ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: huset, Strømshauggata 1, 3300 Hokksund Dato: Tidspunkt: 15:00 Program 08:00-12:00 Fellessamling i Kommunestyresalen med følgende tema- inkl. lunsj 08:00-10:30 Elevrådene presenterer sitt arbeid med kommunereformen 10:30-11:00 Aktuell informasjon 11:00-12:00 Statens vegvesen v/prosjektleder Gert Myhren 12:30-13:30 Orientering om v/leder 13:30-14:45 Statlige satsinger vi er med på i grunnskolen. Orientering 15:00- Ordinært møte settes Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 9/15 t.o.m. nr.10/15 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, Ann Sire Fjerdingstad. Julie Skui Olsen 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 9/15 Høring - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Saksordfører: Siv Iren Hansen PS 10/15 Opphør av lokal ordning om redusert foreldrebetaling i barnehage. Saksordfører: Trond Bermingrud

3

4 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Mette Marthinsen Saksmappe: 2015/ /2015 Arkiv: G32 Høring - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Saksordfører: Siv Iren Hansen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 9/15 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger NOU 2015:2 - Å høre til Utvalget om virkemidler for et godt skolemiljø ble oppnevnt for å vurdere de samlede virkemidlene for å skape et godt psykososialt skolemiljø, motvirke og håndtere mobbing og andre uønskede hendelser i skolen. Utvalget har vært ledet av Øystein Djupedal. Mandatet til utvalget var: utrede de samlede virkemidlene for å skape et godt psykososialt skolemiljø, motvirke og håndtere mobbing og andre uønskede hendelser i skolen systematisere kunnskapen om hvilke faktorer som skaper et godt psykososialt læringsmiljø uten mobbing og andre former for krenkende atferd vurdere hvilke virkemidler og tiltak, inkludert regelverket og forvaltningen av dette på ulike nivåer, som er effektive for å forebygge og håndtere krenkelser og mobbing vurdere hvilke virkemidler og tiltak som må til for å oppnå varige resultatet i arbeidet med et godt psykososialt skolemiljø vurdere tiltak for implementering og bedre regelverksetterlevelsen I utredningen er det særskilt fire overordnede perspektiver som er styrende for hva utvalget har vært opptatt av, og hvilke strategier og tiltak som utvalget ønsker å anbefale (s.17): Menneskerettighetene som målestokk FNs barnekonvensjon gir barn grunnleggende menneskerettigheter som skal oppfylles Samfunnet skal ha en nullvisjon om og nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering Faglig læring og sosial læring hører sammen. Når elever opplever at de får faglige utfordringer som er tilpasset deres evner, forutsetninger, og samtidig får relevante og forståelige tilbakemeldinger fra lærerne, vil dette påvirke elevens motivasjon og faglige trivsel. Dette er et perspektiv som er en avgjørende forutsetning for å skape et trygt psykososialt skolemiljø uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Inkludering for å høre til et vidt inkluderingsbegrep hvor inkludering er grunnleggende for alle elever og handler om at alle skal høre til. 1

