Visuell Programmering: Kom i gang med Processing

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Visuell Programmering: Kom i gang med Processing"

Transkript

1 Visuell Programmering: Kom i gang med Processing Et enkelt program: Syntaks introdusert: Kommentarer, print(), println(), size(). + Start opp processing + Skriv en åpningskommentar på toppen av programmet ved å sette inn //. Alt som følger etter disse tegnene fram til linjeskift vil ikke bli prosessert. Dersom du ønsker flere linjer med kommentarer kan du bruke /* i begynnelsen av kommentarblokken og avslutte med */ + Klikk på play- knappen for å åpne sketsjen. Hva dukket opp. Klikk på x- symbolet i vinduet som åpnet. +Skriv kommandoen size(x,y) i programmet. Denne kommandoen tar to parametere. X angir bredden og y angir høyden i pixler. Erstatt x og y med nummere. Forsøk forskjellige tall og se resultatet ved å klikke på play etter å ha endret et av tallene. Normalt sett skal variblene være mellom 1 og 1200, avhengig av oppløsningen støttet av datamaskinen. Du må avslutte en kommando med et semikolon. + Skriv ut en tekst til terminalen ved å bruke kommandoen print() og println(). Dette kan være en tekststreng, et nummer eller tegn. Tegn og tekststrenger må termineres, dette gjøres ved å sette et hermetegn i hver ende. Resultat: //Dette er en kommentar /* Vi kan også kommentere over flere linjer med kode */ size(200,300); print( Dette er en commando fra programmet ); println( Hello World! ); print( Dette skal komme på en ny linje ); Variabler Syntaks introdusert: int, float, String, char, boolean, +, -, /, * + Nå har du laget ditt eget lille program. Forsøk nå å bytt ut nummerene fra size med variabler. Variablene skriver du ved å først initialisere dem med datatype og navn for deretter å sette en verdi til dem. Variabler er plassholdere for verdier. int x = 200; int y = 500; + Opprette et par nye int- variabler. Velg navn selv, men følg

2 navnekonvensjonene som bestemmer at en variabel skal begynne med liten bokstav og ikke ha mellomrom. Sett disse til forskjellige tall og forsøk og opprett nye variabler ved å utføre matematiske funksjoner på eksistrerende variabler inn i nye. + Opprett en variabel for en tekststreng og skriv en velkomstmelding til denne (Bruk type String i stedet for int). Deklarer variablene på toppen av dokumentet og referer til det nedover. Bruk regneartene til å legge verdier inn i nye variabler. Eksempel: int i = 10; String k = Dette er en tekststreng ; int j = 5; int k = i* j; println(k); Vi har hittil benyttes oss int og String (String skrives med stor forbokstav, mens alle andre datatyper vi bruker her skrives med små bokstaver). int er kort for integer (heltall), og String er en tekststreng, som også kan være tall som ikke kan regnes på. I tillegg bruker vi float som er flyttall (eks 1.2), char som er enkelttegn og boolean som true eller false. Forsøk å utfør følgende kode, og gjett hva du får: int a = 3; int b = 2; int c = a / b; println(c); + Forsøk å endre a eller b og c til float. Hvilket svar får du nå. + Opprett en variabel boolean og sett denne til false eller true. Hva skjer? Skriv denne ut. Resultat: // Variabler for size-kommandoen int x = 200; int y = 500; // Tekst String tekst = Dette er en hilsen Boolean test = false; println(test); //Variabler for å teste verdier int i = 10; int j = 5 int k = i* j; println(k);

3 //Variabler for å teste heltall og flyttallsdivisjon int a = 3; float b = 2; float c = a / b; println(c); //Dette er en kommentar /* Vi kan også kommentere over flere linjer med kode */ size(x,y); print( Dette er en commando fra programmet ); println(tekst); print( Dette skal komme på en ny linje ); Punkter, linjer og firkanter i Processing Syntaks introdusert: point(), line(), rect(). Nå som du har kjennskap til variabler og funksjonskall i programmering kan vi begynne å more oss med funksjonaliteten i Proessing. Funksjonene point(), line(), og rect() tegner det de heter. Point tar to verdier, x og y som blir punktets koordinater på lerretet. Line tar fire argumenter, de to første er x og y for utgangspunktet og de to siste er x og y for sluttpunktet. Rect tar også fire argumenter: x, y, bredde og høyde. size(500,500); rect(10,10,50,50); rect(20,60,200,100); rect(200,400,70,70); line(0,0,500,500); line(0,500,500,0); I denne introduksjonen tar vi bare for oss en 2D kontekst. I denne konteksten refererer vi til posisjoner som i et kartesiansk rom. Utgangspunktet for koordinatene er øvre venstre hjørne. Derfor vil høyere tall på x aksen bevege objektet mot høyre, og høyere tall på y aksen nedover. Dette kan du selv forsøke ved å endre på nummerene i koden ovenfor. Fra dette eksempelet kan du også se hvordan objektene blir tegnet til lerretet. Dersom et objekt er tegnet og et nytt objekt seinere skal være i samme område blir det siste tegnet over det første. For å skape en kode det er lettere å endre (selv om Processing programmer aldri burde bli så lange at all oversikt blir borte) kan du bruke height og width, som er konstanter satt av programmet. Disse er også reserverte ord i programmet. La oss teste dette ved å endre på koden for de to siste linjene i eksempelet over. line(0,0,width,height); line(0,height,width,0);

4 Å tegne punkter er ganske kjedelig på dette tidspunktet, men frykt ikke, om litt kommer du til å kunne tegne punkter på en annen måte, noe som gjør det mye morsommere. Variabler og if/else Syntaks introdusert: if, else, blokker. + Nå begynner det å bli en del kode, så nå kan du enten opprette en ny fil eller fjerne all teksten ved å markere koden du allerede har og fjerne denne på samme måte som i en tekstbehandler. +Opprett en if- blokk. Den ser omtrent ut som dette: if(logisk spørring) { // Gjør noe dersom logisk spørring er tilfelle else { // Gjør noe annet dersom det ikke er tilfelle En logisk spørring resulterer i en boolean verdi som kan være enten true eller false. For enkelhetsskyld opprett en boolean variabel og sett denne til true. Referer til denne i if(variabel). Disse logiske spørringene etterfølges av en blokk. Tenk på denne blokken som en inndeling av kode som gjennomføres. Du kan gjøre så mye du ønsker i blokken, og denne kan bestå av en kommando eller hundre, men husk å start og slutt blokken med krøllparanteser. boolean test = false; if(test) { print( Denne kommer ikke til skrives ut ); println( Kan du finne ut hvorfor? ) Det hele blir mer interessant når du kan teste på verdier i de logiske spørringene. Typiske spørringer for tall er ==, <, > eller en kombinasjon av disse. int i = 50; if(i == 20 ){ println( Hvordan kan du få skrevet ut dette? ); Her kan du se at = og == er to forskjellige. Den første setter er verdi til en variabel og den andre tester om to verdier er de samme. + Forsøk nå å lage en egen if- else forgrening der du skriver ut noe dersom en verdi er sann og noe annet dersom dette ikke er tilfelle.

