landareal til veg- og baneformål ,7 Vannareal til baneformål (inkl. 10 daa til lokalveg og GS) 81,9 102,0 Regulert til grønnstruktur/friområde 46,8 - Regulert til turveg 19,3 Regulert til landbruk (uten underformål) 561,0 - - Herunder nedlagt veggrunn regulert til landbruk 24,1 (vegkropp) - Regulert til landbruk/friluftsområde 187,4 - Regulert til nye byggeområder (bolig, skole, næring) 6,7 - Regulert til byggeområder (flere formål; eksisterende) Regulert til friluftsområde i sjø Regulert til badeområde og småbåthavn (i sjø) 31 - Flere? Sum planområdet 3359 Hensynssoner for kulturminner 71,0 Hensynssoner for vassdrag 7,3 Hensynssoner for bebyggelse i landbruksområder 18,5 Hensynssoner for kraftledninger 70, Gjennomføring av planen Erverv av grunn og rettigheter Planforslaget forutsetter et relativt omfattende erverv av grunn og rettigheter. Dette er i hovedsak arealer til framtidige veger og jernbane, men også noe grunn som vil bli midlertidig beslaglagt i anleggsperioden. Det vises til arealoversikten i kap Utgangspunktet for formelt grunnerverv er en vedtatt reguleringsplan. Reguleringsplanen viser hvilke arealer som berøres av utbyggingen, og gir utbygger grunnlag for å kreve/skaffe hjemmel til disse eiendommene. Ofte kan forhandlingene med den enkelte grunneier starte før planen er vedtatt, hvis grunneier ønsker det. Både SVV og JBV har mottatt henvendelser fra flere grunneiere som ønsker å selge berørte boligog fritidseiendommer tidlig fra planvedtaket forelå i februar Dette er og vil bli imøtekommet så langt den enkelte etat har hatt og har anledning/mulighet til å kjøpe eiendom på et tidlig tidspunkt. E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

60 For Fellesprosjektet er det et mål å starte forhandlingene med de grunneierne som har boliger eller fritidseiendommer som må erverves i god tid før anleggsstart. Ubebygde arealer og stripeerverv vil deretter bli prioritert. Allerede før arbeidet med reguleringsplanen startet har SVV gjennomført frivillig grunnerverv av eiendommer som utvilsomt vil bli berørt. I tillegg er enkelte teiger/eiendommer som har vært på salg, kjøpt med tanke på framtidig makeskifte. Det legges stor vekt på likebehandling av grunneierne, og at avtalene inngås innefor erstatningsrettslige regler. Fellesprosjektet søker i størst mulig grad å komme fram til minnelige avtaler, eller avtaleskjønn. Dersom det ikke lykkes, har både Statens vegvesen og Jernbaneverket anledning til å ekspropriere grunn og rettigheter. Erverv av grunn og rettigheter er planlagt å skje i 2011, gitt planvedtak i løpet av 2010 og bevilgninger til prosjektet. Det ytes engangserstatning i form av kontant oppgjør. Ansvaret for å skaffe ny bolig eller hytte er opp til den enkelte som blir berørt. Det er således ikke aktuelt å tilby erstatningstomter som deloppgjør. For berørte landbrukseiendommer kan det derimot være aktuelt å tilby makeskifte evt jordskifte som helt eller delvis oppgjør. Alle grunneiere som blir direkte berørt, er for øvrig kontaktet direkte Rekkefølge og avhengigheter Denne reguleringsplanen er en del av fellesprosjektet (mellom SVV og JBV) for bygging av ny E6 og ny Dovrebanen mellom Minnesund og Kleverud. Når det gjelder utbygging vil SVV bygge ut ny E6 for hele strekningen Minnesund Labbdalen under ett. Ny Dovrebane på strekningen Minnesund Kleverud den bli bygd ut som en del av fellesprosjektet ( ), mens det for strekningen Kleverud Espa er intensjonen å bygge i siste del av inneværende NTP-periode som gjelder Som det er redegjort for i foregående kapitler, er det flere viktige elementer i planen som ikke kan bli ferdigstilt før det nye dobbeltsporet på Dovrebanen er satt i drift. Dette gjelder først og fremst den gjennomgående tur-/gang-/sykkelvegen Mjøstråkk, friområdene som skal etableres på nedlagt jernbanegrunn og deler av ny fylkesveg. Heller ikke tilbakeføring av kulturlandskapet på Ulvin kan skje før nye E6 er satt i drift. 58 E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

