Sør-Aurdal kommune Saksframlegg ArkivSakID: 18/700 JournalpostID: 18/11787 ArkivID: K1-001 Saksbehandlar: Svein Granli Dato:

Transkript

1 Sør-Aurdal kommune Saksframlegg ArkivSakID: 18/700 JournalpostID: 18/11787 ArkivID: K1-001 Saksbehandlar: Svein Granli Dato: Saksnr. Utvalg Møtedato 065/18 Kommunestyret Prosjekt Aktiv bosetting Saksopplysninger: En politisk initiert og sammensatt gruppe utarbeidet våren 2018 et notat til kommunestyret med tittelen «Aktiv bosetting». Notatet ble behandlet i kommunestyret med følgende vedtak: «Administrasjonen legger fram sak der de ser på finansielle muligheter og lager en prosjektbeskrivelse. Dette skal danne grunnlaget for søknad om midler til prosjektet. Saken legges fram i løpet av 2018.» Utgangspunktet for gruppens arbeid er det faktum at Sør-Aurdal har negativ folketallsutvikling, samtidig som flere bedrifter har vanskeligheter med å skaffe arbeidskraft. Det er også mange fraflyttede hus og småbruk i bygdene som kunne bidratt til økt tilflytting, fast bosetting og næringsutvikling i kommunen. Det anbefales at det organiseres et 3-årig bosettingsprosjekt, og at det ansettes en prosjektleder i hel- eller deltidsstilling. Prosjektet foreslås ledet av en styringsgruppe. Videre i notatet er det pekt på noen konkrete aktiviteter som prosjektet kan tenkes å gjennomføre: Bosetting og drift på nedlagte gardsbruk Opprette nettside med informasjon til innbyggere og hytteeiere om: Jobbmuligheter Aktiviteter i regi av lag og foreninger Markedsføring i regi av næringslivet Holde kontakt med ungdom på Facebook Påtrykk i fiberutbyggingen i kommunen Samordne utlysing av stillinger kommune/næringsliv Informasjon på digitale flater Ryddeaksjon; Et ryddigere Sør-Aurdal Annonsere kommunale tomter på finn.no Det pekes også på at det er behov for boligtomter i og nær Bagn sentrum, og det kan bli behov for å ta i bruk dyrka mark til dette formålet. Det stilles også spørsmål ved om det kan bli aktuelt å tillate fast bosetting i «sentrumsnære» hyttefelt, likedan å bygge omsorgsboliger i fjellet. I saksutredningen til kommunestyret peker ordføreren i tillegg på at:

2 Dette må være et prosjekt for hele Sør-Aurdal. Det er komplekst hva som får folk til å velge bosted, men oppvekst og tilhørighet har stor betydning for hvor vi slår oss ned Gode relasjoner i oppveksten vil bidra til at flere velger å flytte tilbake. Viktig å bli mer bevisst på hvordan vi omtaler Sør-Aurdal Mange lokalsamfunn har med varierende resultat gjennomført prosjekter med henblikk på bosetting på ledige gardsbruk Etablere felles arenaer mellom næringsliv/lag og foreninger/kommune Nye arbeidsplasser er viktig, men også viktig å rekruttere arbeidskraft med rett kompetanse til eksisterende virksomheter, inkludert kommunen Forankring i næringslivet er sentralt Nærhet til store befolkningskonsentrasjoner er et av Sør-Aurdal sine fortrinn I kommunestyrets vedtak er administrasjonen bedt om å se på finansielle muligheter. Av eksterne alternativ har statlige penger kanalisert gjennom fylkeskommunene vært en vanlig finansieringskilde. Oppland fylkeskommune er tydelige på at det i statsbudsjettet for 2019 ikke ligger an til å bli bevilget regionale utviklingsmidler på et nivå som gjør det aktuelt å støtte et prosjekt som «Aktiv bosetting». Fylkesmannens skjønnsmidler til innovasjons- og fornyingsprosjekter er heller ikke aktuelle til finansiering av et bygdeutviklingsprosjekt. En kjenner ut over dette ikke til andre aktuelle eksterne finansieringskilder. Vurdering: Folketallsnedgang er en kjent utfordring i betydelige deler av Distrikts-Norge, dette gjelder ikke minst fjellbygdene i Sør-Norge. Det er gjennom årene brukt store ressurser på å komme fram til hva som kan gjøres for å snu denne utviklingen, eksempelvis har forskningsinstitusjoner levd godt av å finne ut hva som bør gjøres. De fleste regioner, kommuner og bygder har gjennomført et variert utvalg av det som kan kalles bygdeutviklingsprosjekter. Noe har det nok bidratt til, men om det har gitt varige resultater kan en nok i noen tilfeller stille kritiske spørsmål til. Oppsummert er det et faktum at det knapt er noen som har funnet løsningen. Så må det samtidig understrekes at det å sitte stille heller ikke er noe akseptabelt alternativ. Når det gjelder befolkningsutvikling er det slik at en kommune som Sør-Aurdal lever i en konkurransesituasjon, skal en markedsføre noe må en fortrinnsvis skille seg fra andre. Det er nok også slik at de fleste kommuner leverer gode tjenester innen skole, barnehage, helse, omsorg osv. Det er derfor vanskelig å kunne dokumentere at dette er bedre i den ene eller den andre kommunen, i alle fall så vesentlig at det har betydning for bosetting. I de fleste lokalsamfunn er det velfungerende kulturliv og en natur som gir muligheter for et aktivt og variert friluftsliv. I og med at det ser ut til å bli vanskelig å finne ekstern finansiering finner en det nødvendig å anbefale at prosjektet nedskaleres og omdefineres. En ser det også som nødvendig at kommunen synliggjør sine ambisjoner med prosjektet, ikke minst økonomisk, før det eventuelt tas kontakt med næringslivet for å sondere mulighetene for samarbeid. Det må vurderes hva som kan gi størst effekt med de ressurser som blir gjort tilgjengelig i prosjektet, med andre ord ha hovedfokus på det kommunen sjøl kan gjøre noe med. Våren 2018 ble det prosjektorganisert en driftsgjennomgang. Arbeidsgruppen som skulle vurdere virksomheten ved Teknisk drift og Planavdelingen hadde som en del av sitt mandat å «Vurdere og foreslå tiltak for økt bosetting/boligutvikling og næringsutvikling i kommunen». Under overskriften Hvordan gjøre Sør-Aurdal til en kommune som det blir mer attraktivt å bo, besøke og etablere seg i?

