Mari Fjærtoft Trondsen

Transkript

1 Aktualitetsmagasin for domstolene nr Portrettet: Mari Fjærtoft Trondsen side Tema: Domstoler i USA side Kostnadene til bistandsadvokater fordoblet side 12 14

2 Er da et direktorat? I en debatt i Juristkontakt om Domstol administrasjonens (DA) rolle blir det hevdet at DA er et direktorat. Dette samsvarer ikke med den rolleforståelse DA selv har. Det overrasker vel ingen. Men jeg vil påstå at heller ikke Justisdepartementet eller Stortinget oppfatter DA som et direktorat. Det skal domstolene være glade for. Leder I forkant av opprettelsen av DA i 2002 var ulike alternativer til organisering av det nye selvstendige administrasjonsorganet for norske domstoler diskutert, blant annet i Domstolkommisjonen. Kommisjonen var svært inspirert av den danske modellen, som noen år før Norge flyttet administrasjonen av domstolene fra departementet til den uavhengige Domstolsstyrelsen. Også i Ot.prp 44 ( ) ble ulike alternativer drøftet. Om direktoratsmodellen heter det: En tradisjonell direktorats modell innebærer etter departementets vurdering ikke en slik markering av domstolenes statsrettslige stilling som er naturlig når man skal gjennomføre en reform på dette området. Departementets forslag, som også ble Stortingets Aktualitetsmagasin for domstolene nr Hvordan har så praksis utviklet seg siden etableringen av DA i 2002? Uavhengigheten av departementet er blitt befestet: DAs ledelse har i disse årene hatt opptil fire årlige møter med justisministeren. DAs ledelse har hatt opptil to årlige møter med Stortingets justiskomite, uten noen fra departementet til stede. DA har ved flere anledninger gått til Stortinget med forslag om tilleggsbevilgninger, og også fått det. DA oversender budsjettforslag og økonomiplaner til Stortinget. Stortingets årlige retningslinjer i budsjettproposisjonene er av generell karakter. Det siste punktet har vært gjenstand for strid. Justisdepartementet var omkamporientert de første årene. DAs første styreleder, Ingeborg Moen Borgerud, var en dreven politiker og satte opp klare gjerdestolper til Regjeringen og Stortinget. Siden har dette roet seg. DA, embetsverk og politikere har i dag et avklart forhold. DA har den selvstendighet vi mener er nødvendig og riktig. Helt fristilt er vi ikke: Statsråden har fortsatt et parlamentarisk ansvar, det er betryggende i et parlamentarisk demokrati. Og Kongen kan instruere DA i administrative enkeltsaker. Det kommer ikke Kongen til å gjøre. Hva vi kaller modellen DA styres etter er ikke så viktig. Kanskje vi bare kan kalle den DA modellen? PORTRETTET: Mari Fjærtoft Trondsen side Tema: Domstoler i USA side Kostnadene til bistandsadvokater fordoblet side årgang Gis ut fire ganger i året av Domstoladmini strasjonen. Distribueres til samtlige ansatte i Norges Høyesterett, lagmannsretter, tingretter, jordskifteretter og Domstol administrasjonen, samt til forvaltningen og politiske organer. Rett på Sak er et bransjemagasin for domstolene som skal: Sette dagsorden i domstolfaglige spørsmål Bidra til faglig utvikling for alle ansatte i domstolene Være identitetsbyggende for de som arbeider i og med domstolene Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag. Tilståelsessak 29 % Fengslinger 27 % Oppnevnelser 18 % Vegtrafikksaker 9 % Avhør m.v. 5 % Ransaking, beslag 6 % Annet 6 % Halvparten av forbrytelsessakene avgjort utenfor domstol 52 prosent av straffereaksjonene for forbrytelser ble i 2009 avgjort med forelegg. 23 prosent av forbrytelsessakene endte med ubetinget fengsel, 13 prosent betinget fengsel og 7 prosent samfunnsstraff. Domstolen ilegger sjelden bøter uten annen tilleggsreaksjon, og kun 2 prosent av alle forbrytelsessaker endte med bot ved dom i Redaksjonsmedlemmer: Iwar Arnstad iwar.arnstad@domstol.no Tage Borøchstein tage.borochstein@domstol.no Åste R. Ruud aaste.ruud@domstol.no Markus Iestra markus.iestra@domstol.no Absolutt tilgjengelighet 5 Kvinner i flertall blant nye dommere Knallhard valgkamp mellom dommerkandidater Nå går alt så meget bedre 8 10 De vanskelige avgjørelsene Film skal veilede i domskonferansene Kronikk Meklerrollen ved mekling i domstolene Fornøyde deltakere Det mangfoldige Oslo Ulik praksis i lagmannsrettene for ekstra dommerressurser Ordningen med bistandsadvokater Kostnadene fordoblet på to år Fungerer svært godt Justeringer kan redusere omfanget 15 Forstudie om nytt meddommerutvalg Samenes rettigheter i møte med domstolene Revitalisering av samisk kultur berører domstolene En dimensjon som har krav på anerkjennelse 42 Spesialisering har gitt resultater 43 Kveldsåpen domstol 44 Utmarka utfordrer jussen Utsyn: Sett fra Moldova 45 En liten hilsen til George W. Bush Innlegg Tingrettsdommere som tilkallingshjelp i lagmannsrettene Færre tyveri og flere narkotikalovbrudd Kompetansetiltak Krever signal fra toppnivå 51 Innlegg Domstolenes rolle Avhør av samiske barn: Må bruke morsmål Med lov skal landet Avtaletolkning Samiske sedvaner møter motbør i ankeinstansene 54 Studiedag for Hålogaland lagmannsrett og lagdømmets advokater 19 Og jeg som trodde pensjon var kjedelig! 55 Nytt om navn 20 Dommerutveksling kan bli stanset Aktuell Portrettet: Mari F. Trondsen 56 Nytt fra TU Sak 70/10 Dommeratferd under saksforberedelse Trykk: BK Grafisk Manusstopp neste nummer: Ni edsvorne menn og kvinner Forsidebilde: Mari Fjærtoft Trondsen fotografert av Svein Brimi. 35 Brukerstøtte på alvor Økt bevissthet gir bedre kvalitet Tema: Domstoler i USA USAs dømmende makt Layout: Scanpartner AS National Center for State Courts: Alt kan gjøres bedre Tilsynsutvalget for dommere: 4 Flere klager, mindre kritikk Jordskiftedomstolene: Ansvarlig redaktør: Erling Moe erling.moe@domstol.no Fordeling blant enedommersaker Leder 6 7 Domstolstatistikken 2010 Sterk vekst i tvistesaker Kontaktinformasjon: e post: redaksjonen@domstol.no Telefon: Telefaks: Adresse: Dronningens gt. 2, 7485 Trondheim S tat i st i k k 2 Innhold vedtak våren 2001, innebærer i stor grad en organisering etter den såkalte Sentralbanklov-modellen. 57 Direktøren Riksrevisjonen og domstolenes uavhengighet Brulis tips & triks 58 Rett på Tom Urdahl Høyesterett: Fire mot Fire pluss En Tøffe høringer 59 Anbefalingen Redaksjonen anbefaler Sorenskriveren Høy sikkerhet viktig i Washington 3

3 Kvinner i flertall blant nye dommere 68 prosent av de utnevnte dommerne i 2010 var kvinner. Aldri har kvinneandelen vært høyere. Dermed er den skjeve kjønnsfordelingen i dommerkorpset i endring. Men fortsatt er kvinneandelen bare 36 prosent i de alminnelige domstolene. Av Erling Moe Tilsynsutvalget for dommere: Flere klager, mindre kritikk Medlemmene i Tilsynsutvalget for dommere. Tilsynsutvalget for dommere mottok flere klager på dommere i 2010 enn året før, men færre dommere får kritikk. De fleste klagene går på dommernes atferd i retten, og det er hovedsakelig parter som klager dommere inn for Tilsynsutvalget. Det er positivt at så få dommere får kritikk fra Tilsynsutvalget. Dette viser at dommerne har sterk etisk bevissthet, sier Domstoladministrasjonens direktør Tor Langbach. Av Erling Moe Tilsynsutvalget mottok 125 klager i 2010, en økning på 27 fra året før, men bare 44 klager ble realitetsbehandlet. De fleste avvisningene skyldes at de forhold som klagen omfatter kan overprøves ved rettsmidler. Mange tror at de kan klage avgjørelser inn for utvalget. Det er også en del avvisninger på grunn av at klagen er kommet inn for sent. Klagefristen er tre måneder. Alle klagene som ble realitetsbehandlet gjaldt forhold i tjenesten, hovedsakelig dommeratferd. Fire av de seks tilfellene hvor det ble gitt disiplinærreaksjon gjaldt også dommeratferd. Kritikk Tilsynsutvalget kan gi disiplinærreaksjon i form av kritikk eller advarsel. I løpet av de åtte årene utvalget har eksistert er det bare gitt advarsel to ganger. Det ble gitt kritikk i seks tilfeller i 2010, to færre enn året før. Seks av tilfellene gjaldt dommeratferd mens to gjaldt sen saksbehandling. Parter klager De aller fleste klagene kommer fra parter. Noen få klager kommer også fra advokater, aktor og dommere. Tilsynsutvalget kan også selv ta opp disiplinærsaker mot dommere, noe som hittil ikke har skjedd. Domstoladministrasjonen har også klagerett. Hittil har det skjedd ved ett tilfelle, der det også ble gitt disiplinærreaksjon. De fleste klagene gjelder dommere i alminnelige domstoler. Av de 125 klagene i 2010 var det tolv klager som gjaldt dommere i jordskiftedomstolene, og av de seks dommerne som fikk kritikk var det en dommer fra jordskiftedomstolene. Årsmeldingen for Tilsynsutvalget for dommere kan leses i sin helhet på Lederen i Innstillingsrådet for dommere, Yngve Svendsen, sier at den økte kvinneandelen henger sammen med at det i fjor også var høyere andel kvinnelige søkere enn noen gang. Kvinneandelen blant søkerne til dommerembeter var 41 prosent i Innstillingsrådet for dommere praktiserer moderat kjønnskvotering, og har som mål å jevne ut kjønnsforskjellene i dommerkorpset. Juristkullene som hadde flertall av kvinner, får også i stadig større grad tilstrekkelig erfaring og alder til å være aktuelle for dommerstillinger. På søkerlistene i 2010 var det mange meget dyktige kvinner. Dette har fortsatt så langt også i 2011, der det i løpet av årets tre første måneder er behandlet like mange dommerembeter som i hele 2010, sier Yngve Svendsen. Færre søkere I 2010 var det i gjennomsnitt 8,7 søkere per dommerstilling i de alminnelige domstolene. Det er en liten nedgang fra året før da det var gjennomsnittlig elleve søkere per stilling. I perioden var det gjennomsnittlig ni søkere per stilling. Det er ikke sikkert at dette er begynnelsen på en mer lang - varig nedadgående tendens, men det er likevel uheldig. Domstol administrasjonen og domstolene, som begge har ansvar for rekrutteringsarbeidet, bør arbeide mer aktivt for ikke bare å stoppe denne utviklingen, men øke antallet søkere i forhold til også det gode året 2009, sier lederen av Innstillingsrådet. Det er færre søkere til lederstillinger i domstolene enn til vanlige dommerembeter. Det var i gjennomsnitt 3,4 søkere per domstollederstilling i de alminnelige domstolene. De siste åtte årene har det aldri vært flere enn 6,3 søkere i gjennomsnitt til lederstillinger i de alminnelige domstolene. Yngve Svendsen sier at det i noen tilfeller er kjent at meget kvalifiserte personer vil søke, og dette får andre til å avstå. Men årsaksbildet er nok vesentlig mer sammensatt. I det alt vesentlige er det dommerarbeidet som trekker jurister til domstolene. Jurister som er opptatt av ledelse finner seg ofte andre arenaer. Dette kan nok bl.a. skyldes at utfordringene og potensialet ved det å lede en domstol, er lite kjent både blant dommere og andre jurister, sier han. Kvinneandelen har de fleste årene ligget mellom 20 og 35 prosent blant søkere til lederstillinger i de alminnelige domstolene. Kvinneandelen var 24 prosent i 2010, mens 50 prosent av nye domstol ledere er kvinner. Dette betyr at Innstillingsrådet har hatt en klar vilje til å prioritere kvinner til lederstillinger i domstolene. Midt i førtiårene Siden 2003 har gjennomsnittsalderen for nyutnevnte dommere i de alminnelige domstolene vært svært stabil. I fjor var den 45 år, mens den har vekslet mellom 45 og 49 år. Yngve Svendsen Det er også interessant at i fjor var det flere advokater fra privat sektor som søkte dommerembeter. 19 prosent av de utnevnte dommerne hadde slik bakgrunn. 16 prosent av de utnevnte kom fra offentlig virksomhet, inkludert påtalemyndigheten. I 2010 var det en nedgang i tallet på nyutnevnte dommere som kom fra et dommerembete, enten i fast stilling eller konstituert. Det var 65 prosent av de nyutnevnte som kom fra et embete, mot hele 79 prosent året før. Få søkere til jordskiftembeter Det har vært færre søkere til dommerembeter i jordskiftedomstolene enn i de alminnelige domstolene. Domstoladministrasjonen har flere ganger tatt opp lønnsforholdene for jordskifte dommere med Regjeringen, men det har vært vanskelig å få gehør. Rekrutteringssituasjonen for jordskifterettene er meget bekymringsfull. Søkerantallet varierte i perioden fra 1,3 søkere til 3,6 søkere pr. embete. I en del tilfeller var det kun en søker. Dette har fortsatt også i 2011, der det nylig var fire stillinger som bare hadde en søker. Med det relativt store antallet dommerstillinger som skal besettes i jordskifterettene i tiden fremover, er det nødvendig å hurtig få på plass tiltak som kan endre på dette. I motsatt fall risikerer man at stillinger blir stående ubesatt i mangel av kvalifiserte søkere, sier Yngve Svendsen. 4 5