61 6 Konsekvenser av planforslaget 6.1 Landskap Landskapet langs Mjøsa var i konsekvensutredningen i kommunedelplanen vurdert å ha middels verdi, med unntak av Ulvin som var vurdert å ha middels til stor verdi. Kommunedelplanen påpekte de negative landskapskonsekvensene av å bygge ny veg og bane i det sidebratte terrenget. E6 og Dovrebanen med sideterreng er utformet i tråd med formingsveilederne for de to tiltakene. Mulighetene til terrengtilpasning er begrenset pga kravene til geometri for E6 og Dovrebanen, men det er gjennomgående lagt vekt på å optimalisere geometrien på E6, både horisontalt og vertikalt, med sikte på å begrense terrenginngrepene. Nybygd fylkesveg lar seg bedre innpasse i terrenget. Med de løsningene som nå reguleres, med lang jernbanetunnel fra Korslund nord til Ulvin og E6 i tunnel fra Brøhaug til Ulvin, er de vesenlige konsekvensene konsentrert til Ørbekk, Korslund og Skrårud. Særlig Korslundområdet vil bli preget av høye vegskjæringer. Illustrasjonene i kap 5.2 viser omfanget av terrenginngrep. Ny jernbanefylling blir relativt dominerende over strekninger sør og nord i kommunen, dvs Langsetenga og Skrårudstranda. Lav vegetasjon og noe terrengforming av overgangen mellom fylling og bunn vil dempe fjernvirkningen av fyllingene, men her vil også årstidsvariasjonene i vannstand ha betydning for hvordan inngrepet oppleves. På enkelte strekninger der nåværende jernbane ligger på fylling mot Mjøsa, er det av hensyn til avstandskrav mellom ny jernbane og annen trafikk nødvendig å forskyve tur- eller gang-/sykkelvegen (Mjøstråkk). Dette gir stedvis et fyllingsutslag over eksisterende jernbanefylling. Dette er et uheldig inngrep som kan unngås enten ved å senke traseen for Mjøstråkk eller med sikringstiltak mot jernbanen. Det bør ses nærmere på dette i byggeplanen. Anleggsperioden vil medføre midlertidige terrenginngrep i et anleggsbelte på ca 10 m utenfor regulert bane- og vegareal samt i arealer avsatt til midlertidige massedeponier. Dette er først og fremst skogsmark. Arealene er forutsatt satt i stand til framtidig skogproduksjon. 6.2 Nærmiljø og friluftsliv Konsekvensutredningen i tilknytning til kommunedelplanen framhevet verdien av grendene, på tross av manglende offentlig og privat servicetilbud. Utbyggingen medfører at 11 boliger og 34 fritidsboliger må rives. De fleste eierne må flytte ut av distriktet, da det er begrenset med byggetomter i og ved planområdet. For to av boligeiendommene åpner planforslaget for at grunneierne kan bygge erstatningsbolig innenfor planområdet. Ønsket om fortsatt å kunne bo i området er derved ivaretatt. For de øvrige boligeierne medfører tiltaket flytting. For de gjenværende kan både det å miste naboer og få ei grend med færre innbyggere være en negativ opplevelse. For Ørbekk og Korslund vil det likevel være slik at den gjenværende bebyggelsen alt i alt blir mindre støyutsatt, får et sikrere lokalveg- og gang-/sykkelvegtilbud og får trafikksikker atkomst til strandarealene. Det er lagt særlig vekt på å sikre gode forbindelser på tvers av E6 og Dovrebanen. Det har ikke vært mulig å ivareta alle ønsker, og for noen vil gangatkomsten til Mjøsa bli litt lengre enn dagens tilbud. Mulighetene for nye båtplasser og båtutsettingsplasser, samt parkeringsplasser, vil gi bedre tilgang til friluftsliv ved og på Mjøsa. For Morskogen Ulvin vil planen medføre at dagens miljøbelastning for en stor del opphører. Støy fra områdene ved tunnelmunningene ved Brøhaug og ved Narviktangen vil berøre et mindre antall boliger og fritidshus. E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense

62 Støysituasjonen er omtalt i kap 6.3; jf også kap 5.14 om forutsatte støytiltak. I samsvar med de rikspolitiske retningslinjene om barn og unges interesser i planleggingen, er ballplassen ved Ulvin forutsatt erstattet. Det satt av plass til den innenfor regulert friområde på Morskogen. 6.3 Støy og luftforurensning Utbygging av ny firefelts motorveg og nytt dobbeltspor vil endre støyforholdene for berørte boliger, fritidsboliger og utendørs oppholdsarealer på flere måter. Endrete linjeføringer vil bringe støykildene nærmere eller lengre unna, eller på tunnelstrekningene fjerne dem. Økt hastighet på vegen, og økt trafikk på banen, vil bidra til høyere støynivåer. Til sist vil støyskjermingstiltak, som i dag mangler, bidra til en generell forbedring. Alt i alt vil flere innbyggere oppleve en forbedring og ikke forverring av støysituasjonen. Det er likevel 70 boliger og fritidsboliger som må vurderes for lokale tiltak, fordi beregnet støynivå er over anbefalt grenseverdi. 10 av disse bygningene har et beregnet støynivå mer enn 10 db over grenseverdiene. For rekreasjonsarealene vil friområdet på Støjordet bli skjermet mot togstøy, og hele strandsonen fra Morskogen til Narviktangen vil bli svært lite belastet. Beregnet støynivå på Mjøsa er vist i figuren under. Beregningen viser døgnekvivalent nivå. Det vil si at opplevd belastning i bruksperioden, typisk noen timer i helga, vil være mindre enn det kartet kan gi inntrykk av. Figur 35 Støybelastning på Mjøsa Støy- og støvbelastning i anleggsperioden, og tiltak for å begrense ulempene, er omtalt i plan for ytre miljø. Varsling av særlig støyende arbeider og renhold på anleggsveger er to av flere tiltak. Luftforurensning vil være knyttet til støv og NO x fra veg i driftssituasjonen. Med de forutsatte støytiltakene, innløsning av boliger og forbud mot framtidig bebyggelse langs E6, vil hensynet til luftforurensning samtidig være ivaretatt. Dette er basert på erfaringer; det er ikke gjennomført egne utslippsberegninger. 60 E6 Dovrebanen Eidsvoll kommune. Reguleringsplan Langset Hedmark grense