Utførelse av programmer, funksjoner og synlighet av variabler (Matl.)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utførelse av programmer, funksjoner og synlighet av variabler (Matl.)"

Transkript

1 Utførelse av programmer, funksjoner og synlighet av variabler (Matl.) Av Jo Skjermo (basert på Alf Inge Wang sin versjon om JSP). 1. Utførelse av kode i kommando/kalkulatormodus Et dataprogram består oftest av en rekke programlinjer som gir instruksjoner til datamaskinen om hva som skal utføres. Slike instruksjoner brukes typisk til å: Opprette variabler Gi verdier til variabler Teste på verdi av variabler Utføre ulike beregninger Behandle ulike typer data Presentere data for bruker (lyd og bilde) Registrere og håndtere input fra bruker (mus, tastatur, joystick). Når en datamaskin skal tolke et program er den normale framgangsmåten å begynne med første linje i programmet og gå igjennom programmet linje for linje. For små programmer kan hele programmet være samlet i en fil eller skrives direkte i kommandomodus. For større programmer, fordeles programkoden i flere filer (logisk fordeling av kode i flere filer kan dere lære mer om i andre programmeringsfag). Program 1 under viser et enkelt matlab-program skrevet i kommandomodus som skriver ut det største tallet av to tall. Program 1: skriver ut det største av to tall >>; >>svar=0; >>if(x>y); > svar=x; > else > svar=y; > >>disp(['stoerste tall: ', num2str(svar)]); Stoerste tall: 5 >>x=7; >>y=3; >>if(x>y) > svar=x; > else > svar=y; > >>disp(['stoerste tall: ',num2str(svar)]); Stoerste tall: 7 Koden vil bli utført etter hvert som man skriver den inn, linje for linje. If-else- blokkene vil bli utført først når man trykker linjeskift etter >>, og om svar=x; eller svar=y; vil bli utført er avhengig om x>y eller ikke. Legg merke til at variablene x og y kan få nye verdier.

2 2. Utførelse av kode med skript I program 2 under gjør man akkurat det samme som i program 1, men her bruker vi ett skript (stoerst.m) til å utføre testen av hvem av variablene som er størst. Program 2: skript (stoerst.m) som skriver ut det største av to tall s1 s2 s3 s4 s5 s6 s7 s8 s9 Skriptet %filen stoerst.m %skript som finner den største av variablene x og y (sett før du kaller scriptet) svar=0; if(x>y) svar=x; else svar=y; disp(['stoerste tall: ',num2str(svar)]); Program 2: bruk av skriptet fra kommandomodus k8 0 kommandomodus >>; >>stoerst stoerste tall: 5 >>x=7; >>y=3; >>stoerst stoerste tall: 7 >>svar svar = 7 Ved blir skriptet kjørt og linje s1-s9 blir utført, utskrift fra s9 kommer på linje Ved blir skriptet kjørt og linje s1-s9 blir utført, utskrift fra s9 kommer på linje k8 0 utskrift av Her ser man at man igjen utfører koden man skriver inn i kommandomodus linje for linje. Når man kommer til link vil skriptet bli kjørt. s1 til s9 i skriptet vil da bli utført. Legg merke til at man har full tilgang til variablene x og y i skriptet, selv om disse ble opprettet i kommandomodus. Legg videre merke til (i linje -0) at man også har tilgang til variabelen svar i kommandomodus, selv om denne ble opprettet inne i skriptet. Slik sett er det ingen forskjell på hvilke variabler man har tilgang til i kommandomodus og i skript. Som vi ser av eksempelet i program 2, så vil ikke datamaskinen gå igjennom koden i skriptfilen før man kaller skriptet i kommandomodus. Vi ser også fra dette eksempelet at ett skript kan kalles flere ganger, som fører til at de samme programlinjene blir utført flere ganger. NB! Dersom man oppretter en variabel i kommandomodus med samme navn som et skript, vil man om man forsøker å kjøre skriptet kun få skrevet ut verdien i variabelen i stedet for at skriptet blir utført. Bruke kommandoen clear for å fjerne variabelen før du prøver å utføre skriptet.

3 3. Synlighet av variabler ved bruk av funksjoner I enkle matlab-skript uten egefinerte funksjoner kan du ikke definere flere variabler som har samme variabelnavn. Hvis vi ser på koden i Program 1, så opprettes variablene x,y og svar. Det er da ikke mulig å opprette nye variabler med navnene x, y eller svar da disse allerede eksisterer. Men, man kan opprette variabler med samme navn i en funksjon. I program 3 (se under), viser vi en egefinert funksjon som bruker samme navn på variablene som variabler brukt i kommandomodus. Program 3: egefinert funksjon som returnerer de største tallet av input x og y f1 f2 f3 f4 f5 f6 f7 f8 f9 f10 f11 Funksjonen %filen stoerst.m %funksjon som finner den største av input variablene (kalt x og y ) function stoersttall=stoerst(x,y) stoersttall=0; if(x>y) stoersttall=x; else stoersttall=y; disp(['stoerste tall: ', num2str(stoersttall)]); Program 3: eksempel på bruk av egefinert funksjon i kommandomodus. k kommandomodus >>; >>a=7; >>svar=0; >>svar=stoerst(x,y); stoerst tall: 5 >>x=9; >>svar=stoerst(y,a) stoerst tall: 7 >>x 9 >>svar 7 Ved blir funksjonen kjørt og linje f1-f11 blir utført, utskrift fra f10 kommer på linje Ved k8 blir funksjonen kjørt og linje f1-f11 blir utført, utskrift fra f10 kommer på linje. Legg merke til at funksjonen nå mottar verdiene fra y og a, og verdien i variabelen x i kommandomodus ikke blir brukt (0-1) 2-3 viser at variabelen svar har mottatt ny verdi fra funksjonen. I program 3 brukes x og y både i funksjonen stoerst og i kommandomodus. Selv om variablene x og y har samme navn på begge plasser er de totalt uavhengige. For å forklare bruk av variabler på en enkel måte kan vi benytte metaforen huskelapp. En datamaskin trenger en huskelapp for å