4 domstolsstatistikken 2010 Jordskiftedomstolene: Sterk vekst i tvistesaker Nå går alt så meget bedre Antall tvistesaker til tingrettene har økt med 25 prosent de fem siste årene. I samme periode er saksbehandlingstiden redusert med 1,6 måneder. Bare i 2010 ble det i første instans avviklet hele 11 prosent flere sivile saker enn i Likevel kan saksbehandlingstiden nå være på vei oppover. Det viser domstolstatistikken for Jordskiftedomstolene behandler stadig flere saker. Samtidig reduserer de beholdningen og saksbehandlingstiden. På syv år er gjennomsnittsalderen for avsluttede saker redusert med 14 måneder. Av Iwar Arnstad Av Iwar Arnstad Aust-Agder tingrett har de siste fem årene har fått 69 prosent flere tvistesaker. Aust-Agder fylke har vokst en del de siste årene og det har vært en del nyetablering, muligens kan det forklare noe av veksten. Vi har også et relativt høy antall straffesaker sammenlignet med andre domstoler uten at jeg kan forklare hvorfor. Saksbehandlere og dommere gjør en fantastisk jobb for å håndtere økningen, sier sorenskriver Anne Gro Aanensen Kleven i Aust-Agder tingrett. En annen domstol med sterk saksvekst er Stavanger tingrett. De behandlet 35 prosent flere tvistesaker i 2010 enn hva Ryfylke tingrett og byfogdembetet gjorde til sammen i Sorenskriver Helge Bjørnestad forteller at de har benyttet anledningen til å bygge opp en ny organisasjon: Vi har organisert oss helt annerledes og bedre enn før. Samtidig har vi blitt tilført resurser som setter oss istand til å takle de store og langvarige saker vi ofte har knyttet til næringslivet vi har her i regionen. Sammen med fantastiske medarbeidere har dette satt oss i stand til å takle saksøkningen som vi, som de fleste andre domstoler, har følt på kroppen. Vi har også spesialisert rettsmeklingen her ved embetet, med meget gode resultater, sier Helge Bjørnestad. Halvert saksbehandlingstid Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i tvistesaker er de siste fem årene redusert fra 6,6, til 5,0 måneder. Flere tingretter har i perioden halvert saksbehandlingstiden. Det gjelder Fjordane tingrett, Rana tingrett, Hardanger tingrett og Oslo byfogdembete. Antall meddommersaker har de fem siste årene gått ned med 7,5 prosent, men økte noe igjen i Noen tingretter, som Heggen og Frøland (25 %), Follo (43), Sør-Trøndelag (inklusive Trondheim, 36% og Øst-Finnmark tingrett (64%) hadde sterkt saksvekst i meddomsrettssaker. Økt beholdning Beholdningen, antall ikke ferdigbehandlede saker, var mer enn ti prosent høyere ved dette årskifte enn ett år tidligere. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden øker også noe i meddomsrettssaker. To tingretter, Sandefjord og Fosen, har igjen over fire måneders saksbehandlingstid. Fortsatt er tingrettene samlet innenfor målet på tre måneder. Flere domstoler har under to måneders gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Det er Eiker, Modum og Sigdal samt Halden, Hedmarken, Inderøy, Kongsberg, Kristiansand, Lofoten, Nord-Gudbrandsdal, Nord-Østerdal, Sør-Østerdal og Valdres. Samlet oppnår 77 prosent av tingrettene en gjennomsnittlig saksbehandlingstid innenfor målet på tre måneder. I 2009 var det 85 prosent. For alle tre sakstyper er veksten større i de større domstolene enn for landsgjennomsnittet. De 11 største domstolene behandler nå nesten like mange saker som de resterende 55. Når det gjelder andre sakstyper kan det registreres en økning i begjæringer om tvangssalg av fast eiendom og i gjeldsordningssaker. Samtidig er det en reduksjon i tvangsavviklinger og øvrige konkurssaker samt i antallet dødsboskifter. Beholdningen har aldri vært mindre. Gjennomsnittsalderen på avsluttede saker har aldri vært kortere og saksbehandlingstiden har heller aldri vært kortere enn i Det var en positiv utvikling i gjennomsnittsalder og ventetid for avsluttede saker også i Gjennomsnittsalderen for avsluttede saker var 1,7 år mens saksbehandlingstiden var 0,9 år. Gjennomsnittlig ventetid fra sak ble krevd til den ble tatt under behandling var altså 0,8 år. Det sier jordskifterettsleder Ivar Øygard. Gjennomsnittsalderen for avsluttede saker er fortsatt for høy. Men reduksjonen av restansene over en årrekke gir sterkt utslag i alderen på avsluttede saker, saksbehandlingstid og ventetid. Dette er svært gledelig. Får flere saker Det er også rekord for antall saker som kommer inn til jordskiftedomstolene. På syv år har det vært 50 prosent økning. I 2010 kom det inn 1096 nye saker mot 1014 året før. Det er en betydelig økning i tilgangen på både bruksordninger og rettsfastsettingssaker. Det har kommet inn langt flere rettsfastsettingssaker de siste ti år. Men den aller største økningen er kommet på bruksordningssaker. Tilgangen på slike saker er omtrent doblet de siste fem åra. En stor andel av disse sakene gjelder bruksordning for private veger. Tendensen over flere år har vært økt sakstilgang til jordskiftedomstolene. Dersom denne tendensen vedvarer vil det ikke være mulig å nedarbeide restansene innenfor en akseptabel tidsramme uten at jordskiftedomstolene blir tilført økte ressurser til å få bygget ned restansene, sier Øygard. Andre instans Jordskifteoverrettene avsluttet også flere saker i 2010 enn i Det kom inn 49 nye saker mot 39 året før. Tilgangen på nye saker har variert betydelig de siste åra, men kan nå se ut til å stabilisere seg på omlag det nivået de lå på for en del år tilbake, sier Ivar Øygard. Gjennomsnittsalderen for avsluttede saker var 10 måneder (14). Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 2,8 måneder, en viss nedgang fra 2009 da denne lå på 3,4 måneder. Saksavvikling og saksbehandlingstid i jordskifteoverrettene er tilfredsstillende, og de må anses å være à jour med sakene sine, sier Øygard. Aller raskest behandles tvistesakene i Sør-Østerdal (2,8 mnd), Nord-Østerdal (3,2 mnd), Kristiansand (3,5 mnd) og Øst-Finnmark (3,9 mnd). Oslo byfogdembete har en gjennomsnittlig saksbehandlingstid i tvistesaker på 0,8 måneder, men med en annerledes portefølje. De tingretter som i 2010 hadde lengst saksbehandlings tid var Alstahaug og Søre Sunnmøre, begge med 7,5 måneder. Lagmannsrettene har behandlet mange flere saker i 2010 enn året før, aller mest for sivile saker der veksten var 11 prosent. Men på grunn av at antallet saker øker så vokser likevel beholdningen for alle sakstyper. Det er et tegn på at saksbehandlingstiden kan komme til å øke i Saksbehandlingstid i tvistesaker i lagmannsrettene Saksbehandlingstid i meddomsrettssaker i de 11 største tingrettene Gjennomsnittsalder for avslutta saker i jordskifterettene (år) Økning i antall straffesaker Antall enedommersaker har de fem siste årene steget med 20 prosent. Halden tingrett har hatt en fordobling av sakstypen. Her er det ikke noen store avvik fra gjennomsnittet på 0,5 måneder i saksbehandlingstid. Som kjent inneholder enedommersaker mange sakstyper. I 2010 var 29 prosent av disse tilståelsessaker, 27 prosent fengslingssaker og 18 prosent oppnevnelser. Men det er store variasjoner mellom domstolene. I de største domstolene, og spesielt i Oslo, er det et klart større antall fengslingssaker enn tilståelsessaker, mens de i øvrige domstoler er omvendt. Måned Veid gjennomsnitt Agder Borgarting Eidsivating Frosteting Gulating Hålogaland Måned 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Alle AogB Bergen Drammen Jæren Krs NeRo N-Troms Oslo Stav S-Tr 2,4 2,2 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 År 2010 År 2008 År 2009 År 2010 År 2008 År 2009 År

5 de vanskelige avgjørelsene Økt bevissthet gir bed re kvalitet Dommere bør få anledning til å fordype seg i de prosesser som er med på å styre avgjørelser. Det var tanken bak seminaret Hvordan tenker vi dommere når vi skal treffe vanskelige avgjørelser? Av Iwar Arnstad Som dommere gjør vi bevisste og ubevisste valg, også basert på verdier, med hensyn til hvordan vi vurderer bevis og tolker rettsregler. Ved økt bevissthet om hva som er med på å påvirke dommernes valg heves kvaliteten på arbeidet. Målet er at en slik bevissthet kan bidra til gode og riktige avgjørelser, noe som igjen styrker rettssikkerheten. Det sier seminarleder Carl August Heilmann. Sammen med Maiken Reehorst og Jon Høyland var han drivkraften bak seminaret i regi av Domstoladministrasjonen. Samfunnets forventninger Professor Jan Fridthjof Bernt innledet om forholdet mellom rettsteori og praktisk rettsanvendelse. Han pekte blant annet på at samfunnets forventninger til retten er basert på flere typer legitimiteter; At den skal være demokratisk styrt gjennom lov. At den er tradisjonsbasert gjennom sedvanerett og praksis. At den skal være fornufts- og moralbasert. Høyesterettsdommerne Kirsti Coward og Ketil Lund fortalte om dissenser i Høyesterett. De gjennomgikk blant annet hva som kan påvirke dommernes valg og hvilke premisser som råder ved kontroversielle avgjørelser. Alene med lite strukturerte saker De vanskelige avgjørelsene i tingretten var tema for sorenskriver Nils Dalseide. Han pekte på flere spesielle utfordringer: De sivile sakene fremstår ofte som noe mindre strukturert i tingrettene enn de er når de behandles i de høyere innstanser. Man er oftest alene som juridisk dommer og det kan gjøre det vanskeligere enn når man har fagfeller. Det er noe større andel selvprosederende parter i tingretten. Et viktig bakteppe for dommerutfordringene i førsteinstans er den store økningen i rettskildetilfanget som vi har fått de senere år. Det gjelder for eksempel innenfor velferdslovgivningen og konkurranselovgivningen. Rettsutviklingen har også blitt mer dynamisk, ikke minst gjennom avgjørelsene i EMD, og i andre organer som genererer internasjonale rettskildefaktorer, f. eks. EØS-retten. Dette stiller større krav til dommernes kompetanse, sier Dalseide. Mer utførlige premisser i dag Der dommene før var knappe i premissene er de i dag gjerne mer utførlige. I dommene argumenterer vi nå åpnere om hvilke hensyn som er vektlagt i den enkelte sak, og hva som er grunnlaget for vurderingene.. Før var det vanligere å skjære igjennom med å si at det ligger i sakens natur at, sier Dalseide. Dalseide viste til at det er mange eksempler på at tingretter har tatt initiativ til prejudikatfravikelser. For de aktuelle tilfellene har det vært riktig. Og ingen har kritisert tingrettene for det. 8 Tingrettene bør likevel i hovedsak overlate til Høyesterett å fravike prejudikater, men hvis prejudikatet er gammelt, og samfunnsutviklingen har løpt fra det f. eks på grunn av teknologisk eller annen utvikling er det grunn til å fravike. Dommeren må uansett distinguish the case. Domstolene skal ikke være reservelovgiver, og har en lojalitetsplikt til å følge rettskildeprinsippene når man skal fastlegge gjeldende rett. Som høyesterettsdommer Aasland har pekt på, ligger det klare begrensninger i dommerfriheten også når vi argumenterer med såkalte reelle hensyn. Dette er nødvendig av hensyn til likebehandling og forutsigbarhet i samfunnet. Lojalitetskravet er naturligvis likevel ikke så strengt at det hindrer rettsutviklingen. Man skal finne frem til den beste generelle regelen og den beste individuelle avgjørelsen. Å hoppe over gjerdet der det er lavest Når en skal ta vanskelige avveininger så kan det være fornuftig å hoppe over gjerdet der det er lavest. Men ikke dersom det er behov for rettsavklaring og aldri av latskap, sier Dalseide. Man bør se hen til hvilket handlingsalternativ som medfører at domstolene fyller sin oppgave best. Han pekte også på andre ting som kan bidra til at det saker og problemstillinger kan oppleves som krevende: Saksbehandlingstid er alltid underordnet rettsikkerhet og kvalitetshensyn, men tidspress kan likevel påvirke oss med hensyn til grundighet. Når autoriteter som tunge sakkyndige eller anerkjente tunge fagpersoner som juridiske forfattere argumenterer i en bestemt retning er det vanskelig å stille seg uavhengig av dem i en travel hverdag Dommere har naturligvis de samme psykologiske begrensninger som andre mennesker. Assimilasjon og kontrast, justering og anker, fordommer og stereotypier, samt confirmation bias* er noen av de bedømmelsespsykologiske faktorer som også virker på dommere. I tillegg vil persepsjons- og hukommelsesfeil hos oss selv og hos dem vi mottar forklaringer fra kunne spille inn på vurderingsresultatet. Men kunnskap, trening og økt bevissthet om psykologiske faktorer kan kanskje sette oss bedre i stand til å treffe rett likevel. Det er som regel bedre å basere seg på kunnskap og logikk og en metodisk tilnærming i stedet for synsing. Vær tro mot gjeldende rett Elisabeth Stenwig fra Regjeringsadvokaten anmodet dommere til å være tro mot gjeldende rett. En dommer bør dømme etter det man etter beste overbevisning mener er gjeldende rett. Hvilken tillit får man til dommere som ikke følger gjeldende rett? Og hvilken tillit får man til avgjørelser basert på hva den enkelte dommer finner rimelig, spurte hun. Det handler om å følge tradisjonell juridisk metode, være lojal mot lovgiver og Høyesteretts prejudikater. Når det gjelder reelle hensyn, vil noen dommere legge stor vekt på systemhensyn og langsiktige konsekvenser, mens andre er mer opptatt av hva som gir et rimelig resultat i den konkrete saken. Stenwig pekte på at lovgiver kan ha utformet lovbestemmelsene slik at domstolene må ta standpunkt til vage ord og uttrykk, eller gi innhold til skjønnsmessige begreper. Ved lovfesting av rettigheter overlater lovgiver ofte til domstolen å presisere det nærmere innholdet av reglene. Også internasjonale konvensjoner overlater vanskelige vurderingstemaer til domstolen. Dommerens spillerom Dette gir dommeren et spillerom. Også der det er snakk om et rettsanvendelsesskjønn vil det være spørsmål om hvor langt domstolene bør gå i overprøve andre organs skjønn. Et godt eksempel er utlendingsretten. Spørsmålet om en utvisning et forholdsmessig tiltak er rettsanvendelse. Forvaltningen behandler svært mange saker, og den praksis som utvikler seg bygger blant annet på kriminalpolitiske vurderinger og statens utlendingspolitikk. Domstolen ser bare den konkrete saken. Dette kan tale for at domstolene viser tilbakeholdenhet med å overprøve utlendingsmyndighetenes skjønn, sa Stenwig. Dersom den løsningen som følger av gjeldene rett etter dommerens mening gir et urimelig resultat i den konkrete saken, kan det være riktig av dommeren å gi uttrykk for dette i premissene, men slik at det blir opp til lovgiver å eventuelt endre rettstilstanden. Derimot mener jeg ikke at det er heldig med rene meningsytringer i premissene. Gi advokater anledning til å kommentere Stenwig mente også at når dommeren er i tvil om rettslige problemstillinger eller faktiske forhold, så kan det være fruktbart å lufte dette under de muntlige forhandlingen, slik at advokatene får anledning til å kommentere de spørsmålene dommeren er særlig opptatt av. Fornøyde initiativtakere Den store interessen for seminaret avspeiler et ønske om å gå inn i disse problemstillingene. Deltakerne hadde tydelig nytte av meningsutvekslinger med hverandre og innlederne. Vår opplevelse var at ideen med seminaret og gjennomføringen traff deltakernes behov. Dette hadde nok sammenheng med en god kommunikasjon med foredragholderne i forkant. Temaene var synliggjort ved utlysningen av seminaret og forsamlingen var reflektert og aktiv. Ikke minst skal foredragholderne ha kreditt for evne til å formidle vidd og stor kunnskap, sier Heilmann. Interessen var så stor for dette tema at det tilsier et nytt seminar sydd over samme lest. Samtidig er det mange tangerende emner som kan danne grunnlag for tilsvarende opplegg. Kanskje kan vi få et årlig Hell-seminar", sier Heilmann. * Confirmation bias = tendens til å ubevisst være selektiv på informasjon som bekrefter våre egne meninger. Et nytt seminar om samme tema vil bli arrangert på Hell september Noen sentrale aktører på seminaret var Carl August Heilmann, Kirsti Coward, Elisabeth Stenwig samt Nils Dalseide. 9

6 de vanskelige avgjørelsene Hva er vanskeligst? Per Fleisje, tingrettsdommer, Oslo tingrett Hva mener du er de vanskeligste situasjonene i forbindelse med avgjørelser? Faktum er som regel godt presentert under hovedforhandlingen, og vi er jo bundet til å ta standpunkt på grunnlag av det som har vært fremme under hovedforhandlingen. Virkelig vanskelig blir det nok oftere med jussen. Den er ikke alltid godt presentert, og vi har et mer Per Fleisje, Oslo tingrett. absolutt ansvar for å finne frem til den riktige løsningen selv. Vanskelighetene kan blant annet skyldes et uklart rettskildebilde, at reelle hensyn trekker i ulike retninger og at resultatet kan være følelsesmessig vanskelig i forhold til enkeltmennesker. Hender det at du står fast i en sak, og hva gjør du da? Hvis jeg står fast ser jeg gjerne en gang til på disposisjonene og notatene mine fra prosedyrene. Det er jo tankene til flinke jurister som kjenner saken og rettsområdet bedre enn meg. Det hender at jeg finner holdepunkt der som jeg ikke forstod fullt ut ved første vurdering. Oppfattelsesevnen blir litt bedre når jeg har jobbet med juss og faktum en stund. Står jeg helt fast kan det være fordi jeg har endt opp i en blindvei som ikke kan føre til mål. Noen ganger har jeg måttet innse at riktig løsning har ligget i en annen, eller motsatt, retning. Både faktum og juss kan ha vist seg å være litt annerledes enn jeg trodde ved det opprinnelige veivalget. Da er det ikke annet å gjøre enn å skrive seg igjennom den alternative løsningen som peker seg ut, for å få verifisert om den fører frem. Hva hadde du for utbytte av seminaret? Seminaret ga inspirasjon til å tenke gjennom vår dømmende virksomhet en gang til, og til å lese mer av det som er skrevet om dette i nyere tid. Og det er alltid lærerikt å høre hvordan virksomheten vår oppfattes av brukere som er villige til å dele sine erfaringer. Domstolene kan nok bli flinkere til å nyttiggjøre seg tilbakespill fra dem. Elisabeth Lund, Nedre Romerike tingrett. Elisabeth Lund, tingrettsdommer, Nedre Romerike tingrett Hva mener du er de vanskeligste situasjonene i forbindelse med avgjørelser? Hva som gjør en avgjørelse vanskelig varierer. Noen ganger er faktum tvilsomt eller innviklet, sjeldnere er det jussen som er innviklet eller tvilsom. Det vanskeligste er muligens de tilfellene hvor jussen er klar, men hvor løsningen blir urimelig. Som dommer tror jeg vi over tid er trent til å ikke bli påvirket av utenforliggende faktorer, og at vi slik klarer å håndtere for eksempel press fra media og opinionen. Hender det at du står fast i en sak, og hva gjør du da? Det hender selvsagt at man står fast i en sak, men når man skriver og strukturerer stoffet kommer som oftest løsningen underveis i prosessen. Det kan være mye god hjelp i kollegaer som gjerne vil diskutere, men noen ganger kan det riktige være å bestemme seg for et resultat og stole på dette. Særlig hvor du får motstridende meninger fra kollegaer. Hva hadde du for utbytte av seminaret? Utbyttet var godt. Det ga tid og anledning til å reflektere i forhold til dommerrollen og arbeidet vårt i denne interessant å høre andres tanker og refleksjoner, og særlig de tidligere høyesterettsdommerne Kirsti Coward og Ketil Lund. Knut Almaas, tingrettsdommer, Sør-Trøndelag tingrett Hva mener du er de vanskeligste situasjonene i forbindelse med avgjørelser? Normalt er det vanskeligste bevisvurderingen av hvilket faktum man skal legge til grunn, i de fleste tilfeller faller rettsreglene på plass av seg selv. Utfordringene er størst når man blir i sterk tvil om hva som egentlig har skjedd, men må velge. En annen utfordring er saker om daglig omsorg hvor man har to tilsynelatende like gode foreldre, eller like dårlige, og man må velge den ene eller den andre. Hender det at du står fast i en sak, og hva gjør du da? Det er ikke min erfaring at det blir lettere å treffe avgjørelsen om man tenker lenger. Min opplevelse er at det man først faller ned på er det man havner på til slutt likevel. En samtale med en kollega kan være nyttig, men jeg bruker det lite. Hva hadde du for utbytte av seminaret? Jeg syns seminaret var svært nyttig. Det satte tanker i sving omkring egne "prosesser" når avgjørelser skal tas. Interessant å høre andres erfaringer, særlig fra Høyesterett. Knut Almaas, Sør-Trøndelag tingrett. Det mangfoldige Oslo I Oslo har 27 prosent av befolkningen innvandrerbakgrunn. For å lære mer om sin mangfoldige by, ble hele Oslo tingrett samlet til seminar på Sundvollen i desember Av Irene Ramm Med over 200 domstolsansatte på tilhørerbenken, fortalte en engasjert Abid Raja om hvilke utfordringer det flerkulturelle prosjektet byr på: Grupper som faller utenfor storsamfunnet. Foreldre som ikke kan lese og skrive. Økende, men skjult rusmisbruk. Kontrollen med jentene. Gettoer som vokser fram. I Norge lever hvert tredje barn med innvandrerbakgrunn under fattigdomsgrensen. Mange har foreldre som tror det er riktig å bruke vold i barneoppdragelsen. Det vokser opp brune nordmenn med mye sinne og frustrasjon, som gjør det dårlig på skolen og som hater autoriteter. Vi må lære om hverandre, prøve å forstå og ikke minst ha en åpen dialog. Hvis ikke kan det flerkulturelle prosjektet ende på samme måte som i Frankrike, advarte Raja. Arnhild Olsen og Ingjerd Hansen. Mangler kunnskap Nettverksbygging, kommunikasjon og respekt for ulikhet var også budskapet fra Oslo politi distrikts mangfoldskoordinator, Ingjerd Hansen. Vi må invitere organisa sjoner og ressurspersoner inn og snakke sammen om de felles utfordringene. Vi må forklare hvorfor vi gjør som vi gjør, og prøve å spille på lag. Bare da kan vi utvikle verktøy som fungerer. Bare da kan vi klare å gi like god service til alle, uansett språk og bakgrunn. Se individet For både domstoler og politi er avhengige av tillit, fra alle deler av befolkningen. Ingjerd Hansen oppfordret alle til å se menneskene bak kulturen, og la hver enkelt få lov til å stå fram som individ: Vi har så utrolig mange referanserammer på norske folk. Den detaljkunnskapen mangler vi i møtet med personer fra minoritetsbefolkningen. Da blir det lett til at vi forenkler i tråd med forutinntatte holdninger. Men så enkel er ikke verden. Tenk bare at det er 83 somaliske organisasjoner i Oslo! Og så skader det ikke å være litt høflig i møtet med andre mennesker. Der har nordmenn mye å lære! Rekrutteringsproblem Hansen skulle gjerne sett at det jobbet flere med minoritetsbakgrunn i politiet. I dag er andelen under to prosent. I domstolene er det enda færre, og bare en av ti lekdommere har ikke-norsk bakgrunn. Det er et problem at minoritetsbefolkningen møter et nesten blendahvitt rettsvesen. Brukerne av domstolen er jo byens befolkning, og vi burde gjenspeile mangfoldet på en langt bedre måte, sa sorenskriver Geir Engebretsen i sitt innlegg. Forenklet mediebilde Medias innvirkning på måten vi ser på og definerer andre mennesker, var tema for høyskolelektorene Elisabeth Eide og Nazneed Khan Østrem: De fleste oppslag om minoriteter i media er problemorienterte, og dreier seg ofte om kriminalitet. Mediedekningen handler også mye om muslimer, islam og verdier som står på spill. Mange muslimer føler de må gå i forsvar hele tiden. Vi ser heller ikke mangfoldet og brytningene i de muslimske miljøene, sa Khan. Sist inn først ut Innvandrerne i Norge kommer fra 200 forskjellige land. To av tre har ikke-vestlig bakgrunn. Den største landgruppen er nå Polen, deretter Sverige, Tyskland, Irak og Danmark. FAFO-forsker Kristian Rose Tronstad ga tingretten et statistisk bakteppe over blant annet landbakgrunn, innvandringsgrunner, botid og sysselsetting. Språk er helt klart nøkkelen for å lykkes i arbeidslivet, og flere kommer i jobb med økende botid. Men arbeidsledigheten er dobbelt så stor som i befolkningen ellers. Innvandrere er de siste som kommer inn i arbeidslivet i oppgangstider, og de første som går ut i nedgangstider. Holdningen til innvandrere er mest positiv blant unge mennesker i storbyene, og blant dem som har mye kontakt. Det er et godt tegn, sa Tronstad. Abid Raja

