Innledning. Mål. Organisering og arbeidsmåter
|
|
- Ann Christensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Studieplan for masterprogrammet i journalistikk 20 studenter vil kunne tas opp hvert år. Opptak gjøres av Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO en gang i året. Søknadsfrist for oppstart i høstsemesteret er 15. april. Masterprogrammet i journalistikk er et tverrvitenskapelig studium som gir innsikt i journalistiske arbeidsmåter og i forholdet mellom kilder, journalister og publikum. Studiet tar for seg medienes politiske og samfunnskritiske rolle, og gir kunnskap om presseetiske, økonomiske og eierskapsmessige forhold. Sosiale, kulturelle, historiske og estetiske aspekter ved mediefeltet står også sentralt i studiet. Det samme gjør den tekniske utviklingen innen faget, både med hensyn til internett og multimedier. Mål Studentene skal tilegne seg teoretiske og forskningsbaserte kunnskaper om journalistikkens metoder knyttet til utøvelsen og utviklingen av journalistyrket. Utdanningen gir muligheter for spesialisering innen ulike journalistiske sjangrer og fagfelt. Studenten skal tilegne seg større profesjonsbevissthet og utvikle sine analytiske ferdigheter, evne til kritisk tenkning og teoretisk forståelse. Studentene skal styrke sin kompetanse i skriftlig og muntlig fremføring og presentasjon av et materiale, og utvikle evnen til å gi og få konstruktiv kritikk og tilbakemelding. Studenten skal også vise ferdigheter i selvstendig forskningsarbeid. Utdanningen gir forskningskompetanse. For å få opptak til masterprogrammet kreves et gjennomsnitt på karakteren C eller bedre i fordypningsdelen i bachelorgraden det søkes opptak på grunnlag av. Studentene skal ta emner tilsvarende 60 studiepoeng. Obligatoriske emner (metode og teorikurs for studenter ved masterprogrammet i journalistikk) utgjør 20 av disse, og er lagt til første semester. Studenten velger fritt andre emner tilsvarende 40 studiepoeng, men her må emner fra Avdeling for journalistikk ved Høgskolen i Oslo utgjøre minst 10 av studiepoengene. Det vil derfor være gunstig å legge et eventuelt utenlandsopphold til andre semester, og sørge for at de siste 10 studiepoengene i første semester tas ved HiO. Studentene skal tilegne seg den kompetansen de trenger til masteroppgaven i løpet av studieløpet. Målet er at studentenes arbeid med masteroppgaven blir styrende for valget av emner. Arbeidet med masteroppgaven utgjør de siste 60 studiepoengene. Studentene kan velge om de ønsker å ta del i en mer tradisjonell studiestruktur basert på emner og masteroppgave (som skissert over), eller om de ønsker å ta del i et forskningsbasert studieløp. I et forskningsbasert studieløp tilknyttes studentene etablerte eller uformelle forskningsnettverk eller forskningsprosjekter enten ved IMK eller Journalistutdanningen. Deltakelse med faglige presentasjoner på seminarer og konferanser gir uttelling i form av studiepoeng på samme måte som ordinære emner. Flere former for aktiv deltakelse i forskningsnettverk kan tenkes, og må tilpasses den enkelte student. Studentene med denne type studieløp kan også ta ordinære emner. Den enkelte students studieopplegg lages i form av en avtale mellom student, institutt og veileder(e). Ved begynnelsen av hvert semester lages forpliktende avtaler for det konkrete semesteret. Gjennom avtalene blir det klart hvor mange studenter som velger å delta med bidrag til forskningsnettverkene, og hvor mange som tar ordinære emner. Ved avslutningen av hvert semester oppsummeres avtalene. Dette opplegget forutsetter at studentene i større grad får jevnlig tilbakemelding på sitt arbeid, og at det er kontinuerlig dialog om studieopplegget.
