Studieplan for masterstudiet i journalistikk

Transkript

1 Studieplan for masterstudiet i journalistikk Masteroppgave...2 Arbeidslivsrelevans...2 Internasjonalisering...2 Deltidsstudier...2 Presentasjon av emnene...3 Innføringsemne teori. Obligatorisk (10 studiepoeng)...3 Innføringsemne metode. Obligatorisk (10 studiepoeng)...3 Eierskap og journalistikk (15 studiepoeng)...4 Journalism in the Era of Globalization and Trans-nationalism (10 ECTS)...5 Science and the Media: Challenges for Journalism (10 ECTS)...6 Språk og diskurs i journalistikken (15 studiepoeng)...7 Særemne (15 studiepoeng)...8 War and Peace Journalism (15 studiepoeng)...9 Masteroppgave praktisk (60 studiepoeng) Masteroppgave teoretisk (60 studiepoeng) studenter vil kunne tas opp hvert år. Opptak gjøres av Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO en gang i året. Søknadsfrist for oppstart i høstsemesteret er 15. april. Masterprogrammet i journalistikk er et tverrvitenskapelig studium som gir innsikt i journalistiske arbeidsmåter og i forholdet mellom kilder, journalister og publikum. Studiet tar for seg medienes politiske og samfunnskritiske rolle, og gir kunnskap om presseetiske, økonomiske og eierskapsmessige forhold. Sosiale, kulturelle, historiske og estetiske aspekter ved mediefeltet står også sentralt i studiet. Det samme gjør den tekniske utviklingen innen faget, både med hensyn til internett og multimedier. Studentene skal tilegne seg teoretiske og forskningsbaserte kunnskaper om journalistikkens metoder knyttet til utøvelsen og utviklingen av journalistyrket. Utdanningen gir muligheter for spesialisering innen ulike journalistiske sjangrer og fagfelt. Studenten skal tilegne seg større profesjonsbevissthet og utvikle sine analytiske ferdigheter, evne til kritisk tenkning og teoretisk forståelse. Studentene skal styrke sin kompetanse i skriftlig og muntlig fremføring og presentasjon av et materiale, og utvikle evnen til å gi og få konstruktiv kritikk og tilbakemelding. Studenten skal også vise ferdigheter i selvstendig forskningsarbeid. Utdanningen gir forskningskompetanse. For å få opptak til masterprogrammet kreves et gjennomsnitt på karakteren C eller bedre i fordypningsdelen i bachelorgraden det søkes opptak på grunnlag av. Studentene skal ta emner tilsvarende 60 studiepoeng. Obligatoriske emner (metode og teorikurs for studenter ved masterprogrammet i journalistikk) utgjør 20 av disse, og er lagt til første semester. Studenten velger fritt andre emner tilsvarende 40 studiepoeng, men her må emner fra Avdeling for journalistikk ved Høgskolen i Oslo utgjøre minst 10 av studiepoengene. Det vil derfor være gunstig å 1

2 legge et eventuelt utenlandsopphold til andre semester, og sørge for at de siste 10 studiepoengene i første semester tas ved HiO. Studentene skal tilegne seg den kompetansen de trenger til masteroppgaven i løpet av studieløpet. et er at studentenes arbeid med masteroppgaven blir styrende for valget av emner. Arbeidet med masteroppgaven utgjør de siste 60 studiepoengene. Studentene kan velge om de ønsker å ta del i en mer tradisjonell studiestruktur basert på emner og masteroppgave (som skissert over), eller om de ønsker å ta del i et forskningsbasert studieløp. I et forskningsbasert studieløp tilknyttes studentene etablerte eller uformelle forskningsnettverk eller forskningsprosjekter enten ved IMK eller Journalistutdanningen. Deltakelse med faglige presentasjoner på seminarer og konferanser gir uttelling i form av studiepoeng på samme måte som ordinære emner. Flere former for aktiv deltakelse i forskningsnettverk kan tenkes, og må tilpasses den enkelte student. Studentene med denne type studieløp kan også ta ordinære emner. Den enkelte students studieopplegg lages i form av en avtale mellom student, institutt og veileder(e). Ved begynnelsen av hvert semester lages forpliktende avtaler for det konkrete semesteret. Gjennom avtalene blir det klart hvor mange studenter som velger å delta med bidrag til forskningsnettverkene, og hvor mange som tar ordinære emner. Ved avslutningen av hvert semester oppsummeres avtalene. Dette opplegget forutsetter at studentene i større grad får jevnlig tilbakemelding på sitt arbeid, og at det er kontinuerlig dialog om studieopplegget. Masteroppgave Masteroppgaven har et omfang på 60 studiepoeng, som normalt vil utgjøre ett års fulltids arbeid. Studentene oppfordres til å begynne arbeidet med oppgaven allerede første semester, for slik å få en større sammenheng mellom emnene det undervises i, og oppgaven. Oppgaven skal være et vitenskapelig arbeid innenfor det journalistfaglige området, og bør ikke