7 bistandadvokat-ordningen bistandadvokat-ordningen Kostnadene fordoblet på to år Statens kostnader til eksterne aktører i domstolene vokser sterkt. Fra 2008 til 2010 har de såkalte særskilte straffesaksutgiftene økt med 22 prosent til 893 millioner kroner. Dette er utgifter knyttet til forsvarere, bistandsadvokater, tolker og sakkyndige i domstolene. Kostnadene for bistandsadvokater er mer enn fordoblet på to år. Fungerer svært godt De nye reglene som innebar en styrking av fornærmede og etterlattes rettigheter i straffeprosessen har etter min mening fungert svært godt og medført en bedre rettsikkerhet for disse gruppene. Jeg har kun fått positive tilbakemeldinger fra kolleger og andre aktører i strafferettspleien. Dette tror jeg er viktig for blant annet rehabiliteringsprosessen. Det sier tingrettsdommer Ingrid Stigum, som var medlem av Fornærmedeutvalget som utarbeidet forslaget til styrking av fornærmedes rettigheter. Av Iwar Arnstad Av Iwar Arnstad Kostnadsveksten er klart størst for bistandsadvokater som på to år har gått fra ca. 43 millioner kroner til ca. 100 millioner kroner, en økning med 129 prosent. Dette henger sammen med endringene i straffeprosessloven fra 1. juli 2008 da rettighetene til ofrene under behandling av en straffesak ble styrket. Endringene består blant annet i at: retten til bistandsadvokat utvides retten til informasjon og innsyn på alle stadier av saken styrkes rett til å være til stede i alle rettsmøter, også under tiltaltes forklaring rett for fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat til å stille spørsmål til tiltalte, vitner og sakkyndige under rettssaken Økning i tolketutgifter Også tolkeutgiftene vokser kraftig, med 37 prosent. I 2010 var de totale kostnadene 89,3 millioner kroner, en økning fra 65 millioner i 2008 og 75 millioner i Kostnadene for sakkyndige og forsvarere har i samme treårsperiode vokst med 12,7 prosent. Kostnader for sakkyndige i straffe Domstolsrelaterte særskilte straffesaksutgifter fra statsbudsjettets kap 466 (1000 kr) saker i tingretter og lagmannsretter var i 2010 ca. 41 millioner og for forsvarere ca. 659 millioner kroner. Også lønnsutgiftene for tingretter, lagmannsretter og Høyesterett steg med 13 prosent de siste to år. Den generelle prisstigningen i samfunnet (kpi) var 4,6 prosent fra 2008 til I saldert statsbudsjett for 2010 var posten for særskilte straffesaksutgifter på 827 millioner kroner, 66 millioner kroner mindre enn regnskapet for domstolene viser. Da tilkommer kostnader på ca 5-10 millioner kroner fra Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker samt Justisdepartementet, som føres på den samme posten. Overskridelsen for 2010 kan dermed beregnes til ca 75 millioner kroner. Posten dekker salær, honorarer, arbeidsgiverutgifter og reiseutgifter for forsvarere, bistandsadvokater, tolker, sakkyndige og aktor i militære straffesaker. Salær og reisekostnader for bistandsadvokater i tingretter og lagmannsretter Hun mener at de nye reglene også har medført en viss bevisstgjøring hos de profesjonelle aktørerene når det gjelder å tilrettelegge for at fornærmede og etterlatte skal oppleve rettsprosessen som verdig og ikke som en ny krenkelse. De mange innvendingene til forslaget fra Fornærmedeutvalget har så og si forstummet, kanskje med det lille forbeholdet at noen synes de nye reglene er litt kompliserte. Forventet kostnadsøkning Fornærmedeutvalget var helt klar på at det ikke var mulig å styrke fornærmede og etterlattes stilling uten å øke ressursbruken, samt på at de foreslåtte tiltak var nødvendige for å styrke tilliten til de rettshåndhevende myndigheter. Det forhold at kostnadene til bistandsadvokater ville øke betydelig var ikke vanskelig å forutse. Kostnadsøkningen kan kanskje også ha sammenheng med at "bistandsadvokatsaker" prioriteres av politi og påtalemyndighet. Jeg har for eksempel inntrykk av det i dag iretteføres flere saker som gjelder familiemishandling enn tidligere, uten at jeg har vitenskapelig grunnlag for å hevde dette. I en rettsstat må vi akseptere at rettsikkerhet har en kostnadsside, både hva angår fornærmede, etterlatte og de anklagede. Mitt lille hjertesukk er at kostnadene noen ganger synes å bli høyere enn de behøver å være, noe særlig enkelte advokater og vi dommere har et ansvar for. Det handler for den første gruppens vedkommende om en unødvendig vidløftiggjøring av saker og for dommerne om at vi kanskje bør bli flinkere til å styre prosessen, sier Stigum. Noen bistandsadvokater påtar seg en hjelpeaktorrolle, og det er ikke meningen. Det kan og så by på praktiske problemer når det skal være mange aktører i en rettssal, sier Vigmostad. Hun viser også til at fornærmede og etterlatte har rett til bistandsadvokat på etterforskningsstadiet. De skal også gi annen hjelp og støtte som er naturlig og rimelig i forbindelse med saken. Det kan være vanskelig å vite hva faktisk kan kreves dekket her. Alle bistandsadvokater er neppe like flinke til å trekke denne grensen og alle dommere er nok ikke like flinke til å vurdere om hjelpen har vært rimelig og naturlig. Man kan ikke se bort fra at det er dekkes mer enn det som opprinnelig var forutsatt. Det kan også diskuteres hva slags hjelp det er nødvendig at en advokat gir, og hvilken hjelp som det er mer naturlig at man får andre steder, sier Vigmostad År 2008 År 2009 År År 2008 År 2009 År 2010 Debatt behøves Tingrettsdommer Siri Vigmostad sier at en økning i utgiftene er forventet etter at fornærmede har fått rettigheter til bistandsadvokat i flere saker. Hun peker også på at flere store straffesaker de siste år har gått over lang tid og med flere bistandsadvokater i hver sak. I Lommemannsaken ble antall bistandsadvokat begrenset, men det burde nok vært en generell debatt om hver fornærmet skal ha rett til velge egen bistandsadvokat, eller om de skal kunne pålegges å bruke den samme under hovedforhandlingen. Bistandsadvokatens rolle under hovedforhandlingen er som oftest ikke større enn at de kan håndtere flere fornærmede. Bistandsadvokatrollen kan ikke sammenlignes med en forsvarers rolle og flere tiltalte ville oftere ha motstridende interesser enn fornærmede vil ha Ingrid Stigum.

8 bistandadvokat-ordningen Justeringer kan redusere omfanget Etter min mening fungerer ordningen med bistandsadvokat stort sett bra og etter sitt formål. Den bidrar til å bedre og å sette større fokus på rettighetene til de fornærmede i straffesaker. I de fleste tilfeller fører det også til en bedre behandling av de sivile kravene. Behovet for bistandsadvokat varierer i den enkelte sak, selv om de formelle vilkårene for oppnevnelse er til stede. Det sier Erik Vikanes, tingrettsdommer i Follo tingrett. Han peker ut tre områder der det kan være behov for justeringer av ordningen. Av Iwar Arnstad Slik blir det i de tilfellene der retten til bistandsadvokat utelukkende er knyttet til overtredelse av spesifikke bestemmelser i straffeloven. Jeg tror nok at en del dommere mener dagens ordning, og særlig etter lovendringene i 2008, går for langt både hva gjelder retten til bistandsadvokat og hvilke rettigheter som kan utøves av bistandsadvokaten. Jeg er ikke uten videre enig i det, men ser at det er en risiko for at ytterligere skritt i samme retning kan føre til en for sterk "privatisering" av iretteføringen av straffesaker. En annen sak er at en del advokater nok med fordel kan være seg mer bevisst på hvilke oppgaver en bistandsadvokat skal fylle og ikke minst ikke fylle. Dette har igjen en side til advokatens egen tidsbruk og de kostnadene som påløper. Forventet økning Den kraftige økningen i kostnader knyttet til bistandsadvokater er etter Vikanes mening forventet. Han mener at den følger naturlig av at flere fornærmede har fått rett til bistandsadvokat, og at bistandsadvokaten og den fornærmede er gitt utvidede rettigheter på ulike stadier. Jeg tror også at det har funnet sted en stadig økt bevisstgjøring og kunnskap om bistandsadvokatordningen. Dette sistnevnte har nok vært et moment i kostnadsøkningen. Begge disse to momentene er ønsket av lovgiver, slik at den sterke kostnadsøkningen er en direkte følge av den utviklingen som lovgiver ønsker. Etter min mening kan det virke som det påløper for mye kostnader i en del saker. I hovedsak er dette en følge av dagens regelverk. Han løfter fram tre forhold som særlig bidrar til en kostnadsøkning som kan gå utover det som er ønskelig og nødvendig: Tidlig oppnevnelse For det første oppstår retten til bistandsadvokat på et tidlig stadium i etterforskningsfasen, og ofte tidligere enn oppnevnelse av en forsvarer for den siktede. Fordi oppnevnelsen ofte skjer tidlig, er det vanskelig for retten å holde kontroll på kostnadene som påløper under etterforskningen. Det vil naturlig nok også påløpe kostnader i en rekke saker der det aldri blir noen tiltale. En mulig løsning fra rettens side er å sette et foreløpig tak på antall timer, for å holde en viss kontroll, men det kan være usikkert om det er tilstrekkelig hjemmel for å sette et slikt tak, særlig i de sakene der retten til bistandsadvokat er knyttet til spesifikke lovovertredelser. På dette stadiet er det også vanskelig for retten å ha noen klar formening om hva slags type arbeid som vil bli aktuelt, og om det vil være rimelig at det offentlige dekker dette, sier Vikanes. Under hovedforhandling For det annet kan bistandsadvokatens tilstedeværelse under hele hovedforhandlingen, særlig i saker av en viss varighet, av og til fremstå som unødvendig. Dette forsterkes ytterligere i saker der det er oppnevnt flere bistandsadvokater. Jeg har for min egen del blant annet deltatt i en lagmannsrettssak der bistandsadvokaten ikke sa noe eller fremmet noe krav i løpet av hele ankeforhandlingen over noen dager. Slike tilfeller bidrar ikke til å styrke ordningens legitimitet. Det er likevel vanskelig for domstolen, med dagens regelverk, å ta grep som bidrar til å redusere unødvendige kostnader i denne fasen. Fornærmede har i utgangspunktet et fritt valg av bistandsadvokat og bistandsadvokaten har rett til å være til stede under hele Erik Vikanes, tingrettsdommer i Follo tingrett. hovedforhandlingen. Foto: Scanpix Lommemannsaken I den såkalte Lommemann-saken greide vi likevel å redusere antallet bistandsadvokater og deres tilstedeværelse under hovedforhandlingen, hvilket klart bidro til en kraftig reduksjon i de potensielle kostnadene. Dette var dels basert på unntaksregelen i straffeprosessloven 107b annet ledd, dels på reglene i salærforskriften og dels basert på en fornuftig og praktisk holdning hos bistandsadvokatene. Ordningen fungerte etter mitt skjønn meget bra, og jeg tror også bistandsadvokatene og de fornærmede mener det gikk greit. Saken var imidlertid helt spesiell i forhold til antallet fornærmede og bistandsadvokater og har nok begrenset overføringsverdi, sier Vikanes. Uklar rolle For det tredje kan rollen til bistandsadvokaten fremstå som noe uklar. Dette skaper usikkerhet om hvilket arbeid som det offentlige skal dekke, og gjør det derfor vanskeligere å vurdere salærkravene som fremsettes. Det er også mitt inntrykk at det blant bistandsadvokatene er klare forskjeller når det gjelder oppfatning av egen rolle. Dette er naturligvis ikke noe problem i de tilfellene der det er stykkpris, men kommer på spissen når det er tale om arbeid som utføres under etterforskningsfasen. At oppnevnelsen ofte skjer i en tidlig fase, forsterker dette problemet. Forstudie om nytt meddommerutvalg Problemet ved forrige valg av meddommere var at flere kommuner ikke klarte å levere valgresultatene til Domstoladministrasjonen (DA) i tide, sier tingrettsdommer Rune Lium. Han har ledet en forstudie som nå har utarbeidet en sluttrapport som drøfter forrige meddommerutvalg. Av Markus Iestra - Hovedformålet med forstudien var å se nærmere på hvordan man kan sikre seg at domstolene har fått tilsendt listene med nye meddommere i god tid før start av valgperioden til det nye meddommer utvalget, forklarer Lium. Seniorrådgiver i DA, Terje Karterud, har også deltatt i forstudien. Han og Lium er enig om at det har vært korte frister for kommunene. - Det var kort frist mellom valg og til utvalget skulle tre i funksjon, men regelverket har blitt bedre nå. Tidligere var det to og en halv måned mellom valg og første rettssak meddommerne ble berammet til. Nå har dette blitt til seks måneder, forklarer Karterud. Regelendringen ble vedtatt allerede i 2003, men ble ikke gjort gjeldende før valget som ble gjennomført i For valget i 2012 vil de derimot være gjeldende. Lium forteller at det også var problemer med leveringsformen ved forrige valg. - Man forsøkte seg på en digital innsendingsform, men dessverre var det flere kommuner som ikke klarte å levere på riktig måte. I tillegg ivaretok ikke leveringsmåten personvernet godt nok. I forstudien har vi derfor også forsøkt å peke på hvilke interesser som må ivaretas ved utforming av en ny digital leveringsløsning, forklarer Lium. Digital levering kombinert med vandelskontroll Rune Lium mener likevel at det er viktig å jobbe videre med en digital leveringsløsning. Han ønsker at forprosjektet, som allerede er i gang, ser nærmere på dette. - Det viktigste er å få på plass en digital leveringsløsning som gjør at domstolene kan være sikre på at de kan hente ut det nye meddommerutvalget fra Lovisa den dagen de begynner å beramme saker med det nye utvalget, poengterer han. Den gjennomførte forstudien avdekket også at ikke alle kommuner kontrollerer meddommernes økonomiske eller strafferettslige vandel godt nok. Lium, som også sitter i styringsgruppen til forprosjektet, har allerede gjort seg noen tanker om hvordan dette kan gjøres i fremtiden. - Vi bør vurdere om det er mulig å kombinere innsending av listene med vandelskontrollen. På sikt bør man også vurdere å flytte vandelskontrollen til en automatisk kontroll i forbindelse med trekking av meddommere, sier han. Seniorrådgiver Karterud er også med i forprosjektet, og kan fortelle at endelig valg av teknologi for innlevering av de nye listene vil bestemmes i starten av juni. Endelig rapport fra forprosjektet skal foreligge 1. oktober 2011, og løsningen skal være satt i produksjon i løpet av april Fokus på mangfold, men ingen kvalitetssikring Under arbeidet med forstudien var arbeidsgruppen i kontakt med flere kommuner for å få innsikt i hvordan kommunene la opp arbeidet med å skaffe meddommere. Og Lium berømmer kommunene for den innsatsen de legger ned for å skaffe gode meddommere. - Det er flere kommuner som har fokus på mangfold, og det er flere meddommere med innvandrer bakgrunn nå enn tidligere. Noe som er bra. Det er likevel ingen kommuner som har kontroll av meddommernes norskkunnskaper. Særlig for meddommere som er aktuelle som jurymedlemmer bør man vurdere en kvalitetssikring av at de forstår godt nok norsk, sier tingrettsdommeren. Lium forteller også at mange kommuner ga uttrykk for at det var litt status å være meddommer og at det derfor i de mindre kommunene ofte blir satt opp politikere som meddommere. - Ønsket om et mangfold blant meddommerne blir kanskje derfor litt hindret av den høye statusen det heldigvis fortsatt er å være meddommer, sier Lium avslutningsvis. Fra venstre: Linda Johannesen, Therese Lie, Berit M. Hammer, Terje Karterud, Rune Lium og Frode Lauareid