2 Masteroppgave Masteroppgaven har et omfang på 60 studiepoeng, som normalt vil utgjøre ett års fulltids arbeid. Studentene oppfordres til å begynne arbeidet med oppgaven allerede første semester, for slik å få en større sammenheng mellom emnene det undervises i, og oppgaven. Oppgaven skal være et vitenskapelig arbeid innenfor det journalistfaglige området, og bør ikke overstige 100 sider. Den kan også være et praktisk journalistisk arbeid kombinert med en vitenskapelig analyse av dette. Omfanget av analysen bør da ikke overstige 65 sider. Arbeidslivsrelevans Masterprogrammet i journalistikk vil bidra til profesjonaliseringen av journaliststanden, øke kompetansen i journalistiske arbeidsmetoder og gi generell forståelse for journalistikkens kunnskapsområde. Utdanningen vil også gi muligheter for spesialisering innen ulike journalistiske sjangrer og fagfelt, samt gi studenten større profesjonsbevissthet. Utdanningen skal kvalifisere studentene for forskning og utredningsarbeid og for undervisning på journalistutdanningene. Internasjonalisering Relevante emner tilsvarende 30 studiepoeng fra utenlandske masterprogram kan innpasses i mastergraden i journalistikk. Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO og Journalistutdanningen ved HiO har samarbeidsavtaler med flere utenlandske universitet hvor det er intensjon om studentutveksling. Informasjon om utvekslingsavtalene fås hos studiekonsulentene ved de to lærestedene. Studentene kan også søke studier i utlandet på eget initiativ, men har da selv ansvaret for å velge emner som godkjennes i en norsk mastergrad. Det kan søkes om forhåndsgodkjenning av slike emner. Ut fra Lånekassens bestemmelser er det anbefalt at utenlandsopphold har 3-6 måneders varighet. Deltidsstudier Masterprogrammet i journalistikk er lagt opp slik at det kan være mulig å studere deltid. For studentene som knytter seg til forskningsprosjekter gjennom studieløpet, vil deltidsstudier kunne være vanskeligere. Presentasjon av emnene Innføringsemne teori. Obligatorisk (10 studiepoeng) Kurset går hvert høstsemester. Innføringsemnet er obligatorisk for studenter med opptak til mastergraden i journalistikk, og det skal tas første semester. Emnet vil gi en innføring i sentrale emner innen journalistikkforskningen. Disse omfatter journalistikkens samfunnsroller og markedsvilkår i et historisk perspektiv, medieglobalisering og journalistikk i internasjonale konflikter, relasjonene mellom kilder og journalister, kjønn og journalistikk, etiske problemstillinger og dilemmaer i journalistisk arbeid, samt journalistikkens nyhetsverdier, sjangrer, språk og tolkningsrammer. Hovedformålet med emnet er å gi en oversikt over teoretiske problemstillinger og aktuelle temaer som kan hjelpe studenten i planleggingen av masterstudiet, spesielt med hensyn til masteroppgaven. Emnet skal bidra til å starte denne forskningsprosessen, blant annet gjennom fremleggelse og diskusjon av prosjektskisser som både omfatter forslag til forskningstema og metodisk opplegg.
3 Mål Emnet skal gi studentene erfaring i å drøfte vitenskapelige interesseområder og forskningsideer av relevans for masteroppgaven med medstudenter og kursleder. Innen utgangen av semesteret skal alle studentene ha skrevet og bearbeidet en skisse til prosjektbeskrivelse, og alle skal ha fått oppnevnt en midlertidig veileder på bakgrunn av denne skissen. Gjennom arbeidet med dette emnet, og det obligatoriske emnet i metode skal studenten ha tilegnet seg nok kunnskaper til å kunne påbegynne et selvstendig, vitenskapelig arbeid. Emnet vil inneholde sju dobbeltforelesninger om utvalgte emner. I tillegg vil studentene delta i arbeidsseminarer og diskusjonsgrupper der det vil bli gitt opplæring og praktisk trening i idéarbeid, kildesøk og akademisk skriving. Denne delen av emnet vil også omfatte diskusjoner studentene imellom, med kursleder tilgjengelig. Emnet forutsetter høy grad av studentaktivitet, i form av presentasjoner, kritisk lesning av andres tekster, oppgaveløsning og idéarbeid. Hjemmeeksamen. Besvarelsene vurderes etter en skala fra A til F, der E er laveste karakter for bestått. Det benyttes ekstern og intern sensor på alle besvarelsene. Innføringsemne metode. Obligatorisk (10 studiepoeng) Kurset går hvert høstsemester. Emnet vil gi en bred oversikt over kvantitative og kvalitative metoder som er av spesiell relevans innen journalistikkforskningen. Emnet vil blant annet ta opp konstruksjon av spørreskjemaer og trekking av utvalg, kvantitativ innholdsanalyse, dokumentanalyse og kildekritikk, diskurs- og tekstanalyse, kvalitative intervjuer og observasjon. Tilnærmingen er tverrvitenskapelig, og det vil bli gitt forskningseksempler på hvordan ulike metoder kan kombineres. Det vil også bli gitt opplæring i bruk av statistikkprogrammet SPSS. Mål Målet er at studentene skal få økt forståelse for sammenhengen mellom forskningstema