VIRKSOMHETSDOKUMENT VARDAL UNGDOMSSKOLE

Transkript

1 VIRKSOMHETSDOKUMENT VARDAL UNGDOMSSKOLE

2 2 PEDAGOGISK PLATTFORM OG VERDIGRUNNLAG FOR SKOLENE I GJØVIK KOMMUNE Innledning For å gi mening og bakgrunn i forhold til Vardal ungdomsskole sine tiltak og måltabell, er det nødvendig å beskrive pedagogisk plattform og verdigrunnlag for skolene i Gjøvik kommune. Vardal ungdomsskole legger dette til grunn for sin virksomhet, og har valgt dette som sin pedagogiske plattform. Lærerteamene og Utviklingsgruppa har vært involvert i arbeidet med den pedagogiske plattformen og verdigrunnlaget og i utarbeidelsen av målformuleringer og tiltak i Virksomhetsdokumentet for Vardal ungdomsskole. I møte med elever har vi som utgangspunkt at: Barn og unge er kompetente, og de skal få møte kompetente, engasjerte og tydelige voksne i skolen. I møte med elever har vi som utgangspunkt at: Barn og unge er kompetente, og de skal få møte kompetente, engasjerte og tydelige voksne i skolen. I Gjøvik vil vi at elevene i grunnskolen skal møte voksne som formidler følgende: Jeg ser deg. Jeg hører deg. Jeg er interessert i å høre hva du tenker og hva du sier. Jeg undrer meg sammen med deg. Jeg tror på at du har noe å si meg. Jeg tror på at du ønsker å samarbeide. Jeg tror på at du er kompetent og at du gjør så godt du kan. Jeg vil være oppriktig med deg. Jeg tror på at det du sier og tenker er viktig og kan lære meg noe. Jeg vil hjelpe deg gjennom nødvendige konflikter. Om undervisning og læring. Vi velger å støtte oss til nyere læringsforskning når planer for læringsarbeidet utarbeides. Den sosiokulturelle læringsteorien fremhever at elevene lærer best når de selv er aktive i læringsprosessen og konstruerer sin kunnskap. Undervisning og læring er ikke det samme. Elevenes egeninnsats i læringsarbeidet er avgjørende for at læring skal skje. Lærerne må ha en aktiv og tydelig rolle i å veilede elevene i deres læringsprosesser. Lærerne må legge til rette for at elevene lærer seg å lære. Undervisning er alt læringsarbeid og omfattes av alle metoder og arbeidsformer. Undervisning består av varierte og målrettede arbeidsformer og metoder. Forholdet eleven har til sin lærer har stor betydning for læringsutbyttet. Læreren må utøve tydelig relasjonsbasert klasseledelse og etablere et godt samarbeid med foresatte og barn. Kommunikasjonen skal være preget av likeverdighet. Målet er å få til god utvikling og virkemiddelet er å etablere likeverdig dialog. Dialogen skal skape ny innsikt og forståelse og gjennom det kunne endre rammebetingelsene for elevenes trivsel og utvikling. Foresattes bidrag til egne barns læring er viktig. Skolen må legge til rette for godt skole-hjem samarbeid og være tydelig på forventninger til foresattes rolle i skolen. Relasjonsmodellen til Gjøvik kommune skal være grunnlaget for hvordan elever og foreldre blir møtt: Jeg kan ikke hjelpe et barn bedre enn jeg får til å samarbeide med foreldrene. (sitat fra Relasjonsmodellen) Læringsplakaten i læreplanverket peker på betydningen av at elever utvikler egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. Læringsstrategier defineres som framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål. Elevene trenger gode arbeidsplaner for å kunne vite hva de skal lære. De må også lære hvordan de skal bruke arbeidsplaner i læringsarbeidet. En god arbeidsplan skal kommunisere både til elever og foresatte hva som skal læres og være et dokument som også gir foresatte mulighet til å følge med på sitt barns læring.