5 Utvalgets forslag: Utvalget foreslår endringer når det gjelder både pedagogiske tiltak, regelverk og støttesystemer. De viser til at selv om det er gjort og gjøres mye godt arbeid for at elevene skal ha et trygt psykososialt skolemiljø av både skoleeier, skoler, personale, elever, foreldre og frivillige organisasjoner, er det fortsatt elever som opplever at de blir krenket, mobbet, trakassert og diskriminert. Utvalget henviser til studier (NOU, s. 358) som sier at skoler med høy forekomst av mobbing, har en svakere profesjonell kultur enn skoler med lav forekomst av mobbing. De viser videre til studier som sier at en skoles profesjonelle kultur, inkludert ledelse, samarbeid og læreres tilknytning, er sentrale faktorer for en skoles evne til forbedring. En svak organisasjon uten evne til å forbedre seg kan forhindre skoler fra å forebygge og redusere mobbing. Et fellestrekk ved skoler som har lav forekomst av mobbing, er at alle ved skolen involveres i arbeidet med å fremme et godt psykososialt skolemiljø og forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Skolene har også en god skolekultur, sterk skoleledelse og god klasseledelse. De involverer også elevene og foreldrene systematisk. Utvalget trekker frem fem faktorer for å fremme et trygt psykososialt skolemiljø (NOU, s. 358): Å etablere en god skolekultur. Det vil si skolens verdier, holdninger, normer og praksis. God skoleledelse er grunnleggende og har et særskilt ansvar for at dette området prioriteres og jobbes systematisk med. God klasseledelse og relasjonen mellom lærer og elev Elev-elev-relasjonen og den enkelte elevs kompetanse Gode relasjoner og godt samarbeid mellom foreldrene og skolen Basert på kunnskap fra forskning, kartlegginger, utvalgsmedlemmenes egne erfaringer, høringsinnspill og tilbakemeldinger fra elever, foreldre og organisasjoner, setter utvalget søkelyset på fem utfordringer: 1. Rettssikkerhet Elevenes rettigheter blir ikke oppfylt 2. Skolekultur Skolekulturen fokuserer for lite på nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering 3. Involvering og samarbeid Elever og foreldre involveres ikke godt nok i skolens arbeid med det psykososiale skolemiljøet 4. Ansvarliggjøring og systematikk Skoleeiers og skoleleders kapasitet til å jobbe systematisk og langsiktig med å utvikle skolemiljøet er mangelfull 5. Organisering Ansvarsfordelingen i støttesystemet er utydelig NOU 2015:2 kan leses i sin helhet her: Utvalgets forslag kan oppsummeres i sju hovedprioriteringer til en fornyet mobbepolitikk: 1. En stor statlig satsing på trygge og inkluderende skolemiljø Udir og Læringsmiljøsenteret utarbeider et nasjonalt rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling i satsingen Skoler som ikke har gode nok resultater pålegges tettere oppfølging 2. Endring av opplæringsloven kapittel 9a Sentrale prinsipp i barnekonvensjonen (artikkel 3 og 12)foreslås lovfestet i opplæringsloven 2

6 Innholdet i elevens rett til et trygt psykososialt skolemiljø presiseres i loven og ulovfestede prinsipp regulerer i 9a-1 og elevens rett til et trygt fysisk miljø reguleres i 9a-2. o Tilføyes at det psykososiale skolemiljøet også skal fremme sosial tilhørighet o Lovfester at krenkelser avhenger av elevens subjektive opplevelse og at skoler skal ha nulltoleranse mot krenkelser o Skoleeiers plikt til å sette inn tiltak for å fremme et trygt psykososialt skolemiljø for alle elever tydeliggjøres i kapittel 9a. Kravet til systematisk HMS-arbeid og internkontroll knyttet til elevenes skolemiljø presiseres I saker om krenkelser endres loven slik at det er ett sett krav til skolenes saksbehandling, ikke to som i dag. Skoleeier/skolen skal ikke være i tvil om hvordan saken skal håndteres. Handlingsplikten og vedtaksplikten samkjøres. Nulltoleransen for personale som krenker lovfestes Det lovfestes et forbud mot gjengjeldelse overfor elever eller foreldre som melder fra om at eleven er krenket 3. Styrket håndheving av opplæringsloven Det rettssikrende system handler om bestemmelser som skal sikre at skoleeier og skoler oppfyller krav i opplæringsloven o Klage, tilsyn, administrative sanksjoner og reaksjoner, straff og erstatning og oppreisning En ny klageordning hvor førsteinstans er Barneombudet. Barneombudet gis også myndighet til å pålegge administrative reaksjoner og sanksjoner for skoleeier/skolen som ikke har gjort nok for å stoppe krenkelsene og sørge for at eleven får et trygt psykososialt skolemiljø. Det foreslås at et nytt kapittel 16 i loven som gir Barneombudet mulighet til å gi pålegg om tiltak og retting for at de ulovlige tilfellene skal opphøre. For å sikre at tiltakene blir gjennomført kan det også vedtas tvangsmulkt og lovbruddsgebyr Det lovfestes en oppreisningsordning for krenkelser om skolen ikke har gjort nok for å oppfylle sine plikter. Barneombudet kan kreve oppreisning for eleven. 4. Målrettet innsats for trygge psykososiale skolemiljø og forebygging/håndtering av krenkelser m.v. Sentrale faktorer er tiltak rettet mot skolekultur, klasseledelse og skoleledelse Mentorordning for rektorer som har utfordringer med å forbedre sine resultater på området omtalt i denne NOU en Sterkere involvering av elever og foreldre, samt styrking av brukerorganene Prinsippene i barnekonvensjonen, inkludering og sosial tilhørighet, innarbeides tydelig i generell del av læreplanverket og i kapittel 9a Behov for et nytt inkluderingsbegrep inkludering er grunnleggende for alle elever og handler om at alle skal høre til. Utvalget kommer med forslag om en ny statlig satsing på Inkluderende skole i perioden , som omfatter alle nivåer i grunnopplæringen Menneskerettighets- og demokratiopplæringen i fag styrkes Behov for målrettede tiltak rettet mot krenkelser mv. knyttet til diskrimineringsgrunnlagene Utfordringer knyttet til digital mobbing og øke elevenes digitale dømmekraft Endringer i regelverket knyttet til å håndtere digital mobbing o Aktivitetsplikten gjelder også for digitale krenkelser, som har sammenheng med skolen. Om det er grunn til å tro at digitale verktøy blir brukt til å krenke elever eller ansatte, gis skoleeier gis hjemmel til å fastsette i ordensreglementet at læreren kan inndra digitale verktøy inntil 1 dag 3