4 utføre sine programmer. På denne huskelappen noteres alt som trengs å holde orden på for å kunne kjøre programmet. En slik huskelapp vil inneholde alle variablene som blir brukt i et program. Hvis vi tar for oss koden i kommandomodus i program 3, så vil denne huskelappen inneholde fire variabler: x,y,a, og svar. Etter at programlinjene - har kjørt vil denne huskelappen se ut som vist til høyre. a=7 svar=0 I programlinje kalles den egefinerte funksjonen stoerst med parametrene x og y. Når en funksjon blir kalt i matlab vil ikke variablene bli overført direkte, men det er verdien eller innholdet til variablene som blir overført til funksjonen. I vårt tilfelle vil kallet av funksjonen tilsvare: storst(1,5). Hva skjer med programmets huskelapp med alle variablene når vi kaller en funksjon? Saken er at funksjonen bruker sine egne post-it-lapper for å huske sine variabler. For program 3, vil denne post-itlappen inneholde variablene x,y og storsttall. stoersttall=5 Selv om variablene x og y i funksjonen stoerst har samme navn som de variablene som finnes i kommandomodus har de ingen ting med hverandre å gjøre. I dette programmet vil a=7 også x og y få samme verdi etter som verdien av x og y i hovedprogrammet overføres til de nye variablene x og y i funksjonen stoerst. En måte å visualisere hva som skjer med variabler når svar=0 stoersttall=5 man kaller en funksjon er å se for oss at post-it-lappen som funksjonen bruker for å huske sine variabler blir klistret over huskelappen for hovedprogrammet som illustrert til her. Bruken av post-it-lappen illustrerer at datamaskinen nå ikke kan se variablene i kommandomodus etter som den nå bruker en ny klistrelapp. Dette betyr at under kjøring av funksjonen stoerst vil datamaskinen ikke kunne bruke variablene a og svar som er definert i kommandomodus. Når datamaskinen er ferdig med å utføre funksjonen stoerst og returnerer det største tallet som er lagret i variabelen storsttall, vil post-it-lappen datamaskinen brukte for å huske variabler i funksjonen kastes! Dette betyr at hvis man kaller samme funksjon på nytt, vil datamaskinen ikke bruke den samme post-it-lappen på nytt og vil ikke huske verdiene av variablene (f.eks. at storsttall hadde verdien 5 sist gang). Ved et nytt funksjonskall, vil man bruke en ny post-it-lapp og alle variablene blir deklarert og gitt verdier helt på nytt. Når en datamaskin er ferdig med å utføre et funksjonskall og returnerer, vil den bruke huskelappen som ligger under post-it-lappen som ble fjernet.

5 Hvis man kaller en funksjon inne i en annen funksjon vil man få flere post-it-lapper oppå hverandre. Dette vil fungere akkurat på samme måte som illustrert ovenfor. Når man er ferdig med å utføre en funksjon, kaster man post-it-lappen og bruker lappen som ligger under. På denne måten kan man ha mange nivåer av funksjonskall som bruker egne post-it-lapper for å ta vare på funksjonens variabler. Man kan bruke funksjonen med lapper og post-it-lapper når man vil gå igjennom et program for å sjekke om programmet gjør oppgaven sin riktig. På samme måte som man overfører parametere til en funksjon, kan man også returnere parametere. Når funksjonen er ferdig utført, vil kun verdien i storsttall bli overført tilbake til variabelen svar i kommandomodus. Vi har sett i dette eksempelet, at funksjoner har sine egne huskelapper som kastes etter bruk og at den eneste måten å få overført noe mellom et kall av en funksjon, og selve funksjonen, er igjennom parametere.

Utførelse av programmer, metoder og synlighet av variabler i JSP

Utførelse av programmer, metoder og synlighet av variabler i JSP Utførelse av programmer, metoder og synlighet av variabler i JSP Av Alf Inge Wang 1. Utførelse av programmer Et dataprogram består oftest av en rekke programlinjer som gir instruksjoner til datamaskinen

Detaljer

INF109 - Uke 1b 20.01.2016

INF109 - Uke 1b 20.01.2016 INF109 - Uke 1b 20.01.2016 1 Variabler Et program er ikke til stor hjelp hvis det er statisk. Statisk betyr at programmet bare bearbeider faste data som er lagt inn i programkoden. For å gjøre programmer

Detaljer

Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 5 Skript

Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 5 Skript Matematikk 1000 Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 5 Skript I denne øvinga skal vi lære oss mer om skript. Et skript kan vi se på som et lite program altså en sekvens av kommandoer. Til sist skal vi se

Detaljer

I denne oppgaven blir du introdusert for programmeringsspråket JavaScript. Du skal gjøre den klassiske oppgaven Hei verden, med en katt.

I denne oppgaven blir du introdusert for programmeringsspråket JavaScript. Du skal gjøre den klassiske oppgaven Hei verden, med en katt. Hei JavaScript! Introduksjon Web Introduksjon I denne oppgaven blir du introdusert for programmeringsspråket JavaScript. Du skal gjøre den klassiske oppgaven Hei verden, med en katt. Steg 1: Bruke JS Bin

Detaljer

<?php. count tar en array som argument, og returnerer et tall som uttrykker antallet innførsler i arrayen.

<?php. count tar en array som argument, og returnerer et tall som uttrykker antallet innførsler i arrayen. Hver gang funksjonen printhallo kalles utføres instruksjonene spesifisert i den. [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Webprogrammering høsten 2015 //funksjonskall printhallo(); //enda en gang printhallo();

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK)

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK) 1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK) Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre satre@idi.ntnu.no 2 Læringsmål og pensum Mål Lære om programmering og hva et program er Lære å designe

Detaljer

Husk at du skal ha to vinduer åpne. Det ene er 'Python Shell' og det andre er for å skrive kode i.