3 3 Elevene skal ha et tilbud om utvidet tid til læringsarbeidet. Arbeid som må gjøres hjemme, skal være gjennomtenkt med tanke på hva som er hensiktsmessig og mulig å få til under veiledning fra foresatte. Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende i enhetsskolen. Alle elever skal tilhøre en gruppe og et fellesskap. I hovedsak tilpasses undervisningen denne gruppa. Men skolen må også ha et fleksibelt system der ulike gruppesammensetninger kan få tilpasset opplæring innenfor ulike fag. LÆRINGSPLAKATEN Fra prinsipper for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet Skolen skal: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre. Stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet. Stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. Stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse. Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid. Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. Stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse. Bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge. Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. Legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldre/foresattes medansvar i skolen. Legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte.

4 4 ADMINISTRATIVE PRIORITERINGER OG INNSATSOMRÅDER: 1. LEDELSE Kjennetegn på god ledelse: 1. Rektor er en tydelig og inspirerende leder som aktivt bidrar til at ansatte vil være med og gjennomføre tjenesteområdets verdigrunnlag og pedagogiske plattform 2. Skolens ledelse og ansatte bruker forskning og resultater bevisst og systematisk for å fremme læring 3. Lærere leder elevene slik at læring får optimale forhold 4. Alle ansatte har en god, relasjonsbasert og likeverdig tilnærming til elevene i tråd med kommunale føringer (Relasjonsmodellen) Ledelse er en enkeltfaktor som har stor betydning for hvordan skolen klarer å skape en felles kultur for læring. Rektor er leder for hele skolen, lærere er ledere i klasserommet og i læringsarbeidet. Andre ansatte er også ledere for barna gjennom skoledagen. Tjenesteområde skole har gjennom mange år hatt en bevisst satsing på å utvikle et godt relasjonelt perspektiv for alle ansatte på skolene. Det er alltid den voksne som har ansvaret for kvaliteten på relasjonen barn - voksen, dette er spesielt viktig å ta utgangspunkt i for ledelse på alle nivåer. VARDAL UNGDOMSSKOLE PRIORITERER SKOLEÅRET FØLGENDE TILTAK: nr. Beskrivelse Ansvar Oppfølging underveis 1.1 Desentralisert kompetanseutvikling. Jobbe med ny overordnet del av læreplanen og Gjøvik kommunes relasjonsmodell. 1.2 Bruke kommunens relasjonsmodell og pedagogisk analysemodell i saker som utfordrer oss som ledere og klasseledere. Lærere, ledelsen, gruppeledere og Utviklingsgruppa Lærere, ledelsen og Utviklingsgruppa Refleksjon og diskusjon i forhold til læringsaksjoner; eventuelt med veiledning fra HINN. Tema i Utviklingsgruppa, på team, i tverrfaglige grupper på tvers av trinn og i hele kollegiet. Fortløpende og ved behov. ANDRE VESENTLIGE TILTAK SOM PÅGÅR: Bruke lærere med veilederkompetanse mer aktivt i organisasjonen (i lærergrupper på tvers av trinn, klasselærermøter etc.) Ansvar Lærere med veilederkompetanse og ledelsen Videreutvikle det systematiske fagsamarbeidet. Videreutvikle klare og målbare målformuleringer i IOP. Alle skal bruke siste oppdaterte skjema for årsrapport og IOP. Observasjon i klasser ved behov etter klare bestillinger til kollegaer, veiledere eller ledelsen. Faglærere, ledelsen og Utviklingsgruppa Ledelsen og koordinatorer spes.ped-gruppa Lærere, ledelsen og lærere med veilederkompetanse

