Namsos kommune -et godt sted å leve. Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015

Transkript

1 Namsos kommune -et godt sted å leve Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2015 Rådmannens forslag 03. november 2014

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Satsningsområder og budsjettforutsetninger Budsjettforutsetninger Hovedsatsingsområder for Namsos kommune Organisering Politisk organisering Administrativ organisering Rammebetingelser Befolkningsutvikling og behov Statsbudsjettet Overføring av budsjettrammer Sentrale utfordringer for Namsos kommune Fagområde Administrasjon og Ledelse Fagområde Oppvekst Fagområde helse og omsorg Fagområde kultur Fagområde teknisk Rådmannens budsjettforslag Hovedoversikt Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1B Omstilling av tjenesteproduksjon Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Investeringstiltak Økonomiske vurderinger Dekning av underskudd ROBEK-bestemmelsene Avsetning til og bruk av disposisjonsfond Kapitalkostnader Lønn og sosiale utgifter Netto driftsresultat Eiendomsskatt Disposisjonsfond og kapitalfond Likviditetsanalyse Tilskudd... 38

3 1 Sammendrag Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til økonomiplan for perioden Planen baserer seg på kommunens kjente økonomiske situasjon pr. dato, regnskap og årsmelding for 2013, revidert budsjett for 2014, omstillingsrapport pr samt sentrale signaler fra regjeringen gitt i kommuneøkonomiproposisjonen og statsbudsjettet for Hovedmålet i år har vært å få utarbeidet et budsjett for 2015 og en økonomiplan for perioden som kan bidra til at kommunen får en bærekraftig økonomi som på sikt både vil gi et handlingsrom til å utvikle kommunens tjenesteproduksjon og regionbyen Namsos. Agenda Kaupang-rapporten (Omstillingsrapporten pr ) har i vesentlig grad dannet utgangspunktet for omstillingstiltakene. Rapporten hadde opprinnelig en ambisjon om å bruke 4 år på de skisserte omstillingstiltakene, men som følge av utviklingen i kommunen foreslår nå rådmannen at prosessen skal gå raskere slik at 2015 blir det året hvor brorparten av tiltakene gjennomføres. Dette er vurdert som tvingende nødvendig ut i fra den økonomiske situasjon som kommunen har kommet i, og da spesielt i forhold til udekket underskudd fra 2013 og kritisk lav fondsbeholdning. Rådmannen foreslår at driftsnivået skal reduseres med minimum 30 mill. kroner, tilsvarende 50 årsverk, i løpet av Avhengig av hvilke resultater omstillingstiltakene gir i 2015 er det naturlig at ytterligere tiltak, eller justering av allerede igangsatte tiltak, foreslås fortløpende fra 2016 og videre fram i planperioden. Dette vil rådmannen komme tilbake til gjennom tertialrapporteringen gjennom året. De foreslåtte omstillingstiltak vil innebære et endret tjenestetilbud til flere brukergrupper i kommunen. I tillegg vil ansatte og politikere bli utfordret gjennom reduserte vilkår og en endret måte å møte arbeidsdagen på. Allikevel er dette ikke vurdert som tilstrekkelig til at kommunen løser de kortsiktige økonomiske utfordringene. Av den grunn har rådmannen også anbefalt å øke eiendomsskatten med 2 promille. Dette er gjort som et ledd i den samlede dugnaden for kommunens innbyggere i planperioden for å skaffe kommunen handlingsrom. Alternativet til en slik økning vil være ytterligere kutt i tjenestetilbudet til brukergrupper i kommunen som i stor grad allerede er omfattet av omstillingstiltakene. Det er da vurdert som en kortsiktige bedre løsning å fordele denne belastningene bredere på kommunens innbyggere gjennom eiendomsskattenivået. Det forutsettes at eiendomsskattenivået igjen skal vurderes i forbindelse med retaksteringen i 2018 med en ambisjon om å redusere nivået. Økonomiplanen er et sentralt politisk styringsdokument i kommunen. Dokumentet skal synliggjøre den retning som politikerne ønsker at Namsos kommune skal utvikles i. Dette skal konkretiseres gjennom disponering av de midler som står til rådighet. Kommunesektorens inntekter er i ferd med å flate ut, og det er viktig at vi ikke legger opp til en vekst i ressursbruken som overstiger realveksten ut over i planperioden. Samtidig er det fra regjeringen både initiert en omfattende kommunereform og varslet en gjennomgang av kommunenens inntektssystem fra Begge disse reformene representerer en vesentlig usikkerhet ut over i perioden. Handlingsplanen har ikke forskuttert noen virkninger av disse reformene, men er utarbeidet innenfor rammene av dagens regelverk. Rådmannen har i planforslaget lagt vekt på at fagområdenes budsjettrammer skal fremstå som realistiske i forhold til dagens driftsnivå. Det er derfor gjennomført et betydelig arbeid med å justere budsjettrammene i forhold til demografiske forhold, prisvekst og sentrale styringssignaler.