overstige 100 sider. Den kan også være et praktisk journalistisk arbeid kombinert med en vitenskapelig analyse av dette. Omfanget av analysen bør da ikke overstige 65 sider. Arbeidslivsrelevans Masterprogrammet i journalistikk vil bidra til profesjonaliseringen av journaliststanden, øke kompetansen i journalistiske arbeidsmetoder og gi generell forståelse for journalistikkens kunnskapsområde. Utdanningen vil også gi muligheter for spesialisering innen ulike journalistiske sjangrer og fagfelt, samt gi studenten større profesjonsbevissthet. Utdanningen skal kvalifisere studentene for forskning og utredningsarbeid og for undervisning på journalistutdanningene. Internasjonalisering Relevante emner tilsvarende 30 studiepoeng fra utenlandske masterprogram kan innpasses i mastergraden i journalistikk. Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO og Journalistutdanningen ved HiO har samarbeidsavtaler med flere utenlandske universitet hvor det er intensjon om studentutveksling. Informasjon om utvekslingsavtalene fås hos studiekonsulentene ved de to lærestedene. Studentene kan også søke studier i utlandet på eget initiativ, men har da selv ansvaret for å velge emner som godkjennes i en norsk mastergrad. Det kan søkes om forhåndsgodkjenning av slike emner. Ut fra Lånekassens bestemmelser er det anbefalt at utenlandsopphold har 3-6 måneders varighet. Deltidsstudier Masterprogrammet i journalistikk er lagt opp slik at det kan være mulig å studere deltid. For studentene som knytter seg til forskningsprosjekter gjennom studieløpet, vil deltidsstudier kunne være vanskeligere. 2

3 Presentasjon av emnene Innføringsemne teori. Obligatorisk (10 studiepoeng) Kurset går hvert høstsemester. Innføringsemnet er obligatorisk for studenter med opptak til mastergraden i journalistikk, og det skal tas første semester. Emnet vil gi en innføring i sentrale emner innen journalistikkforskningen. Disse omfatter journalistikkens samfunnsroller og markedsvilkår i et historisk perspektiv, medieglobalisering og journalistikk i internasjonale konflikter, relasjonene mellom kilder og journalister, kjønn og journalistikk, etiske problemstillinger og dilemmaer i journalistisk arbeid, samt journalistikkens nyhetsverdier, sjangrer, språk og tolkningsrammer. Hovedformålet med emnet er å gi en oversikt over teoretiske problemstillinger og aktuelle temaer som kan hjelpe studenten i planleggingen av masterstudiet, spesielt med hensyn til masteroppgaven. Emnet skal bidra til å starte denne forskningsprosessen, blant annet gjennom fremleggelse og diskusjon av prosjektskisser som både omfatter forslag til forskningstema og metodisk opplegg. Emnet skal gi studentene erfaring i å drøfte vitenskapelige interesseområder og forskningsideer av relevans for masteroppgaven med medstudenter og kursleder. Innen utgangen av semesteret skal alle studentene ha skrevet og bearbeidet en skisse til prosjektbeskrivelse, og alle skal ha fått oppnevnt en midlertidig veileder på bakgrunn av denne skissen. Gjennom arbeidet med dette emnet, og det obligatoriske emnet i metode skal studenten ha tilegnet seg nok kunnskaper til å kunne påbegynne et selvstendig, vitenskapelig arbeid. Emnet vil inneholde sju dobbeltforelesninger om utvalgte emner. I tillegg vil studentene delta i arbeidsseminarer og diskusjonsgrupper der det vil bli gitt opplæring og praktisk trening i idéarbeid, kildesøk og akademisk skriving. Denne delen av emnet vil også omfatte diskusjoner studentene imellom, med kursleder tilgjengelig. Emnet forutsetter høy grad av studentaktivitet, i form av presentasjoner, kritisk lesning av andres tekster, oppgaveløsning og idéarbeid. Hjemmeeksamen. Besvarelsene vurderes etter en skala fra A til F, der E er laveste karakter for bestått. Det benyttes ekstern og intern sensor på alle besvarelsene. Innføringsemne metode. Obligatorisk (10 studiepoeng) Kurset går hvert høstsemester. Emnet vil gi en bred oversikt over kvantitative og kvalitative metoder som er av spesiell relevans innen journalistikkforskningen. Emnet vil blant annet ta opp konstruksjon av spørreskjemaer og trekking av utvalg, kvantitativ innholdsanalyse, dokumentanalyse og kildekritikk, diskurs- og tekstanalyse, kvalitative intervjuer og observasjon. Tilnærmingen er tverrvitenskapelig, og det vil bli gitt forskningseksempler på hvordan ulike metoder kan kombineres. Det vil også bli gitt opplæring i bruk av statistikkprogrammet SPSS. et er at studentene skal få økt forståelse for sammenhengen mellom forskningstema og valg av metodisk opplegg. Emnet skal gi studentene trening i og kunnskapsbasis for å kunne vurdere andres 3

