P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Fra kl. 13:00 Til kl. 17:45 Fra saknr.: 100/15 Til saknr.: 115/15 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 9 av 9. Permitert kl 16:45, etter sak 108/15: Nina Sæther Faste medlemmer: Jan A. Mærli Espen Moe Olsen Lars Henrik Sundby Aina P. Sletner Kari Mikkelrud Hans Aanerud Sauge Odd Gunnar Holtet Anne Cathrine Fjugstad Nilsen Ragnhild Holmedahl Forfall meldt fra følgende medlemmer: Hans Aanerud Sauge, Anne Cathrine Fjugstad Nilsen, Espen Moe Olsen, barnetalsmann Vigdis Jakobsen Følgende varamedlemmer møtte: Simen Solbakken, Nina Sæther, Thor Haugerudbråten Dessuten møtte (fra administrasjonen): Rådmannens ledergruppe Inhabilitet: Underskrifter: Jan A. Mærli Leder: Jan A. Mærli Kari Mikkelrud (g.f.frp):kari Mikkelrud Lars Henrik Sundby (g.f.sp):lars Henrik Sundby Rett utskrift: Bjørkelangen, Rune Holter sekretær Ragnhild Holmedahl (g.f.krf):ragnhild Holmedahl

2 Orienteringer: Orientering i sak 101/15 om 1. tertialrapport v/ Rådmannen og av økonomisjef John-Ivar Udnesseter Orientering v/ Thomas Grønnerød-Hemmingby om status / fremdrift av kommunens fire store prosjekter, Bjørkelangen skole, Helsehus, Svømmebasseng og Samlokaliserte boliger. 2

3 SAK NR.: 100/15 REFERATER FORMANNSKAPET Rådmannens innstilling:. Referatene tas til etterretning. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i FORMANNSKAPET: Referatene tas til etterretning. SAK NR.: 101/15 RAPPORTERING 1. TERTIAL 2015 Rådmannens innstilling:. 1. Rapportering på Økonomiplan 2015, 1. tertial godkjennes med følgende endringer i driftsbudsjettet: Sektor/stab Tiltak Sum Oppvekst og utdanning Mer fleksibelt barnehageopptak 630 Oppvekst og utdanning Foreldremoderasjon utvidet inntektsgrense 330 Oppvekst og utdanning Utsette makspris barnehager 290 Oppvekst og utdanning Stilling helsesøster/jordmor tjeneste 210 Oppvekst og utdanning RNB kjernetid barnehager 140 Helse og rehabilitering NAV Helse og rehabilitering Rus endring fra rammetilskudd til øremerket tilskudd -300 Tekniske tjenester og kultur NRBR komp. midler 460 Samfunn og utvikling Lønnsmidler 950 Finanskapittel Dekning av saksomkostninger Digerneset 451 Finanskapittel Netto endring i pensjonskostnader Finanskapittel Reduserte skatteinntekter Finanskapittel Økte inntekter rammetilskudd Finanskapittel Reduserte renteutgifter Finanskapittel Avdrag lån Finanskapittel Leie/montering av midlertidig skole Finanskapittel Redusert egenkapital investeringer Sum 63 3

4 2. Budsjettert overskudd på mill kr avsettes til sentralt driftsfond konto Rapportering på Økonomiplan 2015, 1. tertial godkjennes med følgende endringer i investeringsbudsjettet: Investeringsregnskapet Oppgjør NRBR Investeringsregnskapet Oppgjør ROAF Helse og rehabilitering Tjeneste-/bestiller kontor Helse og rehabilitering Carporter hjemmetjenesten Avsetning til ubundet investeringsfond Overføring fra drift til investeringsregnskap reduseres fra 15 mill kr til 1,5 mill kr basert på forventet overskudd/ikke igangsettelse av følgende prosjekter: Prosjekt Prosjekt tittel Beløp Varslingssystem skole/barnehager Reserveløsning mot Sørum Festningsåsen barnehage SUM Behandling i KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Komiteen (Ap, H, Krf, SV og SP) fremmet følgende fellesforslag til nytt pkt. 4 i rådmannens innstilling: «Tertialrapporten for sektoren oppvekst og utdanning viser at noen skoler har store utfordringer i forhold til enkeltelever og deres innvirkning på læringsmiljøet. Administrasjonen bes om å sørge for at sektoren får tildelt de nødvendige ressurser slik at de blir i stand til å møte disse utfordringene, f eks i form av avsatte midler som det kan søkes på.» Ved votering fikk forslaget tilslutning fra samtlige medlemmer. For øvrig ble rådmannens innstilling pkt. 1, 2 og 3 enstemmig tiltrådt. Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt med følgende: Nytt pkt. 4: Tertialrapporten for sektoren oppvekst og utdanning viser at noen skoler har store utfordringer i forhold til enkeltelever og deres innvirkning på læringsmiljøet. 4

5 Administrasjonen bes om å sørge for at sektoren får tildelt de nødvendige ressurser slik at de blir i stand til å møte disse utfordringene, f eks i form av avsatte midler som det kan søkes på. Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Behandling i KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Fellesforslag fra Sp, SV, Ap, Frp og H: Nytt punkt: - Rammen for tekniske tjenester og kultur styrkes med ytterligere kr ,- for å styrke området vedlikehold vei. Styrkingen går på bekostning av driftsresultatet. Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt med følgende nytt punkt: - Rammen for tekniske tjenester og kultur styrkes med ytterligere kr ,- for å styrke området vedlikehold vei. Styrkingen går på bekostning av driftsresultatet. Fellesforslag om å bevilge kr til oppgradering av veien på Finstadhagen Næringspark: «Det bevilges kr ,- som tilføres Teknisk drift og kultur veibudsjettet asfaltering på Finstadhagen. Inndekning: Redusere budsjettert overskudd». Forslaget enstemmig vedtatt Fellesforslag om å følge innstillingene fra komite for teknisk drift og kultur: «Rammen for tekniske tjenester og kultur styrkes med ytterligere kr ,- for å styrke området vedlikehold vei. Styrkingen går på bekostning av driftsresultatet». Forslaget enstemmig vedtatt Rådmannens innstilling for øvrig enstemmig vedtatt Innstilling fra FORMANNSKAPET: 1. Rapportering på Økonomiplan 2015, 1. tertial godkjennes med følgende endringer i driftsbudsjettet: 5

