Utredning av luftkvalitet

Transkript

1 Skedsmo kommune Utredning av luftkvalitet Skedsmo kommune

2 Oppdragsgiver: Skedsmo kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Øyvind Wahl Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Oppdragsleder: Katrine Bakke Fagansvarlig: Katrine Bakke Andre nøkkelpersoner: Mats Nordum D Til godkjennelse hos oppdragsgiver MANOR KJB KJB A Til fagkontroll MANOR KJB KJB Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 31

3 Sammendrag Norconsult er engasjert av Skedsmo kommune for å kartlegge luftforurensningssituasjonen i kommunen og utrede om det er behov for målestasjoner for luftkvalitet. Arbeidet kommer som følge av vedtak i kommunestyret og tilsyn fra Fylkesmannen. Statens vegvesens målestasjon for luftkvalitet i Lillestrøm har vært i drift siden desember Måleresultatene viser at kommunen overskred nedre vurderingsterskel for PM10 og NO2 i Dette skyldtes flere enkeltepisoder med ugunstige værforhold med kaldt, tørt og stille vær på begynnelsen og slutten av året. Kartleggingen indikerer at vegtrafikk og især piggdekkbruk, sammen med vedfyring, er kildene til svevestøvet. Luftkvaliteten utover disse periodene er god, og det er lite luftforurensning for året sett under ett. I forskriften skal forurensningssituasjonen vurderes ut fra de siste 5 år, hvor nedre eller øvre vurderingsterskel anses som brutt dersom det har vært overskridelser i 3 av disse årene. Det foreligger kun måledata for Lillestrøm for 1 år, og målenettverket i de andre norske byene på Østlandet er vurdert til å ikke være tilstrekkelig representative for Skedsmo. Det er derfor for tidlig å konkludere om kommunen har krav til permanent målenettverk eller utarbeidelse av tiltaksutredning, i henhold til forurensningsforskriftens kapittel 7. Vi anbefaler derfor at luftkvaliteten overvåkes videre i de neste 5 årene. Resultatene og kartleggingen så langt indikerer at det er lite sannsynlig at kommunen vil overskride øvre vurderingsterskel eller grenseverdiene de neste årene. Med unntak av områder i umiddelbar nærhet av E6, er Lillestrøm det området som er mest utsatt for luftforurensning i Skedsmo kommune. Overholdes kravene til luftkvalitet i Lillestrøm, vil de overholdes i andre områder i kommunen. Kommunen har allerede vedtatt og planlagt en målekampanje av svevestøv i perioden januar til mars 2017 for å kartlegge forurensningsnivået i byområdet i Lillestrøm, og for å kunne bestemme kildene til svevestøvet nærmere. Resultatene fra denne målekampanjen, sammen med måledata fra Vigernes de neste 5 årene, vurderes å være tilstrekkelig til å avgjøre kommunens ansvar etter forurensningsforskriftens kapittel 7. Ytterlige målestasjoner anses ikke som nødvendig. Spredningsberegning av luftforurensning med modellering vil kunne være et alternativ til målinger Side 3 av 31

4 Innhold Innledning 5 Bakgrunn 5 Politiske vedtak og tilsyn fra Fylkesmannen 5 Luftforurensning, helseeffekter og regelverk 6 Luftforurensning og helseeffekter 6 Svevestøv 6 Nitrogendioksid (NO2) 8 Kommunens ansvar og krav til overvåking 10 Anleggseiere 11 Kartlegging av luftkvaliteten i Skedsmo 12 Metodikk 12 Om Skedsmo kommune 12 Utslipp fra vegtrafikk 16 Utslipp fra vedfyring 17 Andre utslippskilder 18 Bakgrunnskonsentrasjon fra luftkvalitet.info 18 Tidligere utredninger med beregning av luftforurensning 20 Måleresultater av luftforurensning på Vigernes 20 Måleresultater for PM10 og PM2,5 21 Kildene til svevestøvet 23 Måleresultater for NO2 27 Sammenlikning med vurderingsterskler og grenseverdi 27 Representative måledata fra andre kommuner 29 Oppsummering og videre arbeid Side 4 av 31