5 Løkker Syntaks introdusert: for, while. Løkker er et nyttig redskap for å gjøre en handling mange ganger. De består gjerne av en logisk spørring, en blokk og en endring. Den enkleste løkka er while(), som til norsk kan oversettes til mens. Så for å oversette den syntaktiske meningen kan du si at en while løkke går mens spørringen er sann. //setter variabelen i int i = 0; //mens i er mindre enn tusen while(i < 1000){ //Denne har du ikke sett ennå, men her skriver vi ut //verdien av i println(i++); // i++ er kortform for i = i+1 + Hvis du vil være litt vågal kan du nå forsøke å endre i++ til i. Gjett hva som skjer først og deretter test det. Litt av moroa med å programmere er at uansett hvor mange feil du gjør skjer det ikke noe veldig alvorlig. Den andre formen for løkker er for()- løkker. Disse er litt mer avanserte enn while, og ser typisk slik ut: for(int i = 0; i < 100; i++ ){ Hvis du tenker på hva slags funksjoner som en løkke typisk inneholder, er alle disse implementert i en for- løkke. Vi kan forstå en for- løkke som for(startvariabel; utgangskriterie; inkrement) { blokk. Når en variabel blir opprettet innenfor en blokk er den usynlig utenfor. Deklarer derfor variabler du ønsker å aksessere igjennom hele programmet utenfor en løkke, eller funksjon. I eksempelet ovenfor ser du at i blir deklarert i den logiske spørringen. + Forsøk å skriv ut verdien av i nedenfor den siste krøllparantesen. Hva skjer? Hva skjer dersom du deklarerer i ovenfor for- løkka? + Tegn et stort antall geometriske gjenstander i Processing ved hjelp av løkker. Forsøk å endre noen av parameterene ved å trekke inn iteratoren i løkka i tegnefunksjonene.

6 Funksjoner Syntaks introdusert: funksjoner, void Å kunne skrive kode er vel og bra, men når koden blir lengre oppstår det et behov for å abstrahere vekk alle detaljer. Hvis du bruker, som vi har gjort tidligere i heftet, bokstaver som variabelnavn kommer du ganske raskt til å gå tom, dessuten kan det være vanskelig å huske mange navn. En annen fordel ved å lage metoder er at disse kan kalles fra hvilket som helst sted i programmet. Dette gjør det enkelt å hoppe fram og tilbake i koden. Metoder deklareres med returtype navn(argument1, argument2, argumentn){ //Her skriver du innmaten Returtyper kan være alle datatyper, eller ingenting. Dersom du bruker en datatype må du bruke utrykket return samt en verdi eller variabel som inneholder data av typen oppgitt. Denne funksjonen tar to argumenter av typen heltall og returnerer et heltall med summen av disse to tallene. int plusser(int tall1, int tall2){ return tall1 + tall2; Denne funksjonen returnerer en sannhetsverdi av et heltall om hvorvidt dette tallet er et partall. Denne funksjonen introduserer et nytt tegn % - modulo Dette utrykket returnerer rest ved divisjon. Premisset er at et partall som deles på to ikke skal returnere en rest. If grenen tester om dette er sant og returnerer true hvis dette er tilfelle. boolean ispartall(int tall){ if(tall %2 == 0){ return true; else { return false;

7 setup() og draw() Syntaks introdusert: setup(), draw(), noloop(). Processing har to funksjoner du som programmerer skriver. Disse heter setup() og draw(). Selv om du kan lage et program uten disse, kan det være en fordel å stykke programmets funksjonalitetet, som ikke allerede har sin egen funksjon, inn i disse blokkene. I setup() skriver du kode som eksekveres en gang i begynnelsen av programmet. Her kan du plassere size() metoden samt andre definisjoner og kall som ikke trengs å være en del av draw()- loopen. I draw() skriver du all funksjonalitetet som kjøres for å tegne. Skal du lage geometriske figurerer er det lurt å gjøre dette her. Denne funksjonen kjører helt til du kaller noloop(). Du kan også kalle noloop() i setup() for å la programmet kjøre kun en gang. Verken setup() eller draw() returnerer en verdi og tar derfor returneringstypen void. Et godt utgangspunkt kan se slik ut: void setup { size(200,200); noloop(); void draw{ point(width/2, height/2); Dette lille programmet setter en prikk midt på skjermen. Farger Syntaks introdusert: color(), background(), fill(), stroke(), nofill(), nostroke() Farger kan få prosjektet til å se mye flottere ut, og kan også være en effektiv måte å gruppere forskjellig informasjon. Processing støtter forskjellige typer farger, men her bruker vi RGB- baserte farger hvor hver av verdiene settes til et tall mellom 0 og 255. color() brukes for å sette en farge til en variabel av typen color. F.eks color c1 = color(0,0,255); Dette gjør det enkelt å referere til farger senere i programmet og slik gjøre det enkelt å holde en fargeplan. Du kan bruke fargevariabler eller fargeverdier igjennom programmet

8 background() tar en farge og setter denne til bakgrunnen. For å lage en applikasjon der ting skrevet til lerretet ikke blir der i neste runde av draw() må du kalle background() i draw. Det kan være lurt å la background være det første som blir kalt i draw(). Objektene du tegner på skjermen i Processing er litt som ting i Photoshop og andre steder, de har en linje som følger formen og innmat. Du kan sette hvilken farge disse har ved å kalle fill() og/eller stroke() før du tegner en form. Fargene du setter med disse metodene vil være der til du setter de på nytt. Siden vi allererede har vært igjennom blokker og løkker la oss tegne noen farger. Denne lille kodesnutten kommer til å tegne rødt, grønt og blått i steg fra svart (0) til full farge (255) /* Skriver ut fargene i RGB-fargebånd. Går i steg på 2px per verdi fra 0 til 255, skriver ut hver farge i 50 pixler brede remser. */ void setup() { size(3*50, 3*255); // Setter størrelsen til antall bånd //* 3 og antall steg *3. nostroke(); //Bruker ikke rand-farging background(255); //I utgangspunktet hvit farge //noloop(); Programmet eksekverer og stopper. Draw kun //kalt en gang. // Tegner rødt void draw() { for(int r = 0; r < 255; r++){ fill(r,0,0); rect(0,r*3,50,3); // Tegner grønt for(int g = 0; g < 255; g++){ fill(0,g,0); rect(50,g*3,50,3); // Tegner blått for(int b = 0; b < 255; b++){ fill(0,0,b); rect(100,b*3,50,3);

