Fokus. Synlighet. i verdikjeden. Smartere logistikk. større omsetning. på byggeplasser RFID gir økt service og NR 2 P NOVEMBER P 2014

Transkript

1 Fokus NR 2 P NOVEMBER P 2014 GS1 THE GLOBAL LANGUAGE OF BUSINESS Synlighet i verdikjeden Smartere listikk på byggeplasser RFID gir økt service større omsetning

2 16 RFID -løsninger for produksjon listikk Spesialister på teknolien har levert over 40 ulike RFID-løsninger i Norge Norskutviklede systemløsninger som kommuniserer med alle ERP-systemer kan integreres med alle andre løsninger Følger produktet gjennom hele produksjons- listikkflyten Containerløsning - så med GPS-sporing temperaturlging RFID i byggevareprodukter RFID kan benyttes i alle type bransjer i mange sammenhenger. Snakk med oss - vi har erfaringen, løsningene med tilhørende hardware. RFID i betong Etikett med innebygget RFID Ola H. Strand (Coop), Vibeke H. Madsen (HSH), Ole Petter Nyhaug (On- Live Research), Kjersti Hobøl (Kid) Elin Carlsen (Bianco). ikke minst mulighetene innen norsk handel. I tillegg blir det et spennende utstillingsområde, sier kurs- konferanseansvarlig Solveig M. Laake i GS1 Norway. Plenumsdebatt. Konferansen innledes med plenumsforedrag debatt. Reidar Mueller fra Hartmark Consulting presenter gjennom flere innlegg funn fra årets ULTIMA analyser om vare- detaljhandelen: Hvem er vekstvinnerne -taperne? Hvem leverer best på lønnsomhet? Hvem kaprer nye kunder? Konferansen fortsetter med tre delseminarer: Smartere kjededrift. Her er det to temaer: Hva betyr valg av forretningsmodell strategi GS1 for kundetilfredshet Norway lønnsomhet? Videre på prrammet står endrede forbrukerpreferanser, trender konseptuelle utfordringer. ønsker alle en riktig god jul Smartere verdikjede. Det andre delseminaret fokuserer på en smartere verdikjede hvordan gjøre mer for mindre med høyere kvalitet! Sentralt her står et trender godt i verdikjeden, nytt årinnovasjon gjennom utnyttelse av teknoli, samarbeid nødvendigheten av bærekraftig utvikling. Smartere administrasjon butikk. Det tredje delseminaret tar for seg rightsourcing muligheter tilnærming, samt fremtidens virtuelle handelskonsepter. Tar med det beste. - HSH, Hartmark GS1 Norway har erfaringer fra å arrangere større lignende konferanser, som nå er slått sammen. Vi har tatt med oss det beste når vi nå lanserer Handelskonferansen den 23. november, sier Laake. Vi hjelper deg med LEAN i praksis 6 7 Synlighet i verdikjeden et nytt kundekrav? 4 RFID = økt kundebehandling større omsetning 6 Sats på multikanalhandel 8 Produktbilder i EPD-basen 9 Får direkte konsekvenser for informasjon til EPD-basen 10 Slik blir den nye matmerkingen 10 Smartere listikk på byggeplass utløser store gevinstpotensialer 12 Digital informasjonsflyt i anleggstransporter 12 Datautveksling industrialisering 14 Invitasjon til norsk bransjeprosjekt 14 Effektiv kommunikasjon med standardisert produktkoding 15 Integrert automatisk vedlikehold av GLN i e-handelsløsningen 16 Inspirert til å gå i gang med implementering 17 Kostnadskutt lønnsomhet store listikkpotensialer 18 Miljøfokus gir nye muligheter 21 Implementering av standard for distribusjonsenheter innen fisk 23 Nødvendig med grep for å effektivisere 25 Oppkuttet frukt til folket! 27 Dagboken 2015 kurs arrangementer 30 Supply chain visibility = store muligheter De fleste virksomheter jobber daglig med forbedring fornyelse. Økt effektivitet, lavere kostnader, økt kvalitet kundeservice er kjente mål knyttet til supply chain. Dette handler ofte om å jobbe med forbedring av forretningsprosesser eller prosessinnovasjon. Første skrittet i en slik prosess er gjerne å ta utgangspunkt i hvordan prosessene ser ut i dag. Synlighet i verdikjeden er med andre ord en viktig brikke for forbedring i supply chain. Synlighet betyr å ha muligheten til å vite eksakt hvor ulike objekter til enhver tid befinner seg, hvor de har vært hvorfor. Den informasjonen kunnskapen slik synlighet gir, representerer en stor verdi i form av muligheter. Ikke bare knyttet til effektivisering, men så som grunnlag for høyere kvalitet (for eksempel sporbarhet) høyere kundeservice (for eksempel mindre utsolgt). Det er to viktige ingredienser som må på plass for å oppnå full supply chain visibility: Samarbeid entydig språk. En moderne supply chain består ofte av mange aktører evne vilje til samarbeid er dermed avgjørende for synlighet. Presis kommunikasjon gjennom entydig INNHOLD LEDER identifikasjon, effektiv datafangst deling av informasjon på en felles måte er grunnmuren i supply chain visibility. Kunsten er å sette sammen disse ingrediensene, samt utnytte resultatet til forbedring fornyelse. Det er selvfølgelig ikke lett men det gledelige er at GS1 Norway sitter på spesialkompetanse erfaring knyttet til begge ingrediensene gjerne hjelper deg. Ønsker alle lesere av GS1 Fokus, alle GS1 Norways kunder samarbeidspartnere en riktig god jul et godt nytt år. Sigmund Berle Jensen Ring eller se mer på 3

3 FAGLIG INNSPILL FAGLIG INSPILL Synlighet i verdikjeden et nytt kundekrav? Supply Chain Visibility er et begrep som blir stadig mer brukt i forbindelse med vareflyts- verdikjedebetraktninger. Er det keiserens nye klær for sporing i godstransport, eller er det noe reelt nytt? Hva ligger i begrepet «Supply Chain Visibility»? Synlighet 1 skapes når du vet hvor en transportenhet/sending er til enhver tid, hvor den har vært hvorfor, i hele vareflyten. I tillegg kan du ha behov for å vite noe om tilstand (f.eks. temperatur eller en transportskade) om sendingen kan forventes å nå fram til avtalt tid. En viktig forutsetning er at aktørene i kjeden er villig til å dele sanntids hendelsesdata, at disse kan fanges mest mulig automatisk i vareflyten. Noen data kan så hentes fra dagens IT-systemer, uten at man behøver å gjøre en reell ny datafangst med strekkoder eller RFID. Hendelser (events) skapes i ulike prosesssteg i vareflyten. Er det ordreproduksjon starter det når produktet er produsert, er det en lagervare når varen plukkes på leverandørens lager. Siste hendelse vil være ved varemottak, innlagring eller forbruk hos kunden. En typisk hendelse er at en transportenhet passerer et sjekkpunkt i vareflyten, eller at ansvar for den overføres fra en aktør til en annen. F.eks. opplasting på en bil eller mottak på et lager. En hendelse kan så oppstå hvis det skjer et avvik, noe som ikke er planlagt. Er det avtalt leveringsdato/- tid, transporten ikke ankommer, forstår vi alle at leveransen er forsinket. Da er forsinkelsen i seg selv en hendelse, den kan lges uavhengig av en automatisk datafangst. IT-systemet kan skape hendelsen, basert på en plan som ikke er overholdt. Deling av hendelsesdata Synlighet kan bare skapes om aktørene i verdikjeden deler innsamlede hendelsesdata ut fra avtalte «need to know»-prinsipper. Aktørene må selv gjøre data tilgjengelig for hverandre, noe som ofte skjer gjennom en tjenesteleverandør. Informasjonen kan ligge i en sentral database, eller i distribuerte databaser som «snakker sammen» på et felles språk. En kunde som venter på varer, bør kunne abonnere på statusinformasjon, få denne tilsendt automatisk. F.eks. kan leveringstid forhåndsvarsles på epost eller SMS, eller sendes automatisk til ERP-systemet. skjedd. Skjer det en ny hendelse kort tid senere, kan den forrige hendelsen være uinteressant. Skal ekte synlighet skapes, forutsettes bruk av standarder for identifikasjon, datafangst datadeling. Uten standarder greier ikke IT-systemene å utveksle informasjon på en effektiv måte, det blir i praksis umulig å fange alle viktige hendelser. GS1 har tatt fram standarden EPCIS EPC Information Services 2 som definerer formater på innhenting av spørring på hendelser i en verdikjede. God sporing kreves for å skape synlighet, men sporing gir bare synlighet når det ikke er «sorte hull» i kjeden. Hva trenger du å vite om hendelsen? Det er ikke mye informasjon som kreves for å skape synlighet. Det viktigste blir vist i tabellen under. Hvem trenger synlighet? Alle aktører som tar del i vareflyten, dvs. produsent/leverandør, transportør, evt. grossist samt sluttkunde. Behovet for informasjon er spesielt stort i de siste leddene. Det forutsettes at informasjonen er korrekt, kommer på ønsket form til rett tid. Synligheten er ofte alt for dårlig sett opp mot dagens kundekrav. Noen av grunnene til dette er: > > Lukkede sporingssystemer som ikke dekker integrerte intermodale forsyningskjeder. Dagens systemer ivaretar ikke kobling av sporingsskjeder som ligger hos ulike aktører med ulike IT-systemer. > > Sluttkundens krav til synlighet har økt i takt med mer bruk av mobile løsninger ønske om lett tilgang på produkt- sporingsinformasjon. > > Få ERP-systemer har god støtte for hendelsesdata fra hele forsyningskjeden. Hvor ligger gevinstene? Økt synlighet gir kostnadsbesparelser generelt bedre styring kontroll. Det gjør det mulig å agere med korrektive tiltak tidligere, å gi rask informasjon til andre i kjeden. Kan en feil oppdages allerede når den er ferd med å skje, slik at den ikke får konsekvenser for etterfølgende ledd? Økt synlighet gjør det mulig å forberede et varemottak bedre, man kan unngå at mye tid går med til venting, kunder kan varsles om forsinkelser. Petter Thune-Larsen SENIORRÅDGIVER I GS1 NORWAY TABELL 1 Tidspunkt dato for hendelsen NÅR Sted hendelsen skjedde HVOR Identifikasjon av hendelsesobjekt(er) HVA (ID-NR som er registrert) Type hendelse eller arbeidsprosess HVORFOR (skjedde det) Referanse til forretningstransaksjon -- «-- Status tilstand HVORDAN (det står til!) Betydningen av standarder hendelsesdata i sanntid Ekte synlighet oppstår bare om aktørene har tilgang til data i sanntid, eller i det minste så nær opp til dette som mulig. En hendelse er egentlig historie sekundet etter at den har I tillegg vil det kunne være ønskelig med informasjon om f.eks.: Startsted eller avsender FRA (startpunkt i vareflyten) Destinasjon eller varemottaker TIL (hvor er det på vei) Aktør som fanget hendelsen HVEM (tjenesteyter e.l.) 1 Visibility oversettes vanligvis med enten synlighet eller transparens. Noen snakker så om behovet for å tette informasjonshull i verdikjeden, eller å bygge broer mellom informasjonsøyer. Det dreier seg om å få bedre informasjon fra den fysiske vareflyten når varene forflytter seg gjennom flere ledd i en integrert forsyningskjede. 2 Se: 4 5

