MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 12:30 STED: FORMANNSKAPSSALEN MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET Formannskapet starter med Valgstyret, Klagenemnd, Administrasjonsstyret og Formannskapet. Deretter møte i styringsgruppen for kommunereformen. Kl 10:00 Kl 11:00 Generalforsamling i Aurskog-Høland Utbyggingsselskap AS Generalforsamling i Neverstua AS Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no Eventuelt tlf Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl.08:15 Kl 12:00 Lunsj SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 100/15 REFERATER FORMANNSKAPET Formannskapet: 101/15 RAPPORTERING 1. TERTIAL /15 ENDRINGER I ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE OG ANSATTE I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 103/15 ENDRINGER I REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR, RETTIGHETER OG PLIKTER I AURSKOG- HØLAND KOMMUNE 104/15 ALKOHOLMELDING /15 HØRINGSSVAR - NOU 2015:2 Å HØRE TIL. VIRKEMIDLER FOR ET TRYGT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ

2 106/15 HØRINGSFORSLAG PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER /15 BOSETTING AV FLYKTNINGER MED BAKRUNN I DAGENS FLYKTNINGKRISE 108/15 SNR - ORGANISERING OG VIRKSOMHETSSTYRING - RAPPORT FRA ROMERIKE REVISJON IKS 109/15 ENDRINGER I FORSKRIFT OM FORELDREBETALING I BARNEHAGER - FASTSETTELSE AV EN NASJONAL ORDNING FOR REDUKSJON I FORELDREBETALINGEN FOR EN BARNEHAGEPLASS FOR FAMILIER MED LAV INNTEKT 110/15 ENDRING AV VEDTEKTENE FOR AURSKOG-HØLAND UTBYGGINGSSELSKAP AS 111/15 HØRING - OPPDATERT BEREDSKAPSPLAN FOR INTERKOMMUNALT UTVALG MOT AKUTT FORURENSNING REGION 2 (IUA) 112/15 ORDFØRER ORIENTERER FORMANNSKAPET /15 RÅDMANNEN ORIENTERER FORMANNSKAPET /15 EVENTUELT FORMANNSKAPET Plansak: 115/15 SØKNAD OM PLANENDRING, STELA, LØKEN, 32/21 M.FL Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører

3 SAK NR.: 100/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7757/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1726 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 REFERATER FORMANNSKAPET Vedlegg: 1. Høringsliste. 2. Referat fra møte i bygdebokkomiteen Brev av fra Kommunal- og moderniseringsdepartement Klagesak Digerneset 147/30 - sakskostnader i medhold av forvaltningsloven Brev av fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannens avgjørelse om krav om dekning av sakskostnader. Rådmannens innstilling:. Referatene tas til etterretning.

4 SAK NR.: 101/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7258/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1590 Saksbeh.: Anne Kristin Næss Arkivnøkkel.: 210 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /15 Komite for helse og rehabilitering /15 Komite for teknisk drift og kultur /15 Formannskapet /15 Kommunestyret / RAPPORTERING 1. TERTIAL 2015 Vedlegg: 1. Rapport 1. tertial med 4 vedlegg. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Økonomiplan Saksopplysninger: Tertialrapporten er årets første og bygger på Økonomiplan Rapporten omfatter følgende områder: Personal Fokusområder Tjenesteproduksjon Investeringer Finanskapittel Konklusjon Konklusjon: Det henvises til: pkt 6 i rapporten konklusjon vedlegg 1-3

5 Rådmannens innstilling:. 1. Rapportering på Økonomiplan 2015, 1. tertial godkjennes med følgende endringer i driftsbudsjettet: Sektor/stab Tiltak Sum Oppvekst og utdanning Mer fleksibelt barnehageopptak 630 Oppvekst og utdanning Foreldremoderasjon utvidet inntektsgrense 330 Oppvekst og utdanning Utsette makspris barnehager 290 Oppvekst og utdanning Stilling helsesøster/jordmor tjeneste 210 Oppvekst og utdanning RNB kjernetid barnehager 140 Helse og rehabilitering NAV Helse og rehabilitering Rus endring fra rammetilskudd til øremerket tilskudd -300 Tekniske tjenester og kultur NRBR komp. midler 460 Samfunn og utvikling Lønnsmidler 950 Finanskapittel Dekning av saksomkostninger Digerneset 451 Finanskapittel Netto endring i pensjonskostnader Finanskapittel Reduserte skatteinntekter Finanskapittel Økte inntekter rammetilskudd Finanskapittel Reduserte renteutgifter Finanskapittel Avdrag lån Finanskapittel Leie/montering av midlertidig skole Finanskapittel Redusert egenkapital investeringer Sum Budsjettert overskudd på mill kr avsettes til sentralt driftsfond konto Rapportering på Økonomiplan 2015, 1. tertial godkjennes med følgende endringer i investeringsbudsjettet: Investeringsregnskapet Oppgjør NRBR Investeringsregnskapet Oppgjør ROAF Helse og rehabilitering Tjeneste-/bestiller kontor Helse og rehabilitering Carporter hjemmetjenesten Avsetning til ubundet investeringsfond Overføring fra drift til investeringsregnskap reduseres fra 15 mill kr til 1,5 mill kr basert på forventet overskudd/ikke igangsettelse av følgende prosjekter: Prosjekt Prosjekt tittel Beløp Varslingssystem skole/barnehager Reserveløsning mot Sørum Festningsåsen barnehage SUM