4 Fylkesmannens beregninger viser at Namsos kommune forventer å få en realvekst i sine frie inntekter (skatt og rammetilskudd) i forhold til anslag regnskap 2014 på 1,6 %, tilnærmet samme nivå som gjennomsnittet for hele landet (1,8 %). I beregningen av denne veksten tas det ikke høyde for eventuelle endringer i det underliggende kostnadsbildet for kommunen. Med de økonomiske utfordringen kommunen har, skal følgende handlingsregler gjelde gjennom perioden : Drifts- og investeringstiltak med positive effekter for kostnadsnivået på kort/lang sikt skal prioriteres. Alle tiltak i vedtatte HPØP skal vurderes på nytt etter samme prinsipp. Nye tiltak med nye eller økte driftskostnader øker omstillingsmålet tilsvarende. Inndekning skal vises. Ved tilsetting i nye stillinger eller ved ledighet er utgangspunktet på kort sikt å benytte midlertidige tilsettinger så langt dette er hensiktsmessig. Det overordnede målet for kommunen er å redusere antallet årsverk og i den sammenhengen skal enhver ledighet eller naturlig avgang vurderes som et mulig virkemidel til å nå dette målet og samtidig ivareta faste ansattes rettigheter. 2 Satsningsområder og budsjettforutsetninger Arbeidet med omstilling vil, og skal ta, mye av administrasjonens tid og ressurser både i 2015 og ellers i planperioden. Det å sikre Namsos kommune en bærekraftig økonomi, og samtidig ha fokus på tjenester til brukerne og brukernes rettigheter skal være våre viktigste oppgaver i perioden. I dette ligger også en tilpasning av tiltaksdelene i alle vedtatte planverk. Her nevnes som eksempel Folkehelseplan, Omsorgsplan, Forebyggende plan for barn og unge 0-23 år, mm. Arbeidet med Kommunal planstrategi (lovpålagt) for Namsos startes opp i Budsjettforutsetninger I budsjettframlegget varslet rådmannen behov for effektivisering og omstilling. Budsjettkontroll for 2. tertial 2014 viser et prognosert merforbruk på 16 mill. kroner sammenholdt med budsjett. I tillegg skal deler av kommunens underskudd fra ,6 mill. kroner dekkes inn. Mye av årsaken til det forventede avviket fra budsjett er økte kostnader bl.a. som følge av større engangshendelser og manglende effekter av igangsatte omstillings - og effektiviseringstiltak. Det vises til KST sak 77/14 for mer detaljerte opplysninger. De senere år har budsjettet til de enkelte fagområder ikke blitt kompensert i sin helhet med konsekvensjusteringer og prisvekst. Dette har ført til en «skjult effektivisering» hvor enhetene har vært forventet å dekke dette gapet gjennom reduksjoner i den ordinære drift. Det har i praksis vist seg svært vanskelig å oppnå denne effektiviseringen under disse forutsetningene, noe som er en ikke ubetydelig medvirkende årsak til merforbruket for regnskapet Det er nå ikke lenger mulig å fortsette driften med en slik tilnærming. Handlingsrommet til å dekke

5 variasjoner i driftsbehov og kostnadsvekst er med dette over tid blitt så svekket, at det må til en betydelig omstilling både i tjenestetilbud og investeringstiltak. I inngangen til budsjettarbeidet er det prioritert i å tilpasse fagområdenes budsjettrammer til det faktiske kostnadsnivået for å gi et mest mulig realistisk startpunkt for budsjett og tiltak for perioden. 3 Hovedsatsingsområder for Namsos kommune Med utgangspunkt i gjeldende strategidel av kommuneplan beskrives følgende hovedsatsingsområder for Namsos i perioden slik: Miljø og bærekraftig utvikling Miljøfokus og bærekraftighet skal være bærende elementer i drift og utvikling av Namsos kommune. Barn og unge Barne- og ungdomstiden skal kjennetegnes av omsorg, trygghet og trivsel. Det skal settes fokus på forebyggende arbeid med barn og unge i faresonen, og etablere forpliktende samarbeidsarena for skole-, helse- og sosialetaten, politi med flere. Attraktive bo - og oppvekstmiljøer Attraktive bo - og oppvekstmiljøer har stor betydning for innbyggernes helse, trivsel og trygghet. Potensielle innflyttere og nyetablerere legger stor vekt på disse forhold som også er bidrag til stabil rekruttering. Kultur Det kulturelle området skal, innenfor de til enhver tid gjeldende økonomiske rammer, legge til rette for et allsidig og kvalitativt godt kultur og fritidstilbud. Herunder legge til rette for sang-, musikk- og idrettsliv. I bygd og by skal vi søke å gjøre det vakkert slik at innbyggerne og tilreisende får gode estetisk opplevelser som grunnlag for egen identitet, tilhørighet og eget verdigrunnlag. Utdanning og forskning Satsing på utdanning og forsking er blant de mest framtidsrettede investeringer som kan gjøres. Dette er et viktig fundament for å ivareta næringsutvikling og arbeidsplasser. Regionbyen Namsos Namsos skal være et livskraftig og attraktiv regionsenter. Namsos kommune skal ta en ledende rolle i arbeidet for at hele Namdalen i framtida skal være en region med et konkurransedyktig næringsliv og offentlige funksjoner som gjør regionen attraktiv for både kapital og arbeidskraft. Næringsutvikling Økt sysselsetting og verdiskaping i og omkring regionbyen Namsos er viktig for å opprettholde en positiv utvikling for Namdalen som helhet. Det er viktig å legge til rette for utvikling av enkeltpersoner, bedrifter og miljøer som har nasjonale og internasjonale ambisjoner.

6 Samfunnssikkerhet og beredskap Det forventes at Norge vil få kortere vintre med hyppigere og mer av kraftig nedbør og sterk vind. Møre og Trøndelag vil være spesielt utsatt. Antallet stormer antas å øke. I dette bildet ber fylkesmennene kommunene i sin planlegging ta høyde for mer ekstremvær som vil kunne føre til økt frekvens av flom, ras og skred, også i områder som hittil ikke har vært registrert som utsatte. Slike endringer kan gi utfordringer i å opprettholde samfunnskritiske funksjoner og infrastruktur. Ved rulleringer av arealplaner skal det tas høyde for håndtering av bl.a. ekstremvær. Kommunene skal bistå Politiet og den Lokale redningssentralen (LRS) i håndteringen av kriser eller katastrofer som berører innbyggerne. Alle kommunale enheter skal gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). 4 Organisering 4.1 Politisk organisering Namsos kommunestyre har i valgperioden følgende politiske sammensetning: Kommunestyrets sammensetning Totalt 37 Det Norske Arbeiderparti 14 Sosialistisk Venstreparti 7 Høyre 6 Fremskrittspartiet 3 Venstre 3 Senterpartiet 2 Kristelig Folkeparti 2 Den politiske organiseringen i Namsos er fordelt på Kommunestyre, Formannskap, utvalg for Oppvekst, omsorg og kultur, og utvalg for Plan, byggesak og teknisk drift, Administrasjonsutvalget, Utvalget for klagesaker og Kontrollutvalget. Otterøyrådet uttaler seg i saker som angår Otterøya. I tillegg Ungdomsråd, Eldres råd, Funksjonshemmedes råd Midtre Namdal Samkommune Midtre Namdal samkommune (MNS), et regionalt samarbeid mellom kommunene Fosnes, Overhalla, Namdalseid og Namsos, har vært et 4-årig forsøk fra Etter ble Midtre Namdal samkommunen (MNS) en permanent ordning. Samkommunestyret består av formannskapene i de enkelte medlemskommunene. MNS har eget handlingsprogram med økonomiplan og eget budsjett.