5 Innledning Bakgrunn Norconsult er engasjert av Skedsmo kommune for å kartlegge luftforurensningssituasjonen i kommunen og utrede om det er behov for målestasjoner for luftkvalitet. Arbeidet kommer som følge av vedtak i kommunestyret og tilsyn fra Fylkesmannen. Politiske vedtak og tilsyn fra Fylkesmannen Følgende politiske vedtak i kommunestyret i Skedsmo og tilsyn fra Fylkesmannen ligger til grunn for arbeidet i denne rapporten: Vedtak i Kommunestyret : Det utredes hvilke tiltak som kan iverksettes for å unngå for høy luftforurensning i Lillestrømområdet når stillestående luft og kaldt vær skaper slike situasjoner, herunder: utrede om det bør utplasseres flere målestasjoner Tilsyn fra Fylkesmannen : Fylkesmannen avdekket avvik under kommunerevisjon med kommunens myndighetsutøvelse etter kapittel 7 i forurensningsforskriften. Funn: Skedsmo kommune har ikke rutiner for systematisk innhenting og gjennomgang av måledata fra Statens vegvesen sin målestasjon i kommunen Skedsmo kommune har ikke måledata eller beregninger som omfatter hele kommunen Skedsmo kommune har ikke ført tilsyn med at bestemmelsene i kapittel 7 overholdes Manglende kjennskap til luftforurensningen i kommunen gjør at kommunen ikke har oversikt over sine plikter etter forurensningsforskriften kapittel 7 Fylkesmannens kommentar: Forurensningssituasjonen må vurderes over tid, og alle relevante områder må vurderes, slik at det klargjøres hvilke plikter Skedsmo kommune har som forurensningsmyndighet. Vedtak i Kommunestyret : Kommunens arbeid med luftkvalitet innledes med en granskning av ulike kilder for å finne forurensningsnivået. Målinger og tiltaksplanlegging iverksettes dersom granskningene tilsier at forurensningsnivåene er så høye at forurensningsforskriften krever det Side 5 av 31

6 Luftforurensning, helseeffekter og regelverk Luftforurensning og helseeffekter Et voksent menneske puster ca liter luft i løpet av et døgn. Kvaliteten på luften vi ånder inn har derfor stor betydning for helsa vår. I dag er forurenset uteluft en reell trussel for helse og trivsel i norske byer og tettsteder. Luftforurensning kan gi og forverre luftveislidelser og medføre økt dødelighet. Omtrent en tredel av befolkningen er potensielt sårbar for luftforurensning. Dette er i hovedsak syke personer, astmatikere, fostre, spebarn og eldre. I større byer er det gjerne omfattende vegtrafikk i kombinasjon med vedfyring og havneaktivitet som bidrar til høye nivåer av luftforurensning i form av nitrogendioksid (NO2) og svevestøv (PM10 og PM2,5). Luftforurensning kan også være en utfordring i mindre byer og tettsteder, hvor enkeltkilder som store industribedrifter, forbrenningsanlegg, vedfyring eller en sterk trafikkert gjennomfartsvei kan bidra. Her er det vanligst at nivåene av svevestøv er høye, samt svoveldioksid hvis det er industri. Svevestøv Svevestøv (partikler, PM) er små, luftbårne partikler som varierer i størrelse og sammensetning og stammer fra forbrenningsprosesser eller mekanisk slitasje. Svevestøv har både antropogene (menneskeskapte) og naturlige kilder. I byer og tettsteder er antropogent svevestøv dominerende, og stammer hovedsakelig fra vegtrafikk (særlig vegstøv som følge av piggdekkbruk og utslipp fra dieselkjøretøyer), fyring og industri. Langtransportert svevestøv spiller også en rolle for lokal forurensning i flere områder. De viktigste størrelsesgruppene av svevestøv er PM10, PM2,5 og PM0,1, hvor partikkeldiameteren er under henholdsvis 10-, 2,5- og 0,1 µm. PM10 domineres som oftest av mekanisk genererte partikler fra vegtrafikk (særlig fra slitasje av vegdekke med piggdekk), mens forbrenningspartikler (fra vedfyring og eksos) dominerer i PM2,5 og PM0,1 [1]. Eksponering for svevestøv er en av de viktigste miljøfaktorene for reduksjoner i antall funksjonsdyktige («friske») leveår. Eksponering for forurenset byluft er blant verdens 20 viktigste årsaker til helseproblemer, ifølge WHO. Svevestøv ansees som den viktigste årsaken til helseskadelige effekter av forurenset luft. Eksponering for svevestøv kan føre til betennelsesresponser, som antydes å være sentralt i utvikling og forverring av lunge- og hjerte-karsykdommer. Nyere forskning indikerer også at svevestøv kan forårsake effekter i nervesystemet, på fosterutvikling, samt forverre eller forårsake stoffskifteforstyrrelser som diabetes og fedme [1]. Figur 1 og Figur 2 viser helseeffekter ved ulike konsentrasjoner av svevestøv (PM10 og PM2,5) i luften Side 6 av 31

7 Helseeffekter Nivå i uteluft i Norge Luftkvalitetskriterier Figur 1: Helseeffekter ved ulike konsentrasjoner av svevestøv (PM10) i luft [1]. Helseeffekter Nivå i uteluft i Norge Luftkvalitetskriterier Figur 2: Helseeffekter ved ulike konsentrasjoner av fint svevestøv (PM2,5) i luft [1] Side 7 av 31