og valg av metodisk opplegg. Emnet skal gi studentene trening i og kunnskapsbasis for å kunne vurdere andres forskningsarbeid, samt kompetanse til selv å planlegge og gjennomføre datainnsamling og analysere dataene. Emnet bygger på grunnleggende kjennskap til samfunnsvitenskapelige og humanistiske metoder og analysemåter. Emnet vil bli gitt i form av forelesninger og seminarer der oppgaveløsning vil være sentralt. Metodespesialiseringen vil gjøres i form av gruppearbeid og egenstudier, og legges mot slutten av semesteret. Hjemmeeksamen i gruppe. Besvarelsene vurderes etter en skala fra A til F, der E er laveste karakter for bestått. Det benyttes ekstern og intern sensor på alle besvarelsene. Eierskap og journalistikk (15 studiepoeng) Eierskap og journalistikk er et 15-studiepoengsskurs som går over ett semester. Kurset kan inngå som ett av de obligatoriske emnene for studenter som er tatt opp til masterstudiet. Det kan dessuten tas som et videreutdanningskurs av andre interesserte.
4 Mål Kurset ønsker å stimulere til kritisk journalistikk og debatt om ulike sider ved eierskap over mediebedrifter i et globalt og nasjonalt perspektiv. Studentene skal tilegne seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter, slik at de kan: Få oversikt over utviklingstrekk i eierskapsforhold på det internasjonale og nasjonale plan med vekt på framveksten av mediekonsern som kontrollerer stadig større del av markedet. Analysere hvilken betydning eierskapsforhold har for journalistikkens innhold med vekt på fenomener som sponsing og kommersialisering av journalistikken. Diskutere hvilken betydning dette har for journalistrollen og pressetikk. Få oversikt over de mediepolitiske konsekvensene i form av lovregulering og statlig inngrep for å begrense tendenser til monopolisering og for stor konsentrasjon av eierandeler på få aktører Kursets hovedfokus er på den historiske utviklingen av økt eierskapskonsentrasjon de 10 siste årene. Sentralt i analysen vil være de globale utviklingstrekk der et fåtall konserner står fram som sterke aktører på et internasjonalt marked. Kurset vil også ta for seg hvordan kommersielle mediebedrifter endrer sin organisering og redaksjonelle profil for å imøtekomme eiernes behov for økt fortjeneste, og hvilken betydning det på sikt vil få at journalistikken i økende grad vil bli tilpasset mediebedriftenes plass i markedet. Det vil bli lagt stor vekt på å beskrive utviklingen av den norske mediesektoren der tre store konserner Schibsted, Orkla og A-pressen kontroller største delen av avismarkedet. En sentral problemstilling vil være hvordan dette påvirker journalistene arbeidsvilkår. Kurset tar også sikte på å gi oversikt over deregulering av kringkastingssektoren og etableringen av reklamefinansiert radio- og fjernsynskanaler, noe som har aktualisert sponsing og markedsmakt over det journalistiske feltet. Målgruppe Kurset vil egne seg spesielt for studenter og journalister som er interessert i å fordype seg i tema knyttet til problemstillinger om eierskapets betydning for journalistikken. Kurset er åpent for eksterne søkere med utdanning på bachelornivå eller tilsvarende. Innhold Det vil bli satt søkelys på hvordan et fåtall større konserner har fått kontroll over en stadig større del av mediemarkedet. Med eksempler fra USA og andre land vil forholdet mellom global og nasjonal kontroll bli dokumentert. Gjennom eksemplet Berlusconi i Italia vil det bli dokumentert hvordan økt kontroll over mediemarkedet også kan brukes til å oppnå politisk makt. Hvilken utfordring representerer dette for demokratiet? En gjennomgang av det norske mediemarkedet vil ta opp den norske mediesektoren. Gjennom nærstudier av utviklingstrekk i Orkla konsernet vil det bli analysert hvilke teknologiske og politiske rammebetingelsene for utøvelse av journalistyrket vi vil møte i årene som kommer. I hvilken grad er norske politikere seg sitt ansvar bevisst for å sikre presse- og informasjonsfriheten i en tid der kommersielt press utfordrer klassiske journalistiske idealer som redaksjonell uavhengighet og kritisk, undersøkende journalistikk? Internasjonalisering av mediekapital har bidratt til at norske mediekonsern har etablert seg i flere land i Øst-Europa som en maktfaktor på mediemarkedet. Hvilken betydning har dette for utviklingen av journalistikken i de landene det gjelder? Kurset er delt inn i ti forelesninger fordelt utover semesteret. Det blir også lagt opp til seminarundervisning i tilknytning til forelesningene. Samlingene vil være en kombinasjon av forelesning og bidrag fra kursdeltakerne. Deltakerne skriver en semesteroppgave i tilknytning til kurset og presenterer sine forslag til semesteroppgaven i seminarer. Kursdeltagerne vil selv få ansvaret for opplegg og undervisning på siste helgesamling der deltagerne selv skal invitere forelesere som kan belyse relevante temaer for semesteroppgavene.