6 Sektor/stab Tiltak Sum Oppvekst og utdanning Mer fleksibelt barnehageopptak 630 Oppvekst og utdanning Foreldremoderasjon utvidet inntektsgrense 330 Oppvekst og utdanning Utsette makspris barnehager 290 Oppvekst og utdanning Stilling helsesøster/jordmor tjeneste 210 Oppvekst og utdanning RNB kjernetid barnehager 140 Helse og rehabilitering NAV Helse og rehabilitering Rus endring fra rammetilskudd til øremerket tilskudd -300 Tekniske tjenester og kultur NRBR komp. midler 460 Tekniske tjenester og kultur Tilføres vegvedlikehold 750 Finanskapittel Dekning av saksomkostninger Digerneset 451 Finanskapittel Netto endring i pensjonskostnader Finanskapittel Reduserte skatteinntekter Finanskapittel Økte inntekter rammetilskudd Finanskapittel Reduserte renteutgifter Finanskapittel Avdrag lån Finanskapittel Leie/montering av midlertidig skole Finanskapittel Redusert egenkapital investeringer Sum Budsjettert overskudd på mill kr avsettes til sentralt driftsfond konto Rapportering på Økonomiplan 2015, 1. tertial godkjennes med følgende endringer i investeringsbudsjettet: Investeringsregnskapet Oppgjør NRBR Investeringsregnskapet Oppgjør ROAF Helse og rehabilitering Tjeneste-/bestiller kontor Helse og rehabilitering Carporter hjemmetjenesten Tekniske tjenester og kultur Oppgradering vei Finstadhagen Avsetning til ubundet investeringsfond Overføring fra drift til investeringsregnskap reduseres fra 15 mill kr til 1,5 mill kr basert på forventet overskudd/ikke igangsettelse av følgende prosjekter: Prosjekt Prosjekt tittel Beløp Varslingssystem skole/barnehager Reserveløsning mot Sørum Festningsåsen barnehage SUM

7 SAK NR.: 102/15 ENDRINGER I ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE OG ANSATTE I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE Rådmannens innstilling:. 1. Forslag til reviderte «Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Aurskog-Høland kommune», godkjennes. 2. De nye retningslinjene trer i kraft når de er vedtatt i kommunestyret. Behandling i KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Representanten Inger Lise Nøstvik (H) fremmet følgende forslag til nytt pkt. 3.3: «Ytringsfrihet Ansatte, så vel som andre, har rett til å ytre seg kritisk om kommunens virksomhet. Arbeidsgiver bestemmer, i kraft av styringsretten, hvem som skal uttale seg på kommunens vegne i en sak.» Ved votering ble forslaget enstemmig tiltrådt. Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt med følgende tillegg: Som nytt pkt føres opp: Ytringsfrihet Ansatte, så vel som andre, har rett til å ytre seg kritisk om kommunens virksomhet. Arbeidsgiver bestemmer, i kraft av styringsretten, hvem som skal uttale seg på kommunens vegne i en sak. Behandling i KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Komiteen går for rådmannens innstilling med følgende endring i retningslinjenes kapittel 3. a. Åpenhet - Legges til følgende to linjer: Ansatte, så vel som andre, har rett til å uttale seg kritisk om kommunens virksomhet. Arbeidsgiver bestemmer, i kraft av styringsretten, hvem som skal uttale seg på kommunens vegne i en sak Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt med følgende endring i retningslinjenes kapittel 3. 7

8 3.1 Åpenhet - Legges til følgende to linjer: Ansatte, så vel som andre, har rett til å uttale seg kritisk om kommunens virksomhet. Arbeidsgiver bestemmer, i kraft av styringsretten, hvem som skal uttale seg på kommunens vegne i en sak Behandling i KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Representanten Simen Solbakken (H) fremmet følgende forslag: Nytt punkt 3.2 Ytringsfrihet Ansatte, så vel som andre, har rett til å ytre seg kritisk om kommunens virksomhet. Arbeidsgiver bestemmer, i kraft av styringsretten, hvem som skal uttale seg på kommunens vegne i en sak. Rådmannens punkt 3.2 blir stemmer avgitt for forslaget (1H + 1Frp) mot 4 stemmer (1Ap + 1SV + 2Sp). Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: 1. Forslag til reviderte «Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Aurskog-Høland kommune», godkjennes. 2. De nye retningslinjene trer i kraft når de er vedtatt i kommunestyret. Saken utsettes i påvente av innstilling fra nytt møte i administrasjonsstyret. Vedtak fra FORMANNSKAPET: Saken utsettes i påvente av innstilling fra nytt møte i administrasjonsstyret. 8

9 SAK NR.: 103/15 ENDRINGER I REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR, RETTIGHETER OG PLIKTER I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE Rådmannens innstilling:. Arbeidsgruppas forslag til revidert «Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår, rettigheter og plikter», gjeldende for valgperioden , godkjennes med følgende justering av første setning i pkt. 5, e, avsnitt 2: «Hovedtillitsvalgte som møter i administrasjonsstyret som valgt ombud med fulle rettigheter tilstås ikke ordinær møtegodtgjørelse innenfor normal arbeidstid, men kun hvis møtene foregår etter normalarbeidstid» Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Fellesforslag om å følge innstillingen fra Administrasjonsstyret: Arbeidsgruppas forslag til revidert «Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår, rettigheter og plikter», gjeldende for valgperioden , godkjennes med følgende justering av første setning i pkt. 5, e, avsnitt 2: Ansattrepresentant som møter i administrasjonsstyret møter som valgt ombud med fulle rettigheter og tilstås ordinær møtegodtgjørelse, unntatt hvis man mottar lønn i gjeldende tidsrom. Administrasjonsstyrets innstilling enstemmig vedtatt Innstilling fra FORMANNSKAPET: Arbeidsgruppas forslag til revidert «Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår, rettigheter og plikter», gjeldende for valgperioden , godkjennes med følgende justering av første setning i pkt. 5, e, avsnitt 2: Ansattrepresentant som møter i administrasjonsstyret møter som valgt ombud med fulle rettigheter og tilstås ordinær møtegodtgjørelse, unntatt hvis man mottar lønn i gjeldende tidsrom. 9

10 SAK NR.: 104/15 ALKOHOLMELDING 2014 Rådmannens innstilling:. Alkoholmeldingen for 2014 tas til orientering. Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Alkoholmeldingen for 2014 tas til orientering. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Innstilling fra FORMANNSKAPET: Alkoholmeldingen for 2014 tas til orientering. SAK NR.: 105/15 HØRINGSSVAR - NOU 2015:2 Å HØRE TIL. VIRKEMIDLER FOR ET TRYGT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune gir følgende høringsuttalelse på NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø: Høringssvar på NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Det vises til høringsbrev av 19. mars 2015, med frist til å gi høringssvar 22. juni Aurskog-Høland kommune er enige i det overordnede i NOU 2015:2 og ønsker en stor satsing på elevenes psykososiale skolemiljø velkommen. Rådmannen stiller seg bak de fleste av tiltakene som utvalget foreslår. Aurskog-Høland kommune, som skoleeier, vil med dette gi sine kommentarer og innspill til høringen der vi mener at det er relevant å gi slike; herunder område 1, 2, 3, 5 og 6 i utvalgets prioriterte områder. Område 1 Å legge til rette for en stor statlig satsing på inkluderende skole Tiltak som går på skolebasert kompetanseheving for alle skoler og alle ansatte, i tillegg til å ha fokus på området i lærer- og rektorutdanningen, er bra. Dersom det er tenkt at høgskoler/universitet skal få ansvar for denne kompetansehevingen, er våre erfaringer fra 10

