«Hvordan kan barn og unge bringes inn i alle de gledene lesing gir?»

Transkript

1 favn Kristent Pedagogisk Forum 2/2011 Årgang 31 4 tema: leselyst Hvordan bringe barn og unge inn i lesingens gleder bokvurderinger ny daglig leder i kpf 16 på løvebakken med kristin halvorsen verdier tro danning oppvekst «Hvordan kan barn og unge bringes inn i alle de gledene lesing gir?»

2 innhold leder «Det begynte med Hardy-guttene. Vi gutter slukte bøkene. Og vi diskuterte innholdet.» 3 leder 4 ny start for skriftspråklig utvikling 10 kreativ dialog om gutter og lesing 12 bokvurderinger KPF vurderer barne- og ungdomsbøker 14 pedagogisk sommer 2011 En rundreise i Jordan 15 kpf-nytt Møt KPFs nye daglige leder, Dan Kristoffersen 16 treffpunkt Skolegudstjenester til jul 18 til ettertanke Si unnskyld 19 på løvebakken Med leseglede på timeplanen Kristent Pedagogisk Forum (KPF) er en over 100 år gammel medlemsorganisasjon. Medlemmene består hovedsakelig av pedagoger fra førskoletil høgskolenivå, men medlemskap er åpent for alle. Kristent Pedagogisk Forums formål er ut fra et kristent grunnsyn og et pedagogisk ståsted, å vekke og stimulere til ansvar for barn og unges oppvekst, utdanning og dannelse. Det som samler oss, er et ønske om å ta vare på og styrke det kristne og humanistiske verdigrunnlaget i barnehage og skole. Vi er opptatt av at barn og unge skal få en god oppvekst i sine lokalmiljø. KPF ønsker å være en tydelig aktør i det offentlige rom, i dialog med bl.a. politikere i Storting og departement. Vi arrangerer kurs og konferanser og ønsker å gi faglig fordypning og inspirasjon til våre medlemmer. KPF har tre ansatte i organisasjonen. Medlemskontingenten kr 450,- for enkeltmedlemmer kr 700,- for familiemedlemskap kr 250,- for pensjonister kr 450,- for familiemedlemskap, pensjonister kr 100,- for studenter Kristent Pedagogisk Forum Besøks- og postadresse: Colletts gate 43, 0456 Oslo. Telefon: , Internettadresse: Bankgiro: Takk for din gave! favn kommer ut to ganger i året og sendes til alle medlemmer og støttemedlemmer i KPF og abonnenter av bladet. Usignerte artikler kan gjengis dersom kilde er oppgitt. Synspunkt i innleggene står for forfatterens egen regning. Redaktør: Leiv Steinar Hovtun. Redaksjonsgruppe: Anna Berit Føyen og Dan Kristoffersen. Redaksjonens adresse: FAVN, c/o Kristent Pedagogisk Forum, Colletts gate 43, 0456 Oslo, e-post: post@kpf.no Annonsepriser: 1/1 side kr 5000, ½ side kr 2500, ¼ side kr 1250 Abonnement: kr. 100 pr. år. ISSN Trykk: Gunnarshaug Trykkeri AS Forside og lay-out: Toppetasjen. Forsidefoto: Camilla Orten Leseglede med lyst og ulyst Det begynte med Hardy-guttene. Vi gutter slukte bøkene. Og vi diskuterte innholdet. Av de første bøkene likte vi best nummer 2: På nye eventyr. Den var utrolig spennende. Fremdeles har jeg et par meter med Hardy-bøker i hyllene. Lesereisen gikk videre til Den ensomme rytter. Her var det westerneventyr med passelig god realisme. Og så var tida moden for mer krevende litteratur. Innimellom ble det litt Donald på tysk og pop-aviser på engelsk. For tiden er det kanskje biografier som gir meg størst leseglede. Ikke all lesing har vært lystbetont. Tung faglitteratur på andre språk enn norsk har vært en stor utfordring. Men like fullt for en stor del givende og til lærdom. Nå for tiden er ikke gutter så glade i å lese bøker, kan forskere fortelle oss. Gutter leser mindre enn jenter og dårligere enn jenter. Og når de leser, er det ofte tegneserier eller aviser på nett. Dessuten blir det slått fast at norske 15-åringer i liten grad forbinder bøker og boklesing med fritid og glede. Bare om lag hver tredje ungdom liker å få bøker i gave. Dette går fram av svar på noen av spørsmålene i PISA-undersøkelsen (PISA 2009). Det viser seg også at elever som leser godt, leser mer og blir en enda bedre leser. Mens elever som strever med lesing, velger bort lesing på fritiden og viser ingen framgang. Hvordan kan vi gjenvinne interessen for lesing hos barn og unge? Skolen har gjort noen viktige grep som har ført til at norske tiendeklassinger igjen ligger på OECD-gjennomsnittet i lesing. Vi i KPF vil også putte inn noen små bidrag. Vi har startet med vurdering av bøker og ønsker med dette å veilede lærere og foreldre om det vi mener er god barne- og ungdomslitteratur. I dette nummeret av favn gir vi noen smakebiter på dette. På nettsiden vår har vi vurdert flere bøker. Hva som er god litteratur, er selvsagt en variabel størrelse. Vi for vår del synes det er en uting med unødvendig banning i bøkene. Noen forfattere er altfor slepphendte med kraftuttrykkene. Noen tyr også til unødvendig intime sex-skildringer. I tillegg er jeg for min del skeptisk til den sjangeren som beskriver overnaturlige ting på en jordnær, men nærmest religiøs måte. Er vi på denne måten en hemsko i 3 forhold til å skape leseglede? Vi mener det må være fullt mulig å skape lyst til å lese bøker samtidig som vi anbefaler å styre unna enkelte utgaver. Lesestimulering må gå hånd i hånd med leseoppdragelse. Vi trenger både leselyst og lesedanning. Derfor lærere, pedagoger og foreldre: Vær lesende modeller for barn og unge. Les høyt for dem, også når de er kommet i ungdomsalder. Snakk om innholdet, gå inn i tekstene, ta noen dypdykk for å øke leseopplevelsen og for å få til refleksjon og bearbeiding av stoffet. Skap en positiv litteraturkultur. Kilder Lesing er, Bok i bruk 5.-7., Bok i bruk , Perlejakten og Gutter og lesing (Lesenteret) Norsknytt nr Bedre skole nr Artikler i Stavanger Aftenblad 25. jan., 27. jan. og 28. jan Leiv Steinar Hovtun, leder av landsstyret i KPF

3 Leselyst Hvordan kan barn og unge ledes inn i lesingens gleder? Hvilke prinsipper for organisering og innhold i undervisningen er det viktig å styre etter som lærer og pedagog? Hvordan er det med gutter og lesing? illustrasjonsfoto: camilla orten I dette nummeret av favn er vi opptatt av lesing og leselyst.