8 Nitrogendioksid (NO 2) Hovedkilden til nitrogendioksid (NO2) er vegtrafikk, særlig dieselbiler. Nitrogendioksid (NO2) og nitrogenmonoksid (NO) er reaktive gasser som dannes ved høy temperatur, slik som i forbrenningsprosesser. NO omdannes til NO2 i nærvær av ozon. Helseeffektene tilknyttet NO2- eksponering er vist i Figur 3, hvor de viktigste er nedsatt lungefunksjon og forverring av astma og bronkitt [1]. NO 2 Helseeffekter Luftkvalitetskriterier Nivå i uteluft i Norge Figur 3: Helseeffekter ved ulike konsentrasjoner av nitrogendioksid (NO2) i luft [1]. Krav til lokal luftkvalitet Forurensningsforskriften, vurderingsterskler og luftkvalitetskriterier Grenseverdiene i forurensningsforskriften er juridisk bindende krav til luftkvalitet. Gjennom kapittel 7 i forurensningsforskriften [2], hjemlet i forurensningsloven, er EUs direktiv om luftkvalitet (Dir1999/30/EF) implementert i norsk lovgivning. Disse grenseverdiene er minimumskrav til luftkvaliteten i Norge. Forurensningsforskriftens kapittel 7 angir også øvre og nedre vurderingsterskel. Vurderingsterskel er et forurensningsnivå lavere enn grenseverdien som angir krav til målenettverk og tiltaksutredning. Luftkvalitetskriteriene, utarbeidet av Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet [1], er strenge kriterier til nivåer av luftforurensing, hvor de aller fleste skal være beskyttet mot uønskede helseeffekter. Forholdet mellom disse ulike kravene til lokal luftkvalitet er illustrert i Figur 4. Tabell 1 viser gjeldende grenseverdier og vurderingsterskler for lokal luftkvalitet i forurensningsforskriften og luftkvalitetskriteriene Side 8 av 31

9 Figur 4: Illustrasjon over forholdet mellom de juridisk bindende grenseverdiene til luftkvalitet i forurensningsforskriften og luftkvalitetskriteriene. Tabell 1: Gjeldende grenseverdier og vurderingsterskler i forurensningsforskriften og luftkvalitetskriteriene. Alle verdier gitt som µg/m 3 [1,2]. NO 2 (µg/m 3 ) PM 10 (µg/m 3 ) PM 2,5 (µg/m 3 ) Midlingstid Midlingstid Midlingstid 1 time 1 år 1 døgn 1 år 1 døgn 1 år Grenseverdi i forurensningsforskriften Antall tillatte overskridelser årlig Øvre vurderingsterskel Antall tillatte overskridelser årlig Nedre vurderingsterskel Antall tillatte overskridelser årlig Luftkvalitetskriteriene Luftforurensning i arealplanlegging Myndighetene har også utarbeidet en retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T [3]. Retningslinje T-1520 skal sikre at kommunene tar hensyn til lokal luftkvalitet i planarbeidet ved å unngå å legge barnehager, skoler, boliger, parker og annen virksomhet som er sårbar for luftforurensning i områder med dårlig luftkvalitet. Retningslinjen anbefaler grenser for luftforurensning Side 9 av 31

10 og deler inn områder i rød og gul luftkvalitetssone. Anbefalingene i retningslinjen er kun veiledende. I den røde sonen er hovedregelen at ny bebyggelse som er følsom for luftforurensning bør unngås, mens gul sone er en vurderingssone. Det er luftforurensning i form av svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2) som skal vurderes i plansammenheng. Tabell 2: Anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse, T Alle tall i µg/m³ (mikrogram/m 3 ) luft [3]. Komponent Luftforurensningssone 1) Gul sone Rød sone Svevestøv, PM µg/m 3 7 døgn per år 50 µg/m 3 7 døgn per år Nitrogendioksid, NO 2 40 µg/m 3 vintermiddel 2) 40 µg/m 3 årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveisog hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med luftveis og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare. Kommunens ansvar og krav til overvåking Kommunen er forurensningsmyndighet og har ansvaret for den lokale luftkvaliteten, jfr. forurensningsforskriftens kapittel 7. I tillegg har de viktige oppgaver som lokal helse- og planmyndighet. Forskriften stiller også krav til gjennomføring av målinger, utarbeidelse av tiltaksutredninger og tilgjengeliggjøring av informasjon til publikum. Forurensningsforskriften setter minimumskrav til overvåkning av luftkvaliteten med målestasjoner med utgangspunkt i en soneinndeling av Norge og kunnskap om luftkvaliteten i de ulike sonene. Norge er inndelt i sju soner, fordelt mellom tre bysoner og fire regionsoner. Målenettverket er begrenset til noen inidkatorbyer, slik at flere kommuner, selv om de overskrider vurderingstersklene, ikke har krav om å etablere et permanent måleprogram. Soneinndeling og indikatorbyer som har krav til å utføre målinger er vist i Figur 5 [4]. Skedsmo kommune ligger i sone 1, med Oslo og Drammen som indikatorbyer. 1) Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene. 2) Vintermiddel defineres som perioden fra 1.nov til 30. april Side 10 av 31