Husk at du skal ha to vinduer åpne. Det ene er 'Python Shell' og det andre er for å skrive kode i. Skilpaddeskolen Steg 1: Flere firkanter Nybegynner Python Åpne IDLE-editoren, og åpne en ny fil ved å trykke File > New File, og la oss begynne. Husk at du skal ha to vinduer åpne. Det ene er 'Python Shell'

Detaljer

Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 3. Løsningsforslag

Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 3. Løsningsforslag Matematikk 1000 Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 3 Løsningsforslag Oppgave 1 Flo og fjære a) >> x=0:.1:24; >> y=3.2*sin(pi/6*(x-3)); Disse linjene burde vel være forståelige nå. >> plot(x,y,'linewidth',3)

Detaljer

Spøkelsesjakten. Introduksjon

Spøkelsesjakten. Introduksjon 1 Spøkelsesjakten All Code Clubs must be registered. Registered clubs appear on the map at codeclubworld.org - if your club is not on the map then visit jumpto.cc/ccwreg to register your club. Introduksjon

Detaljer

Shellscripting I. Innhold

Shellscripting I. Innhold Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Shellscripting I Tor Halsan 19.08.2010 Lærestoffet er utviklet for faget LN199D Scripting av Servere Resymé: Leksjonen er første innføring

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Rune Sætre / Anders Christensen {satre, anders}@idi.ntnu.

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Rune Sætre / Anders Christensen {satre, anders}@idi.ntnu. 1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre / Anders Christensen {satre, anders}@idi.ntnu.no 2 Frist for øving 1: Fredag 11. Sept. Noen oppstartsproblemer

Detaljer

Tre måter å lese fra terminal. Java 4. Eksempel. Formatert utskrift til skjerm

Tre måter å lese fra terminal. Java 4. Eksempel. Formatert utskrift til skjerm Mer om easyio Mer om forgreninger Løkker 7. september 2004 Ole Christian Lingjærde Gruppen for bioinformatikk Institutt for informatikk Universitetet i Oslo Java 4 1 Tre måter å lese fra terminal Først:

Detaljer

13.09.2012 LITT OM OPPLEGGET. INF1000 EKSTRATILBUD Stoff fra uke 1-3 12. September 2012 Siri Moe Jensen EKSEMPLER

13.09.2012 LITT OM OPPLEGGET. INF1000 EKSTRATILBUD Stoff fra uke 1-3 12. September 2012 Siri Moe Jensen EKSEMPLER .9.22 LITT OM OPPLEGGET INF EKSTRATILBUD Stoff fra uke - 2. September 22 Siri Moe Jensen Målgruppe: De som mangler forståelse for konseptene gjennomgått så langt. Trening får du ved å jobbe med oppgaver,

Detaljer

Dagens tema: 12 gode råd for en kompilatorskriver. Sjekking av navn. Lagring av navn. Hvordan finne et navn?

Dagens tema: 12 gode råd for en kompilatorskriver. Sjekking av navn. Lagring av navn. Hvordan finne et navn? Dagens tema: 12 gode råd for en kompilatorskriver Hva skal gjøres med navn? Sjekking av navn Hvordan sjekke navn? Testutskrifter 12 gode råd En kompilator må også sjekke riktig navnebruk: Det må ikke forekomme

Detaljer

Øvingsforelesning TDT4105

Øvingsforelesning TDT4105 Øvingsforelesning TDT4105 Gjennomgang øving 9, intro øving 10. Eksamensoppgaver. Benjamin A. Bjørnseth 10. november 2015 2 Oversikt Praktisk Gjennomgang øving 9 Introduksjon sudoku Oppgave 4 Kont-eksamen

Detaljer

Høst 2014. Øving 5. 1 Teori. 2 Månedskalender. Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap

Høst 2014. Øving 5. 1 Teori. 2 Månedskalender. Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4105 IT Grunnkurs Høst 2014 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Øving 5 1 Teori a) Hva er den binære ASCII-verdien av bokstaven E (stor e)?

Detaljer

Oblig 4 (av 4) INF1000, høsten 2012 Værdata, leveres innen 9. nov. kl. 23.59

Oblig 4 (av 4) INF1000, høsten 2012 Værdata, leveres innen 9. nov. kl. 23.59 Oblig 4 (av 4) INF1000, høsten 2012 Værdata, leveres innen 9. nov. kl. 23.59 Formål Formålet med denne oppgaven er å gi trening i hele pensum og i å lage et større program. Løsningen du lager skal være

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Læringsmål og pensum Mål Vite hva et

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 41: «Matlab programs» (kapittel 6)

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 41: «Matlab programs» (kapittel 6) 1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 41: «Matlab programs» (kapittel 6) Anders Christensen anders@idi.ntnu.no Rune Sætre satre@idi.ntnu.no 2 Læringsmål og pensum Læringsmål: Synlighet av variabler

Detaljer

Hvor gammel er du? Hvor gammel er du? Del 1: Skrive ut til skjerm. Gjøre selv. Skrevet av: Sindre O. Rasmussen, Kodeklubben Trondheim

Hvor gammel er du? Hvor gammel er du? Del 1: Skrive ut til skjerm. Gjøre selv. Skrevet av: Sindre O. Rasmussen, Kodeklubben Trondheim Hvor gammel er du? Skrevet av: Sindre O. Rasmussen, Kodeklubben Trondheim Kurs: Python Tema: Tekstbasert Fag: Programmering Klassetrinn: 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Hvor gammel er du? I dette oppgavesettet

Detaljer

Oppgave 1 Hva tror du følgende program skriver ut til terminalen? Diskuter med gruppen.