11 Ungdomstrinn i utvikling at kapasiteten ikke er stor nok. Gjennomføringen ble derfor ikke som planlagt. Ved en ny stor satsing vil det derfor være viktig å sikre nok kapasitet fra høyskoler/universitet. Det er også avgjørende at satsingen blir skolebasert. Område 2 Endring av opplæringsloven kapittel 9a. Utvalget foreslår følgende formulering av opplæringslovens 9A-1: «Alle elevar har rett til eit trygt psykososialt skolemiljø som fremjar helse, trivsel, læring og sosial tilhøyrsle. Det er den subjektive opplevinga til eleven som er avgjerande for om ord eller handlingar er krenkjande. Skolane skal ha nulltoleranse mot ord og uttrykk som krenkjer verdigheita eller integriteten til ein eller fleire elevar. Skoleeigaren skal sikre at retten til eit trygt psykososialt skolemiljø som fremjar helse, trivsel, læring og sosialt tilhøyrsle, blir oppfylt for alle elevar» I 9A-6, 3. ledd, står det fra før: «Fysisk refsing, anna krenkjande behandling eller kollektiv straff må ikkje nyttast.» I tillegg foreslås en endret aktivitetsplikt i 9A-7 hvor det i første og andre ledd da skal stå: «Elevar skal ikkje oppleve krenking i samband med verksemda til skolen. Skoleeigaren har ansvaret for at skolen oppfyller pliktene i denne føresegna så raskt som mogleg. Alle tilsette har ei aktivitetsplikt dersom han eller ho har mistanke eller kjennskap til at ein elev er utsett for krenkjande ord eller handlingar. Den tilsette kan òg få kjennskap til saka ved at elevar eller foreldre tek kontakt. Den tilsette skal straks gripe inn og stoppe krenkinga av eleven dersom det er mogleg. Tilsette skal varsle rektor om krenkinga, og rektor skal varsle skoleeigaren dersom saka tilseier det.» Det er positivt å tydeliggjøre at elevens subjektive opplevelse må stå sterkt, for å unngå at skoler og skoleeiere bagatelliserer krenkelser. Imidlertid er det problematisk å gjennomføre endringene i første ledd, andre setning og andre ledd som foreslått, særlig i et kapittel som er belagt med straffansvar. Det problematiske her er at elevens subjektive opplevelse er avgjørende for om ord eller handlinger er krenkende og skolen samtidig skal ha nulltoleranse mot ord og uttrykk som krenker verdigheten eller integriteten til en eller flere elever. Her settes lærere, skoler og skoleeiere i en svært vanskelig situasjon. Vi ser at slike saker ofte preges av flere subjektive oppfatninger av hva som er krenkende eller ikke. Svært ofte blir det ord mot ord og forskjellig tolkning av hva som er sagt og gjort. Dersom det ikke gjøres referanse til noen etterprøvbare kjennetegn eller standarder utenfor eleven selv, så er det logisk sett ingen mekanisme for å løse konflikter mellom elever hvor flere påberoper seg å bli krenket. Det er heller ingen mekanisme for å løse en situasjon hvor en elev mener seg krenket av de tiltak ansatte ved skolen setter inn. Sett i lys av skjerpet aktivitetsplikt og forbudet mot krenkende behandling og gjengjeldelse i utkastene til 9A6, 9A-8 og 9A-9 kan man her ende opp med situasjoner hvor det ikke er mulig å oppfylle lovens krav i konfliktsaker. I tillegg vil dette medføre vanskelige grenseganger opp mot ytringsfriheten. Ord og uttrykk som er beskyttet av ytringsfriheten, for eksempel religionskritikk eller kritikk av bestemte oppfatninger, kan oppleves som krenkende av de som er mottakere av ytringen, selv om ytringen fremføres på en måte som ikke bør være egnet til å virke krenkende. Når skolen også skal bidra til at elevene får innsikt i kulturelt mangfold og vise respekt for den enkeltes 11

12 overbevisning (opplæringsloven 1-1, 4. ledd) og lære elever og lærlinger og tenke kritisk ( 1-1, 6. ledd), så utfordres skolens samfunnsmandat av forslagene til nye bestemmelser. Forslagene til endringer i 9A-1 kan også være uhensiktsmessige. På samme måte som beskrevet over vil det være svært vanskelig for en rettsinstans eller annen «sanksjonpåleggende» instans å fastslå et straffeansvar eller en sanksjon dersom det subjektive ligger til grunn. Samtidig kan dette redusere skolehverdagen til en juridisk arena hvor enkelte lærere, og særskilt skoleledere må ha mer fokus på lovens bokstav og dokumentasjon enn på bygging av relasjon. Det er selvfølgelig ikke intensjon fra utvalget at man skal vektlegge dokumentasjon og lovtekst framfor det relasjonelle arbeidet. Men når straffeansvar kan begrunnes i subjektive oppfatninger fra skolegården kan rapporterings- og dokumentasjonsbehovet oppleves som viktigere å bruke tid på enn selve arbeidet med saken. Særlig når man vet at tidsressursene i skolen allerede oppleves som trange på mange skoler. En form for «standardisering» av grenser for hva som anses som krenkende atferd er noe vi mener kan ivaretas innenfor dagens regelverk. Det vil være naturlig at dette videreføres etter utvalgets innstilling. En god prosess i samarbeid mellom de ulike aktørene i skolen; ansatte, elever og foresatte, er helt nødvendig for å få en felles ramme for hva som kan anses som krenkende. I en konfliktsituasjon må så skolen og skoleeier kunne godtgjøre at en elev ikke er krenket; ut fra en slik standard for hva som anses som krenkende, og med stor vekt på den enkelte elevs opplevelse av å bli krenket eller mobbet. Område 3 Styrket håndheving av opplæringsloven Dette gjelder i hovedsak barneombudets rolle i saker knyttet til krenkende atferd og mobbing. Utvalget foreslår å erstatte handlingsplikten og vedtaksplikten med en ny aktivitetsplikt (s. 237). Dvs. at skolen har plikt til å sette i gang en handlingsrekkefølge og tiltak for å få stoppet krenkelser ansatte har mistanke om eller får kunnskap om. Men skolen skal ikke skrive enkeltvedtak. Utvalget legger opp til at en annen instans skal være førsteinstans/klageinstans og skrive vedtak. Intensjonen er for så vidt god, men det ligger en forutsetning til grunn her som tilsier at skoler sjelden fatter gode enkeltvedtak. Hvis så hadde vært tilfelle burde antall klagesaker vært enda høyere. Det virker litt underlig at man på alle andre områder i skolen mener at lærere og ledelse kan ivareta barnets rettigheter på en god nok måte, men ikke når det gjelder krenkende atferd og mobbing. Bør ikke den instansen som er eleven nærmest også være første instans i en klagebehandling? Utvalget skriver videre at Fylkesmannens oppgaver knyttet til kvalitetsutvikling hos skoleeierne; veiledning av skolene i arbeidet med det psykososiale skolemiljøet på den ene siden og funksjon som klageinstans på den andre siden, vil gi en vanskelig rollefordeling og skape utfordringer for Fylkesmannens habilitet (s. 260). Derfor foreslår de en nasjonal klageordning, og forklarer og argumenterer for dette i Kap 16. De foreslår et ombud, og bruker erfaringer/evalueringer fra bl.a. Sverige for å ende opp med å foreslå at Barneombudet skal være klageinstansen. Slik rådmannen ser det har fylkesmannen god og relevant kompetanse knyttet til håndtering av klagesaker og bør fortsatt ha denne rollen. Rådmannen mener imidlertid at andre enn fylkesmannen kan ivareta veiledningen av skoleeier. Her er vi usikre på om barneombudet er egnet. Spørsmålet er om ikke de statlige kompetansesentrene heller bør få denne rollen og/eller at det opprettes/videreutvikles regionale veiledningssentra som er lett tilgjengelige for skoleeier og skoler, disse sitter i større grad med den ekspertisen/fagmiljøet som barneombudet i så fall må skaffe seg på dette området. 12

