inspira Tidsskrift for anestesi- og intensivsykepleiere

Transkript

1 03 13 inspira Tidsskrift for anestesi- og intensivsykepleiere ALNSF fagkongress 2013 NSFLIS fagkongress 2013 ISSN

2 Leder Kjære kolleger! Begeret er fullt Vi har lagt bak oss fagkongressen i Arendal, der vi på alle måter opplevde at med hjerte på rette sted passet inn. Her var lun humor, masse fag og engasjerte fagfolk. Vi hørte og opplevde engasjement for faget. Vi kan faget og vi kombinerer anestesiologisk kunnskap med omsorgen for den enkelte pasienten. Sterke pasienthistorier viser at det er viktig og riktig. Vi har fått et rykende ferskt historieskrift, der vi ser på anestesisykepleien med historisk blikk. Flotte kolleger før oss har stått opp for faget, utviklet anestesisykepleien, vist at det måtte egne sykepleiere til som var dedikert denne oppgaven. De viste at vi hadde behov for utdanning, de fikk fram likhet for hele landet - at vi trengte felles kunnskap og felles standard. De var ekstremt opptatt av pasientene sine, og at alt skulle fungere vel for dem når de gav anestesi! De har gått foran oss og jobbet fram systemer og forståelse for vårt flotte fag. De var kunnskapsrike, og vel etablert i sin funksjon da anestesiologene opprettet sitt fag. Så etablert og kunnskapsrik, at legene erkjente at vi videre måtte jobbe i fellesskap for og med pasientene. Vi står fortsatt i denne tradisjonen! Vi har fått nye ord som systemansvar, teamarbeid, pasientsikkerhet og avansert medisinsk teknisk utstyr men pasienten har fortsatt bruk for vår høye kompetanse og omsorg. Vi har en viktig plass i teamet rundt pasienten, og vi skal fortsatt fyller den. Sikker praksis gjennom utdannelse og læring er overskriften på NOKIAS kongressen i København det vises til at befolkningen opplever størst trygghet når sykepleiere med avansert kunnskap som vår, skal ta hånd om dem! La oss fortsette å være de sykepleierne pasienten vår ser opp til og kan være trygg hos, de kollegene våre respekterer og ser som en naturlig del av teamet, og de vi selv vil være: med ny og oppdatert kunnskap. Det er krevende å være oppdatert, og det skal det være. Det fordrer systemer og kompetanseplaner, men også at du bestemmer deg for å være en tydelig fagperson selv! På lokalgruppelederkonferansen i år hørte vi om flotte lokale tiltak som vil ha flere med, stipendsøknader kan bli flere, og ledere sender gjerne noen på kurs om du vil reise. Det er utrolig inspirerende å få faglig input. Som våre kolleger historisk gikk foran har du noen hos deg som går foran for faget i dag så heng deg på, det er lov å være med! Det er helt nødvendig for pasientene våre, kunnskapen og din egen funksjon at du gjør det! Ha en fin og inspirerende høst! Marit Vassbotten Olsen Leder ALNSF Det er ingen lett avgjørelse å skulle si opp egen stilling som intensivsykepleier. Enda vanskeligere er det om man i utgangspunktet trives godt i det daglige arbeidet, vet man gjør en god jobb og når samvittigheten ovenfor kollegaer som blir igjen er ubehagelig. Likevel er det hele 29 intensivsykepleiere som har sluttet ved intensivavdelingen ved Akershus universitetssykehus hittil i år, og mange har oppgitt den økte vaktbelastningen som årsak til at de slutter. NSFs landsgruppe av intensivsykepleiere er svært bekymret for bemanningssituasjonen ved intensivavdelingen på Ahus. Det bør også helseforetakets ledelse være. Situasjonen har over lengre tid vært preget av mange brudd på arbeidsmiljøloven og stor bruk av overtid for egne ansatte. De ansatte har allerede strukket seg langt, forsøkt med dialog og interne bekymringsmeldinger over situasjonen uten å bli hørt. Ledelsen har respondert med en arbeidsgiverpolitikk som stadige presser sykepleierne hardere. Situasjonen ved Ahus er ikke en sak som kun angår dette sykehuset. Hittil har mange intensivsykepleiere gått over til andre omkringliggende intensivavdelinger. Den store bekymringen blir derfor hva som vil skje om andre helseforetak starter samme praksis med mer pålagt helgejobbing. Vi vet at intensivsykepleiere er en attraktiv gruppe, og det finnes gode muligheter til jobb også innen det private, i kommunen, og i andre aktuelle stillinger med bedre arbeidsvilkår enn på intensiv. Et moderne universitetssykehus kan ikke klare seg uten en velfungerende intensivavdeling. Det er helt essensielt å kunne tilby behandling, pleie og omsorg til pasientene i sin mest sårbare og kritiske fase. Faren med for lav bemanning ved intensivavdelingen kan få alvorlige følger. Det blir mindre kapasitet for de svakeste og sykeste pasientene, det kan bli dårligere kvalitet på behandlingen, og operasjoner må strykes grunnet manglende oppvåkningsplasser. Forutsigbarhet over egen hverdag er viktig. Intensivsykepleiere arbeider allerede en svært tung turnus, med mange netter, kvelder og helger. Driften på intensiv er bemanningskrevende, og det er liten forskjell på behovet gjennom døgnet. Med en praksis som vi ser på Ahus, med manglende vilje fra ledelsen til å finne løsninger som også ivaretar de ansattes ønsker, har ført til en urovekkende trend. Erfarne intensivsykepleiere går til det drastiske skritt å si opp sine stillinger. Begeret er fullt, og nå renner det over! Sigbjørn Flatland Leder NSFLIS 2 Inspira

3 inspira Tidsskrift for anestesi- og intensivsykepleiere Innhold i artikler står for forfatterens egen mening. Dette samsvarer ikke nødvendigvis med synet til styrene i ALNSF og NSFLIS eller redaksjonen. All redaksjonell korrespondanse til ALNSF og NSFLIS sendes til: Ansvarlig redaktør Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen Tørkopp 4, 1679 Kråkerøy Mobil: Mail: inspira@alnsflis.no /dleo@online.no INNHOLD ALNSFs redaksjonsutvalg Redaksjonsmedlem Ellen Marie Lunde Mobil: Jobb: Mail: ellen.lunde@so-hf.no NSFLISs redaksjonsutvalg Redaksjonsmedlem Anne Mette Nygaard Mobil: Jobb: Mail: anne.mette.nygaard@so-hf.no Redaksjonsmedlem Gerd Bjørknes Mobil: Jobb: Mail: gerbjo@so-hf.no Abonnement Gratis distribuert til medlemmene av NSFLIS og ALNSF. Andre abonnenter i Norge: 200,- Abonnenter i andre nordiske land: 250,- Bestilling av abonnement: inspira@akuttjournalen.com Annonser Kjell O. Hauge koh@akuttjournalen.com M: Leder Marit Vassbotten Olsen, Leder ALNSF, Sigbjørn Flatland, Leder NSFLIS Innledning av generell anestesi til ikke-fastende barn Maria Blomberg Med hjertet på rett plass Ellen Lunde Oppfølgingssamtale et obligatorisk tilbud for intensivpasienten som har mottatt dagbok? Alette H. Svellingen Intensivsykepleie mot fremtiden Anne Mette Nygaard ALNSF nytt NSFLIS nytt Design Akuttjournalen Liv K. Norland artdirector@akuttjournalen.com T: Materiellfrister Nr 1 1. februar Nr 2 1. mai Nr 3 1. september Nr 4 1. november Utgivelsesdato Nr mars Nr juni Nr oktober Nr desember Forsideillustrasjon Lars Ole Klavestad ALNSF-styret Leder Marit Vassbotten Olsen marit.alnsf@gmail.com 1. nestleder Stine Thorvaldsen Smith stine.smith@online.no 2. nestleder Lise Husby Høvik lisehovik@hotmail.com Kasserer Therese Jenssen Finjarn therese.finjarn@gmail.com Sekretær Beate Stock stockbeate@gmail.com Styremedlem Hilde Busch Opsahl hilops@online.no Leder utdanningsutvalget Bjørg Ingunn Fjogstad fjogs@hotmail.com ALNSF på internett NSFLIS på internett NSFLIS-styret Leder Sigbjørn Flatland sigbjorn.flatland@gmail.com Nestleder Ellen Granerud ellen.granerud@getmail.no Medlemsansvarlig Kasserer Stein Å. Teppen stein@teppen.no Sekretær Webansvarlig Heidi Berg hagen.berg@c2i.net Utdanningsansvarlig Marit Anita Sunnarvik marit.sunnarvik@gmail.com Internasjonal kontakt/ Elin Steffenak elinstef@online.no InspirA kontakt 1. varamedlem Nina Helen Myrland nina.myrland@gmail.com 2. Varamedlem Hilde-Irèn Liland hildeiren.liland@gmail.com Nye styrer konstituerer seg på første styremøte etter fagkongress Inspira

4 BD VENFLON PRO SAFETY Den nyeste generasjonen perifere venekanyler med sikkerhetsanordning. Robust beskyttelse mot nålestikk og blodsøl. Møter kravene i nytt EU-direktiv(2010/32/EU) om forebygging av stikkskader, som nå også er implementert i Norge. Med Venflon Pro Safety settes standarden innen perifere venekanyler med sikkerhetsanordning. 4 Inspira

5 Foto: Ann-Chatrin Leonardsen Innledning av generell anestesi til ikke-fastende barn Av Maria Blomberg Artikkel utarbeidet av redaksjonen med bakgrunn i fordypningsoppgave, videreutdanningen i anestesi. Rapid Sequence Induction (RSI) til barn er en del av hverdagen til mange anestesisykepleiere og anestesileger. Likevel drøfter det pediatriske anestesimiljøet om prosedyren for RSI er tilpasset barn. I litteratur som omhandler barneanestesi er fokuset i stor grad rettet mot elektiv preoperativ forberedelse. Maria Blomberg Sykepleier gjennom flere år Anestesisykepleier, Høyskolen i Oslo, 2010 Jobber ved anestesiavdelingen, SØ-HF, Fredrikstad I følge Norsk standard for anestesi skal det Ved anestesi til barn utvises særlig aktsomhet med hensyn til personellets kompetanse og erfaring (1). Anestesisykepleieren har en viktig rolle i teamet som skal ivareta barnet og foreldrene. Barnet skal ha mottatt tilstrekkelig informasjon tilpasset Inspira

6 alder og utviklingsnivå, parallelt med at foreldrene skal bli ivaretatt. Slik er ikke alltid virkeligheten ved akutt sykdom og kirurgi. Barna kommer da fra akuttmottaket eller barneavdelingen til operasjonsavdelingen, etter å ha blitt undersøkt, tatt blodprøver av og kanskje fått venekanyle. De kan være smertepåvirket, febrile, redde og utslitte. Noen gråter, andre gjemmer seg. De skal alle ha en mest mulig optimal innledning av anestesi, uten komplikasjoner forårsaket av hypoksi eller aspirasjon. I tillegg skal foreldrene ivaretas på en god måte. Dette kan være en utfordring. Barn har et høyt basalforbruk av oksygen, og når noe galt skjer så går det fort hvert år dør det helt friske barn under anestesi (2). Konsekvensene ved svikt eller skade oppleves større, og marginene er mindre når man arbeider med barn. Det kreves at anestesisykepleieren har grundig fagkunnskap, erfaring og ferdigheter ved utførelse av barneanestesier. Artikkelen tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hva kreves av anestesisykepleieren for å optimalisere innledning av generell anestesi til ikke-fastende barn? Foto: Birthe Havnes Anatomiske forhold Anatomisk er hodet til en 3 åring proposjonalt større i forhold til kroppen enn det er hos voksne. Tungen kan være stor, selv om ansiktsskjelettet og luftveiene er små. Spedbarn har ca 10 % alveoler i forhold til hva voksne har. Antallet alveoler og størrelsen på disse øker hos barn frem mot 6 års alder og er fullt utviklet ved 8 års alder (3,4). Barn på 2-3 år har en tønneformet brystkasse som består av myk brusk og intercostalmusklene er dårlig utviklet. Lavt funksjonelt resuidalvolum (FRC) medfører at barn har mindre oksygenreserver samt et høyere basalforbruk av oksygen. De kan derfor desaturere raskere enn voksne ved innledning av anestesien. Det er derfor betydnings fullt å forstå viktigheten av god preoksygenering. Det kan forekomme feilmålinger på grunn av urolige barn, eller bruk av utstyr som ikke er tilpasset barn (5). Barn reagerer ofte med bradykardi på hypoksi, og med hypoksi på bradykardi. Årsaken er at venstre ventrikkel er ikke ferdig utviklet og har færre kontraktile komponenter, i tillegg til lavere compliance. Slagvolumet er nærmest konstant. Hjerterytmen er høyere, men parasympatisk stimulering, hypoksi og dyp anestesi kan forårsake uttalt bradykardi og redusert cardiac output (4). Hypoksi kompenseres derfor ikke med økt slagvolum. For å oppr ettholde hjertets minuttvolum må man unngå bradykardi (6). Desto yngre barnet er, desto mer uttalt er bradykardireaksjonen på hypoksi. Barn i alle aldre reagerer på forhøyet CO 2 med å øke respirasjonen. Siden ventilasjonen er stor i forhold til kroppsvekt, og reservene mindre, vil det føre til raskere utmattelse og hypoventilasjon (4,6). Hos små barn, 0-3 år, vil larynks og stemmespalten ligge litt høyere, omtrent ved C4. Hos voksne ligger den ved C6. Epiglottis er myk og U-formet og vinklet ca 45 grader. Luftveiene kan være ganske små hos 3 åringer og barn i denne aldersgruppen. Selv et lite ødem eller en 6 Inspira