4 MOODS OF NORWAY MOODS OF NORWAY RFID = økt kundebehandling større omsetning Moods of Norway er nå midt i en spennende prosess med implementering av RFID. I løpet av høsten vil alle selskapets 14 butikker i Norge ta i bruk teknolien, som gir mer effektiv oversikt økt nøyaktighet når det gjelder beholdningsdata. Gevinsten skal frigjøres for økt kundebehandling større omsetning. Parallelt foregår det flere andre prosesser, blant annet innen grossist retail. Dette er et topplinjeprosjekt vi gjør ikke dette for å kutte kostnader. Vi ønsker å fjerne ikke-verdiskapende aktiviteter gi butikkene bedre tid mulighet til å gjøre det de kan liker; yte god kundeservice selge. RFID gir oss så langt bedre kontroll oversikt over beholdninger svinn. RFID-satsingen skal gi oss økt omsetning vi anslår konservativt fra to til tre prosent ekstra pr. år, sier Supply Chain Manager Hans Petter Hübert. Rosa Ferguson Moods of Norway er et norsk merkenavn en produsent av moteklær, etablert på Stryn i Selskapet bruker en rosa Ferguson TE20 som mal for sin lo. 90 prosent av selskapets omsetning på ca. 340 millioner er fra produksjon salg av moteklær. Kolleksjonene er tredelt street, casual cocktail, samt sport. Øvrige produkter er sko, parfyme, briller m.m. ja, her er så mansjettknapper vaffeljern! Det er 14 butikker tre outlets i Norge samt egne retailbutikker i USA. I tillegg tilbys produkter i kjeder butikker i flere andre land. Nettbutikken øker mest, vil neste år være av de største butikkene i selskapet. Totalt har selskapet ca. 350 ansatte. RFID akselererer RFID er så fornuftig at det er umulig å holde seg unna! Mulighetene er utrolige. Nå nærmest eksploderer da så bruken av teknolien blant aktørene i industri handel, klesbransjen har for alvor meldt seg på med implementeringer. Prisene på tags har kommet så langt ned at det bør være interessant for veldig mange, men kan nok være en sperre for enkelte. For en aktør som oss utgjør tagprisen en mye lavere andel av den totale varekosten implementeringsbeslutningen er nok noe enklere, sier Hübert. Den største fordelen med RFID, er graden av nøyaktighet på beholdningsdata. Vanligvis går 30 prosent av volumet av en vare til butikk, resten til lager for supplering. Er beholdningen feil, blir suppleringen feil salget blir mindre med flere utsolgt-situasjoner, sier han. En rosa Ferguson TE20 er viktig som mal for loen til selskapet. Og i butikklokalene i Hegdehaugsveien i Oslo viser Hans Petter Hübert stolt frem et eksemplar av traktoren. Naturlig samarbeidspartner Moods of Norway kom i gang med sitt RFIDprosjekt høsten 2013, i januar i år startet et pilotprosjekt som omfattet RFID-registrering av to kategorier dresser skjorter, i butikkene i Stryn på Karl Johan i Oslo. Brikkene ble montert på plaggene på lageret, butikkene brukte håndholdte lesere. GS1 Norway med sin kompetanse erfaringer er en naturlig samarbeidspartner en god bidragsyter i prosjektet, sier Hübert. I tillegg til at butikkene har fått RFID holder Moods of Norway så på med implementering på hovedlageret i Stryn der prosessene mottak, distribusjon returhåndtering skal støttes av teknolien. Denne delen av prosjektet støttes så av Skattefunnordningen, innbefatter så sourcetagging dvs. RFID-merking av plaggene fra produsenten. Så vidt jeg vet er vi de første i bransjen i Norge til å RFID-merke produkter hos produsentene, i samarbeid med GS1 Norway ønsker vi å bidra til å utvikle en implementeringsguide for norske aktører. Andre samarbeidspartnere er, Hrafn, Merit, Infratek/Nedap istone, sier Hübert. En ny verden Betydningen av til en hver tid nøyaktige beholdningstall er åpenbar. Pilotprosjektet viser et stort potensiale når det gjelder økt salg, butikkene er positive. Ved telling med strekkoder klarer man kanskje produkter i minuttet, med Med strekkoder teller vi ca plagg i minuttet, med RFID klarer vi hele ca. 300 plagg på samme tid, sier Tala Ghaeny i butikken i Hegdehaugsveien i Oslo supply chain manager Hans Petter Hübert i Moods of Norway. RFID rundt 300. På lageret er varetettheten større, tellingen går enda raskere. Kapasiteten er 200 produkter i sekundet! Nå teller vi en gang pr. uke, mot en gang i kvartalet før. Den gang brukte vi timer pr. butikk, nå klarer vi jobben på en times tid. Med RFID teller vi altså oftere, raskere ikke minst mer nøyaktig, sier Hübert. Merking hos produsentene Det er ressurskrevende å merke plaggene selv, allerede denne høsten merkes tre produktkategorier hos produsentene (dresser, skjorter bukser). Fra neste vår vil det aller meste av kolleksjonen være ferdigmerket fra leverandør. Leverandørene er positive. Vi er avhengige av at andre gjør jobben sin på riktig måte. Derfor er tett oppfølging viktig. Vi har vært litt nervøse, men det har faktisk gått veldig bra så langt, sier han. Store planer for retail For retail har vi store planer vi skal bli skikkelig gode. Målet er å etablere et lukket RFID-miljø i hver butikk, med full kontroll inn ut hva som til enhver tid finnes oppdelt både på salgsflate baklager. Dermed får vi et nytt, effektivt verktøy for varepåfylling. Dette skal testes fra begynnelsen av 2015, sier Hans Petter Hübert. 6 7

5 SEMINAR MEDIASTORE Sats på multikanalhandel Produktbilder i EPD-basen I fjor høst startet Tradesolution jobben med å bygge opp en nasjonal bildebase knyttet til EPD-basen for aktørene i dagligvarebransjen, KBS storhusholdning i disse dager rulles løsningen ut for brukerne. Interessen er stor, stadig flere leverandører benytter seg av tilbudet. Det er så etablert et eget fotostudio for produktbilder. Bilder i markeds- spacesammenheng blir stadig viktigere, spesielt ved lanseringer, med MediaStore er bransjen sikret en enkel effektiv løsning for lagring håndtering av kvalitetssikrede produktbilder. Bildebasen sikrer en komplett bildedatabase med svært høy kvalitet som gir brukerne riktig bilde av rett produkt til riktig tid, sier Stefan Lid, leder av drift support i Tradesolution. Komplett mediabank Bildebasen er enkel effektiv å bruke. Dersom ønskelig kan den fungere som en komplett mediabank for den enkelte aktør. I hovedsak vil basen fylles opp med produktbilder (markeds- spacebilder) med ulike bildevinkler over aktive varer i EPD-basen, men basen vil så kunne omfatte miljøbilder, produktloer, selskapsloer annet bildemateriale. Bilder som lastes opp i basen vil være søkbare tilgjengelig for identifiserte mottakere som grossister, kjeder aktuelle reklamebyråer. I prosessen tilknyttes metadata fra EPD-basen, som sikrer både korrekt identifisering av produktene effektive bildesøk for brukere av basen. Ved nedlasting vil mottakerne kunne velge bildekvalitet, inkludert konvertering til standardisert space-format. Bildene kan blant annet brukes i netthandelsløsninger, planrammer, kjedenes kundeaviser, eget reklamemateriell lignende, sier Stefan Lid. Fullbooket til langt utpå nyåret Det er to måter å laste opp beskrive produktbilder til basen. Man kan lge inn i MediaStore gjøre det selv via web-løsningen eller produktene kan sendes til Tradesolutions fotostudio. Vi opplever veldig stor etterspørsel etter produktfotrafering i vårt studio det er allerede fullbooket til langt ut på nyåret, sier Lid. Omfanget av fotraferingen varierer med produktene. Mens det for et tosidig produkt, for eksempel en suppepose trengs ett bilde, vil det for et flersidig produkt, for eksempel en eske cornflakes være nødvendig med seks bilder. Multikanalhandel i praksis er temaet på flere frokostseminarer utover vinteren. På prrammet står flere nye vinklinger problemstillinger, som blant annet samspill mellom butikk nettbutikk, strategisk tilnæring til ehandel ulike listikkløsninger. Seminarene er et samarbeid mellom GS1 Norway, SAP istone, som begge er GS1 Norway hovedpartnere. Fotraf Øystein Nustad i full gang i Tradesolutions fotostudio. Vi startet opp allerede i høst med et seminar den 27. november, interessen er stor. Netthandelen er blitt en selvfølgelig del av hverdagen rapporter viser at forbrukerne tar sitt vanlige kjøpemønster med over på nettet via pc, smarttelefon nettbrett. En gjennomsnittlig forbruker gjennomfører ett et halvt kjøp på nettet per måned. En tredjedel av forbrukerne sier at de vil handle mer neste år. Er handelsaktørene klare for denne utviklingen, spør seniorrådgiver Solveig M. Haaland i GS1 Norway. Vokser fem ganger så raskt Virkes e-handelsbarometer viser at netthandelen øker med 8,1 prosent mot en vekst på 2,4 prosent for detaljhandelen. Og det akselererer. I årets seks første måneder vokste netthandelen fem ganger raskere enn detaljhandelen 16,4 mot 4,2 prosent. Det er mye som tilsier at netthandelen kommer til å vokse betydelig mer enn handel i fysiske butikker så fremover. Det siste året ble det gjennomført 61 millioner handler på nett, til en verdi av ca. 78,3 milliarder kroner. Trender kunde-case Seminarene er todelte. Vi setter fokus på trender tar for oss en praktisk kundecase, sier Haaland. Seminarene er rettet spesielt mot norske handelsaktører, leverandører eller kjeder som selger varer både via fysiske butikker via nett. Vi tar så opp tematikk som er aktuell for transportører andre tjenesteytere, sier hun. Det første seminaret fant sted den 27. november. Her var samspill mellom butikk nettbutikk temaet. På prrammet sto blant annet å handle på nett hente i butikk, forretningsprosesser praktisk tilnærming til multikanalstrategi. I GS1 Smart Centre var det så et praktisk case hvor man fulgte de involverte prosessene hos en ehandelsaktør som benytter Hybris. Må satse på multihandel Det er ikke snakk om enten eller for å overleve må man satse på multikanalhandel, en kombinasjon av fysisk handel netthandel. Her står effektiv e-handelsløsninger helt sentralt. Det er nå tet går, det går fort, sier Tanja Strohhammer i SAP. Med vår nye spennende «Customer Engagement» løsningsportefølje ser vi mange kundeeksempler på hvordan man møter kundene med innovative e-handelsløsninger. Naturlig samarbeidspartner GS1 Norway istone var naturlige samarbeidspartnere sammen meislet vi ut en skisse til en seminarserie, sier hun. GS1 Norway har systemer standarder som på ulike måter er supplementer griper inn i de produkter tjenester vi representerer. Vi har et verdifullt kundenettverk, når ideen om seminarserien om multikanalsatsting kom var GS1 Norway med sin kompetanse teknoli en helt naturlig samarbeidspartner, sier adm. dir. Tor Arnstorp hos prram- systemleverandøren istone. Vi har samarbeidet godt under utviklingen av seminarene, har hele tiden hatt et felles sterkt fokus på direkte nytteverdi for deltagerne. Ut fra erfaringene, er det naturlig for oss så å kunne delta sammen med GS1 Norway i andre sammenhenger senere, sier han. GS1FOKUS

