Rapport NSO sin politikk om private institusjonar

Transkript

1 Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: nso@student.no W: Rapport NSO sin politikk om private institusjonar «NSO må vere tydelegare på kva gratisprinsippet inneber når det gjeld private institusjonar»

2 Rapport NSO sin politikk om private institusjonar NSO sin politikk om private institusjonar Innleiing Komiteen er glad for at organisasjonen har sett ned ein komité for å vurdere NSO sin politikk om private institusjonar. Det er ei vanskeleg øving å gå gjennom så omfattande politikk samstundes som ein skal halde fokus på ein relativt liten del av det politikken gjeld. Heldigvis har komiteen kunne glede seg over at det meste står seg godt, uavhengig av dei nyansane det alltid vil vere ueinigheit om. Diverre har komiteen lidd under å vere få personar, og vonar fleire vil engasjere seg i oppfølginga av dei konkrete punkta i anbefalinga til slutt i rapporten. Mandat og samansetning Komitéen skal utrede konsekvenser av NSOs politikk for studenter ved private institusjoner. Komitéen skal utrede om dagens politikk i NSO er dekkende for private institusjoners egenart. Komiteen skal avlegge en rapport med anbefalinger til hvordan den kan følges opp i organisasjonen. Komitéen kan innhente innspill og kunnskap fra relevante ledd i organisasjonen, der de mener det er nødvendig. Dette må avklares med NSOs arbeidsutvalg. Komitéen nedsettes av arbeidsutvalget. Inntil fire personer skal sitte i komiteen. Komiteen skal ha personer med bakgrunn fra studentpolitisk arbeid ved både private og offentlige institusjoner. Komitéen skal levere en utredning til NSOs sentralstyre til SST6, våren Komiteen har bestått av Jonas Økland (Handelshøyskolen BI) og Stein Olav Romslo (sentralstyret). Arbeidsmåte Komiteen har jobba kvar for seg, og kommunisert digitalt. Fyrste steg for komiteen var å samle alle politiske dokument NSO har, og å setje seg godt inn i politikken. Vidare har komiteen funne element av politikk som angår dei private institusjonane spesielt. Svært mykje av NSO sin politikk er, etter komiteen si vurdering, utforma så generelt at den gjeld både statlege og private institusjonar. Likevel er det noko politikk som rammar studentar ved dei private institusjonane på anna vis enn studentar ved dei statlege institusjonane. Komiteen har vurdert både rammene for institusjonen sitt virke, særleg kring finansiering, og politikk som angår undervisninga ved institusjonane. Dokumentgrunnlag Komiteen har gått gjennom prinsipprogrammet, dei politiske plattformene og dei politiske dokumenta. Komiteen starta arbeidet sitt før landsmøtet 2019 der prinsipprogrammet, 2

3 Norsk studentorganisasjon velferdspolitisk plattform og utdanningspolitisk plattform vart oppdaterte, og komiteen har derfor sett på både det gamle og det nye dokumentet. I lista under er alle dokumenta lista opp, året dei vart vedteke står i parentes. Prinsipprogram for Norsk studentorganisasjon (2016) Prinsipprogram for Norsk studentorganisasjon (2019) Forskningspolitisk plattform (2015) Politisk plattform om organisering av universitets- og høgskulesektoren (2017) Velferdspolitisk plattform (2016) Velferdspolitisk plattform (2019) Utdanningspolitisk plattform (2016) Utdanningspolitisk plattform (2019) Likestillings-, inkluderings- og mangfaldspolitisk plattform (2018) Internasjonal plattform (2017) Boligpolitisk dokument (2018) Politisk dokument om studenthelse (2017) Politisk dokument for bedring av studenters læringsmiljø (2017) Politisk dokument om gratisprinsippet (2015) Politisk dokument om styring og ledelse i UH-sektoren (2015) Politisk dokument om samfunnsnytten av høyere utdanning (2014) Politisk dokument om skikkethet i høyere utdanning (2013) Vidare har komiteen sett til relevante eksterne dokument, lista opp under: Universitets- og høyskoleloven Forskrift om egenbetaling Med kvalitet som kriterium - gjennomgang av tilskuddsordningen for private utdanningsinstitusjoner Om private institusjonar i Noreg Det er eit stort spenn mellom dei private institusjonane, kanskje endå større enn for dei statlege. Det er i private høgskuler som mottek statsstøtte, og 10 som ikkje gjer det. Av dei 16 har 8 institusjonsakkreditering og 3 er vitskaplege høgskuler. I studieåret 2018/2019 har dei private institusjonane registrerte studentar, 15 % av dei studentane i Noreg. Handelshøyskolen BI er den største, med studentar, medan Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling hadde 28 registrerte studentar. I statsbudsjettet for 2019 vart det løyva over 1,5 milliardar kroner til dei private institusjonane, og dei har i overkant av 3 milliardar kroner i samla driftsinntekter. 10 av NSO sine 30 medlem er private høgskuler. Studentane ved dei private høgskulene er om lag 10 % av studentane NSO representerer. 3