6 SAK NR.: 102/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7292/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1607 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 080 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /15 Komite for helse og rehabilitering /15 Komite for teknisk drift og kultur /15 Administrasjonsstyret /15 Formannskapet /15 Kommunestyret / ENDRINGER I ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE OG ANSATTE I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE Vedlegg: 1. Forslag til reviderte «Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Aurskog-Høland kommune» 2. Referat fra medbestemmelsesmøte (ettersendes) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Gjeldende «Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Aurskog-Høland kommune» Saksopplysninger: Før en går inn i en ny valgperiode er det praksis fra tidligere at også de etiske retningslinjene gås gjennom og eventuelt justeres. Arbeidsgruppa for gjennomgang av reglementet for folkevalgtes arbeidsvilkår, rettigheter og plikter har ikke arbeidet med reglementet for de etiske retningslinjene, men bedt administrasjon om å se på dette. Personalsjefen har sett på reglementet og har forslag til justeringer. I forslaget, vedlegg 1, er det satt inn «Spor endring», slik at det skal være mulig å se endringene. Bakgrunn for endringene er behov for å harmonisere retningslinjene med de endringene som har skjedd i kommunen. Det nye forslaget er endret på punkter knyttet til sosiale medier, varsling og bruk av mobiltelefon. Sosiale medier har en annen plass i dagens samfunn enn den hadde i Kommunen har fått egen varslingsplakat som er tydeligere på hvordan varsling skal foregå. I tillegg er det innført et eget reglement for bruk av mobiltelefoner som er langt mer detaljert enn det som har vært omtalt i de etiske retningslinjene.

7 Saken skal behandles i medbestemmelsesmøte Referat fra dette møtet vil foreligge til møtet. Økonomiske vurderinger: Endringene i retningslinjene vil ikke ha økonomiske konsekvenser. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at forslaget til justeringer av «Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Aurskog-Høland kommune», godkjennes. Rådmannens innstilling:. 1. Forslag til reviderte «Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Aurskog-Høland kommune», godkjennes. 2. De nye retningslinjene trer i kraft når de er vedtatt i kommunestyret. 7

8 SAK NR.: 103/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7213/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1021 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 080 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /15 Komite for helse og rehabilitering /15 Komite for teknisk drift og kultur /15 Administrasjonsstyret /15 Formannskapet /15 Kommunestyret / ENDRINGER I REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR, RETTIGHETER OG PLIKTER I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE Vedlegg: 1. Forslag av fra arbeidsgruppa (formannskapet) til revidert reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår, rettigheter og plikter gjeldende for valgperioden Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Gjeldende reglement for perioden Referat fra møte i arbeidsgruppa for gjennomgang av folkevalgtes arbeidsvilkår. Referat fra møte i arbeidsgruppa for gjennomgang av folkevalgtes arbeidsvilkår. Referat fra medbestemmelsesmøte (vedtak i medbestemmelsesmøte) Økonomiske vilkår for folkevalgte fra KS Reglement for folkevalgte i Sørum kommune Reglement for folkevalgte i Fet kommune Saksopplysninger: Før en går inn i en ny valgperiode er det praksis fra tidligere år at reglementet for folkevalgtes arbeidsvilkår, rettigheter og plikter gjennomgås. I den forbindelse ble det bestemt i formannskapsmøte 9. februar, sak 28/15 følgende: Gjennomgang av «Folkevalgtes arbeidsvilkår, rettigheter og plikter» i slutten av valgperioden Det nedsettes en arbeidsgruppe som er formannskapet, ledet av varaordfører til å gjennomgå «Folkevalgtes arbeidsvilkår, rettigheter og plikter». Gruppeførere i partier som ikke er representert i formannskapet inngår også i arbeidsgruppa. Det sees spesielt på punktet om tapt arbeidsfortjeneste for næringsdrivende og pkt. om ansattes (rektor og lærere) krav om møtegodtgjørelse i SU-møter.