7 Desto yngre barnet er, desto mer uttalt er bradykardireaksjonen på hypoksi. liten mengde sekret kan gi pustevansker (7). Luftveishåndtering må utføres varsomt men bestemt, slik at eventuell ventilering og intuberingsforhold er mest mulig optimale. Tidalvolumet hos barn er som hos voksne, ca 7 ml/kg, men respirasjonsfrekvensen varierer med alder. En 3 årings metabolisme er omtrent det dobbelte av voksnes, noe som medfører at basalt oksygenforbruk er større. Minuttvolumet er også høyrere, mens Funksjonell Residual Kapasitet (FRC) opptar en like stor del av lungen som senere i livet (7). Det anatomiske dødrommet er som hos voksne, ca 2 ml/kg. Det er viktig at utstyret er tilpasset barnet for å unngå økt dødrom, kalt snorkeleffekten. Forberedelser Det er viktig at alt utstyr er klargjort og tilpasset barn, og at alt som trengs er tilgjengelig. Da unngås unødig uro etter at barnet er ankommet operasjonsstuen. Mange anestesiavdelinger har egne utstyrstraller eller innledningsrom for barn der alt utstyr er tilgjengelig. Anestesisykepleieren har et ansvar i forhold til å konvertere ventilator og overvåkingsutstyr over til barneinnstillinger, slik at alarmgrensene er korrekte opp mot alder. Medikamenter trekkes opp i sprøyter som er av hensiktsmessig størrelse i forhold til barnets vekt da det bidrar til å forebygge feildosering, samt at det er lettere å injisere korrekt dose. Faste sprøytestørrelser til hvert medikament, samt merkelapper med farge øker kvalitetssikringen (2). Anestesisykepleieren bytter om til korrekt ventilasjonsbag, finner frem masker i korrekt størrelse, svelgtuber og laryngoskop. Ved RSI skal 2 blader som er funksjonstestet være tilgjengelig, i tillegg til tuber i rett størrelse. Anestesisykepleieren må besitte kunnskap om valg av utstyr, samt ta høyde for at behovet kan være annerledes enn forventet. Kanskje er barnet mindre eller større enn antatt? Moderne sirkelsystemer kan brukes til barn i alderen 3-8 år. Masken bør dekke nese og munn, den må ikke lekke. Det bør helst benyttes gjennomsiktige masker da det oppleves mindre skremmende for barn, samt at observasjonsmulighetene er betraktelig bedret i forhold til cyanose, regurgiering og respirasjon (8). Suget skal funksjonstestes og være klargjort, umiddelbart tilgjengelig for den som håndterer luftveiene. Tubestørrelse kan beregnes ut i fra formelen (alder + 16) /4. Lillefingerregelen er også anvendt i praksis; tubens ytre diameter svarer til tykkelsen av 5. fingers ytterste/ mellomste ledd (6). Tubelengden (cm fra tannrekken) kan for barn over 3 år estimeres ut fra : (alder / 2) Cuffen skal være testet, og cuffsprøyte klargjort, samt at trykket i cuffen monitoreres kontinerlig og holdes under mmhg (6). Svelgtubestørrelse kan beregnes på utsiden av barnets ansikt og skal rekke fra fortenner til kjevevinkel (6) Her bør det tas høyde for behov for andre størrelser enn antatt. RSI Et kritisk tidspunkt ved den akutte anestesi er spesielt tidspunktet fra anestesiinnledning til etablering av fri luftvei (9). Siden posisjoneringen av laryngs hos små barn er høyere og mer foranliggende enn hos voksne, vil strekk bakover av nakken kunne medføre en obstruksjon av de øvre luftveier og dermed forhindre effektiv ventilasjon. Det kan benyttes et såkalt kjevetak uten å løfte hodet bakover, eller at man forsiktig løfter haken opp uten å bøye hodet bakover. Nøytralt hodeleie er viktig hos små barn (7). Det anbefales sniffing posisjon fra ca 4 års alder. Tungen er som nevnt større hos barn enn hos voksne, (7). Ved å påse at barnet har åpen munn når det ligger på rygg og puster i masken, kan man hindre at tungen faller bak og blokkerer luftveiene. Lukket munn under apnée perioden har i studier vist seg å fremskynde desatusrasjon. En åpen luftvei tillater at den totale nedgangen i intraalveolær volum suger den omgivende gass ned i lungene. Holdes det tett maske med 100 % O 2 kan man anta at effekten vil være mer markant, enn om masken legges vekk og pasienten omgis av 21 % O 2 (romluft). Ved stengt luftvei, som ved lukket munn, vil derfor ikke pasienten få noen effekt av omgivende oksygenfraksjon (10). Effektiv preoksygenering kan være vanskeligere å oppnå hos barn. Den arterielle oksygen desaturasjonen til 80 % kan komme hos et preoksygenert 10 kg s barn under apnée på under fire minutter, til sammenligning med over åtte minutter på en frisk 70 kg s voksen (10). Varigheten av preoksygeneringen diskuteres i anestesi litteraturen. Det anbefales at endetidal oksygenmetning observeres og den bør være over 90 % før administrering av medikamenter (11). Andre anbefalinger sier at barn bør preoksygeneres med tett maske med høyest mulig oksygenkonsentrasjon i minst tre minutter (12). Dette støttes av Hardman og Wills (13), som også påpeker bedret effekt ved åpen luftveien som beskrevet ovenfor. Medikamenter trekkes opp i sprøyter som er av hensiktsmessig størrelse i forhold til barnets vekt da det bidrar til å forebygge feildosering, samt at det er lettere å injisere korrekt dose. Faste sprøytestørrelser til hvert medikament, samt merkelapper med farge øker kvalitetssikringen Inspira

8 Endring av hudfarge og eventuell begynnede leppecyanose er kliniske funn som kan komme sent da det går en viss tid innen oksygenmetningen synker perifert i vev. Barn med redusert hemoglobinkonsentrasjon kan risikere raskere desaturasjon under apneé perioden (13). Når resudialkapasiteten er oppbrukt vil ekstraksjonen av oksygen fra hemoglobinet i store mengder starte. PaO 2 synker raskt og barnet blir hypoksisk (13). Anestesisykepleieren bør kontrollere blodprøvesvar før innledning av anestesi (14). Under en 12 års periode ved Mayo klinikken hadde 0.04 %, (24 stk), av pediatriske pasienter beviselig pulmonal aspirasjon (15). 13 barn var over 3 år. De fleste av disse pasientene aspirerte før intubasjon med endotrakealtube. 17 av pasientene aspirerte under administrasjon av anestesi for ø-hjelps kirurgi hvorav det ble benyttet cricoidtrykk under anestesiinnledning. Ingen respiratoriske symptomer utviklet seg hos 15 av 24 pasienter, de ni som utviklet symptomer gjorde det innen 2 timer etter aspirasjon. Tre barn krevde mekanisk ventilasjon, men ingen døde (15). Det er i perioden okt hos Norsk Pasientskadeerstatning registrert 8 skader som følge av aspirasjon av mageinnhold til lungene hvor klager fikk medhold (16). Disse sakene er i artikkelen klassifisert som alvorlige med dødsfall eller hjerneskade som følge av hypoksi. Engelhardt (17) sier at forekomsten av aspirasjon under anestesi til barn har blitt rapportert å være 1 av 1162 barn. Han hevder at aspirasjon er tre ganger mer vanlig hos voksne. Det tas høyde for at det er mørketall, og at det kan forekomme aspirasjon til lungene som ikke er oppdaget, samt at det er store variasjoner i hva som er regnet som adekvat fastetid for barn. Aspirasjon Simini (18) hevdet i en artikkel i The Lancet at ventrikkelen tømmer seg like raskt (eller sakte) hos engstelige mennesker som hos de som ikke er det. Det hevdes at mageinnholdet ikke tømmer seg grunnet en endokrin stressrespons i kroppen som en følge av smerter og stress. Det hevdes og at stresset håndteres av det biologiske samspillet mellom gener og omgivelser. Genene blir påvirket av stressorene i omgivelsene, som iverksetter en endokrin stressrespons hovedsakelig er styrt av kortisol, noradrenalin, serotonin og dopamin (19). Barn har også forskjellige erfaringer med sykehus. Noen har kanskje vært innlagt eller på besøk tidligere, andre har ikke denne erfaringen. Noen barn har hørt historier som kan påvirke deres oppfatning av situasjonen. Kanskje bestemor dro på sykehus og døde? Det finnes noen fellesnevnere ved reaksjonene man ser. Det kategoriseres som stress, eller general adaption syndrome GAS (19). Ifølge GAS mobiliserer kroppen energi i truende og utfordrende situasjoner. Dette er en normal reaksjon og fører til utskillelse av kortisol. Kortisol påvirker sannsynligvis reguleringen av hippocampus, som igjen har betydning for hukommelsen. Dette kan føre til at personer som blir utsatt for stress senere reagerer med forhøyet kortisol i en lignende situasjon. Det hevdes at en trygg voksen som støtte for barnet minsker kortisolstigningen i en stress situasjon (19). Trygge og rolige foreldre kan i så sammenheng sees som en ressurs. Ræder (20) sier at stress styres av neurohumorale stressresponser og utskillelsen av glucokortikoider og katekolaminer. Glukose og fettsyrer øker fordi kroppen trenger mer energi, koagulasjonen påskyndes fordi kroppen forsvarer seg mot å å bli utblødd, inflammatoriske prosesser dempes, kroppen holder igjen væske og natriumklorid for å hindre forstyrrelser i væske- og elektrolyttbalansen. Kroppen er klar for kamp (19). Denne reaksjonen er mest kjent som fight or flight reaksjonen (20). Katekolaminkonsentrasjonen i plasma endres. Noradreanlin konsentrasjonen i plasma øker ved muskelaktivitet, dette fører igjen til reaksjoner i det sympatiske nervesystemet som igjen fører igjen til endokrine reaksjonsmønstre i gastrointestinaltractus. Denne reaksjonen er av spesiell interesse ved induksjon av anestesi, tarmmobiliteten hevdes å bli redusert og dermed får man en ventrikkelretensjon. Barn som opereres for akutt appendicitt vurderes derfor som ikke-fastende, selv om de har fastet tilsvarende normalt fasteregime. Barn med magesmerter som følge av akutt appendicitt kan i tillegg være plaget av kvalme og oppkast, samt at de får smertestillende, både paracetamol og opioder. Opioioder bidrar også til nedsatt tarmmobilitet og økt ventrikkelretensjon. I hjertehøyde i thoraks finnes et intratorakalt trykk i øsofagus i et område som er 2-5 cm langt, the lower oesophagal sphincter LOS. LOS slapper av når peristaltikken i øsofagus er aktiv, og slipper mat ned i ventrikkelen, utover dette er den kontrahert. LOS anses som hovedbarrieren og beskyttelsen for å hindre refluks av surt mageinnhold (21). Det er særlig i fasen fra pasienten mister sine beskyttende svelgreflekser og trykket i LOS og frem til pasienten er intubert og cuffen forsegler trakea at der er fare for aspirasjon,. Aspirasjonspneumoni var tidligere årsak til opp mot 20 % av de anestesirelaterte dødsfall. Slike dødsfall er heldigvis sjeldne i dag, men aspirasjonen kan være meget alvorlig for den enkelte pasient da det kan føre til alvorlig lungeskade. I tillegg kan aspirasjon og regurgitasjon utløse laryngsspasme, bronkospasme og ventilasjonsproblematikk ved induksjon og vedlikehold av anestesi (21). 8 Inspira

9 Under det preoperative anestesitilsynet bør det kartlegges hva pasienten har spist og når, kvalmestatus, om pasienten har vært på toalettet, intubasjonsforhold og pasientens mottagelighet for å gjennomføre en optimal preoksygenering, samt om pasienten har noen løse tenner grunnet tannfellingsalder eller dårlig tann status. Natriumcitrat preoperativt minsker syreinnholdet i ventrikkelen, men det er ingen enighet i forskningen om effekt av dette. Engelhardt (17) fant i sin spørreundersøkelse blant engelske anestesiologer at dette ikke ble benyttet til barn under 14 år. Han sier videre at det er lite forskning på fastetid hos den pediatriske pasienten. Etter egen erfaring er det ikke vanlig å gi baseprofylakse til barn; dette gis kun til voksne på indikasjon. Ved tilfeller der man ser at faren for aspirasjon er ekstremt høy bør anestesisykepleieren i samråd med anestesilege vurdere å legge ned en ventrikkelsonde preoperativt. Nedleggelse av ventrikkelsonde vil kunne påføre barnet en negativ opplevelse og traume, og det gir heller ikke endelig sikkerhet for tom ventrikkel (9). Cricoidtrykk Ved anvendelse av cricoidtrykk på barn foreslår en studie at trykket skal være på 22,4 og 25,1 N (15). Omregnet innebærer dette et trykk på cirka 2,24-2,51 kg på kjøkkenvekten. Ved våken pasient skal ikke trykket være mer enn 10 N grunnet ubehag for barnet (15). Ingen av artiklene differensierer trykket etter alder på barnet. Walther-Larsen (9:196) hevder at; Anvendelse av cricoidtrykk i pediatrisk anestesi er kontroversielt. Cricoid trykk er vanskelig å utføre korrekt (posisjon av hodet, en-hånd versu to-hånds teknikk, applisert trykk), mulig unødvendig (ikke evidens basert) og potensielt farlig (dislokasjon og kompresjon av luftveier og øsofagusruptur). Inntil ytterligere evidens foreligger anbefales det å applisere cricoideatrykk etter at apneen innsetter. I Pediatric Anesthesia ble det publisert en oversiktsartikkel hvor forfatter Brock- Utne (22) tar for seg bruk av cricoidtrykk på barn. Selv om dette er en artikkel som er av noe eldre dato, synes den å ha relevans også i dag sammen med nyrere publikasjoner om samme tema, med fokus på både barn og voksne. Brock- Utne (22) hevder at bruk av cricoidtrykk, både med enhånds teknikk og med tohånds teknikk, ofte forverrer innsynet i laryngs. Han hevder at forekomsten av mislykkede intubasjoner øker ved bruk av cricoidtrykk. Han påpeker også at det meste av forskningen av hvilket trykk man skal benytte er på voksne pasienter. En randomisert studie utført på 700 voksne pasienter hevder det motsatte. Der konkluderes det med at cricoidtrykk utført av trenet personell ikke fører til økt grad av mislykkede intubasjoner hos den voksne pasienten (23). Er funnene overførbare til den pediatriske pasienten hvor luftveiene er mindre og forholdene annerledes? Er det forsvarlig å la være å benytte cricoid trykk før det foreligger klar evidens for at det er trygt? At det er færre mislykkede intubasjoner med øvet personell kan man sannsynligvis overføre fra den voksne til den pediatriske pasienten. Det er et faktum at man med økt erfaring oppøver seg mer håndtverksmessig kompetanse, samt flere strategier for å løse eventuelle uforutsette utfordringer ved luftveishåndtering og intubasjon. Brock-Utne (22) hevder det er mest hensiktsmessig at cricoidtrykket påføres etter at barnet har mistet bevisstheten for å unngå å stresse barnet, eller påføre det ukontrollert Inspira