3 anbefalte arbeidsgruppen følgende strategier: Hele kommuneorganisasjon skal ha et utviklingsfokus som et viktig element i bedriftskulturen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være kommunens viktigste dokument for å synliggjøre kommunens overordnede utviklingsstrategier. Samfunnsdelen skal være førende for økonomiplanlegging, temaplaner og arealplaner. Kommunen skal ha klarere prioriteringer enn i dag av hva vi skal være best på og bruke det aktivt i markedsføring. Arealplanlegging skal være et aktivt redskap for å legge til rette for utvikling, kommunen skal særlig prioritere å ha oppdaterte overordnede arealplaner. Kommunen skal alltid ha tilstrekkelig plankapasitet og oppdatert plankompetanse. Videreutvikle kommunesenteret Bagn som et attraktivt tettsted med fokus på næring, variert botilbud og trivsel. Legge til rette for attraktive tomter for et variert botilbud der folk ønsker å bosette seg. Videreutvikle det kommunale vann- og avløpsnettet for å tilrettelegge for bolig-, fritids- og næringsutvikling. Videreutvikle Sør-Aurdal som en attraktiv hyttekommune. Kommunen skal være en aktiv pådriver for bedre infrastruktur; fylkesveger, gang- /sykkelveger - og ikke minst fiber. Kommunen og næringslivet utvikler en rekrutteringsstrategi. Benytte «Det grønne skiftet» som grunnlag for å økt lokal verdiskaping, med særlig fokus på skogen som ressurs. Utvikle en kommunikasjonsstrategi. Arbeidsgruppen prioriterte også å fokusere på «Rekruttering av attraktiv og kompetent arbeidskraft», dette er beskrevet slik i sluttrapporten: «Den demografiske utviklingen er Sør-Aurdals største utfordring, og det er naturlig at dette får stort fokus i lokalsamfunnet. Svaret er ofte at det må etableres nye bedrifter som fører til flere og varierte arbeidsplasser. Og det er en god tanke som det i utgangspunktet ikke er mulig å være uenig i. Erfaring tilsier samtidig at det vanligvis er enklere å videreutvikle eksisterende virksomheter enn å etablere nye. I hverdagen er deler av kommuneadministrasjonen ofte i kontakt med næringslivet i Sør-Aurdal, da får en ofte høre at; «Vi har behov for flere ansatte med rett kompetanse, men vi klarer ikke å rekruttere nye medarbeidere - vi har prøvd alt over lang tid - men det nytter ikke». Kommunen opplever det samme. Det er ikke tvil om at utfordringer med rekruttering begrenser videreutvikling av næringslivet i Sør-Aurdal og kan medføre redusert kvalitet i kommunens tjenesteproduksjon. Svarene på hva som er årsaken til dette er sammensatt av mange faktorer, derfor mener arbeidsgruppen at kommunen sammen med næringslivet bør arbeide videre med en rekrutteringsstrategi.» Det samme er omtalt i notatet som ligger til grunn for denne saken, ordføreren har også framhevet dette i sin saksutredning. Administrasjonen vil ellers understreke at oppdaterte arealplaner i mange tilfeller er avgjørende for å legge til rette for utvikling. Ved arealplanlegging kan det legges til rette for å skaffe attraktive arealer til boligformål, næringsliv og areal til fritidsbebyggelse. Samtidig skjermes annet areal til landbruk og friluftslivsaktiviteter. Kommunen som planmyndighet bør derfor til enhver tid ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å utarbeide overordnede arealplaner, reguleringsplaner og til å behandle private reguleringsplanforslag. Med dette som bakgrunn vil rådmannen anbefale at det arbeides videre med å detaljere følgende fokusområder: 1. Hvordan rekruttere kompetent arbeidskraft til Sør-Aurdal?