4 forskningsarbeid, samt kompetanse til selv å planlegge og gjennomføre datainnsamling og analysere dataene. Emnet bygger på grunnleggende kjennskap til samfunnsvitenskapelige og humanistiske metoder og analysemåter. Emnet vil bli gitt i form av forelesninger og seminarer der oppgaveløsning vil være sentralt. Metodespesialiseringen vil gjøres i form av gruppearbeid og egenstudier, og legges mot slutten av semesteret. Hjemmeeksamen i gruppe. Besvarelsene vurderes etter en skala fra A til F, der E er laveste karakter for bestått. Det benyttes ekstern og intern sensor på alle besvarelsene. Eierskap og journalistikk (15 studiepoeng) Eierskap og journalistikk er et 15-studiepoengsskurs som går over ett semester. Kurset kan inngå som ett av de obligatoriske emnene for studenter som er tatt opp til masterstudiet. Det kan dessuten tas som et videreutdanningskurs av andre interesserte. Kurset ønsker å stimulere til kritisk journalistikk og debatt om ulike sider ved eierskap over mediebedrifter i et globalt og nasjonalt perspektiv. Studentene skal tilegne seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter, slik at de kan: Få oversikt over utviklingstrekk i eierskapsforhold på det internasjonale og nasjonale plan med vekt på framveksten av mediekonsern som kontrollerer stadig større del av markedet. Analysere hvilken betydning eierskapsforhold har for journalistikkens innhold med vekt på fenomener som sponsing og kommersialisering av journalistikken. Diskutere hvilken betydning dette har for journalistrollen og pressetikk. Få oversikt over de mediepolitiske konsekvensene i form av lovregulering og statlig inngrep for å begrense tendenser til monopolisering og for stor konsentrasjon av eierandeler på få aktører Kursets hovedfokus er på den historiske utviklingen av økt eierskapskonsentrasjon de 10 siste årene. Sentralt i analysen vil være de globale utviklingstrekk der et fåtall konserner står fram som sterke aktører på et internasjonalt marked. Kurset vil også ta for seg hvordan kommersielle mediebedrifter endrer sin organisering og redaksjonelle profil for å imøtekomme eiernes behov for økt fortjeneste, og hvilken betydning det på sikt vil få at journalistikken i økende grad vil bli tilpasset mediebedriftenes plass i markedet. Det vil bli lagt stor vekt på å beskrive utviklingen av den norske mediesektoren der tre store konserner Schibsted, Orkla og A-pressen kontroller største delen av avismarkedet. En sentral problemstilling vil være hvordan dette påvirker journalistene arbeidsvilkår. Kurset tar også sikte på å gi oversikt over deregulering av kringkastingssektoren og etableringen av reklamefinansiert radio- og fjernsynskanaler, noe som har aktualisert sponsing og markedsmakt over det journalistiske feltet. gruppe Kurset vil egne seg spesielt for studenter og journalister som er interessert i å fordype seg i tema knyttet til problemstillinger om eierskapets betydning for journalistikken. Kurset er åpent for eksterne søkere med utdanning på bachelornivå eller tilsvarende. 4

5 Innhold Det vil bli satt søkelys på hvordan et fåtall større konserner har fått kontroll over en stadig større del av mediemarkedet. Med eksempler fra USA og andre land vil forholdet mellom global og nasjonal kontroll bli dokumentert. Gjennom eksemplet Berlusconi i Italia vil det bli dokumentert hvordan økt kontroll over mediemarkedet også kan brukes til å oppnå politisk makt. Hvilken utfordring representerer dette for demokratiet? En gjennomgang av det norske mediemarkedet vil ta opp den norske mediesektoren. Gjennom nærstudier av utviklingstrekk i Orkla konsernet vil det bli analysert hvilke teknologiske og politiske rammebetingelsene for utøvelse av journalistyrket vi vil møte i årene som kommer. I hvilken grad er norske politikere seg sitt ansvar bevisst for å sikre presse- og informasjonsfriheten i en tid der kommersielt press utfordrer klassiske journalistiske idealer som redaksjonell uavhengighet og kritisk, undersøkende journalistikk? Internasjonalisering av mediekapital har bidratt til at norske mediekonsern har etablert seg i flere land i Øst-Europa som en maktfaktor på mediemarkedet. Hvilken betydning har dette for utviklingen av journalistikken i de landene det gjelder? Kurset er delt inn i ti forelesninger fordelt utover semesteret. Det blir også lagt opp til seminarundervisning i tilknytning til forelesningene. Samlingene vil være en kombinasjon av forelesning og bidrag fra kursdeltakerne. Deltakerne skriver en semesteroppgave i tilknytning til kurset og presenterer sine forslag til semesteroppgaven i seminarer. Kursdeltagerne vil selv få