10 hoste, harke, luftveisobstruksjon, sure oppstøt eller oppkast. Parry (24) sier at anestesisykepleiere har behov for å øve og opparbeide seg erfaring for å kunne opprettholde et korrekt trykk. Videre påpekes det at det er vanskelig i det daglige arbeidet å estimere hvilket trykk som utøves på pasienten, og at anestesisykepleieren trenger gode og enkle metoder for kvalitetssikring (24). I følge Weiss og Gerber (25) er det få mennesker som kjenner det korrekte trykket for de spesifikke aldersgruppene, og dette kan forverre en eventuell ventilasjon og intubasjon. De beskriver en modifisert velkontrollert RSI til barn, der de inkluderer bruk av forsiktig ventilasjon eller CPAP, uten bruk av cricoidtrykk. De mener at data som støtter bruk av cricoidtrykk på barn er basert på observasjoner og studier på dyr og kadavre. Walker og Beauve (26) hevder i motsetning til dette at cricoidtrykk er viktig for å forhindre passiv regurgitasjon. De sier videre at ved ventilasjonsproblemer skal cricoidtrykket slippes opp og forsiktig reappliseres til det punktet hvor ventilasjonen er uaffektert. Agrawal (12) er enig i at ved desaturasjon under apné perioden kan man forsiktig maskeventilere med små tidalvolum mens samtidig opprettholder cricoidtrykk. Salem et al (27) konkluderte med at et korrekt påført cricoidtrykk beskytter barn mot luft i ventrikkelen ved ventilering. Dette er imidlertid en studie av eldre dato. Skal anestesisykepleieren våge å la være å anvende cricoidtrykk ved RSI når konsekvensene kan være katastrofale? Det finnes ikke noe entydig svar, men som anestesisykepleier er det viktig å inneha kunnskap og ferdigheter i forhold til cricoidtrykk. På den måten kan man bestrebe å ivareta den pediatriske pasienten mest mulig optimalt. Alt er situasjonsbestemt, men anestesisykepleieren kan bestrebe å få det beste ut av hver enkelt situasjon. At anestesisykepleierne i tillegg til å beherske det medisinsk tekniske utstyret, medikamentene og de tekniske prosedyrene, også innehar ferdigheter som gjør at de observerer det som berører barnet og foreldrene som følger, er essensielt. Kunnskap om effekt av preoksygenering, lærdom om åpen luftvei under apne perioden, samt diskusjonen omkring bruk av cricoidtrykk og modifisert RSI til barn er viktig å ta med i klinisk praksis og drøfte videre der. Anestesi sammenlignes ofte med å fly (28). Det kan kanskje konkluderes med at RSI til barn er som å fly et lite fly som krever full konsentrasjon da det raskt påvirkes av ytre faktorer som vind og vær og pilotens erfaring og kompetanse. Det kreves vedlikehold og øvelse, en nøyaktig sjekk før avgang, øvet hånd ved spakene og kontinuerlig observasjon av både instrumenter og flyets skrog. Referanser 1. ALNSF. (2006). Funksjonsbeskrivelse for anestesisykepleier.: Hentet 8. mars 2010 fra: no/ikbviewer/content/112221/ Funksjonsbeskrivelse %20 %20for %20 anestesisykepleiere, %20revidert %2006. pdf 2. Elgjo GI. Kvalitetssikring i barneanestesi og ellers Undervisningsmateriell fra Barneanestesidagene i Tromsø, 31. januar Hentet 10. mars fra: alnsf.no 3. Morgan Jr EG, Mikahail MS, Murray MJ. Clinical anesthesiology (4. utgave) New York: Lange Medical Books / McGraw-Hill Medical Publishing Division 4. Nagelhout JJ, Zaglaniczny KL. Handbook of nurse anesthesia (3. utgave) St.Louis: Elsevier Saunders 5. Nilsson K & Larsson LE. Anestesi til barn. I: Halldin MAB, Lindahl SGE(red). Anestesi (2. opplag) Stockholm: Liber AB 6. Valentin N, Henneberg SW. Anæstesi til barn. I: Mogensen VJ, Rasmussen LS, Vester-Andersen T (red): Anæstesi København: FADLs forlag AS 7. Bailey P. Basic airway management in children Lisensbasert versjon Sykehuset Østfold Fredrikstad, fagbiblioteket. Mottatt på mail 7.september Oxford Anaesthesia Handbook New York: Oxford University Press Inc 9. Walther-Larsen S. Anæstesi til akutte indgreb. I: Henneberg SW, Hansen TG (red): Børneanæstesi København: FADLs forlag AS 10. Hardman JG, Wills JS, Aitkenhead AR. Factors determing the onset and course of hypoxemia during apnea: An investigation using physiological modelling. Anaesth Anal 2009; 90: Hool A, Kitson RM. (2009). Induction of anaesthesia. Anaesth and int care med 2009; 11: Agrawal D, Torrey SB, Wiley JF. Rapid sequence induction in children. Uptodate, lisensbasert versjon, Sykehuset Østfold Fredrikstad Fagbibliotek Mottatt på mail 7. september Hardman JG, Wills JS. (2006). The development of hypoxaemia during apnoe in children: a computational modelling investigation. Brit journ of Anaesth 2006; 97: Stakkestad JA, Åsberg A. Brukerhåndbok i klinisk kjemi (4. opplag) Oslo: Akademisk Forlag AS 15. Landsman I. Cricoid pressure: indications and complications. Ped Anesth 2004; 14: Thomsen MW. Anestesisaker behandlet i NPE Hentet 3.mars 2010 fra: anestesi.no 17. Engelhardt T, Strachen L, Johnston G. Aspiration and regurgitation prophylaxis in paediatric anaesthesia. Ped Anesth 2008; 11: Simini B. Preoperative fasting. The Lancet 1999; 353: Theorell T Stressens endokriniologi. I: Werner S (red). Endokriniologi Stockholm: Liber AB 20. Ræder MG. Grunnbok i kirurgisk patofysiologi og intensivmedisin Kompendium. Ullevål Sykehus. Oslo 21. Turner DAB. Emergency anaesthesia. I: Aitkinhead A, Rowbothan DJ, Smith G (red.). Textbook of Anaesthesia 4. utgave, 3 opplag New York: Churchill Livingstone 22. Brock-Utne JG. Is cricoid pressure necessary? Ped Anesth 2002; 12: Turgeon AF, Nicole PC, Trépanier CA, Marcoux S, Lessard MR. Cricoid pressure does not increase the rate of failed intubation by direct laryngoscopy in adults. Anesthesiology 2005; 102: Parry A. Teaching anaesthetic nurses optimal force for effective cricoid pressure: a literature review. Nurse Crit Care 2009; 14: Weiss M, Gerber AC. Rapid sequence induction in children it s not a matter of time! Ped Anesth 2008; 18: Walker R, Beauve B. Rapid sequence induction in children it s not a matter of time! Or is it? Ped Anesth 2008; 18: Salem MR, Wong AY, Mani M & Sellick BA. Effiacy of cricoids pressure in preventing gastric inflation during bagmask ventilation in paediatric pacients. Anesthesiology 1973; 40: Høymork S. Anestesi i endring. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 4: 130:364 Hentet 11.mars.2010 på: no/index.php?seks_id= Inspira

11 NYHET Innerkanyle til Bivona tracheostomi kanyler er nå kommet! BIVONA INNERKANYLE Passer til Bivona TTS, cuffless og Aire-cuff tracheostomi kanyler. Innerkanylen er laget i eptfe-materiale (Teflon) noe som gjør at den får en glatt overflate for enkel innføring og fjerning. Fargekodet ende for lett å kunne se at innerkanyle er i bruk. Flergangs til èn pasient. Kan brukes i opptil 29 dager. Kontakt oss for mer informasjon: Alere AS, Pb 93 Kjelsås, 0411 Oslo Telefon: l Fax: l e-post: alere.no@alere.com 2013 Alere. Med enerett. Alere logoen og Alere er varemerker for Alere gruppen med selskaper. alere.no Inspira

12 ALNSF fagkongress 2013 i Arendal: Med hjertet på rett plass Av Ellen Lunde, redaksjonsmedlem InspirA/ anestesisykepleier med fagansvar ved Sykehuset Østfold-HF, Fredrikstad Bildecollager: Rainer Domogalla ALNSF Aust-Agder hadde valgt tittelen Med hjertet på rett plass på årets fagkongress. Arrangementskomiteen hadde et ønske om at dette skulle danne den røde tråden i programmet og at dagene i Arendal skulle være til nytte og inspirasjon i anestesimiljøene omkring i Norge. Etter gjennomført kongress kan vi bekrefte at de har lyktes med dette! Rundt 300 kongressdeltagerne ble tatt imot med en vennlighet og varme som viser at også arrangørene selv har hjertet på rett plass. Dette var første gang ALNSF Aust- Agder arrangerte fagkongress. Med sine 31 medlemmer er denne gruppen blant de minste lokalgruppene. Leder Hege Kveim beskrev i sin åpningstale lokalgruppen som en sammensveiset gjeng der alle jobber på samme sykehus. Hun fremhevet særlig den velvilje sykehusets ledelse hele veien hadde vist arrangementet. Dette ble synliggjort ved at operasjonsavdelingen i Arendal denne dagen kun hadde beredskap for øyeblikkelig hjelp. Tradisjonen tro inneholdt åpningsseremonien hilsener både fra kolleger, fagdirektør og ordfører. NSF fylkesleder i Aust-Agder, Kirsten Stensrud, trakk blant annet fram at NSF har valgt nettopp anestesisykepleiere som sine representanter i viktige posisjoner: Anne Marie Gran Bruun i arbeidet med å utvikle et strategidokument for utdanning på ulike nivåer og Øystein Kilander som medlem i Statens helsepersonellnemd. Marit Vassbotten Olsen, leder i ALNSF, minnet fagkongressen om at myndighetsgodkjenning av anestesisykepleiers spesialistkompetanse er en sak ALNSF jobber med kontinuerlig. I tilknytning til dette ble betydningen av egenvilje og innsats i kompetanseutvikling fremhevet. Fag og funksjon har alltid gått hånd i hånd for anestesisykepleiere, og dette kommer tydelig fram i skriftet Et historisk blikk på anestesisykepleie i Norge (se ALNSF nytt). Fast innslag under åpningen på ALNSF sine fagkongresser er utdelingen av stipend. Beate Stock fortalte at stipendsøknadene nå bærer preg av at flere anestesisykepleiere tar mastergrader (Stipendvinnere presenteres under ALNSF nytt). Et annet fast innslag er kunngjøring av hvem som skal arrangere fagkongress om to år - i And the winner is : Ålesund! Kongressen kunne invitere til en stor utstilling med hele 28 utstillere. Her var det god anledning til å bli kjent med nye produkter eller lære mer om de produktene vi allerede bruker. Dette er en viktig del av kunnskapen flere tar med hjem, og utstillingen så ut til å være godt besøkt. Fagkomiteen hadde satt sammen et spennende program. Selv om hjertet var gjennomgangstema, ga forelesninger i andre emner god variasjon i programmet. Man hadde denne gangen valgt ikke å ha parallellsesjoner, med unntak av pedagogisk seminar og lederseminar som delvis parallell på lørdag. På den måten slapp man valgets kval når det gjaldt hvilke foredrag man skulle velge. InspirAs utsendte fikk ikke inntrykk av deltagerne savnet valgmuligheter. Første foredrag hadde tittel Sørlandets svøpe?- Nytt om flåttbårne sykdommer. 12 Inspira