9 samenes rettigheter i møte med domstolene Revitalisering av samisk kultur berører domstolene Krever signal fra toppnivå Forslagene i rapporten om økt samisk kulturkunnskap i domstolene er gode, men skal dette lykkes, må dommerne motiveres. Det sier advokat Ingar Nikolaisen Kuoljok. - Jeg håper flest mulig domstoler gir uttalelse til rapporten. Det er selvfølgelig spesielt viktig at alle domstoler i de tradisjonelle samiske områder, det vil si hele Nord-Norge, Trøndelagsfylkene og nordre del av Hedmark gir innspill. Av Tage Borøchstein Sorenskriver Finn-Arne Selfors har ledet arbeidet med en rapport som foreslår flere tiltak for å styrke samenes rettigheter i møtet med domstolene. Rapporten er nå ute på høring. Sorenskriveren er redd mange kanskje vil ha den oppfatning at samiske saker er lite aktuelt for egen domstol. Han mener imidlertid at man da bør huske at dette kan ha sin forklaring i at den samiske rettskultur er blitt marginalisert av historiske årsaker. I dag skjer det en revitalisering av samisk kultur mange plasser, eksempelvis i det pitesamiske området i Salten og ved at flere kommuner kommer med i det samiske språkforvaltningsområdet Det vil nok medføre at samisk kultur blir synlig i større grad enn før. Det er derfor viktig at også domstolene der samisk har vært marginalisert, tar seg tid til å gi sitt syn. Det er viktig både med kommentarer til arbeidsgruppens forslag og synspunkter på eventuelle andre tiltak. - Samiske saker har dessuten ofte en prinsipiell side knyttet til anvendelsen av folkeretten og bruken av samiske sedvaner reiser interessante metodespørsmål, som flere bør være opptatt av, sier Selfors. Carsten Smith: En dimensjon som har krav på anerkjennelse - Denne rapporten om den samiske dimensjonen i rettsvesenet er et meget viktig arbeid. Den viser statens ansvar for å gi samisk språk og rettskultur sin plass også innenfor den dømmende myndighet. Dette ansvar må domstolene oppfylle på en effektiv måte. Det sier dr. juris og tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith. Han har i flere tiår vært en sentral skikkelse innen arbeidet med menneskerettslige spørsmål i Norge. Smith mener de fremtidige målsettinger og tiltak som foreslås i rapporten må sees med utgangspunkt i domstolenes felles visjon om en høy tillit i samfunnet. Denne høye tillit må også leve i det samiske samfunnet. De tiltak som stilles opp, vil kunne sikre og styrke kvaliteten av de enkelte avgjørelser ved domstolene, sier Smith. Sedvaner berører kulturansvaret Jeg vil særlig nevne domstolenes plikt til av eget tiltak å søke klargjort samiske sedvaner så langt dette kan få betydning for en sak. Rapporten anbefaler med rette at staten i større grad påtar seg økonomisk ansvar for å få rettslig avklaring av samiske sedvaner på ulike områder. En slik ordning må ses i forhold til statens kulturansvar etter Grunnloven 110a, og den bør derfor ha et videre perspektiv enn en støtteordning i form av rettshjelp, sier Smith. Den tidligere høyesterettsjustitiariusen viser til at flere utredninger om den samiske dimensjonen i norsk rett har fått betydelig gjennomslag. - Men slett ikke alle. Måtte denne ha virkning, sier Carsten Smith. Et utvalg foreslår flere tiltak for å styrke det samiske folkets rettigheter i møte med rettsvesenet. Av Tage Borøchstein Tysfjord-advokaten har tidligere gått ut i media og kritisert manglende kunnskap og kulturforståelse blant dommere. Bakgrunnen var at en reindriftssame hadde blitt dømt for vedhogst i et naturreservat og for ha kjørt snøscooter med gevær hengende over skulderen. - Skal den enkelte dommer føle seg kallet til et slikt kompetanseløft, krever det et tydelig signal. En autoritet innen justissektoren, eksempelvis Høyesterett, må flagge viktigheten av det å få inn sterkt etterspurt kultur- og språkkunnskap. Uansett må det i tillegg settes inn et støt ved nyansettelser. Det er mer effektivt enn å snu holdningene i det bestående dommerkorpset. - Dommere er som andre mennesker, noen ser ikke engang at de er uten relevant kunnskap på området. Andre er klar over sine mangler på det samiske området, men gir blaffen. Atter andre forsøker å reparere sin manglende innsikt så godt som mulig, men det er mektig sent å gjøre noe den dagen du sitter i retten og skal ta avgjørelser omkring temaer du ikke behersker tilstrekkelig, sier Kuoljok. Omreisende dommere Kuoljok peker på en tidligere ordning der det fantes dommere som reiste rundt og bistod domstoler med lite ressurser. Dette kunne fungert også for å få ut samisk kompetanse til domstoler som behandler samiske spørsmål. - For eksempel kunne Indre Finnmark tingrett vært styrket for å kunne tilby andre tingretter en slik tjeneste. På samme måte kunne fagkyndige meddommere med kulturkunnskap vært trukket fra spesielle utvalg for flere domstoler, sier advokaten. Dette gjelder også ankedomstolene. Krever refleksjon Kuoljok snakker lulesamisk og delvis nordsamisk, og er vokst opp i et samisk miljø. Han har lang erfaring med hvordan samer og nordmenn blir møtt av rettssystemet og hvordan de agerer i de forskjellige rollene. - Kunnskap og refleksjon rundt egen og andres kultur er nødvendig for domstoler som opererer i flere kulturer. Uten et reflektert forhold til dette, og uten en klar bevissthet om hvilke verdier hver enkelt har med seg, vil kulturmotsetningene gjøre at rettssikkerheten blir skadelidende. Vi mennesker har en tendens til favorisere de som likner oss selv og dette utfordrer prinsippet om at man skal dømmes av sine likemenn. Jeg har tidligere jobbet som dommerfullmektig i det som den gang het Tana og Varanger tingrett. Da så jeg en klar tendens til at meddommerne favoriserte personer fra sin egen kultur. Det gjaldt både etniske nordmenn og samer. Flere mangler kompetanse Kuoljok mener at det dessuten ikke bare er domstolene som må ta fatt for styrke samenes rettigheter i rettssystemet.- Jeg synes det er en mangel ved rapporten at tiltakene virker snevre når den retter seg mest mot domstolene. Det burde vært en selvfølge å sørge for at kompetansen blir etterspurt hos faste forsvarere, i politidistriktene og i påtalemyndigheten i som omfatter områder med samisk befolkning, Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, samt Oslo. Sedvanedokumentasjon er etterspurt - Spørsmålet om dokumentasjon av samiske sedvaner er praktisk viktig for oss. De gangene vi opplever at dette blir påberopt i straffesaker, er det sjelden mulig å dokumentere om dette er en sedvane, om den fortsatt har gyldighet og hvor mange den eventuelt gjelder for. Slik kommenterer statsadvokat i Troms og Finnmark, Ole Bredrup Sæverud, den nye rapporten. Få familievoldssaker Sæverud har også merket seg at det er få anmeldelser om familievold fra samiske miljøer, men er usikker på om dette skyldes kulturelle forhold. - Mange av de familievoldsakene vi etterforsker avdekkes som følge av en akutt hendelse der politiet involveres I mange av de samiske bygdene er det lange avstander til nærmeste politimann. Det medfører at det akutte behovet for å involvere politiet ofte er borte når politiet kommer. Det igjen medfører at man ikke forklarer hva som har skjedd. Dette er mekanismer som vi ser hos alle deler av befolkningen, men som av årsaker som ikke er knyttet til kulturelle forhold, er veldig aktuelle i de samiske områdene. Må bruke morsmål Politiavhører Sara Julie Kemi har spesialisering i avhør av mindreårige og mye erfaring med nettopp samiske barn. Hun er spent på oppfølgingen av rapportens språk-tiltak. - Bruk av morsmål er viktig i avhør. Jeg har samisk som morsmål. Det er en stor fordel overfor samiske barn, noe alle domstoler og politidistrikt bør være oppmerksomme på. Hun påpeker at ca barn i barnehage og grunnskole har et samisk språk som førstespråk. Det er dermed en stor gruppe som må ha et godt språklig tilbud i domstolsapparatet. - Gjennom morsmålet blir det enklere å skape god kontakt og trygghet i starten av avhøret. Siden barna kanskje har opplevd grove tillitsbrudd fra voksne, kan dette være ekstra vanskelig å få til. Med trygghet kommer også forklaringen lettere. Motsatt vil bruk av tolk eller å ta avhøret på norsk forstyrre kommunikasjonen. Det går ut over opplysningene barnet gir og dermed kanskje utfallet av saken, sier Kemi, som jobber ved Alta lensmannskontor. - De samiske barna blir intuitivt tryggere når jeg bruker det språket de selv snakker best. Dette gjelder jo oss voksne også. De samiske barna tenker at denne personen forstår meg, min bakgrunn og hvorfor ulike ting har skjedd. Det å være same innebærer en annen måte å tenke, snakke og handle på. For eksempel vil det ikke være naturlig å snakke om sin egen familie eller sitt personlige liv. Da blir det naturligvis vanskelig å forklare seg om vold eller overgrep i slekten. Dette er i større grad tabubelagt i det samiske samfunnet enn det norske. Det må avhører forstå for å komme noen vei. 17

10 samenes rettigheter i møte med domstolene seniorkurs En masteroppgave avdekker at i de tilfellene der samiske sedvaner har fått tilslutning i Indre Finnmark tingrett, har ankeinstansene i liten grad opprettholdt tingrettens avgjørelse. Av Tage Borøchstein Av i alt fire saker som har gått hele veien fra Indre Finnmark tingrett til Høyesterett, har Hålogaland lagmannsrett omgjort tre av tingrettens avgjørelser, mens en har blitt stadfestet. Høyesterett har ved to anledninger omgjort tingrettens avgjørelser, og ved en anledning stadfestet tingrettens dom. I et tilfelle tok ikke Høytesterett stilling til sedvanen på grunn av lagmannsrettens manglende domsgrunner. Av de fire sakene er det tre straffesaker og en sivilsak. Det er dommerfullmektig i Indre Finnmark tingrett, Martin Arneng Varsi, som står bak masteroppgaven. - Det kan se ut til at det er en tendens for at samiske sedvaner sjeldent overlever en ankebehandling til Høyesterett innenfor strafferetten, sier Varsi. I de tre straffesakene som er behandlet fikk sedvanen ikke gjennomslag i Høyesterett i to av dem, noe Varsi viser til er synonymt med tidligere Høyesterettspraksis der sedvaner har vært anført i straffesaker. For eksempel i Rt s som gjaldt brudd på båndtvangsreglene og Rt s. 377 som gjaldt ulovlig jakt på ender i Kautokeino. - Ettersom avhandlingen bare drøfter en sivilsak er det ikke grunnlag for å konkludere over dette. Men dersom man også ser på Selbu- og Svartskogsakene inntatt i Rt s. 769 og Rt s. Samenes rettigheter i domstolene En arbeidsgruppe foreslår flere tiltak innen språk, kompetanse og rekruttering for at de alminnelige domstolene og jordskiftedomstolene skal styrke sin ivaretakelse av forpliktelser overfor det samiske folk. Blant forslagene: Sikre at den enkelte opplever å kunne bruke samisk som et likestilt språk i rettsprosesser gjennom blant annet styrket rekruttering av samiskspråklige dommere og forbedret tolketjeneste. Styrke domstolenes kompetanse på blant annet samerett, samiske sedvaner og rettsoppfatninger. Bidra til økt forskning og bedre dokumentasjon av samiske sedvaner og samisk sedvanerett. Sikre reindriftsutøvere samme tilgang til jordskiftevirkemidlene som eiere av og rettighetshavere på jordbrukseiendommer. - Samiske sedvaner møter motbør i ankeinstansene 1229, der sameparten fikk medhold på sedvanemessig grunnlag, kan det virke som om samiske sedvaner lettere tas til følge i sivilretten enn hva tilfellet er innen strafferetten. PÅ sistnevnte område er det en tydelig tendens for at samiske sedvaner ikke overlever en overprøving verken ankeinstansene, sier Varsi. I oppgaven spør Varsi om ikke den kompetansen og innsikten som Indre Finnmark tingrett har opparbeidet i forhold til samiske sedvaner og rettsoppfatninger, har begrenset faktisk betydning dersom ikke også ankeinstansene innehar tilsvarende kompetanse. Det understrekes at ensynet til samisk kultur innefor rettssystemet, herunder sedvaner og rettsoppfatninger, har liten praktisk betydning dersom dette hensynet ikke ivaretas i alle instanser. Statens forpliktelser etter Grunnloven og folkeretten kan anses å ikke være oppfylt før hensynet til bevaring og utvikling av samisk kultur også gjelder ankeinstanser. - Dersom dette ikke er tilfellet, kan Norges folkerettslige forpliktelser formelt fremstå som oppfylt, mens de reelt sett forsvinner i ankeprosessen. Det kan derfor være grunn til å tro at dette kan skje om ikke også ankeinstansene opparbeider seg kompetanse og innsikt rundt samiske sedvaner og rettsoppfatninger, samtidig som de i større grad vektlegger betydningen av disse, sier Varsi. Og jeg som trodde pensjon var kjedelig! - Langt derifra. Det er tilbakemeldingen fra Laina Fabrin Holm, en av deltakerne på det årlige seniorkurset for domstoler i Oslo-området. 20. januar ble det arrangert for tredje år på rad, og over 30 domstolsansatte fra 7 domstoler møtte opp for å lære mer om sine pensjonsmuligheter. Av Anne Ilebekk Dahle Sosiolog Harald Engelstad var invitert for å fortelle om pensjoner og pensjonering. Han er en kjent kursholder på feltet og har også svart på pensjonsspørsmål fra leserne av magasinet Vi over 60 i en årrekke. Til kurset i Oslo tinghus var ansatte i Øvre Romerike tingrett, Nedre Romerike tingrett, Follo tingrett, Asker og Bærum tingrett, Oslo tingrett, Oslo byfogdembete, Borgarting lagmannsrett, og Høyesterett invitert. Dette er et populært tilbud, antallet deltakere øker hvert år. Todelt kurs Kurset består av to deler. Først arrangeres det et dagsseminar hvor ulike pensjonsordninger gjennomgås. I tillegg får alle deltakerne tilbud om en 45 minutters konsultasjon, for å se på pensjonsmuligheter ut i fra den enkeltes opptjeningstid, lønn og livssituasjon. Pensjonsordningen er kompleks, og det er foreløpig ikke mulig å si noe sikkert om hvordan den kommer til å slå ut for de som er født etter Det er også noe usikkerhet rundt samordningen for de som er født mellom 1954 og Kurset arrangeres av Oslo tingrett, med støtte fra Domstoladministrasjonen. De resterende utgiftene fordeles på domstolene etter deltakelse Tilfredse deltakere Deltakerne virker veldig tilfreds med kurset. Et komplekst lovverk ble formidlet med humor og innlevelse, var gjennomgangstonen. - Dette var veldig nyttig. På seminaret kom det fram at det er Foto: Oslo tingrett mange ulike faktorer som påvirker pensjonen noen regler gjelder i Folketrygden, og andre i Statens Pensjonskasse. Derfor var det veldig fint med konsultasjonstimen etterpå slik at man fikk muligheter til å sette sine egne opplysninger inn i systemet. Da fikk jeg se hvilke alternativer jeg i virkeligheten har. Det er jo så mye snakk om pensjon i media og andre sammenhenger, så det er ikke alltid så lett å vite hva som har påvirkning på min situasjon. Dette har vært en fin hjelp til å planlegge arbeidslivet fremover. Det sier Anne Vinje, dommer i Oslo byfogdembete. Virvar av vilkår - Dette er et meget nyttig kurs uansett om man tenker på å gå av med fulle rettigheter etter fylte 70 år, eller vil gå av på et tidligere tidspunkt. Om ikke annet bør man ha gått på kurs for å vurdere om folketrygdens andel av pensjonen bør tas ut forskuddsvis og i tilfelle fra når. Konsekvenser for ektefelles pensjon og skattemessige forhold er det også nyttig å være oppmerksom på. Pensjonistenes vilkår er nå blitt så mangslungne at de valg man tar ikke bør overlates til tilfeldighetene, sier tingrettsdommer Peter Blom. Foto: Oslo tingrett Anne Vinje. Peter Blom

