Forskningsplan del

Transkript

1 Forskningsplan del

2 Forord Det er en glede for meg å presentere FFIs forskningsplan for perioden Ved FFI gjør vi kunnskap og ideer til et effektivt forsvar, og instituttet er en sentral rådgiver for forsvarssektorens politiske og militære ledelse. På denne måten bidrar vi til forsvaret av Norge, våre interesser og verdier. Utviklingen av et moderne forsvar stiller store krav til kunnskap og kompetanse. I 2013 lanserte forsvarsministeren en ny forsknings- og utviklingsstrategi (FoUstrategi) for forsvarssektoren. Sektorens FoU-strategi påpeker, sammen med kompetansemeldingen, viktige utfordringer for forsvarssektoren og angir hovedprioriteringer innenfor ti tematiske områder. Forskningsplanen, som er tatt fram i nært samarbeid med Forsvaret og andre viktige oppdragsgivere, svarer på hvordan vi vil bidra til å løse disse utfordringene på en kosteffektiv måte de neste årene. Det nære samarbeidet med Forsvaret og andre oppdragsgivere gir FFI unik innsikt i brukernes behov. Med denne innsikten og vår solide kunnskap innen forsvarsforskning internasjonalt og nasjonalt, er vi hovedleverandør av forskningsbasert kunnskap til forsvarssektoren. FFI må derfor ha evnen til å beholde og utvikle viktig kunnskap og kompetanse som vil komme til nytte på lang sikt. For å supplere kompetansen til våre egne medarbeidere, søker vi å arbeide sammen med de beste miljøene med de beste ideene nasjonalt og internasjonalt fra oppstartbedrifter til universiteter i verdensklasse, forsvarsindustrien og andre lands myndighetsorganisasjoner. På den måten kan vi levere effekt og verdi for pengene basert på best mulig kunnskap, ferdighet og teknologi. En hovedutfordring for FFI framover blir å sikre en god og riktig balanse mellom kort-, mellomlang- og langsiktig FoU. Tilstrekkelig langsiktig aktivitet vil være helt avgjørende for om FFI skal klare å løse sine vedtektsfestede oppgaver med god nok kvalitet i tiden som kommer. Vi følger med på utviklingen spesielt med tanke på framvoksende teknologiske gjennombrudd som kan gjøre en betydelig forskjell. Spesielt gir den rivende utviklingen innen informasjonsteknologien opphav til grunnleggende endringer og muligheter på mange områder i samfunnet. Denne utviklingen gir også store muligheter og utfordringer for forsvarssektoren. For eksempel er planlagte arbeider innen autonome systemer og romteknologi gjort mulig av denne utviklingen. Forskningsplanen er basert på forventet tilgang på oppgaver og behov hos våre oppdragsgivere og legger til grunn en stabil utvikling av FFIs totale virksomhet de nærmeste årene. Arbeider inn mot alle faser av de store materiellanskaffelsene til Forsvaret har vært, og vil fortsatt være, svært viktige for fortsatt å kunne bidra til kosteffektive løsninger. I første del av perioden vil instituttets støtte til arbeidet med ny langtidsplan for forsvarssektoren og Forsvarssjefens fagmilitære råd kreve omfattende innsats. Vi antar at vi evner å tilpasse virksomheten til behovene Forsvaret og andre har for forskningsbasert støtte samtidig som vi hele tiden arbeider med å sikre kvalitet i arbeidet. FFI videreutvikler det internasjonale samarbeidet, og ønsker fortsatt å kunne gjøre arbeid for oppdragsgivere utenfor Forsvaret. Det er mange paralleller mellom Forsvarets oppgaver og behov og det øvrige samfunnets behov for støtte, spesielt innen samfunnssikkerhet. Dette er del I av instituttets forskningsplan for perioden Den gir et kortfattet sammendrag av noen av hovedutfordringene som er lagt til grunn for planen, samt beskriver virksomheten innen de ulike forskningsområdene. Del II utgis som en egen gradert FFI-rapport (2014/02033) og gir detaljert og konkret beskrivelse av de foreslåtte prosjektene. Denne forskningsplanen er for første gang et resultat av en toårig prosess med større vekt på strategiske utfordringer og sterkere involvering av FFIs styre enn tidligere. Forskningsplanen vil bli brukt i FFIs interne styring av virksomheten og i dialogen med Forsvaret og andre oppdragsgivere. John-Mikal Størdal Administrerende direktør 2 Forskningsplan del

3 Innhold Forord 1 Innledning 4 2 Noen hovedsatsingsområder for Forsvaret og FFI Undervannsbåter Nettverksbasert forsvar Samfunnssikkerhet Kampfly Ubemannede systemer Utfordringer og muligheter i Cyberdomenet Maritim overvåkning 13 3 Forskningsplanens innhold etter FoU-områdene i forsvarssektoren Område 1: Sikkerhetspolitikk Område 2: Forsvarspolitikk, struktur og organisasjon Område 3: Konseptutvikling og operasjoner Område 4: Samfunnssikkerhet og beredskap Område 5: Mennesket, læring, kultur og helse Område 6: Nettverk, kommando, kontroll og kommunikasjon Område 7: Etterretning, overvåking og oppklaring Område 8: Kampsystemer Område 9: Sensorsystemer, signaturtilpassing og elektronisk krigføring Område 10: Våpensystemer, virkninger og beskyttelse 24 4 FFIs finansiering 26 Figurer, illustrasjoner og faktabokser FFIs strategiske målbilde 5 FFIs historie 6 Strategi og planprosess ved FFI 7 Forsvarssektorens FoU-områder 15 FFI-prosjekt fra start til slutt 17 Forskningsårsverk i de ulike FoU-områdene Teknologisk og konseptuell modenhet i forskningen 21 Finansieringskilder forskningsplanen Inntektsfordeling Basismidler fordelt på FoU-områdene Ledelse 29 Organisasjon 30 Forskningsplan del

4 1 Innledning Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) skal sikre Forsvarssektoren tilgang på forskningsbasert kunnskap og kompetanse og gjennom dette bidra til et effektivt og relevant forsvar. Instituttets visjon er å gjøre kunnskap og ideer til et effektivt forsvar. FFI skal forstå hvilke konsekvenser den vitenskapelige og teknologiske utviklingen har for forsvaret av Norge og sørge for at denne forståelsen er lagt til grunn for utviklingen av Forsvaret. Den teknologiske utviklingen, både militært og sivilt, fortsetter i høyt tempo med økende teknologisk kompleksitet. Dette stiller store krav til kunnskap og kompetanse i forsvarssektoren. FFI er forsvarssektorens hovedleverandør av forskningsbasert kunnskap, særlig innen teknologiske fagområder. FFI er en del av Forsvarets teknologiske kunnskapsbase og skal bidra til at kapasiteter anskaffes, utvikles og anvendes med best mulig utnyttelse av de teknologiske muligheter. FFI skal gjennom sin strategiske rådgiverrolle gi den politiske og militære ledelse råd i faglige spørsmål innenfor instituttets arbeidsområde. Instituttet skal se på særlig forhold som kan påvirke forutsetningene for forsvarspolitikken, forsvarsplanleggingen og forvaltningen av sektoren. Rådgiverrollen innebærer både rett og plikt til å gi tidsriktige råd om hvordan Forsvaret best kan innrette sin struktur og virksomhet på kort og lang sikt. Relevans, kvalitet og nytteverdi for Forsvaret skal være de viktigste kriteriene for all virksomhet ved FFI. Arbeidet ved instituttet kan være i form av langsiktige grunnlagsstudier, utviklingsprosjekter, beslutningsstøtte for materiellanskaffelse, helhetlig strategisk rådgivning og problemløsning av mer kortsiktig karakter. Instituttet skal arbeide sammen med brukere i Forsvaret for å forstå behov, identifisere gap mellom forventninger og resultater og foreslå mulige forbedringer. I dag er ca. 90 prosent av FFIs virksomhet teknologi- og naturvitenskapelig rettet. Resten av virksomheten sikrer at instituttet også har den nødvendige bredde og helhetsforståelse for sikkerhetspolitiske utviklingstrekk, den totale ressurssituasjon og god nok innsikt i operasjonskonsepter og doktriner til samlet å kunne utøve rådgivningsrollen. FFIs formål Teknologisk utvikling FFIs hovedoppgave er å forstå og vurdere betydningen av den teknologiske utviklingen for militære anvendelser, og å gi forskningsbaserte råd til Forsvarssektoren ved anskaffelser og bruk av militært materiell. Den teknologiske utviklingen og de muligheter og utfordringer denne gir, gjør at krav til innsikt og kompetanse øker. Forsvaret arbeider kontinuerlig med å forbedre egen operativ evne for å kunne møte de trusler og de oppgaver som Forsvaret forventes å stå overfor. I denne sammenheng utgjør forskning og smart anvendelse av teknologi viktige komponenter. Strategisk rådgiver Som en del av FFIs formål skal instituttet ha en strategisk rådgiverrolle overfor Forsvaret og Forsvarsdepartementet (FD). Dette innebærer rett og plikt til å gi råd om Forsvarets innretning og utvikling på kort og lang sikt. Denne rådgiverrollen ligger til grunn for det meste av virksomheten og utøves i tett dialog og samvirke med Forsvaret. Omfanget av rådgivingen er omfattende, og gjelder blant annet beslutninger om Forsvarets utvikling, valg av kapabiliteter, og råd om anskaffelse og utvikling av materiell. Samfunnssikkerhet Endringen i trusselbildet har ført til at forskjellen mellom tradisjonelt militært forsvar og generell samfunnssikkerhet har blitt mindre. Nye sikkerhetsutfordringer knyttet til endringer i samfunnsstrukturer, terrorisme og konsekvenser av klimaendringer påvirker hele samfunnet. Norge må være i stand til å håndtere eksisterende og nye sikkerhetsutfordringer. FFI vil fortsatt innrette hoveddelen av virksomheten mot militære problemstillinger, men i større grad se hva instituttet kan gjøre for å bidra til samfunnets totale sikkerhet. FFI vil derfor søke å utnytte den tverrfaglige kompetansen ved instituttet i form av blant annet råd til den sivile og militære ledelsen om hvilke konsekvenser den teknologiske utviklingen kan ha for samfunnssikkerhet og -beredskap. For å få til dette er det nødvendig med et ustrakt og effektivt nasjonalt sivilt-militært forskningssamarbeid og gode relasjoner til internasjonale forskningsmiljøer. Industriutvikling Forsvaret er avhengig av en konkurransedyktig nasjonal forsvarsindustri. FFI skal på bakgrunn av kunnskap om Forsvarets behov identifisere næringsrelaterte muligheter og bidra til industriell utvikling. 4 Forskningsplan del