4 Leselyst Elever som av ulike grunner ikke synes å dra nytte av den ordinære lese- og skriveopplæringen etter ett eller flere års skolegang, kan naturligvis også ha behov for en ny start. Både på de første og på høyere årstrinn, vil mange elever dra nytte av intensive og strukturerte opplegg beregnet på å gi dem et mer fortrolig forhold til lesing og skriving. Opplegget skal vise dem at skriftspråket er funksjonelt og gir opplevelser og mange gleder. Uansett når tiltakene settes i verk, vil de prinsippene som vektlegges her i denne artikkelen, være aktuelle. Det konkrete innholutdrag fra ny start for skriftspråklig utvikling, lesesenteret, universitetet i stavanger Ny start for skriftspråklig utvikling Men så forsatte frøken å la han lese, utover, forbi leksen, og inn i en skog av nye og fryktelige ord, ord som ingen hadde lest for han på forhånd, ord som ble som tornebusker som han ble sittende fast i, som holdt han i jakken og buksene og klorte han opp på ben og hender. (Fra Jonas av Jens Bjørneboe) Noen barn tar seg inn i skriftspråket lett og greit, tilsynelatende helt uten veiledning og formell undervisning. Andre må streve, og for noen oppleves møtet med skriftspråket slik Bjørneboe beskriver: Ordene blir som tornebusker, skarpe og vonde. Det er naturligvis svært viktig å forebygge og forhindre slike opplevelser. Skriftspråket skal gi glede, opplevelse og kunnskap, ikke sår og smerte. Årsakene til at noen barn strever i møtet med skolens utfordringer er mange og ulike, og det er ikke rom for å drøfte dem her. Men uansett antagelser om årsaker blir den pedagogiske utfordringen å hjelpe alle elever inn i oppadgående utviklingsspiraler, skape nysgjerrighet og inspirere til lesing og skriving. Spørsmålet om når og hvem det kan være aktuelt å tilby et intensivt øvingsopplegg, er egentlig avhengig av når en antar at skriftspråklig utvikling starter. Nå er det «Vi må finne tekster som kan vekke hvert enkelt barns interesser» illustrasjonsfoto: camilla orten tekst: liv engen og anne berit andreassen imidlertid relativt vanlig å si at den skriftspråklige utviklingen starter lenge før barnet begynner på skolen. Mange 6-åringer er ganske så fortrolige med skriftspråket. De har lest og blitt lest for i mange år. De har lekt seg med bokstaver. De har skrevet utallige fortellinger, brev og beskjeder. Slik har de lært mye om skriftspråket og dets bruksområder. Barn som kommer til skolen med få skriftspråklige erfaringer, og som kanskje synes å være litt umotivert for lese- og skrive-aktiviteter, kan derfor ha utbytte av et tilrettelagt opplæringstilbud etter relativt kort tids skolegang. Det handler om å ta barna på fanget, lese for dem, la dem få leke seg med skriving, med språklyder, bokstaver og ord. Dette for å utvikle nysgjerrighet og gi dem større interesse for skriftspråkets forunderlige og mangfoldige verden. det i undervisningsøktene må imidlertid variere, avhengig av elevenes alder, erfaringer og ferdighetsnivå. Alle barn har rett til undervisning tilpasset deres egne ferdigheter og utviklingstakt. Det gjelder for dem som kommer til skolen med mye skriftspråklig erfaring og trygge ferdigheter, så vel som for dem som etter hvert utvikler et mer «tornete» forhold til skriftspråket. Vi ser tendenser til at norske lærere gjerne tenker «vi venter og ser, det kommer nok», når de møter elever som av ulike grunner og på ulike tidspunkt strever med skriftspråklig læring 1. Det er ikke spesielt lurt. Vi kan ikke vente, vi må handle. Frøken Bø (jf Bjørneboe) har rett: Barna må ikke få fred. Helt fra første skoledag må vi observere elevgruppen. Vi må spesielt merke oss dem som synes å være lite interessert i skriftspråket, og våre forsøk på å gjøre dem kjent med dette. Vi må raskt iverksette tiltak og prøve å få barna inn på/tilbake til rett spor. Det vil være ressursbesparende på mange plan, slik det også framheves i Stortingsmelding 16: Tiltak er mer virkningsfulle og mindre ressurskrevende jo tidligere de settes i gang. De prinsipper for organisering og innhold i individuelle og intensive opplegg som videre omtales, er sterkt inspirert av programmer som blant annet Reading Recovery 2 og Early Step 3. De bygger også på generell innsikt om faktorer av betydning for skriftspråklig utvikling og læring 4. Det understreker spesielt at øvingsopplegg ikke må framstå som fragmentariske, men at ulike områder/delferdigheter må settes sammen til en velkomponert og velorganisert helhet. 1 Solheim og Tønnessen Se f. eks. Clay 1993 a; Håkonsson 2002; Østergaard og Kjær Santa Slik de eksempelvis blir utrykt av Pressley 1998, Snow, Burns og Griffin 1998; se også Kulbrandstad 2003, samt rapport fra NZ, Ministry of Education Lesing av både kjent og ukjent tekst Sentrale aktiviteter i slike treningsopplegg vil gjerne være: Motiverende skriveoppgaver Lek og oppgaver beregnet på å lede elevene til innsikt i ulike delferdigheter og faser i leseprosessen Samtaler for å utvikle hensiktsmessige strategier for tenking og læring Støtte og veiledning som kan gi elevene mot til å være aktive Undervisningen må ta utgangspunkt i elevenes egne læringsbehov, samtidig som vi som pedagoger må ta ansvaret for å vise dem hva de faktisk trenger å lære. Det betyr at vi må finne balansen mellom elevstyring og lærerstyring. Vi må skape et læringsmiljø der det finnes mange og ulike bøker og et bredt spekter av skriveredskap; alt fra magnetbokstaver til pc. Undervisningsoppleggene må dessuten planlegges ut fra didaktiske prinsipper, som for eksempel at det enkle skal komme før det (antatt) mer kompliserte, og at elementer som kan forveksles skal holdes fra hverandre i en læringsperiode. Frøken Bø gjorde mange feil i møtet med Jonas. Likevel gir Bjørneboe (1966) oss glimt av en vennlig og velvillig sjel: Hun var oppriktig glad i han, så langt som dette var mulig innenfor rammen av hverdagens plikter. Det var ingen tvil om at han kunne lære å lese, hvis bare man tok litt hårdt på han. Ikke lot han være i fred. Frøken Bø var glad i Jonas, og hun hadde tro på han (selv om han kanskje ikke forsto det). Elever som strever uansett alder trenger at noen bryr seg om dem, ser strevet deres, er oppmerksomme og gir positiv feedback. Dette er viktig, men ikke tilstrekkelig. For å utvikle de delferdighetene som synes å være av betydning for skriftspråklig utvikling, må barna selv våge å være aktive. De må se og forstå at det er samsvar mellom deres egne aktiviteter og deres læringsutbytte, og de trenger hjelp til å se sin egen utvikling 5. Vi må skape nysgjerrighet der dette mangler, og tilrettelegge situasjoner som gjør det vanskelig å velge vekk skriftspråklige aktiviteter. Vi må finne tekster som kan vekke hvert enkelt barns interesser. Er de ikke interessert i tekster om Ali, Ola, Siri, Ina og andre skapninger som møter dem i tekster for begynnerlesere, må vi finne andre tekster. Kanskje vil ei bok om traktorer eller om kattunger lettere fange interessen deres? Vi må gi ros og la dem møte krav, og vi må minne dem på at de faktisk er i utvikling: Vet du hva, nå ser jeg at du kan..., det strevde du med for noen uker siden. Vi vet at tilpasset opplæring handler om mer enn opplegg til elever som Jonas og hans like. Vi vil her konsentrere oss om ideer og tanker rundt tilbud til elever som av ulike årsaker og på ulike tidspunkt - synes å ha problemer med å tilegne seg skriftspråklige ferdigheter. Vi vil beskrive rammer for - og ideer til individuelle øvingsprogram. De praktiske ideene kan brukes i individuelle opplegg, men også i grupper. Den didaktiske utfordringen ligger i å utnytte kunnskap om skriftspråklig utvikling og læring til å fastsette tilpassede læringsmål, velge aktiviteter og materiell, organisere undervisningen og evaluere både opplegget og elevenes utvikling. Elevene må oppleve undervisningssituasjonene som trygge og forutsigbare. Mange, spesielt på de laveste trinnene, synes å profitere på faste rutiner. Likevel må det være rom for fleksibilitet. For å skape og vedlikeholde interessen bør lese- og skriveoppgavene være så naturlige og funksjonelle som det er mulig å få til innenfor rammen av en skolesituasjon. Øvingsord og tekster kan med fordel hentes fra temaområder som er aktuelle for undervisning i stor gruppe. Dette forutsetter at det faglige innholdet planlegges og gjennomføres i tett samarbeid mel- 5 Se for eksempel Andreassen, Knivsberg og Niemi