13 Foreleser var nevrolog Randi Eikeland som nylig har tatt doktorgrad innen dette temaet. Hun holdt et engasjert foredrag som ga ny og nyttig kunnskap om flått, og hun pekte på sammenhengen mellom kunnskapsmangel og skremmende medieoppslag. Fordi det er mange ulike typer flått, kan ikke forskning fra for eksempel USA uten videre overføres til Norge. Det er derfor helt nødvendig med egen forskning på dette feltet. Kardiolog Tormod Snaprud og anestesilege Asbjørn Berg- Hornes førte oss tilbake til tema hjerte når de tok opp preoperativ vurdering av hjertesyke pasienter. Generelt ble det understreket at hjertepasienter bør være adekvat behandlet for sin hjertesykdom før kirurgi. Dette innebærer blant annet at pasienten bør vurderes anestesiologisk i god tid før kirurgi. Det ble nevnt som et eksempel at behandling med betablokker ikke bør startes rett før kirurgi, men minst en uke og helst en måned før slik at en forsiktig opptrapping er mulig. Berg-Hornes la vekt på å sammenholde faktorer for risikovurdering og reduksjon, inkludert å se på den totale personellsammensetningen ved inngrepet. Han henviste til følgende retningslinjer: Guidelines for preoperative cardiac risk assessment and perioperative cardiac management in non-cardiac surgery(1). Et annet perspektiv på hjerte ga Jan Gunnar og Bjørg Dale. De ble introdusert som et sykepleierektepar som forteller hvordan det er å være syk og samtidig være sykepleier. Jan Gunnar Dale fortalte på en rolig måte om sine dramatiske opplevelser som akutt hjertesyk, og hvordan han koblet sammen sin teoretiske kunnskap og de symptomene han kjente på kroppen. Bjørg Dale beskrev pårørendes perspektiv og fremhevet betydningen av at pårørende får være tilstede også i akutte situasjoner. Etter lunsj var fokus prehospitalt arbeid. Anestesilege Lars Jacobsen fortalte om erfaringer med bruk av ultralyd prehospitalt, mens intensivsykepleier Brit Hansen og anestesilege Per Kristian Hyldmo rettet oppmerksomheten mot intensivtransport i bil. Sykehuset Sørlandet har en egen vaktordning knyttet til dette, som både anestesisykepleier, intensivsykepleier og anestesilege deltar i. Hyldmo avsluttet dagen med spørsmålet: Traumepasienten - prioriteres luftvei før columnaskade? Han problematiserte at man ved å fiksere bevisstløse traumepasienter i ryggeleie i realiteten prioriterte D før A, og trakk Arrangemenstkomité (bildet i midten): Fra venstre Håvard Heltne, Rainer Domogalla, Hege Kveim, Nils Ivar Trondsen, Jan Ole Hanssen, Rune Nese og Elisebet Taraldsen. Ikke til stede: Bjørg Muller. Foto: Ahmed Irdem. Inspira

14 her fram traumesideleie som man kan anta i større grad sikrer luftveien hos bevisstløse. Det ble videre reist spørsmål ved og diskutert om nakkekrage er god behandling ved traume og om log-roll er ufarlig; Interessante diskusjoner av noe som ofte oppfattes som vedtatte sannheter. Stor aktivitet fra deltagerne i form av spørsmål og kommentarer preget alle fagdagene, og ga møtelederne utfordringer når det gjaldt å holde tidsskjema. InspirAs representant deltok på pedagogisk-/lederseminar på dag to. Noe av programmet var felles med resten av fagkongressen. Anestesisykepleier Jon Petter Blixt er engasjert som spesialrådgiver i Kunnskapssenteret og stilte i sitt foredrag spørsmålet: Hvordan kan uønskede hendelser gjøre oss bedre? Han informerte om den nye meldeordningen der man melder uønskede hendelser til Kunnskapssenteret utelukkende for å lære, ikke i sanksjonsøyemed. Kunnskapssenterets oppgave er å melde tilbake og dermed bidra til læring og også bidra med aggregerte data. Blixt beskrev to syn på sikkerhet: individperspektivet og systemperspektivet. Hvilket perspektiv man har vil være avgjørende for hvordan man forebygger og håndterer avvik. Leder i utdanningsutvalget, Britt Ingunn Fjogstad, ønsket velkommen til den separate delen av det som trolig var historiens første sammenslåtte ped. sem. og lederseminar. Randi Stenberg Rasmussen og Lars Aune Svarthaug presenterte resultater fra hver sine masteroppgaver, begge med tema knyttet til anestesisykepleiernes holdning til fagutvikling og kunnskapsbasert praksis. For InspirAs redaksjon var det hyggelig å høre at InspirA, ifølge Rasmussen sin studie, både blir lest og peker seg ut som en viktig kilde til kunnskap. Svarthaug ga en utfordring til fremtidige masterstudenter i å gjøre praksisnære studier på kliniske sykepleieproblem/ pasientfenomen. Masterutdanning i anestesisykepleie er et tema som opptar mange, og er en visjon som har blitt realitet ved UiA, slik tittelen lød på Ellen Benestad Moi sitt foredrag. Bente Lüdemann ga videre leders perspektiv på fagutvikling før det var satt av god tid til diskusjon og erfaringsutveksling. Fellesnevnere når det gjaldt utfordringer var krav til effektiv drift og streng økonomisk styring. Dette understreker nødvendigheten av klare mål og prioriteringer av hvilke områder innen kompetanseutvikling og fagutvikling man skal satse på. Det ble også pekt på at man generelt har vektlagt internundervisning og kompetanseutvikling mer enn å utvikle anestesisykepleiefaget gjennom prosjekt og systematisk implementering av ny kunnskap. Etablering av tilbud om PICC- Line kateter er imidlertid et eksempel på fagutvikling gjennom systematisk innføring av et nytt produkt. Her har anestesiavdelingen ved Bærum sykehus delt sine erfaringer og vært ressurser for anestesisykepleiere ved andre sykehus. Fagkongressen i Arendal var mer enn bare fag! Det var invitert til båttur fra Arendal sentrum til Kokkeplassen, og med strålende sol og vindstille ble det en flott opplevelse i vakre omgivelser. På Kokkeplassen var det dekket til fest og servert fiskesuppe laget på lokale råvarer. Lørdag var kongressalen i Arendal kulturhus dekket til fest. God mat og vin, taler og velfortjent takk fra ALNSF sentralstyre til arrangørgruppa sto på planen. Flott storband- musikk skapte god stemning og gjorde at mange hadde lyst til å danse. Anestesisykepleier/ universitetslektor Jørn Hustad var første foreleser på søndag. Hans tema var stress og mestring hos anestesisykepleiere. I sin masteroppgave undersøkte han nettopp hva anestesisykepleiere opplever som stressfylt i sitt arbeid. Han fant at stress 14 Inspira

15 kunne relateres både til pasientarbeid, medarbeidere og ledelse. Hustad pekte videre på hvordan våre verdier som anestesisykepleiere gjør oss utsatt for stress. Avgjørende for å kunne mestre dette stresset er å ha god relasjon til ledelse og et godt arbeidsmiljø. Neste foreleser, dr.odont. Jørn Arne Aas, hadde vi møtt også dagen før der han i et inspirerende foredrag beskrev munnhulens komplekse biofilm som Manhattan i munnen. Dette ble fulgt opp med å rette oppmerksomheten på hvordan vi forebygger spredning av infeksjonstilstander i munnen. Ved intubasjon kan orale bakterier kommer over i lungene. To enkle tiltak for å redusere bakterietall i munnhule og risiko for infeksjon, kan være å bruke tungeskrape før intubasjon, og la pasienten skylle munnen med Corsodyl før narkose. Anestesilege Tor O. Tveit hadde Remifentanil som analgesi til fødende som tema for sitt doktorgradsarbeid. Han understreket at dette ikke var ment å erstatte epidural, men som et alternativ der epidural av ulike grunner ikke var mulig. Her kan intravenøs PCA med Remifentanil under fødsel være et anbefalt alternativ, men det forutsetter nøye overvåking og krever ressurser. Fagkomiteen hadde deretter lagt opp til paneldebatt ledet av redaktør Stein Gauslaa for å belyse helsepersonell i skvis mellom lover- når pasienten ikke vil ha blod. I panelet satt jurist Inge Bakken, anestesisykepleier Jan Ole Hansen, gynekolog Lars Jul Hansen, fagdirektør Per Engstrand og representant for Jehovas vitner Hans Jacob Lilletvedt. Debatten ble innledet ved at Bakken redegjorde for viktige utgangspunkt i lovverket der pasientens autonomi kan komme i konflikt med helsepersonells plikt til å gi hjelp som er påtrengende TRE PÅ KONGRESS Av Maria Blomberg InspirA treffer disse på slutten av kongressens andre dag: Mari-Anne Halvorsen, Drammen sykehus. Har vært på fagkongress flere ganger tidligere, og er medlem i ALNSF Buskerud som inviterer til neste års fagkongress på Sundvollen. Hun synes fagprogrammet her i Arendal har veldig aktuelle tema og gode forelesere, og vil spesielt fremheve forelesningen om traumepasienten der gjennomgang av traumesideleie var tankevekkende. Thomas Pettersen, Sykehuset Porsgrunn. Er på sin første fagkongress i ALNSF og beskriver dette som en hyggelig opplevelse. Han mener fagprogrammet er bra, selv om ikke alt er like relevant. Forelesningene om lavflowanestesi og anestesi til pasienter med overvekt trekkes fram som interessante. Han synes videre det er spennende å høre om masterutdanning av i anestesisykepleie, men savner mer konkrete beskrivelser av hvordan man som allerede utdannet anestesisykepleier kan bygge ut til mastergrad. Morten Sundal, OUS Rikshospitalet. Er også på sin første fagkongress i ALNSF regi til tross for lang fartstid som anestesisykepleier. Han synes kongressen har vært veldig bra med høyt nivå på foreleserne. Spesielt har han merket seg at sykepleierne nå i økende grad holder foredrag selv og synes dette er en positiv utvikling. Temaene traumesideleie og anestesi til pasienter med overvekt trekkes fram som interessante. Inspira

16 nødvendig. Temaet var aktualisert gjennom en konkret hendelse ved Sørlandet Sykehus, og paneldeltagerne redegjorde kort for sin opplevelse og rolle i denne saken. Det ble en svært engasjerende og interessant diskusjon hvor etter hvert også salen deltok aktivt. Betydningen av å ha en prosedyre for å forsikre seg om hva pasienten vil i den aktuelle situasjonen kom klart fram. I en øyeblikkelig-hjelp situasjon er det vanskelig å vite sikkert hva pasienten vil, og man kan ikke uten videre gå ut fra at en tidligere reservasjon mot blodtransfusjon fortsatt gjelder. Her kan man komme i skvis mellom lover. Flere av anestesisykepleierne løftet også frem de etiske utfordringene og belastningen det er å la være å gi blod når dette er eneste livreddende behandling. Mens representanten for Jehovas Vitne pekte på hvilken betydelig belastning det er for dem å måtte leve med å ha fått overført blod mot sitt ønske, rettet flere i salen oppmerksomheten mot helsepersonells samvittighet og etterlyste at de i større grad kunne reservere seg mot å måtte stå i slike etiske dilemmaer. Debatten tydeliggjorde hvor viktig det er å ha diskutert disse utfordringene ved eget sykehus. Med et så innholdsrikt fagprogram er det en umulig oppgave å referere annet enn smakebiter her. Hensikten blir heller å gi de som ikke var så heldige å dra på kongress et lite blikk inn i noen av temaene, slik at de, om nysgjerrigheten er vekket, kan søke videre kunnskap både om temaet generelt og publikasjoner fra foreleseren knyttet til dette temaet. Noen av presentasjonen blir også lagt ut på Tusen takk til ALNSF Aust-Agder for en flott kongress! Dere har både hjertet og hodet på rett plass. Vi sees på ALNSFS fagkongress på Sundvollen september 2014! Referanser 1. Task Force for Preoperative Cardiac Risk Assessment and Perioperative Cardiac Management in Non-cardiac Surgery; European Society of Cardiology (ESC) et al. Guidelines for pre-operative cardiac risk assessment and perioperative cardiac management in non-cardiac surgery. Eur Heart J 2009; 22: esc-guidelines/guidelinesdocuments/ guidelines-perioperative-cardiac-care-ft.pdf. Sykepleierprisen 2012 Den Internasjonale Sykepleierdagen 12.mai, ble i år markert med fagdag for medlemmer. Under dette arrangementet ble Sykepleierprisen for 2012 utdelt. Kandidaten var helt uforberedt på at det var han som var vinneren, og ble svært overrasket. En fullsatt sal svarte på offentliggjøringen med en stående applaus. På diplomet Nils Ivar Trondsen fikk utdelt står det følgende; Sykepleierprisen for 2012 går til en kandidat som på alle måter fyller de kriterier som er satt som standard. Nils Ivar har alltid vært interessert i faget og fagutvikling. Han har vært faglærer ved videreutdanning i anestesi, og deltatt i forbindelse med forskjellige reformer. Han har vært kontaktsykepleier for spesialstudenter og vært engasjert i ALNSF Aust- Agder og i sentralstyret. Kolleger har mye glede av hans inngående kunnskap og formidling. Nils Ivar har tilført sykepleietjenesten systematisert internundervisning og vært en brobygger mellom de ulike fagmiljø. Som AHLR-koordinator ved sykehuset i Arendal har han hatt ansvar for opplæring for sykepleiere og leger i spesialavdelingene. Nils Ivar er med sitt positive, rolige og behagelige vesen en meget egnet mann på rett plass. Han er en rollemodell, der soliditet, grundighet, nøyaktighet og faglig dyktighet er viktige elementer. Fylkesleder Kirsten Stensrud overrekker Sykepleierprisen 2012 til Nils Ivar Trondsen Nytt opptak til Videreutdanning i prehospitalt arbeid for anestesi- og intensivsykepleiere Høgskolen i Gjøvik. Deltidsstudium bestående av to moduler à 16 uker (modul 1 vår, modul 2 høst) Modulene kan tas enkeltvis Modul 1 starter januar 2014 Søknadsfrist modul 1 er Semesteravgift: Kr. 5000,- i studieavgift + kr. 420,- i sem.avgift pr. modul Se (informasjon og søknadsskjema) og 16 Inspira