5 FFIs strategiske målbilde Dette må skje i et nært samarbeid med norsk forsvars- og sikkerhetsindustri og understøtte nasjonale næringspolitiske ambisjoner. Nesten uten unntak har norske industriprodukter, som nå konkurrerer på det internasjonale forsvarsmarkedet, sitt utspring ved FFI. Det tette samarbeidet mellom Forsvaret, industrien og FFI er utvilsomt en viktig årsak til at Norge som liten nasjon kan konkurrere på kvalitet og pris med produkter utviklet av stormakter som USA, Frankrike og Storbritannia. Som forskningsinstitutt For våre oppdragsgivere og samfunn Bidra til samfunnets sikkerhet Være nyskapende og kvalitetsorientert Bidra til et effektivt og relevant forsvar Drive målrettet forskningsformidling Bidra til nasjonal industriell utvikling Drifte instituttet effektivt og forsvarlig Godt materiell er en av flere viktige faktorer for et effektivt forsvar. Materiellutvikling er utfordrende og krever dyp innsikt i behov, utfordringer og muligheter. Nøkkelen til suksess ligger i et tett samspill mellom Forsvaret, industri og FFI. FFI sørger aktivt for å bringe norsk industri, akademia og andre forskningsinstitusjoner med i European Defence Agency (EDA)-samarbeid og påser at den statlige andelen som inngår som delfinansiering både bringer relevant kunnskap og teknologi til Norge. Samtidig settes industrien i stand til å konkurrere på et større marked. For menneskene ved FFI Være etisk bevisst og ansvarlig Være en inspirerende og motiverende arbeidsplass FFIs verdier Skapende, drivende, vidsynt og ansvarlig FFIs visjon FFI gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar Sikre rett kompetanse Forskningsplanen FFI har en toårig strategi- og planprosess som hvert annet år resulterer i en felles forskningsplan for instituttet. Forskningsplanen danner grunnlaget for instituttets forskning og gir dermed retning for utviklingen av forskningsporteføljen. Planen Forskningsplan del

6 skal være med å sikre at FFI gjør den riktige forskningen for Forsvaret og at forskningsressursene utnyttes best mulig. Forskningsplanen skal ta innover seg sektorens FoU-strategi og innretningsplan som igjen svarer på sektorens FoU-behov i Langtidsplanen. Samtidig skal FFI utføre rådgivende forskning som er med på å gi retning og innhold til Forsvarets utvikling og dermed påvirker nye langtidsplaner. Begge disse sidene av FFIs rolle dekkes i Forskningsplanen. Forskningsplanen ivaretar både Forsvarets langsiktige og kortsiktige behov for FoU. Samspill med sektoren Et grunnprinsipp for FFI er at forsvarsforskning i sin grunnleggende natur må være anvendt. Den kunnskap og teknologi som skapes, har sin nytte bare når den kommer til anvendelse og gir et bedre forsvar. Derfor har FFI i alle år tilstrebet nær kontakt og praktisk vekselvirkning med alle sine oppdragsgivere. Gjennom vårt nære samarbeid med Forsvaret har vi god kunnskap om Forsvarets nåværende og framtidige behov. Samspillet er avgjørende for å kunne levere forskning med høy nytteverdi. Forskningsplanen er basert på denne kunnskapen, og den er en sentral del av instituttets virksomhetsstyring. De foreslåtte prosjektene i planen skal være relevante og gi nytteverdi for utviklingen på overordnet nivå, i forbindelse med materiellanskaffelser og i den operative driften av Forsvaret. Ved å delta i operasjoner, øvelser og på tokt og undervisning skal vi sikre at våre forskere i tillegg til å holde et faglig høyt nivå, har praktisk erfaring med og realistisk forståelse for utfordringer og muligheter knyttet til de problemstillingene de jobber med. Prosjektorganisering og oppdragsfinansiering FFI utfører forskningen innenfor rammen av en prosjektorganisasjon. Det har gjort det mulig for oss å hele tiden tilpasse og endre den faglige innretningen mot det som til enhver tid er viktig, uten samtidig å måtte foreta krevende organisasjonsendringer. Det har derfor vært mulig for FFI å gjøre store endringer i innretningen av forskningen, samtidig som organisasjonen framstår som uforandret. 80 prosent av prosjektene er oppdragsfinansiert. Utviklingen av FFIs virksomhet skjer derfor i et klart samspill med oppdragsgiverne. Forskningskvalitet, kompetanse og internasjonalt samarbeid FFI skal følge anerkjente vitenskapelige metoder og framheve kvalitet og nytteverdi. Et utstrakt samarbeid med militære og sivile forskningsinstitusjoner er viktig, primært ved at FFI og Forsvaret får tilgang til andre fagmiljøer og deres ekspertise. Samtidig er samarbeid med andre forskningsmiljøer en viktig indikator for kvaliteten i eget arbeid. Et nasjonalt forskningsinstitutt har også som oppgave å formidle kunnskap til allmennheten der dette er mulig ut fra sikkerhetshensyn. FFIs verdi ligger i kompetansen og kunnskapen hos våre medarbeidere. Dagens arbeidsmarked og etterspørsel etter høyt kompetente medarbeidere krever at FFI har en bevisst strategi for hvordan vi skal rekruttere og sikre nødvendig kompetanse for instituttet i årene som kommer. Dette krever at vi er målrettet i rekrutteringsarbeidet vårt, og er i stand til å tiltrekke oss de beste gjennom å være en attraktiv arbeidsplass som tilbyr utfordrende oppgaver og gode utviklingsmuligheter for våre ansatte. Press på nasjonale budsjetter øker den politiske interessen for internasjonalt materiellsamarbeid. Erfaringer tilsier imidlertid at det er mange utfordringer på veien før dette gir ønsket effekt. Manglende koordinering og sprikende nasjonale interesser kan hindre et effektivt alliansesamarbeid. FFI deltar aktivt og bidrar betydelig i Natos forsknings- og teknologiorganisasjon NATO Science and Technology Organisation (NATO STO) og i EDA. FFI bidrar også i EUs rammeprogram for forskning. Fordelen med samarbeid i Nato og EU er en godt definert struktur og rutiner for å gjennomføre samarbeidsprosjekter. Disse institusjonene danner derfor en viktig basis for det internasjonale samarbeidet. Samarbeidet innen forsvarsforskning i Norden har til nå vært basert på faglige relasjoner og utveksling av informasjon. Innen Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO) er det åpnet for tettere og mer organisert samarbeid i Norden. Noen ganger kan det imidlertid være mer hensiktsmessig å samarbeide bilateralt. FFI samarbeider bilateralt med flere nasjoner, eksempelvis USA, for felles utnyttelse av forskningskapasitet. Skal ambisjonen om utstrakt internasjonalt forskningssamarbeid realiseres, må Norge dokumentere ettertraktet kompetanse og kunnskap i en internasjonal kontekst. FFI har over mange tiår bygget opp et samarbeids- og kontaktnettverk med andre forskningsmiljøer, både militære og sivile, nasjonalt så vel som internasjonalt. De fleste av FFIs prosjekter har en tett faglig relasjon til eller aktivt samarbeid med en eller flere samarbeidspartnere. FFIs historie FFI ble etablert i Under 2. verdenskrig tjenestegjorde norske vitenskapsmenn og teknologer i britiske forskningsinstitutter. Krigen viste at land med umoderne krigsmateriell ikke kunne forsvare seg mot teknologisk avanserte krigsmakter. Nye teknologier som blant annet radar og sonar ble utviklet og viste teknologiens rolle og potensial i slaget om Storbritannia og Atlanterhavet. Derfor vokste erkjennelsen om at det frie Norge ville trenge et eget forskningsinstitutt for forsvarsformål. 11. april 1946 vedtok Stortinget å opprette Forsvarets forskningsinstitutt og norske vitenskapsmenn tok med seg hjem og bygde videre på kompetansen, teknologiene og kontaktnettverket som var ervervet under krigen. Instituttet er direkte underlagt Forsvarsdepartementet og samarbeider nært med alle deler av Forsvaret. Hovedformålet ble klart formulert ved etableringen og står fremdeles fast og er styrende for FFIs virksomhet: FFI skal forstå hvilke konsekvenser den vitenskapelige og teknologiske utviklingen har for forsvaret av Norge, og sørge for at denne forståelsen er lagt til grunn for utviklingen av Forsvaret. 6 Forskningsplan del

7 Strategi- og planprosessen ved FFI 1.ÅR 2.ÅR Langtidsplan (LTP) Iverksettingsbrev LTP FFI FoU-strategi FoU-gap Grenstab behov Teknologisk utvikling Materiellplaner Innretningsplan Brukernes behov Pågående FoU Teknologiske muligheter Strategiske prioriteringer Kapasitet Kompetanse Finansieringsmuligheter Strategiprosess instituttnivå Strategiprosess avdelingsnivå Planprosess avdelingsnivå Planprosess instituttnivå Analyse som grunnlag for strategiske valg Instituttledergruppens strategimøter Veivalg, ambisjoner og prioriteringer Strategiske føringer + temaer Rammer Analyse som grunnlag for strategiske valg Avdelingsvise strategimøter Veivalg, ambisjoner og prioriteringer Strategiske føringer Generering av nye prosjektforslag Prioritering på avdelingsnivå Avdelingsvise innspill til forskningsplanen Prioritering og fordeling av ressurser Planmøter instituttledergruppen Ny forskningsplan FFI har en toårig integrert strategi- og planprosess som leder fram til en fireårig forskningsplan. Forskningsplanen har følgende suksesskriterier: Forsvarets behov skal alltid ligge til grunn Balanse mellom det kortsiktige og det langsiktige behovet Balanse mellom det anvendte perspektivet og forskningsfaglig kvalitet Balanseres med fleksibilitet, dynamikk og forutsigbarhet År 1: Instituttet gjennomfører en strategiprosess, først på instituttnivå, deretter på avdelingsnivå. På instituttnivå legges strategier for hvordan utfordringer best kan møtes og muligheter best kan utnyttes i lys av en god forståelse for Forsvarets langsiktige behov for FoU. Denne forståelsen baserer seg på kjennskap til langtids-planen og eksisterende materiellplaner for Forsvaret. Strategiene gir føringer for både den interne utviklingen av instituttet og FoU-leveransene til sektoren. I neste omgang gir disse strategiske avklaringene signaler og føringer videre til avdelingsnivået som viderefører arbeidet gjennom å klargjøre betydning av ambisjonene og føringene for egen avdeling og prosjektportefølje. I denne fasen er god forståelse for Forsvarets behov og den teknologiske utviklingen viktig for å forstå hvilke justeringer som er nødvendig for pågående prosjektprogram og etablering av nye prosjektprogrammer. År 2: Resultatene fra strategiprosessen er inngangsverdien til planprosessen der forskningsplanen utvikles. I denne fasen er det brukerbehovet og kunnskap og erfaringer fra pågående FoU som får dominere. I en åpen prosess genereres nye prosjektideer basert på prosjektenes forståelse for både overordnede utviklingstrekk, spesifikke brukerbehov og teknologiske muligheter. Deretter prioriteres prosjektinnspillene på avdelingsnivå, før dette spilles inn for en siste evaluering og prioritering i en felles instituttprosess. Avslutningsvis kobles avdelingenes innspill opp mot strategiske prioriteringer, tilgjengelig forskningskapasitet, kompetanse og finansieringsmuligheter, før endelig prioritering foretas om hvilke prosjekter som prioriteres inn i forskningsplanen. Forskningsplanen danner så utgangspunktet for det som FFI fremmer av prosjektforslag for Forsvaret. En god prioriteringsprosess som baserer seg på tidlig dialog og god forståelse for Forsvarets framtidige behov for FoU skaper forutsigbarhet for alle parter. Likevel må det være tilstrekkelig fleksibilitet i en slik plan til at det er mulig å kunne ta inn over seg endrede behov og dreie kursen tidsnok til å respondere når omgivelsene tilsier at det er nødvendig. Forskningsplan del