13 Område 5 Styrking av skoleeierskapet Det er positivt at skoleeierrollen diskuteres og problematiseres. Rådmannen er enig i at skoleeier må være tett på sine skoler for å sikre god kvalitet i elevenes læringsmiljø. Både en tydeliggjøring av skoleeierrollen og et økt ansvar til skoleeier må henge sammen med et statlig eller regionalt støtte- og veiledningsmiljø. Med NOU-ens sterke fokus på den juridiske delen av skoleeierrollen, vil dette også kreve økt juridisk kompetanse hos skoleeier. Bemanningsnormer blir fort et politisk spørsmål, på linje med andre former for øremerking av midler. Generelt kan man si at bemanningsnormer ikke nødvendigvis sier noe om kvalitet på tjeneste eller antall oppgaver man skal utføre. Dersom man fra utvalgets side mener at PPT skal gjøre mer enn de gjør i dag kan det være naturlig at man også ser på ressurssituasjonen som helhet for PPT. Men det er svært vanskelig å knytte det til bemanningsnorm fordi det er mange flere faktorer enn antall årsverk som avgjør om man får gjort mer eller gjort noe bedre enn man gjør i dag. Område 6 «Et lag rundt eleven» I likhet med Djupedalsutvalget mener rådmannen at det er læreren som har ansvar for elevenes sosiale læring. Læreren skal heller ikke fristilles fra å jobbe med og ta ansvar for elevenes psykososiale miljø. Rådmannen er også enig i at læreren og skolen trenger et supplerende fagmiljø som kan bidra til adekvat oppfølging av de elevene som trenger dette. Dette kan både skje ved å tilføre skolene variert fagkompetanse, men det kan også ivaretas ved å gi de statlige støttesystemene andre mandater, så som lokal veiledning og kompetanseutvikling. Økt tilgjengelighet til disse fagmiljøene kan bidra til å styrke skolenes arbeid med det psykososiale arbeidet og elevenes læringsmiljø. Den fagkompetansen som er samlet i nasjonale/statlige sentre må i fortsettelsen i langt større grad tilflytes skolene eller kommunale støttesystemer, jfr område 6. Konklusjon: NOU 2015:2 Å høre til gir i all hovedsak gjennomarbeidede og gode forslag til endringer. Det er imidlertid viktig å påpeke at det ikke er enkeltforslagene, men forslagene samlet sett som kan gjøre det mulig å gjennomføre dette reformarbeidet. Aurskog-Hølands kommentarer er knyttet til noen utvalgte områder. Områder som vi mener det bør ses nærmere på i den videre behandlingen av NOU en. Flere av de 100 tiltakene utvalget foreslår krever økonomiske ressurser. Ved en realitetsbehandling av utredningen, forutsettes det at staten kommer inn med nok økonomiske midler, slik at tiltakene lar seg gjennomføre. Alle tiltak som er foreslått på kommune- eller skolenivå, som krever ressurser, må fullfinansieres. Behandling i KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Representanten Line Halvorsrud (SV) fremmet følgende forslag til endring i rådmannens innstilling: a) I område 2 (Endring av opplæringsloven kapittel 9a) strykes fra 4. avsnitt setningen «Imidlertid er det problematisk å gjennomføre endringene i første ledd, andre setning 13

14 og andre ledd som foreslått, særlig i et kapittel som er belagt med straffeansvar» og etterfølgende avsnitt i område 2. b) Som nytt avsnitt i område 2 føres opp: «Departementet bes belyse ytterligere problemstillinger knyttet til straffereaksjoner og straffeansvar i for bindelse med de foreslåtte lovendringene i 9A. Ved votering ble forslagene i pkt. a) og b) enstemmig tiltrådt. Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt med følgende endringer: a) I område 2 (Endring av opplæringsloven kapittel 9a) strykes fra 4. avsnitt setningen «Imidlertid er det problematisk å gjennomføre endringene i første ledd, andre setning og andre ledd som foreslått, særlig i et kapittel som er belagt med straffeansvar» og etterfølgende avsnitt i område 2. b) Som nytt avsnitt i område 2 føres opp: «Departementet bes belyse ytterligere problemstillinger knyttet til straffereaksjoner og straffeansvar i for bindelse med de foreslåtte lovendringene i 9A. Fellesforslag om å ta inn justeringene som fremkommer i innstillingen fra komite for oppvekst og utdanning: a) I område 2 (Endring av opplæringsloven kapittel 9a) strykes fra 4. avsnitt setningen «Imidlertid er det problematisk å gjennomføre endringene i første ledd, andre setning og andre ledd som foreslått, særlig i et kapittel som er belagt med straffeansvar» og etterfølgende avsnitt i område 2. b) Som nytt avsnitt i område 2 føres opp: «Departementet bes belyse ytterligere problemstillinger knyttet til straffereaksjoner og straffeansvar i for bindelse med de foreslåtte lovendringene i 9A. Komiteens justeringer i innstillingen enstemmig vedtatt Rådmannens innstilling til høringssvar for øvrig enstemmig vedtatt Vedtak i FORMANNSKAPET: Aurskog-Høland kommune gir følgende høringsuttalelse: Høringssvar på NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Det vises til høringsbrev av 19. mars 2015, med frist til å gi høringssvar 22. juni Aurskog-Høland kommune er enige i det overordnede i NOU 2015:2 og ønsker en stor satsing på elevenes psykososiale skolemiljø velkommen. Rådmannen stiller seg bak de fleste av tiltakene som utvalget foreslår. 14