ansvaret for opplegg og undervisning på siste helgesamling der deltagerne selv skal invitere forelesere som kan belyse relevante temaer for semesteroppgavene. Semesteroppgaven har status som eksamen og bedømmes med bokstavkarakterer etter en skala fra A til F, der E er laveste karakter for bestått. Det benyttes ekstern og intern sensor på alle besvarelsene. Journalism in the Era of Globalization and Trans-nationalism (10 ECTS) Journalism in the Era of Globalization and Trans-nationalism is a 10 credit master course extending over one semester. The course is open for master students enrolled in the Master Programme in Journalism, other master students in the Department of Media and Communication (UiO), the Master Programme in Global journalism (in cooperation with Örebro University) and the Joint Master Programme in Journalism (Nordplus Neighbour Network). Four of the student places are reserved for students from our partner institutions in the Nordplus Neighbour Network. It is recommended that the students have training and experience in journalism. Aims The students are to: reach a deeper understanding of the processes of globalization and trans-nationalism and the challenges faced by journalism in this respect study critical research traditions related to Orientalism critique, theories of nation and nationality, migrancy and trans-nationalism study the journalistic traditions in the light of international and multicultural discourses analyze critically journalism in an international and multicultural context be better able to journalistically represent people and phenomena in an international and/or multicultural context develop the ability of journalistic self-reflection, based on critical discussions of theories offered and on encounters with new environments. 5

6 Course content The course will draw upon post-colonial theories of globalization and representation of the distant Other. Post-colonial studies (PCS) deal with the effects of colonization on cultures and societies, and although the term was not applied in the late 1970s, when Edward Said published his main d ouevre Orientalism, his works may be said to fall under the umbrella of PCS. There have been discussions as to whether these studies are linked to the traditional European colonial powers and the representations (in journalism and literature) influenced by this period or whether today s world allows for a more free definition (Are we past the era of colonialism? East Timor became independent in 2002.) in which colonialism becomes a trans-historical phenomenon or whether terms like neo-colonialism need to be included in the scope of studies. The course will further investigate connections between media representation of minorities in the West and representation of non-western continents. The students will work with scholars like Edward Said (Orientalism critique), Homi Bhabha (Nation and Narration) and several others to investigate ways in which the media constitute national and other (trans-national) identities and belongings, images of the presumed Others and self-images of an imagined we. Organization of classes and working methods The course will be based on two week-long gatherings at Oslo University College, which includes lectures, discussions and group-work (analysis of journalistic work). All curriculum as well as lectures will be in English. Assessment The students may choose one of the following two forms of assessment, both term papers: 1. an analytic, theory-based paper investigating a limited media output where trans-nationality and/or globalization comes into play (appr. 15 pp) 2. a reportage in the field of trans-nationality: either abroad or in Norway (print: 5 6 pp plus photos, radio: 7 8 minutes, TV: 4 minutes), followed by a reflection paper discussing the textual material on a theoretical level helped by the syllabus The term papers may be written in Norwegian or English. All term papers will be assessed by an evaluation committee consisting of both an internal and an external examiner. The term papers will be marked according to a graded scale from A to F, where A to E indicate a pass and F indicates a fail. Science and the Media: Challenges for Journalism (10 ECTS) The master course Science and the Media: Challenges for journalism gives 10 ECTS and extends over one semester. Admission The course is open to master students at the Master Programme of Journalism, other master students at the Department of Media and Communication (UiO) and the Joint Master Programme in Journalism (Nordplus Neighbour Network). Four study places are reserved for students from our partner institutions in the Nordplus Neighbour Network. It is recommended that the students have training and experience in journalism. Aims The students are to: Gain insight into how journalists relate to science, scientific uncertainty and to scientists as expert sources. Develop an understanding of how science and scientific knowledge is a part of society; how it is put to use and how it shapes and is shaped by society. 6