7 Kompetanse i hvordan lærerne skal forebygge og håndtere digital mobbing, må tydeliggjøres i alle lærerutdanningene 5. Styrking av skoleeierskapet Tydeliggjøre skoleeiers ansvar i kapittel 9a, både når det gjelder regelverksetterlevelsen og det forebyggende arbeidet Skoleeier skal ha en sentral rolle i skolebasert kompetanseutvikling Skoleeierne må sikre at egne skoleledere deltar i nettverk med andre skoleledere, gjerne i et interkommunalt samarbeid, der dette er tema 6. Et lag rundt eleven PP-tjenestens mandat endres: o PP-tjenestens lovfestede oppgaver knyttet til kompetanse- og organisasjonsutvikling endres til å gjelde opplæringen og det psykososiale miljøet til alle elever. o Kunnskapsdepartementet bes om å utrede om det bør utarbeides en veiledende norm for bemanningen i PP-tjenesten o PP-tjenesten styrkes med 300 årsverk Sosialpedagogisk rådgivning får en mer forebyggende funksjon og det bør vurderes om ressursen til sosialpedagogisk rådgivning på skolene bør styrkes Utdanningsdirektoratet bør få i oppdrag å revidere læreplanen for barne- og ungdomsarbeidere for å forbedre deres kompetanse om psykososialt skolemiljøet og psykisk helse. Forslag om at Regjeringen bør bevilge midler til kommunene for å styrke skolehelsetjenesten En helhetlig gjennomgang av hele det statlige støttesystemet som veilederkorpsene, de nasjonale sentrene, Senter for IKT i utdanningen og Statped utgjør. En nasjonal handlingsplan for trygge oppvekstmiljø uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering dette er et samfunnsansvar 7. Ny forskning på kunnskapssvake områder som kan bidra til å redusere omfanget av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering og bedre elevenes psykososiale skolemiljø Forslag om at Læringsmiljøsenteret får ansvaret for å gjennomføre Elevundersøkelsen Arbeid med det psykososiale miljøet på skolene i Øvre Eiker: For skolene i Øvre Eiker er flere av de foreslåtte tiltakene i tråd med vår Strategi for økt læringsutbytte og de utviklingsarbeidene vi allerede er i gang med. Utvalget foreslår en stor satsning på skolebasert kompetanseutvikling. I Øvre Eiker har vi jobbet på denne måten siden 2011, ved å innhente kompetanse, og inngå et langsiktig samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Formålet med denne satsningen er å øke kompetansen på blant annet klasseledelse. I dette arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling har vi hatt fokus på blant annet profesjonalitet, godt læringsmiljø, tilbakemeldingskultur og læringstrykk. I Øvre Eiker har vi over mange år også jobbet systematisk med relasjonskompetanse. Som det står i strategien vår: En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnestenen i klasseledelse. Strategien til Øvre Eiker forplikter, på lik linje med det utvalget her foreslår, alle ledd i organisasjonen fra skoleeier, til skoleledere og lærere. For oss er denne høringen en spissing og en videreføring av det arbeidet vi gjør i dag. Skolene og PPT har i dag et systematisk samarbeid gjennom et utvidet ressursteam (URT). Teamene bestående av representanter for skolen, PPT, familiesenter og barnevernstjenesten har fastsatte møter på hver enkelt skole. Strategien peker på at PPT i vår kommune skal arbeide systemisk med å øke skolenes kompetanse på tilpasset opplæring. PPT veileder også alle skolene i arbeidet med LP (modell for læringsmiljø og pedagogisk analyse). Kommunen har også et samarbeid med 4