9 Mus La oss returnere til punktene. Disse ønsket vi å ikke tegne selv siden de er veldig små, og du først ser morsomme resultater når du har mange av dem. + Skriv en setup() funksjon som setter størrelsen til 500x500 pixler. Husk å ikke ta med kallet til noloop(). Ta deretter å skriv en draw() funksjon som plasserer en prikk midt på skjermen. Bytt nå ut prikkens x- koordinat med mousex og prikkens y- koordinat med mousey. Beveg musepekeren rundt på skjermen. + Forsøk å skrive bakground(155) i begynnelsen av draw() funksjonen. Hva skjer? Ta den vekk. Hva skjer nå? Arrays og online ressurser Et annet viktig element innen programmering er arrays. Denne kan være av alle datatyper og er en organisert samling av data. Gå inn på processing.org og se etter array i dokumentasjonen. + Forsøk å opprett en array med 10 forskjellige tekststrenger. Skriv deretter ut verdien av hver av disse ved hjelp av en for- løkke og println. NB: Dette er vanskelig. Se om du finner ut hvordan du kan gjøre dette ved hjelp av google, eller kontakt meg. Klasser Ta kontakt med meg så skal vi lage noe kult! Oppgaver: 1) Tegn et hus. Tegn først på papir og deretter instruer Processing til å tegne det samme. 2) Lag et program som tegner ballonger på skjermen. Bruk random, sirkler, farger og løkker for å tegne 10 forskjellige ballonger. a. Skriv en ballong klasse og opprett de der brukeren klikker b. Legg til tyngdekraft slik at ballene synker etterhvert som tiden går. Bruk framerate() og skriv en turn() metode. 3) Lån Arduino- brettet jeg har tatt med og lag et program som endrer fargen på lerretet etter temperaturen i rommet. 4) Les dokumentasjonen og finn ut hvordan du kan åpne bilder i Processing, finn også ut hvordan du kan legge til tekst i lerrettet. Lag en digital bickolage.

10

Kodetime for Nordstrand barneskole

Kodetime for Nordstrand barneskole Kodetime for Nordstrand barneskole av Veronika Heimsbakk og Lars Erik Realfsen 1 Hva er Processing? Processing er et programmeringsspråk som er gratis, og tilgjengelig for alle! Man kan programmere i Processing

Detaljer

Det du skal gjøre i denne oppgava er først å sette opp bakgrunnen til spillet og så rett og slett å få firkanter til å falle over skjermen.

Det du skal gjøre i denne oppgava er først å sette opp bakgrunnen til spillet og så rett og slett å få firkanter til å falle over skjermen. Tetris Introduksjon Processing Introduksjon Lag starten på ditt eget tetris spill! Det du skal gjøre i denne oppgava er først å sette opp bakgrunnen til spillet og så rett og slett å få firkanter til å

Detaljer

Verden - Del 2. Steg 0: Oppsummering fra introduksjonsoppgaven. Intro

Verden - Del 2. Steg 0: Oppsummering fra introduksjonsoppgaven. Intro Verden - Del 2 Nybegynner Processing Intro Denne oppgaven bygger på oppgaven med samme navn som ligger på introduksjonsnivå her i Processingoppgavene. Klikk her for å gå til introduksjonsoppgaven av verden.

Detaljer

Kanter, kanter, mange mangekanter

Kanter, kanter, mange mangekanter Kanter, kanter, mange mangekanter Nybegynner Processing PDF Introduksjon: Her skal vi se på litt mer avansert opptegning og bevegelse. Vi skal ta utgangspunkt i oppgaven om den sprettende ballen, men bytte

Detaljer

Verden. Steg 1: Vinduet. Introduksjon

Verden. Steg 1: Vinduet. Introduksjon Verden Introduksjon Processing Introduksjon Velkommen til verdensspillet! Her skal vi lage begynnelsen av et spill hvor man skal gjette hvilke verdensdeler som er hvor. Så kan du utvide oppgava til å heller

Detaljer

ToPlayer. Steg 1: Kom i gang med metodene setup og draw. Gjør dette: Introduksjon:

ToPlayer. Steg 1: Kom i gang med metodene setup og draw. Gjør dette: Introduksjon: ToPlayer Introduksjon Processing Introduksjon: Nå skal vi lage et spill som to personer kan spille mot hverandre. Vi har kalt det ToPlayer, men du kan kalle det hva du vil. Målet er å dytte en figur, eller

Detaljer

Sprettende ball Introduksjon Processing PDF

Sprettende ball Introduksjon Processing PDF Sprettende ball Introduksjon Processing PDF Introduksjon: I denne modulen skal vi lære et programmeringsspråk som heter Processing. Det ble laget for å gjøre programmering lett for designere og andre som

Detaljer

Programmering Høst 2017

Programmering Høst 2017 Programmering Høst 2017 Tommy Abelsen Ingeniørfag - Data Innledning Dette er et dokument med litt informasjon og eksempler om kontrollstrukturer, samt oppgaver til forskjellige kontrollstrukturer. Spør

Detaljer

Kapittel 1 En oversikt over C-språket

Kapittel 1 En oversikt over C-språket Kapittel 1 En oversikt over C-språket RR 2015 1 Skal se på hvordan man En innføring i C Skriver data til skjermen Lese data fra tastaturet Benytter de grunnleggende datatypene Foretar enkle matematiske

Detaljer

13.09.2012 LITT OM OPPLEGGET. INF1000 EKSTRATILBUD Stoff fra uke 1-3 12. September 2012 Siri Moe Jensen EKSEMPLER

13.09.2012 LITT OM OPPLEGGET. INF1000 EKSTRATILBUD Stoff fra uke 1-3 12. September 2012 Siri Moe Jensen EKSEMPLER .9.22 LITT OM OPPLEGGET INF EKSTRATILBUD Stoff fra uke - 2. September 22 Siri Moe Jensen Målgruppe: De som mangler forståelse for konseptene gjennomgått så langt. Trening får du ved å jobbe med oppgaver,

Detaljer

Tegnespillet. Introduksjon:

Tegnespillet. Introduksjon: Tegnespillet Introduksjon Processing Introduksjon: Denne oppgaven går ut på å lage et tegnespill, målet er å skrive kode, slik at du kan å tegne tegninger som ligner på disse: Oppgaven er lagt opp slik