7 4.2 Administrativ organisering Rådmannens ledergruppe består av: Rådmann Ass. rådmann Teknisk sjef, helse- og omsorgssjef og oppvekstsjef Personalsjef Økonomisjef Seniorrådgiver Kultur HOVEDKART: Kulturhus er inkludert Namsos kulturhus og NTE-arena

8 5 Rammebetingelser 5.1 Befolkningsutvikling og behov Befolkningsvekst og sammensetning danner grunnlag for beregning av skatt og rammetilskudd. Dette er viktige parametere å vurdere, når inntektsanslagene for planperioden skal beregnes. Rådmannen har lagt vekt på prioriteringen av de ulike tjenestene i forhold til utviklingen i de ulike aldersgruppene i planperioden Befolkningsvekst sammenlignet med landet for øvrig Befolkningsveksten i Namsos fulgte tett under veksten for landet i perioden , men den lå betydelig lavere enn landet for øvrig fra Det forventes en fortsatt noe svakere utvikling enn landet som helhet også videre i planperioden Denne utviklingen er bakgrunnen for at det er tatt utgangspunkt i en prognose for Namsos med lav nasjonal vekst i forhold til den demografiske utviklingen Befolkningsutvikling prognose Ved starten av året 2014 var det registrert personer i Namsos kommune. Tabellen viser folketall pr og prognosert befolkningsutvikling (lav nasjonal vekst): År 0-5 år 6-15 år år år 67 år eller eldre Sum

9 Kilde: SSB, folketall per 1. jan.2014 (lav nasjonal vekst) Ut fra prognosen vil antall barn i alderen 0-5 år reduseres med 75 barn i planperioden frem mot 2018, mens det forventes en reduksjon i antall barn i grunnskolealder (6-15 år) fra 2014 til 2018 på 44 barn. Den største veksten i planperioden er for gruppen 67 år eller eldre, som viser en prognosert vekst fra 2014 til 2018 på 169 personer. Grafen nedenfor viser prognosert prosentvis endring i de ulike aldergruppene: 5.2 Statsbudsjettet 2015 Regjeringens budsjettopplegg for 2015 skal legge til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Som en del av veksten i de frie inntekter foreslås det styrking av helsestasjons og skolehelsetjenesten, brukerstyrt personlig assistanse, styrking av tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser, samt satsning på mer fleksible barnehageopptak, endring i foreldrebetaling barnehage samt kompetansesatsing i skolen og barenhagen. Som varslet i kommuneproposisjonen for 2015 foreslår Regjeringen at kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) avvikles i Dette innebærer at kommunene ikke lenger skal dekke en egenandel for sykehusopphold for sine innbyggere, og at denne utgiften dermed faller bort. Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 6,2 mrd. kroner, tilsvarende 1,5 pst. Av veksten er 4,4 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,4 pst, om lag samme vekst som i perioden Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i Revidert nasjonalbudsjett Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter i 2015 legges det til grunn en lønnsvekst på 3,3 % og en prisvekst på ca. 2,4 % som til sammen danner deflatoren i kommunal sektor på 3,00 %.

10 Kolonne Deflator 3,30 % 3,00 % 3,00 % Den nominelle veksten (økonomisk vekst inkl. lønns- og prisstigning) fra 2014 til 2015 er for Namsos beregnet til 4,6 %. Tar man da hensyn til den kommunale deflatoren på 3,0 %, vil den reelle veksten for Namsos kommune i 2014 utgjøre 1,6 %, tilnærmet samme nivå som gjennomsnitt for hele landet (1,8 %). Dette er beregnet ut fra prognostiserte inntekter for regnskapet Veksten i frie inntekter i 2015 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen og endringer i befolkningssammensetningen. Befolkningsveksten vil etter departementets beregninger bli noe lavere enn først estimert i frie inntekter ved revidert nasjonalbudsjett 2014.

11 5.2.1 Pensjon og sosial kostnader. Sosiale kostnader er beregnet etter følgende satser: Pensjon o KLP 18,2 % (20,2 % med ansattes andel) o Statens pensjonskasse 11,55 % (lærerne) (13,55 % med ansattes andel) Overgang fra netto til brutto utgiftsføring av KLP kostnader fra Dette medførte en endring i pensjonskostnadene på fagområdene (økning fra 15,5 % til 20,5 % i 2014, men er i 2015 redusert til 18,2%). Føring av premieavvik, amortisering og bruk av premiefond gjøres på et fellesområde. Endring av prinsipp for føring av pensjonskostnad har ingen netto effekt for kommunen. Innskudd til egenkapital vil i 2015 være på 2,7 mill. kroner. Pensjonskostnaden for KLP vil øke med ca 6,5 mill. kr fra 2014 til 2015 blant annet som følge av lønnsoppgjør og amortisering av tidligerere års premieavvik. Det er i 2015 beregnet at premieavviket vil utgjøre ca 20,5 mill. kr, noe som betyr en ytterligere svekkelse av likviditeten til kommunen Skatt, rammetilskudd og inntektsutjevning Det er usikkerhet knyttet til fremtidig skattevekst og rammetilskudd fra og med 2016 og Det er varslet at forslag til nytt inntektssystem for kommunene vil bli framlagt våren 2015 i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett. Et annet usikkerhetsmoment er kommunereformen og framdriften i sammenslåing av kommuner. Det er ikke inkludert noen effekter av denne usikkerheten i prioden. Statsbudsjettet har ett-årig perspektiv og det er derfor lagt til grunn en framskriving av inntektene basert på KS-prognosemodell. Inntektsforskjeller er den viktigste forklaringen på forskjeller i tjenestetilbudet i kommune- Norge. Kommunene har ansvar for grunnleggende velferdstjenester i sammfunnet og det er derfor uheldig med både for store forskjeller mellom kommunene og store svigninger i inntektsnivået over tid. Skatteinntektene er generelt mer ujevnt fordelt og svinger mer over tid enn rammetilskudd. Utformingen av regelverket til skatteutjevningen mellom kommuner (utjevningsgrad, tilleggskompensasjon m.m.) påvirker i stor grad den endelige fordelingen av kommunenes skatteinntekter. Utformingen bidrar til å gjøre variasjonen i skatteinntekter mellom kommunene mindre. Særlig bidrar inntektsutjevningen for kommuner med under 90 pst. av landsgjennomsnittet i skatt per innbygger, til å dra lavinntektskommuner opp mot nivået til landsgjennomsnittet. Namsos kommune tilhører disse kommunene. Den delvise utjevningen bidrar likevel til at det fremdeles vil eksistere forskjeller i skatt per innbygger mellom kommunene.