7 Acquire knowledge of central theory and academic work on science journalism and the relationship between science and the media. Be able to critically analyze practical journalistic work which covers scientific issues or uses scientists as expert sources. Develop and perfect their science journalism. Course content Science is becoming more and more influential in society. Scientific research contributes to economic and technological development. It gives us knowledge of how nature is built up, how society functions and what our history is. Increasingly, scientists are used as advisers in political decisionmaking processes. Developments in science raise important questions about ethics, whether they concern patents on biological material, prenatal diagnosis or the possibility of cloning human beings. In a democratic society, science and scientific communities should be subject to a rigorous process of dialogue and critique. However, many journalists covering science have tended to regard themselves solely as a translators and disseminators of scientific knowledge. Scientific institutions have, for their part, become increasingly skilful in shaping the image of science in the public. This course will draw upon studies of on how the media represent science, scientific uncertainty and risk. The students will be encouraged to explore other ways of representing science and science related issues in journalistic work. Organization of classes The course will be based on two week-long gatherings at Oslo University College, including lectures, discussions and group-work. The lectures and the curriculum will be in English. Assessment The students may choose on of two forms of assessment, both term papers a reportage covering science or science related issues, followed by a reflection paper discussing an analyzing the textual material theoretically helped by the syllabus. An analytic, theory-based paper investigating a limited media output where science, scientific uncertainty or risks related to science are covered. The papers are evaluated according to a scale ranging from A to F. The term papers will be assessed by an evaluation committee consisting of both an internal and an external examiner. The term papers may be written in Norwegian or English. Språk og diskurs i journalistikken (15 studiepoeng) Språk og diskurs i journalistikken er et 15 studiepoengskurs. Kurset kan inngå som ett av de valgbare emnene for studenter som er tatt opp til masterstudiet i journalistikk. Dersom det er ledige plasser, kan kurset tas som et videreutdanningskurs av andre interesserte. Søknad må rettes til Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag. Eksterne søkere må ha utdanning på minimum bachelornivå eller tilsvarende. Hovedmålet med kurset er at studentene skal utvikle sin kunnskap og bevissthet om journalistspråket og de journalistiske sjangrene. Kurset ønsker å stimulere til økt bevissthet og debatt om ulike sider ved journalistspråket slik det har vokst fram over tid i ulike medier som avis, radio, fjernsyn og internett. Kurset skal videre bidra til å gi innsikt i hvordan journalistiske tekster kan avdekke eller tilsløre maktforhold i samfunnet. Et delmål er at studentene skal få innsikt i tekstanalyse og ulike metodiske tilnærmingsmåter til forskning. 7

8 gruppe Kurset vil egne seg spesielt for studenter og journalister som er interessert i å fordype seg i tema knyttet til journalistisk språk og språkanalyse. Innhold Kurset setter søkelys på den historiske framveksten av journalistpråket slik det har utviklet seg i nyhets-, kommentar-, feature- og reportasjejournalistikk. Temaer som belyses er språkanalyse, sjangerbeskrivelse og diskursanalyse. Språkets plass i journalistikken drøftes. Kurset gir innføring i sentrale begreper og analyseredskaper innenfor tekstanalyse, og tar opp eksempler på aktuell journalistforskning der tekstanalyse, diskursanalyse og språkanalyse har en sentral plass. Kurset tar for seg journalistspråket innen ulike medier som radio, avis, fjernsyn og internett og viser eksempler på kommunikasjonsmodeller og språkmodeller som kan forklare utviklingen av journalistspråket. Kurset