9 Administrasjonen innhenter tilsvarende reglement fra Sørum og Fet kommuner for å vurdere likhet i reglementet. Arbeidsgruppas innstilling fremmes som sak til formannskap og kommunestyret før valget. Arbeidsgruppa har hatt to møter hvor det er foreslått en del endringer, det vil si klargjøringer av teksten i gjeldende reglement. Det er ikke foreslått vesentlige forandringer i reglementet, kun klargjøringer, to nye punkter og noen nye avsnitt. Når det gjelder kronebeløp gjelder fortsatt at ordførers godtgjøring settes til 93 % av stortingsrepresentantenes godtgjøring, og at de forskjellige møtegodtgjørelsene videre er prosentvis fordelt på bakgrunn av denne som tidligere. I forslaget til revidert reglement er all ny tekst merket med rød skrift. Når det gjelder pkt. 2 i bestillingen fra formannskapet om tapt arbeidsfortjeneste for næringsdrivende og andre, og punktet om ansatte, f.eks. lærere eller andre ansatte som møter i SU-møter, bør det reviderte reglementet være mer avklarende enn tidligere. Hovedprinsippet for krav om dekning av tap av arbeidsinntekt er at tapet dokumenteres eller tilstrekkelig sannsynliggjøres. For kommunale ansatte som møter i utvalg skilles det på om den ansatte møter som politisk valgt ombud, eller representerer administrasjon, f.eks. en skole i et SUutvalg. En lærer eller annen ansatt har derfor ikke krav på møtegodtgjørelse i hht. reglementet for å møte i SU-møter, men tilstås eventuelt kompensasjon i henhold til egen arbeidsavtale fra sin leder. Det foreslåtte reviderte reglementet har vær behandlet i medbestemmelsesmøte Medbestemmelsesmøte har følgende forslag til å fjerne følgende setning i pkt. 5, e, avsnitt 2: «Hovedtillitsvalgte som møter i administrasjonsstyret møter som valgt ombud med fulle rettigheter og tilstås ordinær møtegodtgjørelse» Et av argumentene for å fjerne møtegodtgjørelse til hovedtillitsvalgte er at administrasjonsstyret har møter i hovedtillitsvalgtes arbeidstid hvor det blir utbetalt lønn. Det er dermed ikke behov for at hovedtillitsvalgte får både lønn og møtegodtgjørelse. Økonomiske vurderinger: Det nye reglementet vil ikke påvirke budsjettet for møtegodtgjørelser i veldig stor grad, men kan påvirke posten «tilfeldig godtgjørelse» noe ved at kostnaden blir mindre. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at arbeidsgruppas forslag til justert reglement godkjennes, men med følgende justering av første setning i pkt. 5, e, avsnitt 2: «Hovedtillitsvalgte som møter i administrasjonsstyret som valgt ombud med fulle rettigheter tilstås ikke ordinær møtegodtgjørelse innenfor normal arbeidstid, men kun hvis møtene foregår etter normalarbeidstid» 9

10 Rådmannens innstilling:. Arbeidsgruppas forslag til revidert «Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår, rettigheter og plikter», gjeldende for valgperioden , godkjennes med følgende justering av første setning i pkt. 5, e, avsnitt 2: «Hovedtillitsvalgte som møter i administrasjonsstyret som valgt ombud med fulle rettigheter tilstås ikke ordinær møtegodtgjørelse innenfor normal arbeidstid, men kun hvis møtene foregår etter normalarbeidstid» 10

11 SAK NR.: 104/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7493/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1353 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: U63 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for helse og rehabilitering /15 Formannskapet /15 Kommunestyret / ALKOHOLMELDING 2014 Vedlegg: 1. Alkoholmelding Saksopplysninger: Rådmannen har som rutine å legge fram en årlig melding om kommunens ansvar i bevillingssakene etter alkoholloven med forskrifter. Det er dessuten innarbeidet en beskrivende del som omfatter rustjenestens arbeid. Relevante bestemmelser: 1. Alkoholloven 2. Forskrifter om omsetning av alkoholholdig drikk 3. NAV-loven 4. Lov om sosiale tjenester i NAV 5. Helse- og omsorgstjenesteloven 6. Politisk handlingsplan for redusert bruk og misbruk av alkohol, narkotika og spill vedtatt av kommunestyret 5. september Vurderinger: Rådmannen viser til det som framkommer i Alkoholmeldingen Meldingen viser at det er grunnlag for å følge opp bevillingshaverne gjennom året for å ta tak i avvikssituasjoner som oppstår. Rådmannen mener at bevillingsmyndigheten samlet sett har tilfredsstillende kontroll og god oversikt over situasjonen. På samme måte mener rådmannen at bevillingshaverne har god kontroll og at skjenking og salg foregår innenfor forsvarlige rammer. Rustjenesten i kommunen har i løpet av 2014 fått flere brukere. Det skrives i meldingen at det er store utfordringer for mange av brukerne å komme inn på boligmarkedet, og at det er dårlig

12 boevne. Som i tidligere år har rustjenesten etter rådmannens mening godt samarbeid med andre aktører, og dette er til fordel for brukerne av tjenesten. Økonomiske vurderinger: Det vises til meldingen der det er redegjort for oppfølging av brukere som har behov utover det kommunen har ressurser til. Rådmannens innstilling:. Alkoholmeldingen for 2014 tas til orientering. 12

13 SAK NR.: 105/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7026/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/980 Saksbeh.: Åshild Noraker Arkivnøkkel.: B08 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /15 Formannskapet /15 Kommunestyret / HØRINGSSVAR - NOU 2015:2 Å HØRE TIL. VIRKEMIDLER FOR ET TRYGT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Vedlegg: 1. Høring NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): NOU 2015:2 Saksopplysninger: Djupedalutvalget leverte sin utredning, NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø, til kunnskapsministeren 18. mars Innstillingen ligger tilgjengelig på: Djupedalutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 9. august 2013 for å vurdere de samlede virkemidlene for å skape et godt psykososialt skolemiljø, motvirke og håndtere mobbing og andre uønskede hendelser i skolen. Utvalget foreslår i utredningen en rekke tiltak for å redusere antallet elever som blir krenket, mobbet, trakassert og diskriminert i skolen. Det er forslag til endringer i regelverket, bruk av pedagogiske virkemidler samt forslag til organisatoriske endringer. Utvalget har fire hovedperspektiver: 1. Menneskerettighetene som målestokk 2. Samfunnet skal ha en nullvisjon om og nulltoleranse for krenkelse, mobbing, trakassering og diskriminering 3. Faglig læring og sosial læring hører sammen 4. Inkludering for å høre til Utvalget setter søkelyset på fem utfordringer som kan forbedres:

14 1. Rettssikkerhet elevenes rettigheter blir ikke oppfylt 2. Skolekultur skolekulturen fokuserer for lite på nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering 3. Involvering og samarbeid elever og foreldre involveres ikke godt nok i skolens arbeid med det psykososiale skolemiljøet 4. Ansvarliggjøring og systematikk skoleeiernes og skoleledernes kapasitet til å jobbe systematisk og langsiktig med å utvikle skolemiljøet er mangelfull 5. Organisering ansvarsfordelingen i støttesystemet er for utydelig Utvalget trekker fram fem målsettinger for statens arbeid 1. Bedre rettssikkerhet og rettsvern for elevene og en mer effektiv håndheving av opplæringsloven kapittel 9a. 2. Skolekulturer gjennomsyret av nulltoleranse for krenkelser, mobbing, diskriminering og trakassering. 3. Bedre involvering og samarbeid med elever og foreldre. 4. Tydeligere ansvarliggjøring av skoleeieren og skolen og økt kapasitet/kompetanse til å arbeide langsiktig og systematisk med skolemiljø, krenkelser, mobbing, diskriminering og trakassering. 5. Et styrket støttesystem med tydelig ansvars- og oppgavefordeling. For å nå målsettingene foreslår utvalget om lag 101 tiltak. (Oppsummert i kap. 1.6 i utredningen) Utvalgets prioritering av de viktigste tiltakene: 1. Å legge til rette for en stor statlig satsing på Inkluderende skole som blant annet inneholder skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling skal tilbys alle landets skoler. Skolene må bli tryggere på å håndtere både regelverket og det forebyggende arbeidet. Satsingen må gå over mange år, og involvere alle skoler og alle ansatte. Dette må også i større grad reflekteres i lærer- og rektorutdanningene. Satsingen skal være forskningsbasert. 2. Endring av opplæringsloven kapittel 9a. Kapittel 9a tydeliggjøres slik at skoleeierens og skolens plikter blir tydeligere. Det innebærer økt rettsikkerhet for eleven. Barnekonvensjonen skal implementeres i utdanningssektoren. 3. Styrket håndheving av opplæringsloven. Barneombudet blir førsteinstans for klager på krenkelser. Barneombudet gis myndighet til å gjøre vedtak om administrative sanksjoner og reaksjoner og kan kreve oppreisning på vegne av eleven for ikkeøkonomisk tap på grunn av krenkelser. Tilsynet kan også pålegge eleven administrative sannksjoner og reaksjoner. 4. Målrettet innsats mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering for å forebygge og håndtere dette. Arbeidet med den digitale mobbingen må intensiveres. Involvering av elever og foreldre i arbeidet er også viktig. Elevene har førstehåndskunnskap. 5. Styrking av skoleeierskapet. Skoleeierskapet er noe av det viktigste for å legge til rette for et godt psykososialt skolemiljø. En bred satsing sammen med skoleeieren er avgjørende for å bedre skolekulturen. 6. «Et lag rundt eleven». Mange yrkesgrupper i skolen og kommunen kan bidra til et bedre skolemiljø. Utvalget vil spesielt understreke skolehelsetjenestens og PP- 14