5 5 Jobbe videre med at elevene skal få god Lærerteam struktur og oversikt i forhold til organisering og skolearbeid. Sterkt fokus fra oppstart 8.trinn. Voksne skaper vennskap/psykisk helsedag Lærere, ledelsen, miljøterapeut, helsesøster, prosessleder Jeg vil trives, elevrådet og Utviklingsgruppa Ledelsen involveres og støtter lærerne i Lærere og ledelsen vanskelige elevsaker. Bruke Nordahls analysemodell og kommunens relasjonsmodell. Resultatmøter/prosjektmøter i Vardal Ledelsen ungdomsskolekrets. Relasjonskartlegging i alle klasser Ledelsen, kontaktlærere, alle ansatte Arbeid med Voksenstandarden Ledelsen, alle ansatte 2. MESTRING OG MOTIVASJON Kjennetegn på godt motivasjons- og mestringsarbeid: 1. Alle elever opplever mestring hver dag 2. Elevene viser skaperglede, engasjement og utforskertrang og erfarer vitenskapelig tenkemåte. 3. Lærerne gir elevene konkrete tilbakemeldinger som virker læringsfremmende og motiverende slik at alle elever opplever mestring 4. Elevene vet hva de kan, hva de skal lære og hva som forventes av dem 5. Alle elever får utnyttet læringspotensialet sitt Mestring og motivasjon hører nøye sammen. Læringsglede oppnås gjennom mestring. Det krever at vi evner å tilby varierte læringsaktiviteter og varierte læringsarenaer. Å planlegge og gjennomføre praktiske aktiviteter skal være en naturlig del av den daglige undervisningen i alle fag på alle trinn. Vurdering for læring med godt innarbeidede arbeidsmåter for at eleven selv er aktiv i eget læringsarbeid, er en sentral brikke for å motivere og inspirere. Elevene skal oppleve at læringen er meningsfull, at de kan relatere den til sitt eget liv og at den gir dem tro på at kompetansen de får kan brukes videre i utdanning, arbeidsliv, samfunnsliv. VARDAL UNGDOMSSKOLE PRIORITERER SKOLEÅRET FØLGENDE TILTAK: nr. Beskrivelse Ansvar Oppfølging underveis 1.1 Videreutvikle arbeidsplaner, temahefter og gode, tverrfaglige temaoppgaver. Det legges til rette for skolearbeid og læring med gode tilpasninger, slik at alle elevene kan oppleve mestring og motivasjon. 1.2 Jevnlige møter med faglærere i matematikk, norsk, engelsk og naturfag med fokus på vurdering og praktisk og variert undervisning. Erfaringsdeling. Ledelsen, teamene Ledelsen og faglærere 1.3 Kreativt partnerskap. Lærere, ledelsen og Utviklingsgruppa Sak på alle møter i Utviklingsgruppa. Tema i fellestid og på trinn. Oppfølgingsmøter i de aktuelle fagene. Kreativ jobbing i fag. Knyttes til de andre prosjektene. Tema på planleggingsdager i august.

6 6 ANDRE VESENTLIGE TILTAK SOM PÅGÅR FOR Å NÅ MÅLENE: Ansvar Gjennomføre kurs og tverrfaglige opplegg Lærerteam og Utviklingsgruppa på alle trinn i studietid/ leksehjelp. Vektlegge egenvurdering i det videre Lærere, faglærere og Utviklingsgruppa arbeidet med vurdering. Variasjon i vurderingsformer Lærere Jeg vil trives gjennomføres for alle Miljøterapeut, prosessleder, ledelsen elevene på 8. og 9.trinn og noen elever på 10.trinn. «Aktivt sinn - aktiv kropp» - videreutvikles Fysaklærere og Utviklingsgruppa med tilbud til alle elever om Fysak de dagene det ikke er kroppsøving. Xtreme-FysAk som tilbud for elever som vil Fysaklærere utfordre seg selv litt ekstra Fortsette arbeidet med utvikling av biblioteket i forhold til bruk og innhold. Utviklingsgruppa, Læs a-gruppa, bibliotekar, alle lærerne Åpen skole Ledelsen, trinnene 3. LESING Kjennetegn på god leseopplæring: 1. Elever leser og forstår slik at de kan nyttiggjøre seg tekst i alt læringsarbeid 2. Alle lærere har egne tiltak med utgangspunkt i den kommunale leseplanen og kommunale krav til begynneropplæringen 3. Elevene kjenner til og bruker gode lese- og læringsstrategier