5 Semesteroppgaven har status som eksamen og bedømmes med bokstavkarakterer etter en skala fra A til F, der E er laveste karakter for bestått. Det benyttes ekstern og intern sensor på alle besvarelsene. Forskning og mediene: Journalistiske utfordringer (10 studiepoeng) Forskning og mediene: Journalistiske utfordringer gir 10 studiepoeng og går over ett semester. Kurset kan inngå som ett av de totalt fire obligatoriske emnene for studenter som er tatt opp til masterstudiet i journalistikk. Mål Studentene skal: utvikle innsikt i hvordan journalister forholder seg til forskning (herunder også vitenskapelig usikkerhet) og til forskere som ekspertkilder utvikle en forståelse av hvordan forskning og vitenskapelig kunnskap inngår og virker i samfunnet tilegne seg kunnskaper om sentral teori og faglitteratur på feltet kritisk kunne analysere praktisk journalistisk arbeid som tar for seg forskning eller gjør bruk av ekspertkilder utvikle og perfeksjonere sin journalistikk om forskning Målgruppe Kurset er for masterstudenter ved JBI og IMK. Det er en fordel at studentene har journalistisk erfaring. Kurset er åpent for eksterne deltakere som har utdanning på bachelornivå eller tilsvarende, og som ønsker å ta kurset som en frittstående enhet som gir 10 studiepoeng. Slike søkere må dokumentere studiekompetanse og journalistiske kvalifikasjoner. Opptaket vil begrenses på grunnlag av søkernes kvalifikasjoner. Innhold Betydningen av forskning og vitenskap blir stadig større i samfunnet. Forskningen bidrar til økonomisk og teknologisk utvikling. Den gir innsikt i måten verden er bygd opp på, hvordan samfunnet fungerer, og hva som er historien vår. Forskere blir i stigende grad trukket inn som rådgivere i forbindelse med politiske beslutninger. Og utviklinger i vitenskapen reiser grunnleggende spørsmål om etikk, enten det gjelder patenter på biologisk materiale, diagnoser av fostervann eller muligheten for kloning av mennesker. I et demokratisk samfunn bør forskning og forskningsmiljøer være gjenstand for en grundig dialog og kritikk. Men journalistikken har hatt en tendens til å fungere som en formidlingstjeneste for forskningsinstitusjoner, som på sin side er blitt stadig flinkere til å forme bildet av vitenskapen i offentligheten. Kurset omfatter forelesninger, diskusjoner og gruppearbeid fordelt på to ukesamlinger. Eksamensoppgaven er en semesteroppgave som består av en oppsøkende reportasje og et grundig refleksjonsnotat som bruker pensum i drøftingen (totalt ca sider). Besvarelsene vurderes etter en skala fra A F, der E er laveste karakter for bestått. Det benyttes ekstern og intern sensor på alle besvarelsene.