5 Leselyst lom kontaktlærer og spesiallærer 6. Sentrale prinsipper for skriftspråklig utvikling og læring Det er bred enighet om at tidlig hjelp er god hjelp. Det er imidlertid flere oppfatninger om hva som bør stå sentralt i støttetiltak for Jonas og hans like; skal vi vektlegge meningssøk og meningsskaping eller øve på skriftspråklige detaljer? Kanskje er det best å si som Ole Brumm; takk til alt vi har glede av og som synes å virke? Vi tror at alle elever, men kanskje spesielt de som av ulike grunner ikke kommer tidlig og godt i gang med sin skriftspråklige utvikling, trenger tiltak der ulike delferdigheter settes sammen til en helhetlig sammenheng 7. Virker det som om undervisning i vanlige grupper ikke synes å lede til positiv utvikling, bør vi vurdere å tilrettelegge individuelle tiltak skreddersydd til hvert enkelt barns interesser, oppmerksomhets- og ferdighetsnivå. Det er ikke uvanlig med personlige trenere for den som vil komme i bedre fysisk form. Det bør være like naturlig å tilby en-til-en veiledning for barn som vil komme i bedre lese- og skriveform. Et fellestrekk for barn som tidlig lærer å lese og skrive, er at noe i miljøet rundt dem synes å være spesielt utviklingsdrivende 8. Barna er omgitt av bøker, skriveredskap og gode rollemodeller. De møter voksne nærpersoner som viser at skriftspråket er både til hygge og nytte, som kan svare på spørsmål som: Hva trenger jeg for å skrive...? Hva står det der? I opplegg spesielt utviklet for elever som trenger litt drahjelp for å komme videre i sin skriftspråklige utvikling, må vi forsøke å gjenskape slike miljøbetingelser. Da er det blant annet viktig at vi: 6 Iversen og Tunmer 1993; Wasik og Slavin For begrunnelse se eksempelvis Pressley 1998; Frost Se for eksempel Pressley og Woloshyn 1995 Skaper et stort trykk på lesing og skriving Gir elevene motiverende og engasjerende lese- og skriveoppgaver Fungerer som gode rollemodeller Gir elevene anledning til å lese og skrive hver eneste dag Oppmuntrer til å stille spørsmål Gir elevene tilgang til mange og ulike bøker med varierte tema og vanskegrad Legger til rette for samtaler og gir elevene anledning til å fortelle Det er umulig å gi konkrete oppskrifter på innhold og organisering av individuelle støtte- tiltak. Elever er forskjellige, og vil ha bruk for ulike utfordringer. Prinsipper for didaktisk relasjonstenking må være styrende 9. Som lærere, trenere og veiledere må vi ha kunnskaper både om det vi vil formidle, om hvordan vi skal veilede og om de elevene vi skal støtte i viktige læreprosesser. Vi må formulere klare læringsmål, legge til rette for aktivitet, ha planer for når tiltakene skal evalueres og hvordan. Vi må ha tilgang til hensiktsmessig materiell og utstyr. Vi må ha rom og vi må ha tid. Tid vil alltid være et knapphetsgode. Derfor må undervisningsøktene være effektive og godt planlagte. Skal vi holde på barnas oppmerksomhet, må intensiteten i oppleggene være stor og oppgavetypene varierte. Elevene må ikke få anledning til å melde seg ut. Oppgavene og rammen rundt dem må i størst mulig grad være lystbetonte, naturlige og funksjonelle. Et individuelt tilpasset treningsopplegg bør ha en viss varighet, 3 4 måneder er relativt vanlig 10. Individuelle undervisningsopplegg må naturligvis planlegges, gjennomføres, evalueres og justeres i et tett og godt samarbeid med barnets foreldre. De må få konkret veiledning om hvordan det arbeides i undervisningsøktene. Det kan også være lurt å invitere dem til å observere en eller flere øvingsøkter. Når de får vite hva vi gjør og hvorfor, 9 Bjørndal og Lieberg Se f. eks. Santa 1998 kan de lettere støtte barna sine. Innholdet i treningsprogrammet må videre planlegges i nært samarbeid mellom spesiallærer og kontaktlærer. Det blir som i idretten: Er det en som trenger personlig trener, må denne vite hva resten av laget driver på med. Den som har ansvar for individuelle treningsprogram, trenger informasjon om hva resten av gruppen er opptatt av og hva som vektlegges i andre undervisningstimer. Kontaktlæreren må vite hva elevene har lest, skrevet om og øvd på i treningsøktene. Slik kan hun støtte og veilede dem i periodene fram til neste treningsøkt, og gi oppgaver som synliggjør at nytt lærestoff lar seg overføre til nye situasjoner. Individuelle opplegg? Her i landet har vi en sterk tradisjon som tilsier at eventuell ekstrahjelp for enkeltelever - spesielt for elever på de laveste trinnene - gis ved at trinnet tilføres ekstraressurser og/ eller at undervisningen organiseres i mindre grupper. Det kan fungere godt hvis elevene har noenlunde sammenfallende problemer og gjensidig vilje til å støtte hverandre. Men noen av dem som strever med skriftspråket, kan (av ulike grunner) ha problemer med å konsentrere seg. Enkelte elever har problemer med å utnytte det sosiale samspillet i en gruppe. Noen blir urolige. Andre melder seg ut av situasjoner som stiller krav til/utfordrer skriftspråklige ferdigheter. Elever som synes å velge lite målrettede (ofte forstyrrende) aktiviteter og passivitet heller enn utviklingsstøttende utfordringer, er kanskje dem som kan ha størst nytte av personlige trenere og individuelle opplegg. Mange vil si at det har vi ikke tid til, at ressursene til tilpasset opplæring er så knappe at vi likevel må danne grupper. Spørsmålet vi da må stille, er om gruppeundervisning alltid er den mest effektive ressursbruken? Egne erfaringer, observasjoner og samtaler med lærere indikerer at det kan være vanskelig å utnytte tiden effektivt i spesialpedagogiske gruppeopplegg, spesielt med de yngste elevene. Verdifulle ressurser går ofte med til å ordne opp i konfliktsituasjoner, dempe uro, vente på at alle finner det de har bruk for etc. Selv i små grupper kan det bli lite tid til å følge opp hver enkelt elev. Kanskje er det like god ressursutnyttelse å tilrettelegge opplegg der enkelte elever får være alene med «treneren» sin. I en-til-en situasjoner blir det vanskeligere for elevene å melde seg ut og lettere for læreren å tilpasse språk, instruksjoner, tekster og oppgaver til elevenes språklige ferdigheter. Vi kan gripe inn, støtte, veilede og oppmuntre akkurat i det øyeblikket problemene oppstår, og slik «dra» dem videre. Vi kan hjelpe dem til å løse konkrete utfordringer underveis, minne dem om hva de har gjort og hva de har lært. Vi kan gi ros for god problemløsning, og fortelle at de nå gjør akkurat det samme som gode lesere: De er aktive, de løser problemene og de lærer. Noen (ofte foreldre) er redd det kan oppleves som vanskelig og stigmatiserende å forlate gruppen, og at barna kan gå glipp av viktige fellesopplevelser. Men med god planlegging bør det være lett å sørge for at de aktuelle barna får delta i fellesopplevelser som høytlesing, innføring i nye temaer, turer etc, selv om de får et individuelt undervisningsopplegg i korte perioder. I dagens skole er det ganske vanlig at elevene holder på med forskjellige ting på samme tid. At en elev forlater rommet eller går til en skjermet krok i klasserommet for en kort periode, trenger slett ikke være problematisk. Spesielt ikke hvis det også arbeides aktivt for å skape læringsmiljøer der det er stor takhøyde for ulikheter, der alle blir godtatt slik de er, og der det faktisk er litt flott at noen deltar i spesielle opplegg for å øve seg på spesielle ting. Dessuten må det jo både være et mål og en utfordring å gjøre treningsopplegget så spennende, interessant og tiltalende at elevene velger å komme til oss. Observasjoner og kartleggingsrutiner Helt fra første skoledag må vi observere elevene. Slik danner vi oss et bilde av deres skriftspråklige erfaringer og kunnskap. Vi kan merke oss dem som trives med rolige inne- aktiviteter og som frivillig og med stor frimodighet går til leseog skrivestasjonene, men også dem som helst vil ut og klatre i trærne. Vi må legge merke til om barna er vant til å håndtere bøker, og om de er klar over sammenhengen mellom talespråk og skriftspråk. Videre må vi merke oss hvilke bokstaver de er kjent med og om de er fortrolige med noen høyfrekvente småord. Vi må lytte til måten de leser på og studere skriveproduktene deres. Når vi skal finne elever som kan være aktuelle for spesielle treningsprogram, kan det imidlertid være nødvendig å gå mer systematisk til verks. Da vil det også være hensiktsmessig å støtte egne observasjoner på materiell som gir mer omfattende informasjon om hva elever på ulike trinn vanligvis mestrer på ulike områder 11. Når vi skal vurdere elevenes ferdigheter, er det selvfølgelig også et mål å avdekke sterke sider og interesser. Alle tiltak som iverksettes, må bygge på disse sidene og interessene. 11 Engen 2005 Forslag til støttespørsmål i undervisningen Bygge opp forventning til innholdet: Hva handler teksten om? Har du vært med på noe lignende? Hva tenker du om...? Tenk hva som kan skje hvis... Konkrete støttestrategier ved lesing av enkeltord: Hva kan du gjøre for å finne ut av det ordet? Hvilken bokstav begynner det på? Se på bildet/tegningen, kanskje det hjelper deg til å finne ut av ordet? Kommer du på et annet ord som ligner på dette ordet? Sjekk om ordet passer i teksten. Bevissthet om eget arbeid/egen læring: AB C... Akkurat det ordet leste du veldig fint, du gjorde... Hva har du lært nå? Hva kan du gjøre når du møter et slik ord en annen gang? Nå gjorde du... akkurat det gjør gode lesere! Ikke gi deg, du finner ut av det hvis du... (Boks slutt) Disse og mange andre nyttige tips finner dere i heftet: Ny start for skriftspråklig utvikling, utgitt av Lesesenteret, Universitetet i Stavanger) 8 9