8 Lions hvor vi hvert år kurser lærerne våre i MITT VALG, som er et program for utvikling av et godt læringsmiljø og læring av sosial og emosjonell kompetanse. MITT VALG er av Utdanningsdirektoratet plassert i den gruppen programmer som kan vise dokumenterte resultater. Selv om skoleeier og skolene jobber målrettet med å redusere omfanget av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering er det elever også i vår kommune som oppgir at de blir mobbet (Elevundersøkelsen). Rådmannen ser det som viktig å fortsette det arbeidet vi allerede har startet på og er positiv til økt kompetanse på området og tydeligere presiseringer i lovverket. Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommune sender følgende høringsuttalelse: o Øvre Eiker kommune støtter forslaget om en stor statlig satsing på skolebasert kompetanseutvikling. Dette er en metode å jobbe på som vi har gode erfaringer med, og som gir økt kollektiv kompetanse på hver enkelt skole, men også gjennom deling i nettverk. o Øvre Eiker kommune støtter forslaget om nye presiseringer i lovverket og endringer i opplæringslovens kapittel 9a. Lovverket ivaretar eleven, ved at dens subjektive opplevelse av krenkelse skal legges til grunn for skoleeiers og skolenes aktivitetsplikt. o Når det gjelder styrket håndheving av opplæringsloven, foreslår utvalget en ny klageordning, hvor Barneombudet er førsteinstans. Forvaltningsmessig opplever Øvre Eiker kommune at dagens klageinstans, Fylkesmannen, er tilfredsstillende og ser ikke at det er grunn til å endre på dette. o Skal det benyttes sanksjoner mot skoleeier/skole, mener Øvre Eiker kommune det bør være et godt regelverk som sier noe om hvordan saken skal utredes og undersøkes av klageinstans før det iverksettes sanksjoner i form av mulkt. Det er også viktig at det gis veiledning til skolene, slik at saken kan løses til det beste for eleven. Øvre Eiker kommune mener sanksjoner i form av pålegg har større effekt enn bruk av tvangsmulkt/overtredelsesgebyr. o Øvre Eiker kommune støtter i stor grad utvalgets forslag om målrettet innsats for trygge psykososiale skolemiljø og forebygging/håndtering av krenkelser. Øvre Eiker støtter også forslaget om mentorordning. I dette arbeidet mener vår kommune det er viktig å ha høy bevissthet rundt ulike områder rettet mot skolekulturen, som verdier, holdninger og ulike virkelighetsoppfatninger. Samtidig er det viktig å ha en høy bevissthet om de positive effektene på elevmiljøet ved å ha et høyt læringstrykk og god klasseledelse i klasserommet. Øvre Eiker kommune mener det skolebasert utviklingsarbeid må favne om alle disse områdene. Bra at utvalget også inkluderer økt kompetanse for elever og foreldre. Økt kompetanse på digital mobbing og elevenes digitale dømmekraft er gode tiltak. o Øvre Eiker kommune støtter forslagene til styrking av skoleeierskapet. o Tanken med et lag rundt eleven mener Øvre Eiker kommune har flere gode intensjoner. Utvalget foreslår kompetanseheving og styrking av ulike profesjoner nær eleven. Vår kommune tror dette vil gi gode resultater for å redusere krenking. Dette vil også styrke skoleledelsens og lærerens kompetanse i arbeidet med det psykososiale miljøet. Vi støtter også utvalgets forslag om å endre PP-tjenestens mandat til å gjelde opplæringen og det psykososiale miljøet til alle elever, og at PP-tjenestene i den forbindelse styrkes med 300 årsverk. Forslaget legger opp til et tverrfaglig arbeid, ved at ulike instanser kan utfylle hverandre og sammen se helheten for trygge oppvekstmiljø. Øvre Eiker kommune støtter utvalgets grunnleggende forståelse om at dette er et samfunnsansvar. 5