17 dexdor for Lett til moderat sedering Bedre samarbeid med pasient* Lettere kommunikasjon med pasient* Forkortet tid til ekstubering* * Sammenlignet med propofol og midazolam, se preparatomtale. C Dexdor «Orion» Sedativum. ATC-nr.: N05C M18 KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 100 µg/ml: 1 ml inneh.: Deksmedetomidinhydroklorid tilsv. deksmedetomidin 100 µg, natriumklorid, vann til injeksjonsvæsker. Indikasjoner: For sedasjon av voksne pasienter i intensivbehandling når seda sjonsnivå ikke må være lavere enn at pasienten responderer på verbal stimulering (tilsv. «Richmond Agitation-Sedation Scale» (RASS) 0 til -3). Dosering: Voksne inkl. eldre: Der intubering og sedasjon foreligger, kan det byttes til deksmedetomidin med initial infusjonshastighet på 0,7 µg/kg/time som justeres trinnvis innenfor 0,2-1,4 µg/kg/time, avhengig av respons, for å oppnå ønsket seda sjonsnivå. Lavere initial infusjonshastighet bør vurderes for svekkede pasienter. Et ter dosejustering kan det ta opptil 1 time før nytt steady state sedasjonsnivå oppnås. Maks. dose 1,4 µg/ kg/time må ikke overskrides. Dersom tilstrekkelig sedasjonsnivå ikke oppnås ved maks. dose, skal det byttes til alternativt sedativum. Barn: Begren set erfaring, ingen doseringsanbefaling kan gis. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Brukes med forsiktighet. Redusert vedlikeholdsdose kan vurderes. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering. Tilberedning: Fortynnes i 50 mg/ml glukoseoppløsning, Ringer-oppløsning, mannitoloppløsning eller 9 mg/ml natriumkloridoppløsning til 4 µg/ml, se pakningsvedlegg. Inspiseres for partikler og mis farging før bruk. Administrering: Administreres kun som fortynnet infusjonsvæske vha. kontrollert infusjonsapparat. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. AV-blokk grad II eller III, dersom pasienten ikke har pacemaker. Ukontrollert hypotensjon. Akutte cerebrovaskulære tilstander. Forsiktighetsregler: Kun til bruk i sykehus. Beregnet for intensivavdeling, bruk i andre miljøer er ikke anbefalt. Skal kun administreres av helsepersonell som er trenet i behandling av intensivpasienter. Kontinuerlig hjerteovervåkning under infu sjon. Respirasjon overvåkes hos ikke-intuberte pasienter. Bør ikke administreres som støt- eller bolusdose, beredskap for alternativt sedativum for umiddelbar be handling ved agitasjon eller under prosedyrer, spesielt i løpet av de første timene, bør være tilgjengelig. Bør ikke brukes som induksjonsmiddel for intubering eller se dasjon ved bruk av muskelrelakserende midler. Reduserer hjerterytme og blodtrykk ved sentral sympatikusdempende effekt, men gir hypertensjon ved høyere konsen trasjoner. Vil ikke føre til dyp sedasjon, og er derfor ikke egnet ved behov for kon tinuerlig dyp sedasjon eller ved alvorlig kardiovaskulær instabilitet. Forsiktighet må utvises ved eksisterende bradykardi. Bradykardi krever vanligvis ikke behandling, men kan respondere på For fullstendig preparatomtale (SPC), se antikolinergika eller dosereduksjon når nødvendig. Pasien ter med god kondisjon og lav hvilepuls kan være sensitive for bradykardieffekter av alfa-2-reseptoragonister, og forbigående sinusarrest er rapportert. Forsiktighet må utvises ved eksisterende hypotensjon, hypovolemi, kronisk hypotensjon, alvorlig ventrikulær dysfunksjon og hos eldre. Hypotensjon krever normalt ikke behandling, men dosereduksjon, væske og/eller vasokonstriktorer kan være nødvendig. Forsik tighet bør utvises ved svekket perifer autonom aktivitet. Lokal vasokonstriksjon ved høyere konsentrasjoner kan være av større betydning ved iskemisk hjertesykdom el ler alvorlig cerebrovaskulær sykdom, og slike pasienter bør overvåkes nøye. Dose reduksjon eller seponering bør vurderes ved utvikling av tegn til myokardiskemi el ler cerebral iskemi. Forsiktighet bør utvises ved kombinasjon med andre virkestof fer som har sedative eller kardiovaskulære effekter. Forsiktighet må utvises ved nedsatt leverfunksjon. Redusert vedlikeholdsdose kan vurderes. Bør ikke brukes som eneste behandling ved status epilepticus. Begrenset erfaring ved alvorlig nev rologisk sykdom og etter nevrokirurgi, og forsiktighet bør utvises hvis dyp sedasjon er påkrevd. Deksmedetomidin kan redusere cerebral blodstrøm og intrakranielt trykk, dette bør tas i betraktning ved valg av behandling. Alfa-2-reseptoragonister er sjelden assosiert med abstinenssymptomer ved brå seponering etter langvarig bruk. Mulighet for abstinenssymptomer bør vurderes ved utvikling av agitasjon og hypertensjon kort tid etter seponering av deksmedetomidin. Ved vedvarende, uforklarlig feber bør behandlingen seponeres. Interaksjoner: Samtidig bruk av anestetika, sedativa, hypnotika og opioider fører sannsynligvis til forsterkning av effekter. Ved samtidig bruk kan dosereduksjon for deksmedetomidin, anestetikum, sedativum, hypnotikum eller opioid være nødven dig, pga. mulige farmakodynamiske interaksjoner. Interaksjonspotensiale mellom deksmedetomidin og substrater med hovedsakelig CYP 2B6-metabolisme. Forster kede hypotensive og bradykardieffekter bør vurderes ved bruk av andre legemidler som forårsaker slike effekter. Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Ukjent. Bør ikke brukes under gravidi tet hvis ikke strengt nødvendig. Overgang i morsmelk: Dyrestudier har vist utskil lelse i melk. Risiko for spedbarn kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning på om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering. Bivirkninger: Svært vanlige ( 1/10): Hjerte/kar: Bradykardi, hypotensjon, hyper tensjon. Vanlige ( 1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, munntørr het. Hjerte/kar: Myokardiskemi eller -infarkt, takykardi. Psykiske: Agitasjon. Stoff skifte/ernæring: Hyperglykemi, hypoglykemi. Øvrige: Abstinenssyndrom, hyper termi. Mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Abdominal disten sjon. Hjerte/ kar: AV-blokk grad I, redusert minuttvolum. Luftveier: Dyspné. Psykiske: Hallusinasjoner. Stoffskifte/ernæring: Metabolsk acidose, hypoalbuminemi. Øvrige: Ineffektivt legemiddel, tørste. Barn: Ved intensivbehandling i opptil 24 ti mer hos barn >1 måned er det vist tilsvarende sikkerhetsprofi l som hos voksne. Data for nyfødte er svært mangelfulle. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Overdosering kan gi bradykardi, hypo tensjon, oversedasjon, søvnighet og hjertestans. Behandling: Infusjonen reduseres eller avbrytes. Kardiovaskulære effekter behandles som klinisk indisert. Se Giftin formasjonens anbefalinger N05C M18 side 118 d i Felleskatalogen Egenskaper: Klassifisering: Selektiv alfa-2-reseptoragonist. Virkningsmekanisme: Sympatolytisk effekt ved reduksjon av frisetting av noradrenalin i sympatiske ner veender. Sedative effekter mediert ved redusert aktivering av locus coeruleus. Anal getisk og anestetikum/analgetikumsparende effekt. Kardiovaskulære effekter av henger av dose. Ved lav infusjonshastighet dominerer sentrale effekter og gir reduk sjon i hjertefrekvens og blodtrykk. Ved høye doser dominerer perifere vasokonstriktive effekter og gir økt systemisk vaskulær motstand og blodtrykk, bradykardi-effekten blir forsterket. Relativt liten depressiv effekt på respirasjon. Proteinbin ding: 94%, konstant fra 0,85-85 ng/ml. Fordeling: To-kompartment distribusjons modell. Gjennomsnittlig estimert steady state distribusjonsvolum (V SS ) er ca. 1,16-2,16 liter/kg. Halveringstid: Gjennomsnittlig estimert terminal halveringstid (T 1/2 ) er ca. 1,9-2,5 timer, høyere hos nyfødte. Gjennomsnittlig estimert plasmaclearance er 0,46-0,73 liter/time/kg, høyere hos barn. Metabolisme: I lever ved N-glukuroni dering, N-metylering og cytokrom P-450-katalysert oksidering. Utskillelse: 95% i urin, 4% i feces, <1% av uendret legemiddel i urin. Oppbevaring og holdbarhet: Etter fortynning er kjemisk og fysisk stabilitet vist i 24 timer ved 25 C. Pakninger og priser: 5 2 ml (amp.) kr 1101, ml (amp.) kr 5366, ml (hettegl.) kr 1741, ml (hettegl.) kr 4300,00. Mai 2013 Orion Pharma AS, P.O.Box 4366 Nydalen, 0402 Oslo, Telefon , Inspira

18 Oppfølgingssamtale et obligatorisk tilbud for intensivpasienten som har mottatt dagbok? Av Alette H. Svellingen. Veileder: Johanne Alteren I tiden etter utskrivelse fra intensivavdelingen intensiveres minnene fra sykehusoppholdet hos intensivpasienten. Minnene domineres ofte av sterke følelser, som redsel og uro, samtidig som pasienten har problemer med å skille drøm fra virkelighet (1, 2). For at pasienten skal ha mulighet til å bearbeide opplevelsene tilbyr ofte avdelingen en oppfølgingssamtale etter utskrivelse (3, 4). Intensivsykepleierens forberedelser og avdelingens vilje til å tilrettelegge og prioritere pasientoppfølging er avgjørende for kvaliteten på samtalen. Introduksjon Etter utskrivelse fra sykehuset opplever mange pasienter angst, depresjoner og mareritt som en del av hverdagen (5). Pasienten husker lite, gjerne bare bruddstykker, fra intensivoppholdet og har derfor vanskelig med å forstå plagene som oppstår (1, 2). Ved at sykepleieren skriver dagbok, gjerne illustrert med bilder, får pasienten en mulighet til å gjennomgå hendelsesforløpet kronologisk, noe som kan bidra til å Johanne Alteren Alette H. Svellingen Masterstudent i klinisk sykepleie, Universitetet i Nordland, 8049 Bodø. Intensivsykepleier, Haukeland Universitetssykehus alette.svellingen@gmail. com Telefon: Førsteamanuensis phd, Kandidat i sykepleievitenskap, Universitetet i Nordland - Helgeland, Strandgata 14-18, 8607 Mo i Rana. E-post: johanne.alteren@uin.no Telefon: sortere og fremkalle sykehusminnene (3, 4, 6). Denne gjennomgangen av oppholdet konkluderer forskningen med er helsefremmende (5, 7). For at pasienten skal få et mer helhetlig bilde og mulighet til å bearbeide opplevelsene er det viktig med en oppfølgings samtale (7, 8). Etter utskrivelse fra avdelingen søker pasienten mening og ønsker opp følging fra andre som har et bedre grunn lag til å forstå marerittene og vrang forestillingene enn pårørende (5, 7, 8). Ikke alle intensivavdelinger tilbyr pasient oppfølging gjennom dagbok eller samtale (4). Dagbokskriving og opp følgingssamtaler krever kunnskap og ressurser, både menneskelige og øko nomiske, for at opplegget skal gi pasienten en god opplevelse og fungere hel hetlig (9). Økonomiske rammer evalueres i dag gjennom kartlegging av ressursbruk og pleietyngde i intensivavdelingen gjennom skårings systemer (10, 11). Innenfor sykepleie er et grunnleggende prinsipp at den enkelte pasient skal få helhetlig omsorg, som innebærer å ivareta fysiske, psykiske og åndelige aspekt. Forskning viser at pasientens alvorlige og livstruende situasjon gir prioritet til behandling av fysiske symptomer i øyeblikket under sykehusoppholdet, mens fremtidige mentale ettervirkninger nedprioriteres (12). Hensikt med artikkelen Artikkelen er en del av en større studie hvor hensikten er å øke forståelsen av hva intensivsykepleieren vektlegger i oppfølgingssamtalen med pasienter som mottar dagbok. Utgangspunktet for denne artikkelen er betydningen oppfølgingssamtalen har som en del av pasientoppfølgingen. Hensikten er å fokusere på hvordan oppfølgingssamtalen kan organiseres og integreres som en del av omsorgen til intensivpasienten. Metode Data er samlet inn ved hjelp av kvalitative intervju av fem intensivsykepleiere, med ansvar for oppfølgingssamtaler, fra ulike sykehus og avdelinger. Data viser syke pleiernes refleksjoner og erfaringer 18 Inspira