6 MATMERKING MATMERKING Får direkte konsekvenser for informasjon til EPD-basen Matinformasjonsforordningen (EU 1169/2011) skal sikre forbrukerne bedre lesbarhet på forpakningene, samt merking av hva varene inneholder varenes opprinnelse. Forordningen gjelder så ved fjernsalg, for uemballerte varer samt for varer som selges i restauranter kafeer. Forordningen innebærer skjerpede regler for nærings-, ingrediens- allergi-informasjon i EU- EØS-området. Dette får direkte konsekvenser for leverandørers registrering av informasjon i EPDbasen. Det sier Stefan Lid, leder av drift support Siv Bakkerud, avdelingsleder EPD begge i Tradesolution som administrerer EPD-basen. For at man som leverandør skal etterleve Matinformasjonsforordningen i EPD-basen, vil den største endringen gjelde næringsdeklarasjonen. Næringsmidler måtte tidligere registreres med energi, fett, karbohydrater protein. Nå er så mettede fettsyrer, sukkerarter salt obligatorisk, legger Bakkerud til. Allergierklæring sentral I den nye forordningen står så allergimerking eller allergierklæring sentralt. Det er et krav om at ingredienser stoffer som fremkaller allergi, skal fremheves visuelt i ingredienslisten. For å ivareta dette datateknisk slik at informasjonen kan overføres kjedene, må ingrediensene registreres i et eget felt. Alle ingredienser som har ett allergen skal med, men ikke ingredienser som det kun kan inneholdes spor av. Feltet som inneholder allergimerking benyttes av kjedene i kombinasjon med feltet ingredienser, slik at de kan få informasjon om hvilke ingredienser som skal stå med uthevet skrift for eksempel til etiketter vekter i butikk. Her er det viktig at skrivemåten er helt lik i disse to feltene, at hver ingrediens/allergen separeres med komma, deretter mellomrom i allergenerklæringsfeltet eksempel: melk, havre, hasselnøtt, selleri, sier Stefan Lid. Stor jobb De generelle merkereglene i forordningen trer i kraft fra den 13. desember i år, men i EPD-basen ble feltene for næringsinnhold obligatoriske allerede fra juni i år. Allerede eksisterende næringsprodukter i EPD-basen skulle vært oppdatert til gjeldende krav innen den 1. oktober i år. Hva er status for oppdateringen? Pågangen er stor, det har til tider vært en stor belastning på systemene. I tillegg er det en stor jobb å kvalitetssikre informasjonen. Det er ca produkter som skal oppdateres. Pr. 1. november hadde vi registrert oppdatering for omkring halvparten. Så det er et stykke igjen, sier Bakkerud. Må ha korrekte grunndata Opplysningene som ligger i EPD-basen hentes inn i butikkenes datasystemer, går derfra direkte ut til vekter etiketter i butikkene, samt til netthandelsløsninger innen storhusholdning servicehandel. Det er derfor svært viktig at leverandørene sørger for korrekt informasjon, sier Stefan Lid. Allergimerking er sentral i den nye Matinformasjonsforordningen, sier Siv Bakkerud Stefan Lid i Tradesolution. Den nye matinformasjonsforskriften erstatter både merkeforskriften næringsdeklarasjonsforskriften. De generelle merkekravene trer i kraft 13. desember 2014, mens kravet om næringsdeklarasjon på de aller fleste matvarer trer i kraft 13. desember Mer forbrukervennlig matmerking De generelle merkekravene er i hovedsak en videreføring av de kravene vi allerede har, men det er noen vesentlige endringer. Her er de viktigste: PPSKRIFTSTØRRELSE: Fortsatt krav om at merkingen skal være lett leselig. Det er tydeliggjort ved et krav om minste skriftstørrelse på 1,2 mm (x-høyde) på obligatoriske opplysninger. Unntak for små pakninger. Slik blir den nye matmerkingen Fra 13. desember 2014 blir det nye regler for merking av mat i Norge. Det nye regelverket for «matinformasjon» skal gjøre det enklere for forbrukerne å lese forstå hva maten inneholder. Her får du en innføring i de viktigste endringene. PPALLERGIMERKING: Ingredienser eller stoffer som kan gi allergi eller intoleranse skal være fremhevet i ingredienslisten, for eksempel med fet eller kursiv skrift, slik at de blir mer synlig. PPDet skal så for matvarer som ikke er ferdigpakkete gis informasjon om innhold av stoffer som kan fremkalle allergi eller intoleranse. PPNETTSALG/FJERNSALG: Egne krav om at obligatoriske opplysninger skal være tilgjengelige på nettsidene innen kjøpet er avsluttet. PPIMITASJONSPRODUKTER: Matvarer som er laget med andre ingredienser enn det som vanligvis brukes, skal tydelig merkes med dette. Det kan f.eks. være bruk av «pizzatopping» i stedet for ost på en frossen pizza. FAKTA PPTILSATTE PROTEINER I KJØTT- ELLER FISKERI- PRODUKTER: Dersom kjøttprodukter, bearbeidet kjøtt fiskerivarer er tilsatt proteiner av en annen animalsk opprinnelse, skal dette angis i tilknytning til betegnelsen. PPVANNINNHOLD SOM SKAL ANGIS I BETEGNELSEN: For kjøttprodukter, bearbeidet kjøtt, fiskerivarer bearbeidede fiskerivarer som fremstår som et stykke, en filet, en stek e.l., men som er tilsatt over 5 % vann, skal dette angis i tilknytning til betegnelsen. PPSAMMENSATTE STYKKER AV KJØTT ELLER FISK: Dersom kjøttprodukter, bearbeidet kjøtt fiskerivarer, kan gi inntrykk av at de er laget av ett stykke kjøtt eller fisk, men som er sammensatt av flere stykker, må det merkes med enten «sammensatt av stykker av kjøtt» eller «sammensatt av stykker av fisk». PPVEGETABILSK OLJE OG FETT: Det må angis hvilke planter oljen eller fettet stammer fra, for eksempel kokosolje, palmeolje. PPINNFRYSINGSDATO: Krav om at fryst kjøtt, fryst bearbeidet kjøtt fryste uforedlede fiskerivarer blir merket med dato for innfrysing eller datoen for første innfrysing dersom produktet har vært fryst mer enn én gang. PPOPPRINNELSE: Fortsatt krav om å merke med opprinnelse, hvis utelatelse av dette kan medføre at forbruker blir villedet. Ytterligere krav om opprinnelsesmerking er under utarbeidelse. Nye krav til næringsdeklarasjonen Det blir nye obligatoriske krav til både innhold, presentasjon utforming av næringsdeklarasjonen på matvarene. Her er de viktigste endringene: PPOBLIGATORISK NÆRINGSDEKLARASJON: Innholdet av energi, fett, mettede fettsyrer, karbohydrater, sukkerarter, proteiner, salt. PPSALT: Alt natrium skal angis som salt, salt beregnes av det totale natriuminnholdet i matvaren (råvarer, tilsetningsstoffer, tilsatt salt). Salt = natrium x 2,5. PPNÆRINGSSTOFFER SOM DET ER FRIVILLIG Å DEKLARERE: Den obligatoriske næringsdeklarasjonen kan utvides med et eller flere av følgende stoffer: Enumettede fettsyrer, flerumettede fettsyrer, polyoler, stivelse /eller kostfiber. Vitaminer mineraler, forutsatt at de er tilstede i betydelige mengder. For matvarer er betydelig mengde 15 % av referanseverdien. For drikkevarer er betydelig mengde 7,5 % av referanseverdien. PPLUKKET LISTE: Andre næringsstoffer enn de som er angitt over (def. i vedlegg XV) kan ikke inngå i selve næringsdeklarasjon. PPUNNTAK: Krav om næringsdeklarasjon gjelder ikke for kosttilskudd, naturlig mineralvann, drikker med mer enn 1,2 vol % alkohol. De aller fleste ferdigpakkede matvarene skal merkes med næringsdeklarasjon fra 13. desember Noen produsenter merker allerede produktene med næringsdeklarasjon, enten frivillig eller på grunn av krav i annet regelverk. I slike tilfeller er det fra 13. desember 2014 de nye kravene i matinformasjonsforordningen som gjelder. Generelle krav til all matinformasjon Ferdigpakkede næringsmidler skal, med en del generelle spesifikke unntak, merkes med: 1. Betegnelse. 2. Ingrediensliste. 3. Stoffer som kan fremkalle allergi eller intoleranse. 4. Mengdeangivelse av ingredienser. 5. Nettoinnhold. 6. Dato for minste holdbarhet eller siste forbruksdato. 7. Vilkår for oppbevaring anvendelse. 8. Navnet eller forretningsnavnet adressen til den ansvarlige næringsmiddelvirksomhet. 9. Obligatorisk opprinnelsesmerking. 10. Bruksanvisning. 11. Alkoholstyrke for drikkevarer som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol. 12. Næringsdeklarasjon: Obligatorisk næringsdeklarasjon. Merkingen skal ikke være villedende merkingen skal være på norsk, eller i stavemåten likt norsk. KILDE: MATTILSYNET 10 11

7 BYGGELEVERANSER BYGGELEVERANSER Smartere listikk på byggeplass utløser store gevinstp otensialer Standardisering, digitalisering av verdikjedeinformasjon en mer effektiv kommunikasjon mellom entreprenører leverandører. Dette var konklusjonene på et fullsatt seminar arrangert av GS1 Norway i samarbeid med svenske Byggbranschens Elektroniska Affärsstandarder (BEAst). Smart listikk på byggeplass sto på prrammet, tiltak som er satt i gang i Sverige vil kunne utløse gevinstpotensialer i milliardklassen. Nå inviterer GS1 Norway til deltakelse i et tilsvarende norsk prosjekt. Prosjektet «Mer effektive leveranser» skal gi en mer rasjonell byggeprosesess, som inkluderer digitalisering standardisering av prosessen fra listikkdata oppstår i arkitektens CAD-system til leveranse til en bestemt posisjon på byggeplassen, for eksempel et eksakt rom i en eksakt leilighet i bygget, sa Peter Fredholm, adm. dir. i BEAst. GS1s standarder i bunnen Plattformen er standardene e-build Supply for integrasjon mellom aktører i verdikjeden kollietiketten e-build Label som sik- Dette gjør suksess på byggeplassene, sa Ulf Larsson (til venstre) fra NCC Construction AB, mens Johan Andersson fra PEAB AB kunne fortelle at man sparer kroner pr. oppdrag på standarden for anleggstransporter. rer direkte leveranse til sluttdestinasjonen. Et tyvetalls pilotprosjekter hvor standardene testes viser bemerkelsesverdige gode resultater. I ett av pilotprosjektene sparte man for eksempel 30 prosent på en vindusleveranse ved å kunne levere på eksakt rett plass umiddelbart. Helt avgjørende for å lykkes, er å få frem enkle tilgjengelige løsninger. Vi bruker GS1s grunnstandarder, sam- arbeider nært med organisasjonen, sa Peter Fredholm. Han pekte så på at standarden har skapt nye roller i prosesser i listikken. Suksess på byggeplassene Dette er suksess på byggeplassene hvor det er testet ut, sa Ulf Larsson i NCC Construction. Han understreker at det er standardisering som legger grunnlaget for en mer effektiv byggeplasslistikk. Med denne standarden får vi mer effektiv planlegging med leverandørene, riktig leveranse i rett tid oppnår konkurransefordeler, la han til. Reduserte kostnader BEAst tar frem standarder tjenester for elektronisk informasjonsutveksling som leder til reduserte kostnader for aktørene i byggebransjen. For å få til en mer effektiv byggebransje kreves en bransjestandard, på samme måte som i bilindustrien. Det er så målet med prosjektet, som skal skape forutsetninger for å effektivisere vareflyten for alle i bransjen. For å oppnå dette, trenger vi definerte prosesser, rutiner, listikkfunksjoner som varemottak planlegging, samt ikke minst systemer for elektronisk samhandling mellom alle aktører, sa Peter Fredholm. Leveringsplan viktig Standarden for verdikjedeprosessen definerer regelverk for delprosessene prosjektering, planlegging, innkjøp, avrop, pakkeplanlegging, leveranse betaling. Det er laget en informasjonsmodell med standardmeldinger som skal utveksles mellom entreprenør leverandører, slik at man får nødvendig informasjon underveis i verdikjeden. Sentralt her står leveringsplanen. Her skal en entreprenør i god tid forberede sine leverandører om hva slags materiale i hvilke mengder som trengs, når det skal være på plass hvordan det skal sampakkes, for eksempel pr. leilighet. Planen oppdateres i takt med at det skjer forandringer eller at det kommer til mer informasjon, for eksempel fastsatte tidspunkter levering. Når leverandøren får tidligere mer tydelig beskjed, blir deres planlegging bedre. Prosjektet har vist at servicenivået økte markant, sa han. I ett av prosjektene sparte man 30 prosent på en vindusleveranse, sa adm. dir. Peter Fredholm i BEAst AB. e-build Label Leverandører skal merke alt gods alle kolli med e-build Label for å sikre en effektiv håndtering på byggeplassen. Ved ankomst til byggeplassen skannes en strekkode for kollinummeret. Via leverandørens leveranseanvisning som allerede finnes i entreprenørens system, får man informasjon om leveransen det blir enkelt for mottaker å utføre sitt arbeide. På etiketten finnes så QR-koder som transportøren kan bruke for å få GPS-koordinater til byggeplassen telefonnummer til mottakeren. Etiketten kan inneholde eksakt hvor et kolli skal leveres, for eksempel en bestemt leilighet eller mottaksplass. Det finnes så en liste over hvilke artikler som finnes i kolliet. Lavere kostnader økt kvalitet Vår visjon med prosjektet er at standarder skal stå sentralt i arbeidet med å skape nye bedre forutsetninger for mer effektiv bygging, bedre arbeidsmiljø, samt gi et bidrag til markedskrav om lavere byggekostnader. For entreprenører viser prosjektet reduserte ledetider, redusert arbeidstid, lavere kostnader gir et bidrag til økt lønnsomhet for alle involverte. Nå håper vi å kunne starte piloter i listikkprosjektet i Norge i samarbeid med GS1 Norway norsk byggebransje sa Peter Fredholm. E Digital informasjonsflyt i anleggstransporter Antatt besparelse pr. kjøreoppdrag er 1000 kroner fordelt på kunde leverandør. I tillegg har vi kvalitative fordeler som færre feil, samt miljøforbedringer som vi ikke har beregnet. Det sa adm. dir. Peter Fredholm i BEAst, da han presenterte Nordic e-construction (NeC). Det dreier seg om en standard for digital informasjonsflyt i anleggstransporter, basert på moderne prosesser systemstøtte. Dette muliggjør elektronisk samhandling mellom byggefirmaer, transportører materialleverandører. Prosjektet skal forenkle prosessen i forbindelse med anleggstransporter - som i stor grad har vært manuell tungvint for både entreprenører transportører. Ny standard Dette ville «alle» bort fra. NeC-standarden består i korthet av en beskrivelse av prosessen, beskrivelse spesifikasjoner for nye elektroniske forretningsdokumenter (EDI), en felles begrepskatal et artikkelregister for materialer tjenester, sa Fredholm. Nå testes standarden i etappe 2 som har fokus på transporttjenester ballast. Den siste delen av prosjektet tar for seg betong asfalt, gjenvinning miljø. Standarden skal gi bedre planlegging, mer effektiv ordrebehandling, bedre oppfølging, bedre kapasitetsutnyttelse, ikke noe papir, artikkelnummer på produkter som tidligere ikke har hatt det, færre feil med digital prosess positive miljøeffekter. Tilpasser kapasiteten Peab er den mest sentrale entreprenøren i dette standardiseringsprosjektet. Dette gir bedre mulighet til å sikre leveranser til lavere kostnader, ved å tilpasse kapasiteten bedre gjennom å utjevne eller fordele transportbehovet. Vi løfter ut administrativ tid sikrer riktig betaling, sa Johan Andersson i Peab. Han trakk frem tilbakemeldinger fra arbeidsledelsen: Man sparer tid penger, man betaler ikke overpriser, man får ikke kredittfakturaer, leveransesikkerhet har økt det er etablert sterkere relasjon med leverandørene. Mer effektive leveranser gir lavere kostnader på byggeplasser