11 Dommerutveksling kan bli stanset portrettet: Mari Fjærtoft Trondsen Den norske deltakelsen i European Judicial Training Network (EJTN) er truet. EU-kommisjonen har gitt beskjed om at Makedonia, Kroatia og Norge skal ut av samarbeidet fordi disse land ikke er medlemmer av EU. All dommerutveksling mellom Norge og andre europeiske land er nå stanset. Av Iwar Arnstad EJTN er det ledende organet for utvikling, opplæring og erfaringsutveksling mellom dommere og påtalemyndighet i EU-landene. Domstoladministrasjonen (DA) har observatørstatus i EJTN og får derved anledning til å delta i nettverket. Sentralt i arbeidet til EJTN er utveksling av dommere/påtalemyndigheten mellom landene. Ved å delta på ulike seminarer og i generalforsamling knyttes det også kontakter og gis overblikk over hva som foregår på kompetansesiden i resten av Europa. EU finansierer utvekslingene med unntak av de ordinære lønnskostnadene. I 2010 mottok Nordhordland tingrett og Frostating lagmannsrett besøk gjennom nettverket. Fire norske dommere besøkte europeiske domstoler i løpet av Nå kan altså observatørstatusen, og deltakelsen i utvekslingsprogrammet bli stoppet. EJTN arbeider for fortsatt norsk deltagelse, men EUkommisjonen vil utelukke andre land enn medlemsland. For oss er viktig å være en del av dette nettverket, både for å kunne fortsette med utvekslingen mellom dommere, og for å hente inspirasjon og dele erfaringer. Vi argumenterer nå for fortsatt norsk deltakelse. Det sier Kari Berget, avdelingsdirektør i DA. Hun forteller at det også er etablert kontakt med de andre landene som risikerer å havne utenfor programmet. International Association for Court Administration Av Kersti Fjørstad, styremedlem i IACA Den 8. mars var det styremøte i IACA European Board i Haag. Hovudsaka var planlegging av den neste internasjonale konferansen som etter planen skal gjennomførast i Haag våren Dato vert annonsert om ikkje lenge, og fagprogrammet er under utvikling. Dagsaktuelle, internasjonale tema skal stå på agendaen. Eit viktig element i IACA sitt arbeid er å fremje utvikling av administrasjon av domstolar. IACA har ei side både til nasjonal og lokal domstoladministrasjon. Hovudtyngda av dei som er engasjerte i organisasjonen kjem frå lokal domstoladministrasjon; og oftast då administrative leiarar. I det europeiske styret er England, Irland, Tyskland, Norge, Slovenia, Slovakia og Nederland representerte. Ståande bak, frå venstre: Sonja Prostran (Serbia), Thomas Kappl (Tyskland), Jeffrey A. Apperson (President IACA; USA), John Stacey (England), Pim Albers (justisdepartementet, Nederland), Carline Ameerali (Nederland). Sitjande, frå venstre: Sheryl L. Loesch (USA), Linda Wade-Bahr (USA), Kersti Fjørstad (Norge), Tina Brecelj (Slovenia, Vice President Europe), Noel Doherty (Irland). Under opphaldet i Haag vitja styret også ICTY (International Criminal Tribunal for the Former Yugoslavia Jugoslaviatribunalet), ICC (International Criminal Court Den internasjonale straffedomstolen) og ICJ (International Court of Justice Den internasjonale domstolen). Hjemme i justissektoren Foto: Svein Brimi 20 21

12 portrettet: Mari Fjærtoft Trondsen Politidirektoratet, Justisdepartementet og tingretten. Lensmannsdatteren Mari Fjærtoft Trondsen er på rett hylle når arbeidsplassen omhandler lov og orden. Nå er hun i gang som ny direktør i Borgarting lagmannsrett. Foto: Svein Brimi Av Tage Borøchstein De fleste vil huske bråket i Borgarting lagmannsrett vinteren Det kulminerte med at både domstolleder Nils Erik Lie og direktør Kari Breirem trakk seg. Mediekjøret fra den gang skremte ikke Mari Fjærtoft Trondsen fra å søke da direktørstillingen ble utlyst. Grunnen til at jeg søkte jobben var delvis at jeg bare hadde et vikariat som administrasjonssjef i Asker og Bærum tingrett. Jeg trivdes godt, og hadde lyst til å fortsette videre i domstolene. Samtidig var jeg moden for nye utfordringer i en større domstol. Det skjer mye spennende i denne sektoren som jeg har lyst til å være med på. Med et sånt utgangspunkt var det heldig for meg at direktørjobben ble ledig. Jeg hadde hørt mye godt om Borgarting, og kan etter ca. en måned i jobben bekrefte at det stemmer. Det media skrev om var personrelatert og gjaldt ikke domstolen som sådan, sier Trondsen. Større apparat rundt seg Som ny direktør i Borgarting håper hun å kunne løfte blikket og få noe mer tid til å jobbe strategisk og utviklingsrettet. I Borgarting har hun flere å spille på i administrasjonen, og opplever at rammebetingelsene i så måte er gode. Utfordringen er å disponere ressursene klokt, til beste for organisasjonen og den enkelte, sier Trondsen. Selv i Asker og Bærum, som er landets femte største tingrett, innebar administrasjonssjef-rollen å være direkte involvert på en lang rekke områder. Du har ikke noen stor stab som fritar deg fra å være hands-on på svært mye. Du skal ta små og store avgjørelser om blant annet økonomi, personal, IKT, lokaler og informasjon hver eneste dag, sier Trondsen. Hun er likevel klar på at administrasjonssjefene samtidig får en uvurderlig innsikt i hvordan en domstol fungerer. Det å vite hvordan ting henger sammen i praksis blir en styrke når jeg nå er i en større organisasjon og ikke kan komme så tett på alle problemstillinger som tidligere. Borgartings størrelse gjør at rollen min må bli litt annerledes her, sier hun. Laginnsats er avgjørende Den nye direktøren i Borgarting er opptatt av at en leder ikke kan lykkes alene, men at de gode resultatene nesten alltid er betinget av samspill mellom flere. Man får ikke til gode resultater om man ikke får med seg de ansatte. Får vi til noe som er bra, så er det som følge av felles innsats. Ett eksempel kan være vitnestøtteprosjektet i Asker og Bærum. Det er ingen hemmelighet at dette var noe jeg brant for og gjerne ville få i gang. Nå har tingretten en stabil gruppe vitnestøtter som fungerer svært godt, men sluttresultatet er det mange både i og utenfor domstolen som har æren for, sier direktøren. Tidlig ansvar Mari Fjærtoft Trondsen vokste opp med en syk mor fra hun var barn, og måtte tidlig ta ansvar for både småsøsken og arbeidsoppgaver i barndomshjemmet. Jeg tror den erfaringen har lært meg både å arbeide, ta ansvar og være tydelig. Dette er også nødvendige egenskaper som leder. Jeg er opptatt av balansegangen mellom tydelighet, forventninger og omsorg i mitt lederskap, og kan ikke få understreket nok hvor viktig det er å se den enkelte i organisasjonen. Jeg har selv erfart hvordan medarbeidere kan blomstre og øke prestasjonene ved at de blir sett og får ros. Det er utrolig gøy, sier Trondsen. Jeg er svært opptatt av at vi som ledere håndterer mellommenneskelige forhold på en god måte. Jeg prøver å være tydelig både på det som er bra og det som ikke er like greit å ta opp. De vanskelige samtalene kan bli litt mindre vanskelige hvis man gjør det på en ryddig måte, påpeker hun. Jeg er glad i folk, og opptatt av at den enkelte skal ha det bra både hjemme og på jobb. For øvrig er sjansene for å trives på jobb større hvis man vil noe mer med jobben enn bare å være der, sier Trondsen. Ansvar for alle grupper Som direktør i Borgarting ønsker hun å ha et forhold til både dommere og saksbehandlere. Jeg vil være direktør for alle. For å fylle rollen på en god måte, må jeg ha en viss innsikt i begge gruppenes arbeidshverdag. Det er viktig å forstå primæroppgavene til den virksomheten man er med på å lede, sier hun. Fra første stund i domstolene har hun vektlagt å sette seg inn i dommernes hverdag, i rettssaker og meklinger. Driften av en moderne domstol favner bredt, og en velfungerende ledergruppe er en viktig forutsetning for at domstolen skal fungere og utvikle seg i en god retning. Domstolene er homogene i sammensetning og kompetanse. Det fører til at man ikke alltid får fram de nødvendige meningsbrytinger som gir utvikling. Det er viktig å få fram styrken i de ulike personlighetstypene i ledergruppen. Jeg ønsker takhøyde. Samtidig er det viktig å være lojal når beslutninger er tatt. Jeg er opptatt av at ledergruppen skal være et trygt sted å være, der man i tillegg til diskusjonene kan støtte hverandre. I min rolle er samarbeidet med førstelagmannen særlig viktig. I Asker og Bærum hadde sorenskriver Kristin Jahre Ramm og jeg et veldig godt samarbeid og sterk gjensidig tillit. Vi visste hvor vi hadde hverandre og kunne diskutere oss fram til gode løsninger. Det gjaldt uavhengig av om de formelt sett lå på hennes eller mitt bord, forklarer Trondsen. Alt tyder på at samarbeidet med førstelagmann Ola Dahl vil bli like bra. Trondsen er også opptatt av å kunne få tilbakemeldinger og råd fra sine medarbeidere. Jeg tror mange ledere befinner seg i et vakuum hvor forventningene er mange, men ikke klart formidlet. Samtidig får man verken positiv eller negativ respons på hvordan lederoppgavene utføres. Også ledere trenger å bli sett, både av ansatte og lederkolleger, mener Trondsen. Domstolledermøtene og lederutvikling Trondsen er opptatt av at hvis flere skal jobbe i en gruppe, så må alle få samme kunnskap og styringssignaler. Derfor er det underlig når styret i Domstoladministrasjonen (DA) vedtar at administrative ledere og avdelingsledere ikke lenger skal delta på domstolledermøtene. Det virker som om man i denne sammenhengen ikke skjønner hvor sentral rolle ledergruppen og de administrative lederne har, og hvor tett koblingen er mellom disse og domstol lederne i utøving av ledelse, sier Trondsen. Hun mener programmet for årets møte er godt, og at store deler av det er svært relevant for henne og hennes kolleger med tilsvarende stillinger i andre domstoler. I hverdagen opplever hun DA som en god støtte og diskusjonspartner, som har forståelse for de spørsmål hun tar opp og som har samme mål som domstolene. Derfor var dette en uventet beslutning, som jeg opplever både skuffende og demotiverende, sier Trondsen. Direktøren i Borgarting savner i det hele tatt en sterkere DAsatsning på utvikling for mellomledere og ledergruppene i domstolene. Administrasjonssjef-møtene og egne samlinger i lokal regi imøtekommer ikke hele behovet, vi må få et opplegg a là KUL-programmet for domstolledere. Utfordringer i Borgarting Trondsen og hennes kolleger i Borgarting har flere utfordringer i tiden som kommer. Den største utfordringen er å få nok ressurser til å håndtere den stadig økende saksmengden. Flere saker og flere medarbeidere vil føre til behov for både kontorer og rettssaler. Ellers mener Trondsen hun har for kort fartstid i Borgarting til å si hvor skoen trykker mest. Hun ønsker å bruke tid på å bli kjent, men er opptatt av å se på organiseringen. Kanskje kan det være hensiktsmessig å gjøre noen justeringer. En velfungerende organisasjon bidrar både til større trivsel og økt produksjon, og struktur og kultur er gjensidig avhengig av hverandre. Trondsen er også opptatt at man aldri må miste blikket for oppgavefordeling og arbeidsbelastning. Ingen skal føle at de ber om en tjeneste, vi må ha klare linjer basert på hva som er fornuftig bruk av den enkeltes Navn: Mari Fjærtoft Trondsen Alder: 45 år Bor: Asker Familie: Gift og to barn Aktuell: Ny direktør i Borgarting kompetanse. Dette koker gjerne ned til at vi i større grad må tørre å diskutere hvorvidt det er fornuftig at en dommer bruker mye av arbeidstida på oppgaver som en saksbehandler kan gjøre både raskere, bedre og billigere, sier Trondsen. På rett plass Med en far som var lensmann i Nissedal i Telemark, fikk Mari kanskje en særlig inspirasjon som gjorde at hun skulle ende opp i justissektoren. Etter BI-studier og fullført Kommunalhøgskole, ofte kalt rådmannsskolen, fikk hun jobb i Kommunaldepartementet. Senere ble det Justisdepartementets politiavdeling og Politidirektoratet. Jeg har alltid hatt en særlig sans for lensmannsetatens måte å jobbe på. Der er det en tilnærming til sakene som preges av god kjennskap til hver enkelt som er involvert, og i forståelse for at man skal leve videre sammen i et lite samfunn også etter at konflikten er løst. Som bygdejente liker jeg denne tenkemåten, og ser verdien av å omgås forskjellige typer mennesker i ulike situasjoner og faser i livet. Kanskje blir man litt rausere ved ikke bare å være sammen med de som ligner en selv, sier Trondsen. Hjemme i Asker benytter jeg så ofte jeg kan muligheten til å spenne på meg skiene utenfor huset og gå rett ut i naturen. Friluftsliv er viktig for meg. Det er også reiser til barndomshjemmet i Treungen og omgang med familie og venner samtidig som jeg nyter å kunne slappe av i sofaen med ei god bok. Alt dette gir meg viktig avkobling og påfyll i hverdagen, sier Trondsen