Detaljer

Løpende strekmann Erfaren Videregående Python PDF

Løpende strekmann Erfaren Videregående Python PDF Løpende strekmann Erfaren Videregående Python PDF Introduksjon I denne oppgaven skal du lage et spill der du styrer en strekmann som hopper over hindringer. Steg 1: Ny fil Begynn med å lage en fil som

Detaljer

if-tester Funksjoner, løkker og iftester Løkker og Informasjonsteknologi 2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS

if-tester Funksjoner, løkker og iftester Løkker og Informasjonsteknologi 2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Løkker og if-tester Gløer Olav Langslet Sandvika VGS 29.08.2011 Informasjonsteknologi 2 Funksjoner, løkker og iftester Læreplansmål Eleven skal kunne programmere med enkle og indekserte variabler eller

Detaljer

Farger Introduksjon Processing PDF

Farger Introduksjon Processing PDF Farger Introduksjon Processing PDF Introduksjon På skolen lærer man om farger og hvordan man kan blande dem for å få andre farger. Slik er det med farger i datamaskinen også; vi blander primærfarger og

Detaljer

Sprettball Erfaren ComputerCraft PDF

Sprettball Erfaren ComputerCraft PDF Sprettball Erfaren ComputerCraft PDF Introduksjon Nå skal vi lære hvordan vi kan koble en skjerm til datamaskinen. Med en ekstra skjerm kan vi bruke datamaskinen til å kommunisere med verden rundt oss.

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016 TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til Auditorieøving 1 1 Teori 1. Hvilket tall kan IKKE lagres

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2015

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2015 TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2015 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforlag Auditorieøving 1 1 Teori Løsning er skrevet med uthevet tekst

Detaljer

Forkurs INF1010. Dag 1. Andreas Færøvig Olsen Tuva Kristine Thoresen

Forkurs INF1010. Dag 1. Andreas Færøvig Olsen Tuva Kristine Thoresen Forkurs INF1010 Dag 1 Andreas Færøvig Olsen (andrefol@ifi.uio.no) Tuva Kristine Thoresen (tuvakt@ifi.uio.no) Institutt for Informatikk, 6. januar 2014 Forkurs INF1010 - dag 1 Hello, World! Typer Input/output

Detaljer

Bygg et Hus. Steg 1: Prøv selv først. Sjekkliste. Introduksjon. Prøv selv

Bygg et Hus. Steg 1: Prøv selv først. Sjekkliste. Introduksjon. Prøv selv Bygg et Hus Introduksjon I denne leksjonen vil vi se litt på hvordan vi kan få en robot til å bygge et hus for oss. Underveis vil vi lære hvordan vi kan bruke løkker og funksjoner for å gjenta ting som

Detaljer

Mattespill Nybegynner Python PDF

Mattespill Nybegynner Python PDF Mattespill Nybegynner Python PDF Introduksjon I denne leksjonen vil vi se litt nærmere på hvordan Python jobber med tall, og vi vil lage et enkelt mattespill. Vi vil også se hvordan vi kan gjøre ting tilfeldige.

Detaljer

Del 1 En oversikt over C-programmering

Del 1 En oversikt over C-programmering Del 1 En oversikt over C-programmering 1 RR 2016 Starten C ble utviklet mellom 1969 og 1973 for å re-implementere Unix operativsystemet. Er et strukturert programmeringsspråk, hvor program bygges opp av

Detaljer

Python: Variable og beregninger, input og utskrift. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

Python: Variable og beregninger, input og utskrift. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Python: Variable og beregninger, input og utskrift TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Læringsmål og pensum Mål for denne uka: Vite litt om design av programmer (2.1, 2.2, 2.4) Kunne skrive ut

Detaljer

Metoder med parametre, løkker og arrayer

Metoder med parametre, løkker og arrayer Metoder med parametre, løkker og arrayer Løse problemer med programmering INF1000, uke3 Ragnhild Kobro Runde METODER MED PARAMETRE Statiske void-metoder med parametre Den typen metoder vi så på forrige

Detaljer

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder.

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder. Litt om datastrukturer i Java Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Innledning Dette notatet beskriver noe av det som foregår i primærlageret når et Javaprogram utføres.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO BOKMÅL Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : Eksamensdag : Torsdag 2. desember 2004 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er på : Vedlegg : Tillatte hjelpemidler

Detaljer

INF 1000 høsten 2011 Uke september

INF 1000 høsten 2011 Uke september INF 1000 høsten 2011 Uke 2 30. september Grunnkurs i Objektorientert Programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Siri Moe Jensen og Arne Maus 1 INF1000 undervisningen Forelesningene: Første

Detaljer

INF1000 undervisningen INF 1000 høsten 2011 Uke september

INF1000 undervisningen INF 1000 høsten 2011 Uke september INF1000 undervisningen INF 1000 høsten 2011 Uke 2 30. september Grunnkurs i Objektorientert Programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Siri Moe Jensen og Arne Maus Forelesningene: Første

Detaljer

Innhold uke 4. INF 1000 høsten 2011 Uke 4: 13. september. Deklarasjon av peker og opprettelse av arrayobjektet. Representasjon av array i Java

Innhold uke 4. INF 1000 høsten 2011 Uke 4: 13. september. Deklarasjon av peker og opprettelse av arrayobjektet. Representasjon av array i Java INF høsten 2 Uke 4: 3. september Grunnkurs i Objektorientert Programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Siri Moe Jensen og Arne Maus Mål for uke 4: Innhold uke 4 Repetisjon m/ utvidelser:

Detaljer

INF1000 EKSTRATILBUD. Stoff fra uke 1-5 (6) 3. oktober 2012 Siri Moe Jensen

INF1000 EKSTRATILBUD. Stoff fra uke 1-5 (6) 3. oktober 2012 Siri Moe Jensen INF1000 EKSTRATILBUD Stoff fra uke 1-5 (6) 3. oktober 2012 Siri Moe Jensen PLAN FOR DAGEN gjennomgå stoff fra uke 1-5(6), men med en litt annen tilnærming kun gjennomgått stoff, men vekt på konsepter og

Detaljer

Oblig 4 Undervisningshefte i grunnleggende JavaScript programmering

Oblig 4 Undervisningshefte i grunnleggende JavaScript programmering Oblig 4 Undervisningshefte i grunnleggende JavaScript programmering Innhold: Variabler Boolske verdier Kontrollstrukturer Datastrukturer Løkker Funksjoner Events DOM behandling av Christine Skjønhaug Færø

Detaljer

datatyper Hva er programmering? Variabler og Informasjonsteknologi 2 Kompetansesemål

datatyper Hva er programmering? Variabler og Informasjonsteknologi 2 Kompetansesemål Variabler og datatyper Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Høst 2012 Informasjonsteknologi 2 Hva er programmering? Når du skal bake en kake følger du gjerne en oppskrift. Først er det beskrevet hva kaken

Detaljer

Kan micro:biten vår brukes som en terning? Ja, det er faktisk ganske enkelt!