6 Leselyst Under temaet å finne lesestoff, bestemte deltakerne seg for å ta for seg skolens leseordninger. De laget rett og slett forslag til en ny leseordning for skolen. De viste stor forståelse for hvordan lesing kan implemenutdrag fra gutter og Kreativ dialog om gutter og lesing I 2006 inviterte Lesesenteret 36 femtenårige gutter til å delta i en landsomfattende kafédialog. Guttene representerte femtenårige gutter i Norge. Utvalget var tilfeldig. Temaet var: Hva gir gutter lyst til å lese? Innspillene guttene ga for fem år siden, er fortsatt nyttig å bli minnet om. Kafédialogen ble ledet av prosesslederne, Hege Aasbø og Elin Meling. lesing, lesesenteret Artikkelen er er hentet fra heftet, Gutter og lesing., utgitt av Lesesenteret ved Universitet i Stavanger. Kafédialog Metoden er basert på medvirkning. Den er preget av demokrati, og den forutsetter respekt. Det er et mål at alle skal komme fram med sin kreativitet. Idéene skal få flyte fritt uten begrensninger og senere bli utsatt for fellesskapets prioriteringer, slik at de beste idéene «vinner». På kort tid får metoden fram konkrete innspill til de valgte temaene. Under kafédialogen samlet guttene seg rundt kafébord og ga innspill til ulike problemstillinger. Det fantes ingen riktige svar og ingen sensur. Hovedpoenget var å få fram hva guttene selv mente. Deretter ble innspillene samlet og brukt til å lage en handlingsplan. Guttene forholdt seg til klare regler under kafédialogen. De skulle ta utgangspunkt i en ideell hverdag uten praktiske begrensninger for hva som er mulig, de skulle for eksempel ikke tenke at: Det vil rektor aldri gå med på. Arenaen skulle preges av ideer som myldret, ikke diskusjoner rundt rett eller galt, mulig eller ikke mulig. Derfor var det ikke lov å kritisere andres idéer. Idéene som kom fram, var humoristiske, visjonære, sprelske, sprøe og motstridende. Vi satt igjen med et overordnet inntrykk av kreative, ansvarlige og fornuftige gutter som forsto sin tid, sine medelever og de mulighetene som det samfunnet de lever i, gir. Hovedtema og undertema ble presentert av prosesslederne, slik at deltakerne kunne bestemme seg for hvor de ville starte. Undertemaene var: -å finne lesestoff, -myter om gutters lesing, -lesing og fritid, -lesing og skolen, -et godt sted å lese og -hva med biblioteket? Hvert bordtema hadde sine veiledende spørsmål til hjelp i arbeidet. Deltakerne fordelte seg rundt seks bord med gitte temaer. Ved hvert bord var det en kafévert. Deltakerne skulle i størst mulig grad føre ordet og prate i vei. Verten grep bare inn når guttene trengte et puff til å komme videre. Verten skulle rose, oppmuntre og bruke humor. Tanken var at dersom guttene følte seg sett og trygge, ville de bli mer kreative og tørre å komme fram med idéene sine. Idedugnad på papirduk Alle formulerte idéer og forslag til tiltak. Disse ble skrevet ned på papirduken i stikkordsform. Duken ble liggende slik at neste gruppe kunne se og bygge videre på innspillene fra forrige gruppe. Alle tok en penn, var med og skrev, men alt som skulle skrives, måtte sies høyt først. Det var viktig at alle hørte på hverandre. Etter cirka minutter ved ett bord fikk deltakerne beskjed om å sette seg ved et annet bord. Dette skulle de gjøre to ganger. Hver deltaker var altså innom tre bord og tre undertema. Da en ny gruppe kom til bordet, ønsket verten velkommen og ga en kort oppsummering av hva tidligere grupper hadde kommet fram til. Ved det siste bordet fikk deltakerne i oppgave å se på det som var skrevet ned på duken, i fugleperspektiv, og samle stikkordene i tre til fire temaer eller områder. Dette skulle ikke være en prioritert liste, men en ren sortering ut i fra hva som hørte sammen. Oppsummeringen ble skrevet på et stort kladdeark. Disse arkene ble brukt som plansjer i presentasjonen av temaet. Bordverten brukte cirka tre minutter på en presentasjon av hva som hadde foregått på hans bord. I pausen ble de viktigste punktene plassert rundt en målskive. Hvert punkt hadde en gul lapp som var nummerert. Hver deltaker kunne flytte en lapp to ganger, gjerne samme lapp to ganger. De temaene som fikk flest poeng, som kom nærmest blinken, skulle jobbes videre med. Guttene laget så en plan med utgangspunkt i vinneridéene. Planen skulle gi svar på spørsmålene: Hva er viktigst å gå i gang med? Hvem kan gå i gang med hva, og hvordan? teres i skolen på en bedre måte, ved innføring av lesetimer i skoletiden og en større valgfrihet av bøker og ulike sjangre. De mente en ny leseordning burde prøves ut på utvalgte skoler. Guttene orienterte seg mot kiosker, mot skolen og mot biblioteket for å finne lesestoff. I liten grad mot bokhandlere viste det seg. Myter om gutter og lesing Den rådende oppfatningen (myten) av gutter som ikke-lesere, var en virkelighet guttene ikke kjente seg igjen i. En tankevekkende erfaring. Guttene formidlet en irritasjon og en sårhet over å være plassert i båsen «de som ikke leser». De opplever at de ikke får respekt, og at noe er feil med dem. Guttene konkluderte med at de ville ha en høyt profilert reklamekampanje på TV, på ungdommens kanaler. Med kjendiser og idoler som oppfordrer til lesing og som samtidig forteller hva de selv leser. Det lå en stille protest bak deltakernes arbeid med dette temaet. Den tok de med seg også til andre temaer. Det viser at lærere, forskere, politikere og voksne for øvrig skal være varsomme med å plassere mennesker i båser. Et stikkord hentet fra et annet tema var «respekt for andres lesestoff». Dette ble omtalt på flere måter: De som leser «sær» litteratur, skal få respekt for det fra andre ungdommer. Også de som for eksempel leser blader, skal få respekt for det. Både fra de voksne og fra skolen. Ved temaet lesing og fritid, kom deltakerne med et svært konkret og godt forslag: Bøker om fritidsaktiviteter og hobbyer bør selges sammen med en CD eller DVD. Slik kan tekst, bilder og lyd gi ny kunnskap, informasjon og ferdigheter. Deltakerne viste stor forståelse for hvordan slike pakker best kunne utvikles. De både foreslo en markedsundersøkelse om hva det er behov for, og at pakkene skulle utvikles i samarbeid med eksperter, for eksempel toppidrettsutøvere. Guttene var også tydelige på at pris var en viktig faktor, ifølge deltakerne burde den være «respektabel». Dette med pris var også nevnt i forbindelse med valg av lesestoff. En grunn til at guttene velger blader og magasiner heller enn bøker, er at bøker er dyre. Generelt var det en oppfatning blant deltakerne om at faktabøker, herunder lærebøker, ofte var dårlig skrevet og burde bli bedre. Større valgfrihet Når det gjelder temaet lesing og skolen, ble det uttalt at deltakerne var generelt misfornøyde med typen lesestoff de fikk presentert på skolene og i skolebibliotekene. De ønsket mer valgfrihet når det gjelder lesestoff. Et av de mest opplagte forslagene til lesestoff var aviser, som VG og andre aviser. At dette ikke fins tilgjengelig for alle elever i norske ungdomsskoler, er verdt å tenke over. Deltakerne savnet også bøker som vi vanligvis plasserer i voksensjangeren: Krim, historie, spenning og politikk. De ønsket at skolene skal tilby lesestoff som tegneserier og magasiner. I tillegg ønsket de oppdaterte lærere og oppdaterte bibliotekarer begge gruppene må ha både tid og kunnskap. Slik