15 tjenestens betydning, og vil anbefale nye stillinger i skolehelsetjenesten i tråd med Helsedirektoratets anbefaling og endring av PP-tjenestens mandat. 7. Det er behov for ny forskning på kunnskapssvake områder, noe som kan bidra til å redusere omfanget av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering og bedre elevenes psykososiale skolemiljø. Utvalget anbefaler sterkt alle foreslåtte tiltak og virkemidler, som baserer seg på det de i dag vet virker for å bedre skolemiljøet og den beste praksisen de kjenner fra skoler som har lyktes med å minimere krenkelser og mobbing Høringssvar på NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Det vises til høringsbrev av 19. mars 2015, med frist til å gi høringssvar 22. juni Aurskog-Høland kommune er enige i det overordnede i NOU 2015:2 og ønsker en stor satsing på elevenes psykososiale skolemiljø velkommen. Rådmannen stiller seg bak de fleste av tiltakene som utvalget foreslår. Aurskog-Høland kommune, som skoleeier, vil med dette gi sine kommentarer og innspill til høringen der vi mener at det er relevant å gi slike; herunder område 1, 2, 3, 5 og 6 i utvalgets prioriterte områder. Område 1 Å legge til rette for en stor statlig satsing på inkluderende skole Tiltak som går på skolebasert kompetanseheving for alle skoler og alle ansatte, i tillegg til å ha fokus på området i lærer- og rektorutdanningen, er bra. Dersom det er tenkt at høgskoler/universitet skal få ansvar for denne kompetansehevingen, er våre erfaringer fra Ungdomstrinn i utvikling at kapasiteten ikke er stor nok. Gjennomføringen ble derfor ikke som planlagt. Ved en ny stor satsing vil det derfor være viktig å sikre nok kapasitet fra høyskoler/universitet. Det er også avgjørende at satsingen blir skolebasert. Område 2 Endring av opplæringsloven kapittel 9a. Utvalget foreslår følgende formulering av opplæringslovens 9A-1: «Alle elevar har rett til eit trygt psykososialt skolemiljø som fremjar helse, trivsel, læring og sosial tilhøyrsle. Det er den subjektive opplevinga til eleven som er avgjerande for om ord eller handlingar er krenkjande. Skolane skal ha nulltoleranse mot ord og uttrykk som krenkjer verdigheita eller integriteten til ein eller fleire elevar. Skoleeigaren skal sikre at retten til eit trygt psykososialt skolemiljø som fremjar helse, trivsel, læring og sosialt tilhøyrsle, blir oppfylt for alle elevar» I 9A-6, 3. ledd, står det fra før: «Fysisk refsing, anna krenkjande behandling eller kollektiv straff må ikkje nyttast.» I tillegg foreslås en endret aktivitetsplikt i 9A-7 hvor det i første og andre ledd da skal stå: «Elevar skal ikkje oppleve krenking i samband med verksemda til skolen. Skoleeigaren har ansvaret for at skolen oppfyller pliktene i denne føresegna så raskt som mogleg. Alle tilsette har ei aktivitetsplikt dersom han eller ho har mistanke eller kjennskap til at ein 15

16 elev er utsett for krenkjande ord eller handlingar. Den tilsette kan òg få kjennskap til saka ved at elevar eller foreldre tek kontakt. Den tilsette skal straks gripe inn og stoppe krenkinga av eleven dersom det er mogleg. Tilsette skal varsle rektor om krenkinga, og rektor skal varsle skoleeigaren dersom saka tilseier det.» Det er positivt å tydeliggjøre at elevens subjektive opplevelse må stå sterkt, for å unngå at skoler og skoleeiere bagatelliserer krenkelser. Imidlertid er det problematisk å gjennomføre endringene i første ledd, andre setning og andre ledd som foreslått, særlig i et kapittel som er belagt med straffansvar. Det problematiske her er at elevens subjektive opplevelse er avgjørende for om ord eller handlinger er krenkende og skolen samtidig skal ha nulltoleranse mot ord og uttrykk som krenker verdigheten eller integriteten til en eller flere elever. Her settes lærere, skoler og skoleeiere i en svært vanskelig situasjon. Vi ser at slike saker ofte preges av flere subjektive oppfatninger av hva som er krenkende eller ikke. Svært ofte blir det ord mot ord og forskjellig tolkning av hva som er sagt og gjort. Dersom det ikke gjøres referanse til noen etterprøvbare kjennetegn eller standarder utenfor eleven selv, så er det logisk sett ingen mekanisme for å løse konflikter mellom elever hvor flere påberoper seg å bli krenket. Det er heller ingen mekanisme for å løse en situasjon hvor en elev mener seg krenket av de tiltak ansatte ved skolen setter inn. Sett i lys av skjerpet aktivitetsplikt og forbudet mot krenkende behandling og gjengjeldelse i utkastene til 9A6, 9A-8 og 9A-9 kan man her ende opp med situasjoner hvor det ikke er mulig å oppfylle lovens krav i konfliktsaker. I tillegg vil dette medføre vanskelige grenseganger opp mot ytringsfriheten. Ord og uttrykk som er beskyttet av ytringsfriheten, for eksempel religionskritikk eller kritikk av bestemte oppfatninger, kan oppleves som krenkende av de som er mottakere av ytringen, selv om ytringen fremføres på en måte som ikke bør være egnet til å virke krenkende. Når skolen også skal bidra til at elevene får innsikt i kulturelt mangfold og vise respekt for den enkeltes overbevisning (opplæringsloven 1-1, 4. ledd) og lære elever og lærlinger og tenke kritisk ( 1-1, 6. ledd), så utfordres skolens samfunnsmandat av forslagene til nye bestemmelser. Forslagene til endringer i 9A-1 kan også være uhensiktsmessige. På samme måte som beskrevet over vil det være svært vanskelig for en rettsinstans eller annen «sanksjonpåleggende» instans å fastslå et straffeansvar eller en sanksjon dersom det subjektive ligger til grunn. Samtidig kan dette redusere skolehverdagen til en juridisk arena hvor enkelte lærere, og særskilt skoleledere må ha mer fokus på lovens bokstav og dokumentasjon enn på bygging av relasjon. Det er selvfølgelig ikke intensjon fra utvalget at man skal vektlegge dokumentasjon og lovtekst framfor det relasjonelle arbeidet. Men når straffeansvar kan begrunnes i subjektive oppfatninger fra skolegården kan rapporterings- og dokumentasjonsbehovet oppleves som viktigere å bruke tid på enn selve arbeidet med saken. Særlig når man vet at tidsressursene i skolen allerede oppleves som trange på mange skoler. En form for «standardisering» av grenser for hva som anses som krenkende atferd er noe vi mener kan ivaretas innenfor dagens regelverk. Det vil være naturlig at dette videreføres etter utvalgets innstilling. En god prosess i samarbeid mellom de ulike aktørene i skolen; ansatte, elever og foresatte, er helt nødvendig for å få en felles ramme for hva som kan anses som krenkende. I en konfliktsituasjon må så skolen og skoleeier kunne godtgjøre at en elev ikke er krenket; ut fra en slik standard for hva som anses som krenkende, og med stor vekt på den enkelte elevs opplevelse av å bli krenket eller mobbet. 16