er delt inn i undervisning fordelt på enten to fulle uker eller fire helgesamlinger (fredager og lørdager). Samlingene kan ha avgrenset tematikk, men det er en tråd i kurset som helhet med problemstillinger knyttet til journalistspråket. Samlingene vil være en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid, diskusjoner og pensumseminar med bidrag fra kursdeltakerne. Kurset har hjemmeeksamen og vurderes med bokstavkarakterer. Besvarelsene vurderes etter en skala fra A F, der E er laveste karakter for bestått. Det benyttes ekstern og intern sensor på alle besvarelsene. Særemne (15 studiepoeng) Særemnet utgjør 15 studiepoeng, og er et valgfritt emne i masterstudiet i journalistikk. Mulige varianter for særemne er: et relevant emnestudium ved et universitet eller en høgskole i inn- eller utland et relevant emne som studentene komponerer sjøl et emne som det har vært undervist i på masterstudiet tidligere et forskningsbasert studieløp der studenten tilknyttes relevante etablerte eller uformelle forskningsnettverk eller forskningsprosjekter, og deltar med faglige presentasjoner på seminarer og konferanser Studentene skal etablere sjølstendig refleksjon i utvikling av egen kompetanse. Innhold Særemnet må være relevant for presse-/medievirksomhet. Relevans og kvalitet på eksterne emner skal godkjennes av programstyret på forhånd. Søknad med utfyllende dokumentasjon (studie/emneplan og pensumliste) leveres avdelingsadministrasjonen innen 1. november for emner som skal avlegges i vårsemesteret, og 1. april for emner som skal avlegges i høstsemesteret. vil variere avhengig av den aktuelle utdanningsinstitusjonens studieopplegg og karakteren av særemnet. 8

9 Variant a: Etter at eksamen i emnet er bestått ved den aktuelle institusjon, må sluttdokumentasjon forelegges avdelingsadministrasjonen, slik at emnet kan innpasses i den enkeltes mastergrad. Variant b og c: Ei skriftlig semesteroppgave med refleksjonsnotat, der prosessen analyseres. Totalt omfang: ca ord. Gradert karakter (A F). To sensorer. Variant d: Den faglige produksjonen legges fram til bedømming. Gradert karakter (A F). To sensorer. Pensum Det knytter seg ca sider selvvalgt pensum til særemnet. War and Peace Journalism (15 studiepoeng) The course in "War and Peace Journalism" is a joint programme between Oslo University College (Journalism programme), Oslo University, Institute for Media and Communication (IMK), and Master of Global Journalism programme at University of Örebro. Potential participants The course is aimed at participants from the Journalism Programme at Oslo University College and the students at the Master of Global Journalism programme. Qualifications and course applications 20 of the places at the course are earmarked for students from the Master of Global Journalism programme and 10 places are earmarked for the Journalism programme Oslo University College. If there are too many applicants there might be a limitation on the number of participants. The course will take place at Oslo University College and follow up seminar at the University in Örebro. Aims The aim of the course War and Peace Journalism is to stimulate critical journalism on issues like wars, international conflicts, mediations and peace efforts in conflicts and globalization. The students will be offered knowledge, journalistic skills and attitudes to make them capable of: analysing journalistic performances in conflicts analysing mechanisms which promote peaceful and violent solutions to conflicts seeking out the mechanisms that can potentially influence journalism in wars and conflicts such as propaganda, stereotypes, enemy images and media strategies analysing media texts in order to reveal ethnocentrism and stereotypes towards other cultures and religions and to develop alternative coverage in form of a more peace oriented and multicultural journalism The main focus of the course will be on the journalistic presentations of wars and conflicts. Conflict in this respect is both meant to be manifest conflicts such as war, acts of terror and violence and structural conflicts like the economical and cultural differences between the rich north and the poor south. Content There will be a critical presentation of existing conflict-orientated war coverage in mainstream media and presentation of examples of alternative peace oriented and multicultural journalism from conflict zones. The course will have a focus on journalistic presentation on conflicts after September 11, the war against terror, the Middle East conflict and the war in Iraq. The themes of lectures, course literature and workshops will be on propaganda and media strategies, globalization of war- and conflict-journalism, the discourse of orientalism and counter strategies to meet these. Through workshops with textual analyses and journalistic techniques the participants will be able to highlight their journalistic consciousness and skills to be better journalists within the issues of war and peace. 9