6 War and Peace Journalism (15 studiepoeng) The course in "War and Peace Journalism" is a joint programme between Oslo University College (Journalism programme), Oslo University, Institute for Media and Communication (IMK), and Master of Global Journalism programme at University of Örebro. Potential participants The course is aimed at participants from the Journalism Programme at Oslo University College and the students at the Master of Global Journalism programme. Qualifications and course applications 20 of the places at the course are earmarked for students from the Master of Global Journalism programme and 10 places are earmarked for the Journalism programme Oslo University College. If there are too many applicants there might be a limitation on the number of participants. The course will take place at Oslo University College and follow up seminar at the University in Örebro. Aims The aim of the course War and Peace Journalism is to stimulate critical journalism on issues like wars, international conflicts, mediations and peace efforts in conflicts and globalization. The students will be offered knowledge, journalistic skills and attitudes to make them capable of: analysing journalistic performances in conflicts analysing mechanisms which promote peaceful and violent solutions to conflicts seeking out the mechanisms that can potentially influence journalism in wars and conflicts such as propaganda, stereotypes, enemy images and media strategies analysing media texts in order to reveal ethnocentrism and stereotypes towards other cultures and religions and to develop alternative coverage in form of a more peace oriented and multicultural journalism The main focus of the course will be on the journalistic presentations of wars and conflicts. Conflict in this respect is both meant to be manifest conflicts such as war, acts of terror and violence and structural conflicts like the economical and cultural differences between the rich north and the poor south. Content There will be a critical presentation of existing conflict-orientated war coverage in mainstream media and presentation of examples of alternative peace oriented and multicultural journalism from conflict zones. The course will have a focus on journalistic presentation on conflicts after September 11, the war against terror, the Middle East conflict and the war in Iraq. The themes of lectures, course literature and workshops will be on propaganda and media strategies, globalization of war- and conflict-journalism, the discourse of orientalism and counter strategies to meet these. Through workshops with textual analyses and journalistic techniques the participants will be able to highlight their journalistic consciousness and skills to be better journalists within the issues of war and peace. Organising and working methods There will a combination of lectures, seminars and workshops. There will also be a follow up two days seminar in Örebro. The participants on the Global Journalism in Örebro programme and the students on the Master programme in journalism in Oslo will have additional seminar activities. Exam/evaluation The participants will be required to write a term paper of 20 pages on a chosen topic within the main themes of the course.
7 Masteroppgave praktisk (60 studiepoeng) Kurset gis hvert semester. Masteroppgaven praktisk er å betrakte som en vitenskapelig undersøkelse av teoretisk art; den representerer et selvstendig forskningsarbeid, utført under veiledning. Denne type masteroppgave består av to deler, en praktisk produksjon og en teoretisk del. Den praktiske produksjonen er et journalistisk arbeid. Den teoretiske delen kan enten være en kritisk-teoretisk refleksjon over produktets tilblivelse og dets mottagelse, eller over språk, virkemidler og tema. De to delene skal forholde seg til hverandre slik at den praktiske delen brukes som materiale for den teoretiskanalytiske refleksjonen i den skriftlige delen. Arbeidet med masteroppgaven skal gi forskningskompetanse og innsikt i journalistiske problemstillinger og arbeidsmåter. Masteroppgaven gir studentene øvelse i å utarbeide forskningsprosjekter fra opprinnelig ide til ferdig utarbeidet forskningsrapport i form av masteroppgave. Studiene forbereder studentene til videre Ph.D-utdanning. Arbeidet med masteroppgaven bygger på kunnskaper studentene har opparbeidet seg gjennom bachelorstudiene. 1. semester: fremlegging og diskusjon av prosjektskisser, forskningstema og metodiske opplegg i innførings- og metodeemnene. 2. og 3. semester: videre arbeid med prosjektbeskrivelse. Studentene får veileder når prosjektbeskrivelsen er godkjent i programstyret. Beskrivelsen bør være godkjent innen 3. semester. Skriveseminarer: diskusjoner om litteratur, forskningsdesign, metodiske tilnærminger, utvalg av empirisk materiale, utkast til kapitler, empiriske studier og analyser. Noe individuell veiledning. 4. semester: Eventuelle skriveseminarer. I hovedsak individuell veiledning. Praktisk masteroppgave består av et større journalistisk arbeid. I tilknytning til dette arbeidet skal studenten levere en skriftlig refleksjonsoppgave, som bør være på inntil 65 sider. En kommisjon bestående av en intern og en ekstern sensor vurderer både den praktiske og den teoretiske delen. Det settes bokstavkarakter (A-F, med E som laveste ståkarakter) på de to delene samlet. a avsluttes med en muntlig eksaminasjon på inntil en time, der karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned. Masteroppgave teoretisk (60 studiepoeng) Studentene kan gå opp til eksamen hvert semester. Masteroppgaven teoretisk er å betrakte som en vitenskapelig undersøkelse av teoretisk eller empirisk art; den representerer et selvstendig forskningsarbeide utført under veiledning. Arbeidet med masteroppgaven skal gi forskningskompetanse og innsikt i journalistiske problemstillinger og arbeidsmåter. Masteroppgaven gir studentene øvelse i å utarbeide forskningsprosjekter fra opprinnelig ide til ferdig utarbeidet forskningsrapport i form av masteroppgave. Studiene forbereder studentene til videre Ph.D-utdanning. 1. semester: fremlegging og diskusjon av prosjektskisser, forskningstema og metodiske opplegg i innførings- og metodeemnene.