kan de bidra med å finne lesestoff. De mente også at det må settes av tid til lesing i skolen: To til tre timer i uka. Dette forutsetter at elevene får velge bøker selv. De foreslo imidlertid at når man bruker så mye tid på lesing, bør dette knyttes opp til temaer i undervisningen for øvrig. Arbeidet med temaet et godt sted å lese, var preget av at deltakerne ønsker å ha det godt og behagelig når de leser. De utviklet rett og slett en ekstra god stol til å lese i. Stolen ble presentert med mye humor og vikarierende argumenter. Men essensen var at det tradisjonelle klasserommet er lite egnet som lesested. De foreslo at leseleksene gjøres hjemme og ikke i klasserommet. De problematiserte dessuten sine egne lesesituasjoner: Det at lesing ofte brukes til å fylle dødtid under transport, på do eller når man ikke har noe annet å gjøre. Dette må imidlertid ikke forveksles med at leseopplevelsene er dårligere av den grunn. Hva med biblioteket? Deltakerne opplevde at det er ett bibliotek for voksne og ett for barn men ikke et bibliotek for dem! Verken bibliotekets utforming eller åpningstid passer for ungdom. Det er for dårlig service, og det er for vanskelig å finne fram på biblioteket. Deltakerne hadde likevel tro på at biblioteket også kan bli et sted for ungdom. Man bør da utvikle det til å bli et møtested for ungdom og til å bli et mediesenter. Dette er konsistent med utviklingen i informasjonssamfunnet slik vi kjenner det. Readwars the Return of Men Kafédialogen, som på slutten av dagen fikk det betegnende navnet «Readwars the Return of Men», ble iscenesatt som et forum der guttene fikk presentere sine tanker og erfaringer. Her ble guttene møtt med respekt, og de var kreative og ansvarlige. Det kom fram gode forslag og imponerende vurderinger av hvordan leseaktiviteter kan legges til rette spesielt for gutter. Skolefolk bør se alvorlig på forslagene «Gi oss som en gjeng med tilfeldig utvalgte femtenåringer var i stand til å komme med i løpet av en dag. Med seg tilbake hadde guttene en 15-årig gutt, fra Gutter og lesing opplevelse. De hadde med seg en erfaring med en metodikk som tok utgangspunkt i deres egen kompetanse, og de hadde en handlingsplan med konkrete innspill til hvordan de selv kunne påvirke vilkårene for gutter og lesing. Planer som kan gå videre inn i skolens egne planer og andre lokale planer. Denne forkortede artikkelen er gjengitt med tillatelse av Lesesenteret, Universitet i Stavanger. Hentet fra heftet Gutter og lesing. Skrevet av Elin Meling mulighet til å gjøre egne valg og vis respekt for de valgene vi gjør» 10 11

7 Bokvurderinger Trenger du hjelp til å vurdere barne- og ungdomsbøker? KPF har vurdert 17 ulike bøker pr. dato, både barne- og ungdomslitteratur er vurdert. Vurderingskriteriene er satt av styret i KPF. Vi håper og tror at dette vil være en hjelp for lærere, foreldre, besteforeldre med flere. Alle vurderingene finner du på nettsiden vår under ressurser. Fire av vurderingene kan du lese i bladet her. Gutten i den stripete pyjamasen i en konsentrasjonsleir i Polen. Bruno liker Forfatter: seg ikke på det nye stedet. Det er kjedelig, og John Boyne han har ingen venner. Han skjønner ikke at Forlag: folkene bak gjerdet er fanger. Han vet heller Cappelen Damm, ikke at den kjekke faren hans er et udyr av 2009 en kommandant. Men så en dag begir han Alder: år seg på oppdagelsesferd langs gjerdet. Langt Sideantall: GUTTEN 174I DEN STRIPETE om lenge finner PYJAMASEN han en gutt i stripete pyjamas som sitter på andre siden av gjerdet. Forfatter: John Boyne Sjanger og tema: Historisk Utgitt: 2007 fortelling, (finnes også på De cd) blir veldig gode venner, selv om gjerdet Språk: Bokmål tysk familieliv under andre ISBN: verdenskrig, jødeforfølgelse, konsentrasjonsleir Forlag: Cappelen Damm mora skal flytte tilbake til Berlin. Men først skiller dem. Tiden går og Bruno, søsteren og Verdier som boka tar Aldersgruppe: opp: Omtenksomhet, vennskap, barmhjertighet (og motstyk- får låne en stripete pyjamas, kryper under må han foreta en siste oppdagelsestur. Han Sideantall: 174 ke Sjanger/tema: hersing, plaging), Historisk vennskap, fortelling, mot, tysk forsoning. familieliv under andre gjerdet verdenskrig, og blir med jødeforfølgelse, vennen inn i leiren. konsentrasjonsleir Kort Verdier oppsummering som boka tar opp: Omtenksomhet, av innholdet: vennskap, barmhjertighet Vurdering: (og Dette dets motstykke er ei veldig god bok. Det Hovedpersonen hersing, plaging) er Bruno som er ni år gammel. Kort Han oppsummering og familien av innholdet: hans bor Hovedpersonen i Berlin ved er Bruno lever som familielivet er ni år gammel. og omverdenen. Han og Vi får inn- er vart og flott skildret hvordan Bruno opp- krigens familien utbrudd. hans bor i Berlin Der ved har krigens de det utbrudd. godt. Der Men har de blikk det godt. i en Men gutts så blir tenkning faren beordret og virkelighetsoppfatning som er totalt uten kunnskap om hva til å være kommandant i en konsentrasjonsleir i Polen. Bruno liker seg ikke på det nye stedet. så blir faren beordret til å være kommandant Det er kjedelig, og han har ingen venner. Han skjønner ikke at folkene bak gjerdet er fanger. Han vet heller ikke at den kjekke faren hans er et udyr av en kommandant. Men så en dag begir han seg på oppdagelsesferd langs gjerdet. Langt om lenge finner han en gutt i stripete pyjamas som sitter på andre siden av gjerdet. De blir veldig gode venner, selv om gjerdet skiller dem. Tiden går og Bruno, søsteren og mora skal flytte tilbake til Berlin. Men først må Halleluja han foreta en siste oppdagelsestur. Han får låne en stripete pyjamas, kryper under gjerdet og blir med vennen inn i leiren. Kort oppsummering av innholdet: Forfatter: Vurdering: Dette er ei veldig god bok. Det er vart og flott John skildret er hvordan en gutt Bruno som opplever vokser opp i London for Bjørn Sortland familielivet og omverdenen. Vi får innblikk i en gutts tenkning 250 og år virkelighetsoppfatning siden. Faren spiller som fiolin og kopierer er totalt uten kunnskap om hva Forlag: som egentlig skjer rundt ham. Det er i seg selv en ganske noter for den store komponisten Händel original vri på ei bok fra krigen. IKO-forlaget, Innholdet, ikke 2009minst det som står mellom linjene, griper veldig sterkt. Likevel: Boka er litt voksen i oppbygning og som framdrift. jobber Den med er noe sitt omstendelig nye verk Messias. Verket 6. og skal 7. klassinger fremføres i hele på landet. barnehjem. Mora er fram til Bruno møter den jødiske Aldersgruppe: gutten. Boka ble delt ut til Jeg tror at boka passer bedre 10 for år elever + i ungdomsskolen. en god operasanger. Men så blir hun syk og Sideantall: 80 Moral-/verdisyn i boka: Dette er ei hyggelig bok med en slutter uhyggelig å undertone. synge. John De positive får etter hvert vite at verdiene er tydelige og godt Tillegg: skildret hos Bruno. Disse finnes tilsynelatende også hos resten av hun har mistet to barn før de ble født. John familien, selv om det er en del CD, krangling HALLELUJA musikk med av Händel søsteren. Forfatteren klarer uten å moralisere å skape sympati for den jødiske legen som har fått kjøkkentjeneste kommer og den i kontakt jødiske gutten med i to fattige mødre som stripete pyjamas. ikke har råd til å oppfostre barna sine selv. Sjanger og tema: Forfatter: Historisk Bjørn beretning, biografiske trekk, Utgitt: sykdom 2009 og fattig- Samtidig håper han at dette vil føre til at Sortland Vurdert av: Leiv Steinar Hovtun Han ser her en mulighet til å få to søsken. dom. Språk: Bokmål mora begynner å synge igjen. Verdier som boka tar ISBN: opp: Samhold, empati, sang-/musikkglede, Illustratør: livsvern, ærlighet, Marvin Vurdering: Halleraker pågangsmot. Forlag: IKO-forlaget Dette er en veldig flott og gripende beretning Aldersgruppe: 10 år + + Sideantall: 80 Tillegg: CD med musikk av Händel som egentlig skjer rundt ham. Det er i seg selv en ganske original vri på ei bok fra krigen. Innholdet, ikke minst det som står mellom linjene, griper veldig sterkt. Likevel: Boka er litt voksen i oppbygning og framdrift. Den er noe omstendelig fram til Bruno møter den jødiske gutten. Boka ble delt ut til 6. og 7. klassinger i hele landet. Jeg tror at boka passer bedre for elever i ungdomsskolen. Moral- og verdisyn i boka: Dette er ei hyggelig bok med en uhyggelig undertone. De positive verdiene er tydelige og godt skildret hos Bruno. Disse finnes tilsynelatende også