Oppgave 1 Hva tror du følgende program skriver ut til terminalen? Diskuter med gruppen. IN1000 - Seminaroppgaver til uke 1 Nyttig å vite: PEP 8 -- Style Guide for Python Code. Dersom det som undervises i IN1000 ikke samstemmer med PEP, så skal dere følge den stilen som undervises og ikke

Detaljer

Læringsmål og pensum. https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc

Læringsmål og pensum. https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc 1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python Professor Alf Inge Wang 2 https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc 3 Læringsmål og pensum Mål Lære om

Detaljer

Enarmet banditt Nybegynner Scratch Lærerveiledning

Enarmet banditt Nybegynner Scratch Lærerveiledning Enarmet banditt Nybegynner Scratch Lærerveiledning Introduksjon Dette er et spill med tre figurer som endrer utseende. Din oppgave er å stoppe figurene én etter én, slik at alle tre blir like. Steg 1:

Detaljer

Ta kontakt i pausen. Viktig at vi kommer i gang med dette arbeidet!

Ta kontakt i pausen. Viktig at vi kommer i gang med dette arbeidet! 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Mer om funksjoner. Logiske betingelser og betinget programutførelse (valg). Amanuensis Terje Rydland Kontor: ITV-021 i IT-bygget

Detaljer

INF1000 Metoder. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 16. februar 2004

INF1000 Metoder. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 16. februar 2004 INF1000 Metoder Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 16. februar 2004 Motivasjon Når man begynner å skrive store programmer, vil man fort oppleve at programmene blir uoversiktlige. Det blir vanskeligere

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK)

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK) 1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK) Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre satre@idi.ntnu.no 3 Læringsmål og pensum Mål Lære om programmering og hva et program er Lære om hvordan

Detaljer

Skilpaddefraktaler Erfaren Python PDF

Skilpaddefraktaler Erfaren Python PDF Skilpaddefraktaler Erfaren Python PDF Introduksjon Vi vil nå jobbe videre med skilpaddekunsten fra tidligere. Denne gangen skal vi tegne forskjellige figurer som kalles fraktaler. Fraktaler er figurer

Detaljer

Soloball. Steg 1: En roterende katt. Sjekkliste. Test prosjektet. Introduksjon. Vi begynner med å se på hvordan vi kan få kattefiguren til å rotere.

Soloball. Steg 1: En roterende katt. Sjekkliste. Test prosjektet. Introduksjon. Vi begynner med å se på hvordan vi kan få kattefiguren til å rotere. Soloball Introduksjon Scratch Introduksjon Vi skal nå lære hvordan vi kan lage et enkelt ballspill med Scratch. I soloball skal du styre katten som kontrollerer ballen, slik at ballen ikke går i nettet.

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Eksamensdato: 15.des 2011 Studiepoeng: 6 Varighet: 4 timer. Start kl 09:00 og skal leveres inn senest kl 13:00 Emnekode: Emnenavn:

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python. Professor Alf Inge Wang

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python. Professor Alf Inge Wang 2 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python Professor Alf Inge Wang 3 https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc 4 Læringsmål og pensum Mål Lære om

Detaljer

Straffespark Introduksjon Scratch Lærerveiledning

Straffespark Introduksjon Scratch Lærerveiledning Straffespark Introduksjon Scratch Lærerveiledning Introduksjon Vi skal lage et enkelt fotballspill, hvor du skal prøve å score på så mange straffespark som mulig. Steg 1: Katten og fotballbanen Vi begynner

Detaljer

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Øving 10 Frist: 2014-04-11 Mål for denne øvinga:

Detaljer

Brukermanual for kommuneansvarlig og testleder

Brukermanual for kommuneansvarlig og testleder Brukermanual for kommuneansvarlig og testleder Jegerprøveeksamen www.jegerproveeksamen.no Innholdsfortegnelse Kommuneansvarlig... 3 Testleder... 3 Opprette testsenter og testledere... 3 Teknisk godkjenning

Detaljer

EKSAMEN. Les gjennom alle oppgavene før du begynner. Husk at det ikke er gitt at oppgavene står sortert etter økende vanskelighetsgrad.

EKSAMEN. Les gjennom alle oppgavene før du begynner. Husk at det ikke er gitt at oppgavene står sortert etter økende vanskelighetsgrad. EKSAMEN Emnekode: Emne: ITF10208 Webprogrammering 1 Dato: Eksamenstid: 09/12-2008 09.00-13.00 Hjelpemidler: 2 A4 ark (4 sider) med egenproduserte notater (håndskrevne/maskinskrevne) Faglærer: Tom Heine

Detaljer

Skilpadder hele veien ned

Skilpadder hele veien ned Level 1 Skilpadder hele veien ned All Code Clubs must be registered. Registered clubs appear on the map at codeclubworld.org - if your club is not on the map then visit jumpto.cc/ccwreg to register your

Detaljer

Kapittel 1 En oversikt over C-språket

Kapittel 1 En oversikt over C-språket Kapittel 1 En oversikt over C-språket RR 2015 1 Skal se på hvordan man En innføring i C Skriver data til skjermen Lese data fra tastaturet Benytter de grunnleggende datatypene Foretar enkle matematiske

Detaljer

Gangemesteren Nybegynner Scratch PDF

Gangemesteren Nybegynner Scratch PDF Gangemesteren Nybegynner Scratch PDF Introduksjon I dag skal vi lage et nyttig spill, nemlig et spill som hjelper oss å lære andre ting. Vi skal få hjelp til å lære gangetabellen! Steg 1: Læremesteren

Detaljer

[Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Michael Preminger (michaelp@hio.no) 07/09-15. Vi holder orden på verdier med hjelp av variabler

[Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Michael Preminger (michaelp@hio.no) 07/09-15. Vi holder orden på verdier med hjelp av variabler [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Michael Preminger (michaelp@hio.no) 07/09-15 Vi holder orden på verdier med hjelp av variabler Vi lagrer verdier i variabler. Variabelnavn uttrykker verdienes rolle

Detaljer

ITGK - H2010, Matlab. Repetisjon

ITGK - H2010, Matlab. Repetisjon 1 ITGK - H2010, Matlab Repetisjon 2 Variabler og tabeller Variabler brukes til å ta vare på/lagre resultater Datamaskinen setter av plass i minne for hver variabel En flyttallsvariabel tar 8 bytes i minne

Detaljer

Kapittel 4. 4. og 5. september 2012. Institutt for geofag Universitetet i Oslo. GEO1040 - En Introduksjon til MatLab. Kapittel 4.