8 2. og 3. semester: videre arbeid med prosjektbeskrivelse. Studentene får veileder når prosjektbeskrivelsen er godkjent i programstyret. Beskrivelsen bør være godkjent innen 3. semester. Skriveseminarer: diskusjoner om litteratur, forskningsdesign, metodiske tilnærminger, utvalg av empirisk materiale, utkast til kapitler, empiriske studier og analyser. Noe individuell veiledning. 4. semester: Eventuelle skriveseminarer. I hovedsak individuell veiledning. Teoretisk masteroppgave er en skriftlig avhandling på inntil 100 sider. En kommisjon bestående av en intern og en ekstern sensor vurderer avhandlinga. Det settes bokstavkarakter (A-F, med E som laveste ståkarakter). a avsluttes med en muntlig eksaminasjon på inntil en time, der karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned.
Studieplan for masterstudiet i journalistikk
Studieplan for masterstudiet i journalistikk...1...1...1 Masteroppgave...2 Arbeidslivsrelevans...2 Internasjonalisering...2 Deltidsstudier...2 Presentasjon av emnene...3 Innføringsemne teori. Obligatorisk
DetaljerMasterprogram i journalistikk
Masterprogram i journalistikk ENDRINGER Pr. 1. november 2004 er følgende blitt endret i denne studieplanen: Emnet Litterær journalistikk er lagt til sformen i Innføringsemne metode er endret fra Gruppeoppgaver
DetaljerInnledning. Mål. Organisering og arbeidsmåter
Studieplan for masterstudium i journalistikk 20 studenter vil kunne tas opp hvert år. Opptak gjøres av Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO en gang i året. Søknadsfrist for oppstart i høstsemesteret
DetaljerStudieplan, Bachelor i journalistikk
Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må
DetaljerMastergradsprogram i sosiologi
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i sosiologi 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap den 5. februar 2019 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende
DetaljerStudieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon
Detaljer120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.
Studieplan Masterprogram i veiledningspedagogikk studieplan Navn Oppnådd grad Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Masterprogram i veiledningspedagogikk Masterprogram i rettleiingspedagogikk
DetaljerStudieplan 2011/2012
Studieplan 2011/2012 Påbyggingsstudium i nordisk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng og går over ett semester. Studiet kan også fordeles over 2 semestre. Innledning
DetaljerStudieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret
www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd vår 2012 Sist revidert av fagansvarlig 01.03.2014 1 Studieprogrammets
DetaljerInternasjonale relasjoner
NO EN Internasjonale relasjoner Vil du studere internasjonale forhold? Ønsker du å lære mer om globale utfordringer eller få innsikt i internasjonale konflikter, terrorisme og sikkerhetspolitikk? Da er
DetaljerStudieplan for Fagforfatterstudiet
Studieplan for Fagforfatterstudiet Studieplan for Fagforfatterstudiet...1 Presentasjon av modulene...2 Innføringsmodulen i fagforfatterstudiet (15 studiepoeng)...2 Reportasjetekster (15 studiepoeng)...3
DetaljerOppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng
Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,
DetaljerStudieplan. Innhold. Innledning. Mål. 1. semester
Studieplan Innledning Journalistikk er et studium som er opprettet i samarbeid mellom NKS og avdeling for Journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo. Studiet er godkjent til 60 studiepoeng
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.
DetaljerChildren, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid
www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage 30 studiepoeng Obligatorisk del av master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd
DetaljerPåbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Dette studiet vil kunne gjøre
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for
DetaljerStudieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen
Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon 2018 Handelshøgskolen I Programmets navn Bokmål: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon
DetaljerStudieplan for masterprogram i spesialpedagogikk
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.
DetaljerOrganisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng
Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor
DetaljerStudieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet
Studieplan Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 1 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram
DetaljerKunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst
Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS
DetaljerMaster i spesialpedagogikk
STUDIEPLAN Master i spesialpedagogikk 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15. desember 2018. Gyldig fra og med oppstart høst 2019 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30 studiepoeng.
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerSTUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i sosialantropologi er mastergrad/hovedfag
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Brukerinvolvering i forsknings- og utviklingsarbeid Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Grunnutdanning på bachelornivå. Studiet tilbys på deltid, er samlingsbasert over ett
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 Påbyggingsstudium i nordisk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng og går over ett semester. Studiet kan også fordeles over 2 semestre. Innledning
Detaljersamfunnsvitenskap Søknadsfrist
NO EN Sosiologi Hvordan er samfunn mulig? Drives samfunnsutviklingen frem av samhold eller konflikt? Hvordan kan en forklare at noen er fattige og andre rike? Velger ungdom utdannelse fritt, eller styres
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i barnevern (for Bærum kommune) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Videreutdanningen i barnevern retter seg mot saksbehandlere som arbeider i barneverntjenesten i
DetaljerStudieplan 2004/2005
Studieplan 2004/2005 210950 Masterstudium i pedagogikk (Kull 2004/2006) Pedagogikk har både teoretisk og praktisk interesse, men fagets struktur og formidling bygger på aktiv forskning i faget. Forskningsvirksomheten
DetaljerStudieplan. Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse
Studieplan Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Gjelder fra og med høsten 2013 Oppnådd grad ved fullført studium Master
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Coaching i én-til-én-relasjoner og coaching som ledelsesverktøy Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet i «Coaching» er et studium på bachelornivå. Studiet har et
DetaljerStudieplan - Master of Public Administration
HANDELSHØYSKOLEN I TRONDHEIM Studieplan - Master of Public Administration 208-2020 Godkjent av Høgskolestyret.0.205 Innledning Studiets faglige profil er knyttet til offentlig styring, og ligger innenfor
DetaljerStudieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no
dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk
DetaljerStudieplan 2011/2012
Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2011/2012 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning
DetaljerSTUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning
DetaljerBachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014
Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier
DetaljerStudieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier
1 Studieplan Mastergradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 2 Tittel bokmål: Mastergradsprogram
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerStudieplan 2008/ Årsstudium i sosiologi ( ) Faglig innhold
Studieplan 2008/2009 210240 Årsstudium i sosiologi (2008-09) Faglig innhold Studiet består av 4 emner på 15 studiepoeng hver. Alle emnene er organisert som kurs som går parallelt gjennom semesteret. For
DetaljerSTUDIEPLAN. Master i sosialantropologi. 120 studiepoeng. Tromsø. Søknadsfrist 15. april Lokalt opptak, studiekode 5038
STUDIEPLAN Master i sosialantropologi 120 studiepoeng Tromsø Søknadsfrist 15. april Lokalt opptak, studiekode 5038 Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
DetaljerBachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP
Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik
DetaljerStudieplan 2017/2018
Norsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner som et
DetaljerNORSKDIDAKTIKK To-årig profesjonsmasterprogram
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Studieprogram Kode: LTMAGNO Studiepoeng: 120 Vedtatt: NORSKDIDAKTIKK To-årig profesjonsmasterprogram Vedtatt av Høgskolestyret i møte 12. november 2003 (sak 095/2003,
DetaljerStudieplan 2010/2011
Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2010/2011 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Årsstudium i samfunnsfag Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går på heltid over ett år. Bakgrunn for studiet Årsstudiet
DetaljerStudieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng
Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor
DetaljerStudieplan 2017/2018
Norsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert
DetaljerStudieplan 2008/2009
Studieplan 2008/2009 Årsstudium i informasjon og samfunnskontakt Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng
DetaljerStudieplanfor bachelor i journalistikk
Studieplanfor bachelor i journalistikk Navn: Journalistikk / Journalism Oppnådd grad / type studium: Bachelorgrad Omfang: 180 studiepoeng Opptakskrav For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må man
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap
MDV STUDIEPLAN Mastergradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning den 24.09.2015.
DetaljerStudieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte
Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30
DetaljerStudieplan 2014/2015
Studieplan 2014/2015 Påbyggingsstudium i nordisk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng og går over ett semester. Studiet kan også fordeles over 2 semestre. Innledning
DetaljerStudieplan 2017/2018
Norsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 9 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner
DetaljerStudieplan 2008/ årig studium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå.