8 2 Noen hovedsatsingsområder for Forsvaret og FFI 2.1 Undervannsbåter Ubåtenes evne til å operere skjult over tid, kombinert med stor deteksjonskapasitet og ildkraft, gjør den til en viktig strategisk kapasitet som ikke kan erstattes av andre strukturelementer. Regjeringen besluttet i 2011 å utrede en videreføring av ubåtvåpenet også etter 2020, da Ula-klassen når sin tekniske levetid. FFIs arbeider var viktige i evalueringsprosessen som ledet fram til anbefalingen om å videreføre ubåtvåpenet. FFI har i perioden bidratt med omfattende støtte til utarbeidelse av FDs beslutningsunderlag for valg mellom levetidsforlengelse av Ula-klassen og anskaffelse av nye ubåter. Forslag til beslutning legges fram for Regjeringen høsten Definisjonsfasen for videreføringen av ubåtvåpenet startet våren 2014 på bakgrunn av beslutningsunderlagets klare anbefaling om anskaffelse av nye ubåter. Hovedalternativene i definisjonsfasen er basert på anskaffelse av ubåter i samarbeid med en eller flere andre nasjoner, eller en ren norsk anskaffelse der det også skal sees på muligheter for samarbeid med andre nasjoner på relevante områder der dette kan gi besparelser i levetidsperspektivet. Definisjonsfasen skal lede fram til en Fremskaffelsesløsning (FL) med en endelig anbefaling om investering som skal legges fram for Stortinget. FFI deltar i arbeidsgruppen som utarbeider FL, og skal bl. a. bidra med studier og analyser knyttet til kostnadsvurderinger, vedlikeholdskonsept og usikkerhetsvurderinger. Dessuten skal FFI utrede en rekke sentrale teknologiom- råder for mulige anvendelser i neste generasjon ubåter, f. eks. bruk av ubemannede systemer, luftuavhengig framdrift, motmidler, navigasjon, missiler, torpedoer, signaturkontroll og kommunikasjon. Gjennom FoU-aktiviteter skal FFI bidra til å vurdere ulike løsninger på systemnivå, redusere risiko og bygge kompetanse for å kunne skrive gode systemspesifikasjoner og evaluere tilbud fra leverandører. Det er også et mål for FFI å opprettholde kompetanse og systemforståelse slik at FFIs overordnete rådgivingsfunksjon kan ivaretas. I tillegg til utredningsoppgaver og støtte til definisjonsfasen vil FFI gjennomføre spesifikk utvikling av teknologikomponenter som kan komme til anvendelse i framtidige ubåter. FFI har etablert et eget laboratoriemiljø (TEKULA) for utvikling, prototyping og verifikasjon av slik teknologi. Hovedaktiviteten innen slik FoU vil være knyttet til utvikling av en demonstrator for neste generasjon operasjonsrom for ubåter gjennom videreutvikling av TEKULA. Aktiviteten vil gi nye muligheter for utforming av operasjonsrom og å utnytte nye teknologiske muligheter knyttet til informasjonsflyt og visualisering. Utvikling av beslutningsstøtte for bedre utnyttelse av ekstern informasjon i forbindelse med taktiske valg under operasjoner vil også være sentralt. I samarbeid med industrien vil FFI også delta i prosjekter for tidligsamarbeid knyttet til sentrale teknologiområder for framtidige ubåter. FFI vil fortsette å støtte Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) i oppdatering av Ula-klassens kampsystem. De siste installasjonene av oppdaterte systemer vil foregå i perioden FFI støtter også Undervannsbåtvåpenet (UVBV) med å gjennomføre operativ evaluering av Ula-klassens nye systemer. 2.2 Nettverksbasert forsvar Med etablering av et nettverksbasert forsvar (NbF) ønsker Forsvaret å øke den operative evnen ved å bedre samhandlingen mellom beslutningstakere, sensorer og effektorer. Dette innebærer bruk av avansert informasjonsteknologi for å knytte kapasiteter og aktører sammen, både på tvers av forsvarsgrenene og på ulike nivåer i organisasjonen. Tanken er at den samlede effekten av ulike plattformer blir mye større dersom de kan operere i nettverk gjennom dynamiske og fleksible prosesser og løsninger. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), er en svært viktig faktor i den løpende moderniseringen av Forsvaret. Moderne krigføring stiller krav om evne til å operere integrert på tvers av forsvarsgrener og sammen med allierte og partnere. Ved å utnytte stadig mer avansert IKT på en fornuftig måte, vil Forsvaret kunne løse oppgavene mer effektivt, og med større kraft. FFI bistår Forsvaret i å utvikle teknologi, samhandlingskonsepter og mer effektive løsninger for trening og øving. NbF må sees på som en kontinuerlig prosess, der Forsvaret til enhver tid er nødt til å forholde seg til arven av nettverk og systemer samtidig som nye løsninger 8 Forskningsplan del

9 fases inn. FFI vil bidra til å etablere en felles infrastruktur for å binde disse forskjellige nettene og systemene sammen. Det er dette som omtales som Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI). Å utvikle en god INI krever en overordnet strategi og at prinsipielle beslutninger tas for å utvikle løsninger for hele Forsvaret. Utviklingen av infrastrukturen bør ikke styres av enkeltstående kapasitetsanskaffelser, men krever en helhetlig tilnærming vedrørende arkitekturbeskrivelser, valg av løsninger og grensesnitt. Dette må være en langsiktig, iterativ prosess som innebærer løpende prosjektleveranser, slik at brukerne kan gjøre erfaringer underveis og vi kan bygge videre på disse. En slik framgangsmåte er nødvendig for å sikre Forsvaret en hensiktsmessig og funksjonell infrastruktur der tjenester tilbys over konsistente og forutsigbare grensesnitt. Dagens silosystemer bør trinnvis erstattes av tjenesteorienterte moduler som kommuniserer i henhold til spesifiserte standarder og som muliggjør interoperabilitet med samarbeidspartnere når situasjonen krever det. Dette er en forutsetning for en infrastruktur som over tid kan legge grunnlaget for store økonomiske besparelser ved at vi kan gjenbruke løsninger på tvers av forsvarsgrener og operative nivåer og fordi enhetlige løsninger vil gi mer kosteffektiv drift totalt sett. Forsvaret har i likhet med resten av samfunnet i økende grad blitt avhengig av cyberdomenet for å kunne utføre sine oppgaver. Dette er en utvikling som med all sannsynlighet vil fortsette. Det er derfor avgjørende at Forsvaret har systemer og nettverk som de kan stole på både hindrer utilsiktet tilgang og endring av informasjon, og at systemene fungerer som tiltenkt i krise og krig. Med bakgrunn i dette har FFI som formål å støtte Forsvaret i å oppnå størst mulig tillit til egne robuste IKT-systemer ved forskning på IKT sikkerhet og kryptologi. Den raske teknologiske utviklingen stiller også store krav til oppdatert og omfattende kompetanse om muligheter og utfordringer teknologien representerer. Kunnskap om utviklingen av anvendelse vil også være av stor betydning og setter nye og høye krav til kompetanse om skjæringspunktet mellom prosess, teknologi og organisasjon (PTO). Trening og øving er viktig for å videreutvikle organisasjonen og prosesser. Store øvelser er ofte kostbare og det er derfor viktig å finne alternative måter å trene personell på som gjør dem bedre rustet til å takle oppgavene de er satt til. FFI vil bistå Forsvaret i å utvikle nye og mer effektive måter å trene og øve på ved bl.a. å kombinere ulike former for simulering og for å oppnå et blandet syntetisk og virkelig miljø. 2.3 Samfunnssikkerhet Samfunnssikkerhet defineres som den evne samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og sikre borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger og kriser. Forsvarets viktigste oppgave er å forsvare Norge og norske interesser og verdier mot eksterne trusler og angrep, mens sivile myndigheter har ansvaret for å ivareta samfunnssikkerheten. Når vårt samfunn stilles på alvorlig prøve, må alle samfunnets ressurser settes inn. Dette kan være naturkatastrofer, store ulykker, sikkerhetspolitiske kriser og terrorhendelser. Innenfor totalforsvaret skal samfunnets samlede ressurser, både sivile og militære, nyttes på en best mulig måte ved krisehåndtering i fred, kriser og krig. Dette innebærer gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn i hele krisespekteret. En god beredskap krever et godt tverrsektorielt samarbeid med avklart ansvarsfordeling og veletablerte ordninger og prosedyrer for samvirket. En helhetlig forståelse av truslene legger grunnlag for hvilken kapasitet samfunnet skal bygge opp for å kunne håndtere hendelser når de inntreffer. Et av satsningsområdene ved FFI er samfunnssikkerhet. Instituttet vil bidra til å oppfylle regjeringens mål med samfunnssikkerhetsarbeidet (Meld St ) hvor «Befolkningen skal oppleve stor grad av trygghet for liv, helse og viktige verdier». Regjeringens vekt på å forebygge, samarbeide, avverge, beskytte og håndtere terrorisme (Meld St ) krever at vi forstår trusselen gjennom historisk utviklingstrekk og framtidige teknologiske muligheter. FFI har i mange år forsket for Forsvaret og samarbeidet med sivile beredskapsmyndigheter. Dette gir god bakgrunn for å bidra aktivt til å løse samfunnsutfordringer både i fred, kriser og krig. Særlig vil FFI kunne bidra når det kreves spesial- og breddekompetanse innen terrorisme, IKT, trusler, risiko- og sårbarhetsanalyser av kritisk infrastruktur, kritiske samfunnsfunksjoner, beskyttelses-, beredskaps- og krisehåndtering, samt kommunikasjon. FFIs ekspertise innen kjemiske, biologiske, radiologiske, Forskningsplan del