Kapittel 4. 4. og 5. september 2012. Institutt for geofag Universitetet i Oslo. GEO1040 - En Introduksjon til MatLab. Kapittel 4. r r Institutt for geofag Universitetet i Oslo 4. og 5. september 2012 r r Ofte ønsker vi å utføre samme kommando flere ganger etter hverandre gjør det mulig å repetere en programsekvens veldig mange ganger

Detaljer

: subs x = 2, f n x end do

: subs x = 2, f n x end do Oppgave 2..5 a) Vi starter med å finne de deriverte til funksjonen av orden opp til og med 5 i punktet x = 2. Det gjør vi ved å bruke kommandoen diff f x, x$n der f x er uttrykket som skal deriveres, x

Detaljer

Den krever at vi henter ned Maples plottekommandoer fra arkivet. Det gjør vi ved kommandoen

Den krever at vi henter ned Maples plottekommandoer fra arkivet. Det gjør vi ved kommandoen For å tegne grafen til en likning, skal vi bruke kommandoen Den krever at vi henter ned Maples plottekommandoer fra arkivet. Det gjør vi ved kommandoen with plots Gjør det (altså: trykk linjeskift med

Detaljer

Redd verden. Steg 1: Legg til Ronny og søppelet. Sjekkliste. Introduksjon

Redd verden. Steg 1: Legg til Ronny og søppelet. Sjekkliste. Introduksjon Redd verden Nybegynner Scratch Introduksjon Kildesortering er viktig for å begrense hvor mye avfallet vårt påvirker miljøet. I dette spillet skal vi kildesortere og samtidig lære en hel del om meldinger

Detaljer

Repetisjon Novice Videregående Python PDF

Repetisjon Novice Videregående Python PDF Repetisjon Novice Videregående Python PDF Introduksjon I denne oppgaven skal vi repetere litt Python-syntaks. Hele dette kurset er for de som har programmert Python før. Dersom ikke har mye erfaring med

Detaljer

Fra datax til Visma eaccounting

Fra datax til Visma eaccounting Fra datax til Visma eaccounting Steg 1 Eksport av data Dersom du har registre på kunder, leverandører og/eller artikler i datax, kan du enkelt få med deg alt dette over til Visma eaccounting. Hvordan eksportere

Detaljer

Asteroids. Oversikt over prosjektet. Steg 1: Enda et flyvende romskip. Plan. Sjekkliste. Introduksjon

Asteroids. Oversikt over prosjektet. Steg 1: Enda et flyvende romskip. Plan. Sjekkliste. Introduksjon Asteroids Ekspert Scratch Introduksjon På slutten av 1970-tallet ga Atari ut to spill hvor man skulle kontrollere et romskip. Det første var Lunar Lander, men dette ble utkonkurrert av Asteroids som Atari

Detaljer

Introduksjon til beslutningsstrukturer

Introduksjon til beslutningsstrukturer [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og databaser, våren 2014 Introduksjon til beslutningsstrukturer Michael Preminger (michaelp@hio.no) 24/01-14 Repitisjon fra

Detaljer

Oppgaver uke 1: Løsningsforslag

Oppgaver uke 1: Løsningsforslag Oppgaver uke 1: Løsningsforslag Oppgave 1 Hva tror du følgende program skriver ut til terminalen? Diskuter med gruppen. alder = 30 print("din alder er", alder) alder = 15 Din alder er 30 Når print() kalles

Detaljer

Guide for tilkobling til HIKT s Citrix løsning

Guide for tilkobling til HIKT s Citrix løsning Guide for tilkobling til HIKT s Citrix løsning Innhold Guide for tilkobling til HIKT s Citrix løsning... 1 Sjekk om Citrix er installert... 1 Tilgang til applikasjon fra kontoret... 2 Tilgang til applikasjon

Detaljer

I denne oppgaven blir du introdusert for programmeringsspråket JavaScript. Du skal gjøre den klassiske oppgaven Hei verden, med en katt.

I denne oppgaven blir du introdusert for programmeringsspråket JavaScript. Du skal gjøre den klassiske oppgaven Hei verden, med en katt. JS: Hei JavaScript! Skrevet av: Arve Seljebu Kurs: Web Tema: Tekstbasert, Nettside Fag: Programmering Klassetrinn: 8.-10. klasse, Videregående skole Introduksjon I denne oppgaven blir du introdusert for

Detaljer

INF 4130. 8. oktober 2009. Dagens tema: Uavgjørbarhet. Neste uke: NP-kompletthet

INF 4130. 8. oktober 2009. Dagens tema: Uavgjørbarhet. Neste uke: NP-kompletthet INF 4130 8. oktober 2009 Stein Krogdahl Dagens tema: Uavgjørbarhet Dette har blitt framstilt litt annerledes tidligere år Se Dinos forelesninger fra i fjor. I år: Vi tenker mer i programmer enn i Turing-maskiner

Detaljer

Kom i gang med Stata for Windows på UiO - hurtigstart for begynnere

Kom i gang med Stata for Windows på UiO - hurtigstart for begynnere Kom i gang med Stata for Windows på UiO - hurtigstart for begynnere Hensikten med denne introduksjonen er å lære hvordan man kommer raskt i gang med grunnleggende funksjoner i Stata. Teksten er tilpasset