7 7 4. Alle lærere i alle fag på alle trinn tar ansvar for utviklingen av gode leseferdigheter Elevenes lesekompetanse er en viktig forutsetning for læring. Det er en inngangskompetanse til læring i alle fag og derfor en viktig mestrings- og motivasjonsfaktor. Lesing er en av de 5 grunnleggende ferdighetene beskrevet i læreplanverket. Å utvikle gode leseferdigheter er derfor noe skolen jobber med i alle fag. Elevene skal lære både leseteknikk, læringsstrategier samt å tolke og sammenholde, vurdere og reflektere. Slik skal de bli bevisst hva de skal lære, hva de forstår/ ikke forstår og hva de skal gjøre for å forstå. Forskjellen mellom hvilke resultater gutter og jenter oppnår på nasjonale prøver i lesing er stor både i Gjøvik og nasjonalt. Dette er en utfordring vi mener det er viktig å jobbe med. Tjenesteområde skole oppdaterte i 2010 en kommunal leseplan for trinn. Denne planen ble oppdatert i 2015 og samtidig gjort digital. Planen står sentralt i arbeidet med å hjelpe skolene i arbeidet med lesing som grunnleggende ferdighet. VARDAL UNGDOMSSKOLE PRIORITERER SKOLEÅRET FØLGENDE TILTAK: nr. Beskrivelse Ansvar Oppfølging underveis 1.1 Videreutvikle og systematisere arbeidet med kurs i lesing og læringsstrategier med bakgrunn i VUS sin digitale leseplan/ kommunens leseplan. Faglærere skal kunne bruke VUS sin digitale leseplan. 1.2 Arbeide med lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Alle lærere skal ansvarliggjøres. Lærere, ledelsen, Utviklingsgruppa, koordinatorer Norsk-gruppa Lærere og Utviklingsgruppa Lesesatsingen settes på agendaen i norskgruppa, utviklingsgruppa og på trinn. Ta i bruk den lokale leseplanen for VUS. Vil fortsatt være en del av læreplanarbeidet, tema på team og Utviklingsgruppa. ANDRE VESENTLIGE TILTAK SOM PÅGÅR FOR Å NÅ MÅLENE: Carlsten-test (alle elever på 8. trinn) Ordkjedetest, STAS, S40 og Språk 6-16 (vurderes i hvert enkelt tilfelle/ evt. ved kurs i lese- og læringsstrategier) Resultatene registreres i Conexus Engage/VOKAL. Alle elever på nivå 1 og 2 på 8. og 9. trinn på de nasjonale prøvene, kartlegges videre med STAS Bruke resultatene fra de nasjonale prøvene, STAS-test og andre lesetester aktivt i læringsarbeidet. Resultatene skal drøftes i resultatmøter, elev- og foreldresamtaler. Gjennomføre opplæring i grunnleggende norsk for språklige minoriteter i studietid/leksehjelp. Gjennomføre opplæringskurs i ITL og Lingdys/Lingright og Smartbok/lydbok for nye brukere. Utvikle biblioteket jfr. punkt under Mestring og motivasjon Ansvar Lærerteam Lærerteam Ledelsen, lærerteam og Utviklingsgruppa TOSP-lærere, GUN-lærere og koordinatorer GUNgruppa Ledelsen og IKT-kontakt Utviklingsgruppa, Læs a-gruppa, bibliotekar, alle lærere