8 BYGGELEVERANSER BYGGELEVERANSER Datautveksling industrialisering Effektiv kommunikasjon med standardisert produktkoding Entreprenører må forberede seg på at byggherrene vil kreve bedre oppfølging av byggleveranser i tiden fremover. Her står større grad av datautveksling sentralt, sa Inge Aarseth ved Sykehuset Vestfold da han via en web-overføring tok for seg effektiv byggeplasslistikk for å redusere tid kostnader priser for byggherren. Produktivitetsutviklingen innen byggebransjen i Norge har vært negativ de siste 15 årene. Det er nødvendig med økt standardisering industrialisering, fortsatte han. Krav utfordringer Aarseth pekte på at bruk av BIM setter nye krav, arealmessige begrensninger på byggeplass gir utfordringer mellomlagring vanskeliggjøres. Det er begrenset antall tilkomster, «flaskehalsplanlegging» eller leveringsposisjon blir viktig. Oversikt, kontroll oppfølging på byggeplass må forbedres man må ha fokus på sidestilling av digital fysisk leveranse. Entreprenørens/leverandørens listikksystem må sannsynliggjøre at fremdriften holder innenfor hvert område, hvor for eksempel milepæler i sammenstillingsfaser i modulproduksjon er svært viktige elementer. Det må bli større grad av direkte datautveksling mellom leverandørsystem kundesystemer. Vi må ha fokus fremover, ikke så mye på hva som har skjedd, fortsatte han. Følgende er viktig fremover > > 4D fremdriftsplanlegging kobling av objektene/modulene i bygget mot fremdriftsplan. > > Fokus på prosessene i forkant av montering produksjon, montasjerekkefølge, transport m.m. > > Sporing av objekter/moduler kobles rett mot listikksystemene. > > Bruk av RFID. Bruk av avansert bygglistikk, hvor RFID-brikker som unik identifikator er festet på varene/modulene koblet mot BIM. Når modulene ankommer byggeplass skal det være enkelt å vite hvor de skal plasseres. > > Ingen mellomlagring på byggeplass, «Just in Time»-prinsippet. Inge Aarseth ved Sykehuset Vestfold pekte i sitt innlegg på betydningen av økt standardisering industrialisering. Med BIM (Bygnings Informasjons Modell) sparer man fort fem prosent av prosjektkostnadene. Åpen BIM gjør all informasjon tilgjengelig for alle fag faser i prosjektet. Åpne formater standarder danner grunnlag for innovasjon digital objektbasert samhandling, sa daglig leder Steen Sunesen i buildingsmart Norge. Han satte fokus på standardisert produktkoding som en del av en digital verdikjede, med kobling mellom digital modell virkelige produkter ved innkjøp, bygging, forvaltning, drift vedlikehold. Dette er BIM BIM handler om 3D datamodeller av bygninger bygningskonstruksjoner. Modellene inneholder en nøyaktig elektronisk utgave av det som skal bygges, inneholder blant annet informasjon om høyder, bredder, utforming, vegg- takkonstruksjoner, vindus- dørplasseringer, ventilasjonsanlegg, elektriske anlegg røropplegg, videre objektegenskaper, plassering i terreng m.m BIM kommuniserer vesentlig bedre enn tegninger, bedre koordinering med entreprenør bidrar til at varer leveres til tiden på rett plass, sa Sunesen. BIM på nettbrett på byggeplass ferdig bygg gir streaming av hele modellen, det er enkel navigasjon, tilgang på rik objektinformasjon tilgang til relevante dokumenter, for eksempel tegninger. BIM kan inneholde generell modellinformasjon, objektgeometri objektinformasjon. Åpen BIM er det samme som BIM, men er utvekslet på åpent, nøytralt format, fortrinnsvis IFC, sa Sunesen. buildingsmart buildingsmart er et konsept for smartere deling av informasjon i bygg- anleggsnæringen, en strategi for åpne formater som vil gi brukerstyrt utvikling av teknolien for næringen. Videre er det et sett ISOstandarder for samhandling. På seminarprrammet sto så et besøk i GS1 Smart Centre. Standardisert produktkoding NS 8360 BIM objekter er et omfattende arbeid med deltagelse av alle fag. Her står standardisert produktkoding helt sentralt. Det stilles grunnleggende krav til BIM-objekter, dette vil forbedre samhandlingen åpenbim vesentlig. Standarden fastsettes snart sa Sunesen. Når det gjelder produktmerking, ønsker man å benytte GS1 sin standard for produktmerking GTIN (Global Trade Item Number). I tillegg til GTIN-nummeret kan man så legge til serienummeret for produktet. Dette åpner da for bruk av SGTIN, dvs. serialisert GTIN. Dette gir effektiv kommunikasjon mellom varehandel, byggeplasslistikk i annen omgang forvaltning, drift vedlikehold, sa Steen Sunesen. Invitasjon til norsk bransjeprosjekt GS1 Norway ønsker nå å invitere entreprenører andre bransjeaktører til medvirkning i et norsk prosjekt for utprøving av BEAst ebuild-standarder. Planen er å starte tre separate piloter under en felles paraply, men det kan være behov for først å gjennomføre et forprosjekt. Prosjektet vil skje i tett samarbeid med BEAst, om mulig så med andre nordiske organisasjoner. Videre ønsker vi å samarbeide med sentrale norske bransjeorganisasjoner, nettverk andre prosjektinitiativer, spesielt miljøer med fokus på BIM Lean-konsepter i byggebransjen. Smartere listikk Entreprenørbransjen har i dag for svak styring av operative listikkprosesser. Mange entreprenører mangler gode IKTløsninger for innkjøps- listikkprosesser. BIM, BREEAM smarte bygg har hos mange stått mer i fokus enn materialflyt til på byggeplass. Realisering av viktige mål for Lean Production Trimmet bygging, forutsetter smartere listikk, sa seniorrådgiver Petter Thune-Larsen. Analysere gevinstmulighetene I fellesskap skal vi gjøre en analyse av gevinstmulighetene. Dette for å sikre at ledelsen ser et Business Case som forsvarer investeringen, sikre at prosjektledere ser den praktiske nytten på byggeplass ha fokus på områder som deltagerbedriftene selv vil forbedre, fortsatte han. Hvordan lykkes? Hva må på plass for å lykkes med et norsk bransjeprosjekt? > > Se muligheter for smarte, enkle grep som kan gi raske gevinster. > > Ha fokus på gevinster som er lett synlige, som kan dokumenteres i etterkant. > > Også kunne se gevinstene som kundene oppnår, når nytten er størst der (for eksempel ebuild Label er viktigst for entreprenør, men etikett må skapes av leverandør) > > God forankring på riktig ledernivå sentralt lokalt. > > Sikre en god samarbeidskultur som gjør det lønnsomt for konkurrenter å samarbeide om bruk av standarder. > > Å starte med det som er mest «basic», med øye til spesielle krav som må løses før implementering. > > Benytte en web-portal der en part ikke er moden for ehandel basert på EDI-meldinger. Eksempler på muligheter > > Produsent /eller grossist merker gods med ebuild Label vareadresse på byggeplass. > > Samlasting sortering av materiellet på detaljert bygglokasjon hos grossist. > > Automatisk varemottak på byggeplass, med kontroll komplett leveranse opp mot en elektronisk pakkseddel. > > Kobling mot BIM-data for å sikre at riktig produkt merkes med riktig bygglokasjon. > > Leveringsstedet mottakers telefonnummer kan skannes for enkel verifikasjon varsling. > > Pushvarsling på SMS eller epost for eksempel når det gjelder avvik fra planlagte leveransetider > > Automatisk matching av faktura mot rapportert varemottak. Vi ønsker å starte et norsk prosjekt for utprøving av BEAst ebuild-standarder, sier Petter Thune-Larsen, seniorrådgiver i GS1 Norway