9 Begrunnelse Rådmannen ser arbeidet med elevenes psykososiale læringsmiljø som viktig. Høringsuttalelsen fra Øvre Eiker støtter opp under viktigheten av økt kompetanse på området, endret mandat for PP-tjenesten og endringer i lovverket. 6

10 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Nina Sollie Saksmappe: 2015/ /2015 Arkiv: A10 Opphør av lokal ordning om redusert foreldrebetaling i barnehage. Saksordfører: Trond Bermingrud Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 10/15 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Øvre Eiker kommune har, i tråd med Forskrift om foreldrebetaling i barnehage, hatt en lokal ordning hvor barnefamilier med lavest betalingsevne har blitt tilbudt en reduksjon eller fritak for foreldrebetaling. Ordningen har vært søknadsbasert, hvor familiens totale økonomi har blitt vurdert. Familiens samlede inntekter og utgifter tilknyttet bolig skulle dokumenteres, og sosialhjelpssatsene til livsopphold ble lagt til grunn for familiens øvrige utgifter. Kommunestyret behandlet i sitt møte en høring om foreldrebetaling i barnehage. Allerede den ble det fastsatt en endring i forskrift om foreldrebetaling i barnehage, hvor 3, tredje til sjette ledd skal lyde: 3 Moderasjonsordninger Kommunen skal ha ordning som kan tilby fritak for eller reduksjon i foreldrebetaling. Foreldrebetalingen skal for første barn i barnehage utgjøre maksimalt seks prosent av husholdningens samlede personinntekt etter skatteloven kapittel 12 og skattepliktig kapitalinntekt, og være begrenset oppad til maksimalgrensen for foreldrebetaling etter 1. For andre, tredje og flere barn settes foreldrebetalingen i tråd med bestemmelser om søskenmoderasjon, til henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn. Det søkes om reduksjon i foreldrebetalingen for ett barnehageår av gangen. Søknaden skal inneholde det siste årets selvangivelse og skattepliktig kapital- eller personinntekt som ikke er forhåndsutfylt. Dersom søker ikke kan legge frem selvangivelse eller ved vesentlig og varig endring i husholdningens inntekt i forhold til siste års selvangivelse, kan søker legge frem annen dokumentasjon for inntekt. Som en husholdning etter tredje ledd regnes ektefeller, registrerte partnere og samboere. Som samboere regnes to ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd sammen i et ekteskapslignende forhold i minst 12 av de siste 18 månedene, eller har felles barn. Bor et barn fast hos begge foreldrene, skal foreldrebetalingen beregnes ut fra inntekten til den forelderen som har samme folkeregisteradresse som barnet. Som tidligere ordning er den søknadsbasert, og det er kommunen som har ansvar for moderasjonsordning også i ikke-kommunale barnehager. Informasjon om den nye nasjonale moderasjonsordningen bekjentgjøres på kommunens hjemmeside, samt oppfordring til alle barnehager om å informere foreldre/foresatte. Det legges til rette for et elektronisk søknadsskjema. 1

11 Rådmannen foreslår at den lokale moderasjonsordningen avvikles og at kun den nasjonale moderasjonsordningen benyttes som mulighet for redusert foreldrebetaling. Videreføring av den gamle moderasjonsordningen i tillegg til ny ordning vil være uhensiktsmessig og medføre betydelig saksbehandling. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommune sin lokale ordning for redusert foreldrebetaling i barnehage avvikles pr Begrunnelse Ny nasjonal moderasjonsordning er gjort gjeldende fra Det vurderes som uhensiktsmessig med to overlappende ordninger for redusert foreldrebetaling i barnehage. 2