13 tema: domstoler i usa USAs dømmende makt Sannsynligvis finnes det ikke noen dommere med mer makt enn de ni medlemmene av U.S. Supreme Court. De sitter på toppen av et ganske uoversiktlig domstolsystem med over domstoler, oppdelt i føderale domstoler og delstatsdomstoler. Rett på sak gir her en introduksjon til USAs domstoler. Av Iwar Arnstad Når vi i Norge skal forstå domstolsystemet i USA må vi først av alt ta inn over oss at landet er en føderasjon av forente stater. Hver delstat har sin egen lovgiving og sine egne domstoler inklusive en egen Høyesterett. I tillegg kommer de saker som berører konstitusjonen og de føderale lovene. Disse saker går for de føderale domstolene. Dette gir to parallelle rettssystem med en lovgivning som i noen tilfeller kan overlappe hverandre. De føderale domstolene De føderale domstolene har tre instanser med den meget profilerte US Supreme Court på toppen. Disse skal behandle sivile saker og straffesaker som omhandles i Grunnlovens artikkel tre, del to og som følger av de lover Kongressen har vedtatt. Det gjelder sjørettsspørsmål, konkurser, antitrustsaker, opphavsrettspørsmål og sivile saker mellom stater og borgere i andre stater. De kan også behandle saker der de tiltalte er fra ulike delstater eller om det er tvister mellom amerikanske og utenlandske borgere. De føderale domstolene er delt inn i 94 distrikt som har både en vanlig første instans domstol og en konkursdomstol. Det er også to spesialdomstoler, en for internasjonal handel og en for føderale krav. Den sistnevnte behandler tvister om føderale kontrakter, om privat eiendom der det føderale styret er en part, samt pengekrav mot USA. Saker avgjøres normalt av en fagdommer og en jury. De 94 distriktene utgjører 12 regionale lagdømmer med hver sin ankedomstol. Disse skal ikke ta opp nye bevis, men forholde seg til de fakta som er lagt til grunn i første instans. State courts Delstatene har sin egen jurisdiksjon og sine egne domstoler i tre instanser. De kan også ha spesialdomstoler, domstoler per kommune eller county, småkravsdomstoler og noe som ligner på forliksråd. Delstatsdomstolene har det store volumet av saker, ca. 95 prosent av alle rettssaker, både sivile og straffesaker, går her. Man regner med at det går ca. 100 millioner saker i delstatenes domstoler hvert år. Det er en økning med 12 prosent de ti siste årene. I tillegg kommer ca. 2 millioner saker i de føderale domstolene Delstatene har ca dommere og ca domstoler. Det er altså vanlig å ha enedommerembete. Det kan enten være en dommer som sitter alene i sin by, men det kan også være et tinghus der alle dommere har sin egen domstol. Noen saker kan gå i både føderale og delstatsdomstoler. Det gjelder saker som er straffbare både i delstatens lov og i de føderale lovene. Men det kan også gjelde sivile rettigheter og miljøkriminalitet. Dommerne Alle dommere i føderale domstoler utpekes av presidenten og må godkjennes av Senatet. Ellers er det mange likhetstrekk med utvelgelsen av dommere i Norge. Man søker til et embete og da legges det vekt på en rekke faktorer som akademisk bakgrunn, yrkeserfaring, publiserte artikler og bøker samt intervjuer og referanser. Men så var det denne politikken. Det er vanlig at presidenten velger dommere fra en kandidatliste laget av senatorer eller andre politikere fra presidentens eget parti i delstaten. Konkursdommere og lekdommere er ikke politisk utnevnte, men velges ut av andre domstoler. I delstatenes velges dommere på mange forskjellige måter ut fra den egne statens lovgiving. Ca. 85 prosent av alle disse dommere utpekes i direkte valg. I noen delstater er det ikke krav om å ha juridisk embetseksamen for å bli dommer. Noen ganger er det flere kandidater som stiller mot hverandre i en ren valgkamp. Andre ganger kan innbyggerne kun stemme ja eller nei til en kandidat som guvernøren har foreslått. Juryordningen Alle borgere over 18 år er potensielle jurymedlemmer. De plukkes fra stemmeregister eller førerkortsregister, men må igjennom en enkel test på om de er kvalifiserte. Når noen blir plukket ut til en sak stiller dommeren og advokatene dem spørsmål før de blir plukket ut til jurytjeneste. En spesiell ordning er Grand jury, en storjury som skal ta stilling til om det er rimelig anledning for at påtalemyndigheten skal ta ut tiltale mot noen. En Grand jury består som regel av medlemmer. Økonomiske nedgangstider også for domstolene Flere og flere saker kommer inn til domstolene. Det gjelder både straffesaker og sivile saker. De siste årene har de sivile sakene faktisk økt med nesten fem prosent hvert år. Samtidig er domstolene preget av den generelle økonomiske innstrammingen i USA og de har kommet til at de må gjøre ting annerledes. Systematiske program for å bli bedre og mer effektive er blitt vanlig i mange domstoler under begrepet Reengineering. De lager seg nye metoder for alle prosesser, ser på automatisering, sentralisering, regionalisering og standardisering av prosesser. Målet er å forbedre effektiviteten samtidig som de skal beholde eller forbedre domstolenes service til innbyggerne. Common law USA er basert på det engelske common law, som innebærer at loven utvikles og tolkes av domstolene i større grad enn i land der lovene er mer detaljert (Civil law). I Common law er derfor domstolene mer rettsutviklende og prejudikat fra høyere rett blir enda viktigere. USA er mer enn de fleste europeiske land et rettsliggjort samfunn. Det betyr at færre saker avgjøres i politiske fora og flere i domstolene. Det er blitt sagt at å saksøke hverandre er en amerikansk måte å kommunisere på. For nordmenn på besøk i USA, som havner i konflikt med noen, kan det bli et sjokk. - Det er lav kunnskap blant mange norske statsborgere om straffe rett i USA og hvilke konsekvenser ens handlinger kan få. Vi har mange eksempel på at folk har trodd at de skal klare seg ut av situasjoner fordi de er norske statsborgere. Derfor kan møtet med det amerikanske justisvesenet bli et sjokk for mange, sier Norges ambassadør Wegger Chr. Strømmen til Rett på sak. Det kan også være tilfelle for privatpersoner eller næringsliv som havner i sivile tvister. Det er ikke helt enkelt å havne i klypene på amerikanske advokater. U.S. Court of Appeals U.S. Supreme Court State Supreme Court Hvis en dom i State Courts anses å stride mot konstitusjonen kan den prøves i føderale domstoler Juryordningen brukes både i straffesaker og tvistemål. I tvistesaker er juryens rolle å lytte på bevisførselen og bestemme om den innklagede har skadet den klagende part eller ikke har gjort opp for seg. De skal også ta stilling til erstatningen. Her har juryen som regel 6 til 12 personer. I straffesaker skal juryen bestemme om den tiltalte er skyldig. Straffen settes normalt av en dommer. U.S. Trial Courts Gjelder saken en føderal lov eller en delstatlov? State Court of Appeals Superior Courts, Circuit Courts, Municipal Courts, Probate Courts, District Court, etc. Ankedomstolen i Washington D.C

14 tema: domstoler i usa Ni edsvorne menn og kvinner I løpet av neste år kan Obamas helsereform bli kjent grunnlovsstridig. I juni i år kan Californias lov om at voldelige videospill ikke kan selges til barn uten foreldres godkjennelse bli kjent grunnlovsstridig. Nylig ble det avgjort at ekstreme kirkesamfunn kan demonstrere mot homofili i soldatbegravelser. US Supreme Court er ikke som norsk Høyesterett. William Suter sier at utviklingen i denne saken tyder på at den blir en sak for Høyesterett. I så fall blir det en høring i Høyesterett til høsten/vinteren, og en avgjørelse senest i juni Hvis Høyesterett mener at loven er grunnlovsstridig må Kongressen behandle den på nytt. Dagens Høyesterett har fire liberale dommere og fire konservative dommere. Det antas at holdningen til helsereformen vil følge politiske skillelinjer, og at det blir Anthony Kennedy som avgjør. Kennedy har ikke en fast posisjon på høyresiden eller venstresiden, han er en såkalt swing Justice og velger side fra sak til sak. Helsereformen er Obamas viktigste politiske prosjekt. Tommelen ned fra Høyesterett i et valgår vil ramme ham hardt. Et gigantisk gruppesøksmål? I slutten av mars i år hadde Høyesterett høring om en sak som involverer USAs største supermarkedskjede, Wal-Mart. 1,6 millioner kvinner ønsker å gå til sak mot kjeden for kjønnsdiskriminering. De hevder at kvinner diskrimineres både når det gjelder lønn og forfremmelser. Høyesterett skal ikke avgjøre spørsmålet om diskriminering, men om saken kan gå som gruppesøksmål ( Class action ). Både førsteinstansdomstolen og appelldomstolen godtok dette, mens Wal-Mart brakte dette spørsmålet inn for landets høyeste domstol. Hvis Høyesterett gir de ansatte medhold vil det bli det største gruppesøksmålet i USAs historie, og Wal-Mart risikerer rekord i erstatningsutbetalinger. To av de kvinnelige dommerne, Ruth Bader Ginsburg og Elena Kagan, presset Wal-Mart kraftig i høringen. Avgjørelsen kommer i løpet av våren. Hatdemonstrasjoner godtatt Nå i vår godtok Høyesterett at det er anledning til såkalte hatdemonstrasjoner ved begravelser. En ytterliggående kirke med noen få hundre medlemmer har spesialisert seg på å demonstrere ved begravelser til soldater som har falt i Irak eller Afghanistan. Kirken kjemper mot homofile under slagordet God hates fags. Det er lovendringen som ble vedtatt for få år siden som gir homofile anledning til å tjenestegjøre i forsvaret som er påskuddet til å bruke soldatbegravelser for å fremme sitt syn. Etter høylytte demonstrasjoner ved begravelsen til en soldat som falt i Irak ble kirken saksøkt av soldatens far. Juryen i førsteinstansdomstolen ga faren medhold, og tilkjente ham 300 millioner kroner i erstatning, et beløp som fagdommeren reduserte til 30 millioner kroner. Kirken anket, og fikk medhold i ankedomstolen med bakgrunn i grunnlovstillegget om ytringsfrihet, den såkalte First amendment. US Supreme Court, med stemmetallet 8-1, stadfestet ankedomstolens avgjørelse. Dermed er det fritt fram for å demonstrere på offentlig grunn ved begravelser. Av Erling Moe Av Erling Moe Bygningen til US Supreme Court på First Street i Washington er fra 1934, men ser ut som et gresk tempel reist for to tusen år siden. Domstolen har majestetiske lokaler, og de reflekterer domstolens makt. US Supreme Court spiller sin viktigste rolle som tolker av Grunnloven, og ikke minst tilleggene til Grunnloven, de såkalte amendments. Høyesterettsdommerne utnevnes av presidenten, etter en godkjenningsrunde i Senatet. Denne politiske utnevningen setter et sterkt preg på domstolen. Roosevelt mot sju dommere Franklin D. Roosevelt, den eneste amerikanske president som er blitt valgt fire ganger, hadde en tøff kamp mot Høyesterett om sin store New Deal-reform i 1930-årene. New Deal var en gigantisk reformpakke som skulle slå tilbake depresjonen. Høyesterett kjente store deler av reformen grunnlovsstridig. Høyesterettsjustitiarius den gang var republikansk presidentkandidat i 1918, og ble utnevnt til Høyesterett av den republikanske presidenten som Roosevelt avløste i I striden med domstolen viste Roosevelt til at sju av ni dommere var utnevnt av republikanske presidenter. Valget i 1936 vant Roosevelt med 10 millioner stemmers overvekt, og han gikk kraftig ut mot at Høyesterett overprøvde velgernes dom. Seks av dommerne var over 70 år, og Roosevelt mente at domstolen var for gammel, både i holdninger og alder. Han fremmet derfor et lovforslag om at presidenten kunne utnevne en ny dommer for hver dommer over 70 år. Dette var naturligvis et forsøk på å utlikne den republikanske dominansen i domstolen. Roosevelts lovforslag om ekstra utnevnelser gikk ikke igjennom i Kongressen, men Høyesterett bøyde også av slik at New Dealreformen kunne sette ut i livet. Forliser Obamacare? Barack Obamas store helsereform kan møte like store problemer som Roosevelts New Deal. USAs høyesterett tar i hovedsak stilling til avgjørelser fra føderale domstoler, spesielt der føderale domstoler i ulike delstater tolker grunnloven ulikt. Clerk of the Court ved US Supreme court, William Suter, sier til Rett på Sak at flere regionale appelldomstoler har prøvd reformen mot grunnloven, hovedsakelig punktet om tvungen innbetaling til et nasjonalt helseforsikringssystem. I noen delstater har domstoler godtatt loven, i andre stater har domstoler kjent den grunnlovsstridig. Høyesterett skal behandle saker der domstoler i minst to stater er uenige. Førtifire trappetrinn leder opp til to rekker med åtte massive marmorsøyler. Arkitekten Cass Gilbert ville gi bygningen til US Supreme Court et uttrykk som samsvarer med domstolens betydning. Ingen som går opp disse trinnene vil være i tvil om at de er på vei inn til den ypperste domstolsmakt

15 tema: domstoler i usa Høyesterett: Fire mot Fire pluss En Høyesterettsdommer John Paul Stevens gikk av i fjor, 90 år gammel. Ifølge Norges ambassadør til USA, Wegger Chr. Strømmen, er Stevens en av de mest liberale dommere i domstolens nyere historie og han tror det er lite sannsynlig at Kongressen de nærmeste årene vil godta dommere med like liberale holdninger som Stevens. Av Erling Moe Det er ingen øvre aldersgrense for dommere ved US Supreme Court, derfor valgte Stevens å bli sittende til han fylte nitti år. Obama utnevnte Elena Kagan til å etterfølge Stevens. Obama har allerede utnevnt to dommere til Høyesterett, den andre er Sonia Sotomayor. Hun er den første dommeren med spansk-amerikansk bakgrunn. Med to liberale kvinner ved domstolen har Obama allerede satt et avtrykk som kan gi hans politiske retning innflytelse lenge etter at han har gått av som president. på vektskålen. Etter denne avgjørelsen sank befolkningens tillit til domstolen kraftig. Ambassadør Strømmen sier at Kennedys standpunkt blir interessant hvis Obamas helsereform kommer for Høyesterett. Tøffe høringer I motsetning til vår egen Høyesterett møtes US Supreme Court alltid i plenum. De gjennomfører offentlige høringer ( oral arguments ) der vel forberedte advokater bare slipper til i noen sekunder før dommerne fyrer løs med spørsmål. William Suter er Clerk of the Court i US Supreme Court, noe som betyr at han leder det juridiske sekretariatet, og er derfor på en måte juridisk direktør. Han sitter på podiet under domstolens høringer. Suter er den nittende Clerk siden 1790, og har hatt stillingen i tyve år. Han er tidligere general med utmerkelser blant annet fra Vietnam, og har også vært juridisk leder i US Army. Han er derfor kjent som The General i Høyesterett. Han representerer ofte domstolen i eksterne sammenhenger. Tre amerikanske presidenter har utnevnt dommere som samlet har fungert i hundre år. Chief Justice (Høyesterettsjustitiarius) John Roberts ble utnevnt av George Bush jr. Han er bare 55 år og kan dermed være USAs fremste dommer kanskje i 30 år til. I mellomtiden vil mange presidenter ha kommet og gått. Dagens domstol har fire konservative og fire liberale dommere. Avgjørelser som kan knyttes til en politisk betent sak fører derfor ofte til at stemmetallene blir fire mot fire. Derfor får en eventuelt mer uavhengig dommer, såkalt swing-justice, mye makt. Mange av de viktigste avgjørelsene fattes med stemmetallene 5-4. Høyesterett har ofte hatt en swing-justice, i mange år var det Sandra Day O Connor som var i vippeposisjon. I dagens domstol har Anthony Kennedy ofte en slik rolle. I forkant av viktige avgjørelser kommer derfor ofte dette spørsmålet opp: Hva gjør Kennedy? En av de mest dramatiske avgjørelsene i nyere tid var da domstolen i desember 2000 stoppet omtellingen i Florida etter presidentvalget. Det skilte det noen få hundre stemmer mellom George Bush jr og Al Gore i delstaten, og det var avdekket uregelmessigheter ved valget. Den som vant Florida ville bli president. Floridas høyesterett bestemte omtelling, men med en 5-4 av gjørelse stoppet US Supreme Court denne omtellingen. George Bush hadde et marginalt forsprang, og ble president. Avgjørelsen gikk etter høyre/venstre skillet, og Anthony Kennedy var tungen Fakta om US Supreme Court Norges USA-ambassadør Wegger Chr. Strømmen. Betydningen av dommernes politiske holdninger er velkjent. Mindre kjent er den sterke vektleggingen av dommernes religiøse tilholdssted. Ambassadør Wegger Strømmen sier at det er umulig for en dommer å ikke offentliggjøre sin religiøse orientering. Han sier det er interessant at protestantene ikke er representert i nåværende Høyesterett. Seks av ni av dagens dommere er romersk-katolske, mens tre dommere tilhører jødedommen. Noen av dagens dommere var gjennom svært tøffe høringer i Kongressen før de ble utnevnt. Det gjelder spesielt Clarence Thomas som ble godtatt med stemmetallene i Sentatet. Han måtte svare på anklager om sextrakassering, påstander som ble offentliggjort etter presidentens nominasjon, mens høringen pågikk i Senatet. Av Erling Moe William Suter, Clerk of the court, sier at det settes av en time til hver høring, når timen er gått avslutter justitiarius høringen, selv om noen er midt i en setning. Suter forteller om en strikt organisering av domstolens arbeid, som har lange tradisjoner. Den har høringer etter prinsippet halve året, halve måneden, halve uka, halve dagen. Fredager er reservert for drøftinger og stemmegiving etter ukens høringer. Domstolen sitter sammen fra oktober til april. Avgjørelsene etter denne perioden skal være ferdige senest i juni. Under høringene får en dommer ordet for andre gang først etter at alle har fått sjansen til å ha ordet en gang. Høyesterettsdommer Clarence Thomas, den eneste fargede i retten og dens klart mest konservative medlem, har ikke tatt ordet i høringer på fem år. Det er blitt en mediesak i USA. Suter viser til at Thomas er svært aktiv i den offentlige debatten på andre måter, blant annet ved å holde foredrag i foreninger og jusfakulteter. redaksjonen anbefaler Jeffrey Toobin, journalist i The New Yorker, ga for noen år siden ut The Nine, som omhandler drakamper i US Supreme Court, gir skarpe portretter av dommerne og strid om utnevningen av noen av dagens dommere. Boka er nok ikke populær i domstolen, og var ikke til salgs i bokhandelen der da Rett på Sak besøkte den. Men den er lesverdig og interessant. Journalistens liberale holdninger skinner selvsagt igjennom. Referatene fra høringene legges på nett samme dag, det er også radiooverføring. TV-opptak er ikke tillatt. William Suter sier at Høyesterett mottar ti tusen saker hvert år, men at bare cirka hundre blir behandlet. For å ta opp en sak ved domstolen må den ha støtte fra minst fire dommere. De som blir avvist får ingen begrunnelse. Høyesterett har ikke kapasitet til å begrunne avslag. Alle saker avgjøres ved at det samles et flertall. Dommerne sender utkast til hverandre og forsøker å samle seg om en hovedlinje. En høyesterettsdommer sa for noen år siden: Den viktigste loven i Høyesterett er loven om fem. Med fem stemmer kan denne domstolen gjøre alt. Totalt 112 dommere i perioden Utnevnes av presidenten på livstid. 54 av dommerne har valgt å gå av, resten har fungert til sin død. Den første kvinne, Sandra Day O Connor, utnevnt i 1981 Den første latinamerikaner, Sonia Sotomayor, utnevnt i 2009 Gjennomsnittsalderen blant dagens dommere er 65,5 år Dagens domstol har tre kvinner og en farget dommer Av dagens dommere er fem utnevnt av republikanske presidenter og fire av demokrater (Clinton to og Obama to). Seks av dagens dommere er katolikker, tre er jøder Justitiarius (Chief Justice) John Roberts jr. er født i 1955 og ble utnevnt av George Bush jr. i 2005 etter at daværende justitiarius William Rehnquist døde. "Supreme Power" av Jeff Shesol handler om den sterke konflikten mellom president Franklin Roosevelt og Høyesterett om New Deal-reformene. Roosevelts reformer handlet om å gjennomføre tiltak mot depresjonen, og hans holdning om en aktiv stat møtte republikanernes statsskepsis. Høyesterett var dominert av republikanere og tok omkamp etter Roosevelts to store valgseire