4 2. Styrking av kommunens kompetanse og kapasitet innen arealplanlegging. Hovedfokus 1: Hvordan rekruttere kompetent arbeidskraft til Sør-Aurdal? Avgjørende for å lykkes er det at næringslivet og kommunen innleder et forpliktende samarbeid. Det er en kjensgjerning at en relativt liten andel av jobbene i næringslivet bli bekjentgjort. Dette innebærer at potensielle tilflyttere ikke får innsyn i de mulighetene som finnes i Sør-Aurdal. Og om en flytter hit er en avhengig av et nettverk for å bli oppdaget. Ved å samarbeide om rekruttering må en kunne gå ut fra at det blir enklere for en familie der to skal skaffe seg arbeid å velge å flytte til Sør-Aurdal En jobbsøker bryr seg i utgangspunktet lite om kommunegrenser, så ideelt sett burde det samarbeides med nabokommuner. Men dette er noe som eventuelt må komme i en seinere fase. I kommuneorganisasjonen er det naturlig at det er personalavdelingen som får ansvaret for å videreutvikle dette fokusområdet. Som en del av dette fokusområdet kan det være aktuelt å utvikle en kommunikasjonsstrategi. Hovedfokus 2: Styrking av kommunens kompetanse og kapasitet innen arealplanlegging Flere av strategiene ovenfor synliggjør betydningen av at kommunen har kapasitet til å jobbe med areal- og samfunnsplanlegging. De krav som lovverk og overordnede myndigheter stiller til arealplanlegging medfører at arealplanlegging er ressurskrevende. Kapasiteten ved Planavdelingen har medført at planprosesser har tatt for lang tid og at saksbehandlingstiden for private reguleringsplaner har vært lenger enn ønskelig. Dette fokusområdet tas med i vurderingen knyttet til arbeidet med «Bærekraftig utvikling av kommunen» - se sak 057/18 i kommunestyret Om andre strategier: Videreutvikle Sør-Aurdal kommunes internettsider og engasjement på Facebok i den retning som beskrevet innledningsvis i saken. Øve påtrykk for fortsatt rask fiberutbygging i Sør-Aurdal. Ferdigstille kommunedelplan for Bagn som gir grunnlag for å utarbeide reguleringsplaner for nærings- og boligtomter i og nær Bagn sentrum. Rådmannens forslag til vedtak: 1. På grunn av utfordringer knyttet til ekstern finansiering prioriteres følgende hovedfokusområder i forbindelse med «Aktiv bosetting»: a. Rekruttere kompetent arbeidskraft til offentlige og private virksomheter Sør- Aurdal gjennom et samarbeid mellom kommunen og næringslivet. b. Styrking av kommunens kompetanse og kapasitet innen arealplanlegging tas med i vurderingen knyttet til arbeidet med «Bærekraftig utvikling av kommunen» jfr sak 057/18 i kommunestyret Utarbeide en kommunikasjonsstrategi der særlig Sør-Aurdal kommunes internettsider og aktivitet på Facebook får en mer sentral rolle. 3. Øve påtrykk for fortsatt rask fiberutbygging i Sør-Aurdal. 4. Ferdigstille kommunedelplan for Bagn som gir grunnlag for å utarbeide reguleringsplaner for nærings- og boligtomter i og nær Bagn sentrum.