10 nukleære og eksplosive trusler (CBRNE) er relevant i utarbeidelsen av den nasjonale CBRN-strategiplanen som er en av regjeringens målsettinger (Meld St ). FFI deltar i regjeringens nyoppnevnte utvalg som skal kartlegge samfunnets digitale sårbarhet for å styrke beredskapen og senke den digitale sårbarheten i samfunnet. FFI har deltatt aktivt innen EUs 7. rammeprogram innen temaet «security» og instituttet vil fortsette å være en aktiv deltaker i det nye EU H2020-programmet som har det å løse samfunnsutfordringer mer i fokus enn det 7. rammeprogrammet. Gjennom å delta i H2020 vil instituttet være med i det europeiske forskningssamarbeidet og være i front av den globale kunnskapsutviklingen og bidra til å løse de store utfordringene Kampfly Ved behandling av Langtidsplanen for Forsvaret besluttet Stortinget å anskaffe inntil 52 F-35 kampfly. De første flyene i hovedanskaffelsen vil ankomme Norge i 2017 og målet er å sikre initiell operativ kapasitet (IOC) i Anskaffelse av nye kampfly er Langtidsplanens største enkeltsak og vil fastlegge hovedlinjene for Forsvaret i flere tiår framover. Samtidig ble det besluttet omfattende endringer i Luftforsvarets basestruktur og etablering av et luftoperasjonssenter til å ivareta oppdrag i hele spekteret av nasjonale luftoperasjoner. FFI har støttet Forsvarsdepartementets Kampflyprogram i denne prosessen. FFI har arbeidet på bred front, blant annet med å analysere kostnadsbildet, logistikkløsningen og treningsprogrammet. Flere operative vurderinger er blitt utført i kampflysimulator, blant annet for å utvikle bremseskjerm til flyet. Kampflyanskaffelsen vil være en av fastlandsøkonomiens største enkeltinvesteringer og vil legge beslag på store deler av de økonomiske ressursene til rådighet i årene framover. Kampflyanskaffelsen vil være krevende og ha langsiktige konsekvenser for hele forsvarsstrukturen. En betydelig del av kampflyanskaffelsen vil måtte finansieres gjennom bruk av den ordinære forsvarsrammen, noe som krever streng prioritering og tilpassing innenfor Forsvarets øvrige prosjektportefølje. Det endelige antall kampfly er ikke bestemt og sammenhengen mellom antall kampfly og ulike operative ambisjonsnivåer må klargjøres. Utvikling av operativt konsept med drift- og vedlikeholdsproblematikk, krav til baseforsvar, tilpassing av flyet til norske behov og klima, og fellesoperasjoner med øvrige norske plattformer, er blant de sentrale problemstillinger som må belyses nærmere. Norske myndigheter legger stor vekt på å etablere et industrisamarbeid mellom norsk og amerikansk industri i tilknytning til kampflyanskaffelsen og har derfor klare forventinger om at en investering i denne størrelsesorden skal gi gode muligheter for norsk industri. FFI har gjennom flere år bistått Forsvarsdepartementet i å øke bredden i den norske industrideltakelsen. Dette innebærer kontakt med kampflyleverandøren og deres utenlandske underleverandører, samt med aktuell norsk industri. I et slikt internasjonalt materiellsamarbeid vil det stilles strenge krav til kvaliteten på kompetansen Norge bidrar med. FFI vil aktivt støtte norsk industri med teknologibidrag for integrering av norskutviklete systemer på F-35. Identifiserte aktiviteter for FFI i denne sammenheng er støtte til test, evaluering og kvalifisering av 25 mm APEX-kampflyammunisjon fra Nammo, og støtte til utvikling, integrasjon og operativ bruk av missilet Joint Strike Missile fra Kongsberg Defence Systems. 2.5 Ubemannede systemer Ubemannede luftfarkoster ( droner ) har i mange år vært benyttet i militære operasjoner, og ubemannede kjøretøy, undervannsfarkoster og overflatefartøy tas i økende grad i bruk i forskjellige roller i militære operasjoner. Det er liten tvil om at ubemannede farkoster i luften, til lands og vanns vil komme i økende antall i militære oppsetninger, og slike systemer vil få stadig utvidede og nye roller alene og i samspill med bemannede systemer. De store nasjonene, med USA i spissen, leder an i denne utviklingen. Med unntak av under vann har Forsvaret vært tilbakeholdne med å ta i bruk disse nye kapasitetene. For et land som Norge, med store havområder og tynt befolkede landområder, er det imidlertid trolig at slike kapasiteter vil ha et stort potensial i Forsvaret, gjennom økt ytelse, reduserte kostnader og liv spart. Som en del av utviklingen ser vi også at systemene får en økende grad av automatisering de blir mer autonome. Internasjonalt foregår en bred og intens forsknings- og utviklingsaktivitet innen disse områdene, både militært og sivilt. FFI ønsker å bidra til at Forsvaret nyttiggjør seg mulighetene som ligger i denne teknologien, og instituttet vil øke innsatsen innen feltet. FFI ønsker å bli en viktig nasjonal leverandør av kompetanse innenfor spekteret av ubemannede systemer, både for militær sektor og utvalgte sivile bruksområder. Som ledd i dette starter instituttet et eget forskningsprosjekt innen autonomi. Ubemannede fly (UAV) UAV-systemer (UAS) ble først tatt i bruk til overvåking og rekognosering (informasjonsinnhenting). Små mini-uas har vært testet av Forsvaret og brukt i Afghanistan, og det er planlagt å anskaffe slike systemer for oppklaring. Det norske firmaet Prox Dynamics AS, støttet av FFI, utvikler nano-uas som en personlig, elevert elektro-optisk-sensor. I den andre enden av skalaen deltar Norge i Nato-samarbeidet Alliance Ground Surveillance (AGS), hvor Global Hawk skal anskaffes for strategisk overvåking, primært av landområder. UAS, eventuelt i samoperasjon med bemannede systemer, kan være aktuelt til overvåking av våre store havområder (MPA-rollen) når P-3 Orion etterhvert må fases ut. Strategisk UAS kan brukes til en lang rekke informasjonsinnhentingsoppgaver, inklusive etterretning. Stridsteknisk og taktisk UAS for rekognosering, overvåking og måloppdagelse, eventuelt også ildledelse/ måloppdagelse, vil bli innført i Forsvaret. UAS for «Intelligence, Surveillance, Target Acquisition and Reconnaissance» (ISTAR) 10 Forskningsplan del

11 på alle nivåer er aktuelle anvendelser. FFI vil utrede disse mulighetene og utvikle konseptuelle løsninger. Instituttet vil også bidra i teknologiutviklingen innen dette feltet og evaluere operativ nytte av nye teknologiske løsninger. UAV kan også bære våpen og andre effektorer, som er vel kjent gjennom mange presseoppslag. For Forsvaret er trolig bruk av UAV som plattform for elektronisk krigføring nærmere i tid, og FFI vil utforske løsninger for dette. Ubemannede kjøretøy (UGV) UGV har hittil hatt mye mindre utbredelse i militære anvendelser enn UAS. På sivil side har imidlertid bilindustrien i lang tid forsket på automatisering og brukerstøtte, og førerløse biler har vært demonstrert, også i vanlig bytrafikk. På militær side er det små sensorbærende UGV-er for støtte til opppklaring i urbane områder, også innendørs, som har vært mest fantasifulle, men større kjøretøy synes etter hvert å være vel så nyttige. UGV som oppklaringsvogn, sannsynligvis i samoperasjon med bemannede kjøretøy, vil være aktuelt. UGV er tatt i bruk av Forsvaret som «Explosive Ordinance Device» (EOD)-robot. I forlengelsen av dette er det naturlig å tenke seg UGV som minerydder og gjennombrytingskjøretøy. Også andre ingeniøroppgaver ligger godt til rette for UGV. Logistikkjøretøy i kolonne er enkelt å gjøre førerløst, spesielt i kombinasjon med et lite antall bemannede kjøretøy. Andre anvendelser er etterforsyning til styrker ved hjelp av ett eller flere ubemannede kjøretøy og uttransportering av sårede (evakueringskjøretøy). I det tidligere amerikanske programmet Future Combat Systems (FCS) ble det lansert konsepter for ubemannede stridskjøretøy. FCS, og kanskje spesielt denne delen, ble for ambisiøst også for amerikanerne, men en gang i framtiden kan dette bli aktuelt igjen. Mer nærliggende og enklere å realisere er det å benytte ubemannede kjøretøy som plattform for skyts i feltartilleri og kampluftvern. FFI vil utrede og utvikle konseptuelle løsninger for de mest Autonomi. FFI har startet et eget forskningsprosjekt innen autonomi. Sommerstudent Jørgen Nordmoen (bildet) viser droner som samarbeider. Sommerstudentprosjektet 2014 er en del av autonomiprosjektet. Forskningsplan del