11 Figur 5: Soneinndeling til det nasjonale målenettverket for luftkvalitet, og indikatorbyene som er pålagt å utføre målinger [4]. Uavhengig om de er en del av målenettverket eller ikke, må alle kommuner ha oversikt over forurensningssituasjonen i sin kommune for å kunne gjennomføre sine plikter som forurensningsmyndighet i henhold til forskriften. Spesielt bykommuner og kommuner med store utslippskilder (industri, gjennomfartsveg) skal derfor ha en oversikt over luftforurensningsnivået i sin kommune. En slik oversikt kan skaffes ved å bruke måledata fra andre byer som er representative for kommunen, kommunen kan gjennomføre egne målinger utover det lovpålagte målenettverket (permanente eller midlertidige), eller vurderingen kan gjøres med beregning/modellering av luftforurensning [4]. Dersom vurderingen indikerer at luftforurensningsnivået i kommunen overskrider øvre vurderingsterskel utløses det krav til utarbeidelse av tiltaksutredning for å bedre luftkvaliteten. Dersom grenseverdiene i forskriften overskrides, eller står i fare for å overskrides, bør kommunen etablere permanente målinger. Hvis forurensningskonsentrasjonen er under øvre vurderingsterskel, er det tilstrekkelig å gjenta vurderingen av luftforurensningssituasjonen regelmessig. Hvis vurderingen ikke gir nok informasjon til å fastslå om øvre vurderingsterskel overskrides, bør det gjennomføres ytterligere kartlegging ved hjelp av indikative målinger og/eller modellberegninger. Anleggseiere Forurenser er eiere av anlegg hvor det foregår forurensende aktivitet. Anleggseier er ansvarlig for å gjennomføre tiltak for å sikre at grenseverdiene overholdes, samt å dekke alle kostnader knyttet til dette. Dersom et anlegg bidrar til konsentrasjonene av luftforurensning skal eier medvirke til å gjennomføre målinger, beregninger og tiltaksutredninger. Eksempler på anleggseiere er Skedsmo kommune (kommunale veger og vedfyring), Akershus fylkeskommune og Statens vegvesen (fylkesog riksveger). Som forurensningsmyndighet kan kommunen gi nødvendige pålegg til anleggseiere for å iverksette tiltak som gjør at kravene i forurensningsforskriften overholdes Side 11 av 31

12 Kartlegging av luftkvaliteten i Skedsmo Metodikk Kartleggingen er gjort på bakgrunn av følgende: Klimatiske og topografiske forhold i kommunen. Vurdering av utslippskilder: o Vegtrafikk o Vedfyring o Andre utslippskilder Bakgrunnskonsentrasjoner for området fra luftkvalitet.info. Tilgjengelige luftutredninger med beregninger som er utført i kommunen Måledata fra Vegvesenets målestasjon i Vigernes. Vurdering om det gjennomføres representative målinger for Skedsmo i andre kommuner Om Skedsmo kommune Skedsmo kommune (Figur 6) ligger i Akershus fylke, ved nordenden av Øyeren, og grenser til Oslo og Lørenskog i vest, Rælingen i syd, Nittedal og Gjerdrum i nord, Sørum i nordøst og Fet i øst. Kommunen hadde i overkant av innbyggere 1. kvartal 2016, og kommunens areal utgjør 77,2 km 2 [5]. Lillestrøm er bysenteret i Skedsmo, og ligger ved det vide deltaområdet mellom Nitelvas og Leiras nedre løp, lengst sør i kommunen. Tettstedene i Skedsmo er Strømmen, Skedsmokorset, Skjetten og Leirsund. Bosetningen er konsentrert til de sørlige deler av kommunen, hvor 95 % av folkemengden bor i en sammenhengende bebyggelse østover fra Oslo. Ca. ¼ av kommunens areal er dyrket jord [6] Side 12 av 31

13 Figur 6: Skedsmo kommune. Kartkilde: kartportal.skedsmo.kommune.no Topografi og meteorologi Skedsmo har småkuperte skogområder helt i øst, vest og nord, opptil 300 moh. I de sentrale områdene rundt elvene Nitelva og Leira er landet betydelig lavere, fra moh. Elvene utløper sammen med Glomma ut i innsjødeltaet Øyeren. Terrengkart over området er vist i Figur Side 13 av 31

14 Figur 7: Terrengkart over Skedsmo. Kartkilde: Norgeskart.no. Skedsmo har innlandsklima med lite vind, moderat nedbør, lav luftfuktighet, og stor daglig og årlig temperaturforskjell. Normalverdier for temperatur ved den meteorologiske stasjonen på Kjeller for normalperioden er vist i Figur 8. I 2016 var temperaturene lavere enn normalen, hvor særlig slutten av januar og februar var kaldere enn vanlig (Figur 9). 20 Gjennomsnittstemperatur, C jan 01.feb 01.mar 01.apr 01.mai 01.jun 01.jul 01.aug 01.sep 01.okt 01.nov 01.des 01.jan Figur 8: Middelverdier for temperatur på Kjeller for normalperioden Kilde: Meteorologisk institutt [7] Side 14 av 31

15 Temperatur, C jan. 16 feb. 16 mar. 16 apr. 16 mai. 16 jun. 16 jul. 16 aug. 16 sep. 16 okt. 16 nov. 16 des. 16 jan. 17 Figur 9: Målt temperatur på Kjeller i Kilde: Meteorologisk institutt [7]. Nedbør i Skedsmo måles ved den meteorologiske stasjonen på Hellerud. Månedsnedbør for 2016 og normalnedbør er vist i Figur 10. I 2016 var det betydelig mindre nedbør i januar, februar og mars enn vanlig, hvor august og november hadde mer nedbør enn normalt. Oktober og desember var også tørre måneder i Normal Nedbør, mm Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 10: Månedsnedbør målt på Hellerud for normalår og Kilde: Meteorologisk institutt [7] Side 15 av 31