15 Aurskog-Høland kommune, som skoleeier, vil med dette gi sine kommentarer og innspill til høringen der vi mener at det er relevant å gi slike; herunder område 1, 2, 3, 5 og 6 i utvalgets prioriterte områder. Område 1 Å legge til rette for en stor statlig satsing på inkluderende skole Tiltak som går på skolebasert kompetanseheving for alle skoler og alle ansatte, i tillegg til å ha fokus på området i lærer- og rektorutdanningen, er bra. Dersom det er tenkt at høgskoler/universitet skal få ansvar for denne kompetansehevingen, er våre erfaringer fra Ungdomstrinn i utvikling at kapasiteten ikke er stor nok. Gjennomføringen ble derfor ikke som planlagt. Ved en ny stor satsing vil det derfor være viktig å sikre nok kapasitet fra høyskoler/universitet. Det er også avgjørende at satsingen blir skolebasert. Område 2 Endring av opplæringsloven kapittel 9a. Utvalget foreslår følgende formulering av opplæringslovens 9A-1: «Alle elevar har rett til eit trygt psykososialt skolemiljø som fremjar helse, trivsel, læring og sosial tilhøyrsle. Det er den subjektive opplevinga til eleven som er avgjerande for om ord eller handlingar er krenkjande. Skolane skal ha nulltoleranse mot ord og uttrykk som krenkjer verdigheita eller integriteten til ein eller fleire elevar. Skoleeigaren skal sikre at retten til eit trygt psykososialt skolemiljø som fremjar helse, trivsel, læring og sosialt tilhøyrsle, blir oppfylt for alle elevar» I 9A-6, 3. ledd, står det fra før: «Fysisk refsing, anna krenkjande behandling eller kollektiv straff må ikkje nyttast.» I tillegg foreslås en endret aktivitetsplikt i 9A-7 hvor det i første og andre ledd da skal stå: «Elevar skal ikkje oppleve krenking i samband med verksemda til skolen. Skoleeigaren har ansvaret for at skolen oppfyller pliktene i denne føresegna så raskt som mogleg. Alle tilsette har ei aktivitetsplikt dersom han eller ho har mistanke eller kjennskap til at ein elev er utsett for krenkjande ord eller handlingar. Den tilsette kan òg få kjennskap til saka ved at elevar eller foreldre tek kontakt. Den tilsette skal straks gripe inn og stoppe krenkinga av eleven dersom det er mogleg. Tilsette skal varsle rektor om krenkinga, og rektor skal varsle skoleeigaren dersom saka tilseier det.» Det er positivt å tydeliggjøre at elevens subjektive opplevelse må stå sterkt, for å unngå at skoler og skoleeiere bagatelliserer krenkelser. Departementet bes belyse ytterligere problemstillinger knyttet til straffereaksjoner og straffeansvar i forbindelse med de foreslåtte lovendringene i 9A. Område 3 Styrket håndheving av opplæringsloven Dette gjelder i hovedsak barneombudets rolle i saker knyttet til krenkende atferd og mobbing. Utvalget foreslår å erstatte handlingsplikten og vedtaksplikten med en ny aktivitetsplikt (s. 237). Dvs. at skolen har plikt til å sette i gang en handlingsrekkefølge og tiltak for å få stoppet krenkelser ansatte har mistanke om eller får kunnskap om. Men skolen skal ikke skrive enkeltvedtak. Utvalget legger opp til at en annen instans skal være førsteinstans/klageinstans og skrive vedtak. Intensjonen er for så vidt god, men det ligger en forutsetning til grunn her som tilsier at skoler sjelden fatter gode enkeltvedtak. Hvis så hadde vært tilfelle burde antall 15

16 klagesaker vært enda høyere. Det virker litt underlig at man på alle andre områder i skolen mener at lærere og ledelse kan ivareta barnets rettigheter på en god nok måte, men ikke når det gjelder krenkende atferd og mobbing. Bør ikke den instansen som er eleven nærmest også være første instans i en klagebehandling? Utvalget skriver videre at Fylkesmannens oppgaver knyttet til kvalitetsutvikling hos skoleeierne; veiledning av skolene i arbeidet med det psykososiale skolemiljøet på den ene siden og funksjon som klageinstans på den andre siden, vil gi en vanskelig rollefordeling og skape utfordringer for Fylkesmannens habilitet (s. 260). Derfor foreslår de en nasjonal klageordning, og forklarer og argumenterer for dette i Kap 16. De foreslår et ombud, og bruker erfaringer/evalueringer fra bl.a. Sverige for å ende opp med å foreslå at Barneombudet skal være klageinstansen. Slik rådmannen ser det har fylkesmannen god og relevant kompetanse knyttet til håndtering av klagesaker og bør fortsatt ha denne rollen. Rådmannen mener imidlertid at andre enn fylkesmannen kan ivareta veiledningen av skoleeier. Her er vi usikre på om barneombudet er egnet. Spørsmålet er om ikke de statlige kompetansesentrene heller bør få denne rollen og/eller at det opprettes/videreutvikles regionale veiledningssentra som er lett tilgjengelige for skoleeier og skoler, disse sitter i større grad med den ekspertisen/fagmiljøet som barneombudet i så fall må skaffe seg på dette området. Område 5 Styrking av skoleeierskapet Det er positivt at skoleeierrollen diskuteres og problematiseres. Rådmannen er enig i at skoleeier må være tett på sine skoler for å sikre god kvalitet i elevenes læringsmiljø. Både en tydeliggjøring av skoleeierrollen og et økt ansvar til skoleeier må henge sammen med et statlig eller regionalt støtte- og veiledningsmiljø. Med NOU-ens sterke fokus på den juridiske delen av skoleeierrollen, vil dette også kreve økt juridisk kompetanse hos skoleeier. Bemanningsnormer blir fort et politisk spørsmål, på linje med andre former for øremerking av midler. Generelt kan man si at bemanningsnormer ikke nødvendigvis sier noe om kvalitet på tjeneste eller antall oppgaver man skal utføre. Dersom man fra utvalgets side mener at PPT skal gjøre mer enn de gjør i dag kan det være naturlig at man også ser på ressurssituasjonen som helhet for PPT. Men det er svært vanskelig å knytte det til bemanningsnorm fordi det er mange flere faktorer enn antall årsverk som avgjør om man får gjort mer eller gjort noe bedre enn man gjør i dag. Område 6 «Et lag rundt eleven» I likhet med Djupedalsutvalget mener rådmannen at det er læreren som har ansvar for elevenes sosiale læring. Læreren skal heller ikke fristilles fra å jobbe med og ta ansvar for elevenes psykososiale miljø. Rådmannen er også enig i at læreren og skolen trenger et supplerende fagmiljø som kan bidra til adekvat oppfølging av de elevene som trenger dette. Dette kan både skje ved å tilføre skolene variert fagkompetanse, men det kan også ivaretas ved å gi de statlige støttesystemene andre mandater, så som lokal veiledning og kompetanseutvikling. Økt tilgjengelighet til disse fagmiljøene kan bidra til å styrke skolenes arbeid med det psykososiale arbeidet og elevenes læringsmiljø. Den fagkompetansen som er samlet i nasjonale/statlige sentre må i fortsettelsen i langt større grad tilflytes skolene eller kommunale støttesystemer, jfr område 6. 16