hos resten av familien, selv om det er en del krangling med søsteren. Forfatteren klarer uten å moralisere å skape sympati for den jødiske legen som har fått kjøkkentjeneste og den jødiske gutten i stripete pyjamas. Vurdert av: Leiv Steinar Hovtun fra London på 1700-tallet. Boka egner seg godt som høytlesing fra 5. klasse og oppover. (I noen klasser kan det kanskje bli vel mye halleluja mot slutten.) Men les bakerst i boka først for bedre å forstå forholdene handlingen er en del av. Boka er lettlest. Vanskelige musikkuttrykk er forklart bak i boka. Parallelt kan en benytte cd'en som har flere musikkstykker av Händel. En genistrek. Moral- og verdisyn i boka: Fortellingen oser av positivt pågangsmot fra unggutten John. Hans høflighet, ærlighet og oppfinnsomhet burde være et forbilde for alle barn. Hans bekymring, omtanke og omsorg for den syke mora er også flott skildret. Vurdert av: Leiv Steinar Hovtun Tonje Glimmerdal Forfatter: Maria Parr Forfatter: Utgitt: 2009 er på sjukehuset med broten lårhals, forstår Maria Parr Språk: Nynorsk Tonje at Gunnvald har ein stor løyndom han Forlag: ISBN: ikkje har røpt for bestevennen sin. Brått får Det Norske Illustratør: Samlaget, Åshild Tonje Irgens mangt å rydde opp i, for her står det om 2009 Forlag: Det Norske lykka Samlaget og felespel! Her er latter, drama, tårer Aldersgruppe: Aldersgruppe: 6-12 og musikk. år (Forlagets omtale) 6-12 år Sideantall: 282 Sideantall: 282 Vurdering: Bokas hovedperson Tonje, gir assosiasjoner til Pippi Langstrømpe, med sitt motto «fart og sjøltillit». Boka fokuserer Sjanger og tema: Oppvekst, vennskap på verdier som vennskap, mot og å kjempe Anbefaling: Verdier som boka tar opp: Vennskap, for det en tror på. Tonjes bygd trues bl.a. av Ei perle av ei bok av en ung forfatter. Boka Sjanger/tema: mot, forsoning. Oppvekst, vennskap en nabo og campingplasseier som ikke liker anbefales på det varmeste, den er svært godt barn, og som synes penger er viktigere enn egnet også for høytlesing og voksne vil ha Verdier som boka tar opp: Kort oppsummering av innholdet: alt annet. I tillegg har hennes bestevenn, like stor glede av den som barna de leser den Vennskap, mot, forsoning. Tonje Glimmerdal er einaste ungen i Glimmerdalen, gamle Gunnvald en hemmelighet som plager for. Maria Parr vant Brageprisen i 2009 for ham. Hvem er den fremmede damen boka «Tonje Glimmerdal». Kort oppsummering og den tøffaste av jentungen innholdet: dalen har Tonje sett sidan Glimmerdal dei vaksne er tantene einaste hennar ungen herja i Glimmerdalen, på som kommer og den tøffaste til gården jentungen hans mens dalen han har er sett Andre bøker av forfatteren: Vaffelhjarte sidan ski mellom dei vaksne fjella. tantene Tonjes bestevenn hennar herja gamle på ski mellom på sykehuset, fjella. Tonjes og hva bestevenn vil hun der? gamle Det kreves dei både to vennene mot og kløkt kjenner av kvarandre Tonje og hennes ut og inn. Samlaget 2005) Lena og eg i Knert-Mathilde (Det Norske Gunnvald, ein bisk felespelar på på over over sytti sytti år, år, og Eller og dei gjer to dei vennene det? Ein kjenner dag då kvarandre Gunnvald ut er og på sjukehuset medhjelpere med for broten at alt skal lårhals, få et forstår positivt Tonje utfall. at for Boka bestevennen representerer sin. et Brått positivt, får Tonje men ikke mangt å Gunnvald inn. Eller gjer har ein dei det? stor løyndom Ein dag då han Gunnvald ikkje har røpt Vurdert av: Inger Bakken rydde opp i, for her står det om lykka og felespel! Her er latter, drama, tårer og musikk. (Forlagets omtale) Maja Mill helt tilfeldigvis meg overfladisk eller glansbildeaktig menneskesyn. Persongalleriet er troverdig, menneskene har både gode og mindre gode sider/ egenskaper. De fleste vil finne en eller flere de kan kjenne seg igjen i. Hele boka preges av en humoristisk tone. Språket er friskt og fartsfylt med noen kraftuttrykk (ikke banning), uten at dette virker skjemmende, men snarere naturlig i sammenhengen. Vurdering: Bokas hovedperson Tonje, gir assosiasjoner til Pippi Langstrømpe, med sitt motto fart og sjøltillit. Boka fokuserer på verdier som vennskap, mot og å kjempe for det en tror på. Tonjes bygd trues bla. av en nabo og campingplasseier som ikke liker barn, og som synes penger er Biblioteket arrangerer en skrivekonkurranse, og Maja er en av deltagerne. Den store tel har sitt eget visdomsord som summeres er delt opp i 40 små kapitler, og hvert kapit- viktigere enn alt annet. Forfatter: I tillegg har hennes bestevenn, gamle Gunnvald en hemmelighet som plager ham. Hvem er den Bjørn fremmede Olav damen som kommer til gården hans mens han er på sykehuset, og hva vil hun Hammerstad der? Det kreves både premien mot og er kløkt en av reise Tonje til selveste og hennes London medhjelpere by. i tittelen. Her er noen eksempler: «Ikke sov for at alt skal få et positivt Forlag: utfall. Boka representerer Men det et er positivt, da det ulykksalige men ikke overfladisk skjer: Maja eller får under rektors morgensamlinger uansett» glansbildeaktig menneskesyn. Forlaget Lengt, Persongalleriet 2010 et skrivesperre! troverdig, menneskene Maja har to nære har både venner, gode Kim og eller «Det er greit å lure, men ikke jukse». mindre gode sider/egenskaper. Aldersgruppe: De fleste vil finne og Edgard. en eller Edgard flere de har kan lyst kjenne til å seg bli detektiv. igjen i. Hele Selv om boka har en tydelig alvorlige side, er boka preges av en humoristisk 8-12 år tone. Språket er Hans friskt store og fartsfylt forbilde med er noen Sherlock kraftuttrykk Holmes. (ikke stemningen i boka humoristisk. Språket er banning), uten at dette Sideantall: virker skjemmende, men Sammen snarere forsøker naturlig de i sammenhengen. tre vennene å løse flere friskt og fengende. 144 spennende mysterier. Anbefaling: Ei perle av ei bok av en ung forfatter. Boka anbefales på det varmeste, den er Anbefaling: svært Sjanger godt egnet og også tema: for høytlesing Vennskap, og skole, voksne Vurdering: vil ha like stor glede av den som barna de En god bok av forfatter Bjørn Olav Hammerstad. Maja Mill er den første barneboka leser spenning den for. Maria Parr vant Brageprisen i 2009 Boka for er boka spennende Tonje og Glimmerdal. morsom, men også Verdier som boka tar opp: Vennskap, alvorlig. Maja lyver glatt for læreren sin og han har skrevet. Det blir neppe den siste Andre ærlighet bøker og tilgivelse. av forfatteren: Vaffelhjarte Lena fusker og eg også i Knert-Mathilde på prøver om nødvendig. Til om den unge og oppfinnsomme Maja. Boka (Det Norske Samlaget 2005) slutt blir hun avslørt, men den dagen da egner seg også veldig godt for opplesning. Kort oppsummering av innholdet: hun skal fortelle læreren det hele, er han Boka anbefales! Vurdert av: Inger Bakken Maja Mill elsker gode historier. Hun leser syk. Lærer Alf Hubro forblir syk, og Maja er Det er opprettet et eget nettsted som til langt på natt, og kommer for sent på skolen. Der serverer Maja de mest fantastiske forklaringene til sin lærer, Alf Hubro, og han tror på henne hver gang. engstelig for om han noen gang vil komme tilbake til skolen. Hun må få snakket med ham! Boka sier noe om hvor godt det er å få «gjort opp for seg», å snakke sant! Boka heter: samt en egen facebookside. Vurdert av: Anna Berit Føyen