16 Vindrose for Kjeller for er vist i Figur 11. Det kan blåse fra alle retninger, men vinden er som regel svak, med hyppigst forekomst av vind fra nordvest, sørvest og nordøst. Middelvind for perioden var 2,4 m/s, med stille vind 7 % av tiden. Klimaet i kommunen er slik at høye episoder med luftforurensning fort kan oppstå vinterstid, ved kaldt, tørt og stille vær, og særlig i perioder med inversjon. Temperaturinversjon er et værfenomen hvor temperaturen stiger med høyden, og kan oppstå under høytrykksforhold på vinterstid med svært lite vind. Dette gir dårlige spredningsforhold og bidrar til økt konsentrasjonen av luftforurensning. Vedfyring er en betydelig kilde til svevestøvnivåene under slike inversjonsepisoder, fordi de ofte inntreffer ved lave temperaturer. Figur 11: Vindrose for den meteorologiske stasjonen på Kjeller, Kilde: Meteorologisk institutt [7]. Utslipp fra vegtrafikk I Skedsmo kommune er det flere sterkt trafikkerte gjennomfartsveger gjennom tett befolkede områder som Lillestrøm, Strømmen, Skedsmokorset og Skjetten. Hovedvegen E6 går også tvers gjennom kommunen, men ligger i hovedsak i noe avstand fra boligområder. Trafikkmengdene (årsdøgntrafikk, ÅDT) på de mest trafikkerte vegene i Skedsmo er vist på kart i Figur 12. Disse vegene vil være en betydelig kilde til luftforurensning, hvor områder nær disse vegene vil være mest utsatt. Lillestrøm er det tettbefolkede området i kommunen som er mest trafikkutsatt, og vil dermed også eksponeres mest for luftforurensning fra vegtrafikk Side 16 av 31

17 Figur 12: Veger i Skedsmo med trafikkmengder (årsdøgntrafikk, ÅDT) over 8000 (grønne), (blå) og (røde). Kartkilde: Statens vegvesens vegkart [8]. Utslippene av svevestøv (PM10) fra vegtrafikk henger direkte sammen med andel piggdekk og trafikkmengde. Tunge kjøretøy virvler også opp mer vegstøv enn lette. Eksosutslipp, i form av små forbrenningspartikler (PM2,5), bidrar også noe. Det foreligger ikke tall for hvor mange som kjører med piggfrie dekk i Skedsmo, men basert på piggfriandelen i Akershus [9,10], og tatt i betraktning av nærhet til Oslo og høyt antall pendlere, anslås den til å være %. Tunge kjøretøy og de % av bilistene som kjører med piggdekk vil være hovedkilden til PM10 i Skedsmo. Utslipp fra vedfyring Vedfyring generer mye svevestøv i form av PM2,5, og bidrar dermed til totalkonsentrasjonen av PM10. Utslipp fra vedfyring slippes ut høyere over bakken enn utslipp fra vegtrafikk, og vil dermed normalt fortynnes og spres i større grad. Været betyr svært mye for effekten av vedfyring på luftkvaliteten i et område. Vedfyring øker i kaldt vær. Perioder med stillestående luft og inversjon hindrer også fortynning og spredning av røyken Side 17 av 31

18 Det er utbredt grad av privat vedfyring i Skedsmo. En oversikt fra Skedsmo kommune viser at det er ca private piper som feies. I følge SSB var det husholdninger i Skedsmo kommune i 2015, altså har tilnærmet halvparten av husholdningene i kommunen ildsted. Tall fra SSB viser at i overkant av 50 % av de som fyrer med ved i Akershus, fyrer med moderne, lukket ovn [11]. Dersom disse tallene er representative for Skedsmo kommune, fyrer anslagsvis ca. ¼ av husholdningene i kommunen med eldre ovner eller åpne ildsteder. Eldre ovner har betydelig høyere utslipp enn nye. Dette indikerer at vedfyring er en betydelig kilde til PM2,5 (og bidra til totalkonsentrasjonen av PM10) i Skedsmo. Andre utslippskilder Både Lillestrøm og Strømmen var tidligere betydelige industrisentre. I dag er det kun Dynea i Lillestrøm som har rapporteringspliktige utslipp av luftforurensning i Skedsmo kommune. Årlige utslipp rapportert til Miljødirektoratet er vist i Tabell 3. Utslippene er små, slik at lokal industri er vurdert til ikke å være en betydelig kilde til luftforurensning i kommunen. Tabell 3: Utslipp av luftforurensning fra landbasert industri (Dynea) i Skedsmo kommune, [12]. År Utslipp PM 10 (tonn) Utslipp av NO x (tonn) ,40 12, ,53 10, ,62 11, ,10 10, ,60 7,04 Bygg- og anleggsvirksomhet kan gi opphav til mye svevestøv i anleggsområder og omkringliggende arealer og veger, blant annet fra håndtering og transport av masser, støving fra tungtransport m.m. Omfanget av dette i Skedsmo er ikke kjent, men dette er en kjent utfordring i blant annet Trondheim. Det er ingen betydelig havneaktivitet i kommunen. Bakgrunnskonsentrasjon fra luftkvalitet.info NILU har utarbeidet en applikasjon som gir et anslag over gjennomsnittlig konsentrasjon av luftforurensning. Kartene viser gjennomsnittlige konsentrasjon for 2009 til 2011, og kan anses som bakgrunnsverdier for forurensning [13]. Resultatene er gamle, og har en viss usikkerhet, og er dermed kun omtrentlige. Resultatene, vist i Tabell 4, Figur 13 og Figur 14, angir høyest konsentrasjoner ved E6 og i Lillestrøm. Bakgrunnskonsentrasjonene er i underkant eller noe over nedre vurderingsterskel Side 18 av 31