17 Område 3 Styrket håndheving av opplæringsloven Dette gjelder i hovedsak barneombudets rolle i saker knyttet til krenkende atferd og mobbing. Utvalget foreslår å erstatte handlingsplikten og vedtaksplikten med en ny aktivitetsplikt (s. 237). Dvs. at skolen har plikt til å sette i gang en handlingsrekkefølge og tiltak for å få stoppet krenkelser ansatte har mistanke om eller får kunnskap om. Men skolen skal ikke skrive enkeltvedtak. Utvalget legger opp til at en annen instans skal være førsteinstans/klageinstans og skrive vedtak. Intensjonen er for så vidt god, men det ligger en forutsetning til grunn her som tilsier at skoler sjelden fatter gode enkeltvedtak. Hvis så hadde vært tilfelle burde antall klagesaker vært enda høyere. Det virker litt underlig at man på alle andre områder i skolen mener at lærere og ledelse kan ivareta barnets rettigheter på en god nok måte, men ikke når det gjelder krenkende atferd og mobbing. Bør ikke den instansen som er eleven nærmest også være første instans i en klagebehandling? Utvalget skriver videre at Fylkesmannens oppgaver knyttet til kvalitetsutvikling hos skoleeierne; veiledning av skolene i arbeidet med det psykososiale skolemiljøet på den ene siden og funksjon som klageinstans på den andre siden, vil gi en vanskelig rollefordeling og skape utfordringer for Fylkesmannens habilitet (s. 260). Derfor foreslår de en nasjonal klageordning, og forklarer og argumenterer for dette i Kap 16. De foreslår et ombud, og bruker erfaringer/evalueringer fra bl.a. Sverige for å ende opp med å foreslå at Barneombudet skal være klageinstansen. Slik rådmannen ser det har fylkesmannen god og relevant kompetanse knyttet til håndtering av klagesaker og bør fortsatt ha denne rollen. Rådmannen mener imidlertid at andre enn fylkesmannen kan ivareta veiledningen av skoleeier. Her er vi usikre på om barneombudet er egnet. Spørsmålet er om ikke de statlige kompetansesentrene heller bør få denne rollen og/eller at det opprettes/videreutvikles regionale veiledningssentra som er lett tilgjengelige for skoleeier og skoler, disse sitter i større grad med den ekspertisen/fagmiljøet som barneombudet i så fall må skaffe seg på dette området. Område 5 Styrking av skoleeierskapet Det er positivt at skoleeierrollen diskuteres og problematiseres. Rådmannen er enig i at skoleeier må være tett på sine skoler for å sikre god kvalitet i elevenes læringsmiljø. Både en tydeliggjøring av skoleeierrollen og et økt ansvar til skoleeier må henge sammen med et statlig eller regionalt støtte- og veiledningsmiljø. Med NOU-ens sterke fokus på den juridiske delen av skoleeierrollen, vil dette også kreve økt juridisk kompetanse hos skoleeier. Bemanningsnormer blir fort et politisk spørsmål, på linje med andre former for øremerking av midler. Generelt kan man si at bemanningsnormer ikke nødvendigvis sier noe om kvalitet på tjeneste eller antall oppgaver man skal utføre. Dersom man fra utvalgets side mener at PPT skal gjøre mer enn de gjør i dag kan det være naturlig at man også ser på ressurssituasjonen som helhet for PPT. Men det er svært vanskelig å knytte det til bemanningsnorm fordi det er mange flere faktorer enn antall årsverk som avgjør om man får gjort mer eller gjort noe bedre enn man gjør i dag. Område 6 «Et lag rundt eleven» I likhet med Djupedalsutvalget mener rådmannen at det er læreren som har ansvar for elevenes sosiale læring. Læreren skal heller ikke fristilles fra å jobbe med og ta ansvar for elevenes psykososiale miljø. Rådmannen er også enig i at læreren og skolen trenger et supplerende fagmiljø som kan bidra til adekvat oppfølging av de elevene som trenger dette. 17