Detaljer

Del 1 En oversikt over C-programmering

Del 1 En oversikt over C-programmering Del 1 En oversikt over C-programmering 1 RR 2016 Starten C ble utviklet mellom 1969 og 1973 for å re-implementere Unix operativsystemet. Er et strukturert programmeringsspråk, hvor program bygges opp av

Detaljer

TOD063 Datastrukturer og algoritmer

TOD063 Datastrukturer og algoritmer TOD063 Datastrukturer og algoritmer Øving : 4 Utlevert : Veke 9 Innleveringsfrist : 19. mars 2010 Klasse : 1 Data og 1 Informasjonsteknologi Ta gjerne 1 og 2 først! Gruppearbeid: 2 personar pr. gruppe

Detaljer

Bygg et Hus. Steg 1: Prøv selv først. Sjekkliste. Introduksjon. Prøv selv

Bygg et Hus. Steg 1: Prøv selv først. Sjekkliste. Introduksjon. Prøv selv Bygg et Hus Introduksjon I denne leksjonen vil vi se litt på hvordan vi kan få en robot til å bygge et hus for oss. Underveis vil vi lære hvordan vi kan bruke løkker og funksjoner for å gjenta ting som

Detaljer

TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016

TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016 Øving 2 Frist: 2016-01-29 Mål for denne øvingen:

Detaljer

Kanter, kanter, mange mangekanter

Kanter, kanter, mange mangekanter Kanter, kanter, mange mangekanter Nybegynner Processing PDF Introduksjon: Her skal vi se på litt mer avansert opptegning og bevegelse. Vi skal ta utgangspunkt i oppgaven om den sprettende ballen, men bytte

Detaljer

I denne oppgaven blir du introdusert for programmeringsspråket JavaScript. Du skal gjøre den klassiske oppgaven Hei verden, med en katt.

I denne oppgaven blir du introdusert for programmeringsspråket JavaScript. Du skal gjøre den klassiske oppgaven Hei verden, med en katt. JS: Hei JavaScript! Introduksjon Web Introduksjon I denne oppgaven blir du introdusert for programmeringsspråket JavaScript. Du skal gjøre den klassiske oppgaven Hei verden, med en katt. Steg 1: Bruke

Detaljer

Eksamensoppgaver 2014

Eksamensoppgaver 2014 Eksamensoppgaver 2014 Først kommer alle de relevante små-oppgavene og deretter den store oppgaven. Oppgave 1 (4 p) a) Hva er verdien til tall etter at følgende kode er utført? tall = (5+3)*2 tall = tall+2

Detaljer

BOKMÅL Side 1 av 5. KONTERINGSEKSAMEN I FAG TDT4102 Prosedyre og objektorientert programmering. Onsdag 6. august 2008 Kl. 09.00 13.

BOKMÅL Side 1 av 5. KONTERINGSEKSAMEN I FAG TDT4102 Prosedyre og objektorientert programmering. Onsdag 6. august 2008 Kl. 09.00 13. BOKMÅL Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap KONTERINGSEKSAMEN

Detaljer

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 4 m-ler

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 4 m-ler Matematikk 1000 Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 4 m-ler I denne øvinga skal vi lære oss å lage m-ler små tekstler som vi bruker i MATLAB-sammenheng. Der nst to typer m-ler: Funksjonsler og skript. Funksjonsler

Detaljer

Diverse eksamensgaver

Diverse eksamensgaver Diverse eksamensgaver Noen har fått den idé å lage et språk hvor klasser kan ha noe tilsvarende byvalue-result -parametere. Klasser har ingen konstruktører, og by-value-result parametere spesifiseres som

Detaljer

Bruk av oppgaver og grupper i

Bruk av oppgaver og grupper i Bruk av oppgaver og grupper i Versjon 02.07.2007 Ansvarlig for dokumentet Multimedisenteret/NTNU Innhold Innhold...1 Komme i gang med oppgaver...2 Legge til en oppgave...2 En oppgaves egenskaper...2 For

Detaljer

Kapittel 1. Datamaskiner og programmeringsspråk. 1.1 Programmering

Kapittel 1. Datamaskiner og programmeringsspråk. 1.1 Programmering Kapittel 1 Datamaskiner og programmeringsspråk Dette kapitlet er en kort introduksjon til programmering. Vi vil se på hvordan man skriver, bygger og kjører programmer, samt illustrere noen sentrale programmeringsbegrep

Detaljer

På tide med et nytt spill! I dag skal vi lage tre på rad, hvor spillerne etter tur merker ruter med X eller O inntil en av spillerne får tre på rad.

På tide med et nytt spill! I dag skal vi lage tre på rad, hvor spillerne etter tur merker ruter med X eller O inntil en av spillerne får tre på rad. Tre på rad Erfaren Python Introduksjon På tide med et nytt spill! I dag skal vi lage tre på rad, hvor spillerne etter tur merker ruter med X eller O inntil en av spillerne får tre på rad. Steg 1: Tegne

Detaljer

TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016

TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016 Øving 4 Frist: 2016-02-12 Mål for denne øvingen:

Detaljer

if-tester Funksjoner, løkker og iftester Løkker og Informasjonsteknologi 2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS

if-tester Funksjoner, løkker og iftester Løkker og Informasjonsteknologi 2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Løkker og if-tester Gløer Olav Langslet Sandvika VGS 29.08.2011 Informasjonsteknologi 2 Funksjoner, løkker og iftester Læreplansmål Eleven skal kunne programmere med enkle og indekserte variabler eller

Detaljer

Prosjektoppgave, FYS-MEK1110 V06 ROBERT JACOBSEN

Prosjektoppgave, FYS-MEK1110 V06 ROBERT JACOBSEN Prosjektoppgave, FYS-MEK1110 V06 ROBERT JACOBSEN Innledning Prosjektet i FYS-MEK1110 v06 handler om å forske litt på hvordan Jupiters bane er, og hvordan denne kan sammenliknes ved andre baner i solsystemet.