Kan micro:biten vår brukes som en terning? Ja, det er faktisk ganske enkelt! Microbit PXT: Terning Skrevet av: Geir Arne Hjelle Kurs: Microbit Språk: Norsk bokmål Introduksjon Kan micro:biten vår brukes som en terning? Ja, det er faktisk ganske enkelt! Steg 1: Vi rister løs Vi

Detaljer

INF1000 Metoder. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 16. februar 2004

INF1000 Metoder. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 16. februar 2004 INF1000 Metoder Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 16. februar 2004 Motivasjon Når man begynner å skrive store programmer, vil man fort oppleve at programmene blir uoversiktlige. Det blir vanskeligere

Detaljer

Hva er verdien til variabelen j etter at følgende kode er utført? int i, j; i = 5; j = 10; while ( i < j ) { i = i + 2; j = j - 1; }

Hva er verdien til variabelen j etter at følgende kode er utført? int i, j; i = 5; j = 10; while ( i < j ) { i = i + 2; j = j - 1; } Hva er verdien til variabelen j etter at følgende kode er utført? int i, j; i = 5; j = 10; while ( i < j ) { i = i + 2; j = j - 1; Hva skrives ut på skjermen når følgende kode utføres? int [] tallene =

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2014

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2014 TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Auditorieøving 1 Navn: Linje: Brukernavn (blokkbokstaver): Oppgavesettet

Detaljer

Hvordan løse problemer med programmering?

Hvordan løse problemer med programmering? Start screencast!! (tidlig..) Ha klar glass med linser Lukk programmer, untatt Atom, Keynote, Terminal Hvordan løse problemer med programmering? Problemløsning, løkker, og funksjoner med parametre IN1000,

Detaljer

Norsk informatikkolympiade 2012 2013 1. runde

Norsk informatikkolympiade 2012 2013 1. runde Norsk informatikkolympiade 2012 2013 1. runde Uke 45, 2012 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler. Instruksjoner:

Detaljer

Inf109 Programmering for realister Uke 5. I denne leksjonen skal vi se på hvordan vi kan lage våre egne vinduer og hvordan vi bruker disse.

Inf109 Programmering for realister Uke 5. I denne leksjonen skal vi se på hvordan vi kan lage våre egne vinduer og hvordan vi bruker disse. Inf109 Programmering for realister Uke 5 I denne leksjonen skal vi se på hvordan vi kan lage våre egne vinduer og hvordan vi bruker disse. Før du starter må du kopiere filen graphics.py fra http://www.ii.uib.no/~matthew/inf1092014

Detaljer

Skilpaddetekst. Steg 1: Tekst på flere linjer. Sjekkliste. Introduksjon

Skilpaddetekst. Steg 1: Tekst på flere linjer. Sjekkliste. Introduksjon Skilpaddetekst Ekspert Python Introduksjon I denne oppgaven skal vi skrive kode, slik at vi kan skrive stor tekst ved hjelp av turtle slik som på bildet under. Steg 1: Tekst på flere linjer Vi har allerede

Detaljer

og bevegelse funksjoner som blir aktivert av hendelser Keyboard Informasjonsteknologi 2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS

og bevegelse funksjoner som blir aktivert av hendelser Keyboard Informasjonsteknologi 2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Keyboard og bevegelse Gløer Olav Langslet Sandvika VGS 12.09.2012 Informasjonsteknologi 2 funksjoner som blir aktivert av hendelser Læreplansmål Eleven skal kunne programmere med enkle og indekserte variabler

Detaljer

Mål. Pensum. TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Unntak (exceptions) (Kap 6) Dictionaries (Kap. 9) Terje Rydland - IDI/NTNU

Mål. Pensum. TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Unntak (exceptions) (Kap 6) Dictionaries (Kap. 9) Terje Rydland - IDI/NTNU 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Unntak (exceptions) (Kap 6) Dictionaries (Kap. 9) Terje Rydland - IDI/NTNU 2 Læringsmål og pensum Mål Lære å bruke unntak (Exceptions)

Detaljer

Soloball. Steg 1: En roterende katt. Sjekkliste. Test prosjektet. Introduksjon. Vi begynner med å se på hvordan vi kan få kattefiguren til å rotere.

Soloball. Steg 1: En roterende katt. Sjekkliste. Test prosjektet. Introduksjon. Vi begynner med å se på hvordan vi kan få kattefiguren til å rotere. Soloball Introduksjon Scratch Introduksjon Vi skal nå lære hvordan vi kan lage et enkelt ballspill med Scratch. I soloball skal du styre katten som kontrollerer ballen, slik at ballen ikke går i nettet.

Detaljer

Øvingsforelesning 1 Python (TDT4110)

Øvingsforelesning 1 Python (TDT4110) Øvingsforelesning 1 Python (TDT4110) Introduksjon, Kalkulasjoner Ole-Magnus Pedersen Oversikt Praktisk Info Repetisjon fra sist Oppgaver for øving 2 2 Praktisk Info Last opp øvinger på Blackboard før godkjenning

Detaljer

Bli Kjent med Datamaskinen Introduksjon ComputerCraft PDF

Bli Kjent med Datamaskinen Introduksjon ComputerCraft PDF Bli Kjent med Datamaskinen Introduksjon ComputerCraft PDF Introduksjon Vi begynner med å bygge en enkel datamaskin. Etter å ha brukt litt tid på å bli kjent med hvordan datamaskinen virker, bruker vi den

Detaljer

Norsk informatikkolympiade runde

Norsk informatikkolympiade runde Norsk informatikkolympiade 2016 2017 1. runde Sponset av Uke 46, 2016 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

Tre måter å lese fra terminal. Java 4. Eksempel. Formatert utskrift til skjerm

Tre måter å lese fra terminal. Java 4. Eksempel. Formatert utskrift til skjerm Mer om easyio Mer om forgreninger Løkker 7. september 2004 Ole Christian Lingjærde Gruppen for bioinformatikk Institutt for informatikk Universitetet i Oslo Java 4 1 Tre måter å lese fra terminal Først:

Detaljer

Bygge en pyramide. Steg 1: Lage en ny mod. Sjekkliste. Introduksjon

Bygge en pyramide. Steg 1: Lage en ny mod. Sjekkliste. Introduksjon Bygge en pyramide Introduksjon Learn To Mod Introduksjon La oss gjøre som Egypterne og bygge en pyramide! Denne oppgaven har ikke så detaljerte instruksjoner som "Bygge en kube", den passer fint som oppgave