19 Tabell 4: Bakgrunnsverdier for luftforurensning i Skedsmo fra ModLUFT, årsmidler , sammenliknet med nedre vurderingsterskel i forurensningsforskriften [13]. Årsmidlet konsentrasjon, µg/m 3 Nedre vurderingsterskel, µg/m 3 PM PM2, NO Figur 13: Beregnet bakgrunnskonsentrasjon av PM10 (venstre) og PM2,5 (høyre) for årene , fra bakgrunnsapplikasjonen ModLUFT på luftkvalitet.info [13] Side 19 av 31

20 Figur 14: Beregnet bakgrunnskonsentrasjon av NO2 for årene , fra bakgrunnsapplikasjonen ModLUFT på luftkvalitet.info [13]. Tidligere utredninger med beregning av luftforurensning Det foreligger kun en utredning av luftforurensning med beregninger i kommunen, utført for Strømmen verksted av Norconsult i 2015 [14]. Luftforurensning fra vegtrafikk ble beregnet med modellen AERMOD. En framtidig trafikk på ÅDT på Fv 159 Sagbruksveien i Strømmen ga overskridelser av grenseverdien for NO2 (årsmiddel over 40 µg/m 3 ) meter ut fra vegen. I dag er det kun E6 og Rælingstunnelen som har trafikk over ÅDT i Skedsmo, slik at luftforurensning langs de øvrige vegene i kommunen vil være mindre enn disse beregningene. Måleresultater av luftforurensning på Vigernes Statens vegvesen Region øst etablerte i desember 2015 en vegnær målestasjon på Vigernes i Lillestrøm, vist på kart i Figur 15. Stasjonen måler PM10, PM2,5 og NO2. Trafikkmengden i årsdøgntrafikk (ÅDT) ved Rv 22 Fetveien ved målestasjonen var i 2015 [8]. Målingene er dermed representative for vegnære områder med tilsvarende trafikkmengder. Måleresultatene, samt forurensningsvarsler for kommende døgn, framkommer på nettsiden Det er innhentet måledata fra målestasjonen for perioden 12. desember januar Side 20 av 31

21 Figur 15: Lokalisering av Vegvesenets målestasjon på Vigernes i Lillestrøm. Kartkilde: luftkvalitet.info. Måleresultater for PM 10 og PM 2,5 Målt konsentrasjon av PM10 på Vigernes er vist Figur 16, mens PM2,5 er vist i Figur 17. Det ble målt svært høye konsentrasjoner av PM10 i flere sammenhengende dager i januar 2016, med verdier over 50 µg/m 3. Det var også enkeltepisoder med høye nivåer av PM10 utover våren, samt verdier over øvre vurderingsterskel i november/desember. Trenden for PM2,5 var noenlunde lik, men med svært få døgn over 15 µg/m 3 etter midten av mars. Årsmiddel for PM10 i 2016 var 12,3 µg/m 3, og for PM2,5 8,1 µg/m Side 21 av 31

22 Døgnverdier PM10 Grenseverdi Øvre vurderingsterskel Nedre vurderingsterskel Luftkvalitetskriteriene Konsentrasjon µg/m Figur 16: Måleresultater for døgnverdier av PM10 på Vigernes, sammenliknet med vurderingsterskler, grenseverdi og luftkvalitetskriteriet Side 22 av 31