8 KPF-nytt Foto: Victoria Haugen Ny daglig leder i KPF Dan Kristoffersen Kongedømme Jordan KPFs reisemål i sommer tekst og foto: anna berit føyen Klokken den 24. juni, møttes tjue reiseklare nordmenn ved Meetingpoint Gardermoen. Vi ankom Amman via Wien, og vår lokale kjentmann, venn og guide, Ahmad, tok strålende i mot oss i ankomsthallen ved landing. Siden vek han sjelden fra vår side, alltid serviceinnstilt og særdeles vennlig. Vi tilbrakte de første nettene i hovedstaden Amman. Byen ligger oppe på et platå ca 1000 meter over havet og er en av verdens eldste byer. Temperaturen er noe lavere her enn for eksempel i lavlandet, og derfor ganske behagelig. Gjennom hele reisen var vi forresten veldig heldige med været. Høydepunktene sto i kø Fra hovedstaden tok vi utflukter med egen buss og sjåfør. Jordanelven var et av mange stoppesteder. Der møtte vi blant andre et dåpsfølge fra India. Tre indere ble døpt i elven mens sangen «Navnet Jesus» lød på frisk Bergensdialekt og andre norske tungemål. Andre stoppesteder jeg vil nevne er Nebofjellet med fantastisk utsikt mot Israel og Dødehavet. Jerash en av Dekapolisbyene hvor Jesus vandret. Faktisk den best bevarte romerske provinsbyen som finnes. Her er det masse gammel historie med brolagte gater, søyleganger, amfiteatre, kirker og tempelhøyder. Vi kunne også se over til Genesaretsjøen og inn i landet Syria fra Umm Qasis, Geraneserlandet. Alle disse inntrykkene gjorde at Bibelens fortellingsunivers kom nær på en helt spesiell måte. Petra og ørken Det absolutte høydepunktet for meg var Petra og Wadi Rum. Omtrent midtveis i rundreisen, den 28. juni, rett etter frokost, gikk vi gjennom den kilometer lange kløften som munner ut i byen Petra. Rike synsinntrykk møtte oss hele veien. Fra fantastiske farger og formasjoner inne i selve steinkløften, til den mektige åpenbaringen som selve byen er. Petra er hugget ut i ørkenfjellet av nabateerne. De skal ha hatt sin storhetstid fra ca 200 f. Kr til 100 e. Kr. Siste del av dagen ble tilbrakt i ørkenen og i en beduinercamp. Av sterke inntrykk kan nevnes: Solnedgang med leirbål og safarikjøring i ørkenen, bryllupsfeiring og fest, overnatting i telt og kamelridning inn i soloppgangen. Alt dette i et vakkert ørkenlandskap. Vellykket rundreise Bussen fraktet oss fra nord til sør. Fra Amman til Aqaba og tilbake til Amman via bading i Dødehavet. Det siste høydepunktet jeg vil nevne her er båtturen i Aqababukten. Rødehavet bød på herlig vann og korallrev. Det eneste som representerte litt usikkerhet under reisen, var noen dårlige mager. Bortsett fra døgnet i ørkenen, bodde vi på flotte hoteller. Fellesskapet var storveis, og alt var timet og tilrettelagt av vår kyndige reiseleder Knut Vegard Bergem og norgesvennen Ahmad. Dan Kristoffersen begynte som daglig leder i KPF i august. Styremedlem Cahrine Borgen har intervjuet ham. Hva er det viktigste vi som er medlemmer av KPF trenger å vite om deg? Jeg vil at KPFs medlemmer skal vite at jeg er en mann som er opptatt av Jesus, fremhevelsen av vår kristne kulturarv og barns rammer for dannelse og verdiskapning. Jeg vil at medlemmene skal vite at jeg vil prøve å gjøre en god jobb for organisasjonen, og at jeg ser frem til utfordringen jeg har fått av KPF. Du har jobbet en stund i SFO, hvilke utfordringer tenker du de som jobber i skolen i dag står overfor? Verdier, kultur og mangfold tror jeg er nøkkelord. I dag har skolen og lærerne så mye de må ta hensyn til, at de umulig kan tilfredsstille alle behov. Nå har du hatt noen uker til å bli litt kjent med KPF. På hvilken måte tror du KPF kan være et viktig forum for lærere og andre i tiden som kommer? Jeg tror det er viktig at pedagoger som er opptatt av barn, pedagogisk utviklingsarbeid og videreføring av vår kristne kulturarv, har et sted som de kan henvende seg til for råd, støtte og faglig veiledning. Videre er det viktig at også andre mennesker ser og registrerer at det finnes en organisasjon som jobber spesielt for disse verdiene. Vi er utrolig takknemlig for å ha deg med på laget, Dan. Avslutningsvis lurer vi på om du har et livsmotto/bibelvers du vil dele med oss? Jeg er takknemlig for at jeg er med. Det er ikke lett å velge ut sitater, vers og slikt siden det er så mye man kan velge i, men jeg vil gjerne dele med dere et utdrag fra en av de nydeligste salmene jeg vet om: Min Frelser kjær, ditt skjønne navn jeg nevner. Ifra mitt hjertes dyp jeg priser Deg. Og alle tvilens mørke skyer revner; Din nådesol skal gjennomstråle meg

9 Til ettertanke På løvebakken Unnskyld Med leseglede på timeplanen TILGIVELSE tekst: georg børresen, sokneprest i ås kirke Det sterkeste i verden For mange år siden holdt jeg en preken for barn. Utgangspunktet for preken var et spørsmål: Hva er det sterkeste i verden? Barna kom med mange forslag, alt fra digre gravemaskiner til kjempestore jetfly. Hele tiden fant de noe som var sterkere enn det som var nevnt. Men ingen ting av dette er det sterkeste i verden. Det sterkeste i verden er ord. Ting vi sier til hverandre. Det finnes ord som er så sterke og vakre at jeg kan få deg til å rødme av glede bare ved å si dem. Det finnes også ord som er så stygge og onde at jeg kan få deg til å bryte sammen i fortvilelse om jeg skulle finne på å si dem. Få ting betyr så mye i livet som det vi kan si til hverandre. Hvilket ord eller setning er verdens vakreste og sterkeste? Umiddelbart kan vi tenke at det må være, jeg elsker deg, men det kommer helt an på hvem det er som sier det. Jeg tror det er et ord som er enda sterkere enn kjærlighet og å elske, og det er ordet unnskyld eller å be noen om tilgivelse. Vi er flinke til å unnskylde oss selv men ikke like flinke til å innrømme feil og å be noen om unnskyldning når noe galt har skjedd. Jeg er bestefar til tvillingene Hedda og Henrik. De er store nå, men for flere år siden, da de var fem, bodde de en helg hjemme hos oss. En ettermiddag hadde det hendt noe som en eller begge barna hadde vært med på. Om kvelden var det en streng farmor som konfronterte to små barn med hva som hadde skjedd. Det var Henrik som var den mest skyldige. Han sto med bøyd hode i døråpningen inn til soverommet og visste ikke helt hva han skulle si til forklaring. Si unnskyld Hedda visker til ham. «Si unnskyld, Henrik». Henrik dytter henne brydd bort og ser fortsatt beskjemmet ned. Hedda gir seg ikke. «Si unnskyld, Henrik, det lønner seg». Da tar Henrik motet til seg og går med tunge skritt over soveromsgulvet mot farmor som sitter på sengekanten. Han hikster fram: «Unnskyld, farmor». Så er han i farmors favn som kan fortelle at hun ikke er sint, men bare lei seg. Saken er ordnet opp. Det var en som var lei seg, en innrømmelse ble gitt og en unnskyldning ble sagt. Og det var gitt rom for tilgivelse. Etterpå var vi alle sammen glade, aller mest Henrik. Si unnskyld, det lønner seg. Det er en klok uttalelse fra et lite barn som selv hadde gjort erfaring med det. Det er ingen ting som er mer menneskelig enn å gjøre feil, både i ord, tanke og handling. De feil vi sier, tenker og gjør skaper ofte avstand mellom oss, ja, uvennskap og enda fiendskap. Men det finnes en genial løsning på alle de feil vi kan gjøre. Løsningen heter tilgivelse. Men i forkant av tilgivelsen må det være en innrømmelse og en unnskyldning for at tilgivelsen i det hele tatt skal ha noen virkning. Slik må det være både for den som ber om tilgivelse og for den som gir den. Tilgivelse gjør at det som var galt blir borte. Tilgivelse skaper fellesskap og glede. Si unnskyld, det lønner seg! Lesing er nøkkel til å lykkes Førskoleunger sier gjerne at noe av det de gleder seg mest til å lære på skolen, er å lese. Heldigvis trenger de ikke vente lenge, for leseopplæringen begynner allerede i første klasse. Å ta vare på denne lysten til å lære, og sørge for at alle elever blir gode og glade lesere, er et av skolens viktigste samfunnsoppdrag. Dette er også en av de viktigste oppgavene for meg som kunnskapsminister. For lesing er en nøkkel til å lykkes på skolen, i jobbsammenheng, i samfunnsdeltakelse og i mange fritidsaktiviteter. Mye kan læres «fra henda og opp», det vil si i praktisk arbeid, men svært mye eleven skal lære er avhengig av gode leseferdigheter. Alle vet at for å bli god i en ferdighet som tennis, dans, musikk, tegning må en øve. Det er ofte også en fordel å starte tidlig. Vi har lagt vekt på å styrke den tidlige leseopplæringen, og derfor fikk norskfaget flere timer i 2008, og læreplanen i norsk fikk flere kompetansemål som styrket lesing. Det betyr at norske elever kan begynne tidlig og øve mye for å bli gode i lesing. Læreplanen revideres nå Norskfaget er et sentralt fag, og læreplanen revideres nå. Et tydelig fokus er utvikling av elevenes språkferdigheter, som lesing. Den nye læreplanen skal innføres fra 2013, men vi venter ikke med å foreta oss noe. Vi har nå fullt trykk på Ny GIV, som er rettet mot elever på ungdomstrinnet og i videregående som mentalt og fysisk står i fare for å melde seg ut av skolen. Forsterket opplæring i lesing, skriving og regning er sentralt i Ny GIV. Grunnene til at noen elever strever med lesing kan være flere. Det kan for eksempel være fordi de har spesielle lesevansker eller har et annet morsmål enn norsk. Det er viktig å oppdage disse elevene, og sette inn tiltak så tidlig som mulig. Men jobben er ikke gjort når lesekoden er knekt. For å bli en god leser må leseferdigheten utvikles gjennom hele skoleløpet. Allerede i løpet av de første fire årene på barneskolen møter elevene skriftlige tekster. I alle fag stilles det krav til at elevene skal nyttiggjøre seg informasjon fra