Detaljer

Tre på rad mot datamaskinen. Steg 1: Vi fortsetter fra forrige gang. Sjekkliste. Introduksjon

Tre på rad mot datamaskinen. Steg 1: Vi fortsetter fra forrige gang. Sjekkliste. Introduksjon Tre på rad mot datamaskinen Erfaren Python Introduksjon I dag skal vi prøve å skrive kode slik at datamaskinen kan spille tre på rad mot oss. Datamaskinen vil ikke spille så bra i begynnelsen, men etterhvert

Detaljer

Løsningsforslag ukeoppg. 2: 31. aug - 6. sep (INF Høst 2011)

Løsningsforslag ukeoppg. 2: 31. aug - 6. sep (INF Høst 2011) Løsningsforslag ukeoppg. 2: 31. aug - 6. sep (INF1000 - Høst 2011) Variabler, uttrykk, fogreninger (if-else) (kapittel 2 og 4.1-4.2 i læreboka, "Rett på Java" 3. utg.) Mål Få trening i teorien du trenger

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Rune Sætre / Anders Christensen {satre, anders}@idi.ntnu.

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Rune Sætre / Anders Christensen {satre, anders}@idi.ntnu. 1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre / Anders Christensen {satre, anders}@idi.ntnu.no 2 Frist for øving 1: Fredag 11. Sept. Noen oppstartsproblemer

Detaljer

På tide med et nytt spill! I dag skal vi lage tre på rad, hvor spillerne etter tur merker ruter med X eller O inntil en av spillerne får tre på rad.

På tide med et nytt spill! I dag skal vi lage tre på rad, hvor spillerne etter tur merker ruter med X eller O inntil en av spillerne får tre på rad. Tre på rad Erfaren Python Introduksjon På tide med et nytt spill! I dag skal vi lage tre på rad, hvor spillerne etter tur merker ruter med X eller O inntil en av spillerne får tre på rad. Steg 1: Tegne

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. INF-1100 Innføring i programmering og datamaskiners virkemåte. Ingen. Elektronisk (WiseFlow) Robert Pettersen

EKSAMENSOPPGAVE. INF-1100 Innføring i programmering og datamaskiners virkemåte. Ingen. Elektronisk (WiseFlow) Robert Pettersen Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: Dato: 20.02.2017 Klokkeslett: 09:00 13:00 INF-1100 Innføring i programmering og datamaskiners virkemåte Sted: Teorifagbygget, Hus 3,

Detaljer

i=0 Repetisjon: arrayer Forelesning inf Java 4 Repetisjon: nesting av løkker Repetisjon: nesting av løkker 0*0 0*2 0*3 0*1 0*4

i=0 Repetisjon: arrayer Forelesning inf Java 4 Repetisjon: nesting av løkker Repetisjon: nesting av løkker 0*0 0*2 0*3 0*1 0*4 Forelesning inf - Java 4 Repetisjon: arrayer Tema: Løkker Arrayer Metoder Ole Christian Lingjærde,. september Deklarere og opprette array - eksempler: int[] a = new int[]; String[] a = new String[]; I

Detaljer

Forelesning inf Java 4

Forelesning inf Java 4 Forelesning inf1000 - Java 4 Tema: Løkker Arrayer Metoder Ole Christian Lingjærde, 12. september 2012 Ole Chr. Lingjærde Institutt for informatikk, 29. august 2012 1 Repetisjon: arrayer Deklarere og opprette

Detaljer

JS: Grunnleggende JavaScript Nybegynner

JS: Grunnleggende JavaScript Nybegynner JS: Grunnleggende JavaScript Nybegynner Web Introduksjon I denne oppgaven skal du lære helt enkle og grunnleggende elementer av JavaScript. Du vil lære om variabler, if-setninger, funksjoner og løkker.

Detaljer

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015 Øving 3 Frist: 2014-02-07 Mål for denne øvinga:

Detaljer

INF1000 (Uke 15) Eksamen V 04

INF1000 (Uke 15) Eksamen V 04 INF1000 (Uke 15) Eksamen V 04 Grunnkurs i programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Anja Bråthen Kristoffersen og Are Magnus Bruaset 22-05-2006 2 22-05-2006 3 22-05-2006 4 Oppgave 1a

Detaljer

INF1000 (Uke 15) Eksamen V 04

INF1000 (Uke 15) Eksamen V 04 INF1000 (Uke 15) Eksamen V 04 Grunnkurs i programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Anja Bråthen Kristoffersen og Are Magnus Bruaset 22-05-2006 2 22-05-2006 3 22-05-2006 4 Oppgave 1a

Detaljer

Oversikt. Introduksjon Kildekode Kompilering Hello world Hello world med argumenter. 1 C programmering. 2 Funksjoner. 3 Datatyper. 4 Pekere og arrays

Oversikt. Introduksjon Kildekode Kompilering Hello world Hello world med argumenter. 1 C programmering. 2 Funksjoner. 3 Datatyper. 4 Pekere og arrays Oversikt C programmering 1 C programmering Introduksjon Kildekode Kompilering Hello world Hello world med argumenter 2 Funksjoner 3 Datatyper 4 Pekere og arrays 5 Kontrollstrukturer Lars Vidar Magnusson

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 7 Filer og unntak ( exceptions ) Professor Alf Inge Wang Stipendiat Lars Bungum

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 7 Filer og unntak ( exceptions ) Professor Alf Inge Wang Stipendiat Lars Bungum 1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 7 Filer og unntak ( exceptions ) Professor Alf Inge Wang Stipendiat Lars Bungum 2 Læringsmål Mål Introduksjon til filer (som inndata og utdata) Å bruke

Detaljer

Fra Python til Java. En introduksjon til programmeringsspråkenes verden. Dag Langmyhr

Fra Python til Java. En introduksjon til programmeringsspråkenes verden. Dag Langmyhr Fra Python til Java En introduksjon til programmeringsspråkenes verden dag@ifi.uio.no Oversikt Introduksjon Python Java Noe er likt Noe bare ser anderledes ut Noe er helt forskjellig Et eksempel Klasser

Detaljer

Løsningsforslag ukeoppg. 6: 28. sep - 4. okt (INF1000 - Høst 2011)

Løsningsforslag ukeoppg. 6: 28. sep - 4. okt (INF1000 - Høst 2011) Løsningsforslag ukeoppg. 6: 28. sep - 4. okt (INF1000 - Høst 2011) Løsningsforslag til oppgave 7, 8, og 9 mangler Klasser og objekter (kap. 8.1-8.14 i "Rett på Java" 3. utg.) NB! Legg merke til at disse