5 Kommunestyret : Behandling: Tilleggsforslag fra Sør-Aurdal SP. 1. Kommunestyret støtter oppstart av det 3-årige bosettingsprosjektet «Aktiv bosetting» Forslag til noen mål for prosjektet: Stoppe befolkningsnedgangen i Sør-Aurdal ved å beholde innbyggerne, og øke tilflyttingen til kommunen. Skaffe bedrifter og kommunen arbeidstakere med relevant kompetanse. Få bosetting på fraflyttede boplasser i kommunen. 2. Det oppnevnes en prosjektgruppe som har ansvaret for oppstarten av prosjektet. Gruppa skal består av fem personer, og har følgende sammensetning: To politikere som velges av kommunestyret, forslag: I. Trine Adde Hansebakken II. Svein Gunnar Huset En person fra kommuneadministrasjonen som rådmannen oppnevner. To personer fra næringslivet i Sør-Aurdal; en fra landbruksnæringen og en fra øvrig næringsliv. 3. Prosjektgruppa lager prosjektbeskrivelse for Aktiv bosetting, og søker om midler til del-finansiering fra utrednings- og tilretteleggingsmidlene til Fylkesmannen i Oppland. 4. Prosjektgruppa tar kontakt med næringslivet og næringslivsorganisasjoner i Sør- Aurdal for å forsøke å få til et samarbeid om prosjektet. 5. Prosjektgruppa tar kontakt med Valdres Natur- og Kulturpark og Visit Valdres for informasjon og støtte. 6. Kommunestyret bevilger inntil 50% av prosjektkostnadene, med et øvre tak på kr per år. Maksimalt 1,5 millioner for hele prosjektperioden. Beløpet dekkes med bruk av innkommet eiendomsskatt, iht. handlingsregelens bestemmelser om investering. 7. Prosjektgruppa legger frem sak til kommunestyret i august/september 2019 som inneholder: prosjektbeskrivelse, finansieringsplan og forslag til styringsgruppe for drift av Aktiv bosetting. Endelig vedtak om videre drift av prosjektet fattes her. Tillegg forslag til sp punkt 1 fra Sør-Aurdal H. Sikre kontakten mellom kommunen og innbyggere som er under utdannelse. Tilleggsforslag fra SP. Enstemmig. TIlleggsforslag fra H. Enstemmig. Rådmannens forslag. Enstemmig.

6 KS- 065/18 Vedtak: 1. På grunn av utfordringer knyttet til ekstern finansiering prioriteres følgende hovedfokusområder i forbindelse med «Aktiv bosetting»: a. Rekruttere kompetent arbeidskraft til offentlige og private virksomheter Sør- Aurdal gjennom et samarbeid mellom kommunen og næringslivet. b. Styrking av kommunens kompetanse og kapasitet innen arealplanlegging tas med i vurderingen knyttet til arbeidet med «Bærekraftig utvikling av kommunen» jfr sak 057/18 i kommunestyret Utarbeide en kommunikasjonsstrategi der særlig Sør-Aurdal kommunes internettsider og aktivitet på Facebook får en mer sentral rolle. 3. Øve påtrykk for fortsatt rask fiberutbygging i Sør-Aurdal. 4. Ferdigstille kommunedelplan for Bagn som gir grunnlag for å utarbeide reguleringsplaner for nærings- og boligtomter i og nær Bagn sentrum. Tillegg: 1. Kommunestyret støtter oppstart av det 3-årige bosettingsprosjektet «Aktiv bosetting». Forslag til noen mål for prosjektet: Stoppe befolkningsnedgangen i Sør-Aurdal ved å beholde innbyggerne, og øke tilflyttingen til kommunen. Skaffe bedrifter og kommunen arbeidstakere med relevant kompetanse. Få bosetting på fraflyttede boplasser i kommunen. Sikre kontakten mellom kommunen og innbyggere som er under utdannelse. 2. Det oppnevnes en prosjektgruppe som har ansvaret for oppstarten av prosjektet. Gruppa skal består av fem personer, og har følgende sammensetning: To politikere som velges av kommunestyret: I. Trine Adde Hansebakken II. Svein Gunnar Huset En person fra kommuneadministrasjonen som rådmannen oppnevner. To personer fra næringslivet i Sør-Aurdal; en fra landbruksnæringen og en fra øvrig næringsliv. 3. Prosjektgruppa lager prosjektbeskrivelse for Aktiv bosetting, og søker om midler til delfinansiering fra utrednings- og tilretteleggingsmidlene til Fylkesmannen i Oppland. 4. Prosjektgruppa tar kontakt med næringslivet og næringslivsorganisasjoner i Sør-Aurdal for å forsøke å få til et samarbeid om prosjektet. 5. Prosjektgruppa tar kontakt med Valdres Natur- og Kulturpark og Visit Valdres for informasjon og støtte. 6. Kommunestyret bevilger inntil 50% av prosjektkostnadene, med et øvre tak på kr per år. Maksimalt 1,5 millioner for hele prosjektperioden.

7 Beløpet dekkes med bruk av innkommet eiendomsskatt, iht. handlingsregelens bestemmelser om investering. 7. Prosjektgruppa legger frem sak til kommunestyret i august/september 2019 som inneholder: prosjektbeskrivelse, finansieringsplan og forslag til styringsgruppe for drift av Aktiv bosetting. Endelig vedtak om videre drift av prosjektet fattes her.