12 5.2.3 Nærmere om frie inntekter i rammetilskuddet 2015 Helse og omsorgstjenesten: Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Midlene inngår i rammetilskuddet for kommunen, men fordeles særskilt basert på antall innbyggere i alderen 0-9 år. Satsing på rusfeltet og psykisk helse. Midlene inngår i rammetilskuddet for kommunen og fordeles etter sosialhjelps og helsenøkkelen. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Stortinget har vedtatt Regjeringens forslag om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, jf. Prop. 86 L ( ). Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven (rett til brukerstyrt personligassistanse) og Innst. 294 L ( ). Endringene gir rett til brukerstyrt personligassistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helseog omsorgstjenesteloven. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. De samlede merkostnadene av forslaget anslås til 300 mill. kroner i 2015, økende til 500 mill. kroner i Kommunesektoren kompenseresgjennom en økning i rammetilskuddet på 300 mill. kroner i Se også omtale i Prop. 1 S.( ) for Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringen vil gi investeringstilskudd til bygging og fornying av heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av For å legge til rette for fortsatt sterk kommunal satsing, foreslår regjeringen å gi tilskudd til heldøgns plasser i Avvikling av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer at kommunene ikke lenger skal dekke en egenandel for sykehusopphold for sine innbyggere, og at denne utgiften dermed faller bort. Det estimerte nivået for kostnaden som kommunene nå slipper er trukket ut av rammetilskuddet for Øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Regjeringen tar sikte på at kommunene fra 2016 får en lovpålagt plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Det er lagt til grunn at det kommunale tilbudet bygges opp over en fireårsperiode fram til plikten trer i kraft. Kommunene kan søke om tilskudd fra Helsedirektoratet det året tilbudet starter opp. Oppvekst: Mer fleksibelt barnehageopptak. Regjeringen vil arbeide for større fleksibilitet i barnehageopptaket. Satsingen legger til rette for redusert ventetid for en barnehageplass, særlig for familier med barn født 1. september eller senere. Foreldrebetaling i barnehagen. Regjeringen foreslår å øke maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehager med 100 kroner reelt per måned, til kroner fra 1. januar Regjeringen vil også innføre en bedre sosial profil på foreldrebetalingen og foreslår å innføre et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt. Ordningen sikrer at foreldrebetalingen per år for en heltidsplass i barnehage maksimalt skal utgjøre 7 pst. av familiens samlede person- og kapitalinntekt. Det tas sikte på ikrafttredelse 1. august 2015.

13 Kompetansesatsing i skolen og barnehagen. Nøkkelen til å løfte kunnskapsnivået til elevene i norsk skole er å satse på kompetansen til lærerne. Regjeringen gjennomfører derfor et lærerløft. Regjeringen foreslår å styrke satsingen på videreutdanning for lærere innenfor strategien Kompetanse for kvalitet ytterligere. Høy kvalitet i barnehagetilbudet er viktig for Regjeringen, og kompetansen til personalet er vurdert som avgjørende for kvaliteten. Regjeringen vil derfor styrke satsingen på kompetanseheving i Rentekompensasjon for skole og svømmeanlegg ble i statsbudsjettet for 2009 besluttet å innfases over 8 år. Alle kommunene fikk tildelt en investeringsramme, som kompensasjonen skulle beregnes ut ifra. Namsos kommune benyttet hele sin ramme i 2009 på Sørenget og Bangsund skole Handlingsregler Målsettingen med handlingsreglene er å etablere en kommuneøkonomi for Namsos kommune som er både robust og forutsigbar og som gir handlingsrom for politisk og administrativ styring. Følgende økonomiske handlingsregler er tidligere vedtatt av Namsos kommunestyre og ligger til grunn for utarbeidelsen av budsjett- og økonomiplan. Handlingsregel 1: Fram til det akkumulerte underskuddet er dekket inn: Inndekking av underskuddet prioriteres først. Ingen nye driftstiltak gjennomføres. Investeringstiltak holdes på et minimum. Nødvendig vedlikehold og oppgraderinger prioriteres. Investeringstiltak som også øker driftsutgiftene prioriteres ikke. Handlingsregel 2: Etter at det akkumulerte underskuddet er dekket inn: Kommunen skal ha en buffer/handlingsrom på 2-3 % av kommunens driftsinntekter Kommunens gjeldsnivå styres mot et langsiktig mål om maksimal gjeld på 80 % av kommunens brutto driftsinntekter Handlingsregel 3: Inntekter budsjetteres etter KS-prognose korrigert for lokale forhold. Dette betyr at Namsos kommune benytter seg av inntektsprognoser som er utarbeidet av KS i forbindelse med fastsetting av skatt og rammetilskudd for kommunen. Handlingsregel 4: Økning av aktivitetsnivå skal ha sikker finansiering. Dette betyr at en varig aktivitetsøkning finansiert med bruk av fondsmidler ikke er tillatt eller at for eksempel bemanningen skal dimensjoneres slik at det også skal være rom for nødvendige utgifter til utvikling og vedlikehold av kompetanse. Økonomiplanen skal derfor inneholde en årsverksanalyse og en kompetanseanalyse. Dette er en målsetting som pr i dag ikke er innfridd i planperioden.