19 intervjuene ga utfyllende informasjon om oppfølgingssamtalens gjennomføring og funksjon: Under oppholdet opplever intensivsykepleierne at pasienten har vansker med å formidle og skille mellom faktiske opplevelser og fantasi, da behandling, sederende og smertestillende medikamenter påvirker våkentilstanden og vurderingsevnen. Sykepleierne velger derfor å skrive dagbok, slik at pasienten skal få en økt forståelse for oppholdet. Ved ferdigstilling av intensivbehandlingen overflyttes pasienten fra avdelingen til videre oppfølging ved sengepost. Under oppholdet ved sengeposten opp søker intensivsyke pleieren pasienten. Gjennom en kort samtale får pasienten tilbud om dagbok samtidig som tilbudet om opp følgings samtale og omvisning i avdelingen presenteres. For å kvalitetssikre oppfølgingsarbeidet benyttes et registrerings skjema der mottaker av dagbok, dato og kontakt informasjon for videre oppfølging noteres. Fire til tolv uker etter utskrivelse kontaktes pasienten per telefon av sykepleier med tilbud om samtale og omvisning i avdelingen. I telefonsamtalen får pasienten kort informasjon om hensikten med samtalen og oppfordres til å lese gjennom dagboken. Det er også ønskelig at pasienten tar med dagboken til samtalen slik at spørsmål og reaksjoner kan diskuteres. For pasienter som ønsker samtale, avtales tid og sted, mens for pasienter som takker nei til tilbudet, understrekes muligheten til å ta kontakt med avdelingen ved et senere tidspunkt, dersom samtale ønskes. Foto: Anne Mette Nygaard fra samtaler med pasienter. Materialet er analysert i tre nivå: selvforståelse, kritisk forståelse basert på sunn fornuft og teoretisk forståelse i tråd med Kvale s anvisninger for analyse av kvalitativt materiale (13). Bakgrunnskunnskap bygger på søk i databasene Cinahl, Pubmed, ProQuest og Scopus, der følgende søkeord er anvendt alene og i kjede søk: follow up, revisiting, experiences, intensive care, diaries, memory, nurse, critical care nurse og post traumatic stress. Resultat Intensivpasientens akutte og alvorlige sykdomstilstand krever avansert og langvarig, ofte flere ukers, behandling ved intensivavdelingen. Data fra Intensivsykepleierne vektlegger grundige forberedelser til samtalen, slik at pasientens behov for individuell be handling og å bli sett imøtekommes. Under for beredelsene innhentes relevant informasjon fra pasient journalen, samtidig som dagboken gjennomleses. Da får sykepleieren et klart bilde av pasienten og sykdomsforløpet før samtalen. Dagboksnotater som beskriver opp holdet og inneholder unik informasjon om den enkelte pasient er utgangspunktet for samtalen. Sykepleierne anser det som viktig at samtalen gjennomføres uforstyrret, og et samtalerom i eller like ved avdelingen reserveres. I den grad det er mulig tilstrebes å skape en nøytral arena og man unngår derfor å anvende pasientrom. Sykepleierne setter av omtrent 30 minutter til forberedelser, 60 minutter til oppfølgingssamtale og 30 minutter til omvisning i avdelingen. Organisering av oppfølgingsarbeidet gjennomf øres ulikt i avdelingene. Avdelingen kan velge å gi ansvaret for oppfølgings samtalen til en ressursperson (sykepleier/ intensivsykepleier), eller å fordele ansvaret til en ressursgruppe. Inspira

20 Noen avdelinger prioriter en del, ofte prosent, av sykepleierens stillingsprosent til dagbok- og oppfølgingsarbeid. Ved avdelinger som ikke definerer pasientoppfølging i stillingsprosenten, planlegger og utfører sykepleieren oppfølgingsarbeidet i tillegg til daglig pasientpleie. Uavhengig av arbeidsorganisering, opplever sykepleieren manglende ressurser til oppfølgingsarbeidet. Målet med samtalen er å veilede pasienten til å bearbeide minnene gjennom å sette minnene inn i en sammenheng. Ofte har pasienten en historie å fortelle, noe som gir intensivsykepleierne mulighet til å benytte sin kunnskap og veilede pasienten til økt forståelse av sine opplevelser. Syke pleierne ønsker at pasienten gjennom samtalen kan knytte vanskelige opp levelser til virkelige og uvirkelige hendelser under sykehusoppholdet. Dersom pasienten ikke nevner minner fra oppholdet, etterspør sykepleieren denne informasjonen i samtalen. Det understrekes at hendelsene kan oppleves uvirkelige og være preget av fantasi, men behøver ikke gi opplevelse av frykt. En sykepleier forteller at pasienten beskrev hallusinasjoner med svevende menneskehoder rundt pasientsengen. Sykepleieren forklarte da pasienten at helsepersonell ofte stiller enkle spørsmål gjennom forhenget ved pasientsengen. Pasientens sanseinntrykk kan gi vrangforestillinger, og sykepleieren registrerer lettelse når hallusinasjoner kan forklares. Intensivsykepleierne forteller at noen pasienter velger å komme til samtalen alene for å beskytte pårørende mot ubehagelige opplevelser. Relasjonen fra sykehusoppholdet og tillit til sykepleierens kunnskap og profesjonalitet gjør det enklere å dele mareritt og vrangforestillinger i samtalen, uavhengig av om pårørende er tilstede. Omvisning i avdelingen prioriteres i forbindelse med samtalen. I løpet av omvisningen får pasienten anledning til å gjenoppleve pasientrommet med tekniske apparater. Aktivering av apparatene gir lyder og lys som kan forsterke og forklare pasientens minner. For eksempel opplever mange pasienter å høre båtmotorlyd under innleggelsen, en lyd som umiddelbart gjenkjennes og forklares når sykepleieren slår på respiratoren. En sykepleier forteller at når pasienten observerte overtrykksmansjetten på stativet, kom minnene om spekeskinken og sultfølelse fra innleggelsen. Intensivsykepleierne opplever ofte at nye visuelle inntrykk fra avdelingen besvarer pasientens spørsmål, og brikker faller på plass. Foto: Anne Mette Nygaard 20 Inspira

21 Erfaringer og refleksjoner noteres ned i etterkant av samtalen. Dataene anonymiseres og arkiveres. Intensivsykepleierne ønsker at avdelingen skal få ta del i kunnskapen som kommer ut av samtalen. Tilbakemeldinger fra oppfølgingssamtalen anonymiseres og formidles videre til personalgruppen dersom pasienten samtykker. Sykepleierne erfarer at pasientens tilbakemeldinger motiverer personalet til å skrive dagbøker og gjennomføre pasientsamtaler. Intensivsykepleierne opplever at ledelsen ved avdelingen innser viktig heten av samtalen, men finner det vanskelig å prioritere tid og ressurser. Begrensede økonomiske ressurser og lite tid, ut over direkte pasient arbeid, reduserer muligheten for oppfølgings samtalen. I praksis nedprioriteres ofte oppfølgingssamtalen, da alle ressurser inngår i avdelingens daglige arbeidsoppgaver og pleie. Diskusjon Intensivsykepleierne er bevisst på å søke gjensidig tillit i samtalen. Tillitsforholdet bygger på relasjoner fra syke hus oppholdet der pasienten har opp levd sykepleierens omsorg og kunnskap. Sykepleierens tilstedeværelse i samtalen, aktiv lytting og anvendelse av kunnskap kan bidra til at pasientens opplevelser bearbeides. Studier viser at oppfølgingssamtalen øker pasientens forståelse for sykehusoppholdet og relaterte opplevelser (7, 8, 14). Slik er samtalen en viktig intervensjon for pasientens rehabilitering, ved at mentale senvirkninger forebygges. Sykepleierens kunnskap, kjennskap og relasjon til pasienten fra sykehusoppholdet er grunnlaget for den gode samtale og en unik mulighet til å fokusere på pasientens mentale helse. I samtalen har sykepleieren fokus på tema som ikke behandles gjennom tradisjonell poliklinisk konsultasjon, der hovedfokuset er pasientens fysiske helse. Pasientens tillit til sykepleieren og ønske om å dele opplevelser, gir sykepleieren mye informasjon. Informasjonen knytter sykepleieren til sin generelle og individuelle kunnskap, slik opplever pasienten unik oppfølging og hjelpes videre. Opplevelser og minner fra sykehusoppholdet har betydning for pasientens videre rehabilitering, noe som understreker viktigheten av oppfølging kort tid etter utskrivelse (2). Informasjon øker pasientens totale forståelse av sykdomsbildet og et mer realistisk forhold til rehabilitering dannes. Progresjon og utfall av pasientens rehabilitering kan da være avhengig av informasjonen gitt i samtalen. I Norge praktiserer 31 av 70 intensivavdelinger dagbokskriving for respiratorpasienter, og omlag halvparten av avdelingene praktiserer i tillegg oppfølgingstilbud med samtale (4). Gjennom dagboken får pasienten mulighet til å gjennomgå hendelsesforløpet og se bilder fra sykehusoppholdet. Dag bokens innehold er basert på hva sykepleieren opplever som viktig å beskrive. Ved utskrivelse får pasienten tilgang til dagboken, uten garanti for å få besvart sine spørsmål. I samtalen kan sykepleieren besvare spørsmål pasienten ikke finner svar på i dagboken. Studien viser at dagbok og pasientsamtale er komplementære og utfyllende for bearbeidelse av pasientens opplevelser. Da kun 31 av 70 intensivavdelinger praktiserer dagbokskriving, og ca. halvparten oppfølgingssamtale, er det ikke likegyldig hvilken avdeling pasienten behandles ved, da varierende oppfølgings tilbud ikke sikrer alle den beste helsen. Manglende oppfølgingstilbud kan være en konsekvens av begrenset kunnskap eller avdelingens ressursprioritering. Personalet ved avdelingen mottar tilbake melding fra sykepleieren som er en del av en ressursgruppe. Målet for tilbake meldingen er å gi respons til syke pleiere som skriver i dagbøker og øke personalgruppens forståelse for pasientens opplevelser under og etter sykehus oppholdet. Data viser at intensiv sykepleierne ønsker at internundervisning om samtalen skal bli regelmessig. Synliggjøring av arbeidet med samtalen, vil øke bevisstheten hos flere sykepleiere hvorfor samtalen er viktig for pasienten. Intensivsykepleierne forteller at avdelingen finner det vanskelig å prioritere tid og ressurser til samtalen. For å kunne anvende ressurser optimalt, har intensivavdelinger skåringssystemer som fanger opp pleietyngde, der intervensjoner vektes og gir økonomisk uttelling (10, 11). Dagbok- og samtaleoppfølging er ikke en del av dagens skåringssystemer og kan heller ikke prioriteres internt i avdelingen som et ressursbesparende tiltak. Det er pasienten og senere rehabiliteringstiltak som får gevinsten av oppfølgingen, ikke intensivavdelingen. Selv om dagbokog samtaleoppfølging ikke er del av et skåringssystem, prioriterer sykepleierne likevel tid til arbeidet på lik linje med intervensjoner som gir skåringsuttelling. Dette viser at sykepleierne tar et bevisst valg om å gi omsorg for pasienten også etter utskrivelse fremfor oppgaver som gir avdelingen økonomisk uttelling. Sykepleierne tar valg basert på kunnskap om at det å være tilstede og normalisere pasientens opplevelser er helsefremmende og helseforebyggende. Dagens skåringssystemer speiler dermed ikke det sykepleieren opplever som den beste og mest helhetlige behandlingen for pasienten. For å kunne estimere ressursene dagbok- og samtaleoppfølging krever, er det nødvendig å inkludere intervensjonene i skåringssystemer slik at behovet kan kvantifiseres. Dagbokog samtaleoppfølging nedprioriteres ikke på grunn av manglende kunnskap i avdelingen, men ettersom tilbudet ikke er pålagt, kan den beste pasientbehandlingen nedprioriteres i kampen om ressurser. Nasjonale retningslinjer for dagbok anbefaler at pasienten følges opp gjennom en samtale etter utskrivelse (15). Avdelinger som ikke tilbyr pasientoppfølging etterspør nasjonale retningslinjer for gjennom føring (4). Syke husenes frihet til å velge behandlings tilbud uten felles retnings linjer får konsekvenser Inspira

22 for den enkelte pasient. Utarbeidelse av nasjonale retnings linjer pålegger ikke avdelingen å gjennom føre oppfølgingssamtale som del av behandlingen, men sikrer behandlings kvaliteten, uavhengig av sykehus og avdeling. Studien viser at intensiv sykepleierne besitter kompetansen til å gjennomføre samtalen, men uttrykker at manglende ressurser, tid og økonomi, er den største barrieren for at dagbok og samtale ikke alltid prioriteres. Nasjonale retningslinjer sikrer ikke ressurser og kan derfor være en blindvei for å sikre at alle avdelinger gir pasientene et forbedret tilbud. Tilbakemeldinger i studien viser at hver samtale krever ca. 2 arbeidstimer, inkludert forberedelser, omvisning og administrasjon. Intensivavdelinger må tenke annerledes slik at den viktige samtalen prioriteres. Målesystemet må fokusere på pasientens mulighet til en bedre hverdag å investere tid i enkeltmennesket gir resultat utover samtalen, ikke på avdelingens merkostnad. Oppfølgingssamtalen må integreres i avdelingens rutiner, og prioriteres av både ledelsen og personalet. Dagbok- og samtaleoppfølging kan enkelt inkluderes i skåringssystemer slik at avdelingen finner motivasjon og økonomisk initiativ til å forbedre dagens mangelfulle tilbud. Alternativt kan det opprettes polikliniske avdelinger som får bevilgninger til å følge opp dagbok og oppfølgingssamtale. Referanser: 1. Egerod I & Bagger C. Patients experiences of intensive care diaries-a focus group study. Int and Crit Care Nurs 2010; 26: Jones C et al. Memory, delusions, and the development of acute posttraumatic stress disorder-related symptoms after intensive care. Crit Car Med 2001; 29: Egerod I, Storli SL & Åkerman E. Intensive care patient diaries in Scandinavia: A comparative study of emergence and evolution. Nursing Inquiry 2011; 18: Gjengedal E et al. An act of caring - patient diaries in Norwegian intensive care units. Nurs in crit care 2010; 15: Storli SL & Lind R. The meaning of followup in intensive care: Patients perspective. Scand Journ of Car Scien 2009; 23: Egerod I & Christensen D. Analysis of patient diaries in Danish ICUs: A narrative approach. Int and Crit Car Nurs 2009; 25: Engström A, Andersson S & Söderberg S. Re-visiting the ICU. Experiences of follow-up visits to an ICU after discharge: A qualitative study. Int and Crit Car Nurs 2008; 24: Storli SL, Lindseth A & Asplund K,A. Journey in quest of meaning: a hermeneutic-phenomenological study on AKTIVITETSKALENder living with memories from intensive care. Nurs in crit care 2008; 13: Holme AN et al. Bruk av dagbok til respiratorpasienter ved norske intensivavdelinger. Inspira 2010; 3: Reis MD, Moreno R & Iapichino G. Nine equivalents of nursing manpower use score (NEMS). Int Car Med 1997; 23: Stafseth SK, Solms D & Bredal IS. The characterisation of workloads and nursing staff allocation in intensive care units: A descriptive study using the Nursing Activities Score for the first time in Norway. Int Crit Care Nurs 2011; 27: Granberg-Axell A, Bergbom I & Lundberg D. Clinical signs of ICU syndrome/ delirium: an observational study. Int and Crit Car Nurs 2001;17 : Kvale S & Brinkmann S. Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal akademisk Engström Å & Söderberg S. Critical care nurses experiences of follow-up visits to an ICU. Journ of Clin Nurs 2010; 19: Storli SL et al. Nasjonale anbefalinger for bruk av dagbok til pasienter ved norske intensivavdelinger. Hentet fra: no/content/795419/nasjonale%20 anbefalinger%20for%20bruk%20av%20 dagbok.pdf OUS v/arrangementgruppa Ullevål arrangerer: Etterutdanningskurs for spesialsykepleiere innen intensiv, barn og operasjon oktober Avslutning Oppfølgingssamtalen gir pasienten mulighet til å bearbeide minnene fra sykehusoppholdet. Intensivsykepleierne er bevisst på å være tilstede og veilede pasienten slik at opplevelser ses i sammen heng med tiden på intensivavdelingen. Oppfølgingssamtale bør være obligatorisk for intensivpasienter som har mottatt dagbok. Innføring av økonomiske initiativ for oppfølgingssamtale, kan gjøre det enklere for alle intensivavdelinger å innføre oppfølgingstilbudet. Barneanestesikurs Tromsø 31. januar - 2. februar 2014 Kurset henvender seg til anestesisykepleiere og andre helsearbeidere som ønsker faglig oppdatering innen barneanestesi og akuttbehandling av barn. Mer informasjon på Skandinavisk Akuttmedisin ,-19. mars Kurs eller andre begivenheter som ønskes annonsert under Aktivitetskalenderen sendes på mail til ansvarlig redaktør: inspira@alnsflis.no