17 Konklusjon: NOU 2015:2 Å høre til gir i all hovedsak gjennomarbeidede og gode forslag til endringer. Det er imidlertid viktig å påpeke at det ikke er enkeltforslagene, men forslagene samlet sett som kan gjøre det mulig å gjennomføre dette reformarbeidet. Aurskog-Hølands kommentarer er knyttet til noen utvalgte områder. Områder som vi mener det bør ses nærmere på i den videre behandlingen av NOU en. Flere av de 100 tiltakene utvalget foreslår krever økonomiske ressurser. Ved en realitetsbehandling av utredningen, forutsettes det at staten kommer inn med nok økonomiske midler, slik at tiltakene lar seg gjennomføre. Alle tiltak som er foreslått på kommune- eller skolenivå, som krever ressurser, må fullfinansieres. SAK NR.: 106/15 HØRINGSFORSLAG PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER Rådmannens innstilling:. Høringsforslag til Planprogrammet for Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer legges ut på offentlig høring med høringsfrist 7. august Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Forslag fra ordfører om å forlenge høringsfristen til 1. september. Forslaget enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling for øvrig enstemmig vedtatt Innstilling fra FORMANNSKAPET: Høringsforslag til Planprogrammet for Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer legges ut på offentlig høring med høringsfrist 1. september

18 SAK NR.: 107/15 BOSETTING AV FLYKTNINGER MED BAKRUNN I DAGENS FLYKTNINGKRISE Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune øker bosetting av antall flyktninger fra 15 til 17 i 2015 og fra 15 til 21 i En forutsetning for å motta et økt antall flyktninger er at de økonomiske virkemidlene for bosetting og integrering styrkes. Behandling i KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: En samlet komite kommer med følgende forslag om endringer: Første setning endres til: Aurskog-Høland kommune øker bosetting av antall flyktninger fra 15 til 22 i 2015 og fra 15 til 21 i Tilføyelse siste setning: Økning i antall flyktninger utover de planlagte 15, kostnadskompenseres fullt ut. En felles komite ønsker svar på muligheten for å leie boliger. Kommunalsjef for helse og rehabilitering, Lasse Fure, tar saken videre. Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Første setning endres til: Aurskog-Høland kommune øker bosetting av antall flyktninger fra 15 til 22 i 2015 og fra 15 til 21 i Tilføyelse siste setning: Økning i antall flyktninger utover de planlagte 15, kostnadskompenseres fullt ut. Behandling i KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Representanten Trond Granerud (Krf) fremmet følgende forslag til endring av rådmannens forslag i første avsnitt: «Aurskog-Høland kommune øker bosettingen av antall flytninger fra 15 til 24 i 2015 og fra 15 til 21 i (som rådmannens forslag).» Ved votering ble forslaget til (Krf) tiltrådt mot 1 stemme (H). For øvrig ble rådmannens innstilling i avsnitt 2 enstemmig vedtatt. 18

19 Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Aurskog-Høland kommune øker bosettingen av antall flytninger fra 15 til 24 i 2015 og fra 15 til 21 i En forutsetning for å motta et økt antall flyktninger er at de økonomiske virkemidlene for bosetting og integrering styrkes. Behandling i KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Fellesforslag fra Sp, SV og Ap: Aurskog-Høland kommune øker bosettingen av flyktninger i tråd med anmodning fra departementet, slik at kommunen kan ta imot 24 flyktninger i 2015 og 21 i stemmer avgitt for forslaget (1Ap + 1SV + 2Sp) mot 2 (Frp + H). Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Aurskog-Høland kommune øker bosettingen av flyktninger i tråd med anmodning fra departementet, slik at kommunen kan ta imot 24 flyktninger i 2015 og 21 i En forutsetning for å motta et økt antall flyktninger er at de økonomiske virkemidlene for bosetting og integrering styrkes. 1. Forslag fra FrP v/ Kari Mikkelrud: «Aurskog-Høland kommune øker ikke antall flykninger ut i fra kommunestyrets vedtak 14/2014». Forslaget fikk 2 stemmer, FRP 2 og falt mot 7 stemmer, AP 4, SP 1, Krf 1, H Det ble votert over rådmannens innstilling: Rådmannens innstilling fikk 1 stemme H 1, og falt mot 8 stemmer, AP 4, SP 1, KrF 1, FrP Forslag fra AP, SP, KrF om å følge innstillinger fra komiteene: «Aurskog-Høland kommune øker bosetting av antall flyktninger fra 15 til inntil 24 i 2015 og fra 15 til inntil 21 i En forutsetning for å motta et økt antall flyktninger er at de økonomiske virkemidlene for bosetting og integrering kostnadskompenseres fullt ut». Forslaget vedtatt med 6 stemmer, AP 4, SP 1, Krf 1 mot 3 stemmer, FrP 2 og H 1. 19

20 Innstilling fra FORMANNSKAPET: Aurskog-Høland kommune øker bosetting av antall flyktninger fra 15 til inntil 24 i 2015 og fra 15 til inntil 21 i En forutsetning for å motta et økt antall flyktninger er at de økonomiske virkemidlene for bosetting og integrering kostnadskompenseres fullt ut. SAK NR.: 108/15 SNR - ORGANISERING OG VIRKSOMHETSSTYRING - RAPPORT FRA ROMERIKE REVISJON IKS Rådmannens innstilling:. Kommunestyret tar revisjonsrapporten til orientering Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra FORMANNSKAPET: Kommunestyret tar revisjonsrapporten til orientering SAK NR.: 109/15 ENDRINGER I FORSKRIFT OM FORELDREBETALING I BARNEHAGER - FASTSETTELSE AV EN NASJONAL ORDNING FOR REDUKSJON I FORELDREBETALINGEN FOR EN BARNEHAGEPLASS FOR FAMILIER MED LAV INNTEKT Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune tar i bruk tabell med inntektsintervaller for beregning av foreldrebetaling i barnehage inntil en evt. ny versjon av OPPAD er tilgjengelig. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 20

21 Innstilling fra FORMANNSKAPET: Aurskog-Høland kommune tar i bruk tabell med inntektsintervaller for beregning av foreldrebetaling i barnehage inntil en evt. ny versjon av OPPAD er tilgjengelig. SAK NR.: 110/15 ENDRING AV VEDTEKTENE FOR AURSKOG-HØLAND UTBYGGINGSSELSKAP AS Rådmannens innstilling:. Forslag til reviderte vedtekter datert 8. juni 2015 for AS Aurskog-Høland utbyggingsselskap godkjennes. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra FORMANNSKAPET: Forslag til reviderte vedtekter datert 8. juni 2015 for AS Aurskog-Høland utbyggingsselskap godkjennes. SAK NR.: 111/15 HØRING - OPPDATERT BEREDSKAPSPLAN FOR INTERKOMMUNALT UTVALG MOT AKUTT FORURENSNING REGION 2 (IUA) Rådmannens innstilling:. Forslag til Beredskapsplan mot akutt forurensing IUA, region 2, av Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 21