12 lovende anvendelsene sammen med Forsvaret og bidra i utviklingen av nødvendig teknologi. Maritime anvendelser I maritim sektor er ubemannede systemer tatt i bruk operativt på flere områder. Til forskjell fra land/luftområdet har Norge allerede opparbeidet en sterk posisjon både teknologisk og industrielt innen autonome undervannsfarkoster (AUV). Norge har vært en foregangsnasjon på bruk av AUV innen minemottiltak, og operative systemer som HUGIN og REMUS, har vært i bruk i Minevåpenet i flere år. Minevåpenet er i ferd med å gjennomføre en supplerende anskaffelse av HUGIN-systemer til alle sine minejaktfartøy (Oksøy-klassen). FFI har vært helt sentral i teknologiutviklingen og har sammen med Kongsberg Maritime (KM) etablert en komplett teknologibase på høyt internasjonalt nivå. Innen sivil sektor benyttes AUV bl.a. innen offshore i forbindelse med dypvannskartlegging for å fremskaffe detaljert sjøbunnsdokumentasjon i forkant av utbygging av rørledninger og subsea-installasjoner, og for rørledningsinspeksjon, innen seismikk, miljøovervåking og «Inspection, Maintenance and Repair». FFI eier og drifter en AUV (HUGIN HUS), og instituttet samarbeider med sivile nasjonale institusjoner om felles tokt og datainnsamling innen utvalgte områder. Ubemannede eller autonome overflatefartøy (USV) har i liten grad fått operativ status, men det foregår utviklings- og demonstrasjonsaktiviteter i flere land. Områder i militær sektor som i første omgang vil bruke USV i noe omfang, er mest sannsynlig minemottiltak (MCM), transport og som måldrone ved skyteøvelser. Framover forventes det at bruken av ubemannede systemer innen MCM får fullt gjennomslag. Her vil løsninger med USV-baserte systemer for minesveipoperasjoner og samarbeidende AUV og USV for minejaktoperasjoner utgjøre kjernen i MCM-kapabiliteten, og alle fasene i en mineryddingsoperasjon vil bli gjennomført ved hjelp av framskutte, ubemannede systemer. De AUV-systemene som realiseres for dette formålet, vil også være egnet for skjult innhenting av undervanns ISR-informasjon. Vi vil også se anvendelse innen anti-ubåtkrigføring (ASW), for eksempel AUV som måldrone for trening og taktikkutvikling, og ubemannede systemer kan benyttes som sentrale komponenter i multistatisk ASW. Ubemannede systemer kan også være elementer i undervannsovervåking i form av stasjonære og bevegelige sensornoder og i havneovervåking. USV kan deployere undervanns- og overflatesensorer og være plattform for kommunikasjonsreléer. FFI vil fortsette å utforske maritime anvendelser av ubemannede systemer og sammen med Sjøforsvaret og industrien utarbeide nye konseptuelle løsninger innen MCM, «Intelligence, Surveillance and Reconnaissance» (ISR) og ASW. Sammen med andre norske aktører, inklusive andre forskningsinstitusjoner og universiteter, vil FFI bidra til sivile anvendelser av teknologien. Instituttet har ambisjon om å være en ledende aktør i utviklingen av understøttende teknologier innen framdriftssystemer, sensorer, navigasjon og autonomi. 2.6 Utfordringer og muligheter i Cyberdomenet Krig og konflikt i det 21. århundre blir utkjempet med et bredt og sammensatt sett av maktmidler, hvor strategisk påvirkning på digitale plattformer utgjør et kjerneområde. Dette har skapt et nytt trusselbilde som krever en ny tilnærming til beredskap og krisehåndtering. Cyberdomenet og internettet har senket terskelen for hvem som kan delta i denne påvirkningskampen, samtidig som digitalisering av samfunnet bidrar til at dimensjoner som tid og rom viskes ut. Avhengigheten av det digitale rom og internettet innebærer også at når digital infrastruktur og tjenesteproduksjon blir utsatt for angrep, blir befolkningens tilgang til informasjon, basisvarer og viktige tjenester også påvirket. Dette øker sårbarheten i et gjennomdigitalisert samfunn som det norske. Det samme gjelder Forsvarets evne til å gjennomføre militære operasjoner, som er helt avhengig av at Forsvaret innehar evne til håndtere hele spennet fra ulike former for påvirkning til cyberoperasjoner mot sine kommando- og kontrollsystemer. I kombinasjon med tradisjonelle kinetiske maktmidler har dette skapt et nytt trusselbilde, og nye og mer komplekse utfordringer for en stats evne til effektiv beredskap og krisehåndtering. Fra å ha handlet primært om ledelse og organisering av tradisjonelle militære virkemidler, må nå Forsvaret utvikle sin ledelse og organisasjon til å kunne håndtere et langt mer sammensatt virkemiddelapparat. Tradisjonelle kinetiske maktmidler må ses i tett samspill med stadig nye former for ikke-kinetiske virkemidler, som nå i nært samspill utgjør effektive virkemidler for å løse dagens og morgendagens kriser og konflikter. Natos avtroppende generalsekretær Anders Fogh-Rasmussen har beskrevet den sammensatte bruken av disse maktmidlene og påpekt at dette utfordrer vårt tradisjonelle syn på krigføring. Erfaringene fra FFI-prosjektene Militære informasjonsoperasjoner og Cybermakt har vist at betydningen av ikke-kinetiske virkemidler for krisehåndtering og militær maktanvendelse vil øke betraktelig i årene framover. Hvilke virkemidler som kan brukes og hvilke effekter disse vil kunne ha, vil være avhengig av stadig mer komplekse omstendigheter. Dette gjelder ikke minst for en småstat som Norge i en tid hvor nordområdene er gjenstand for økt internasjonal interesse. FFI har i sitt videre arbeid med disse utfordringene valgt en integrert tilnærming fordi vi gjennom prosjekterfaring har sett at temaer som strategisk kommunikasjon, militære informasjonsoperasjoner og defensive operasjoner i cyberdomenet svært ofte inngår i et nært samspill. Innen fagområdet strategisk kommunikasjon vil FFI understøtte den videre utviklingen av konseptuelle løsninger i tråd med innretningsplanen for FoU i forsvarssektoren. Et sentralt mål vil være å bidra til å utvikle analyseverktøy for konsekvensvurdering i 12 Forskningsplan del

13 krisehåndteringssituasjoner på strategisk nivå. Innen fagområdet informasjonsoperasjoner vil FFI følge opp arbeidet med å utvikle konsept og metoder for militære informasjonsoperasjoner på strategisk og operasjonelt nivå. Innen fagområdet cyberdomenet vil FFI støtte forsvarssektoren i å utvikle defensive cyberoperasjoner med vekt på konsept og ambisjonsnivå, der metoder for forsvarbarhet av og situasjonsoversikt over egen informasjonsinfrastruktur utgjør sentrale utviklingsområder Maritim overvåkning Bakgrunn og behov Norge er en kyststat hvis velferd i stor grad er knyttet til det maritime domenet. Vi har i tråd med den internasjonale havrettskonvensjonen ansvar for forvaltning av et havområde nærmere sju ganger større enn fastlandet eller på størrelse med Middelhavet. Store deler av arealet ligger i Arktis, som er i ferd med å få en økende strategisk og økonomisk betydning. Klimaendringer og store forekomster av naturressurser medfører økt internasjonal oppmerksomhet, økonomisk aktivitet og tilstedeværelse, og ressursene er svært viktige for norsk økonomi og utvikling. Samtidig er miljøet, særlig i nordområdene, både krevende og sårbart. For å ivareta nasjonale strategiske og økonomiske interesser og forvaltningsansvar i dette store havområdet, må vi ha de nødvendige virkemidlene for å kunne hevde suverenitet og suverene rettigheter, utøve nasjonal myndighet samt ivareta samfunnssikkerhet og kyststatsansvaret. Dette må gjøres på en slik måte at aktørene oppfatter det som rettferdig, troverdig og tillitsvekkende. Ansvaret for det maritime domenet er delt mellom flere statlige etater, som enkeltvis har unik kompetanse knyttet til sitt ansvarsområde. Forsvarets hovedansvar er suverenitetshevdelse og gjennom Kystvakten utføres også myndighetsutøvelse på vegne av en rekke andre statlige etater. Dette stiller store krav til Forsvarets personell, kapasitet for datainnsamling og effektive verktøy for analyse og rapportering, slik at data og informasjon tilkommer rett beslutningstaker. Et viktig element er å understøtte legal virksomhet, samtidig som man evner å gripe inn overfor dem som ikke forholder seg til regler og konvensjoner. Dagens utgangspunkt Sentrale elementer nærmer seg slutten på sin tekniske levealder: P-3C/Orion, Kystradar Nord, Nordkappklassen til Ytre Kystvakt og Lynx-helikoptrene. Forsvaret må ha kapasitet til å hente inn relevant informasjon for et situasjonsbilde, over, på og under vann, i fred, krise og krig. Dagens situasjonsbilde gir en god oversikt, men det gjenstår fortsatt mye arbeid for å kunne strukturere innsamlingen, korrelere data fra de ulike sensorene og bakgrunnsinformasjon, og effektivt kunne bearbeide informasjonen for å få fram nyanser og aktivitetsdetaljer i et mer brukertilpasset situasjonsbilde. Gitt behovene og ressursene som er tilgjengelige må løsningene for overvåking, myndighetsutøvelse, tilstedeværelse for hele kyst og havforvaltningen utvikles med en mest mulig helhetlig tilnærming for å sikre at kosteffektive løsninger er på plass til riktig tid. Framtidsperspektivet og FFIs rolle FFIs nøkkelrolle i denne sammenhengen er å følge relevant teknologisk, politisk og regulatorisk utvikling for å kunne gi råd og anbefalinger om nye konsepter og innovativ bruk av teknologi til maritim overvåking og kontroll. Instituttet har bidratt aktivt i utviklingen, med forskning på nye plattformer og sensorer, og anvendelser av disse til maritim overvåking, for eksempel nano-satellitter og ubemannede systemer med ulike sensorer, distribuerte undervannsnettverk, sonar på undervannsfarkoster og radar på fly, satellitter, fartøy og på land. Hvert enkelt sensorsystem har et forbedringspotensial, og blir videreutviklet både med bedre maskinvare- og signalprosessering og i nye operasjonskonsepter. Den største potensielle operative gevinsten i nærmeste framtid henter vi fram gjennom å fusjonere data fra ulike sensorer og sammenstille dataene med informasjon fra forvaltningssystemer og etterretning. På sikt vil også større autonomitet i operasjon av ulike plattformer kunne gi betydelige effektiviseringsgevinster. Rombasert innsamling vil kunne gi stor gevinst for relativt liten innsats. FFI vil utrede hvilke maritime overvåkingsbehov som kan dekkes gjennom satellittbaserte kapasiteter, og avklare hvilke kapasiteter som kan etableres under nasjonal kontroll, og hvilke som vil kreve samarbeid med allierte. Aktiv handling krever et godt system for kommando, kontroll og kommunikasjon. FFI vektlegger derfor også utvikling av bedre beslutningsstøttesystemer for Forsvaret og operative sivile myndigheter, slik at de har de beste forutsetninger for å styre de operative ressursene best mulig for tilstedeværelse og konsekvent situasjonstilpasset handling. Utviklingsarbeidet vil videreføres for å utnytte både sivile og militære standarder for å effektivisere samarbeid mellom både nasjonale og internasjonale etater, gjøre maritim overvåking mer robust, og for å legge til rette for en effektiv kontroll med de sjøområdene som Norge forvalter. Forskningsplan del