14 Handlingsregel 5: Vedlikehold av bygningsmasse dimensjoneres i forhold til minimumsnivå for formuesbevaring. Dette betyr at økonomiplanen skal inneholde en analyse av vedlikeholdsbehov og budsjettert vedlikehold for kommunens bygningsmasse. Dette er en målsetning som pr i dag ikke er innfridd. Rådmannen legger frem HPØP og Budsjett 2015 i balanse. Handlingsreglene har dannet utgangspunktet for økonomiplanen. Det er spesielt målsettingen om å oppnå en avsetning til å ha en årlig buffer/handlingsrom på 2-3 % av driftsinntektene, som ligger til grunn for reduksjon i driftsutgifter og økte driftsinntekter. For å kunne rette opp en vanskelig økonomisk situasjon og oppnå en bærekraftig økonomi, ligger denne ambisjon fast for hele planperioden. 5.3 Overføring av budsjettrammer Ved budsjettkontroll for 2. tertial 2013 ble det vedtatt av Namsos kommunestyre at dette prinsippet utsettes inntil Namsos kommunes økonomi er i balanse. Økonomien er fortsatt ikke i balanse, prinsippet videreføres også inn i den kommende planperioden. 6 Sentrale utfordringer for Namsos kommune Å utvikle en bærekraftig økonomi Arbeidet med kommunereformen Å ha et oppdatert kommunalt planverk 6.1 Fagområde Administrasjon og Ledelse Oppnå økonomisk balanse Å avsette en økonomisk buffer til å møte eventuelle kostnader knyttet til risikoområder eks. i forbindelse med div. tvister og uforutsette krav til kommunen. Gjennomføre kommunereformen Arbeide for å redusere sykefravær, herunder også ha fokus på heltids-/deltids - problematikk Bidra til rekruttering og kompetansebygging i kommuneorganisasjonen, herunder lederopplæring. Samfunnshuset tilfredsstiller ikke lovens krav til tilgjengelighet. Likestillingsombudet etterlyser tiltak.

15 6.2 Fagområde Oppvekst Å arbeide med organisasjonsutvikling innenfor hele fagområdet Gi tilpasset opplæring og forbygging gjennom tidlig og tverrfaglig innsats i barnehage og grunnskole. Fokusere på god økonomistyring og balanse mellom budsjettrammer og regnskap/forbruk. Interne rutiner på området avklares og følges opp. Å kunne følge opp informasjonsteknologi som grunnleggende ferdighet i alle fag og fagområder, i hht. nasjonale føringer. Kompetanseløft gjennom etter og videreutdanning for barnehagelærere og grunnskolelærere generelt. Bedre arealutnyttelse av eksisterende skolebygg og samtidig synkende elevtall gjør det nødvendig å fokusere på mulige strukturelle endringer. 6.3 Fagområde helse og omsorg For å kunne demme opp for de forespeilte fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester, må vi utvikle tjenestene i et helsefremmende og forebyggende perspektiv. Å utvikle optimale pasientforløp i forhold til eksterne samarbeidsparter. Strategiutvikling og sektorsamarbeid spesielt knyttet til arbeidet med overordnede planer og arbeidsprosesser. Helse og omsorg vil i planperioden legge vekt på utvikling av kvalitet og forbedring i tjenestene gjennom å sette fokus på pasientsikkerhet. Utvikle organisasjon og kompetanse for å møte framtidige utfordringer knyttet til rekruttering og økning i brukerbehov. Ha kontinuerlig fokus på effektivitet og ressursutnyttelse i organisasjonen.

16 6.4 Fagområde kultur Usikkerhet om framtidig finansiering av Rock City Namsos AS og risikofaktorer knyttet til garantiansvar og husleieforpliktelser til Kulturhallene Eiendom AS. Etablering av en robust organisasjon med kontinuitet i leveranser gjennom samarbeid over tjenestegrensene innen kultur. Videreutvikle samarbeid med hotellet og med Rock City Namsos AS. Videreutvikle samarbeidet med Museet Midt i Kulturhuset. 6.5 Fagområde teknisk Kommuneplanens strategidel er moden for revisjon. Kommunen har ikke oppdaterte og klare langsiktige målsettinger for ønsket helhetlig utvikling av lokalsamfunnet. Kommunen som eier av vesentlig bygningsmasse og veier prioriterer ikke langsiktig og bærekraftig forvaltning av disse realverdiene. Store vedlikeholdsetterslep på bygningsmassen og vei- og samferdselsanlegg som øker hvert år. Kommunens rolle og engasjement i planlegging og gjennomføring av boligpolitikken bør drøftes. Rekruttering til kommunaltekniske oppgaver. Kommunale bygg og best utnyttelse av areal, leie kontra eie.

17 7 Rådmannens budsjettforslag 7.1 Hovedoversikt Negative tall = inntekt Regnskap Rev. Budsj. Øk. plan Øk. plan Øk. plan Tall i tusen kroner Prognose 2014 Budsjett Skatt, rammetilskudd, Eiendomsskatt Konsesjonsavgift Investeringskompensasjon Momskompensasjon Kalkulatoriske inntekter Netto driftsinntekter Fellestjenester og administrasjon Fagområde Oppvekst Fagområde Helse og sosial Fagområde Kultur Fagområde Teknisk MNS/Samkommune Felles rammeområder Sum rammeområder Netto finans Netto driftsresultat Dekning av underskudd Bruk av disp. fond Avsetning til disp. fond Avsetning til/bruk av bundet fond Merforbruk Momskomp. fra investeringsregn Netto avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

18 7.2 Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1A - Drift Namsos kommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Skatteinntekter, kommune Eiendomsskatt Konsesjonskraftinntekter Rammetilskudd Investeringskompensasjon Momskompensasjon investeringer Momskomp overført til investering Kalkulatorisk avskrivninger Kalkulatoriske renter Netto driftsinntekter Netto renteutgifter Netto gjeldsavdrag Netto finans Bruk av disp.fond Bruk av bundne disp.fond Dekking av tidl. års merforbruk Avsetning til disp. fond Avsetning til bundet fond Bruk av tidligere års mindreforbruk Netto avsetninger Til fordeling rammeområder Fordelt rammeområder Mer/Mindreforbruk Budsjettskjema 1B Budsjettskjema 1B - Drift Namsos kommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Fellestjenester og administrasjon Fagområde Oppvekst Fagområde Helse og sosial Fagområde Kultur Fagområde Teknisk Samkommune Felles SUM RAMMEOMRÅDER