18 Dette kan både skje ved å tilføre skolene variert fagkompetanse, men det kan også ivaretas ved å gi de statlige støttesystemene andre mandater, så som lokal veiledning og kompetanseutvikling. Økt tilgjengelighet til disse fagmiljøene kan bidra til å styrke skolenes arbeid med det psykososiale arbeidet og elevenes læringsmiljø. Den fagkompetansen som er samlet i nasjonale/statlige sentre må i fortsettelsen i langt større grad tilflytes skolene eller kommunale støttesystemer, jfr område 6. Konklusjon: NOU 2015:2 Å høre til gir i all hovedsak gjennomarbeidede og gode forslag til endringer. Det er imidlertid viktig å påpeke at det ikke er enkeltforslagene, men forslagene samlet sett som kan gjøre det mulig å gjennomføre dette reformarbeidet. Aurskog-Hølands kommentarer er knyttet til noen utvalgte områder. Områder som vi mener det bør ses nærmere på i den videre behandlingen av NOU en. Flere av de 100 tiltakene utvalget foreslår krever økonomiske ressurser. Ved en realitetsbehandling av utredningen, forutsettes det at staten kommer inn med nok økonomiske midler, slik at tiltakene lar seg gjennomføre. Alle tiltak som er foreslått på kommune- eller skolenivå, som krever ressurser, må fullfinansieres. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune gir følgende høringsuttalelse på NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø: Høringssvar på NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Det vises til høringsbrev av 19. mars 2015, med frist til å gi høringssvar 22. juni Aurskog-Høland kommune er enige i det overordnede i NOU 2015:2 og ønsker en stor satsing på elevenes psykososiale skolemiljø velkommen. Rådmannen stiller seg bak de fleste av tiltakene som utvalget foreslår. Aurskog-Høland kommune, som skoleeier, vil med dette gi sine kommentarer og innspill til høringen der vi mener at det er relevant å gi slike; herunder område 1, 2, 3, 5 og 6 i utvalgets prioriterte områder. Område 1 Å legge til rette for en stor statlig satsing på inkluderende skole Tiltak som går på skolebasert kompetanseheving for alle skoler og alle ansatte, i tillegg til å ha fokus på området i lærer- og rektorutdanningen, er bra. Dersom det er tenkt at høgskoler/universitet skal få ansvar for denne kompetansehevingen, er våre erfaringer fra Ungdomstrinn i utvikling at kapasiteten ikke er stor nok. Gjennomføringen ble derfor ikke som planlagt. Ved en ny stor satsing vil det derfor være viktig å sikre nok kapasitet fra høyskoler/universitet. Det er også avgjørende at satsingen blir skolebasert. Område 2 Endring av opplæringsloven kapittel 9a. Utvalget foreslår følgende formulering av opplæringslovens 9A-1: «Alle elevar har rett til eit trygt psykososialt skolemiljø som fremjar helse, trivsel, læring og 18

19 sosial tilhøyrsle. Det er den subjektive opplevinga til eleven som er avgjerande for om ord eller handlingar er krenkjande. Skolane skal ha nulltoleranse mot ord og uttrykk som krenkjer verdigheita eller integriteten til ein eller fleire elevar. Skoleeigaren skal sikre at retten til eit trygt psykososialt skolemiljø som fremjar helse, trivsel, læring og sosialt tilhøyrsle, blir oppfylt for alle elevar» I 9A-6, 3. ledd, står det fra før: «Fysisk refsing, anna krenkjande behandling eller kollektiv straff må ikkje nyttast.» I tillegg foreslås en endret aktivitetsplikt i 9A-7 hvor det i første og andre ledd da skal stå: «Elevar skal ikkje oppleve krenking i samband med verksemda til skolen. Skoleeigaren har ansvaret for at skolen oppfyller pliktene i denne føresegna så raskt som mogleg. Alle tilsette har ei aktivitetsplikt dersom han eller ho har mistanke eller kjennskap til at ein elev er utsett for krenkjande ord eller handlingar. Den tilsette kan òg få kjennskap til saka ved at elevar eller foreldre tek kontakt. Den tilsette skal straks gripe inn og stoppe krenkinga av eleven dersom det er mogleg. Tilsette skal varsle rektor om krenkinga, og rektor skal varsle skoleeigaren dersom saka tilseier det.» Det er positivt å tydeliggjøre at elevens subjektive opplevelse må stå sterkt, for å unngå at skoler og skoleeiere bagatelliserer krenkelser. Imidlertid er det problematisk å gjennomføre endringene i første ledd, andre setning og andre ledd som foreslått, særlig i et kapittel som er belagt med straffansvar. Det problematiske her er at elevens subjektive opplevelse er avgjørende for om ord eller handlinger er krenkende og skolen samtidig skal ha nulltoleranse mot ord og uttrykk som krenker verdigheten eller integriteten til en eller flere elever. Her settes lærere, skoler og skoleeiere i en svært vanskelig situasjon. Vi ser at slike saker ofte preges av flere subjektive oppfatninger av hva som er krenkende eller ikke. Svært ofte blir det ord mot ord og forskjellig tolkning av hva som er sagt og gjort. Dersom det ikke gjøres referanse til noen etterprøvbare kjennetegn eller standarder utenfor eleven selv, så er det logisk sett ingen mekanisme for å løse konflikter mellom elever hvor flere påberoper seg å bli krenket. Det er heller ingen mekanisme for å løse en situasjon hvor en elev mener seg krenket av de tiltak ansatte ved skolen setter inn. Sett i lys av skjerpet aktivitetsplikt og forbudet mot krenkende behandling og gjengjeldelse i utkastene til 9A6, 9A-8 og 9A-9 kan man her ende opp med situasjoner hvor det ikke er mulig å oppfylle lovens krav i konfliktsaker. I tillegg vil dette medføre vanskelige grenseganger opp mot ytringsfriheten. Ord og uttrykk som er beskyttet av ytringsfriheten, for eksempel religionskritikk eller kritikk av bestemte oppfatninger, kan oppleves som krenkende av de som er mottakere av ytringen, selv om ytringen fremføres på en måte som ikke bør være egnet til å virke krenkende. Når skolen også skal bidra til at elevene får innsikt i kulturelt mangfold og vise respekt for den enkeltes overbevisning (opplæringsloven 1-1, 4. ledd) og lære elever og lærlinger og tenke kritisk ( 1-1, 6. ledd), så utfordres skolens samfunnsmandat av forslagene til nye bestemmelser. Forslagene til endringer i 9A-1 kan også være uhensiktsmessige. På samme måte som beskrevet over vil det være svært vanskelig for en rettsinstans eller annen «sanksjonpåleggende» instans å fastslå et straffeansvar eller en sanksjon dersom det subjektive ligger til grunn. Samtidig kan dette redusere skolehverdagen til en juridisk arena hvor enkelte 19