Detaljer

INF1000 : Forelesning 1 (del 2)

INF1000 : Forelesning 1 (del 2) INF1000 : Forelesning 1 (del 2) Java Variable og tilordninger Heltall, desimaltall og sannhetsverdier Utskrift på skjerm Ole Christian Lingjærde Gruppen for bioinformatikk Institutt for informatikk Universitetet

Detaljer

Tegneprogram Journeyman Scratch PDF

Tegneprogram Journeyman Scratch PDF Tegneprogram Journeyman Scratch PDF Introduksjon I dette prosjektet lager vi et tegneprogram slik at du etterpå kan lage din egen kunst. Du kan tegne med forskjellige farger, bruke viskelær, lage stempler

Detaljer

I dag. Rep: Oppsummering - variabler. Rep: Datatyper. INF1000 (Uke 3) Mer om uttrykk, terminal I/O, forgreninger

I dag. Rep: Oppsummering - variabler. Rep: Datatyper. INF1000 (Uke 3) Mer om uttrykk, terminal I/O, forgreninger I dag INF1000 (Uke 3) Mer om uttrykk, terminal I/O, forgreninger Grunnkurs i programmering Institutt for Informatikk Universitet i Oslo Litt repetisjon Mer om uttrykk Lesing og skriving til terminal Forgreninger

Detaljer

Forkurs i informatikk Python. Andreas Færøvig Olsen

Forkurs i informatikk Python. Andreas Færøvig Olsen Andreas Færøvig Olsen andrefol@ifi.uio.no Mål Hvorfor Python? Gi en mykere start på INF1100 Komme i gang med programmering 2 3 Hva er Python? Hva er programmering? 4 Hva er Python? Hva er programmering?

Detaljer

Repetisjon Novice Videregående Python PDF

Repetisjon Novice Videregående Python PDF Repetisjon Novice Videregående Python PDF Introduksjon I denne oppgaven skal vi repetere litt Python-syntaks. Hele dette kurset er for de som har programmert Python før. Dersom ikke har mye erfaring med

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Rune Sætre / Anders Christensen {satre,

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Rune Sætre / Anders Christensen {satre, 1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre / Anders Christensen {satre, anders}@idi.ntnu.no 2 Frist for øving 1: Fredag 16. Sept. Noen oppstartsproblemer

Detaljer

Programmeringsspråket C

Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Bakgrunn Implementasjon av Unix ved AT&Ts laboratorium i Palo Alto 1960 75. Navnet kommer fra BCPL B C. Opphavsmannnen heter Dennis Ritchie. ANSI standard i 1988; omtrent alle følger

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i INF1000 våren 2006

Løsningsforslag til eksamen i INF1000 våren 2006 Løsningsforslag til eksamen i INF1000 våren 2006 Oppgave 1 a) -1 false 7 b) 30 c) Verdien til j er: 4Verdien til k er: 3Verdien til n er: 7 d) Andre if-test er true Tredje if-test er true e) k = 4 k =

Detaljer

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder.

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder. Gaustadbekkdalen, januar 22 Litt om datastrukturer i Java Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Innledning Dette notatet beskriver noe av det som foregår i primærlageret når

Detaljer

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes.

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Dagens tema Dagens tema C-programmering Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Adresser og pekere Parametre Vektorer (array-er) Tekster (string-er) Hvordan ser minnet

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 12. desember 2002 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): 3 timer LO116D Programmering i Visual Basic FU

Detaljer

public static navn_til_prosedyre() { // implementasjon av prosedyren

public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren Prosedyrer Hensikten med en prosedyre Hensikten med en prosedyre er, logisk sett, å representere en jobb eller en funksjonalitet i et eller flere programmer. Bruk av entall er viktig: vi har generelt en

Detaljer

TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016

TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016 Øving 4 Frist: 2016-02-12 Mål for denne øvingen:

Detaljer

I dag INF1000 (Uke 4) Mer om forgreninger, While-løkker. Tre måter å lese fra terminal. Tre måter å lese fra terminal.

I dag INF1000 (Uke 4) Mer om forgreninger, While-løkker. Tre måter å lese fra terminal. Tre måter å lese fra terminal. I dag INF1000 (Uke 4) Mer om forgreninger, While-løkker Grunnkurs i programmering Institutt for Informatikk Universitet i Oslo Repetisjon easyio Enkle if-setninger Mer om forgrening While-løkker Are Magnus

Detaljer

Straffespark Introduksjon Scratch Lærerveiledning

Straffespark Introduksjon Scratch Lærerveiledning Straffespark Introduksjon Scratch Lærerveiledning Introduksjon Vi skal lage et enkelt fotballspill, hvor du skal prøve å score på så mange straffespark som mulig. Steg 1: Katten og fotballbanen Vi begynner

Detaljer

INF1000 (Uke 4) Mer om forgreninger, While-løkker

INF1000 (Uke 4) Mer om forgreninger, While-løkker INF1000 (Uke 4) Mer om forgreninger, While-løkker Grunnkurs i programmering Institutt for Informatikk Universitet i Oslo Are Magnus Bruaset og Anja B. Kristoffersen I dag Repetisjon easyio Enkle if-setninger

Detaljer

Introduksjon til objektorientert programmering

Introduksjon til objektorientert programmering Introduksjon til objektorientert programmering Samt litt mer om strenger og variable INF1000, uke6 Ragnhild Kobro Runde Grunnkurs i objektorientert programmering Strategi: Splitt og hersk Metoder kan brukes

Detaljer

OPPGAVE 1 OBLIGATORISKE OPPGAVER (OBLIG 1) (1) Uten å selv implementere og kjøre koden under, hva skriver koden ut til konsollen?

OPPGAVE 1 OBLIGATORISKE OPPGAVER (OBLIG 1) (1) Uten å selv implementere og kjøre koden under, hva skriver koden ut til konsollen? OPPGAVESETT 4 PROSEDYRER Oppgavesett 4 i Programmering: prosedyrer. I dette oppgavesettet blir du introdusert til programmering av prosedyrer i Java. Prosedyrer er også kjent som funksjoner eller subrutiner.