22 Innstilling fra FORMANNSKAPET: Forslag til Beredskapsplan mot akutt forurensing IUA, region 2, av SAK NR.: 112/15 ORDFØRER ORIENTERER FORMANNSKAPET Styremøte SNR. Kurs i bruk av nødnett. Offisiell åpning av tilbygg Festningsåsen barnehage. Møte med Norasonde ang. næringslivs dag. Naboprat med Fet Sørum og Rømskog. Bedriftsbesøk Industrimakker AS Bogstad. Bedriftsbesøk Nipro Lys Bogstad. Beredskapsøvelse i regi av Fylkesmannen. Møte med grunneier ved Aurskog kirke. Besøk av landbruks- og matminister ny forskrift om skogsbilveier. Åpning av lekeplass Myrvold feltet i Aurskog. Nordiske dager Kumla Frederikssund og Aurskog-Høland Oppvekst og utdanning. Bedriftsbesøk Renor Loop. Bedriftsbesøk Stranda viltslakteri. Bedriftsbesøk Alf Villy Nordli. Representantskapsmøte i Regionalpark Haldenskanalen. Næringsmøte i regi av Norasonde. Generalforsamling ASVO. Seremoni ved nedleggelse av minnestein for Benjamin Isachsen. Bedriftsbesøk Serviteur. Naboprat med Eidskog. Høgskolen Eidsverket - avslutning på semesteret SAK NR.: 113/15 RÅDMANNEN ORIENTERER FORMANNSKAPET Spørsmål fra: A-H Høyre og A-H KRF v/ragnhild Holmedahl - spørsmål vedrørende helse og rehabilitering 22

23 Etter behandling av årsrapport 2014, samt henvendelser fra innbyggere vil vi gjerne ha mer informasjon om hvilke kortsiktige og langsiktige tiltak rådmannen planlegger for å oppfylle de politiske føringer og mål for ELDRE ". Omsorgstjeneste i kommunen skal ha høy kvalitet...og tenke helhetlig i møte med eldre". Fysioterapi-andelen som er tilgjengelig for våre eldre i institusjon er ikke økt siden 2011, og så vidt vi kjenner til er organisering innad i enheten endret slik at større andel av "kommunal fysioterapeut" brukes til ledelse og samordning av ergo-og fysioterapitjenesten. Spørsmål 1 Hvilke behov for fysioterapiressurser eller endring i organisering ser man for seg for å dekke behovet for slik tjeneste hos de som bor i institusjon? Svar: Kommunal fysioterapitjeneste tildeles etter følgende prioriteringsnøkkel; Prioritet Problemstilling Ventetid 1. Rask intervensjon er nødvendig og har stor betydning for effekt av tiltak Akutte problemstillinger og/eller brått funksjonstap, samt terminal fase 1 uke 2. Tidlig intervensjon forventes å ha stor betydning for effekt av tiltak 3. Intervensjon fra terapeut anses som hensiktsmessig, men kan vente Begynnende/tiltagende funksjonssvikt, progredierende sykdomsutvikling, planlagte overgangsfaser mm langvarig/kroniske og/eller langsom progredierende sykdom (fullstendig beskrivelse er lagt ut på kommunens hjemmeside) 1 måned 3 måneder Prioriteringsnøkkelen sikrer at fysioterapi tildeles den voksne befolkningen etter en vurdering av aktuell problemstilling ikke etter alder eller eksisterende tjenestetilbud. Men det er erkjent at andelen kommunal fysioterapi i Aurskog-Høland kommune er lav, dersom man sammenligner med andre kommuner på samme størrelse. Dette stiller store krav til prioritering av tjenesten, som igjen er nødvendig for å sikre at de ressursene som er tilgjengelig blir forvaltet på best mulig måte. Erfaringsmessig har brukere med langtidsplass i sykehjem, som henvises til fysioterapeut, langvarig og kronisk sykdom. Og de prioriteres derfor lavere enn pasienter som har akutte sykdomstilstander. Dersom man skulle estimere behov for egne fysioterapiressurser til brukere med langtidsplass, må det gjøres en grundig kartlegging av brukergruppen og den allerede tverrfaglige kompetansen som er tilknyttet den enkelte avdeling. 23

24 Spørsmål 2: Hvordan fungerer oppfølging av samarbeidsavtalen med A-hus i forhold til hjemsendelse av pasienter til sykehjem/ hjemmetjenesten for å gjøre overgangen menneskelig og faglig best mulig?(overføring av epikriser, kommer meldinger i akseptabel tid før hjemsendelse?) Svar: Romerike Revisjon IKS har gjennomført et forvaltningsrevisjonsprosjekt «Korttidsopphold i institusjon tildelingspraksis og internkontroll». Forvaltningsrevisjonsrapporten omtaler kommunens oppfølging av samarbeidsavtalen med Ahus og rådmannen deler Romerike Revisjon sin beskrivelse av situasjonen slik den oppleves pr i dag. Det elektroniske meldingssystemet (PLO) fungerer i all hovedsak bra, og oppleves av tjenesten som et stort framskritt i forhold til tidligere samhandling som ble utført pr telefon og fax. Det beskrives allikevel noen generelle utfordringer ved dagens samhandlingspraksis, som mangel på gode funksjonsvurderinger fra sykehuset, utfordring i forhold til samstemming av legemiddellister (ved både inn- og utskrivelse i sykehus) og manglende epikriser ved utskrivelse fra sykehuset. Dette er vurdert som risikoområder, og det jobbes fortløpende med å forbedre rutiner i samhandlingen med sykehuset på bakgrunn av dette. Spørsmål 3: Hvordan oppleves dagens situasjon med forhold mellom trygghets-rehabiliteringen-og langtidsplasser sett i forhold til behovene hos søkere? Svar: Tjenestekontoret utfører saksbehandling og tildeling av institusjonsplasser på bakgrunn av egensøknader fra hjemmeboende eller i form av PLO- meldinger fra Ahus. Vurderingen per i dag er at kommunen har tilstrekkelig antall korttids-, rehabiliterings og somatiske langtidsplasser for å dekke innbyggernes behov for institusjonsplasser. Dog er det tidvis knapphet på plasser i skjermede enheter for mennesker med demens. Konsekvensen av dette er at personer som ville hatt nytte av en plass med mulighet for skjerming, må tildeles plass på somatisk avdeling. I noen tilfeller vurderes dette som uheldig både for brukerne med skjermingsbehov og for de andre brukerne som ikke selv har en demensdiagnose. Videre er det utfordringer knyttet til tildeling av plasser på trygghetsavdelingen på Hemnes sykehjem. Brukerkategorien i denne avdelingen skal ha høyere funksjonsnivå og være mer selvhjulpne enn ved kommunens andre sykehjemsavdelinger. Brukere med funksjonsnivå tilsvarende det som er tenkt inn i trygghetsavdelingen kan ofte få forsvarlig helsehjelp i eget hjem i form av hjemmesykepleie. Det resulterer i at det tidvis er ledighet i plassene ved avdelingen, eller at brukere med større hjelpebehov tildeles plass med de utfordringer det medfører i en avdeling med lavere grunnbemanning enn andre avdelinger. 2. Spørsmål fra A-H Høyre v/hans Aanerud Sauge og A-H KRF v/ Ragnhild Holmedahl om kommunens evne til å bære store investeringer, Spørsmål I omstillingsprosjektet konkluderte Agenda Kaupang at kommunen kunne klare 20 mill. i økte inntekter/reduserte kostnader. Omstillingene, og eiendomsskatt, var en forutsetning for at kommunen ville klare å finansiere byggeprosjektene. Kommunestyret vedtok 24