23 Døgnverdier PM2,5 Luftkvalitetskriteriene Konsentrasjon µg/m Figur 17: Måleresultater for døgnverdier av PM2,5 på Vigernes, sammenliknet med luftkvalitetskriteriet. Kildene til svevestøvet Samlet plott av målt konsentrasjon av PM10 og PM2,5 (Figur 18) viser at PM2,5 utgjorde mesteparten av svevestøvet i desember 2015 og januar 2016, men vesentlig mindre andel på våren og i november. PM2,5 har forbrenningskilder, og særlig vedfyring som største kilde. Vedfyring var dermed etter all sannsynlighet hovedkilden til forurensningen i episodene i desember 2015 og januar Figur 19, Figur 20 og Figur 21 viser konsentrasjon av PM10 og PM2,5 i forhold til nedbør, temperatur og vind. Episoder med høy forurensning forekommer i tørre perioder uten nedbør, med lite eller ingen vind. 3. april var siste dato hvor piggdekk var tillatt, mens piggdekksesongen startet opp igjen 1. november. Tørre og bare veger gir større produksjon og oppvirvling av svevestøv. Episodene med høy konsentrasjon av PM10 hvor PM2,5 er lav, forekommer i tørt vær særlig i piggdekksesongen når vegene er bare, en klar indikasjon på at oppvirvling av vegstøv fra piggdekk og tunge kjøretøy er kildene. Særlig er dette tydelig i slutten november, hvor piggene kommer på i det været blir kaldere og kjøreforholdene blir dårligere. Siste dato tillatt for piggdekk var 3. april, men i mai måles det også høye verdier av PM10. Dette sammenfaller med at temperaturen går fra minusgrader til plussgrader, og tørt vær. En mulig forklaring er at dårlige kjøreforhold gjør at bilister har valgt å beholde piggdekkene på, eller at det ligger mye støv og sand igjen i vegbanen rett etter snøsmelting, som nå tørker og blir oppvirvlet. Skedsmo kommune har vedtatt å utføre en egen målekampanje for svevestøv i byområdet i Lillestrøm vinteren 2017, hvor både nivået, men også innholdet av svevestøvet skal analyseres. Analysen vil kunne avgjøre både opprinnelsen og kildefordelingen til svevestøvet Side 23 av 31

24 Døgnverdier PM10 Døgnverdier PM2, Konsentrasjon µg/m Figur 18: Måleresultater for døgnverdier av PM10 og PM2,5 på Vigernes Side 24 av 31

25 Døgnverdier PM10 Døgnverdier PM2,5 Nedbør Konsentrasjon µg/m Nedbør, mm Figur 19: Døgnverdier av PM10 og PM2,5 på Vigernes og målt nedbør på Hellerud. Døgnverdier PM10 Døgnverdier PM2,5 Temperatur Konsentrasjon µg/m Temperatur, C Figur 20: Døgnverdier av PM10 og PM2,5 på Vigernes og målt temperatur på Kjeller Side 25 av 31

26 Døgnverdier PM10 Døgnverdier PM2,5 Vindstyrke Konsentrasjon µg/m Vindstyrke, m/s Figur 21: Døgnverdier av PM10 og PM2,5 på Vigernes og målt vindstyrke på Kjeller Side 26 av 31

27 Måleresultater for NO 2 Målt konsentrasjon av NO2 på Vigernes er vist i Figur 22. Forhøyede konsentrasjoner av NO2 forekommer i enkelte perioder med kaldt og stille vær, særlig i episoden i januar 2016, men det er ingen verdier over øvre vurderingsterskel. Årsmiddel av NO2 i 2016 er lav, 20 µg/m Timeverdier NO2 Luftkvalitetskriteriet Nedre vurderingsterskel Øvre vurderingsterskel Grenseverdi Konsentrasjon, µg/m Figur 22: Måleresultater for timesverdier av NO2 på Vigernes, sammenliknet med vurderingsterskler, grenseverdi og luftkvalitetskriteriet. Nedre vurderingsterskel og luftkvalitetskriteriet har samme verdi. Sammenlikning med vurderingsterskler og grenseverdi Tabell 5, Tabell 6 og Tabell 7 viser antall overskridelser i 2016 av døgnverdier, timesverdier og årsmidler for PM10, PM2,5 og NO2 på Vigernes. Nedre vurderingsterskel overskrides for PM10 for antall døgn, og for NO2 for antall timer. Det er ingen overskridelser i årsmidler, dermed er det kun periodevis at luftkvaliteten er dårlig. Året sett under ett er nivået av luftforurensning lavt Side 27 av 31

28 Tabell 5: Antall overskridelser for PM10 på Vigernes i Antall overskridelser døgn PM 10 Antall tillatte overskridelser Forurensningsforskriften 6 30 Nei Øvre vurderingsterskel Nei Nedre vurderingsterskel Ja Luftkvalitetskriteriet 21 - Over antall tillatte? Tabell 6: Antall overskridelser for NO2 på Vigernes i Antall overskridelser timer NO2 Antall tillatte overskridelser Forurensningsforskriften 0 18 Nei Øvre vurderingsterskel 0 18 Nei Nedre vurderingsterskel Ja Luftkvalitetskriteriet 20 - Over antall tillatte? Tabell 7: Målt årsmiddel på Vigernes 2016, sammenliknet med forskriftskrav og luftkvalitetskriteriet. Krav i lovverket PM 10 PM 2,5 NO 2 µg/m 3 µg/m 3 µg/m 3 Forurensningsforskriften Øvre vurderingsterskel Nedre vurderingsterskel Luftkvalitetskriteriet Målt årsmiddel ,3 8,1 20, Side 28 av 31