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 15. mai 2003 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): 3 timer LO116D Programmering i Visual Basic FU Studiepoeng:

Detaljer

Kort om meg. INF1000 Uke 2. Oversikt. Repetisjon - Introduksjon

Kort om meg. INF1000 Uke 2. Oversikt. Repetisjon - Introduksjon Kort om meg INF1000 Uke 2 Variable, enkle datatyper og tilordning Fredrik Sørensen Kontor: Rom 4311-NR, Informatikkbygget Brukernavn/e-post: fredrso@ifi.uio.no Utdanning: Dataingeniør, 2000 Cand.Scient,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kandidatnr Eksamen i INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2010 Tid for eksamen: 14.00 18.00

Detaljer

public static navn_til_prosedyre() { // implementasjon av prosedyren

public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren Prosedyrer Hensikten med en prosedyre Hensikten med en prosedyre er, logisk sett, å representere en jobb eller en funksjonalitet i et eller flere programmer. Bruk av entall er viktig: vi har generelt en

Detaljer

I dag INF1000 (Uke 4) Mer om forgreninger, While-løkker. Tre måter å lese fra terminal. Repetisjon. Mer om forgrening While-løkker

I dag INF1000 (Uke 4) Mer om forgreninger, While-løkker. Tre måter å lese fra terminal. Repetisjon. Mer om forgrening While-løkker I dag INF1000 (Uke 4) Mer om forgreninger, While-løkker Grunnkurs i programmering Institutt for Informatikk Universitet i Oslo Repetisjon easyio Enkle if-setninger Mer om forgrening While-løkker Are Magnus

Detaljer

Oversikt. INF1000 Uke 1 time 2. Repetisjon - Introduksjon. Repetisjon - Program

Oversikt. INF1000 Uke 1 time 2. Repetisjon - Introduksjon. Repetisjon - Program Oversikt INF1000 Uke 1 time 2 Variable, enkle datatyper og tilordning Litt repetisjon Datamaskinen Programmeringsspråk Kompilering og kjøring av programmer Variabler, deklarasjoner og typer Tilordning

Detaljer

INF1000 - Uke 10. Ukesoppgaver 10 24. oktober 2012

INF1000 - Uke 10. Ukesoppgaver 10 24. oktober 2012 INF1000 - Uke 10 Ukesoppgaver 10 24. oktober 2012 Vanlige ukesoppgaver De første 4 oppgavene (Oppgave 1-4) handler om HashMap og bør absolutt gjøres før du starter på Oblig 4. Deretter er det en del repetisjonsoppgaver

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016 TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Auditorieøving 1 Vennligst fyll ut følgende informasjon i blokkbokstaver

Detaljer

Eksamensoppgaver 2014

Eksamensoppgaver 2014 Eksamensoppgaver 2014 Først kommer alle de relevante små-oppgavene og deretter den store oppgaven. Oppgave 1 (4 p) a) Hva er verdien til tall etter at følgende kode er utført? tall = (5+3)*2 tall = tall+2

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag: 11. juni 2004 Tid for eksamen: 9.00 12.00 Oppgavesettet er på 8

Detaljer

Klask-en-Muldvarp. Steg 1: Gjøre klart spillbrettet. Sjekkliste. Introduksjon

Klask-en-Muldvarp. Steg 1: Gjøre klart spillbrettet. Sjekkliste. Introduksjon Klask-en-Muldvarp Introduksjon App Inventor Introduksjon I denne oppgaven skal vi lage et veldig enkelt spill med litt animasjon. Det som skal skje er at en muldvarp hopper rundt på spillbrettet mens du

Detaljer

Notat 2, ST Sammensatte uttrykk. 27. januar 2006

Notat 2, ST Sammensatte uttrykk. 27. januar 2006 Notat 2, ST1301 27. januar 2006 1 Sammensatte uttrykk Vi har sett at funksjoner ikke trenger å bestå av annet enn ett enkeltuttrykk som angir hva funksjonen skal returnere uttrykkt ved de variable funksjonen

Detaljer

Oppgaver uke 1: Løsningsforslag

Oppgaver uke 1: Løsningsforslag Oppgaver uke 1: Løsningsforslag Oppgave 1 Hva tror du følgende program skriver ut til terminalen? Diskuter med gruppen. alder = 30 print("din alder er", alder) alder = 15 Din alder er 30 Når print() kalles

Detaljer

Beskrivelse av programmeringsspråket Compila15 INF Kompilatorteknikk Våren 2015

Beskrivelse av programmeringsspråket Compila15 INF Kompilatorteknikk Våren 2015 Beskrivelse av programmeringsspråket Compila15 INF5110 - Kompilatorteknikk Våren 2015 Her beskrives syntaksen og den statiske semantikken (hva som skal sjekkes av kompilatoren) til språket Compila15. Den

Detaljer

23.09.2015. Introduksjon til objektorientert. programmering. Hva skjedde ~1967? Lokale (og globale) helter. Grunnkurs i objektorientert.

23.09.2015. Introduksjon til objektorientert. programmering. Hva skjedde ~1967? Lokale (og globale) helter. Grunnkurs i objektorientert. Grunnkurs i objektorientert programmering Introduksjon til objektorientert programmering INF1000 Høst 2015 Siri Moe Jensen INF1000 - Høst 2015 uke 5 1 Siri Moe Jensen INF1000 - Høst 2015 uke 5 2 Kristen

Detaljer

INF1510 Oblig #1. Kjetil Heen, februar 2016

INF1510 Oblig #1. Kjetil Heen, februar 2016 INF1510 Oblig #1 Kjetil Heen, februar 2016 1 2 Etch-a-sketch Det ferdige sluttproduktet skal simulere en klassisk leke, Etch-a-sketch, et tegnebrett, hvor man tegner på en flate ved å skru på 2 hjul, og

Detaljer

Norsk informatikkolympiade runde. Sponset av. Uke 46, 2016

Norsk informatikkolympiade runde. Sponset av. Uke 46, 2016 Norsk informatikkolympiade 2016 2017 1. runde Sponset av Uke 46, 2016 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

Hvis en person har inntekt < , så betaler han 10% skatt på alt, og ellers betaler han 10% skatt på de første og 30% på resten.

Hvis en person har inntekt < , så betaler han 10% skatt på alt, og ellers betaler han 10% skatt på de første og 30% på resten. Oppgave 1: RPJ, kapittel 4, oppg. 2 INF1000 Plenumsgruppe 1, 22.09.02 Hvis en person har inntekt < 10 000, så betaler han 10% skatt på alt, og ellers betaler han 10% skatt på de første 10 000 og 30% på

Detaljer

Hvis en person har inntekt < , så betaler han 10% skatt på alt, og ellers betaler han 10% skatt på de første og 30% på resten.

Hvis en person har inntekt < , så betaler han 10% skatt på alt, og ellers betaler han 10% skatt på de første og 30% på resten. Oppgave 1: RPJ, kapittel 4, oppg. 2 INF1000 Plenumsgruppe 1, 22.09.02 Hvis en person har inntekt < 10 000, så betaler han 10% skatt på alt, og ellers betaler han 10% skatt på de første 10 000 og 30% på

Detaljer