16 tema: domstoler i usa Høy sikkerhet viktig i Washington Høy grad av sikkerhet er noe av det som preger arbeidsdagene til ansatte ved Superior Court of D.C. De viktigste personene er bemanningen ved inngangen. De skal sikre trygge arbeidsdager for rettens folk og for publikum. Washington er blant de byene i USA som har høyest kriminalitet. Av Åste R. Ruud Sentralt i Washington ligger flere domstolbygg. Ett av dem er Superior Court of District of Colombia, som er en førsteinstansdomstol. I Washington D.C., som ikke er egen stat, er domstolene finansiert av Kongressen og dommerne utpekt av presidenten slik det er i de føderale domstolene. Domstolene i D.C. har dermed bedre økonomi og annerledes valg av dommere enn i delstatene. I Superior Court er det til sammen 130 dommere. De er utnevnt for 15 år. Gjør de en god jobb forlenges engasjementet. I 2010 ble nye saker tatt imot i domstolen. Av disse var ca sivile saker, straffesaker og familiesaker (barnebidrag, skilsmisse, og saker som angikk mindreårige) saker gikk for skifteretten og 761 gjaldt skatt. Jobber for tillit Domstolene i D.C. ønsker at hovedstadens befolkning skal oppleve deres visjon om at domstolen er åpen, rettferdig og til å stole på. Tom Feeney ved informasjonsenheten ved Superior Court forteller at de jobber for å være synlige. De prioriterer høyt å fortelle media om sine ulike program, og de jobber for daglig å ha historier å fortelle publikum. Ett av mange program domstolen har ansvar for er et program for fedre. Programmet har som mål å gi menn som kommer ut etter soning ferdigheter til å ta ansvar for barna sine. Dette gjøres gjennom arbeidstrening, støttegrupper, hjelp med økonomistyring, tilsyn, veiledning og ulike behandlinger. Feeney forteller at det koster rundt 300 dollar å drive opplæring, mens det koster ti ganger så mye å ha en person i fengsel. Dermed er det enkel matte å finne ut at dette lønner seg, sier han. Programmet som ble startet i 2007 gjennomføres i en egen Fathering Court drevet av Superior Court. Ikke bare pressen følger programmet med interesse. Domstolen fikk også en Bright Idea Award av Harvard Universitet i Opplæring Med 1200 ansatte er kompetansebygging et viktig område. Crystal L. Banks, assisterende direktør for Judicial Education and Center for Education and Training, har ansvar for samlinger 3-4 ganger i året. Det undervises i fag av forelesere fra ulike universitet, fra advokatsiden og av journalister. Banks opplever at dommere ofte føler seg isolerte og at de trives med å debattere. Derfor tilbyr domstolen spesielt rundbordskonferanser med ulike tema for diskusjon. Nylige tema har vært barnemisbruk, voldsskader og borgernes rettigheter. Alle ansatte har 20 timer obligatorisk opplæring hvert år som omfatter alt fra juridiske fag til opplærning innen kontorstøttesystemer. Mentorordning Nye dommere er gjennom et 4 ukers treningsprogram før de leder rettsmøte. Dommere har også obligatorisk mentorordning det første året. De velger selv sine to mentorer. Mentorordningen er en vel fungerende ordning og flere av dommerne er mentorer over flere år og ofte for mange kolleger parallelt. Avsluttede saker i 2010 og beholdning pr. 31/12 var henholdsvis og saker. Budsjettet for 2010 var på dollar Vitner i domstolen Banks forteller at vitnene i Court House of D.C. får tilsendt materiell og webadresse hvor de finner mer informasjon. I domstolen får de hjelp av ansatte, og de har serviceautomater som er enkle å betjene i alle etasjer. Her registreres saksnummer, og vitnet får raskt informasjon om den aktuelle rettssaken. Domstolbygget har vitnerom, familierom og også bemannede lekerom. Rommene er tilgjengelig for alle. Vitner på Skype Ikke alle vitner møter i domstolen. De kan like gjerne sitte hjemme i egen stue. Gregory Pass ved avdeling for konferanse- og videoutstyr forteller at mange vitneforklaringer dermed blir gjort via Skype med eget oppkoblet kamera. Selv om utstyret i den andre enden ikke alltid er av beste kvalitet, er kvaliteten god nok for retten. På spørsmål om hvordan de opplever verdigheten ved slik vitneforklaring er svaret at domstolen har funnet denne god nok. Domstolen benytter mye ulikt utstyr, men Pass mener at de ville spart millioner av dollar dersom de prioriterte å benytte videokonferanseutstyr mer. Dagens Serviceautomater for vitner. videokonferanseutstyr er noen få enheter og flyttes ved behov. Det er ingen lovmessige hindringer i bruk av teknisk utstyr, kun mangel på kunnskap mener han. Det viktigste personalet Det kan ta inntil 45 minutter å komme inn i rettsbygget på grunn av sikkerhetsslusene. Sikkerhetssjef Richard Parris ønsker ikke at det skal ta kortere tid. Da vil vaktene stresse mer og gjøre en dårligere jobb. Det er da de små gjenstandene finner veien inn i rettssalene, forklarer han. Sikkerhetssjef Richard Parris finner jevnlig gjenstander som ikke hører hjemme i rettsbygningen. Parris forteller at et av prinsippene i domstolen er at sikkerhetspersonalet er de viktigste i hele bygget. Når de farlige personene først er innenfor er det for sent. Parris mener den beste og eneste måten å sikre et domstolbygg på er å hindre uønskede personer og gjenstander i å komme innenfor døra. Han viser fram små pistoler, kniver av ulike størrelser og universalnøkler til håndjern og forteller at dette bare er eksempler på småting de finner daglig. Vesker og annet løsøre blir scannet og personer grundig sjekket ved inngangen. Men selv de beste systemer kan svikte. Som da den tilsynelatende brusdrikkende kvinnen fikk anledning til å kaste drikken i ansiktet på sin eksmann i rettssalen. Det viste seg å være syre. Brann - ikke bare å løpe Ved brann gjelder det generelt å komme seg ut og holde seg vekk. Parris forklarer entusiastisk at hans utfordring er større enn som så. Daglig har rettsbygget besøkende. Nesten samtlige er ukjent i den 9 etasjes høye bygningen. Når alarmen går lukkes branndørene. Da befinner det seg mellom 300 og 350 fanger med håndjern, mange med fotjern, i rettssalene eller i de låsbare cellene i kjelleren. I retten sitter juryer, 130 dommere er i aksjon og 100 politibetjenter med blant annet ansvar for vitner de ikke kan løpe fra. I tillegg kommer domstolens øvrige ansatte og 100 sikkerhetsbetjenter. Etter 11. september fikk sikkerhetsarbeidet ny giv. Det er nå laget prosedyrer for situasjoner som brann, bombetrusler, suspekte pakker og aktiv skyting. Rettsbygget har også fått et moderne kontrollrom, der Parris kan overvåke byggets korridorer og rom godt hjulpet av over 500 kamera. Parris sørger for at alle ansatte kjenner de mange rutinene. Proaktiv sikkerhet US Marshals, fra Den føderale politietaten U.S. Marshal Service, er ansvarlige for sikkerhet i alle føderale rettssaler i USA. Deres funksjon er å beskytte dommere og vitner, samt å håndtere tiltalte og siktede. Domstolens egne sikkerhetsvakter har ansvaret i bygget forøvrig. Politiet har sikret seg førstehåndskunnskap om hver dommer. De har vært på befaring i hjemmene, de kjenner til familiemedlemmer, skole- og arbeidsforhold, eventuell medisinering og hvilke allergier dommeren måtte ha. Føderale dommere i USA har også fått anonymisert informasjonen knyttet til bilskiltene. Flere dommere i USA er truet og kidnappet. Ikke alle dommere ønsker dette opplegget, men Richard Parris mener dette er den beste forsikringen en dommer kan ha dersom noe skulle gå galt. Ved trusler mot en dommer følges vedkommende dommer av politibetjent 24 timer i døgnet til de finner situasjonen helt trygg. Det er bevæpnet politi og vakter i alle straffesaker. I sivile saker ved behov. Fakta Domstolene i District of Colombia (D.C.), består av appelldomstolen Court of Appeals, distriktets høyeste domstol, Superior Court of D.C., med generell jurisdiksjon over de fleste lokale juridiske forhold og The Court System, som ivaretar administrative støttefunksjoner for begge domstolene. Domstolenes politiske organ, The Joint Committee, ledes av ledere i appelldomstolen og Superior Court. Deres ansvar er blant annet personalpolitikk, økonomi og budsjettering

17 tema: domstoler i usa National Center for State Courts: Alt kan gjøres bedre Utgangspunktet til National Center for State Courts (NCSC) i USA er alle aktiviteter i domstolene har et forbedringspotensial. Ut fra det perspektivet arbeider organisasjonen med å tilby ekspertise på en lang rekke områder. Av Tage Borøchstein Alt fra store statlige ankedomstoler til små særdomstoler for trafikksaker kan få bistand i form av kunnskapsdeling, teknisk assistanse, forskning eller kompetansebygging. Hjelpen kan komme i mange former, fra tilgang til generelle beste praksisveiledninger og til å løse oppgaver i prosjekt med deltakere fra domstolen, NCSC og eksterne konsulenter. Finansieringen av NCSCs virksomhet skjer gjennom bidrag fra de statlige domstolene. I tillegg får de støtte av myndighetene til operasjoner i utlandet som der er involvert i gjennom eksempelvis OSSE og FN. vanskelig å være uenig i at det i all hovedsak er i de statlige domstolene individets møte med domstolene skjer. Narkotikapolitikken er et typisk område hvor NCSC-initiert forskning og prosjekter har ført til endringer. Organisasjonen fikk på 1990-tallet stadig flere henvendelser fra dommere som så seg lei på å stadig dømme de samme narkotikamisbrukerne til nye runder i fengselet. Vel avgjorde de saken, men de løste ikke problemet narkotikaen skapte. Verken for misbrukeren, omgivelsene hans eller de som ble utsatt for kriminaliteten. Dette førte til ordningen med narkotikadomstoler som nå blir stadig mer aktuell. Domstolenes tankesmie Organisasjonen ble grunnlagt av høyesterettsdommer Warren Burger i Det sentrale målet var å få et sentralt ankerfeste for forskning på domstolenes område. I tillegg ville man unngå dobbeltarbeid ved at flere domstoler uten viten om hverandre jobbet på hver sin kant med samme problem. Bakgrunnen var eksplosjonen i lovregulering på 1960/70-tallet som førte til at domstolene ble større både i omfang og antall. I dag definerer NCSC seg som en tankesmie på domstolenes vegne. Organisasjonens hovedkvarter er i Williamsburg i Virginia. Organisasjonen ledes av et styre, og har i tillegg til en stab på ca. 130 personer etablert flere utvalg eller komiteer av domstolledere og administrasjonssjefer. Tanken bak utvalgene er på den ene siden å ha en kanal for å formidle aktuell forskning og andre verktøy til domstolledere i deres utviklingsarbeid. Samtidig fungerer utvalgene som en kanal inn i NCSC for å få vite hva domstolene ser av problemer som kan dukke opp. Delstatsdomstolene avgjør flest saker All den tid 98 prosent av lovgivningen i USA skjer på delstatsnivå har NCSC gode kort på hånden når de søker støtte til å igangsette forskning eller prosjekt på områder de vil utvikle. Det være seg enten det er snakk om private, delstater, føderale myndigheter eller kongressen som blir bedt om å bidra. Det er National Center for State Courts i Williamsburg i Virginia. Rolleforståelsen trues Blant utfordringene NCSC har fått i fanget de senere årene er at dommerrollen er under press. Det er en økende tendens til at dommernes avgjørelser blir brukt politisk, angripes og kritiseres. I NCSC ses dette på som en naturlig konsekvens av at domstolsvesenet er tatt ut av samfunnslæren i skoleverket. Forskning viser da også at forståelsen for at dommerne må være uavhengige og ikke kan instrueres er høyest blant de eldre og de med høyest utdanning. Blant de yngre og personer uten høyere utdanning er den minskende. NCSC tar nå selv grep overfor skoleverket med tegneserier og rollespill som skal forklare rettsvesenets oppbygning gjennom tema de unge kan kjenne seg igjen i. I tillegg satser stadig flere domstoler på å kommunisere direkte med borgerne. Dette skjer gjennom å legge ut avgjørelser og annen informasjon på Internett samt ved å være tilgjengelig på sosiale medier. Wendell A. Skidgel jr. Absolutt tilgjengelighet Føderale domstoler i USA gjør alle dokumentene i en sak tilgjengelig på nett. Der kan parter, presse og publikum til enhver tid finne de siste dokumentene i saken. Av Tage Borøchstein Utgangspunktet for det elektroniske saksbehandlingssystemet PACER (Public Access to Court Electronic Records) var å finne en moderne og kostnadseffektiv løsning som ivaretok kravene til offentlighet i amerikansk rettspleie. Ifølge både Grunnloven og rettstradisjonen skal hvert steg av en rettsprosess være åpen for publikum, det inkluderer alle saksdokumenter og rettsmøter. Samtidig har det vært avgjørende å balansere publikums rett til informasjon og privatlivets fred for klientene. Dette har ikke minst vært en utfordring fordi alle aktørene i saken selv gjør sine dokumenter tilgjengelig på nett ved å lagre dem i PACER-skyen. Wendell A. Skidgel jr. i Administrative Office of the U.S. Courts forklarer at det i hovedsak er sosial security-nummer (et ID-nummer for skatt- og sosialtjenester), bankkontonummer, navn på mindreårige og i visse tilfeller vitner og fornærmede som tas vekk. I tillegg kan dommeren unnta deler av eller hele dokumenter fra offentligheten. Alle får opplæring i hvordan dokumenter skal redigeres og ifølge Skidgel er det sjelden det glipper slik at taushetsbelagt materiale legges ut på nett. Alle føderale domstoler er med Fra en sped start i 1988 er alle føderale domstoler, det vil si 94 District Courts (første instans) og 13 Court of Appeals (andre instans), nå med på ordningen. Over en million brukere hadde per 2009 tilgang til 37 millioner saker, 500 millioner dokumenter og 800 millioner bøtesaker. Systemet brukes i hovedsak til å følge enkeltsaker, men også til å finne ut hvilke saker som går hvor og skaffe oversikt over bestemte sakstyper. Ifølge Skidgel åpnes det nye brukerkontoer månedlig. De mottar ca. 500 henvendelser til supportavdelingen daglig. De store bruker gruppene er profesjonelle aktører (63 prosent), parter (12 prosent) og se lskaper (10 prosent). I tillegg kommer media, studenter og forskningsinstitusjoner. Betaling for drift Det har vært noe kritikk av betalingsordningen for PACER, motstanderne hevder at offentlige dokument ikke er underlagt kopirettslige regler og derfor burde være gratis. Skidges understreker at det alltid har vært beregnet en liten avgift for rettsdokumenter i USA, også da man før tidligere fikk kopier av dokumenter i ekspedisjonen. Prisen på PACER er ca. 0,44 kr per side, begrenset til ca. kr 14 per dokument. Skidges viser til at 95 av brukerne har utgifter på mindre enn 3000 i året og at alle midler pløyes tilbake til drift og videreutvikling av tjenesten. Parter i saken og advokater betaler ikke, i tillegg kan det gjøres unntak blant annet for forskere