10 Organising and working methods There will a combination of lectures, seminars and workshops. There will also be a follow up two days seminar in Örebro. The participants on the Global Journalism in Örebro programme and the students on the Master programme in journalism in Oslo will have additional seminar activities. Exam/evaluation The participants will be required to write a term paper of 20 pages on a chosen topic within the main themes of the course. Masteroppgave praktisk (60 studiepoeng) Kurset gis hvert semester. Masteroppgaven praktisk er å betrakte som en vitenskapelig undersøkelse av teoretisk art; den representerer et selvstendig forskningsarbeid, utført under veiledning. Denne type masteroppgave består av to deler, en praktisk produksjon og en teoretisk del. Den praktiske produksjonen er et journalistisk arbeid. Den teoretiske delen kan enten være en kritisk-teoretisk refleksjon over produktets tilblivelse og dets mottagelse, eller over språk, virkemidler og tema. De to delene skal forholde seg til hverandre slik at den praktiske delen brukes som materiale for den teoretiskanalytiske refleksjonen i den skriftlige delen. Arbeidet med masteroppgaven skal gi forskningskompetanse og innsikt i journalistiske problemstillinger og arbeidsmåter. Masteroppgaven gir studentene øvelse i å utarbeide forskningsprosjekter fra opprinnelig ide til ferdig utarbeidet forskningsrapport i form av masteroppgave. Studiene forbereder studentene til videre Ph.D-utdanning. Arbeidet med masteroppgaven bygger på kunnskaper studentene har opparbeidet seg gjennom bachelorstudiene. 1. semester: fremlegging og diskusjon av prosjektskisser, forskningstema og metodiske opplegg i innførings- og metodeemnene. 2. og 3. semester: videre arbeid med prosjektbeskrivelse. Studentene får veileder når prosjektbeskrivelsen er godkjent i programstyret. Beskrivelsen bør være godkjent innen 3. semester. Skriveseminarer: diskusjoner om litteratur, forskningsdesign, metodiske tilnærminger, utvalg av empirisk materiale, utkast til kapitler, empiriske studier og analyser. Noe individuell veiledning. 4. semester: Eventuelle skriveseminarer. I hovedsak individuell veiledning. Praktisk masteroppgave består av et større journalistisk arbeid. I tilknytning til dette arbeidet skal studenten levere en skriftlig refleksjonsoppgave, som bør være på inntil 65 sider. En kommisjon bestående av en intern og en ekstern sensor vurderer både den praktiske og den teoretiske delen. Det settes bokstavkarakter (A-F, med E som laveste ståkarakter) på de to delene samlet. a avsluttes med en muntlig eksaminasjon på inntil en time, der karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned. Masteroppgave teoretisk (60 studiepoeng) Studentene kan gå opp til eksamen hvert semester. Masteroppgaven teoretisk er å betrakte som en vitenskapelig undersøkelse av teoretisk eller empirisk art; den representerer et selvstendig forskningsarbeide utført under veiledning. 10

11 Arbeidet med masteroppgaven skal gi forskningskompetanse og innsikt i journalistiske problemstillinger og arbeidsmåter. Masteroppgaven gir studentene øvelse i å utarbeide forskningsprosjekter fra opprinnelig ide til ferdig utarbeidet forskningsrapport i form av masteroppgave. Studiene forbereder studentene til videre Ph.D-utdanning. 1. semester: fremlegging og diskusjon av prosjektskisser, forskningstema og metodiske opplegg i innførings- og metodeemnene. 2. og 3. semester: videre arbeid med prosjektbeskrivelse. Studentene får veileder når prosjektbeskrivelsen er godkjent i programstyret. Beskrivelsen bør være godkjent innen 3. semester. Skriveseminarer: diskusjoner om litteratur, forskningsdesign, metodiske tilnærminger, utvalg av empirisk materiale, utkast til kapitler, empiriske studier og analyser. Noe individuell veiledning. 4. semester: Eventuelle skriveseminarer. I hovedsak individuell veiledning. Teoretisk masteroppgave er en skriftlig avhandling på inntil 100 sider. En kommisjon bestående av en intern og en ekstern sensor vurderer avhandlinga. Det settes bokstavkarakter (A-F, med E som laveste ståkarakter). a avsluttes med en muntlig eksaminasjon på inntil en time, der karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned. 11