14 3 Forskningsplanens innhold etter FoU-områdene i forsvarssektoren 3. 1 Område 1: Sikkerhetspolitikk Instituttets sikkerhetspolitiske studier skal fortsatt innrettes mot temaer som er relevante for forsvarsplanlegging eller der instituttet har særlig gode forutsetninger for å utvikle ny kunnskap. Det legges vekt på forskningsaktiviteter som bidrar til politikkutforming dels direkte gjennom konkrete råd og et forskningsbasert beslutningsgrunnlag, dels indirekte gjennom å støtte andre FFI-prosjekter. Den sikkerhetspolitiske forskningen bygger i all hovedsak på åpne kilder, den resulterer i åpne publikasjoner og våre forskere bruker mye tid på å bringe forskningsbasert kunnskap ut i mediene. De sikkerhetspolitiske studiene kan naturlig deles inn i tre områder: Russland, terrorisme og andre sikkerhetspolitiske delstudier. Russland FFI vil fortsatt analysere utviklingen innen Russlands væpnede styrker og bruken av dem. Denne innrettingen er særlig aktuell som følge av den pågående og omfattende moderniseringen av de russiske militære styrkene og den russiske maktbruken i Ukrainakonflikten. Det legges også opp til å videreføre analysene av russisk forsvarsøkonomi, russisk forsvarsindustri, nordområdene og utviklingen i Ukraina. Terrorisme Lite tyder på at terrorisme vil bli en mindre relevant trussel mot Forsvaret og norsk sikkerhet. Derfor vil vi videreføre forskningen innen terrorisme og opprørsvirksomhet med ikke-statlige militære aktører med transnasjonal slagkraft i fokus. Arbeidet omfatter blant annet taktisk-operative sider ved terrorisme, og tilpasses til et aktørbilde som hele tiden er i endring. En særlig utfordring er å få på plass en finansiering som gjør det mulig å videreføre forskningen på høyreekstremisme som instituttet etablerte umiddelbart etter 22. juli Sikkerhetspolitiske delstudier inngår også i en rekke andre forskningsaktiviteter ved instituttet, blant annet knyttet til utvikling av scenarioer (forsvarsplanlegging), samfunnssikkerhet, cybermakt og globale trender Område 2: Forsvarspolitikk, struktur og organisasjon Arbeidet med en ny langtidsplan for Forsvaret rykker stadig nærmere. Nøkkelen til en god plan er å sørge for at de aller viktigste elementene oppgaver, struktur og budsjett henger sammen og at det langsiktige perspektivet får tilstrekkelig oppmerksomhet. Å bidra til å skape slik sammenheng og langsiktighet i utviklingen av Forsvaret vil derfor stå sentralt i en rekke av FFIs forskningsaktiviteter framover. Forsvarsplanlegging Instituttet vil videreføre arbeidet til støtte for forsvarsplanleggingen gjennom scenarioutvikling, kostnadsberegning og kapabilitetsbasert analyse. Scenarioene utvikles mer eller mindre løpende i et tverrfaglig samarbeid internt på instituttet, med støtte fra eksterne samarbeidspartnere. Kostnadsberegningene gjøres ved hjelp av kostnadsberegningsverktøyet KOSTMOD og et datagrunnlag som må oppdateres kontinuerlig. Den kapabilitetsbaserte analysen bygger på den avanserte JDARTS-modellen, en modell som står sentralt i et Smart Defence-tiltak som ledes av FFI. Disse forskningsaktivitetene legger grunnlaget for å skape de store sammenhengene sammenhengene mellom Forsvarets oppgaver, struktur og kostnader og har dermed høy prioritet i den nye forskningsplanen. Erfaringene med målrettede kapabilitetsbaserte analyser av utvalgte strukturelle problemstillinger, såkalte funksjonelle studier, har vært meget vellykkede. FFI legger derfor opp til fortsatt å satse på denne type studier som er avgrenset i tid og bredde. Den nye forskningsplanen inneholder også aktiviteter som støtter store investeringsprosjekter i Forsvaret; som bidrar til kostnadseffektivisering; og som setter forskere i stand til å kunne støtte norske avdelinger med analyse under øvelse, planlegging og gjennomføring av militære operasjoner. Enkelte studier kan bli aktuelle i de kommende årene, enten som delstudier i planlagte prosjekter eller som nye, selvstendige prosjekter. Dette gjelder blant annet den konseptuelle utformingen av et norsk «terskelforsvar»; en oppfølgende analyse av kostnadseffektiviteten i internasjonalt militært samarbeid; den teknologiske utviklingen og konsekvensene for Forsvaret; logistikk, herunder Performance Based Logistics (PBL); og erfaringsbasert læring Område 3: Konseptutvikling og operasjoner Området omfatter konsept- og opera- 14 Forskningsplan del

15 sjonsutvikling, modellering og simulering og syntetisk trening. FFI vil støtte Forsvaret i å utarbeide konseptuelle løsninger (Behovsdokument, Kravdokument, Vedlikeholds- og forsyningsstudie og Kostnads- og usikkerhetsanalyse) for undervannsbåter. Instituttet vil videre arbeide med konseptuelle problemstillinger knyttet til innføring av økt grad av autonomi og autonome/ ubemannede systemer, og hvordan disse systemene skal anvendes i Forsvaret. FFI vil støtte Hæren i forbindelse med konseptuelle valg for landstriden, for å sikre et helhetlig bilde av landmaktens ytelse herunder evne til territorielle operasjoner. Det skal i den forbindelse etableres simuleringskapasitet av landmaktens driftsorganisasjon samt effekt av landstrid. FFI vil studere operative effekter av nettverksbaserte løsninger i fellesoperasjoner (samvirkeoperasjoner) knyttet til et omfattende revisjons- og utviklingsarbeid knyttet til nye direktiver, doktriner, operative planverk samt planer for utviklingen av NbF og Forsvarets evne til samvirke (fellesoperasjoner). Målet er å øke evnen til å analysere strukturens, og mulige framtidige strukturers, ytelse innenfor nettverksbaserte fellesoperasjoner, samt gjøre helhetlige vurderinger av kostnader/ressursbildet knyttet til utviklingen av denne evnen. Resultater skal spilles inn til relevante utviklingsaktiviteter, bl. a. materiellprosjekter og konseptutvikling og eksperimentering (CD&E), samt prosesser i Forsvaret knyttet til utviklingen av NbF (samvirke). FFI skal fortsette støtten til planlegging, ledelse og gjennomføring av militære operasjoner ved å sikre at FFI opprettholder en evne til å støtte operative prosesser i Forsvaret med deployerbare operasjonsanalytikere. Instituttet skal videre bidra til å videreutvikle operative plan- og beslutningsprosesser, samt videreutvikle domenekunnskapen om bruk av operasjonsanalyse i operativ sammenheng. Forsvarssektorens forskningsog utviklings (FoU)-områder 1 Sikkerhetspolitikk 2 Forsvarspolitikk, struktur og organisasjon 3 Konseptutvikling og operasjoner 4 Samfunnssikkerhet og beredskap 5 mennesket, læring, kultur og helse 6 nettverk, kommando, kontroll og kommunikasjon 7 Etterretning, overvåking og oppklaring 8 Kampsystemer 9 Sensorsystemer, signaturtilpassing og elektronisk krigføring 10 våpensystemer, virkninger og beskyttelse Integrering av F-35 FFI skal støtte integrering av F-35 i forsvarsstrukturen, blant annet gjennom etablering av en arena for eksperimentering av interoperabilitet. Et ledd i dette vil være å etablere et test- og konseptutviklingsmiljø i et nettverk av simulatorer som kan drive simulerte fellesoperasjoner der behov for konseptuelle endringer, teknikker og prosedyrer kan identifiseres. Dette simulatornettverket vil blant annet bestå av F-35-simulatorer, Forskningsplan del

16 Sjøforsvarets simulatorer, Hærens taktiske treningssenter, samt Luftforsvarets system for kontroll og varsling. En viktig oppgave vil være å bidra til effektiv trening og øving for F-35 ved å støtte utvikling av treningskonsept og bidra til løsninger for simulatorsenteret på kampflybasen på Ørland. FFI skal bidra til at Forsvaret og andre oppdragsgivere får best mulig læringsutbytte av spill og øvelser. Instituttet vil aktivt bidra i gjennomføringen av utvalgte øvelser i Forsvaret, og være en fast samarbeidspartner i øvelsesaktiviteter i Forsvaret og danne en basis for støtte til scenarioutvikling, spillteknisk gjennomføring og/eller erfaringslæring. FFI skal bidra til operativ erfaringslæring i Forsvaret, eksempelvis fra operasjonene i Afghanistan. Dette betyr at utnyttelse av operativ erfaring, kunnskap og ferdigheter knyttes til gjennomføring av operasjoner, trening og øvelser både ute og hjemme, inkludert fredstidsvirksomhet. FFI vil i denne sammenheng ha et operativt, anvendt perspektiv og samarbeide nært med relevante instanser i Forsvaret. FFI skal videreutvikle metoder og løsninger for effektiv bruk av modellering og simulering i Forsvaret. Konsepter som muliggjør økt tilgjengelighet og mer effektiv bruk av simulering for trening vil bli utviklet. Herunder vil FFI støtte Forsvaret med å etablere nettverk hvor både simulatorer og operative plattformer kan inngå. FFI vil også kunne bidra med analyser av treningsprogrammer hvor en ser på balansen mellom ulike former for trening (dvs. simulatortrening og live trening). Løsninger for simuleringstjenester i Forsvarets Informasjonsinfrastruktur vil bli demonstrert for trening og til støtte under operasjoner. Evnen til å benytte syntetiske og virtuelle miljø som et verktøy i konseptutvikling og testing av nye tekniske løsninger vil videreutvikles. 3.4 Område 4: Samfunnssikkerhet og beredskap FoU i forsvarsektoren innen Samfunnssikkerhet og beredskap omfatter totalforsvaret og beskyttelse av det sivile samfunn, vern mot kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære trusler, samt eksplosiver (CBRNE), miljøsikkerhet og miljøkonsekvenser, og analyse av terrorisme. Disse områdene framheves da FoU innen disse områdene bidrar til bedre nasjonal beredskap og frambringe mer kunnskap om hvordan en effektiv utnyttelse av samfunnets samlende ressurser kan oppnås, i tillegg til å forstå hvordan dette kommer til uttrykk i det sivil-militære samarbeidet. Forskningen innen temaet totalforsvaret dreier seg spesielt om «trussel og sårbarhet for kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner», «beredskap og krisehåndtering» og «informasjonssikkerhet». FFI har siden 1997 i prosjektserien Beskyttelse av samfunnet (BAS), arbeidet for å støtte en løpende prioritering av beskyttelsestiltak. I 2015 starter BAS8-prosjektet i denne serien. Innenfor området miljøsikkerhet/ miljøvern er forsvarssektoren spesielt opptatt av å ivareta de spesifikke miljøutfordringer som sektoren enten skaper selv eller er indirekte påvirket av ved ulike operasjoner. FFI utvikler og drifter forsvarssektorens miljødatabase. Her samles informasjon om ressursforbruk fra hele sektoren og miljøpåvirkninger beregnes. FFI arbeider med utvikling, test og evaluering og helhetlig risikovurderinger av ny ammunisjon der blant annet redusert miljøpåvirkning er et mål. CBRNE trusler og terrorisme utgjør fortsatt en viktig trussel for Forsvaret og Forsvaret har derfor gjennom mange år prioritert FoU innen CBRNE-trussel og vern. FFIs forskning bidrar til å kunne forutsi konsekvensene av tilsiktede eller utilsiktede hendelser og gi råd om egnede beskyttelses- og beredskapstiltak, samt gi grunnlag for å bistå Forsvaret ved anskaffelser, tester og eksperimentering av integrert CBRNE-beskyttelse, og utdanning og øvelser. Innen terrorismeområdet har FFI forskning på metoder for å redusere virkningen av terrorrelaterte våpen på materiell, personell og samfunn, samt metoder for å bekjempe trusselnettverk og analyse av internasjonal terrorisme (TERRA). FFI driver også forskning for å redusere risiko ved sjokkbelastninger fra eksplosiver og prosjektiler gjennom blant annet å utvikle nye løsninger for eiendom, bygg og anlegg eiendom, bygg og anlegg (EBA) Område 5: Mennesket, læring, kultur og helse Forskning på mennesket og menneskelige faktorer er mer sentralt enn tidligere for forsvarssektoren. Dette uttrykkes i St. meld. nr. 36 ( ) Økt rekruttering av kvinner i Forsvaret og St.meld. nr. 34 ( ) Fra vernepliktig til veteran, Regjeringens handlingsplan for veteraner og Forsvarssjefens strategi og plan for utvikling av NbF, samt Meld. St. 14 ( ) Kompetanse for en ny tid. Både Prop. 73 S ( ) og Meld. St. 14 ( ) peker på tre hovedårsaker til at en omstillingsprosess er nødvendig. For det første står innsatsforsvaret overfor en verden i stadig endring og må nødvendigvis endres med den. Videre har ikke personell- og kompetanseområdet tidligere vært gjenstand for helhetlige og systematiske studier og omstillinger slik resten av forsvarssektoren har. Til sist pekes det på at en rekke endringer i samfunnet vil føre til økt konkurranse om kompetanse i framtiden. Forsvarets aktiviteter stiller til tider store krav til soldatenes fysiske og psykiske helse. Forsvaret må kunne operere i både kjente og nye områder, nasjonalt og internasjonalt, med forskjellig geografi, klima, kultur og miljø, og med bruk av nye teknologiske løsninger for å utføre et pålagt oppdrag. Det er avgjørende for den operative evnen til et moderne innsatsforsvar å forhindre og begrense faren for å pådra seg skader og kunne behandle skader hvis de likevel oppstår. FFIs FoU-virksomhet innenfor disse områdene inkluderer bl. a. soldatseleksjon, effekt av ulike belastninger og ernæring på soldatens operasjonelle yteevne under ulike klimatiske forhold, effekt av helseskadelige stoffer og eksplosjoner på individet, effektiv soldatutrustning, og effekt av trykkbølger fra eksplosiver på hjernen. Sistnevnte sett i lys av langtidseffekter og 16 Forskningsplan del