9 E-HANDEL E-HANDEL Integrerer automatisk vedlikehold av GLN i e-handelsløsningen Kommuner som benytter e-handelsløsningen til Visma får nå tilbud om å integrere automatisk vedlikehold av GLN (Global Location Number) i sin e-handelsløsning. GLN er et unikt globalt nummer for identifikasjon av juridiske enheter fysiske lokasjoner. Den første kommunen som benytter seg av integreringen, er Sørum i Akerhus fylke. Kommunen var tidlig ute med elektronisk handel. Allerede i 2007 var de første avtaler inngått blant et knippe av de ca leverandørene kommunen har, siden er det blitt flere. Man var så tidlig ute med bruk av GLN. Avtaler om elektronisk handel er i hovedsak inngått med større leverandører. Vi ønsker oss flere avtaler, men det trengs åpenbart både modning holdningsendring i hvordan man foretar innkjøp i kommunal sektor, sier regnskapssjef Marianne Andersen i Sørum kommune. Sterk vekst For tre år siden var det omkring 30 kommuner som brukte GLN. I dag har tallet passert 180, sier Sturla Nøstvik, senior driftskonsulent innen kjede- salgsdata i Tradesolution, som drifter systemet for GS1 Norway. Pr. i dag er det ca aktive GLN i Norge, hvorav ca tilhører kommuner. GS1 Norway har ansvaret for tildeling vedlikehold av GLN. Alle GLN registreres vedlikeholdes i et sentralt register GLNbasen. De viktigste opplysningene for et GLN er virksomhetens navn, besøksadresse GLN-integrering i e-handelsløsning i Sørum kommune. Fra venstre Cato Ruud (Visma), Marianne Andersen Birgit Mortensen Aga (Sørum kommune) Sturla Nøstvik (Tradesolution). organisasjonsnummer. GPS-koordinater er knyttet til GLN. I elektroniske handelsmeldinger benyttes GLN for å identifisere de ulike aktørene deres roller som avsender, mottaker, kjøper, selger, bestiller, fakturamottaker, leveringssted mv. Årsaken til den sterke veksten er krav om bedre løsninger for felles kommunikasjon mellom leverandør kjøper, gjenbruk av informasjon i verdikjeden. Når det nå så tilbys en automatisk vedlikeholdsmodul av GLN i e-handelsløsningen, øker effektiviteten ytterligere, sier Nøstvik. Siker riktig leveringsadresse Kommunen har ca. 200 unike GLN. Det dreier seg om ulike institusjoner skoler, sykehjem, SFO m.m. For en skole kan det fort bli fire fem GLN som omfatter undervisning, det bygningsmessige, SFO, leveranser av renholdsprodukter IKT. Vi har svært gode erfaringer med bruk av GLN. Før gikk mange pakker hit dit som følge av uklar mottakerinformasjon. Nå går de direkte dit de skal de som skal ha fakturaen får den direkte, sier Birgit Mortensen Aga, innkjøpskonsulent i Sørum kommune. I mars april var det et pilotprosjekt, i slutten av mai integrerte man automatisk vedlikehold av GLN i løsningen for elektronisk handel. Elektronisk oversendt Hva innebærer dette? Tidligere måtte man sende e-post, ringe eller melde endringer i GLN eller adresser via et web-grensesnitt. Noen brukte så telefaks! Ved integrering av vedlikeholds-modulen blir det elektronisk oversendt informasjon til GLN-basen for nye kunder som trenger GLN, samt for endringer på eksisterende nummer. Når Tradesolution for eksempel har mottatt melding om ny kunde, tildeles GLN som legges direkte inn i Visma-løsningen til kommunen uten at man må gjøre noe mer. Tidligere sendte vi GLN, kommunen måtte selv legge dette inn i systemet sitt. Nå skjer det helt automatisk langt enklere mer effektivt, sier Sturla Nøstvik. Fordelene er mange. Bestillerjobben blir enklere, leverandørene får det enklere manuelle feilkilder forsvinner. Med det automatiserte vedlikeholdet av GLN får vi så ryddet opp i numrene får fjernet duplikater, sier Aga. Øker leveringspresisjonen Ved et automatisert vedlikehold av GLN blir leveringene mer presise sikre, det er økt ryddighet sporbarhet. Man unngår feil som kan oppstå ved manuell inntasting. Transportørene kan så koble seg til for å effektivisere sine leveringer. I tillegg sparer alle verdifull tid. Tilbakemeldingene er svært positive, flere kommuner er nå i forhandlinger om automatisert vedlikehold av GLN i sine e- handelssystemer, sier Cato Ruud, konsulent innen e-handel i Visma. Det er utvilsomt mange gevinster med denne løsningen. Sørum kommune er opptatt av elektronisk utvikling på innkjøpssiden, at arbeidsprosessene i denne sammenheng skal være enkle brukervennlige, sier regnskapssjef Marianne Andersen. Inspirert til å gå i gang med implementering Det ble en suksess! Tilbakemeldingene fra kursdeltagerne er svært positive. Nå er man bedre rustet ikke minst inspirert til å gå i gang med implementering i egen virksomhet. Det sier avdelingssjef Ole Gunnar Honningsøy i Norsk Byggtjeneste AS, som blant annet administrerer NOBB-basen. Bakgrunnen er en serie på 15 heldags kurs innen elektronisk samhandling bruk av grunndata, som startet opp i mai i år som ble avsluttet i oktober. Her deltok omkring 200 personer fra ca. 70 leverandørbedrifter. Spesialdesignet kompetansekurs Sammen med de seks byggevarekjedene MaxBo, Byggern, Optimera (Montér, Trend, Byggi m.fl.), Coop Bygg, Byggmakker XL-bygg satte Norsk byggtjeneste GS1 Norway seg ned utviklet et spesialdesignet kompetansekurs for leverandørene. Sentralt i kursinnholdet var kjedenes bruk av NOBB, forretningsprosesser i byggevarehandelen, verdikjedeutvikling elektronisk samhandling i byggenæringen. I tillegg har vi vært innom endringsmuligheter endringsledelse. Det handler ikke bare om systemer strukturer, men så om mennesker, sier Honningsøy. GS1 Smart Centre I GS1 Smart Centre ble det satt fokus på fremtidens verdikjedeintegrasjon samarbeid i verdikjeden, hvordan det kan oppnås med felles «språk». Man viste så den fysiske liske verdikjeden, hvordan de kan interagere for å skape effektivitet. Showrommet har en helt annerledes spennende setting enn ordinær kursvirksomhet, inspirerer veldig med sine visuelle presentasjoner, sier Ole Gunnar Honningøy. Følelse av «vandreteater» En av kursdeltagerne sier: Det var et veldig bra kurs som ga meg mye. Den visuelle gjennomgangen på showrommet til GS1 var topp. Det ble en følelse av «vandreteater». jeg har aldri vært med på noe kurs med en fremføring som dette. Nå er det bare å ta med seg det positive inn i egen organisasjon. Det er gode erfaringer med samarbeid med GS1 Norway på kurssiden. Dette bør fortsette, sier Ole Gunnar Honningsøy i Norsk Byggtjeneste AS. Koffert med verktøy I tillegg fikk deltagerne med seg en spesiell koffert hjem som et nyttig verktøy for å forbedre arbeidet med korrekte grunndata for NOBB komme i gang med elektronisk samhandling. Det går fremover, men bransjen ligger fortsatt langt etter når det gjelder å ta i bruk elektronisk samhandling. Vi har sterk tro på at kursserien skal bidra til å få opp farten. Fortsette samarbeidet Hva med samarbeidet med GS1 på kurssiden? Vil det fortsette? Det tror jeg absolutt. Erfaringene er svært gode. Først var det handelen som var på offensiven, nå er rollene byttet om leverandørene er ivrigst. Kanskje vi bør se på et tilsvarende kursopplegg for handelsbedriftene, avslutter Ole Gunnar Honningsøy. GS1FOKUS

10 TRANSPORT & LOGISTIKK TRANSPORT & LOGISTIKK Kostnadskutt lønnsomhet store listikkpotensialer Kostnadskutt lønnsomhet i verdikjeden er et evig aktuelt tema. Det handler om å bli mer effektiv jobbe smartere. Mulighetene er mange potensialet er stort. Sentralt her står utnyttelse av globale standarder, sa Sigmund Berle Jensen, adm. dir. i GS1 Norway da han åpnet sesjonen «Kostnadskutt lønnsomhet» på konferansen Transport & Listikk. Konferansen hadde omkring 850 deltagere, bekreftet igjen sin posisjon som den største viktigste konferansen for næringen. Her var nesten 100 utstillere, over 80 foredragsholdere paneldeltagere. Arrangører var Norsk Industri, NHO Listikk Transport, Norsk Havneforening Listikkforeningen i samarbeid med GS1 Norway. Foredragsholdere på sesjonen «Kostnadskutt lønnsomhet» fra venstre Eirik Borge (Coop Norge Handel), Tore K. Nilsen (Bring) Line Vrenne (FMC Kongsberg Subsea) sammen med ordstyrer Sigmund Berle Jensen (GS1 Norway). Integrering forenkling Vår strategiske retning handler om økt produktivitet lavere enhetskostnader gjennom integrering forenkling. Volumvekst vil gi økt kapasitetsutnyttelse, sa Tore K. Nilsen, konserndirektør Listikk Norge i Bring. Økt produktivitet reduserte kostnader skal nås gjennom fokus på integrering av listikkjeder innen pakker, gods termo, samt øke importvolumer gjennom effektiv forsyning til nettverk i Norge. Veksten skal bl.a. skje gjennom satsting på olje- offshore, stykk- partigods, samt oppkjøp. Nytt listikksenter Færre integrerte terminaler legger grunnlaget for økt fyllingsgrad bruk av t i linjetrafikk, økt produktivitet i lokal transport økt maskinell sortering. Bring samler alle terminalfunksjoner i Oslo-området i et nytt listikksenter på Alnabru som står ferdig i Dette gir betydelige fordeler, kilometer færre kjørte kilometer pr. dag i Oslo-området redusert utslipp av CO 2 med tonn årlig målt opp mot det nest beste alternativet. Samfunnsgevinsten vil bli på 16 millioner kroner E 18 19