23 NSFLIS fagkongress 2013 i Sarpsborg Intensivsykepleie mot fremtiden Av Anne Mette Nygaard. Redaksjonsmedlem Inspira. Intensivsykepleier ved Sykehuset Østfold Fredrikstad. Styremedlem i NSFLIS Østfold Det var med logoen en intensivsykepleier med hjertet i hånden og sommerfugler i magen NSFLIS Østfold ønsket velkommen til fagkongress 2013 på Quality hotell, Sarpsborg. 35 år etter at faggruppen for intensivsykepleiere ble stiftet på Jeløya møttes landets intensivsykepleiere igjen i Østfold for faglig påfyll og sosialt samvær. Med totalt 380 påmeldte og 67 utstillere lå forholdene godt til rette for en innholdsrik fagkongress. Sist Østfolds lokalgruppe arrangerte GF og faglig seminar var i Etter en åpning med flott musikk, hilsninger fra NSFLIS lokalt og sentralt, Sarpsborg kommune, Sykehuset Østfold, NSF Østfold, ALNSF og NSFLOS, startet det faglige seminaret. Arrangementskomité: Fra venstre: Anne Mette Nygaard, Lene Andersen, Anne Kristin Melby, Inger Gundersen, Gerd Bjørknes, Brita Fosser Olsen, Karin Forsberg, Anne Gro Siggerud. Overrekkelse av en «vorspiel koffert» under åpningen var et kreativt innslag fra ALNSF som ble satt pris på av en hardtarbeidende og lett nervøs lokalgruppe. Inspira

24 merke seg at leder- fagutvikling- og pedagogisk seminar er interessant og mulig å være med på også for andre intensiv sykepleiere enn de som innehar typiske fag- leder- eller pedagogiske stillinger). Etter GF ble det servert Tapas etterfulgt av «bli kjent kveld» med underholdning fra sykehusrevyen i Østfold og koret «Fimose» (dannet for anledningen av og med intensivsykepleiere som jobber ved intensivavdelingen i Fredrikstad). De fremførte både vakker og morsom sang for et lydhørt og begeistret publikum. Ved å fokusere på fremtidens intensivsykepleie tenker man kanskje at det ble mye fokus på nytt utstyr, nye behandlingsmåter og nye strukturer. Men i flere av foredragene under det faglige seminaret var det det nære og det «lille ekstra» i intensivsykepleien og i møte med intensivpasienten som ble vektlagt. Allerede i åpningsforedraget «Grunntoner i intensivsykepleie» med Liv Stanghelle kom dette tydelig fram. Hun satte ord på, og minnet oss om, hva intensivsykepleie egentlig handler om, hva grunntonen i faget vårt er: Anestesilege Anne-Karin Rime, hadde forut for sitt foredrag tittet inn i glasskulen for oss: Hva kan vi forvente oss i framtiden? Følgende punkter ble skissert: Økende krav til simuleringstrening Økende fokus på sedasjon og smertebehandling (mer våkne pasienter?) Ventilasjon, nye modi? Økt fokus på fysioterapi Genetikk og personlig medisin? Bemanning, mangel på intensivsykepleiere, hvordan løse dette? Flere av disse punktene ble tatt opp også under andre foredrag som ble holdt under kongressen. Åpningsforedrag av Liv Stanghelle Året fagkongress hadde fått navnet «Intensivsykepleie mot framtiden». Lokalgruppen i Østfold ønsket med dette å ha fokus på utfordringer og utvikling i intensivsykepleie og intensivmedisin fremover i tiden. Siden NSFLIS er 35 år i år skulle det nødvendigvis bli noen historiske tilbakeblikk, men mest av alt ønsket de å rette fokuset fremover og være litt i forkant slik intensivsykepleiere liker å være. Temaene på foredragene var bredt sammensatt, med bakgrunn i et ønske om å nå flest mulig. Av den grunn var det også satt opp parallellforelesninger dag nr 2, fordelt mellom intensiv og postoperativ. I et referat som dette blir det kun plass til å trekke fram enkelte foredrag og høydepunkter fra foredragene. Presentasjonene fra de fleste av foredragene blir imidlertid lagt ut på NSFLIS sine hjemmesider slik at leseren kan få mer innblikk i de enkelte foredragene der. Dagen før det faglige seminaret ble det arrangert leder- fagutviklingog pedagogisk seminar samt GF. Utdanningsutvalget hadde satt opp et program med mange gode forelesninger. Blant annet ble utviklingen av mastergradsstudier presentert og diskutert, interessante innlegg som belyser flere sider av temaet (Det er også verdt å Fagkomiteen hadde plukket ut to pasientgrupper som ble spesielt vektlagt i neste forelesningsbolk: eldre pasienter og overvektige pasienter. Disse to pasientgruppene forventes det at vi ser enda flere av i fremtiden. Geriater og indremedisiner Anne K. Gulsvik gav oss en innføring i hva som skjer med kroppens vitale funksjoner når vi blir eldre. Hun tydeliggjorde at kronologisk alder gir begrenset informasjon pga store variasjoner, og at behandlingsbeslutninger bør baseres på forventet gjenstående levetid. Multimorbiditet og funksjonsnivå er de viktigste faktorene for å beregne forventet gjenstående levetid. Menneskeligheten det er grunntonen som varmer når den er til stede og merkes som kulde når den mangler Menneskers hjerter kjenner alltid forskjellen og de forandrer seg ikke i alle tider Vi er en menneskebehandlende profesjon med kunnskap med ferdigheter og med kompetanse på nettopp - menneskelig behandling Sitat fra Liv Stanghelles foredrag 24 Inspira

25 I Ole Fredrik Lunds foredrag om den adipøse intensiv pasienten» ble det presentert oppsiktsvekkende funn. Etter å ha tydeliggjort ulike utfordringer med adipøse pasienter i intensivmedisinsk sammenheng (spesielt med tanke på håndtering av luftveier), fikk vi presentert «Fedme - paradokset». Det tilsynelatende paradokset; at fedme disponerer for sykdom, men også beskytter dersom man blir syk. Studier tyder på at mortaliteten blant overvektige intensivpasienter i alle fall ikke er noe høyre enn for normalvektige. Sammenlignet med undervektige intensivpasienter kan mortaliteten være betydelig lavere for overvektige enn for undervektige. Det var selvfølgelig godt å gå til lunsj i restauranten etter å ha hørt dette. Etter lunsj presenterte Brita Fosser Olsen sitt foredrag «ingen stemmeingen smerte» som omhandlet bruk av smertevurderingsverktøy også til intensivpasienter. Fosser Olsen er midt i et doktorgrads prosjekt omhandlende dette temaet og vi ser fram til å få høre hennes resultater når prosjektet er ferdig. For å utvikle seg og stadig bli en bedre intensivsykepleier er det viktig å lære av de som har erfart hva intensivsykepleie er, nemlig pasienten selv. Ellen Klavestad Moen og Finn Nortvedt satt ord på dette i torsdagens siste to forelesninger. Klavestad Moen fortalte fra sitt masterarbeid «Verdighet for intensivpasienten». Hennes funn indikerer at intensivpasientenes opplevelse av ivaretakelse på intensivavdelingen er god, til tross for et høyteknologisk miljø preget av høy aktivitet. Gjennom sitater fra tidligere intensivpasienter forsto vi at «det lille ekstra», som pasientene selv beskrev det som, kan ha en stor betydning for pasientenes opplevelse av verdighet. Men hennes studie viser at det også er SPØRSMÅL TIL PRAKSIS: Gis/finnes det tid og rom for verdig pasientbehandling? Hva med refleksjon? Hvordan er pleiekulturen? Tør vi å påpeke krenkende handlinger? Er pasientene forberedt på overflytting til sengeavdelingene? Oppfølging fra intensivpersonalet på sengeavdelingene? Ettersamtaler? Ellen Klavestad Moen forbedringspotensiale på flere områder. Ellen Klavestad Moen utfordret oss til å ta med noen spørsmål tilbake til praksis (se ramme). Finn Nortvedt fortalte levende og gripende om sine erfaringer som intensivpasient, om den forferdelige tørsten, lysten på Solo, om viktigheten av Gallant Barberhøvel Effektiv og tidsbesparende Engangshøvel Mønstret håndtak for godt grep Sikrer rask tilgang til bar hud Like effektiv med eller uten barberskum Følger kroppens konturer God oversikt over området som barberes Resirkulerbar Plassbesparende Ta kontakt for mer informasjon. Snøgg AS, Pb Strai, NO-4671 Kristiansand Tlf: snogg@snogg.no Inspira

26 sitt og gruppen ble dannet. Hennes råd på veien videre nå som NSFLIS barndoms- og ungdomstid er over var at intensivsykepleiere må bli mer synlige, både i helsedebatten og tildels også i NSF. Hun delte også sin uro for kapasiteten på intensivutdanningen, da det er for få intensivsykepleiere, og det dessuten kommer til å være behov for intensiv sykepleiere på nye avdelinger og arenaer. Æresmedlemmer Eva Hauge og Linda Meintjes Under middagen ble det tradisjonen tro delt ut stipend og kåret årets intensivsykepleier. En rørt og overrasket Kari Bue, lokalgruppeleder i Akershus, tok i mot prisen. I tillegg fikk vi en flott Piaf forestilling fremført av Pernille Heckmann og Bjørn Halstensen. de små tingene (kan du rette på puten?) og om de store tingene (hvor nær var jeg?), om lys og mørke, liv og død. Han påpekte viktigheten av god intensivsykepleie og gav oss et tankevekkende og lærerikt foredrag som vi vil bære med oss lenge. Etter en lang dag med et innholdsrikt program var det godt å få ett par timer fri før kveldens jubileumsmiddag på hotellet. Været var strålende, mange tok turen til det nydelige grøntområdet rundt Tunevannet som ligger en kort gåtur fra hotell, andre benyttet seg av hotellets mange tilbud i form av SPA, badeanlegg og treningssenter. Mulighetene var mange til tross for at kongressen denne gang ikke ble avholdt i et bysentrum. dannet faggruppen, men at det krevde mot, stå-på-vilje og idealisme. Tusen takk for at dere gav oss et historisk tilbakeblikk. I tillegg til Hauge og Meintjes taler fikk vi overbrakt en filmet hilsen fra Ingjerd Schou. Schou var også med å danne NSFLIS i 1978 og er som dem æresmedlem. Hun fortalte av NSFLIS ikke var lett å unnfange, siden det var motstand i NSF mot å danne enda en faggruppe. Kunne ikke intensivsykepleierne bare være sammen med anestesi- eller operasjonssykepleierne? Men intensivsykepleierne sto på Dag 2 av det faglige seminaret åpnet med parallellforelesninger. Under den post operative parallellen fortalte Anne Holmberg engasjert om bruk av perifere nerve blokkader i postoperativ smertebehandling. Perifere nerve blokkader gir god smertelindring, er opioid sparende og virker ikke sederende. Holmberg hadde også et innlegg om behandling av akutt postoperativ smerte hos den kroniske smertepasient, der viktigheten av preoperativ planlegging av smertebehandlingen ble vektlagt som den viktigste faktor for å lykkes. Siden NSFLIS fyller 35 år i år, var middagen om kvelden ikke bare en festmiddag men også en jubileumsmiddag. På menyen sto en kulinarisk reise gjennom Østfold, laget av råvarer fra lokale produsenter. Festenes høydepunkt var talene til to av landsgruppens æresmedlemmer Eva Hauge og Linda Meintjes. De to var med å danne NSFLIS. Det var en meget lydhør forsamling som hørte de to flotte æresmedlemmene fortelle fra NSFLIS oppstart for 35 år siden. Vi forsto at det hadde vært stor interesse blant landets intensivsykepleiere til å få Kari Bue tildeles prisen som årets intensivsykepleier av Sigbjørn Flatland. 26 Inspira