4 Rapport NSO sin politikk om private institusjonar 4 Gjennomgang av politikken NSO har mykje politikk som dekker heile sektoren, både på politisk nivå, institusjonsnivå og ned til faggruppe- og individnivå. Av NSO sine krav er mange naturlege å få inn som politiske prioriteringar og føringar gitt frå departementet til institusjonane. Dette vil naturleg nok vere enklare å gjennomføre for dei statlege institusjonane, der departementet er eigar, enn for dei private institusjonane som eig seg sjølv eller er eigd av andre. I denne delen har komiteen teke føre seg ulike politikkområde og skrive om den politikken komiteen har vurdert som relevant for private institusjonar på området. Rammer og rekruttering Offentleg ansvar I velferdspolitisk plattform er det slått fast at utdanning skal vere eit offentleg ansvar. Dette inneber at staten set rammer for utdanninga, og er ansvarleg for tilstrekkeleg finansiering av studietilbod. Det er likevel ikkje eit hinder for at private institusjonar tilbyr utdanning, så lenge ansvaret for utdanninga ligg hjå det offentlege. Komiteen meiner at akkreditering gjennom NOKUT gjer at staten tek eit overordna ansvar for at utdanningane er av tilfredsstillande kvalitet, både ved statlege og private institusjonar. I prinsipprogrammet står det at For å oppfylle sitt samfunnsansvar må høyere utdanning være tilgjengelig for hele befolkningen, uavhengig av bakgrunn. Kunnskap er makt, derfor må utdanning og forskning være internasjonal, universelt tilgjengelig og av høy kvalitet.. Komiteen meiner at prinsipprogrammet ikkje skil mellom private og statlege institusjonar, men ser akademia under eitt. NSO meiner at utdanning må sjåast på som eit velferdsgode som gjer nytte for staten, ikkje som ei vare ein kan kjøpe og selje. Dette går i retning av at utdanning må vere gratis tilgjengeleg for folket på staten si reikning, men går ikkje imot eksistensen av private utdanningsinstitusjonar. Studieplassar Prinsipprogrammet slår fast at staten har det overordna ansvaret for ei rimeleg fordeling av studieplassar og -program mellom institusjonane. Vidare er det institusjonane sitt ansvar å gjere strategiske prioriteringar innanfor desse rammene. I plattform om organisering av universitets- og høgskulesektoren er dette presisert til å tyde at styresmaktene skal kunne setje tak på kor mange studentar ein institusjon kan ta opp innanfor eit fagområde utover det som ein har fullfinansiering til. Dette inneber nasjonal styring av kor mange studentar som ein kan få studiepoeng- og gradsfinansiering til. Det bør likevel ikkje tolkast som ei absolutt avgrensing av kor mange som kan bli tatt opp i absolutte tal, men kor mange studentar staten vil finansiere institusjonen for å utdanne. Tilgang og rekruttering Prinsipprogrammet er krystallklart på at alle skal ha lik rett og lik tilgang til å ta og å gjennomføre høgare utdanning. Det tyder at me må jamne ut ulikskapane som hindrar det, og syte for universell utforming i sektoren. Det er særleg viktig å leggje til rette for studentane sine individuelle behov. Desse krava gjeld heile sektoren, og må følgjast opp gjennom tildelingar, forventningsavklaringar, lovverk og tilsyn. Merk at det ikkje er eit mål i