11 TRANSPORT & LOGISTIKK Tradesolution stand TRANSPORT & LOGISTIKK Beregning av CO 2 i leveransekjeder Bruk virkelige verdier i stedet for standardverdier for utslipp. Finn en praktisk metode for å allokere energikonsum knyttet til tomturer ledig kapasitet. Utvikle en metode for allokering av delt energikonsum for transport på lange avstandarder hvor transårlig i form av redusert kø, utslipp m.m., fortsatte Tore K. Nilsen. Jernbane modulvnt Gjennom lokal tilstedeværelse i store eksportmarkeder lagerfunksjoner i Norden, forenkles listikkjeden for enklest mulig distribusjon i det nasjonale nettverket. Transport med jernbane modulvnt gir økt produktivitet, redusert kostnad pr. tonnkilometer redusert miljøbelastning. Disse erstatter mellom 1,2 1,5 vanlige vnt på vei, sa Nilsen. Utenlandsk kapasitet Han viste så til at utenlandske lastebiler dominerer grenseoverskridende transporter utnyttes til kabotasje i Norge. Bring har valgt å bygge opp utenlandsk kapasitet i egen regi. Utenlandsk kapasitet forbedrer kostnadsposisjonen. Transportkostnader reduseres med prosent i forhold til innenlandsk kapasitet. Kabotasje gir mulighet for redusert tomkjøring av bil for eksportoppdrag, sa han. Åpenhet tillit Det handler om langsiktige samarbeidsrelasjoner hvor åpenhet tillit står helt sentralt, sa Line Vrenne, transportdirektør i FMC Kongsberg Subsea. Hun hadde fokus på kostnadskutt i relasjon mellom vareeier speditør. Det er fullt ut mulig med samarbeid. For oss innebærer det åpenhet deling med våre leverandører kunder. Det krever at vi deler erfaringer informasjon, har fokus på samme mål, skaper interaksjon teamjobbing omfavner deler best praksis, fortsatte hun. Tradesolution var så representert med egen stand på Transport & Listikk Her viseadm. dir. Roar Smith Arnstein Dragland som er koordinator for kundesupport TakeCargo. Felles suksess Overordnet strategi for transport i FMS Kongsberg Subsea handler ikke om outsourcing, men om partnership. Det handler om felles suksess. Ass. Toppidrettssjef ved Olympiatoppen tidligere landslagstrener Marit Breivik sa «Suksess det innbærer at hver en må tørre å legge mer inn i fellesskapet». Her står åpenhet tillit helt sentralt. Langsiktige samarbeidsrelasjoner er viktig, med fokus på leverandørutvikling. Breivik sier i denne forbindelse: «Jeg kan ikke bytte ut hele laget, men jeg må jobbe med å hente ut det beste. Hva er det beste vi kan få til i det samspillet jeg nå er en del av?». Gjennomsiktighet i prosessene Det er to hovedutfordringer i forhold til kostnadskutt i relasjon vareeier speditør. Det er kalkylekompetanse, forståelse interesse både hos transportør speditør. Videre kulturendring en holdningsendring i spedisjonsbransjen som inkluderer å tillate gjennomsiktighet i prosessene, avsluttet Line Vrenne. Kostnadskutt i verdikjeden I et lite land med store avstander, få innbyggere, begrenset godsgrunnlag behov for flere temperatursoner da må vi ha stordrift. Vi har to viktige fokusområder: Nye varegrupper over grossist økt sentralisering av lager. I tillegg kommer alle rasjonaliserende effektiviserende tiltak internt sammen med leverandører butikker, sa Eirik Borge, senior prosjektleder i Coop Norge. Når det gjelder grossistdistribusjon, pekte han på effektivisering gjennom stordrift i egen grossistdistribusjon. Videre forbedret leveringsservice til butikk gjennom samling av leveringene, høyere frekvens, kortere ledetid pakking tilpasset hylleplassering. CO2-utslippet blir redusert som følge av reduksjon i total transportvirksomhet, det blir økt konkurranse mellom leverandørene. Transport blir enda viktigere Transportens strategiske betydning øker fortsatt i norsk dagligvare. Automatisering sentralisering reduserer lagerdriftskostnader, men kan øke transportkostnadene. At Coop tar kontroll over hele verdikjeden gir mer effektiv vareflyt, lavere priser bedre konkurransekraft i butikk, sa Borge. Inn til grossistlager handler det om økt andel over grossist, automatisert bestilling, høy fyllingsrad, komprimering, sporing skanning presisjonen øker fra ca. til akkurat. Det nye listikksenteret går fra manuelt lager til industriell, automatisk produksjon. Transporten ut til butikkene handler om papirløs distribusjon, automatisk varesupplering, høy fyllingsgrad, komprimering, sporing/skanning lange distribusjonsruter. Coop listikksenter er på kvadratmeter dekker alle varegrupper tørr, kjøl, frukt grønt, frys faghandel. Det er det største prosjektet i Coops historie, vil innebære de laveste lagerdriftskostnadene i norsk dagligvare, sa Borge. Krystallklart budskap Oppnå full synlighet i verdikjeden, var budskapet på standen til GS1 Norway på årets Transport & Listikk-konferanse. Men først med utdelte 3D-briller ble budskapet krystallklart viste hvor viktig bruken av GS1s standarder er som verktøy. Her fagspesialist Terje Menkerud senior prosjektleder Petter Thune- Larsen fra GS1 Norway. Miljøfokus gir nye muligheter Økt effektivt i verdikjeden bidrar til reduserte utslipp følgelig et bedre miljø. Det var den grønne tråden i innleggene i sesjonen som tok for seg ulike sider av miljøtiltak. På agendaen sto miljøfokus i transportbransjen, kostnadene ved å være miljøvennlig, miljøtiltak i skipsfarten beregning av CO 2 i leveransekjeder. Sesjonen på Transport & Listikk 2014 ble ledet av Solveig M. Haaland, seniorrådgiver i GS1 Norway. Vi jobber hundre prosent for miljøet. Vi må redusere miljøbelastning gjennom å planlegge styre ordinær drift ikke avvikene! Det innebærer standardisering slik at alle kjenner spillereglene. Det må være enkle systemer som gir økonomiske intensiver for alle ledd. Man må ikke gå på akkord med spillereglene for kortsiktig vinning eller problemløsning. Vi må eie dataene, fakta kunnskapen, sa Kjell Olav Maldum, adm. dir. i Infinitum AS (tidligere Norsk Resirk AS). En milliard bokser flasker Selskapet eies av drikkevareprodusentene dagligvarehandelen. Det håndteres drøyt en milliard bokser flasker i 2014, som ventes å øke med 35 prosent neste år. Gjenvinningsemballasje er mest miljøvennlig, over 95 prosent av alle brukte flasker bokser blir samlet inn gjenvunnet. Målet er hundre prosent, fortsatte Maldum opplyste at man fra 2012 til 2014 har en økning på antall manuelle pantemottak fra 4000 til Hele 93 prosent samles inn via panteautomater i dagligvarebutikker. > > De to siste årene har selskapet investert 150 millioner kroner i nye produksjonsanlegg. > > RFID brukes for å spore til korrekt raskere panteoppgjør. > > En webportal brukes for planlegging registrering av alle faste kjøreoppdrag. Hva koster det å være miljøvennlig? Ved Handelshøyskolen BI har man i en studie sett på miljøvennlig innsamling av avfall ved bruk av nye renovasjonstekniske løsninger. Prosjektet er støttet av Transnova. Problemstillingen hadde fokus på hvilke konsekvenser det får med en gitt renovasjonsløsning service, kostnader miljø når oppsamlingsenhet, transport ruteinformasjon med fokus på kildesorteringsløsning, varierer. Videre hvilke kriterier eller avveininger som skal legges til grunn for valg av system. Kriterier er i denne sammenheng valg av riktig renovasjonsteknisk løsning, transport kildesorteringsinformasjon (ruteinformasjon), sa førstelektor Eirill Bø ved Handelshøyskolen BI. Det koster å være miljøvennlig. Investeringskostnadene for en dieselbil en gassbil er forskjellige, en gassbil koster kroner mer enn en dieselbil. Gasskostnaden pr. år sammenlignet med en dieselbil er vesentlig høyere, bl.a. som følge av merkjøring for å fylle gass grunnet få stasjoner, fortsatte hun. Koster litt slit Service for beboerne er hentefrekvens, hvor langt man må gå for å levere avfallet egen beholder eller delt med andre. Når man må gå litt lenger med avfallet for å bidra til et bedre miljø, koster det litt slit for beboerne. Dette innebærer en effektivisering i innsamling av avfall. Lastetiden reduseres med fem sekunder pr. beholder, med 1100 beholdere pr. rute blir det en årlig innsparing på kroner pr. bil, sa hun. Felles standplasser Det er fire hovedkostnadsdrivere for å være miljøvennlig. Det er transportkapasitet (komprimeringsgrad), avtall beholdere, hentefrekvens avstand til beholder mellom beholdere. Konklusjonen må være sammenslåing av husstander på felles standplasser med større oppsamlingsenheter redusert frekvens, sa Eirill Bø la til at forbedringer krever forandringer, nye prioriteringer holdninger nye kunnskaper. Design resirkulering Skipsfarten tar miljøutfordringene på alvor. Det handler om en kontinuerlig utvikling med forbedringstiltak blant annet innen design, drift gjenvinning. Myndigheter med sine krav bestemmelser, samt opinionen er pådrivere sammen med bransjens egne tiltak, sa visepresident for nybygg prosjekter Jan Øivind Svardal i rederiet Grieg Star. Grieg green er et prosjekt i selskapet for bærekraftig gjenvinning av skip. Her jobber man aktivt for å skape en grønnere sikrere maritim fremtid, med tiltak som så fremstår som økonomisk interessante for kundene. Vi følger en rekke internasjonale bestemmelser konvensjoner, strenge tekniske spesifikke krav, sertifikater sikkerhetsstandarder. Vi tillater ikke at barn går løs på utrangerte skip om er trukket opp på strender i Bangladesh, som jobber under svært dårlige forhold, sa Svardal. E 20 21

12 TRANSPORT & LOGISTIKK STANDARDER Implementering av standard for distribusjonsenheter innen fisk Den norske fiskeri- havbruksnæringen har fått en standard med krav for merking av distribusjonsenheter paller. Nå er man i gang med implementeringen. Bakgrunnen er nye offentlige merkekrav om produksjonsmetode, fangst- slaktedato, fangstområde eller opprinnelsesland. I tillegg er det krav fra transportørene om sikrere varebehandling, krav fra matvarekjedene. meret som gir unik identifikasjon av et produkt, som danner grunnlaget for strekkoden på produktet. Dette er selve sporbarhetsnøkkelen, sa Knut Vala. Han er leder for drift utvikling i GS1 Norway, som har deltatt aktivt i utformingen av den nye standarden for fiskeri- havbruksnæringen. Standarden inneholder en lang rekke krav anbefalinger, informasjonselementer på norsk eller engelsk, betydningen av informasjonselementene krav til tekstinformasjon strekkoder. Her er opplysninger som fartøy oppdretter, eksportør, fiskeart, produksjons- fangstmetode, kvalitet, konserveringsmåte, kolliidentifikator/sscckode, partinummer, slaktedato, fangstdato, holdbarhetsdato m.m. Implentering av standarden sto på dagsorden på et seminar nylig arrangert av GS1 Norway Fiskeri- havbruksnæringens landsforening (FHL). Her deltok omkring 45 personer fra produksjon, bearbeiding handel. Er selve bærebjelken GTIN-14 (Global trade Item Number) er selve bærebjelken i standarden. GTIN- num- Fra seminaret om ny standard for merking av distribusjonsenheter paller ved omsetning av fisk fiskevarer. Fra venstre Jan Trollvik (Sjømatrådet), Helge Myre (NorgesGruppen), Knut Vala (Gs1 Norway), Per Dag Iversen (FHL), Henrik Stenwig (FHL) Ivar Raugstad (Marine Harvest). Som et eventyr Norsk sjømat er som et eventyr, sa prosjektdirektør Jan Trollvik i Sjømatrådet. I 1975 utgjorde eksporten drøye 10 milliarder kroner, mens den i fjor hadde vokst til 61,7 milliarder. Etterspørselen etter laks vil fremover stige med over 13 prosent pr. år. Mange hevder at det er dette vi skal leve av etter oljen, fortsatte Trollvik listet E Miljøfokus i transportbransjen fra venstre Jan Øivind Svardal (Grieg Star), Eirill Bø (Handelshøyskolen BI), Olav Eidhammer (Transportøkonomisk Institutt), Kjell Olav Maldum (Infinitum) ordstyrer Solveig M. Haaland (GS1 Norway). portkapasiteten er delt mellom flere sendinger, sa forsker Olav Eidhammer fra Transportøkonomisk Institutt. Han tok for seg beregning av CO 2 i leveransekjeder de utfordringer som må håndteres ut fra anbefalinger fra testcasene i Cofret-prosjektet. Estimere klimagassutslipp Prosjektet skal gi innspill til en større studie i regi av EU-kommisjonen «Introduction of a standardised carbon footprint methodoly». Resultatene skal brukes til utvikling av en policy som tar hensyn til miljømål som for eksempel å bekjempe miljøforandringer å redusere eksterne kostnader fra transport. Videre skal resultatene være til nytte for industrien gjennom bedre miljømessige valg lette markedsføring av renere transportløsninger gi mulighet til å estimere klimagassutslipp fra varekjeder. Sentralt står å identifisere mangler uklarheter i eksisterende standard for kalkulasjon av klimagassutslipp knyttet til varekjeder listikk. Det gjennomføres ti casestudier, hvorav to i Norge for å identifisere uklarheter mangler i standarden, prosjektet skal gi anbefalinger til EUkommisjonen om mulige tilnærminger for å få sammenlignbare utslippsberegninger for forskjellig varekjeder, sa Eidhammer. Ut fra testcasene, ser vi at det er viktig å spesifisere eksakt start endepunkt for varekjeden, samt å gi en klar konsis beskrivelse av hele varekjeden med beskrivelse av alle aktiviteter, fortsatte han. Mangler uklarheter Valgfri beregning av klimagassutslipp fra terminaler havner betyr at beregningene blir ufullstendige. Når brukere av standarden gis stor frihet til å definere grensene for hva som er en transportmiddel-aktivitet, får man ikke sammenlignbare resultater ved beregning av klimagassutslipp. Når man anbefaler å benytte vekt tonnkm. i beregningene blir det feilinformasjon ved beregning av utslipp fra volumgods. Med mulighet til å benytte forskjellige verdier på forskjellig detaljeringsnivå, oppnås ikke sammenlignbare resultater ved beregning av klimagassutslipp, sa han. Krav til ny standard En ny standard må være etterrettelig transparent. Den må være enkel metodikken må være lett å forstå bruke. Den må være nøyaktig metoden må inkludere alle, ha rettferdig fordeling alle endringer må vises i dataene. Standarden må i tillegg være fleksibel metoden må være praktisk anvendelig for forskjellige selskaper, forretningsmodeller transportformer, avsluttet Eidhammer