faglige tekster. Derfor er lesing en viktig, grunnleggende ferdighet. Alle studier, forskning og evalueringer viser at systematisk og målrettet arbeid med lesing på alle nivå og i alle fag over tid, er avgjørende for å fremme gode leseferdigheter. Mye godt arbeid er gjort i norske skoler og kommuner og PISA 2009 viser en gledelig forbedring i norske elevers leseferdigheter. Innsats nytter! Redusere læringsforskjellene mellom gutter og jenter Likevel vi er ikke i mål ennå. I alle land som var med i PISA 2009, leser jenter bedre enn gutter, men forskjellen er større i Norge enn i de fleste andre land. Det kan vi ikke være fornøyd med. Vi vil redusere læringsforskjellene mellom gutter og jenter i lesing. Organiseringen av opplæringen og bruken av læremidler og arbeidsformer må ta vare på gutter og jenters læring og interesser like godt. Dette tok jeg opp i meldingen til Stortinget om ungdomstrinnet som ble lagt fram denne våren. Leselyst og motivasjon er helt avgjørende for å bli god til å lese og derfor må vi finne fram til litteratur som motiverer gutter. Vi har en omfattende plan for lesing «Lesesatsing » med mange ulike tiltak, også tiltak for lesestimulering. Kanskje kan faktalitteratur om dinosaurer og fantasibøker om drager vekke lesegleden hos flere gutter? Vi leser av ulike grunner. Noen ganger av plikt, andre ganger av lyst. Lektor Hanna Andresen hadde et debattinnlegg i Aftenposten 8. september der hun skrev: «Kunnskapsløftet forutsetter arbeid med lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag, og samfunnsfag, naturfag og RLE er glimrende steder å begynne». Overskriften på innlegget hennes er «Å lese for livet». Det er en overskrift jeg gjerne skriver under på. foto: knut åserud/sv spaltist: Kristin Halvorsen (SV), Kunnskapsminister I denne spalten blir politikere fra Storting og regjering utfordret til å drøfte aktuelle saker fra Løvebakken med oss lesere i favn. «Jeg tror det er et ord som er enda sterkere enn kjærlighet og å elske. Det er ordet unnskyld eller å be noen om tilgivelse» 16 17

10 Treffpunkt Skolegudstjeneste til jul Er du i tvil om din skole kan eller skal arrangere skolegudstjeneste til jul i år? Dette har vært et omdiskutert tema. «KPF anbefaler på det sterkeste en av: dan kristoffersen, leder i kpf opprettholdelse av skolegudstjenestene!» I fjor jul ble det mye oppstyr rundt den planlagte skolegudstjenesten i Kråkstad kirke. Foto: Torstein Furnes/Wikimedia commons I fjor jul ble det mye oppstyr ved Kråkstad skole i Ski kommune. Skolens rektor Marit Rismyhr bestemte i samråd med personalet, at den tradisjonelle, årlige skolegudstjenesten rett før jul skulle avlyses. Dette ble gjort uten noen kommunikasjon med foreldrene, og disse sammen med FAU reagerte sterkt. Under et intervju med NRK pekte Rishmyr på et skriv fra Utdanningsdirektoratet som sier at avslutninger skal være samlende, og at menneskerettighetsdomstolen i Haag slår fast at man ikke skal ha forkynnelse eller religionsutøvelse i skolen. Det ble forhandlinger mellom skolen og FAU. Disse resulterte i at det likevel ble gudstjeneste, dog ved foreldrenes samarbeid med kirken, uten involvering fra skolen. Elever ved skolen som ville delta fikk gyldig fravær, mens resten hadde vanlig undervisning. Hva sier Utdanningsdirektoratet om skolegudstjenester? KPF korresponderte via e-post med avdelingsdirektør ved juridisk avdeling i Utdanningsdirektoratet, Cathrine Børnes. KPF: I fjor jul ble det mye oppstyr fordi rektor Marit Rismyhr ved Kråkstad skole valgte å avlyse den tradisjonelle skolegudstjenesten. Hun viste til et skriv fra Utdanningsdirektoratet som tilsa at felles avslutninger burde være samlende, og hun pekte på menneskerettighetsdomstolen i Haag sin dom om at skolen ikke skal forkynne og ikke drive med religionsutøvelse. Hun mente at skolen ikke har lov til å arrangere gudstjeneste. Hva mener Utdanningsdirektoratet om dette? Børnes: Utdanningsdirektoratet anbefaler at eventuelle arrangementer i forbindelse med semesteravslutninger gjennomføres på en slik måte at de er samlende for alle elever på skolen. Avslutningsarrangementer og andre markeringer i løpet av skoleåret som er ment å inkludere alle elever, bør derfor legges til skolen, slik at alle kan delta. Direktoratet vil presisere at skolen kan gjennomføre gudstjenester som en del av sin generelle kultur- og tradisjonsformidling, men anbefaler altså ikke at gudstjenester gis karakter av semesteravslutning. KPF: Siden det ble så mye oppstyr i fjor, vil Utdanningsdirektoratet komme med mer spesifikke retningslinjer og veiledning i år? Børnes: Direktoratet har per nå ikke planer om å gi ytterlige råd til skolesektoren om gjennomføring av gudstjenester i skoletiden eller semesteravslutning. Hva vil skje i Kråkstad i år? KPF tok en prat med sokneprest i Kråkstad menighet, Jan Kay Krystad. Han kunne fortelle at det blir annerledes i år. Kirken har gjort en avtale med skolen om arrangering av skolegudstjenester for både barna og ungdommene. Skolen sørger for formidling av informasjon til elevene og lager et alternativt opplegg for de som ikke ønsker å delta. Elever som vil delta på skolegudstjenesten, trenger ikke å be om gyldig fravær. Lærere kan også delta selv om det er i arbeidstiden - hvis de ønsker det. Kirken står for planlegging og opplegg, men det blir ingen øving i skoletiden. Elever som ikke er med i menighetsarbeidet, kommer da heller ikke til å bidra like mye som før. Elever som har øvd inn noe på skolen som kan være aktuelle bidrag til gudstjenesten, har muligheten til stille opp, i tillegg til menighetens egne grupper som for eksempel barnekor og band. Det meste er som det var før fjorårets hendelse, oppsummerer Krystad. Den store forskjellen er at det ikke er noen forberedelser fra skolens side. Han påpeker at kirken og skolen har et godt samarbeid når det gjelder besøk og kulturformidling. Hva sier KPF? Det er lov å delta på skolegudstjenester i kirke/kapell. Hjemmel: Læreplanenes generelle del. Vi vil presentere følgende: Det er å foretrekke at skolen og kirken samarbeider om gudstjenesten. Ingen kan pålegge skolen å delta. Det er rektor som bestemmer om skolen skal ha samarbeid med kirken. Gudstjenesten foregår på kirkens premisser, gjerne med deltakelse fra elever. Å lære elevene hvordan de skal oppføre seg i et hellig bygg, er en del av barn og unges generelle dannelse. Å la elevene få oppleve en gudstjeneste i kirken, er en del av norsk kultur. Skolen kan ikke pålegge kirken å ha et bestemt innhold i gudstjenestene. Det er mest naturlig å knytte gudstjenester til kristne høytider, som jul, påske og ev. pinse. En gudstjeneste er utøvelse av religiøs praksis. Det er derfor fritaksrett for elever som hører til andre religioner og livssyn. De som er fritatt fra gudstjenester skal ha et reelt alternativt tilbud. Julegudstjenester bør ikke holdes siste skoledagen før jul. Da bør skolene ha et samlende tilbud for alle elevene. Kirkens representanter (f.eks. prest, kateket) bør vise en viss forsiktighet i sin formidling og ikke være for direkte i sin forkynnelse. KPF anbefaler på det sterkeste en opprettholdelse av skolegudstjenestene. Avdelingsdirektør ved juridisk avdeling i Utdanningsdirektoratet, Cathrine Børnes. Foto: Jannecke Sanne 18 19

11 Avsender: KPF, Colletts gt.43, 0456 Oslo verktøykassa.no verktøy for trosopplærere Trenger du hjelp til planlegging, evaluering og refleksjon? Nytt brukervennlig nettsted med gratis ressurser til trosopplæringen! Fra 1. november 2011 vil de første verktøyene være på plass. Verktøykassa ferdigstilles i løpet av ny nettside! Les Bibelen som en roman I Bibelfortellinger har forfatteren gjenfortalt hele Bibelen, med vekt på å beholde dens egenart, motsetninger og frodighet. Her finner du alle de kjente bibelfortellingene, men også noen du kanskje ikke kjenner til. Boka har et lett og levende språk og kan leses som en sammenhengende fortelling. Den er illustrert med 38 kunstbilder. Mange kjente verk fra kunsthistorien, men også noen nyere bilder. 478 sider kr 298,- Denne boka er et unikt og nyttig redskap for alle som bruker Bibelen i undervisning eller annet arbeid. Boka gir en enestående mulighet til å bli introdusert til kjernefortellingene av vår kultur. Terje Nordby Mytolog, dramatiker, forfatter og ex-tramteateret bibelfortellinger Kristin Gunleiksrud Kjøp boka i vår nettbutikk eller i nærmeste bokhandel. Tlf E-post ordre@iko.no