19 7.4 Omstilling av tjenesteproduksjon Styringsgruppa for Omstillingsprosjektet i 2013 behandlet sluttrapporten med omstillingstiltak i størrelsesorden 40 mill. kroner i planperioden I kommunestyrets budsjettvedtak for planperioden ble det vedtatt å omstille den kommunale drifta med tilsammen 40 mill. kroner. Omstillingsarbeidet i 2014 har kommet i gang, men budsjettkontroll for 2. tertial 2014 viser et stort budsjettavvik som skyldes økte kostnader knyttet til driftssituasjon i 2014 og at en del av omstillingstiltakene som er gjennomført i 2014 ikke får de innsparingseffekter som forventet. Med utgangspunkt i Agenda Kaupang rapporten fra 2014 sammen med en stor erkjennelse av behovet for rask omstilling, har organisasjonen satt en konkret målsetting om å redusere antall årsverk i kommunen med ca. 50 i løpet av Budsjettet er oppgjort med en noe mindre reduksjon slik tabellen nedenfor viser, men målsettingen ligger fast og arbeidet med å utvikle og endre organisasjonen vil fortsette også inn i Årsverksutvikling i budsjettforslaget ,60-59,90-59,90-59,90 Målsettingen for arbeidet med omstillingen i kommunen er å få gjennomført ulike tiltak som skal gi kostnadsreduksjoner/inntektsøkninger som opplistet i tabellene nedenfor. Ytterligere omstillingstiltak er fordelt utover i planperioden etter antatt behov for utredninger og konsekvensvurderinger av det enkelte tiltak. Omstilling av tjenesteproduksjon År Sum netto omstilling Ut over planperioden vil det herske en viss grad av usikkerhet knyttet til de faktiske effektene av de ulike forslagene. Mye som følge av at de forutsettes iverksatt gradvis i planperioden og da først vil få fulle effekter for påfølgende år. Brorparten av tiltakene vil gjennomføres i løpet av 2015, men behovet for å kunne innrette seg etter en realistisk gjennomføringsperiode vil innebærer at noen tiltak også planlegges senere i perioden. Mange av tiltakene i løpet av planperioden kan medføre ytterligere endringer i både drift og investeringsbudsjett. Disse endringene vil bli innarbeidet etter hvert som man i utrednings og gjennomføringsarbeidet får mer detaljerte oversikter over hva som er realistisk å gjennomføre. Sum omstillingstiltak det enkelte år er vist i tabell nedenfor. Det vises ellers til vedlegg Handlingsprogram med økonomiplan Fagområdene.

20 7.4.1 Fagområde fellestjenester og administrasjon Omstilling av tjenesteproduksjon År Fellestjenester og administrasjon Red. frikjøp Hovedvernombud fra 0,3 å.v. til 0,2 å.v Red. tiltaksbudsjett AMU Red. tj. Bedriftshelsetjenesten Nettbasert oppslagsverk Red. antall lærlinger fra 11 til Seniortiltak, 10% fri med lønn, innsl.pkt. fra 60 til 62 år Seniortiltak bortfall av lønnstillegg for nye 62-åringer Deltakelse Fairtrade/ISO (14001 miljø), avsluttes Servicetorget, red. 0,3 å.v Økonomiavd reduksjoner Red. antall KST-medl fra 37 til Fjerne/redusere et politisk utvalg (OOK) Red. antall medl i teknisk fra 11 til Oppsigelse p-plass adm.bil Kirka, reduksjoner Prosjektleder, red 1 å.v Avvikle kommunens juleblomstgaver Diverse tilskudd Servering reduseres, adm og politisk Sum fellestjenester og administrasjon

21 7.4.2 Fagområde oppvekst (inkl. flyktningetjenesten) Omstilling av tjenesteproduksjon År Fagområde oppvekst Legge ned Langvassmoen leirskole Feriefritidsordning (FeFo), nærmere vurdering Reduserte klassetall Redusere ytterligere tilbud Namsos opplæringssenter Reduserte rammetimer Bemanningsreduksjon barnehage Kulturskolen Kulturskolen, vurdere ytterligere reduksjon i tilbud Tidligere vedtak: NOS Sum fagområde oppvekst

22 7.4.3 Fagområde Helse og omsorg Omstilling av tjenesteproduksjon År Fagområde helse og omsorg Adm vedtak, bortfall avd.leder 3210, tilføring av 40% fagarb Adm vedtak, bortfall avd.leder Adm vedtak, bortfall avd.leder Adm.vedtak, ikke iverksette økn. Skolehelsetj Adm.vedtak, red. vikarpool Namsos helsehus avd Adm.vedtak, red ROP 1,4 å.v Adm.vedtak, red. 1 å.v. helsehus avd Red.bemanning RoP, føre utg. på RKT Adm.forslag, red. aktivitørtj 0,5 å.v Adm.forslag, red. transporttj. 1 å.v.2015/2 å.v Red. turnus fysioterapeut Red. bemanning stab Red. ungdomskontakter 1 åv Si opp avtale MOT ( utgjør kr i helårsvirkning) Adm.forslag, driftsendring av Lagre' Red. plasser bo og velferd Red Namsos vest omsorgsboliger Red Klingkorsen omsorgsboliger Red. utg. RKT (20% egenandel) Ikke iverksette økn. Skolehelsetj 2015 ihht statsbudsjett Driftskostnader tjenstebil Transporttjenesten Sum fagområde helse og omsorg

23 7.4.4 Fagområde kultur Omstilling av tjenesteproduksjon År Fagområde kultur Kulturmidler (350') pr år Robust helhetlig organisasjon ved Kultur Sum fagområde kultur Teknisk fagområde Omstilling av tjenesteproduksjon År Fagområde teknisk Merkantil red. 0,5 åv Byggeskikkprisen tas bort Oasen, redusert åpn.flate, 0,5 åv Havnevesen, konsolidering Tr.heim havn Parkvesen/Kleppen idr.park, 0,5 åv Veivedlikehold, vinter PIF, omorganisering 1,0 åv Bråten alpinsenter, Brann og redning, ta bort driftsutg. Skylift Brann og redning, færre øvelser Brann og redning, mersalg kurs/øvelser eksterne Brann og redning, fakturere unødvendige alarmer Brann og redning, utleie lokaler Brann og redning, fakturering mer husleie til feietjenesten Eiendom, renholdstj. 1 åv 2015, 2 åv fra Eiendom, økte husleieinntekter vedtak juni Nytt vedtak KST, ytterligere økning fra 5 til 10% Brann og redning, flagging (40.000) Sum fagområde teknisk