8 8 4. SKOLEANLEGGET EGET PUNKT FOR VARDAL UNGDOMSSKOLE Målsetting: Ta vare på og utvikle byggene slik at det fysiske innemiljøet skaper trivsel og lyst til læring. Med svært mye folk i skolebygget, registrerer vi at det er stor slitasje på bygget. Særlig i fellesarealer har vi en stor utfordring. På dette området må vi i enda større grad sammen gjøre en jobb for å avklare felles rutiner og ansvar. Vi MÅ forbedre oss på dette området. : Alle voksne skal ta ansvar for å holde orden i fellesarealer, spesial- og grupperom, låsing, lukking av vinduer og slukking av lys. Faglærere har ansvar for rom og utstyr i respektive arealer Alle har ansvar for å skrive inn avvik i vaktmesterboka Reparere skader og ødeleggelser umiddelbart Arbeide med utsmykking av fellesarealer Elevarbeider stilles ut OPPFØLGING AV RESULTATER Gjøvikmodellen for kvalitetsvurdering og kvalitetssikring av grunnskolen er vedlagt. (Vedlegg nr.1) Dialog- og resultatmøter: Tjenesteområde skole har utviklet et system for resultatoppfølging. Det er utarbeidet et årshjul for ulike typer resultatmøter knyttet til ulike kartlegginger samt en egen detaljert plan for oppfølging av nasjonale prøver i lesing på den enkelte skole. Resultatmøtene avholdes på følgende arenaer: Skolekontoret internt

9 9 Skolekontoret ledelsen og utviklingsgruppa på den enkelte skole Skolesjefen den enkelte rektor Kretsnettverk for skolelederne På skolene: Ledelse lærerteam + hele lærergruppa Internt på lærerteam Lærer elev Lærer elev foreldre Utviklingsgruppa Trinnets/klassens årlige vurderingsmøte På Vardal ungdomsskole arbeider vi internt på følgende måte med resultatoppfølging: Dialogmøte mellom skolekontoret, ledelsen og Utviklingsgruppa Årlig møte mellom rektor og skolekontor Resultater fra nasjonale prøver, elevundersøkelsen, eksamen og standpunkt- /halvårsvurderinger/karaktersnitt blir tatt opp og diskutert i Utviklingsgruppa Forberedte resultatmøter på 8. og 9.trinn i forhold til nasjonale prøver, elevundersøkelsen og halvårsvurderinger/karaktersnitt Det settes av fellestid til forberedelse til resultatmøtene Analyseverktøyene brukes både på individ- og gruppenivå Resultatmøter på 10.trinn i forhold til elevundersøkelsen og halvårsvurderinger/karaktersnitt Tilbakemeldinger på elev- og foreldresamtaler i forhold til nasjonale prøver, elevundersøkelsen og halvårsvurderinger Resultater fra elevundersøkelsen tilbakemeldes og diskuteres på foreldremøter og trinnets vurderingsmøte Resultater fra elevundersøkelsen tilbakemeldes og diskuteres på klassenivå og i elevrådet Utvalgte resultater fra elevundersøkelsen og nasjonale prøver tilbakemeldes og diskuteres i samarbeids- og skolemiljøutvalget Det iverksettes tiltak for de som ligger på nivå 1 og 2 på nasjonal prøve i lesing Det iverksettes tiltak på elev-/klasse-/trinn-/skole-nivå når elevundersøkelsen viser at dette er nødvendig Resultatmøter i skolekretsnettverk. Går gjennom og diskuterer resultater og tiltak både på gruppe- og individnivå. Resultater fra medarbeiderundersøkelsen blir gått igjennom og diskutert i utviklingsgruppa og i lærerkollegiet MÅLTABELL: FOKUSOMRÅDER: STATUS MÅLOMRÅDER Siste kjente res. Vardal ungdomsskole Gjøvik Norge Fakta Fakta Fakta Mål Brukere: ( Brukertilfredshet og kvalitet )