18 tema: domstoler i usa Knallhard valgkamp mellom dommerkandidater Valgkamper i USA har en tendens til å handle mye om de beste kampanjene for å fram sitt budskap, samle inn penger og sverte motstanderne. Det gjelder ikke bare ved valg av president og kongressmedlemmer, men kan også skje når dommere skal velges. Av Iwar Arnstad 5. april var det valg av en dommer til Wisconsins høyesterett. Det lå lenge an til en vanlig søvndryssende valgkamp der den sittende dommeren ville bli gjenvalgt. Isteden utviklet det seg til et stort slag med veldrevne kampanjer og rikspolitiske innslag. Selv om valgkampen ble høyst uvanlig illustrerer den hva som kan skje ved amerikanske dommervalg. Millioner av dollar ble brukt i valgkampen og nasjonale politikere som Sara Pahlin engasjerte seg i hvem som skal ha dommersetet. Det har vært åpne debatter mellom den sittende dommeren, David Prosser og hans utfordrer JoAnne Kloppenburg. Omtelling Valgresultatet viser at Kloppenburg vant med stemmer mot Det blir ikke mye jevnere enn som så. Og når det bare skiller 204 stemmer så kan alle mulige feil i valget avgjøre utfallet. Derfor er det nå bestemt omtelling av alle valgsedler. Da Rett på sak gikk i trykken 15. april var valget enda ikke avgjort. Bakgrunnen er at republikanerne nylig har fått makten i delstaten Wisconsin. De ønsker å innskrenke rettighetene til å inngå kollektive avtaler. De konservative anses å ha en majoritet med 4 mot 3 i delstatens høyesterett. Dommervalget blir sett på som en slags folkeavstemning om støtten til forslaget og til den nye republikanske guvernøren, Scott Walker. Det her har virkelig blitt et slag om guvernørens posisjon og mindre om domstolen i seg, sier Charles H. Frankling, statsviter ved Universitet i Wisconsin til New York Times. Upartiske og upolitiske Begge dommerkandidatene forsikret at de ville opptre upartisk og upolitisk til hver sak som skal behandles. Men begges kampanjer anklaget også motkandidaten for å ha andre hensyn. Det er ikke så rart. Prosser var i sin tid leder for republikanerne i delstatsforsamlingen. I annonser er det blitt påstått at han bruker guvernørens stempel når han behandler saker, det vil si at han følger guvernøren i alt. Kloppenburg ble av Prosser beskyldt for å være fagforeningenes favoritt og for alle andre som misliker guvernøren og hans politikk. Begge kandidatene hadde veldrevne kampanjer bak seg som samlet inn både stemmer, frivillige valgarbeidere og penger. Annonser, sosiale medier og alle andre ingredienser i en valgkamp ble brukt. Andre dommere engasjerte seg også for den kandidaten de ønsket. Linker til kandidatenes nettsteder: telefonhenvendelser Brukerstøtte på alvor Henvendelsene fra domstolene blir stadig mer avanserte. Brukerne krever mer og utnytter systemene mer nå enn tidligere. Dette sier Reidar Bruli som er ansvarlig for Brukersenteret i Domstoladministrasjonen (DA). Brukersenteret var bare én telefon unna inngående telefoner i Åste R. Ruud Nyttig registrering Brukersenteret i DA mottok samtaler i 2010, en økning på ca 90 samtaler fra For å se hva henvendelsene dreier seg om registreres alle henvendelser. I et hjørne står en informasjonstavle som blant annet viser antallet pågående samtaler, hvor mange som venter og gjennomsnittlig ventetid. Snitt på ventetid er ca 30 sekunder. Vi skulle gjerne tatt telefonene på første ring. 30 sekunder kan virke lenge for en som venter, så dette er vi ikke fornøyd med. Spesielt går tiden opp når det er treghet i systemet og mange ringer. Vi jobber for å bli ennå raskere, forteller Bruli. Svarprosenten på telefon 92 prosent. Ser man bort fra de gangene hvor det er feil i systemet, er det ofte travlest i nitiden og like før lunsj. Domstolene er svært tålmodige har forståelse for at de av og til må vente litt for å komme gjennom. Det setter vi stor pris på, sier Bruli. Sakene som registreres skal etter hvert kategoriseres slik at Brukersenteret ennå tydeligere ser hvor de skal ta grep. Høyere kompetanse i domstolene Brukersenteret opplever at spørsmålene de får og feilene som meldes inn er mer kompliserte nå enn tidligere. De opplever at kompetansen i domstolene er stigende. Vi får flere spørsmål om mer avansert bruk av kontorprogrammer som Word og Excel, om hjemmekontorløsningene og bruk av videokonferanseutstyr. Brukerne krever mer og utnytter systemene mer nå enn tidligere, mener Bruli. - Dette gjør at vi også må oppdatere oss på ny teknologi og stadig bli bedre for å yte den servicen domstolene ønsker. Kommunikasjon på telefon - Vi vurderer fortløpende hvordan vi skal legge til rette slik at domstolene får svar på spørsmålene sine. Vi mener det beste for brukeren er at de kan ta en telefon til oss, sier Bruli. Da oppnår vi den beste kommunikasjonen. Har man ikke mulighet til å ringe, eller ønsker å finne løsningen selv først, har vi tilrettelagt for de vanligste spørsmålene under IT-brukerstøtte og Ofte stilte spørsmål på domstolenes intranett. Brukersenteret tar helst hastesaker på telefon og oppgaver som kan vente via en e-post. I 2010 mottok Brukersenteret ca e-poster. Når det gjelder å bistå domstolene er ingen spørsmål verken for små eller for store. Samtale nr , eller rettere sagt den første telefonen i 2011, gjaldt glemt passord. Og flere ble det utover morgentimene første arbeidsdag på nyåret. Et godt tegn på at mange har hatt en god ferie, mener Bruli som legger til at domstolene ikke må nøle med å ta kontakt. Selv ikke for det minste, kanskje opplagte spørsmålet. Det er det vi er her for. Telefonsamtaler Brukersenteret Lovisa Totalt I statistikken er ikke utgående telefonsamtaler tatt med. David Prosser og JoAnne Kloppenburg i valgdebatt for å kjempe om dommerembetet. Reiar Bruli og brukersenterets medarbeidere

19 Film skal veilede i domskonferansene Domskonferansen er rettssakens avgjørende scene. Gjennom bevisbedømmelsen avgjør retten hva den mener har skjedd i saken. Likevel finnes det få formelle regler for hvordan domskonferansen skal gjennomføres. Klappet og klart for filming i et tradisjonelt lukket rom. Av Tage Borøchstein Domskonferansene gjennomføres på ulike måter domstolene og dommerne imellom. Det sier førsteamanuensis Eivind Kolflaath ved Universitetet i Bergen. Dette er et område som er uregulert, udiskutert og lukket. Som et ledd i et forskingsarbeid om bevisbedømmelse har jeg observert 105 domskonferanser i fem lagmannsretter, sier førsteamanuensisen. Kolflaath har sammen med sorenskriver Jon Høyland nå bistått DA i produksjonen av enn film hvor domskonferanse er tema. Ingen ferdig oppskrift Filmen vil ikke gi noen fasit på hvordan domskonferansen skal gjennomføres. Gjennom tre ulike domskonferanser i samme sak illustreres ulike framgangsmåter. Vi vil at dommerne ved den enkelte domstol diskuterer heldige og mindre heldige sider ved framgangsmåtene, sier Høyland. Den fiktive rettssaken dreier seg om en mulig voldtekt. En ung kvinne og en ung mann fra samme vennegjeng er alene på et nachspiel. Kvinnen sier mannen voldtok henne. Mannen sier det var frivillig, men at kvinnen midt i akten trekker seg og drar fra leiligheten. Vi valgte en voldtektssak som eksempel fordi bevisbedømmelsen i slike saker ofte er vanskelig, og fordi fagdommerens opptreden under domskonferansen kan få betydning, sier Høyland. Livaktig på filmsettet Innspillingen foregikk over fire dager i Frostatings rettssal 101. Både skuespillere og filmprodusenter syntes det skapte en spesiell stemning å spille inn film i en ærverdig rettssal. Jeg har aldri vært i en rettssal. Settingen ga en spesiell ramme når vi skulle gå inn i rollene våre. Vi fikk full frihet til å beskrive selve kvelden og hendelsesforløpet med egne ord, her ble det ikke brukt manus, sier Kristina Kiberg. Hun spiller den unge kvinnen som sier hun har blitt voldtatt. Scenene i rettssalen virker ekte. Både filmfolk og medskuespillere ble berørt når to ungdommer ut fra hvert sitt ståsted redegjorde for sin fortvilte situasjon, sier Bjørg Næss Frost i DA. Håper på gode diskusjoner Filmen blir ferdigstilt i mai. Jeg tror filmen blir et nyttig bidrag i kompetanseutviklingen for fagdommere. Filmen skal gi eksempler på god og mindre god ledelse i domskonferanser i straffesaker. Det er et poeng at dommerne kjenner igjen situasjonene og blir mer bevisst konsekvensene av ulike måter å gjennomføre domskonferanser på. Dette er et spennende felt det hittil ikke har blitt sett så mye på i kompetansesammenheng, kanskje må dette sterkere inn i startopplæringen til dommerfullmektiger og dommere, sier Høyland. Mange veier til kompetanse Avdelingsdirektør Kari Berget i DA er fornøyd med å få et produkt som kan benyttes både i grunnopplæring og ute i den enkelte domstol. DA skal i sitt kompetansearbeid benytte en stor variasjon av metoder, noe filmen er et godt eksempel på. Jeg har tro på at vi med denne tenkningen gir domstolledere verktøy som de kan benytte i egen domstol for å skape refleksjon omkring utøvelsen av dommerrollen. Domstolene vil få tilsendt DVD en med en enkel veiledning ved å henvende seg til DA. I tillegg kan man invitere Eivind Kolflaath til regionale eller lokale samlinger for å lede diskusjonen og forelese om domskonferansen. Regissør og skuespillere under en pause i filmingen. Alle foto: DA Sjekk av lyd og bilde før filming

20 kronikk Forsker ph.d. Camilla Bernt, Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen Meklerrollen ved mekling i domstolene Meklerrollen ved mekling i domstolene Siden oppstarten av prøveordningen med rettsmekling i 1997 har mekling blitt en stadig mer sentral del av domstolenes virke, og da tvisteloven trådte i kraft 1. januar 2008 fikk vi en sivilprosesslov med sterkere fokus på mekling enn forgjengeren, tvistemålsloven. Selv i navnet Lov om mekling og rettergang i sivile tvister signaliseres at mekling anses som en viktig del av rettspleien. Ulike meklinger ulike roller Meklingsordningene i domstolene innebærer at dommerne forventes å innta meklerrollen, og det oppstår da behov for å klargjøre hvilke regler som gjelder for denne. Svarene vil bero på hvilken meklings ordning det er tale om. På den ene siden har man rettsmekling, der en dommer som mekler som altoverveiende hovedregel ikke kan være dommer i saken, jf. tvisteloven 8-7 (2). Rettsmekleren er derfor ikke bundet av de rammene som habilitetsreglene, kontradiksjonsprinsippet og offentlighetsprinsippet setter. De to øvrige meklingsordningene i domstolene er ordinær mekling forliksbestrebelser fra dommeren i saken som en integrert del av dens ordinære behandling og familiemekling, som er barnelovens meklingsordning. Også for familiemekling er det forutsatt at dommeren skal mekle innenfor rammene av dommerrollen, slik at han normalt ikke inhabiliserer seg for videre behandling av saken. Camilla Bernt har skrevet en doktoravhandling om meklerrollen. Rammer for virkemidler I desember 2010 disputerte jeg for doktorgraden med avhandlingen Meklerrollen ved mekling i domstolene. Hovedproblemstillingen er hvilke rettslige rammer som gjelder og bør gjelde for meklers valg av virkemidler ved mekling i domstolene. For mekling ved dommeren i saken er det en tydelig utvikling i retning av å stramme inn rammene for mekleraktiviteten. Dette skyldes i stor grad en generell skjerping av kravene til dommerhabilitet i Høyesterettspraksis, tildels drevet fram av avgjørelser fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD). Også tvistelovens forarbeider signaliserer innstramming. Faren for utilbørlig press I praksis fra Tilsynsutvalget for dommere om klager knyttet til dommerens forliksbestrebelser er det et tydelig skille mellom vedtak før og etter tvisteloven. Mens utvalget tidligere gav uttrykk for at dommeren måtte ha vidt spillerom, da forlik er ønskelig og i partenes interesse, vektlegges nå i større grad faren for utilbørlig press. En beskrivelse av vurderingstemaet som er dekkende for nyere praksis kan hentes fra sak 78/08: Tilsynsutvalget vil bemerke at en dommer har både rett og plikt til å forsøke å få partene til å inngå forlik, dersom han mener at tvisten ligger til rette for det. En dommer skal verken utsette partene for press til å innlede forliksforhandlinger eller til i neste omgang å inngå et eventuelt forlik. En forliksinngåelse må fra partenes side være et resultat av et informert og veloverveid valg, hvor inngåelsen av et forlik har blitt vurdert å totalt sett innebære en bedre løsning enn en ordinær domstolsbehandling. En dommer må kunne fremholde fordelene ved forliksløsning, blant annet prosessrisiko, omkostningshensyn og tidsaspekt. Dommeren må imidlertid være oppmerksom på at fremstillingen av fordelene ved en forliksløsning presenteres på en balansert måte, og ikke i en form som innebærer at det legges et utilbørlig press på partene i forhold til en forliksinngåelse. Selve forliksforhandlingen vil imidlertid kunne oppleves som et press på partene, hvor begge parter må strekke seg lenger enn de opprinnelig var innstilt på. Dette vil ofte ligge i forhandlingens natur og innebærer ikke nødvendigvis at dommeren har utført sitt mekleroppdrag på en uheldig måte. Nesten likelydende uttalelser finnes i senere vedtak, se sak 96/09 og 59/10. I sistnevnte sak ble det fremhevet at dommeren «må ha respekt for parter som ønsker en dom, selv om dommeren vurderer det slik at parten kan komme til å tape saken». Dette er et viktig poeng som synes å ha blitt tillagt mindre vekt i saker fra tvistemålslovens virketid. Løsningsforslag kan misforstås Det er lettere å angi rammene for meklerrollen ved ordinær mekling og familiemekling enn ved rettsmekling. Dette fordi de to førstnevnte typene mekling foregår innenfor rammen av den vanlige prosessen, og dermed er underlagt regler og prinsipper som dommerne er godt kjent med. Siden rettsmekling er en separat prosess, med en annen mekler enn dommeren i saken, har lovgiver valgt å la meklingen foregå utenfor rettsmøter og med mulighet for særmøter mellom mekleren og hver part. Innretningen av ordningen gir partene trygghet til å uttale seg friere enn i vanlig prosess, ettersom de ikke trenger å tenke på å posisjonere seg overfor dommeren, og dessuten kan samtale med mekleren i fortrolighet. I tillegg har rettsmekler større spillerom enn dommeren til å uttale seg om sak og løsninger. I forarbeidene til tvisteloven er det imidlertid signalisert at rettsmekler bør være forsiktig med slike evaluerende meklingsteknikker, da han ikke bør fremstå som garantist for rettslig riktig eller rimelig løsning, og da løsningsforslag feilaktig kan forstås som domsprognoser. Dette er forarbeidsuttalelser jeg anser som viktige og riktige, ettersom rettsmekling foregår uten sentrale prosessuelle rettssikkerhetsgarantier som offentlighet, bevisførsel, kontradiksjon og ankemulighet. Videre er det ingen notoritet om meklerens uttalelser, i motsetning til det som gjelder for uttalelsene i en dom. De prosessuelle rettssikkerhetsgarantiene er satt til side fordi det er partene selv som skal bestemme utfallet. Likevel er det i realiteten få begrensninger på rettsmeklers valg av teknikker. Så lenge mekler ikke opptrer partisk, øver utilbørlig press eller gir villedende veiledning, kan han innrette meklerrollen slik han finner det hensiktsmessig. Og siden rettsmekler ikke skal være dommer i saken anser mange jurister det som naturlig at rettsmekleren inntar en evaluerende rolle og bruker sin juridiske kompetanse til å gi partene signaler om styrker og svakheter i saken, samt forslag til løsninger. Høyesterettsdommer dr. jur. Jens Edvin Skoghøy skriver i en artikkel i Lov og Rett nr at det etter hans syn vil være useriøst av en domstol å stimulere partene til å inngå et forlik uten tanke på hva partene rettslig sett har krav på. Følgelig er han kritisk til uttalelser i tvistelovens forarbeider som han mener forutsetter en distansert holdning hos rettsmekler til gjeldende rett. Partenes interesser kan favne vidt Jeg er enig i at tvisteloven legger opp til at en forliksløsning ikke nødvendigvis trenger å bygge på gjeldende rett. I tvisteloven 8-5 (3) første punktum heter det at rettsmekleren skal søke å klarlegge partenes interesser i tvisten med sikte på en minnelig løsning (min utheving). Partenes interesser omfatter gjerne mer enn hva som er en rettslig riktig løsning av tvistespørsmålene. Vanlige interesser kan være hensynet til å unngå den økonomiske risikoen, tidsbruken og andre belastninger ved en rettssak, og partene kan også ha interesse av å prøve å bedre forholdet til motparten, eller i alle fall unngå ytterligere forverring. I noen saker er tvistespørsmålene toppen av isfjellet i en kompleks konflikt som omfatter også andre tema enn de som er gjenstand for rettslig subsumsjon og dom. Videre kan partene ønske skreddersydde løsninger som ikke er mulig å oppnå i en dom. Det fremgår av dette at jeg ikke oppfatter det som et onde, men som en positiv side ved rettsmekling og mekling generelt at partene kan oppnå andre løsninger enn de materielle rettsreglene gir anvisning på. Jeg mener likevel ikke at meklere skal ha som utgangspunkt at jussen skal legges til side, og slik tolker jeg heller ikke forarbeidene. Poenget er at mekleren skal gå i dialog med partene for å finne ut hvilke interesser og behov de har i saken. Dette skal danne rammen for meklingen. I noen tilfeller vil partene ønske fokus på sakens juridiske og bevismessige sider, mens i andre saker har de andre preferanser, og det er ofte ikke spørsmål om enten eller, men både og. I en del tilfeller har partene valgt mekling på grunn av stor prosessrisiko, grunnet usikker juss eller en vanskelig bevissituasjon. Dyktige meklere stiller gode spørsmål som får frem partenes interesser og behov, og deretter spørsmål som får dem til å reflektere over løsningsalternativer, og over mulige utfall dersom de ikke blir enige. Slike spørsmål kan ha fokus på juss, beviser eller helt andre aspekter, avhengig av omstendighetene i den enkelte sak. Mekleren kan også gi partene generell informasjon om materiell juss og prosess der dette synes nødvendig eller hensiktsmessig. I saker der partene er selvprosederende eller der det er stor styrkeforskjell mellom dem kan slik veiledning noen ganger være påkrevd. Veiledning som innebærer subsumsjon bør mekleren være forsiktig med, men også dette kan være riktig i enkelte tilfeller, for eksempel fordi en part gir uttrykk for en klart uholdbar forståelse av en rettsregel. Rettsmeklingens fortrinn må utnyttes For å sikre partene et godt beslutningsgrunnlag, skal mekleren utforske alle deres interesser og behov, og selvfølgelig også de som er knyttet til sakens juridiske sider. Det er sakens juridiske aspekter som fremgår av prosessdokumentene, og det er dette en godt forberedt rettsmekler vet mest om når han går inn i meklingsrommet. Faren er derfor større for at meklingen utvikler seg til en juridisk diskusjon enn for at jussen blir lagt helt til side. Rettsmeklers juridiske kompetanse er viktig i meklingen, men den må suppleres med forståelse for meklingsprosessen og de muligheter den gir sammenliknet med hovedforhandling og dom. Det er lett for jurister å glemme at rettsreglene ikke er et mål i seg selv, men et middel for å oppnå gode og rettferdige løsninger. Inspirert av den svenske sivilprosessprofessoren Bengt Lindell kan man betrakte rettsregler på områder der partene har avtalefrihet som et minste felles multiplum, snarere enn uttrykk for de mest rettferdige løsningene i alle saker. Dette gjør ikke rettsreglenes atferdsregulerende funksjon mindre viktig. Så lenge partene kan få dom for kravene sine, vil eksistensen og innholdet av rettsreglene alltid være del av partenes beslutningsgrunnlag. Doktoravhandlingen kommer som bok på Fagbokforlaget i mai/juni