20 lærere, og særskilt skoleledere må ha mer fokus på lovens bokstav og dokumentasjon enn på bygging av relasjon. Det er selvfølgelig ikke intensjon fra utvalget at man skal vektlegge dokumentasjon og lovtekst framfor det relasjonelle arbeidet. Men når straffeansvar kan begrunnes i subjektive oppfatninger fra skolegården kan rapporterings- og dokumentasjonsbehovet oppleves som viktigere å bruke tid på enn selve arbeidet med saken. Særlig når man vet at tidsressursene i skolen allerede oppleves som trange på mange skoler. En form for «standardisering» av grenser for hva som anses som krenkende atferd er noe vi mener kan ivaretas innenfor dagens regelverk. Det vil være naturlig at dette videreføres etter utvalgets innstilling. En god prosess i samarbeid mellom de ulike aktørene i skolen; ansatte, elever og foresatte, er helt nødvendig for å få en felles ramme for hva som kan anses som krenkende. I en konfliktsituasjon må så skolen og skoleeier kunne godtgjøre at en elev ikke er krenket; ut fra en slik standard for hva som anses som krenkende, og med stor vekt på den enkelte elevs opplevelse av å bli krenket eller mobbet. Område 3 Styrket håndheving av opplæringsloven Dette gjelder i hovedsak barneombudets rolle i saker knyttet til krenkende atferd og mobbing. Utvalget foreslår å erstatte handlingsplikten og vedtaksplikten med en ny aktivitetsplikt (s. 237). Dvs. at skolen har plikt til å sette i gang en handlingsrekkefølge og tiltak for å få stoppet krenkelser ansatte har mistanke om eller får kunnskap om. Men skolen skal ikke skrive enkeltvedtak. Utvalget legger opp til at en annen instans skal være førsteinstans/klageinstans og skrive vedtak. Intensjonen er for så vidt god, men det ligger en forutsetning til grunn her som tilsier at skoler sjelden fatter gode enkeltvedtak. Hvis så hadde vært tilfelle burde antall klagesaker vært enda høyere. Det virker litt underlig at man på alle andre områder i skolen mener at lærere og ledelse kan ivareta barnets rettigheter på en god nok måte, men ikke når det gjelder krenkende atferd og mobbing. Bør ikke den instansen som er eleven nærmest også være første instans i en klagebehandling? Utvalget skriver videre at Fylkesmannens oppgaver knyttet til kvalitetsutvikling hos skoleeierne; veiledning av skolene i arbeidet med det psykososiale skolemiljøet på den ene siden og funksjon som klageinstans på den andre siden, vil gi en vanskelig rollefordeling og skape utfordringer for Fylkesmannens habilitet (s. 260). Derfor foreslår de en nasjonal klageordning, og forklarer og argumenterer for dette i Kap 16. De foreslår et ombud, og bruker erfaringer/evalueringer fra bl.a. Sverige for å ende opp med å foreslå at Barneombudet skal være klageinstansen. Slik rådmannen ser det har fylkesmannen god og relevant kompetanse knyttet til håndtering av klagesaker og bør fortsatt ha denne rollen. Rådmannen mener imidlertid at andre enn fylkesmannen kan ivareta veiledningen av skoleeier. Her er vi usikre på om barneombudet er egnet. Spørsmålet er om ikke de statlige kompetansesentrene heller bør få denne rollen og/eller at det opprettes/videreutvikles regionale veiledningssentra som er lett tilgjengelige for skoleeier og skoler, disse sitter i større grad med den ekspertisen/fagmiljøet som barneombudet i så fall må skaffe seg på dette området. Område 5 Styrking av skoleeierskapet Det er positivt at skoleeierrollen diskuteres og problematiseres. Rådmannen er enig i at skoleeier må være tett på sine skoler for å sikre god kvalitet i elevenes læringsmiljø. Både en tydeliggjøring av skoleeierrollen og et økt ansvar til skoleeier må henge sammen med et statlig eller regionalt støtte- og veiledningsmiljø. Med NOU-ens sterke fokus på den juridiske delen av skoleeierrollen, vil dette også kreve økt juridisk kompetanse hos skoleeier. 20