10 1. Lesing 8.trinn: Andelen elever på mestringsnivå 1 ligger på eller bedre enn nasjonalt snitt. 2. Regning 8. trinn: Andelen elever på mestringsnivå 1 ligger på eller bedre enn nasjonalt snitt. 10 8,8 16,0 12,9 18,2 Nasj.snitt - 7,8 10,3 7,8 15,7 Nasj.snitt 3. Lesing, utvikling fra 8. til 9. trinn. Andelen elever på mestringsnivå 1 er redusert tilsvarende eller bedre enn nasjonalt snitt Eksamen 4. Eksamen 10. trinn: Snittkarakteren for de skriftlige fagene ligger på eller over nasjonalt snitt. 47,4 33,8 50,6 66,7 Nasj.snitt Norsk hovedmål 3,4 3,5 3,5 3,3 3,5 Nasj.snitt Norsk sidemål 3,0 3,2 3,4 2,9 3,1 Engelsk 3,4 3,6 3,7 3,2 4,2 Matematikk 3,2 3,3 3,0 3,0 2,8 Elevundersøkelsen 5. Trivsel elever 10.trinn: Trives du på skolen? (Trives svært godt - trives godt - trives litt - trives ikke noe særlig - trives ikke i det hele tatt) 6. Motivasjon 10.trinn: Er du interessert i å lære på skolen? (I alle eller de fleste fag - i mange fag - i noen fag - i svært få fag - ikke i noen fag) 7. Mobbing 10. trinn: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? (Ikke i det hele tatt - en sjelden gang ganger i måneden - omtrent 1 gang i uken - flere ganger i uken) 8. Lesing 10. trinn: På skolen lærer jeg hvordan jeg skal lese ulike tekster for å lære. (I alle eller de fleste fag i mange fag i noen fag i svært få fag ikke i noen fag.) Foreldreundersøkelser 9. Tilbakemelding skole: Mer enn 4,5 i snitt på utsagnet: Tilbakemeldingene om mitt barns faglige utvikling er nyttige. 4,2 4,1 4,1 4,3 4,4 Nasj.snitt 4,0 3,9 3,8 3,9 4,1 Nasj.snitt 3,8% Nytt tall 5,6% Nytt tall 1,2 1,2 2,7% Nytt tall Nasj.snitt 3,8 3,6 3,8 4,1 3,9 Nasj.snitt 5,1-5,2 G=4,5 V=4,6 Ansatte: ( Medarbeidertilfredshet : graden av måloppnåelse målt på en skala fra 1 - dårligst til 6 - best ) Sykefravær i %: 6,5 7,5 3,9 5,3 4,2 5,0 *) Nasjonale prøver er endret f.o.m. høsten 2016, og alle tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare med tidligere år. Gjøvikmodellen VEDLEGG NR. 1, VIRKSOMHETSDOKUMENT for kvalitetsvurdering og kvalitetssikring av grunnskolen.

11 11 Rammeverk: Rutiner knyttet til lover, regler og skoledrift samt Læreplanverket for Kunnskapsløftet Vurdering av skolen som lærende organisasjon. Områder : Foreldreundersøkelser skole og SFO Skolens virksomhetsdokument. Samtaler med medarbeiderne, enkeltvis og i team HMS. Medarbeiderundersøkelsen, KS. Resultatmøter på skolenivå og kretsnivå Trinnets/klassens årlige vurderingsmøter Skolens årlige egenvurdering Årlig tilstandsrapport Vurdering av elevenes læringsutbytte. Områder : Elevsamtalen Foreldresamtalen Nasjonale prøver. Nasjonale kartleggingsprøver Kommunalt prioriterte kartlegginger/tester i lesing og regning Eksamensresultater. Halvårsvurdering på eget kommunalt skjema Elevenes arbeids- og læringsmiljø: Elevundersøkelsen, 7. og 10. trinn. Dialogmøter, resultatmøter Dialogmøter, resultatmøter Kommunenivå Skolesjefen