29 Representative måledata fra andre kommuner Dersom det gjøres representative målinger i andre kommuner kan de i henhold til forskriften brukes for å vurdere luftforurensningssituasjonen i egen kommune. Det er gjort en vurdering av vegnære målestasjoner i følgende byer: Oslo/Bærum, Drammen, Lillehammer, Fredrikstad og Skien. Av disse er Oslo/Bærum og Drammen indikatorby for samme sone som Skedsmo. Vegvesenet har også igangsatt målinger i Hamar, Gjøvik og Elverum, men da målingene har kun vart et 1 år eller i mindre, er disse ikke vurdert i denne sammenheng. Vurderingen er gjort på bakgrunn av: Klima/topografi Trafikkmengder (ÅDT) ved målestasjonen og på hovedvegnettet Andel som kjører med piggdekk Grad av vedfyring (og fyringsteknologi) Andre kilder som havnevirksomhet, industri Målte årsmidler/overskridelser for 2016 Sammenliknbarheten på de ulike punktene og konklusjonen er vist i Tabell 8. Sammenliknbarheten på hver av punktene er vurdert på en tredelt skala: Ikke sammenliknbar (rød), noe sammenliknbar (gul), og sammenliknbar (grønn). Tabell 8: Vurdering av representativitet for andre kommuners målestasjoner for Skedsmo. Oslo/Bærum Drammen Lillehammer Fredrikstad Skien Sone NO1 NO1 NO4 NO4 NO4 Klima/topografi Trafikkmengde Andel piggdekk Vedfyring Andre kilder Måleresultater for luftforurensning for 2016 Konklusjon Ikke representativ Noe representativ Lite representativ Lite representativ Noe representativ Med unntak av Oslo/Bærum er enkelte punkter i de vurderte byene sammenliknbare med Skedsmo, men måleverdiene for luftforurensning for 2016 er i alle byer minimum 50 % høyere enn de som er målt på Vigernes. Det vurderes dermed at målestasjonene i de undersøkte byene ikke er tilstrekkelig representative for Skedsmo til å kunne vurdere luftforurensningssituasjonen i kommunen i henhold til forurensningsforskriftens kapittel Side 29 av 31

30 Oppsummering og videre arbeid Statens vegvesens målestasjon for luftkvalitet i Lillestrøm har vært i drift siden desember Måleresultatene viser at kommunen overskred nedre vurderingsterskel for PM10 og NO2 i Dette skyldtes flere enkeltepisoder med ugunstige værforhold med kaldt, tørt og stille vær på begynnelsen og slutten av året. Kartleggingen indikerer at vegtrafikk og især piggdekkbruk, sammen med vedfyring, er kildene til svevestøvet. Luftkvaliteten utover disse periodene er god, og det er lite luftforurensning for året sett under ett. I forskriften skal forurensningssituasjonen vurderes ut fra de siste 5 år, hvor nedre eller øvre vurderingsterskel anses som brutt dersom det har vært overskridelser i 3 av disse årene. Det foreligger kun måledata for Lillestrøm for 1 år, og målenettverket i de andre norske byene på Østlandet er vurdert til å ikke være tilstrekkelig representative for Skedsmo. Det er derfor for tidlig å konkludere om kommunen har krav til permanent målenettverk eller utarbeidelse av tiltaksutredning, i henhold til forurensningsforskriftens kapittel 7. Vi anbefaler derfor at luftkvaliteten overvåkes videre i de neste 5 årene. Resultatene og kartleggingen så langt indikerer at det er lite sannsynlig at kommunen vil overskride øvre vurderingsterskel eller grenseverdiene de neste årene. Med unntak av områder i umiddelbar nærhet av E6, er Lillestrøm det området som er mest utsatt for luftforurensning i Skedsmo kommune. Overholdes kravene til luftkvalitet i Lillestrøm, vil de overholdes i andre områder i kommunen. Kommunen har allerede vedtatt og planlagt en målekampanje av svevestøv i perioden januar til mars 2017 for å kartlegge forurensningsnivået i byområdet i Lillestrøm, og for å kunne bestemme kildene til svevestøvet nærmere. Resultatene fra denne målekampanjen, sammen med måledata fra Vigernes de neste 5 årene, vurderes å være tilstrekkelig til å avgjøre kommunens ansvar etter forurensningsforskriftens kapittel 7. Ytterlige målestasjoner anses ikke som nødvendig. Spredningsberegning av luftforurensning med modellering vil kunne være et alternativ til målinger Side 30 av 31

31 Kilder 1. Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet, Luftkvalitetskriterier - virkninger av luftforurensning på helse. Rapport 2013:9. 2. Klima- og Miljødepartementet, Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). FOR Klima- og Miljødepartementet, Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging. T Miljødirektoratet, Veileder til forurensningsforskriften kapittel 7. M Skedsmo kommune, Store norske leksikon, Meteorologisk institutt, eklima, Meteorologisk institutts klimadatabase Statens vegvesen, Nasjonal Vegdatabank (NVDB) If Skadeforsikring, Statens vegvesen, igger-fortsatt-av 11. SSB, Statistikkbanken Miljødirektoratet, Norske Utslipp, Virksomheter med tillatelse NILU/Luftkvalitet.info, oj.aspx 14. Norconsult, Analyse av lokal luftkvalitet og lokalklima for Strømmen Verksted, datert Side 31 av 31