17 FFI prosjekter fra start til slutt Brukerkontakt og tidlig dialog FFI har de senere år intensivert tidlig dialog med alle relevante aktører i Forsvaret for å avklare behov og identifisere mulige forskningsprosjekter. Tidlig dialog med formål å koordinere aktørenes virksomhetsplaner gir økt forutsigbarhet og helhetlig prioritering. På instituttnivå har FFI i tillegg til kontinuerlig dialog med Forsvarsdepartementet og Forsvarssjef, kontaktmøter med alle generalinspektørene og øvrige etater i Forsvaret. FFI stiller også med representanter i alle FDs programområder. Programområdene har en sentral rolle i investeringsvirksomheten i Forsvaret. Det er viktig at FFI har kjennskap til Forsvaret investeringsplaner, men også at FFI gjennom sin rådgiverrolle kan bidra til at viktige behov spilles inn til en helhetlig prioritering. Forsvarets forskningsforum (F3) F3 er et rådgivende og koordinerende forum, hvor FFI, Forsvarsbygg (FB), Forsvarets sanitet (FSAN) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) legger fram og presentere nye FoU-prosjekter. F3 godkjenner FFIs prosjektavtaler, prosjektendringer og prosjektenes slutt-meldinger. F3 har representanter fra FD, Forsvaret, FFI, FB og NSM. Prosjektråd Styringen av et FFI-prosjekt skjer i et eget prosjektråd. Der er oppdragsgiver, brukere og interessenter representert. Dette skal sikre kommunikasjon og kunnskapsutveksling underveis i prosjektet, og at resultatene både etterspørres og utnyttes i mottakerens organisasjon. Et godt fungerende prosjektråd er viktig for å bidra til at nytteverdiene av forskningen er høy. På avdelingsnivå er det også jevnlig kontakt med forsvarsgrenene eller andre relevante fagmiljøer i Forsvaret. I tillegg tilstreber FFI gjennomgående tett samarbeid og dialog med brukermiljøer og oppdragsgivere innenfor det enkelte prosjekt. I prosjekter der industriperspektivet står sentralt, har instituttet også kontakt med relevante industrirepresentanter. Brukertilfredshet Når et prosjekt avsluttes gjennomføres en brukertilfredshetsundersøkelse. Prosjektrådets medlemmer skal blant annet svare på spørsmål om nytteverdien av prosjektets resultater, faglig kvalitet, formidling av resultater og hvordan gjennomføringen av prosjektet har vært. Planprosess Forankring og finansiering Formell godkjenning i F3 Prosjektgjennomføring Avslutning Behov for FoU identifiseres Prosjektskisse utarbeides og prioriteres i FFIs planprosess Prosjektets innretning diskuteres med oppdragsgiver Finansiering avklares Prosjektavtale behandles og godkjennes i F3 Prosjektavtale signeres Fremdrift, resultater og innretning diskuteres i prosjektrådet Brukertilfredshet innhentes Sluttmelding utarbeides og godkjennes i F3 Forskningsplan del

18 det økende antall veteraner i Forsvaret. Det er avgjørende for både den operative evnen og for å utnytte ressursene i sektoren mest effektivt at forsvarssektoren har evne til å forvalte og disponere personellressursene effektivt og er i stand til å planlegge for framtidige endringer i kompetansebehov. Studier av kultur i forsvarssektoren, der relasjoner mellom mennesker eller grupper av mennesker analyseres, er likeledes også viktige for den operative evnen. FFI har forskningsaktiviteter innen organisasjonskultur og holdninger, mangfold, rekruttering, kostnadseffektiviteten i ulike personellpolitiske virkemidler, simulering og modellering av sektorens framtidige personellbeholdning og kompetanseutvikling og konsekvensutredning av personellreformer i sektoren. FFIs prosjekt «Forskning på årskull» er en del av Forsvarsdepartementets satsning for å øke rekrutteringen av kvinner til Forsvaret og bedre mangfoldet i organisasjonen. Prosjektet bidrar til å identifisere rekrutteringstiltak for å motivere menn og kvinner til tjeneste i Forsvaret, samt å gi bedre kunnskap om hvordan kvinner og menn oppfatter Forsvaret som arbeidsgiver. På samme måte bidrar FFI-prosjektet Strategiske personell- og kompetanseanalyser til å gjennomføre Forsvarsdepartementets kompetansereform. Ved tett samarbeid med departementet og Forsvaret analyserer prosjektet konsekvenser av en lang rekke ulike typer personellpolitiske tiltak og reformer. 3.6 Område 6: Nettverk, kommando, kontroll og kommunikasjon Kommando og kontroll (K2) handler om å effektivisere de fire prosessene i handlingssløyfen observere, vurdere, beslutte og handle. For å oppnå dette er det viktig å utnytte ressursene på best mulig måte ved bl.a. å sikre tilgang til informasjon for de som best kan utnytte den. Informasjonsog kommunikasjonsteknologien har derfor stor betydning for hvordan kommando og kontroll utøves. FDs strategi for FoU for forsvarssektoren (2014) understreker at utfordringene knyttet til nettverk, kommando og kommunikasjon og forskning på dette fagfeltet blir viktigere i årene som kommer. Det begrunnes ved at et effektivt nettverkbasert forsvar fordrer både effektiv og sikker informasjonsutveksling mellom ulike plattformer og enheter, og at dette igjen forutsetter forskning på bl.a. kommunikasjonsteknologi, tjenesteorientering og informasjonssikkerhet. FFI følger opp disse føringene fra FD i denne forskningsplanen. Nettverksbasert forsvar (NbF) Som påpekt i FDs strategi for FoU i Forsvaret er etablering av en tjenesteorientert arkitektur et viktig bidrag til utviklingen av et nettverksbasert forsvar. Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) vil bestå av en blanding av nye og eldre systemer som i et nettverksbasert forsvar må kunne virke sammen. Hensikten med en tjenesteorientert arkitektur er å gi økt fleksibilitet mht. hvilke systemer som til enhver tid skal kunne operere sammen. Nasjonalt og i Nato er det identifisert et sett av kjernetjenester som vil utgjøre de grunnleggende byggesteinene i en tjenesteorientert arkitektur. Disse byggesteinene kan settes sammen på en modulær måte for å videreutvikle Forsvarets INI. FFI vil fortsette sin forskning relatert til tjenesteorienterte arkitekturer for å bidra til å muliggjøre dette. For å kunne transportere informasjon mellom informasjonssystemene i Forsvaret må det finnes nettverk. Disse nettverkene må henge sammen for å kunne utveksle informasjon på tvers av operative nivåer og med samarbeidspartnere. Forsvarets kommunikasjonsinfrastruktur (FKI) er summen av nettverkene og er under kontinuerlig utvikling. FFI vil derfor ha aktiviteter for å forske på ulike problemstillinger knyttet til utviklingen av FKI. Dette inkluderer både stasjonær, deployerbar og mobil del av FKI, og dermed også mange typer teknologier og systemer. FFI vil søke å se FKI som en helhet, og vil vektlegge de funksjonelle kapasitetene i infrastrukturen, samt å se disse i sammenheng med resten av Forsvarets informasjonsinfrastruktur og behovene til ulike brukere og brukersystemer. Forsvaret planlegger å fornye sitt taktiske ledelsessystem for landstyrker med leveranser fra rundt år Hensikten med fornyelsen er å få realisert et gjennomgående system, med alle undersystemer innen Command, Control, Communications and Computers Information System (C4IS) for effektiv kommando og kontroll av landstyrker, for alle organisatoriske nivåer i landbaserte avdelinger. En rekke nåværende prosjekter ved FFI leverer elementer og komponenter som er relevante for et taktisk ledelsessystem i form av studier, analyser, demonstratorer og eksperimenteringsaktiviteter. FFI vil bidra med støtte i ulike faser av materiellprosjektet Taktisk ledelsessystem for landdomenet med forskningsinnsats fra relevante fagmiljøer ved FFIs ulike avdelinger. IKT-sikkerhet og kryptografi Forsvaret har i økende grad blitt avhengig av cyberdomenet for å kunne utføre sine oppgaver, og dette er en utvikling som vil fortsette. Det er derfor avgjørende at Forsvaret har en informasjonsinfrastruktur som både tilrettelegger for at Forsvaret kan utføre sine oppgaver best mulig og fungerer som tiltenkt i kritiske situasjoner. FFI vil forske på grunnleggende elementer for å realisere en sikkerhetsarkitektur for Forsvarets INI. Dette både i et kort, mellom og langt perspektiv. Det vil bl.a. gis direkte støtte til Forsvarets prosjekter og det vil bli gjort kapabilitetsøkende forskning innen sikkerhetsløsninger for fleksibel informasjonsutveksling både for stasjonære og mobile enheter. Videre vil det bli utført mer langsiktig akademisk rettet og kompetansebyggende forskning innenfor informasjonssikkerhet. Kryptografiske metoder spiller en fundamental rolle i Forsvarets sikkerhetsløsninger for IKT. Kravene til informasjonsutveksling i framtidens operasjoner fordrer fleksibilitet og et utvalg av relevante kryptografiske beskyttelsesmekanismer. Dette utfordrer dagens militære kryptografiske løsninger. Samtidig finnes kryptografiske løsninger 18 Forskningsplan del