5 Norsk studentorganisasjon seg sjølv at alle skal ta høgare utdanning, men alle skal ha same moglegheit til å gjere det, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. For å gi alle god informasjon om kva utdanningsvegar som er tilgjengelege må rådgjevarar og lærarar i grunn- og vidaregåande skule ha kompetanse om korleis utdanningssystemet fungerer, og kva vegar studentane kan velje. Dette omfattar alle laup, også kva moglegheiter som finst ved dei private institusjonane. Opptak I utdanningspolitisk plattform krev NSO eit sentralisert nasjonalt opptaksorgan, til opptak på både lågare og høgare grads nivå. Dette organet skal vere ansvarleg for å tilby informasjon om opptak, og institusjonane er ansvarlege for å gi organet rett informasjon om sine studieprogram. Gjennom opptaksorganet skal myndigheitene gi god, lik og effektiv handsaming av søknadar om opptak til høgare utdanning. Dette organet er det me i dag kjenner som Samordna opptak. Fleire private institusjonar praktiserer opptak utanfor Samordna opptak, og bruker heller sine eigne portalar. Dette gir dei høve til å ta opp studentar både tidlegare og seinare enn det Samordna opptak gjer. Komiteen meiner dette er noko som kan minke handlingsrommet dei private institusjonane har til opptak i dag, og svekkar tilbodet til søkjarane. For nokre søkjarar kan laupande opptak slik at ein får svar tidleg på våren heller enn midt på sommaren vere det som krevst for å søke. Komiteen meiner at krava til eit slikt organ må presiserast, slik at me framleis ynskjer eit tilbod som gir søkjarane svar så tidleg som mogleg, og ikkje nødvendigvis at det er ei felles utsending av tilbod som er så tidleg som mogleg. Finansiering Økonomisk autonomi Det ligg i kategorien sin art at private institusjonar har meir økonomisk autonomi enn dei statlege. I dag kan til dømes ikkje statlege institusjonar ta opp lån i sitt eiga namn, men NSO meiner at det burde vere mogleg. Det finst ikkje noko slik avgrensing for dei private institusjonane, av di dei er sjølvstendige rettssubjekt med andre eigarar enn staten. Statsstøtte NSO meiner at basisfinansieringa til institusjonane må aukast, slik at dei kan utføre kjerneoppgåvene sine. Dersom noko av løyvinga skal setjast på spel mot måloppnåing på særskilte indikatorar kan dette gjerast i resultatkomponenten. Dette gjeld også pengar knytt til utviklingsavtaler med kvar enkelt institusjon. Når NSO skriv at «Private utdanningsinstitusjonar med institusjonsakkreditering skal sikrast ei meir likeverdig finansiering for å minimere den økonomiske byrden på den enkelte studenten.» må me sjå på dette som eit ynskje om å auke den statlege delen av finansieringa for institusjonane, slik at ein minkar (og på sikt fjernar) behovet for studieavgift frå studentane. Dette er i tråd med den iherdige kampen NSO har kjempa mot studieavgift ved statlege institusjonar. 5

6 Rapport NSO sin politikk om private institusjonar Studieavgift NSO meiner at offentleg høgare utdanning i Noreg skal vere gratis. Som hovudregel skal finansieringa av all høgare utdanning vere offentleg, men det er ope for andre inntektskjelder. I prinsipprogrammet blir det slått fast at private utdanningsinstitusjonar skal kunne få statsstøtte, men dei kan ikkje ta utbytte. Dette er i tråd med gjeldande lovverk. I den førre versjonen av velferdspolitisk plattform sto det at Det skal ikke være skolepenger eller brukerbetaling ved offentlige utdanningsinstitusjoner i Norge. Med brukerbetaling mener NSO skolepenger og avgifter pålagt av utdanningsinstitusjonen utover semesteravgiften.. Komiteen tolka denne understrekinga til at NSO forstår at private institusjonar kan ha behov for brukarbetaling i dagens system, sjølv om det ikkje er den ynskja modellen. I og med at ikkje noko i NSO sin politikk seier eksplisitt nei til brukarbetaling ved private institusjonar, legg komiteen same tolking til grunn for andre vurderingar av dagens politikk. Forsking og utdanning Studiekvalitet NSO stiller høge forventningar til kvaliteten ved utdanningstilbodet til institusjonane. Dette er uavhengig av eigarform. For tilsyn med læringsmiljøet må det tydeleg spesifiserast kva delar av både det psykiske og psykososiale læringsmiljøet som er gjenstand for tilsyn. Merk at utdanningspolitisk plattform spesifiserer at tilsyn med læringsmiljøet skal inngå i det ordinære studiekvalitetstilsynet. Studiebarometeret viser at studentar ved private institusjonar og ved statlege institusjonar er om lag like fornøgde med utdanninga si. Utdanningskvalitet blir ikkje skapt (eller øydelagt) av betalingsdyktige studentar. Læremiddel I velferdspolitisk plattform står det at alle obligatoriske læremiddel må dekkjast eller gjerast tilgjengelege av institusjonen eller ved at studentane får stipend som dekkjer kostnaden. NSO meiner også at fagleg bruk av PC skal vere kostnadsfritt for studentane. Ein slik kostnad kan ein risikere at kjem tilbake til studentane gjennom studieavgifta ved institusjonar som har dette. Då kan det stå i strid med kravet om at alle studierelaterte utgifter må minimerast. Vidare meiner NSO at undervisningsressursar skal vere åpne og tilgjengelege for ålmenta. Dette kan ikkje gå på bekostning av studentane som er tekne opp til studiet. For studentar som har betalt for utdanninga si er det eit spørsmål korvidt deling av ressursane dei har betalt for tilgang til er å gå på bekostning av dei. Internasjonalisering Private institusjonar har kvart år i underkant av 3500 internasjonale studentar ved sine studieprogram. Det er ca 15 % av alle internasjonale studentar ved norske institusjonar. Det er ganske likt andelen studentar totalt ved desse institusjonane. For at dei internasjonale 6