Detaljer

Finne ut om en løsning er helt riktig og korrigere ved behov

Finne ut om en løsning er helt riktig og korrigere ved behov Finne ut om en løsning er helt riktig og korrigere ved behov Finurlige feil og debugging av kode IN1000, uke5 Geir Kjetil Sandve Oppgave (Lett modifisert fra eksamen 2014) Skriv en funksjon Dersom parameteren

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Introduksjon til programmering i Matlab Amanuensis Terje Rydland Kontor: ITV-021 i IT-bygget vest (Gløshaugen) Epost: terjery@idi.ntnu.no

Detaljer

Lynkurs i shellprogrammering under Linux

Lynkurs i shellprogrammering under Linux Lynkurs i shellprogrammering under Linux Interaktiv bruk av shell Shell/skall er en applikasjon som lar bruker taste inn tekstlige kommandoer til Linux en og en linje om gangen (leser linjer fra stdin).

Detaljer

Python: Variable og beregninger, input og utskrift. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

Python: Variable og beregninger, input og utskrift. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Python: Variable og beregninger, input og utskrift TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Læringsmål og pensum Mål for denne uka: Vite litt om design av programmer (2.1, 2.2, 2.4) Kunne skrive ut

Detaljer

Tre på rad mot datamaskinen. Steg 1: Vi fortsetter fra forrige gang. Sjekkliste. Introduksjon

Tre på rad mot datamaskinen. Steg 1: Vi fortsetter fra forrige gang. Sjekkliste. Introduksjon Tre på rad mot datamaskinen Erfaren Python Introduksjon I dag skal vi prøve å skrive kode slik at datamaskinen kan spille tre på rad mot oss. Datamaskinen vil ikke spille så bra i begynnelsen, men etterhvert

Detaljer

Løse reelle problemer

Løse reelle problemer Løse reelle problemer Løse problemer med data fra fil, samt litt mer om funksjoner IN1000, uke6 Geir Kjetil Sandve Mål for uken Få enda mer trening i hvordan bruke løkker, samlinger og beslutninger for

Detaljer

Øvingsforelesning i Python (TDT4110)

Øvingsforelesning i Python (TDT4110) Øvingsforelesning i Python (TDT4110) Tema: Øving 1, PyCharm, Print, Input, (funksjoner og globale variabler) Gå til https://www.jetbrains.com/pycharm/ og sett PyCharm på nedlasting NÅ Kristoffer Hagen

Detaljer

Visuell Programmering: Kom i gang med Processing

Visuell Programmering: Kom i gang med Processing Visuell Programmering: Kom i gang med Processing Et enkelt program: Syntaks introdusert: Kommentarer, print(), println(), size(). + Start opp processing + Skriv en åpningskommentar på toppen av programmet

Detaljer

2 Grafisk grensesnitt 1

2 Grafisk grensesnitt 1 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Grafisk grensesnitt 1 Mildrid Ljosland 01.02.2011 Lærestoffet er utviklet for faget LN350D Applikasjonsutvikling for mobile enheter 2 Grafisk

Detaljer

Legg merke til at summen av sannsynlighetene for den gunstige hendelsen og sannsynligheten for en ikke gunstig hendelse, er lik 1.

Legg merke til at summen av sannsynlighetene for den gunstige hendelsen og sannsynligheten for en ikke gunstig hendelse, er lik 1. Sannsynlighet Barn spiller spill, vedder og omgir seg med sannsynligheter på andre måter helt fra de er ganske små. Vi spiller Lotto og andre spill, og håper vi har flaks og vinner. Men hvor stor er sannsynligheten

Detaljer

Elektronisk utlånskontroll

Elektronisk utlånskontroll Elektronisk utlånskontroll Dine kolleger som bruker elektronisk utlånskontroll sier at de sparer MASSE tid. Det kan du også gjøre, og det fungerer i korte trekk slik: dere genererer lister og sender det

Detaljer

Brukerhåndbok Nett-TV-meter

Brukerhåndbok Nett-TV-meter Brukerhåndbok Nett-TV-meter Innhold Om Nett-TV-meter... s. 3 Daglig bruk av Nett-TV-meter... s. 4 Innlogging... s. 4 Utlogging... s. 5 Hvordan påvirker Nett-TV-meter min datamaskin?... s. 7 Brukerhåndbok

Detaljer

INF1010 Arv. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. februar 2004

INF1010 Arv. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. februar 2004 INF1010 Arv Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. februar 2004 Motivasjon Arv bruker vi så vi skal slippe å skrive oss i hjel. Når vi programmerer, prøver vi gjerne å modellere en del av verden ved hjelp

Detaljer

INF1000 Eksamen 2014 (modifisert)

INF1000 Eksamen 2014 (modifisert) INF1000 Eksamen 2014 (modifisert) Oppgave 1 (4 poeng) a) Hva er verdien til tall etter at følgende kode er utført? tall = (5+3)*2 tall = tall+2 b) Anta at følgende programsetninger utføres. Hva skrives

Detaljer

Kan micro:biten vår brukes som en terning? Ja, det er faktisk ganske enkelt!

Kan micro:biten vår brukes som en terning? Ja, det er faktisk ganske enkelt! Microbit PXT: Terning Skrevet av: Geir Arne Hjelle Kurs: Microbit Språk: Norsk bokmål Introduksjon Kan micro:biten vår brukes som en terning? Ja, det er faktisk ganske enkelt! Steg 1: Vi rister løs Vi

Detaljer

3. Introduksjon til prosjektet Hringr. Scratch fra scratch Enkel programmering for nybegynnere

3. Introduksjon til prosjektet Hringr. Scratch fra scratch Enkel programmering for nybegynnere 3. Introduksjon til prosjektet Hringr 29 Sammenlikninger hvis og hvis-ellers Vi mennesker bruker sammenlikninger hundrevis av ganger hver eneste dag. Når vi utfører oppgaver, når vi tenker og når vi jobber.