25 kostnadsreduksjoner og økte inntekter på totalt 17 mill. Den fulle effekten av omstillingsprosjektet kommer ikke før i 2016, da skal man hente ut de siste 4,6 millionene. På barnehage skulle man hente ut 5,3 mill., årsrapport for 2014 viser at man ikke har hentet ut noe. Sosialhjelp skulle reduseres med 2,5 mill., her har det gått ca. 8 mill. feil vei. Ser man på de rene tallene vil man ikke klare de 17 mill. som var målet med omstillingsprosjektet, kanskje vi kan klare 10 mill. I tillegg har økonomiplanen for uspesifiserte innsparinger på 5 mill. fra Og da er ikke driftsunderskudd på svømmebassenget tatt med. Vi vil heller ikke være upåvirket av at AS Norge går tyngre, og at skatteinntektene kan gå ned. Rådmann påpekte under presentasjon av årsrapporten at forutsetningene har endret seg, og at man derfor ikke får de innsparingene man forutsatte i omstillingsprosjektet. Men det er de samme forutsetningene som ligger til grunn for kommunestyrets vedtak om å bygge skole, svømmebasseng og helsehus. Mener rådmannen at det fortsatt er forsvarlig å gjennomføre alle prosjektene innenfor de rammene kommunestyret har vedtatt? Hvordan er prosessen planlagt videre med hensyn til byggeprosjektene? Vil Formannskapet få flere detaljer ang. ny Bjørkelangen skole, inklusive eventuelle endringer i økonomiske risikofaktorer? Kan det være et alternativ å dele opp i flere byggetrinn, slik at vi ikke risikerer å stå med et halvferdige bygg vi ikke har råd til å fylle med læring, og med lån over pipa? Svar Forsvarligheten av å gjennomføre alle prosjektene innenfor vedtatte rammer kan vurderes ut fra flere forhold. Administrasjonen har valgt å fokusere på to forhold: Utviklingen i norsk økonomi Utviklingen i kommuneøkonomien i Aurskog-Høland (AHK) Regjeringen kom nylig med revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2015 og kommuneproposisjonen Med en lavere oljepris er utsiktene en mer avdempet vekst. Den økonomiske veksten forventes i Fastlands-Norge å bli 1,3 % i år, mot 2,3 % i fjor. I 2016 er det lagt til grunn at veksten igjen vil ta seg opp til 2 %. Signalene fra sentralt hold er videre at arbeidsledigheten har nådd toppen og vil flate ut framover. Kommuneopplegget viser at veksten i inntekter vil være på linje eller bedre med det som kommunene har hatt de siste årene. Kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner presiserte også på kommuneøkonomikonferansen at forutsigbarhet i økonomiske rammer for kommunene vil bli vektlagt i stor grad. Kommuneproposisjonen slår ellers fast at de økonomiske virkemidlene i kommunereformen vil kunne være en oppside ved en eventuell kommunesammenslåing de nærmeste årene. Med en årlig befolkningsvekst på 1,5 til 2 % de siste årene har AHK hatt en vekst i de frie inntektene og rammene som har ligget over landssnittet. 25

26 Når det gjelder kommuneøkonomien i AHK, viser regnskapstallene at økonomien er styrket de siste årene. Kommunen har en sunn økonomi med et godt økonomisk handlingsrom. En positiv resultatutvikling har bidratt til at egenkapitalsituasjonen og likviditeten er forbedret. Omstillingsprosjektet la til grunn at AHK over tid trenger et forsvarlig driftsnivå for å kunne håndtere de store framtidige investeringene. I påfølgende økonomiplaner er dette blitt målsatt til 2,8 % (2,5 % fra 2015) i netto driftsresultat. Tabellen nedenfor viser at måloppnåelsen i den siste 3 års perioden har vært bedre enn forutsatt: Snitt/Sum Netto driftsres. i % fra regnskap 3,21 % 3,73 % 2,82 % 3,25 % Netto driftsres. i % målsatt 2,8 % 2,8 % 2,8 % 2,8 % Forskjell i netto driftsresultat mellom regnskap og målsatt i kr 3,6 mill 8,7 mill 0,2 mill 12,5 mill Med en slik resultatutvikling de siste årene er også fondssituasjonen forbedret mer enn det som var forutsatt. I økonomiplan er det lagt opp til at AHK i enkelte år kan ha svakere resultater enn målsatt nivå. Eksempler på forhold som kan trekke resultatet ned er engangsutgifter vedrørende midlertidig skole på Bjørkelangen. Sett i perspektiv er imidlertid ikke resultatsvekkelsen større enn at netto driftsresultat i 7- årsperioden vil bli 2,5 % i snitt, gitt at resultatene i gjeldende økonomiplan oppnås. Tabellen ovenfor illustrerer et annet viktig poeng: Ut fra en «tæring etter næring»- tankegang er det viktig at de gode resultatene kommer før år med svakere resultater og ikke motsatt. Dette er gjort og gir AHK et handlingsrom til å kunne møte innstramminger eller uforutsette hendelser ved om nødvendig å bruke av tidligere års avsetninger. Når forutsetningene endrer seg, er det viktig å ta en vurdering på om dette vil være av forbigående karakter eller vedvare i mange år. Hva vil f eks være tilfelle med utviklingen i skatteinntekter og økonomisk sosialhjelp framover? Det ligger i sakens natur at anslagene for utviklingen her vil være beheftet med usikkerhet. Historiske tall viser at utgiftene til økonomisk sosialhjelp har gått både opp og ned de siste årene: I perioden gikk utgiftene opp, mens i årene 2011 og 2012 var det en nedgang i økonomisk sosialhjelp for så å stige igjen i 2013 og Skulle skatteinntektene svekkes ytterligere de nærmeste årene, er det på den annen side nærliggende å anta at dette også vil kunne gi positive økonomiske effekter for AHK som f eks lavere lønnsvekst, lavere renter osv. På plussiden for AHK er det ellers naturlig å nevne betydelig lavere utgifter til midlertidig skole enn det som er budsjettert i gjeldende økonomiplan de nærmeste årene. Kommuneøkonomikonferansen bekreftet at de utfordringene kommunene har vedrørende reduserte skatteinntekter og økt sosialhjelp er nasjonale utfordringer. Med bakgrunn i det ovennevnte mener administrasjonen at det fortsatt vil være forsvarlig å gjennomføre alle prosjektene innenfor de rammene kommunestyret har vedtatt. 26