7 Norsk studentorganisasjon studentane skal ha det same tilbodet som norske studentar, er det viktig at NSO sin politikk ikkje rammar dei som vel internasjonale studentar. Ved utvekslingsavtaler må institusjonane lage avtaler som gjer at norske studentar ikkje må betale skulepengar ved vertsinstitusjonen. Dette kan vere vanskeleg dersom institusjonen i Norge ikkje kan tilby same løysing tilbake. Alternativt må kostnaden for skulepengar i utlandet dekkjast gjennom institusjonen og/eller Lånekassen. Til sistnemnde meiner NSO at skulepengestøtte gjennom Lånekassen må vere innretta slik at studentar kan ta heile eller delar av utdanninga ved institusjonar som krever skulepengar, både på bachelor- og masternivå. Praksis og skikkaheit Studentar bør ikkje få meirkostnader knytt til praksis. NSO meiner at slike kostnader skal dekkjast av institusjonen. Dette kan bli dyrt for fleire private institusjonar som har mykje praksis i sine studieprogram. Eit slikt krav kan føre til at reikninga blir direkte vidaresendt til studentane gjennom studieavgifta. Verken studentar eller utdanningsinstitusjonane skal lide økonomisk ved særskilt skikkaheitsvurdering. Økonomiske kostnader må ikkje ramme institusjonen som tek ut saka. Dei bør dekkjast av ein dedikert nasjonal pott. Det skal også vere enkelt for utdanningsinstitusjonane å henvende seg til Kunnskapsdepartementet for juridisk kompetanse. Ein slik nasjonal pott virkar å vere ein god måte å sikre at alle institusjonane har kapasitet til å gjennomføre dei sakene dei har grunn til å starte opp. Det skal ikkje vere mogleg for institusjonane å rettleie studentane ut av utdanninga der ein skulle ha løfta ei særskilt skikkaheitssak. Forsking NSO forventar at det blir lagt til rette for at utdanningsinstitusjonane kan drive forsking av høg kvalitet. Dette er ein føresetnad for å gi studietilbod av høg kvalitet, kan me lese i forskingspolitisk plattform. NSO meiner at universiteta og høgskulene i hovudsak skal drive eigeninitiert forsking, medan det er forskingsinstitutta som skal drive oppdragsforsking. Den eigeninitierte forskinga skal finansierast gjennom løyvingane over statsbudsjettet, tildelingar frå Norges Forskningsråd (NFR) og EU sine rammeprogram. Fleire av dei private institusjonane som mottek statsstøtte har redusert uttelling eller unntak frå forskingsinsentiva i resultatkomponenten, som gjer at dei i større grad er avhengige av fullfinansiering av anna aktivitet enn kjerneverksemda si. Dette kan også påverke kva type forskingsprosjekt tilsette ved institusjonane ynskjer å ta på seg, sidan dei er avhengige av pengane for å drive forsking. Administrasjon Studentorgan Studentane har ifølge universitets- og høgskulelova rett til å opprette studentorgan på avdelings- eller grunnivå. Det er institusjonsleiinga sitt ansvar å oppfordre studentane til å bruke denne moglegheita og å syte for rammevilkår som gjer det mogleg. Institusjonen sitt styre har ansvar for at studentane er representert gjennom studentorgan på alle styringsnivå. Det er institusjonen sitt ansvar å sikre at alle studentar som har tillitsverv får 7