27 på FAGKONGress i Sarpsborg Grethe Røskestad Hauge, intensivsykepleier fra Drammen sykehus. Jeg er veldig fornøyd med kongressen. Synes at det har vært spesielt fint at det er satt fokus på det å være nær pasienten. Det faglige ellers har også vært bra. Arrangementet har vært fint lagt opp. Maten har vært ok. En inspirerende Per Anders Nordengen Under intensiv - parallellen ble to temaer berørt. Det ene var bruk av simuleringstrening ved Corinna Maintz og Tiril Aastorp Andersen. Bruk av kliniske observasjoner som MEWS (Modified Early Warning Score) til å styrke pasientsikkerheten var den andre, og ble lagt frem av Anne Kristin Ihle Melby. Begge aktuelle temaer for framtiden da man tenker seg at simuleringstrening kommer til å bli brukt stadig mer og at intensivsykepleiere kan komme til å være ønsket på andre arenaer/ avdelinger enn det de tradisjonelt jobber ved idag. Etter parallellforelesningene var det gitt rom for frie foredrag. Dette er en fin mulighet for intensivsykepleiere til å gi en kort presentasjon av et prosjekt de jobber med. NIV - behandling har kommet for å bli, også i fremtiden og vi blir stadig bedre på denne behandlingen. Samtidig er det fortsatt en rekke utfordringer og forbedringsområder. Nest siste forelesningsbolk handlet om disse forholdene. Kombinasjonen av de to foredragene som her ble presentert var god. Første forelesning, ved Morten Tangen, omhandlet «NIV ved akutt respirasjonssvikt begrensninger og nye muligheter» der hovedfokuset lå på selve behandlingsprinsippene ved NIV. Andre forelesning, ved Kjersti Langmoen, fokuserte på pasientenes erfaringer. Tittelen på hennes foredrag «Fra tvangstrøye til livgivende venn», var svært treffende for hvordan denne pasientgruppen kan oppleve maskebehandlingen. Her kom igjen dette med å se mennesket og «det lille ekstra» inn som en viktig dimensjon for å lykkes med behandlingen. Det faglige seminaret ble avsluttet av en av landets mest etterspurte foredragsholdere, «ordbrukeren» Per Anders Nordengen, som stadig fikk oss i salen til ikke bare å le, men gapskratte. Med de humørfylte fortellingene formidlet han også alvor og satte tankene i sving; det viktigste å gjøre i ditt liv er å sørge for at livbatteriet ikke blir utladet. Både jobben og hjemmet må være en del av det gode liv. Helt til slutt ble lokalgruppen i Østfold takket av landsstyret for et godt gjennomført arrangement, før stafettpinnen (kofferten) ble gitt videre til lokalgruppen i Rogaland som skal arrangere neste års fagkongress. VI GLEDER OSS! Interessekonflikt: da forfatteren av dette referatet er medlem av lokalgruppen i Østfold og dermed også selv var med å arrangere fagkongressen i Sarpsborg kan det være at kongressen ikke er vurdert med helt objektive øyne. Malin Vasslid, Margrethe Væver, Synnøve Rusten Dalheim. En skandinavisk gjeng fra intensivavdelingen på Lillehammer, Sykehuset Innlandet. Det har vært hyggelig å være her på kongressen i Sarpsborg. Både det sosiale og det faglige programmet har vært bra. Var litt i tvil da vi leste fagprogrammet, men synes forelesningene har vært relevante. Men vi savnet tid til spørsmål og diskusjon etter forelesningene. Totalt sett synes vi at dette har vært en bra kongress (selvom det har vært litt kaldt i forelesningssalen). Siw Øfstegaard Heimdal, intensivsykepleier fra Telemark Sykehus. Dette har vært en veldig bra kongress med gode forelesere som har lagt frem stoffet sitt på en inspirerende og klar måte. Men det kan bli litt mye om metode enkelte ganger, vi er mest opptatt av resultatene. Synes det var fint med parallell forelesninger i temaene postoperativ og intensiv. Festmiddagen var fin. Inspira

28 MINNEORD HELEN SEVERINSEN 27. august gikk Helene Severinsen bort, 86 år gammel. Et langt og rikt liv ble avsluttet. Helene fikk være i tjeneste som anestesisykepleier på Betanien Hospital i Bergen det meste av sitt yrkesaktive liv, fra hun som 27- åring startet på sykepleierutdannelse. Først på gamle Betanien på Kalfaret og siden ut til Fyllingsdalen. Helene var en livsglad og aktiv dame. Det var ikke bare på jobben hun fikk spre glede og omsorg. Også familien, blant venner og i Betlehem, hennes åndelige hjem, fikk merke hennes engasjement og omsorgsevne. Hun var glad i barn og ungdom, og fikk formidle det glade budskap om Jesus både i søndagskole og på leirer. Jeg ble kjent med Helene da vi skulle markere den Moderne Anestesis 150 årsjubileum i Da fikk vi mange fine samtaler og historiene satt løst hos Helene. Jeg utfordret henne til å skrive ned sine erfaringer fra et langt liv på operasjonsstuen, og jeg intervjuet henne også. Slik ble et stykke anestesihistorie fra 1950-tallet og utover tatt vare på. Når det nå er skrevet en historiebok om anestesisykepleie i Norge, så var Helene en selvsagt bidragsyter. Hun døde 5 dager før boken kom ut, så hun fikk dessverre ikke oppleve å se den ferdig. Men den siste samtalen jeg hadde med henne, den samme dagen som hun sovnet inn, så gledet hun seg over at boken nå var fullført. Nå er Helene flyttet hjem til Jesus. Hun var klar til å flytte. Men hun vil bli savnet av alle dem som kjente henne og var glad i henne. Vi vet at vi møtes igjen. Torbjørg Søyland Hopen Kollega og venn B. Braun Space - en totalløsning av moderne infusjonsterapi Space OnlineSuite Flexibility Disposables Space GlucoseControl (SGC) Comprehensive Safety Features Space Station MRI Target Controlled Infusion (TCI) for TIVA Therapy Profiles Patient Controlled Analgesia (PCA) B. Braun Space Infusion Systems To forskjellige pumpetyper Samme brukergrensesnitt For alle avdelinger på sykehuset

29 ALNSFnytt Av Stine T. Smith, styremedlem ALNSF Et historisk blikk på anestesisykepleie i Norge Torbjørg S. Hopen og prosjektgruppen er stolte over å kunne presentere boken Et historisk blikk på anestesisykepleie i Norge som et resultat av gruppens arbeid med historieprosjektet. Anestesisykepleierne har en lang og interessant historie, og vi anbefaler alle å lese om våre flotte kolleger som gikk i bresjen for faget vårt både når det gjaldt utdanning og funksjon. Ønsker du å kjøpe boken se info på eller ta kontakt med din lokalgruppeleder. 100 UTDANNINGSSTILLINGER FOR VIDEREUTDANNING VED OSLO UNIVERSITESSYKEHUS ER DET OPPRETTET 100 UTDANNINGSSTILLINGER FOR VIDEREUTDANNING I SPESIALSYKEPLEIE, MED OPPSTART I JANUAR FORUTSETNING FOR ANSETTELSE ER OPPTAK VED HØGSKOLE. STUDENTENE FÅR LØNN UNDER STUDIENE, AVTALT ARBEIDSTID, OG BINDINGSTID ETTER ENDT STUDIE. DETTE ER ET SPENNENDE TILTAK FOR Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER MED TANKE PÅ MANGEL PÅ SPESIALSYKEPLEIERE. Fagkongressen 2013 Mottakere av årets stipend er: NOKIAS 2013 ALNSF Durita Joensen, ambulansefly Kirkenes og Alta. Skal delta på NOKIAS Line Bolgvåg, Rikshospitalet. Hun starter på utdanningen Nordisk fordypning i barneanestesi (NUBA). Fresenius Kabi Lise Strid med 4 kolleger ved Bærum sykehus. Prosjekt hvor de sammenligner 2 ulike typer perifere venekanyler; hvorfor de seponeres, varighet, pasienttilfredshet og hvor fornøyd sykepleiere på post er med disse (foto) september var ca 500 intensiv og anestsisykepleiere samlet til NOKIAS kongress i København. Her var mange tema berørt - fellesforelesningene tok opp tema som pasientsikkerhet, organdonasjon og traumebehandling. Ellers var det et rikholdig utvalg på parallellforelesningene, blandt annet direkte pasientbehandling, pårørende,og utdanning. Oppmuntrende var det at de fleste forelesningene ble holdt av sykepleiere. Du finner framlegg fra kongressen på Baxter Bjørn Ukkestad, Akuttklinikken, Ullevål. Masteroppgave med tema Anestesioppgaver og roller - hvem gjør hva i morgen? Vinner av POSTER utstilling ved fagkongressen 2013 Med posteren Stikk-fra vondt til verre vant Astrid Arnesen Huug årets posterutstilling. VI gratulerer! For mer informasjon om Astrid sin poster viser vi til eller mailadresse: arnesenhug@yahoo.no Inspira

30 TRACHESEAL Post-dekanylerings bandasje, for raskere sårtilheling og større pasientkomfort etter fjerning av trakeostomitube. Unik bandasje spesielt utviklet for å lette sårtilheling etter tracheostomi. Senterknapplate muliggjør nøyaktig og konsekvent lokalisasjon av såret. Ved tale eller hoste; Trykk lett på knappen på platen det hindrer uønsket passasje av luft gjennom såret. Hydrokolloid bandasjematerialet som absorberer sårvæske og har bakteriostatisk effekt. Forbedrer hele pasientens opplevelse etter dekanylering. Skaper trygghet. Gir kortere sykehusopphold og færre komplikasjoner. Kode Beskrivelse Diameter #pr eske TS0002 Tracheostomibandasje med knapp 7,5 cm Inspira KvinTo AS Medisinske Produkter Brobekkveien 107 * 0582 Oslo Tlf post@kvinto.no Medisinske Produkter for bedre livskvalitet

31 NSFLISnytt Av Elin Steffenak, styremedlem NSFLIS Årets Intensivsykepleier NSFLIS vil gratulere Kari Bue med tittelen Årets intensivsykepleier Kari har jobbet ved Akershus universitetssykehus i 17 år, og fra 2002 ved intensivavdelingen ved Ahus. Hun fikk utmerkelsen under NSFLIS Fagkongress i Sarpsborg 12.september. I tre uavhengige nominasjoner beskrives Kari Bue som en blid og hyggelig kollega som er faglig oppdatert, svært rutinert og kunnskapsrik og en flott rollemodell for kollegaer og studenter. Hun er meget engasjert, både i forhold til pasientenes ve og vel, fagets utvikling og kollegenes arbeidsvilkår. Hun har vært aktiv i NSFLIS siden hun ble intensivsykepleier, og fra 2010 har hun vært lokalgruppeleder i Akershus. Hun kjemper for den enkelte pasient og er opptatt av at sykepleien som gis skal være faglig forsvarlig, etisk forankret og innenfor gjeldene lover og regler- en foregangskvinne for andre når det kommer til kampen for en god arbeidsplass. Hun er absolutt visjonær på fagets vegne, men også tydelig på at privatliv og arbeid må ha en fin balanse for at man skal kunne yte sitt beste begge steder. Hun reiser seg og taler der andre ikke våger, og gjør dermed kollegene litt tøffere. Kari er en verdig vinner av utmerkelsen Årets intensivsykepleier Nytt styre: Valg Sigbjørn Flatland, Oslo, er fortsatt leder. Han var ikke på valg i år. Ellen Granerud, Oslo Nina Helen Myrland, Nordland Elin Steffenak, Troms Tone Engstad Dagsvold, Finnmark Åge Wiborg Bøyum, Sogn og Fjordane Varamedlemmene (to av de som gikk ut av styret): Stein Teppen, Akershus Heidi Berg, Buskerud Landsstyret konstituerte seg på møtet september. Gå gjerne inn for å se på arbeidsfordelingen på våre nettsider Utdanningsutvalg: Hele utdanningsutvalget er nytt. De nye medlemmene er: Anne Wenche S. Hunstad, Buskerud Marte-Marie Wallander Karlsen, Oslo Bente Skogsaas, Vestfold Nominasjonskomité: Anna-Solveig Mengshoel, Oslo, leder Erik Bonesmo, Nord-Trøndelag, medlem Tor-Magnus Molund, Nordland, medlem Grethe Røskestad Hauge, Buskerud, vara Marit Anita Sunnarvik, Sogn og Fjordane, vara Alle medlemmer er valgt for en periode på 2 år. NSFLIS gratulerer med valget! Twittrer du? NSFLIS er nå på Twitter! Del gjerne dine nyheter og synspunkter; twitter.com/nsflis Landsstyret ønsker en nøytral linje og relevante tweets. Verving Vi oppfordrer alle lokalgruppene til å tenke på hvordan de skal fange opp studentene som nye medlemmer- ca 300 potensielle medlemmer hvert 1 ½ år! Ivrige og nye i faget som de er, så burde medlemsskap i NSFLIS til halv pris være et attraktivt tilbud! Fagkongressen i Sarpsborg TAKK til lokalgruppa i Østfold for flotte dager på Fagkongressen i Sarpsborg! Fagkongressen ble svært vellykket! Til sammen 380 personer fikk nyte givende dager med godt faglig påfyll og gode rammer for det sosiale. Mange utstillere var til stede, og vi setter pris på det gode samarbeidet vi har med dem. NSFLIS - 35 år! NSFLIS er i år 35 år! Dette ble behørig markert med tale fra vår første leder, og to av våre æresmedlemmer fra det første interrimstyret fortalte fra oppstarten under festmiddagen. Inspira