13 STANDARDER HANDELSKONFERANSEN opp fremtidens suksesskriterier for næringen: Omdømme, bærekraft/miljø/klima, kvalitet, kunnskap/kompetanse, markedsadgang sporing. Utfordringer i kø Henrik Stenwig, direktør innen helse kvalitet i FHL, pekte på flere utfordringer for næringen knyttet til merking sporing. Matinformasjonsgforordningen er kompleks detaljert med en rekke bestemmelser som gelder fisk fiskeriprodukter spesifikt. Fiskekvalitetsforskriften inneholder nasjonale bestemmelser som ikke lenger harmonerer med EUs tilsvarende bestemmelser. For kundene i EU gjelder andre sett av merkekrav informasjonskrav enn EØSbestemmelsene som vil bli gjeldende i Norge. Selv kommisjonen har utfordringer med å tolke regelverket. Viktig standard I dette bildet er den nye standarden svært viktig. Den bidrar til reduserte feilsendinger, færre reklamasjoner, lavere kvalitetskostnader, fornøyde kunder, økte markedsandeler styrket resultat, sa Per Dag Iversen i FHL. Fiskeri- havbruksnæringen har lagt ned et stort arbeid for å få frem standarden, mottagelsen ute har vært meget positiv. Den norske standarden er blitt karakterisert som det beste arbeidet som så langt finnes i markedet. Nå går den norske standarden til CEN for å bli en endelig EU-standard, sa Per Dage Iversen. Systemløsninger ble representert av Inge Stenvoll (CodeIt), Kristoffer Singstad (Maritech Systems) Sigurd Germundson (ACT Systems). Nedslående resultater Nå er implementeringsarbeidet i gang. Et forprosjekt kartla nødvendige innsatsområder kompetansebehov i næringen for at standarden skal bli tatt i bruk. Resultatene var nedslående bare 14 prosent hadde korrekt kode. 41 prosent hadde kvalitetsfeil som var normalt uten store konsekvenser, hele 45 prosent hadde ubrukelige koder, sa Iversen. om produktene. Det krever løsninger for korrekt sporing merking i butikk, ikke minst korrekt sporingsinformasjon til forbruker gjennom en kvalitetssikret informasjonskjede, sa Helge Myre fra NorgesGruppen. For å være konkurransedyktig må vi opplyse hvor fisken kommer fra, riktig temperatur, tider i prosessen, holdbarhet, ferskhet, merkevarebevissthet være med å bevisstgjøre kunden, sa Ivar Raugstad i Marine Harvest. Nødvendig med grep for å effektivisere Det går i akselererende grad mot polarisering mellom de mest lønnsomme kjedene i faghandelen massen som øker blir stadig skjørere: Over to tredjedeler av kjedene har en driftsmargin på under 5 prosent hele 41 prosent under halvannen prosent. Det betyr at kraftige grep må tas for å effektivisere om ikke kostnadene skal overskride inntektene. Her er RFID-teknolien en viktig brikke. Effektivisering automatisering Netthandelen øker kundene ønsker i økende grad å velge ulike kanaler i kjøpsprosessen. Dette gir strengere krav til lagernøyaktighet økt kontroll med verdikjeden om man skal kunne innfri kundeløfter. Konkurransen er beinhard. En stagnerende omsetning, stadig økende kostnader, er en dårlig kombinasjon. Da er det på tide å tenke nytt effektivisere automatisere. Helt sentralt her står økt bruk av felles globale standarder i samspill med strekkoder, 2D-koder RFID-teknoli enten hver for seg, i kombinasjon med hverandre, eller i kombinasjon med andre teknolier som for eksempel GPS. Det gjør ting enklere mer effektivt, man får full kontroll på prosesser vareflyt. Det har vært jevnt stigende interesse for å ta i bruk RFID, men finanskrisen i 2008 bremset utviklingen. Nå ser man tydelig svært positive resultater av mange pilotprosjekter, som går over i implementeringsfasen. Antall RFID-brukere antall brikker som er i bruk vokser kraftig i Norge utlandet. Vi opplever nå den kjente ketsjup-effekten, sa Anders Askevold, leder av GS1 Smart Centre seniorrådgiver i GS1 Norway. Fremtidens verdikjede var et av temaene på Handelskonferansen. Her leder av GS1 Smart Centre / seniorrådgiver i GS1 Norway Anders Askevold supply chain manager Hans Petter Hübert i Moods of Norway. Viktige detaljer må være på plass En av dem som har tatt konsekvensen av dette, er Moods of Norway, som nå ruller ut RFID i all sine butikker. Mens man til nå har plassert brikker på klær i butikk, er Moods of Norway den første som tar i bruk et system hvor brikkene festes til klærne allerede når disse produseres i Asia, eller andre steder i verden. Dette passer ikke for alle, men for dem det passer for er det nærmest uforståelig om man ikke implementerer teknolien, sier supply chain manager Hans Petter Hübert i kleskjeden. Han legger imidlertid til at det er mange detaljer som må være på plass at alle ansatte som har befatning med RFIDmerkede produkter må være enda mer nøyaktige enn tidligere for at systemet skal fungere optimalt. Ett eksempel som ble vist på konferansen, var varetelling. Mens man ved hjelp av strekkodebasert telling greide å telle 16 plagg pr. minutt, greide man hele 270 plagg E Mark wingmann fra GS1 Germany presenterte sporingssystemet ftrace. Omfattende implementeringsarbeid FHL har gjennomført er omfattende arbeid i forkant av implementeringen. Det har vært møter med utvalgte fiskeprodusenter leverandører, «roadshow» med informasjon strekkodeskole, en videreutvikling av kompetanse. For å vise at standarden ikke bare er for større bedrifter, har fem mindre mellomstore virksomheter nå fått hjelp til implementeringen med støtte fra innovasjon Norge. Det er inngått avtaler med flere hardware- softwareleverandører til prosjektet, sa Iversen. Kvalitetssikret informasjonskjede Kundene er opptatte av tillit man vil sikre seg at maten man kjøper er trygg. Samtidig vil man ha tilgang til stadig mer informasjon Sporingsinformasjon på App ftrace er en nøytralt drevet plattform som baserer seg på GS1s standarder gir sporingsinformasjon relevant produktinformasjon innen kjøtt, fisk, frukt grønt via bruk av smarttelefon. Appen kan lastes ned fra bl.a. nettsiden til ftrace com. Den dekker både informasjonskrav -behov på tvers av aktørene i verdikjeden, gir svar på de spørsmål forbrukeren måtte ha, sa Mark wingmann i GS1 Germany. Den mest etterspurte informasjonen går på opprinnelse, ingredienser, kvalitet sertifiseringer, samt allergener. Pr. i dag er tjenesten tatt i bruk i Nederland Tyskland, er i ferd med å bli etablert i Danmark, Belgia, Spania, Østerrike Irland

14 HANDELSKONFERANSEN NY BRUKER Oppkuttet frukt til folket! Retaillederprisen 2014 ble tildelt Jan Paul Bjørkøy i Kiwi Norge. på samme tid ved bruk av RFID-skanning! Effektiviseringsgevinsten skal vi bruke på bedre kundeservice i butikk, sa Hübert. Dette er et topplinje-prosjekt, som skal bidra til økt kundetilfredshet høyere omsetning i våre butikker. RFID-teknolien kan så brukes til flere ting, Hübert nevnte for eksempel varesikring for å redusere svinn, smarte speil hvor kundene kommuniserer med speilet om størrelser, farger m.m. Lær av de beste Noen handelsbedrifter gjør det klart bedre Handelsprisen 2014 ble tildelt XXL. Her mottar adm. dir. Andreas Fjeld Handelsprisen av Vibeke Hammer Madsen, adm. dir. i Virke. Noen av Norges mest suksessfulle retail-ledere fortalte om hvordan man har lykkes. Her Petter Varner, adm. dir. i Dressmann sammen med møteleder Erik Wold. enn andre. Hva kan vi så lære av de beste? Vi må ha tro på det vi gjør. Det er viktig å etablere en prestasjonskultur hvor det handler om å gjøre hverandre gode. Stø kurs trygghet er viktig sammen med gode sunne verdier, sa Petter Varner, adm. dir. i Dressmann. Det er viktig å bygge sin egen identitet kultur. Vi har klare mål, har et sterkt konkurranseinstinkt. Så er det lov å feile, det gir lærdom videre, sa Jan Paul Bjørkøy, adm. dir. i Kiwi Norge. Å måle kundetilfredshet skaper energi i organisasjonen, sa Atle Bakke, adm. dir. i Elkjøp. Venter betalingsrevolusjon Debetkortet som er nordmenns soleklare favoritt når vi skal betale varer tjenester, er på full fart ut. I løpet av de neste to tre årene vil vi få en revolusjon i betalingsformidling som vi ikke har sett maken til. Raskest ruller julene for mobilbetaling, sa DNB-sjef Rune Bjerke da han tok for seg fremtidens betalingsløsninger. Kontantene utfordres av bankkortene, bankkortene utfordres av kredittkortene men alle utfordres av mobilen, fortsatte han. Bjerke mente det er umulig å spå hvem som vil komme til å vinne mobilkrigen, men tror at det vil utspille seg to kamper: Én som dreier seg om å levere lagring av betalingsinformasjon på smarttelefonener, en annen kamp om selve kjøpsgjennomføringen. Nå skal norske forbrukere virkelig få smaken på ferdig oppkuttet frukt! Det foregår en testperiode hos en av dagligvarekjedene, en bensinstasjonskjede har så meldt sin interesse. Det er gründer daglig leder Odd Karl Stangnes i Fruktlunsj AS som skal få oss sunnere, han har stor tro på at det vil bli suksess. Du får knapt kjøpt ferdig oppkuttet frukt i Norge. I andre land derimot, blant annet i Sverige, er det et stort voksende marked. Tross stadige oppfordringer fra myndighetene om å spise fem frukter om dagen, ligger vi milevis etter. Dette må vi gjøre noe med. Riktig kosthold er viktig for folkehelsen, sier Stangnes. Listikk holdbarhet Han er utdannet næringsmiddeltekniker, det var under utdanningen han begynte å interessere seg for kosthold hvor viktig frukt er for kroppen. Det sto så høyt oppe på agendaen under hans tid som tippeligaspiller i Bodø Glimt Lyn, samt som førstedivisjonsspiller i Skeid. Ideen om ferdig oppkuttet frukt er kommet gradvis, etterhvert var det to store utfordringer som måtte løses: Listikk holdbarhet. Men når sushi-produsentene klarer det, ja da skal jammen vi så klare det samme med frukt, sier Stangnes som etter hvert løste de listiske utfordringene. Men vi har møtt på en del problemer på veien, som har ført til utsettelse av oppstarten. Denne tiden har vi brukt fornuftig, slik at vi er trygge nå når vi er igang. Han legger til at i de opprinnelige planene inngikk så oppkuttede grønnsaker, men man valgte å konsentrere seg om frukten. I plastbeger Frukten kuttes pakkes i plastbeger hos Freshcut AS i Flateby ved Lillestrøm i testperioden. Selskapet eies av Odd Langdalen AS, en betydelig aktør innen fruktmarkedet. Vi produserer 130 grams plastbeger. Første serie inneholder oppkuttet ananas, cantaloupemelon appelsin. Senere kommer kiwi, druer, jordbær m.m. Det brukes ikke tilsetningsstoffer, holdbarheten er fire dager. Det begrenser selvsagt vårt gerafiske operasjonsområde, men tilsettes sitronsyre, som er et rent naturprodukt er vi oppe i syv-åtte dager. Vi får se, sier han. Sunt godt Vi kommer inn på frukt. Appelsin er en herlig velsmakende frukt, men mange lar være fordi de ikke gidder å skrelle! Fortell litt om fruktene som brukes? Appelsin har et høyt innhold av C-vitamin (40 80 mg pr. 100 g avhengig av sort, m.m.) samt rundt 13 andre vitaminer i mindre omfang. Dessuten et betydelig innhold av mineralene fosfor, jern kalium. Generelt kan man si at appelsiner kommer som sendt fra himmelen i årets mørke måneder. Appelsin skal være frisk ha en jevn farge uten grønne flekker. Fruktkjøttet skal virke fast uten tegn til bløte flekker. Appelsin skal videre være saftig velsmakende, ha et skall som løsner lett inneholde få steiner, sier Stangnes. E Må ha felles DNA God ledelse er nøkkelen til god butikk. Det innebærer lavere sykefravær, økt motivasjon hos de ansatte bedre tall på bunnlinjen. Sentralt i ledelse står strategi, gjennomføring mennesker. Det er viktig å skape en felles stammekultur. Vi må ha en felles DNA med involvering, entreprenørskap forbedring hver dag. Vi må tenke felles på hva vi skal være for kunden at vi «selger tid» på en profesjonell måte, sa Jacob Schram, Europa-president i Statoil Fuel and Retail. Han gravde videre i sin verktøykasse, fortsatte: Vi må være kjent for noe vi skal være stolt av det vi skal satse på kaffe mat, drivstoff, vask drikke. Vi må forstå hvor vi bidrar i stammen, være med på å skape arenaer med leirbål eller vannhull for medarbeiderne, sa han