8 Rapport NSO sin politikk om private institusjonar tilstrekkeleg opplæring, anten tillitsvervet er i institusjonen sine formelle organ eller i studentdemokratiet. Institusjonen skal leggje til rette for studentorgana ved å bistå med organisering av kurs for tillitsvalte i den grad og på den måten som det lokale studentdemokratiet meiner det er behov for. Bygg Private institusjonar styrer med bygningsmassen sin på eiga hand, og avgjer sjølv kor mykje areal dei skal eige eller leige. I plattform om organisering av universitets- og høgskulesektoren står det at institusjonar «som driftar eigen bygningsmasse på ein uforsvarleg måte kan miste retten til sjølvforvalting, og ansvaret for dette vert overført til Statsbygg». Denne setninga må tolkast til å berre gjelde dei statlege institusjonane som er sjølvforvaltande, og ikkje retta mot dei private institusjonane. Det gjeld likevel at dei fysiske tilhøva ved institusjonen må vere tilfredsstillande, og ved behov kan statsråden understreke behov for betring av dette i dialog med dei private institusjonane også. Velferdspolitisk plattform stadfestar at alle utdanningsinstitusjonar skal stille med fristasjon til studentsamskipnaden og studentane sitt velferdstilbod. For institusjonar som forvaltar sine eigne bygg kan dette vera utslagsgjevande for drift. Dette kan påverke offentlege som forvaltar eigen bygg på lik linje som private institusjonar. Politisk dokument om gratisprinsippet Komiteen meiner at politisk dokument om gratisprinsippet inneheldt ein del sterke formuleringar retta mot private utdanningsinstitusjonar, utan at det nødvendigvis heldt i røynda. Delar av dette dokumentet blir oppfatta som ekskluderande mot studentar ved dei private institusjonane, også frå dei institusjonane som har medlem i NSO. I dokumentet er NSO sterkt mot privatisering av sektoren, noko som ikkje samsvarar med interessene til dei private institusjonane. Dette syner at NSO har lite tillit til dei private aktørane i sektoren. 8

9 Norsk studentorganisasjon Anbefalingar Komiteen tolkar oppfattinga av at private institusjonar blir nedprioritert i organisasjonen meir som eit holdningsproblem enn gjennom politikken. Organisasjonen må framover sikre at dei tillitsvalte får vite om nokre av skilja mellom private og statlege institusjonar, og får kjennskap til nokre av mytene som blir gjengitt som fakta om private institusjonar. Dette vil både gjere at medlemma som representerer studentar ved private institusjonar føler seg meir inkluderte i NSO, og at tillitsvalte frå desse institusjonane føler seg velkomne. Komiteen meiner at mykje av politikken som vart vedteke på landsmøtet i april 2019 gjorde organisasjonen formelt sett meir positivt innretta mot private institusjonar. Til dømes seier prinsipprogrammet at private institusjonar er, ikkje kan vere, eit godt alternativ til det offentlege. Komiteen meiner at organisasjonen bør jobbe vidare med politikken i same spor, og sidestille statlege og private aktørar i sektoren. Det einaste dokumentet komiteen meiner at treng ein større overhaling er politisk dokument om gratisprinsippet. Komiteen meiner at NSO må vere tydelegare på kva gratisprinsippet inneber når det gjeld private institusjonar. Sentralstyret bør gjere ei tolking av prinsipprogrammet og dei politiske plattformene der ein gjer greie for korleis organisasjonen ser på gratisprinsippet i relasjon til private institusjonar. Under følgjer nokre spørsmål som bør svarast på: Skal Lånekassen dekke studieavgifta, skal den ikkje eksistere, eller er utdanning ved private institusjonar eit unntak frå kravet om at høgare utdanning skal vere gratis? Kor mykje kan institusjonane krevje at studentane skal betale for sjølv gjennom studieavgifta? Kan alle kostnader knytt til studiet sendast direkte til studentane? Korleis skal økonomiske kostnader for nye krav til studiekvalitet og oppfølging dekkjast? Må dette alltid dekkjast med auka løyvingar eller skal det skje innanfor same budsjettramme? Sentralstyret bør ha med seg oppfattinga av at fleire studentar frå private institusjonar føler seg uglesett i organisasjonen gjennom ordlyden i dette politiske dokumentet, og må gjere ei grundig vurdering av korleis ein skal ordleggje seg i politiske fråsegner. 9