1-årig studium i mediefag Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert
DetaljerStudieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.
www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng
DetaljerMASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING
SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering
DetaljerSTUDIEPLAN. Master i Samfunnssikkerhet. 120 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN Master i Samfunnssikkerhet 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Naturvitenskap og teknologi oktober 2017 Gjeldende fra høst 2018 2 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er samlingsbasert på bachelornivå og gjennomføres på deltid over ett semester. Studiet
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet
DetaljerStudieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon
Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved tidligere Samfunnsvitenskapelig fakultet den 09.12.2002 Studieplanen
DetaljerHer finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6)
Tanja 21. juni 2005 MEVIT 4000 HØSTEN 2006 KOKEBOK Her finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6) Emneansvarlig:
DetaljerStudieplan 2015/2016
Årsstudium i samfunnsfag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går over ett år på heltid. Innledning Årsstudiet i samfunnsfag
DetaljerStudieplan 2009/2010. Årsstudium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå.
Årsstudium i mediefag Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til
DetaljerReferat fra mote i Programutvalget /04
Referat fra mote i Programutvalget 03.02.2004 01/04 a) Til referatet ble det poengtert at vedtak fra sak 57/03 06.12.03 må inn i instruks som sendes til sensorer b) Programleder for bachelorprogrammet,
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerStudieplan 2016/2017
Årsstudium i samfunnsfag Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering 1 / 11 Studieplan 2016/2017 Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går på heltid over ett år. Bakgrunn for studiet Årsstudiet
DetaljerEmneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)
Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og
DetaljerSTUDIEPLAN SAMFUNNSFAG
STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG 1 2017-2018 Modul 1 Faglig innhold i emnet: Lærerutdanningsfaget samfunnsfag kvalifiserer kandidaten til profesjonsrollen som samfunnsfaglærer for 5.-10.trinn. Dette fordrer bred
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Årsstudium i digital kommunikasjon Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 60 studiepoeng og tas på heltid over 1 år. Det er også mulig å ta det på deltid over
DetaljerSTUDIEPLAN. Master i pedagogikk. 120 studiepoeng. Studiested: Tromsø. Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15.desember 2018.
STUDIEPLAN Master i pedagogikk 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15.desember 2018. Gyldig fra og med oppstart høst 2019 2 Navn på studieprogram Bokmål: Master
DetaljerStudieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap
Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved
DetaljerStudieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere Gyldig fra og med oppstart høst 2015 Navn på studieprogram Fagdidaktikk for lærere Oppnådd grad Målgruppe Omfang
DetaljerStudieplan 2004/2005
Studieplan 2004/2005 210953 deltid - Veiledning trinn 1 Utdannede helse- og sosialarbeidere har et vesentlig veiledningsansvar overfor klienter, studenter, pårørende og medarbeidere i helse- og sosialsektoren.
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2017-2018) Studiepoeng: 30 Læringsutbytte Studiet går over to semestre med temaet Deltagelse og marginalisering
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid over to semestre
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i teologi
STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i teologi 180 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet
Detaljerdmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage
dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Integrert karriereveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Valgfritt emne på master i karriereveiledning/ Videreutdanningsemne i karriereveiledning på masternivå. Emnet
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt
DetaljerUtdanning i yrkesfaglig veiledning
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Utdanning i yrkesfaglig veiledning Beskrivelse av studiet Studiet skal gi grunnleggende kunnskaper
DetaljerStudieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi
Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk
DetaljerStudieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap
Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved
DetaljerProgramplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014
Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...
DetaljerGodkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST
Studieplan for Innpasningsstudium i vitenskapsteori og forskningsmetode for opptak til Master i tverrfaglig helse- og sosialfag med fordypning i psykisk helsearbeid 10 Studiepoeng 1 Godkjent av dekan på
DetaljerStudieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.
dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Obligatoriske emner i Master i barnehageledelse Emnene kan inngå i Master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon (Kongsvinger) Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Etikk, samfunnsansvar og bærekraftige forretningsmodeller Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng, organisert som deltidsstudium
DetaljerStudieplan 2011/2012
Norsk årsstudium Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2011/2012 Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går over ett år på heltid. Det er mulig å ta studiet på deltid
Detaljer