19 Forskningsårsverk i de ulike FoU-områdene av varierende kvalitet i en rekke kommersielle IKT-produkter. Økt kunnskap innen feltet skal bidra til å gi oss en nødvendig bærebjelke for forskning og videre satsing innen IKT-sikkerhet, og gi vår rådgivning innen IKT-løsninger for Forsvaret større tyngde. Sammenhengen mellom prosess, teknologi og organisasjon (PTO) FFI vil bidra til nye nettbaserte samhandlingskonsepter og økt innsikt i teknologiske utviklingstrender, nye anvendelsestrender og konsekvenser av moderne IKT som vi mener vil få en betydning for Forsvaret framover. Dette innebærer å støtte Forsvaret i å videreutvikle nye måter å samhandle på. Eksempler på problemstillinger er hvordan INI kan realiseres for å fremme mer samhandling og deling av informasjon i det nye informasjonslandskapet. Dette omfatter nettbaserte samhandlingskonsepter knyttet til utforming for brukerdeltakelse i en militær kontekst samt beslutningsstøtte. Videre vil problemstillinger knyttet til sammenhengen mellom organisasjon og teknologi knyttet til kommunikative prosesser og til militær organisasjonsstruktur, kultur og operative prosesser studeres. Bruk av det digitale rom Det moderne samfunnets anvendelse og avhengighet av avansert informasjonsteknologi har endret trusselbildet og blant annet generert nye sårbarheter. Samtidig har utviklingen innen informasjonsteknologi ført til nye muligheter for å gjennomføre militære operasjoner. En sentral faktor i dette er den sivile og militære avhengigheten av informasjonsteknologi og -infrastrukturer i cyberdomenet. Forsvaret utvikler i dag gjennom et betydelig antall prosjekter Forsvarets informasjonsinfrastruktur og -tjenester. Disse inngår i et framtidig målbilde som vil sette føringer for hvordan Forsvarets skal utvikle sine framtidige operasjoner, men også for hvilke kapabiliteteter Forsvaret vil ha behov for å beskytte disse. Det er også et klart behov for å konkretisere hvordan denne utviklingen vil generere behov for kapabiliteter til å gjennomføre defensive operasjoner i det cyberdomene Forsvarets virksomhet er blitt helt integrert i. FFI planlegger forskningsaktiviteter for å bidra til en mer effektiv militær maktutøvelse og egenbeskyttelse gjennom koordinert bruk av kinetiske og ikke-kinetiske virkemidler, der defensive cyberoperasjoner inngår som viktig faktor. Sentrale spørsmål vil være hvilke føringer, behov og konsekvenser dette vil ha for Forsvarets strategiske og operative ledelse og deres evne til å gjennomføre operasjoner. Trening og øving Som påpekt i langtidsplanen for Forsvaret (St.73 S), er riktig trening og øving en grunnleggende forutsetning for å vedlikeholde og videreutvikle Forsvarets operative evne. Noen av de elementer som det er viktige å øve, er den nasjonale kommandostrukturens evne til å planlegge Forskningsplan del

20 og å lede fellesoperasjoner og nasjonale styrkers evne til å samhandle på tvers av forsvarsgrenene, med allierte land og med sivile aktører. I Langtidsplanen er det derfor en klar prioritering å opprettholde tilfredsstillende øvings- og treningskapasitet for Forsvarets avdelinger. Kostnadene for dette er store og tas ofte av driftsbudsjettet til avdelingene. Ved å utvikle nye måter å trene og øve på kan Forsvaret oppnå betydelige kostnadsbesparelser. LVC-simulering kombinerer ulike former (live, virtual, constructive, dvs., reelt materiell, simulatorer og datagenererte styrker) for simulering og for å oppnå et blandet syntetisk og virkelig miljø. Alle tre forsvarsgrener har på sikt ambisjoner om bruk av LVC-simulering for trening og øving og behov er også identifisert på tvers av forsvarsgrener og nivåer. Det er en rekke teknologiske utfordringer med å skape et robust og effektivt LVC-miljø og FFI vil dekke noen viktige områder av disse og gjennomføre forskning og teknologiutvikling som legger grunnlaget for støtte som gis til anskaffelsesprosjekter og annen utvikling i Forsvaret Område 7: Etterretning, overvåking og oppklaring Forskning innen området etterretning, overvåkning og oppklaring er motivert ut fra behovet for å sikre et tilstrekkelig nasjonalt beslutningsunderlag gjennom tidsmessig overvåkning og etterretning. Målet er at informasjonen skal være tilgjengelig for beslutningstakere og andre som har behov for informasjonen til rett tid uavhengig av organisasjonsstruktur. Forskning innenfor etterretning, overvåking og oppklaring preges av Norges geografi, ansvar som kyststat og geostrategiske beliggenhet. Dette ansvaret fordrer behov for et oppdatert situasjonsbilde som kan gi oss tilstrekkelig situasjonsforståelse i våre ansvarsområder i alle dimensjoner. Maritim situasjonsforståelse Bakgrunn og behov for maritim overvåkning er beskrevet i avsnitt 2.7. Et konsept for en mer helhetlig tilnærming til maritim overvåking er under utarbeidelse. Dette i kombinasjon med nettverkbaserte sensorer, ny teknologi og ikke minst en mer hensiktsmessig prosessering av de ulike data- og informasjonskildene vil bedre vår evne til overvåking av våre havområder. Det utvikles også nye kommunikasjons-, kommando- og kontrollsystem for Forsvaret som vil lette beslutningsprosessene og vår evne til å dele informasjon med andre samarbeidspartnere både nasjonalt og internasjonalt. Hvor viktig det der er å oppdatert situasjonsbevissthet vil forsterkes av utviklingen innen bruk av langtrekkende avstandsleverte våpen, framskutte sensorer, økt mobilitet av egne og motstanders styrker og bedre evnen for enheter til å opptre skjult. Forskning innen militær maritim overvåking, operasjoner og planlegging har i stor grad hatt sensorteknologi i fokus. Mindre arbeid har vært rettet mot foredling av slik informasjon. Maritim overvåking vil i framtiden måtte benytte seg av data fra varierte åpne web-baserte kilder, domenekunnskap fra samarbeidende etater og andre aktører i tillegg til tradisjonelle sensorbaserte data. Framtidig FoU må søke å oppnå høyere operativ evne ved bruk av moderne teknikker for integrasjon og samhandling mellom ulike sensorer og informasjonskilder. Overvåking under vann Det er fremdeles store utfordringer knyttet til å oppdage og følge undervannstrusler, ikke minst i kystnære og grunne farvann. Et bredt spekter av teknikker må benyttes til å oppdage, klassifisere og følge slike undervannstrusler, og formidle et forbedret undervannssituasjonsbilde på egnet form til de rette mottakerne. Fleksible, deployerbare, nettverkede sensorsystemer kan blant annet benyttes til en rekke anvendelser. Slike systemer vil bedre situasjonsbildebyggingen under vann, og knytte det sammen med det ordinære situasjonsbildet. Sensorsystemene kan også redusere behovet for kostbar, fartøysbasert overvåking og klarering. Militær luftromsovervåkning Ved FFI er det prosjekter i gang som støtter anskaffelsen av nye sensorer for militær luftromsovervåkning og sivil lufttrafikkavvikling. FoU-arbeidene ved FFI spenner fra detaljerte studier av sensorytelse til overordnede studier innen luftromsovervåkning og kontrollog varslingssystemer (K&V). Sensorene i K&V-systemet må utnyttes og kunne styres eller automatiseres mer intelligent enn hva som er tilfellet i dagens system. Konsepter og teknologi for kostnadseffektiv lavdekning og evne til deteksjon og følging av lavsignaturmål vil være viktig. Ny teknologi muliggjør radarer som kan utnyttes mer fleksibelt og effektivt enn tidligere. Samspillet mellom ulike typer sensorer over store områder vil gi en operativ gevinst som vil møte trusselen på en ny måte, og gi nye muligheter for oppgaveløsning. Etterretning, overvåkning og rekognosering (ISR) ISR har vist seg å ha sentral betydning i de senere års operasjoner. Utviklingen av luftbåren sensorkapasitet i form av radarer, elektro-optiske sensorer, lytte- og peilesensorer sammen med økt kommunikasjonskapasitet og nettverk har gitt nye muligheter for å støtte operasjoner mer direkte og i nær sann tid med sensordata på tvers av plattformer. Behovet for ISRstøtte vil endres, blant annet gjennom innføring av nye kampfly og ubemannede fly som eleverte sensorplattformer. Nøkkelproblemstillinger er operative behov, informasjonsflyt og sensoregenskaper som grunnlag for å prioritere framtidig sensorkapasitet og design av delingsinfrastruktur. Det er også behov for studier og gapanalyser av informasjons- og innhentingsbehov relatert til aktuelle scenarier som felles presisjonsstyrt ild og digital nærstøtte. Videre vil det være behov for å teste sensorteknologier opp mot integrering i relevant infrastruktur. Anvendelse av rommet Sammenlignet med andre militære operasjonsdomener (sjø, land, luft) er bruken av rommet av svært ny dato i Norge. Inntil for få år siden, var rommet kun tilgjengelig for noen få super- og stormakter, og internasjonale organisasjoner som European Space Agency (ESA). Utvikling 20 Forskningsplan del