24 7.4.6 Samkommune Omstilling av tjenesteproduksjon År Samkommunen Sum Samkommune Rådmannen har sammen med rådmannsgruppen i MNS uttrykt forventning til at også samkommunen reduserer/omstiller sine driftsbudsjetter for planperioden. Selve effekten for Namsos kommune er ikke tallfestet i egen tabell, men driftsrammen til samkommunen vil ut over i planperioden reduseres Finans/fellesområder Omstilling av tjenesteproduksjon År Finans/fellesområder Eiendomsskatt økt promillesats fra 5 til Sum Finans/fellesområder Det vises til egen kommentar om Eiendomsskatten, jfr. kap Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Rådmannen har i budsjettframlegget til konsekvensjusteringer lagt vekt på å få «mest mulig realistiske budsjettrammer ut i fra demografiske endringer (endring i befolkningssammensetning), endring i tidligere inngåtte avtaler, statsbudsjettets varslede endringer i tjenesteproduksjon samt andre forhold som har påvirket driftssituasjon i år og som har konsekvenser for årene framover. Disse konsekvensjusteringene er en av flere forutsetninger for å kunne lykkes med de foreslåtte omstillingstiltakene. Som en følge av den samlede gjennomgang av økonomien som har vært gjennomført i løpet av høsten i forhold til å kunne oppnå tilstrekkelige realistiske budsjettrammer (gjennom konsekvensjusteringene), mener rådmannen at fagområdene skal være robuste nok til å kunne gjennomføre de foreslåtte omstillingstiltakene. Fordelt på de ulike fagområdene gir dette følgende endringer:

25 Konsekvensjusteringer Sum politisk, stab., interne tjenester Sum fagområde oppvekst Sum fagområde helse og omsorg Sum fagområde kultur Sum fagområde teknisk Sum samkommunen SUM konsekvensjusteringer Det vises til eget vedlegg fra fagområdene, hvor konsekvensjusteringene er framkommet i forhold til tjenestene. Det er verdt å merke seg at fagområde helse og omsorg har blitt konsekvensjustert som følge av at kommunal medfinansiering (KMF) i samhandlingsreformen vil bli overført til staten igjen. Dette betyr at budsjettrammen på helse og omsorg reduseres med tilsvarende beløp som kostnadene med den kommunale medfinansieringen. Summen av konsekvensjusteringer som fører til økte kostnader er lavere enn hva kostnadene til KMF utgjør, derfor er budsjettallet negativt. Rådmannen vil i det kommende året opprettholde et sterkt fokus på gjennomføringen av de vedtatte omstillingstiltak med et spesielt øye til utviklingen i antall årsverk. Fokuset på økonomi vil være høyt prioritert og dette vil gjenspeile seg i økonomirapportene. Ut over i planperioden vil rådmannen fokusere stadig tydeligere på annen tjenesterapportering gjennom året. Oppstarten med dette arbeidet vil være fokus på Kostra-analyse, som rådmannen vil presentere i egen Ståstedsrapport i juni Investeringstiltak Namsos kommune har store behov innenfor oppgradering av bygningsmasse, både nyinvesteringer og restaurering. Det vises til KST sak 81/12 Tilstand 2012 og vedlikehold og KST sak 82/12 Vaktmestertjenesten i kommunale bygg. Med den økonomiske situasjon som kommunen nå er i, foreslår rådmannen at investeringer som ikke gir umiddelbar økonomisk innsparingseffekter i planperioden nedprioriteres. I økonomiplan for ble det vedtatt bygging av 2 nye barnehager i planperioden, boliger til særlige behov, diverse kommunale bygg og opprusting Namsoshallen. Disse tiltakene har ikke kommet igang i 2014 og vil ved rebevilgningen av investeringer fra 2014 til 2015 bli foreslått som egen sak i desember. Tiltakene fra 2015 og ut over i planperioden er revurdert. Av de største investeringsprosjektene som er foreslått er tiltak innenfor fagområde teknisk, deriblant utstyr til brannvesen og selvkostområdet (VAR).

26 Investeringer 2B Rev. bud årsbudsjett 2016 øk.plan 2017 øk.plan 2018 øk.plan (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Stab og Interne tjenester KLP, egenkapitalinnskudd Sum fellestjenester og administrasjon Med bakgrunn i kommunens generelt anstrengte økonomi, er det fra fagområdet ikke foreslått nye investeringstiltak i perioden. Kommunens pensjonsordning i KLP føres på fagområdet, og i den sammenheng må det i 2015 dekkes et egenkapitalinnskudd til KLP på 2,7 mill. kroner. Rev. bud årsbudsjett 2016 øk.plan 2017 øk.plan 2018 øk.plan (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Fagområde oppvekst IKT - plan grunnskolen Otterøy skole/oppvekstsenter Barnehage Opprusting av uteområder. Barnehage og skoler Inventar og utstyr skolene Sum Oppvekst Rev. bud årsbudsjett 2016 øk.plan 2017 øk.plan 2018 øk.plan (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Helse og omsorg Boliger, særlige boligsosiale behov Ombygging Vestre Havn bvf Sum Helse og omsorg

27 (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Rev. bud årsbudsjett 2016 øk.plan 2017 øk.plan 2018 øk.plan Fagområde Tekniske saker Trafikksikkerhetstiltak Opprusting Namsoshallen Nytt tak Namsos B Varmeanlegg Høknes u Sørenget, utbedring gymbygg Brannbil Røykdykkerutstyr Varmesøkende kamera Hjemmevaktsbiler Pålegg brannsikringstiltak kommunale eiendommer Heis Bangsund bo og velferd Nytt klubbhus i Granåsen Skisenter Tømmerkai Pensjonistsenter, fasader Ny lastebil Inneklimatiltak Energisparing Oasen Sandfilter Oasen Kjøp av grunn til PS Spillum Sum Teknisk Rev. bud årsbudsjett 2016 øk.plan 2017 øk.plan 2018 øk.plan (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Andre Otterøy kirkegård - utvidelse RC, komplettering promenade og sjøfront 500 Kjøp av multifunksjonsmaskiner Namsos kirke - oppgradering EL-tavle Sum andre Rev. bud årsbudsjett 2016 øk.plan 2017 øk.plan 2018 øk.plan (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Finansiering: Spillemidler og andre eksterne bidrag Momskompensasjon totalt Tilskudd NTFK/SLF Bruk av kapitalfond Avsetning til kapitalfond Låneopptak diverse Sum finansiering (Kommunekasse)