15 NY BRUKER NY BRUKER Riktig kosthold er viktig for folkehelsen, sier Odd Karl Stangnes, daglig leder i Fruktlunsj AS. Nå lanserer han ferdig oppkuttet frukt i plastbeger. Sukkermelon vannmelon Melon deles inn i to hovedgrupper. Den ene kaller vi sukkermelon den andre vannmelon. Sukkermelon har et kjernehus i midten, mens i vannmelon sitter kjernene i fruktkjøttet hvis den ikke er steinfri. Meloner er kalorifattige inneholder lite sukker tross den søte smaken. Den inneholder noe A- C-vitaminer samt kalsium andre mineraler. Melon må være fast i konsistensen med et hardt skall, fri for skader mørke flekker. Et tegn på god kvalitet er at melonen er tung i forhold til størrelsen. Når sukkermelon er moden, dannes en synlig ring omkring stilkfestet. Melonen vil så dufte sterkere fruktkjøttet gi etter for et lett trykk, sier Stangnes. Ikke all frukt egner seg oppkuttet i plastbeger for eksempel banan eple. Her er modningsprosessen for rask. Hva slags frukt spiser du selv? Banan, ananas appelsin, svarer han. Leverer til 20 butikker Testingen av fruktbegerne foregår i ca. 20 butikker i Oslo-området. I den forbindelse dukket kravet om strekkodemerking opp, Stangnes tok kontakt med GS1 Norway ble ny bruker. Vi kunne ha distribuert det via produsentselskapet, men jeg liker å ha kontrollen selv vi valgte følgelig å ha egen leveranse listikk. Utkjøringen til salgsstedene gjør vi selv, sier Stangnes. Med seg på laget har han en fruktekspert, to med bakgrunn fra markedsføring, drift design. Vi er et bredt team, som fungerer godt sammen har sterk tro på det konseptet vi har skapt, sier han. Flere planer Stangnes har flere ideer for sitt nye hjertebarn den oppkuttede frukten. En av ideene er basert på å få barn unge til å spise mer frukt, her ønsker han å være litt hemmelighetsfull men kan si at det handler om å komplettere barns matpakke, det være seg i barnehagen, skolen, på trening etc.. Et annet marked er bedrifter som vil etablere fruktordning for sine ansatte, gratis eller mot en rimelig betaling. Her ser han for seg en ordning med et kjøleskap i minibarstørrelse, som fylles på av Fruktlunsj. Frukt er sunt godt markedet er egentlig kjempestort, sier han til slutt. Ananas er kalorifattig. Den inneholder mye A vitaminer en god del C vitaminer. Ananas inneholder så bromelin som er et proteinspaltende enzym. Det hevdes at dette kan hjelpe enkelte med fordøyelsesprosessen, men det er ikke dokumentert. Ananas skjerper så appetitten til den med liten matlyst. All ananas er moden når den høstes. Sukkerinnholdet blir nøye målt før den høstes for at den skal ha minimumskravet. En ananas bør være tung i forhold til størrelsen, velformet se frisk ut. Kronbladene skal så være grønne friske. Fargen på ananas kan variere fra grønn til gul, en moden ananas kan være grønn på farge. 28

16 SISTE SIDEN Dagboken 2015 KURS OG ARRANGEMENTER FRA GS1 NORWAY / GS1 SMART CENTRE dato tittel kategori Januar Multikanalhandel Seminar 19. februar GS1 Standardene Grunnkurs Mars RFID i tekstil Seminar Mars Multikanalhandel / SAP Innovation Forum Seminar 30 Vi holder deg faglig oppdatert. Besøk oss på Informasjon om GS1 Norway Søknadsskjema Kurs, konferanser seminarer Servicetorg Ti trinn til en strekkode Kontrollsifferberegning GEPIR Kontaktinformasjon Oversikt over informasjonsmateriell -brosjyrer Nyheter Nyttige linker GTIN regler GS1 FOKUS-utgaver UNSPSC EPC/RFID ecom GLN GS1 Validering GS1 Consulting GS1 Smart Centre GS1 Norway Strekkodeverksted Utgitt av GS1 Norway GS1 FOKUS utkommer to ganger årlig. GS1 OG GS1 NORWAY GS1Norway er en brukerstyrt, not-forprofitorganisasjon som er medlem av en global organisasjon GS1 som utvikler, vedlikeholder tilbyr standarder for effektiv vare- informasjonsflyt mellom handelspartnere verden over. Hjertet i virksomheten er GS1-systemet som effektiviserer aktørenes handelsprosesser, forenkler handel listikk globalt lokalt. GS1 er representert i 111 land over 1 million bedrifter bruker GS1s standarder. For at aktørene i verdikjeden skal kunne kommunisere med hverandre på en effektiv måte, kreves det at de bruker samme språk. GS1-systemet er et slikt felles språk, som kan forstås på tvers av bransjer landegrenser. Grunnsteinene i GS1-systemet er siffer som kombineres på en standardisert måte GS1 nummerstandarder som sikrer unik identifikasjon av varer, gods aktører. For at et GS1-nummer skal kunne leses maskinelt overfører man opplysningene i nummeret til en såkalt informasjonsbærer, for eksempel en strekkode eller en RFID-brikke. Maskinell lesing av dataene kalles datafangst. Å sende data elektronisk i stedet for på papir øker effektiviteten, samtidig som risiko for feil reduseres. For å få en effektiv datadeling, kreves at partene bruker standarder for elektroniske meldinger. Fokus i GS1s virksomhet er konsentrert om disse tre faktorene: Identifikasjon, datafangst datadeling. GS1 Norway tilbyr så implementasjonsverktøy kompetanse i form av rådgivningstjenester opplæring. Målet med GS1 Norways arbeid er å gi våre brukere merverdi ved å utvikle standarder, systemer løsninger som muliggjør økt effektivitet, sporbarhet samhandel i verdikjeden. GS1 Norway har så den viktige rollen å utdanne informere om disse standardene, systemene løsningene, sist men ikke minst, bistå brukerne med implementering. GS1 Norway har i dag mer enn 5000 brukere i stadig flere bransjer. ADRESSE: Postboks 454 Økern 0513 Oslo TELEFON: TELEFAX: WEB: E-POST: firmapost@gs1.no ADM. DIR.: Sigmund Berle Jensen REDAKTØR: Inger Trine Langelo REDAKSJON: Amundsen Informasjon AS TELEFON: ANNONSER ADDmedia AS MOBIL: Fokus GRAFISK PRODUKSJON DESIGN/LAYOUT: Morten Hernæs, 07 Media 07.no TRYKK: 07 Media 07.no Se mer på våre nye websider: Se Se mer på på våre nye nye websider: Se mer på våre nye websider: Skandinavia Skandinavia et selskap i ACT Gruppen et et selskap i ACT i ACT Gruppen et selskap ACT Gruppen Skandinavia et selskap i ACT Gruppen et et selskap i ACT ACT et selskap Skandinavia ACT Gruppen Gruppen et selskap i ACT Gruppen Prramvareløsningen superdagfinn Prramvareløsningen Setter produksjon lager superdagfinn Setter produksjon lager i system Prramvareløsningen superdagfinn i system Listikk esporing Setter produksjon EDI Solgt lager system over 150 lisenser! Listikk esporing Setter produksjon EDI Solgt lager i i i system over 150 lisenser! Listikk esporing Setter produksjon EDI Solgt lager i i i system over 150 lisenser! Listikk esporing EDI Solgt i over 150 lisenser! Plukk kontroll Plukk-kontroll kontroll Plukk-kontroll kontroll Plukk kontroll Plukk-kontroll Plukk-kontroll Våre løsninger kommuniserer med ALLE ERP/økonomiløsninger Våre Våre Våre løsninger kommuniserer kommuniserer som SAP, med med med M3, ALLE ALLE ALLE Navision, Axapta, ERP/økonomiløsninger Våre Våre ERP/økonomiløsninger Våre Våre VISMA kommuniserer kommuniserer kommuniserer Mamut som som som med SAP, SAP, med med SAP, flere. med med M3, M3, M3, ALLE ALLE ALLE ALLE Navision, Navision, Axapta, ERP/økonomiløsninger Axapta, ERP/økonomiløsninger ERP/økonomiløsninger Våre VISMA VISMA kommuniserer Mamut Mamut som som som som med med med SAP, SAP, SAP, SAP, flere. flere. med flere. M3, M3, M3, M3, ALLE Navision, Navision, Navision, Løsningen Axapta, Axapta, Axapta, ERP/økonomiløsninger VISMA VISMA VISMA benyttes Mamut av Mamut Mamut alle som med med bransjer med med SAP, flere. flere. flere. flere. M3, Navision, bedriftstørrelser. Løsningen Løsningen Axapta, VISMA benyttes benyttes av av Mamut av alle alle alle bransjer med bransjer flere. Løsningen Løsningen Løsningen bedriftstørrelser. bedriftstørrelser. benyttes benyttes benyttes av av av av alle alle alle alle bransjer bransjer bransjer Løsningen bedriftstørrelser. bedriftstørrelser. bedriftstørrelser. benyttes av alle bransjer bedriftstørrelser. RFID løsninger RFID- RFID løsninger RFID- medlem av løsninger RFID løsninger strekkodeløsninger strekkodeløsninger RFID- strekkodeløsninger medlem medlem av av medlem av medlem av strekkodeløsninger medlem av medlem av medlem medlem av av medlem medlem av av medlem av Vi har utviklet levert strekkodebaserte systemløninger til industrien siden superdagfinn er Vi Vi Vi har har fullt har utviklet integrert utviklet Vi med levert levert har ERP/økonomiløsninger. strekkodebaserte strekkodebaserte utviklet industrielle systemløninger systemløninger Vi systemløsninger kommuniserer til til til industrien industrien med blant siden siden annet SAP, superdagfinn superdagfinn M3, VISMA, Mamut, Navision, IFS, med flere. Bruk løsningen som standard! superdagfinn meget er er Vi Vi er Vi Vi har har fullt fullt har har fullt utviklet integrert utviklet utviklet integrert funksjons rik Vi med med levert Vi med levert levert driftsikker. har har ERP/økonomiløsninger. strekkodebaserte ERP/økonomiløsninger. strekkodebaserte strekkodebaserte utviklet Du får stålkontroll industrielle systemløninger systemløninger systemløninger Vi Vi Vi kommuniserer systemløsninger kommuniserer til til til til industrien industrien industrien med med med produksjon lager. blant blant blant siden siden annet annet SAP, SAP, superdagfinn SAP, superdagfinn superdagfinn M3, M3, M3, VISMA, VISMA, Mamut, er er Mamut, er er Vi fullt fullt har fullt fullt integrert Navision, utviklet integrert integrert Navision, med med IFS, IFS, Vi med med levert IFS, har med med ERP/økonomiløsninger. med ERP/økonomiløsninger. ERP/økonomiløsninger. strekkodebaserte utviklet flere. flere. flere. Bruk Bruk Bruk industrielle løsningen systemløninger løsningen Vi Vi Vi Vi kommuniserer systemløsninger kommuniserer kommuniserer som som som standard! standard! til industrien med med med med superdagfinn blant blant superdagfinn blant blant siden annet annet annet SAP, SAP, er SAP, SAP, superdagfinn meget M3, M3, meget M3, M3, VISMA, funk- VISMA, VISMA, funksjonsjons Mamut, sjons Mamut, Mamut, er fullt rik rik rik Navision, integrert Navision, Navision, driftsikker. driftsikker. IFS, IFS, med IFS, IFS, med med Du Du med med ERP/økonomiløsninger. Du får får flere. flere. får flere. flere. stålkontroll stålkontroll Bruk Bruk Bruk Bruk ERP i løsningen produksjon i løsningen løsningen produksjon Vi kommuniserer som som som som standard! lager. standard! standard! lager. med superdagfinn superdagfinn superdagfinn blant annet er SAP, er er meget meget meget M3, funk- VISMA, funk- funk- act-system.no Alt innen industrielle System- merke- hardwareløsninger kontroll- systemløsninger Telefon Tlf: sjons sjons act-system.no sjons sjons Mamut, rik rik rik rik Navision, driftsikker. driftsikker. driftsikker. IFS, Du Du med Du Du får får Alt innen industrielle får får flere. stålkontroll merke- i produksjon kontroll- lager. Alt stålkontroll stålkontroll Bruk ERP System- i løsningen produksjon produksjon som hardwareløsninger standard! lager. lager. superdagfinn er meget funk- act-system.no Alt innen industrielle merke- kontroll systemløsninger systemløsninger Telefon Tlf: Tlf: +47 Tlf: act-system.no sjons rik driftsikker. Alt innen Du industrielle får stålkontroll merke- i produksjon kontroll- lager. systemløsninger Tlf:

17 Returadresse: GS1 Norway, Postboks 454 Økern, 0513 Oslo Online Control TM Norsk software for tidens listikkutfordringer Automatisk Sammenhengende Dataflyt Sammenhengende Dataflyt l Lagerstyring/WMS l Elektronisk samhandling (EDI) med kunder leverandører l Sporbarhet i produksjon vareflyt l Integrert løsning fra ERP til produksjonslinje l Bransjetilpassede løsninger for bl.a. Lagerstyring/WMS Elektronisk næringsmiddel- samhandling (EDI) byggevarebransjen med kunder leverandører Sporbarhet i produksjon vareflyt Kom innom vår stand B to the på future MAT & EMBALLASJE TOTALLEVERANDØR: ERP- systemer IT-drift infrastruktur Bransjeløsninger utstyr Konsulenttjenester implementering ERP - løsninger IT - løsninger Datasikkerhet Kommunikasjon Bransjeløsninger WLCOM AS \ Industrivegen 23A \ 2069 Jessheim \ Norway \ Tel.: \