Detaljer

Veiledning for innlevering av Årsrapport

Veiledning for innlevering av Årsrapport Veiledning for innlevering av Årsrapport Årsrapporten leveres elektronisk gjennom StyreWeb. Lederen i korpset/ensemblet må levere årsrapporten, men andre brukere kan gå inn og klargjøre informasjonen hvis

Detaljer

Innkjøpsbudsjett (BA10)

Innkjøpsbudsjett (BA10) Innkjøpsbudsjett (BA10) En enkel dokumentasjon som beskriver innkjøpsbudsjettering. Page 2 of 11 OM DETTE DOKUMENTET VERSJONSHISTORIKK Versjon Beskrivelse Dato Hvem 1.0 Innkjøpsbudsjettering 20.02.2015

Detaljer

Obligatorisk oppgave nr. 3 (av 4) i INF1000, våren 2006

Obligatorisk oppgave nr. 3 (av 4) i INF1000, våren 2006 Obligatorisk oppgave nr. 3 (av 4) i INF1000, våren 2006 Advarsel Etter forelesningen 6. mars har vi gjennomgått alt stoffet som trengs for å løse oppgaven. Du kan imidlertid godt starte arbeidet allerede

Detaljer

Oblig4 - obligatorisk oppgave nr. 4 (av 4) i INF1000

Oblig4 - obligatorisk oppgave nr. 4 (av 4) i INF1000 Oblig4 - obligatorisk oppgave nr. 4 (av 4) i INF1000 Leveringsfrist Innleveringsfristen er fredag 14. november kl 16.00. Viktig: se side 4 for detaljerte leveringskrav. Formål Formålet med denne oppgaven

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Rune Sætre / Anders Christensen {satre,

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Rune Sætre / Anders Christensen {satre, 1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre / Anders Christensen {satre, anders}@idi.ntnu.no 2 Frist for øving 1: Fredag 16. Sept. Noen oppstartsproblemer

Detaljer

Hvordan du kommer i gang med LOGO.

Hvordan du kommer i gang med LOGO. Hvordan du kommer i gang med LOGO. Innhold: Velkommen til et kurs for å lære grunnleggende bruk av LOGO. Vi går gjennom noen viktige funksjoner slik at du til slutt kan få til å programmere. Dette opplegget

Detaljer

Hangman. Level. Introduksjon

Hangman. Level. Introduksjon Level 2 Hangman All Code Clubs must be registered. Registered clubs appear on the map at codeclubworld.org - if your club is not on the map then visit jumpto.cc/ccwreg to register your club. Introduksjon

Detaljer

I dag. Rep: Oppsummering - variabler. Rep: Datatyper. INF1000 (Uke 3) Mer om uttrykk, terminal I/O, forgreninger

I dag. Rep: Oppsummering - variabler. Rep: Datatyper. INF1000 (Uke 3) Mer om uttrykk, terminal I/O, forgreninger I dag INF1000 (Uke 3) Mer om uttrykk, terminal I/O, forgreninger Grunnkurs i programmering Institutt for Informatikk Universitet i Oslo Litt repetisjon Mer om uttrykk Lesing og skriving til terminal Forgreninger

Detaljer

Hemmelige koder. Kodeklubb-koden. Steg 1: Alfabetet. Sjekkliste. Introduksjon

Hemmelige koder. Kodeklubb-koden. Steg 1: Alfabetet. Sjekkliste. Introduksjon Hemmelige koder Nybegynner Python Introduksjon Legg bort skilpaddene dine, i dag skal vi lære hvordan vi kan sende hemmelige beskjeder! Kodeklubb-koden Et chiffer er et system for å gjøre om vanlig tekst

Detaljer

Noen innebygde funksjoner - Vektorisering

Noen innebygde funksjoner - Vektorisering 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 41: «Matlab programs» (kapittel 6) Amanuensis Terje Rydland Kontor: ITV-021 i IT-bygget vest (Gløshaugen) Epost: terjery@idi.ntnu.no

Detaljer

Manusnett - brukerveiledning for forfatter

Manusnett - brukerveiledning for forfatter Manusnett - brukerveiledning for forfatter Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Innledning...2 Innlogging...3 Sende inn et nytt manus...5 Behandle vurderte manus...11 Rettelser i Word...15 Endring

Detaljer

JS: Grunnleggende JavaScript Nybegynner

JS: Grunnleggende JavaScript Nybegynner JS: Grunnleggende JavaScript Nybegynner Web Introduksjon I denne oppgaven skal du lære helt enkle og grunnleggende elementer av JavaScript. Du vil lære om variabler, if-setninger, funksjoner og løkker.

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 1: Kapittel 1 Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 17. januar 2008 Velkommen til plenumsregning for MAT1030 Torsdager 10:15 12:00 Gjennomgang

Detaljer

Kontinuasjonseksamen

Kontinuasjonseksamen Høgskolen i Gjøvik Kontinuasjonseksamen FAGNAVN: FAGNUMMER: Grunnleggende datakunnskap, programmering og datastrukturer L 176 A EKSAMENSDATO: 5. januar 1999 KLASSE: 97HINDA / 97HINDB / 97HDMUA TID: 09.00-14.00

Detaljer

Noen innebygde funksjoner - Vektorisering

Noen innebygde funksjoner - Vektorisering 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 41: «Matlab programs» (kapittel 6) Amanuensis Terje Rydland Kontor: ITV-021 i IT-bygget vest (Gløshaugen) Epost: terjery@idi.ntnu.no

Detaljer

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Øving 1 Frist: DD.MM.YYYY Mål for denne øvinga:

Detaljer