28 Rev. bud årsbudsjett 2016 øk.plan 2017 øk.plan 2018 øk.plan (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Selvkostområder Biler og maskiner Ny hjullaster Gravemaskin Feiebil Vannanlegg Avløpsanlegg Tiendeholmen renseanlegg Damsikring Tavlåa Damsikring Smørøyet Damsikring Selotten Flyktningeboliger Sum teknisk avgiftsområder Startlån for videre utlån Sum investeringer (Selvfinansierende) Totalt låneopptak Dette er selvfinansierende tiltak som rådmannen foreslår prioriteres i planperioden. (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Rev. bud årsbudsjett 2016 øk.plan 2017 øk.plan 2018 øk.plan Totalt låneopptak Avdrag Netto låneopptak Endring i låneopptak Egenfinansiering Lånefinansiering Som oversikten viser, reduseres det totale låneopptaket for Namsos kommune utover i perioden fra Dette henger sammen med at det på nåværende tidspunkt ikke er planlagt flere investeringer i slutten av planperioden. Ambisjonen er å få bygget opp de kommunale fondsmidler gjennom årlige avsetninger til fond, slik at egenfinansieringsgraden økes over tid samtidig som lånegjelda reduseres. 8 Økonomiske vurderinger 8.1 Dekning av underskudd Budsjettkontroll for 2. tertial 2014, viser et prognosert merforbruk på 16 mill. kroner sammenlignet med budsjett. I tillegg skal deler av underskudd fra 2013 dekkes inn i inneværende år. Rådmannen vil foreslå i budsjettsak for 2014 rebevilgning investeringer, at underskuddet fra 2013 dekkes inn ved bruk av disposisjonsfond. Fondets midler er pr. idag på ca 4 mill. kroner, som ved årsslutt blir tømt. Konsekvensen av dette forslaget blir at i starten på 2015 og planperioden, vil alle frie fondsmidler være brukt opp, men kommunen vil unngå Robek i 2015.

29 8.2 ROBEK-bestemmelsene En kommune skal registreres i ROBEK (Register om betinga godkjenning og kontroll) dersom ett eller flere av følgende vilkår er oppfylt, jfr. kommuneloven 60 nr.1: a) Kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette et årsbudsjett uten at alle utgifter er dekket inn på budsjettet, b) Kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket på økonomiplanen, c) Kommunestyret eller fylkestinget etter 48 nr. 4 annet punktum har vedtatt et regnskapsmessig underskudd skal fordeles ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er framlagt, eller d) Kommunen eller fylkeskommunen ikke følger vedtatt plan for dekning av underskudd Fylkesmannen har til oppgave å kontrollere om kommunen oppfyller disse kriteriene for å være registrert i ROBEK. 8.3 Avsetning til og bruk av disposisjonsfond Rådmannen foreslår å avsette 20 mill. kroner til disposisjonsfond i Hensikten med omstillingstiltakene er å redusere driftsnivået så mye at kommunen kan starte med å bygge opp sine fondsavsetninger. Kravet på 2-3 % netto driftsresultat er delvis oppnådd i 2015, men senere i planperioden er det foreslått en styrking av resultatet opp til 3 %. 8.4 Kapitalkostnader Avdragsutsettelse Kommuneloven 50 nr. 7 har en bestemmelse om at kommunens totale langsiktige gjeld til egne driftsmidler skal avdras med like årlige avdrag, og at gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde ikke kan overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler. Kommunen beregner minste tillatte avdrag etter forenklet formel utgitt av KRD. Denne forenklede formelen benyttes etter anbefaling fra Norges kommunerevisorforbund Utvikling i lånegjeld Rådmannen legger opp til å minske investeringstakten i planperioden.

30 Utviklingen i lånegjeld viser en økning i starten av planperioden fra 2015 til 2016 mens den reduseres noe i slutten av planperioden som følge av lavere investeringer. Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter er frem til og med 2010 høyere i Namsos enn i gjennomsnittet for Nord-Trøndelag og høyere enn kostragruppe 11, som Namsos tilhører, frem til og med I 2013 har Namsos lavere netto lånegjeld enn begge disse gruppene. Utviklingen viser en reduksjon i netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter fra 2008 til og med Endringen skyldes ikke en reduksjon i nivået på netto lånegjeld, men en økning i kommunens brutto driftsinntekter. *Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet.

31 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter har gått ned hvert år fra 2008 til Selv om gjelden har økt også i 2013 som følge av investeringer, har veksten i brutto driftsinntekter vært større. Med de planlagte investeringene i planperioden vil ikke netto lånegjeld i Namsos kommune forventes å overskride 80 % av brutto driftsinntekter Renteforutsetninger Det er forutsatt en rentesats på 2,3 % i 2015 og en gradvis økning til 3,1 % i slutten av planperioden. Dette rentenivået er knyttet opp til Norges Bank rentebane, noe som også samsvarer til markedsforventningene. Det vil alltid knytte seg usikkerhet til slike renteprognoser og da med henblikk på utviklingen i finansmarkedet og på den makroøkonomiske utviklingen i Norge for perioden Følgende figur viser Norges Banks såkalte «rentevifte» fra Pengepolitisk Rapport 4/14, som kom 18. september Den viser anslag på styringsrenten med sannsynlighetsfordeling. Norges Bank skriver at veksten i konsumprisene har vært litt høyere enn ventet, men den underliggende prisveksten anslås fortsatt å være mellom 2 og 2,5 prosent. Veksten i norsk økonomi i 2. kvartal var noe høyere enn ventet, men at oppgangen trolig var midlertidig. Vekstutsiktene er moderate. Investeringene, særlig innen oljesektoren, ventes å kunne falle markert neste år. Anslagene i PPR4 går ut på at «styringsrenten holdes omlag på dagens nivå ut neste år og at den deretter økes gradvis». Renteøkningen er altså igjen skjøvet ut i tid. Foruten styringsrenten betyr utviklingen av risikopåslaget i pengemarkedet mye. Risikopåslaget i mange land lå høyt over «normalen» i årene etter finanskrisen, men kom etter hvert ned igjen. I det norske markedet har påslaget det siste året svingt mellom 15 og 35 rentepunkter. I begynnelsen av september er 3 mnd Nibor 1,70%, dvs 0,20 prosentpoeng over styringsrenten.