Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Miljø- og næringsutvalget Tidspunkt: , kl 14:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Infotorget sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling gjøres via telefon eller e-post. Longyearbyen, 21/ Odd Gunnar Brøto Braathen leder Side 1

2 Saksliste Utv.saksnr. Tittel PS 28/13 Referatsaker PS 29/13 Godkjenning av møteprotokoll fra møte PS 30/13 Klage på vedtak om avslag for oppføring av uthus og platting - 24/1/29 Advent City PS 31/13 Delplan for SPEAR radar, Breinosa - behandling av planforsalg til offentlig ettersyn PS 32/13 Klage på avslag - 22/1 - deling av eiendom vei 236 Side 2

3 PS 28/13 Referatsaker RS 84/13 Tillatelse til tiltak - 22/1 - nybygg Vei 612 RS 85/13 Endring av tillatelse - 22/1 Vei etablering av to landpullere ved kai - Hotellneset RS 86/13 Tillatelse til tiltak - 22/1 - midlertid oppsett av Venor Gamme ved foten av Sarkofagen RS 87/13 Tillatelse til tiltak innkjçringshinder ved fiberlandtak - 22/1 Hotellneset RS 88/13 Midlertidig brukstillatelse - 22/584 - Elvesletta syd blokk C3 RS 89/13 Tillatelse til tiltak - 23/8 Gruve 7 fjellet - brannslukkeanlegg i Kjell Henriksen observatoriet RS 90/13 Tillatelse til tiltak - 22/43 Vei 309 Skjæringa - Riving av deler av eksisterende bygning RS 91/13 Ferdigattest - 22/529/12 Todalen - Hytte, tilbygg RS 92/13 Ferdigattest - 22/317 Vei Anlegg for satelittmottaking - MEOLUT-antenner Svalsat RS 93/13 Midlertidig brukstillatelse - 22/523 Vei Oppfçring av rekkehus med 3 vertikaldelte boliger RS 94/13 Ferdigattest - 22/385 Vei Nybygg fritidsbolig RS 95/13 Ferdigattest - 25/2/17 - Vindodden - Tilbygg hytte RS 96/13 Ferdigattest - 22/386 Vei A - Nybygg fritidsbolig sjçområdet RS 97/13 Ferdigattest - 22/646 Vei B - Nybygg fritidsbolig sjçområdet RS 98/13 Igangsettingstillatelse - 22/336 Vei Hundegård RS 99/13 Ferdigattest - 22/647 Vei A - Nybygg fritidsbolig sjçområdet RS 100/13 Ferdigattest - 22/648 Vei B - Nybygg fritidsbolig sjçområdet Side 3

4 PS 29/13 Godkjenning av mçteprotokoll fra mçte Side 4

5 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2013/ /1/29 Astrid Meek Klage på vedtak om avslag for oppføring av uthus og platting - 24/1/29 Advent City Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Miljø- og næringsutvalget 30/ Anbefaling: Klage dat tas tilfølge. Vedtak i sak D 87/13 oppheves. I medhold av byggeforskriften for Longyearbyen 2-1, jfr. pbl godkjennes søknad om oppføring av uthus og platting som omsøkt på eiendommen 24/1-29. Saksopplysninger: Longyearbyen lokalstyre behandlet den sak 66/13 søknad om oppføring av uthus og platting med følgende avgjørelse: I medhold av byggeforskrift for Longyearbyen (2012) 2-1, jfr. plan- og bygningsloven 21-4 avslås søknad mottatt , om tillatelse til tiltak for oppføring av uthus og 2 plattinger. Tiltaket er i strid med formål i arealplan for Longyearbyen og dens bestemmelse C.3.2. Frigg Jørgensen og Frank Pettersen har påklaget vedtaket ved brev av Klagen er vedlagt i sin helhet, under følger et kort sammendrag: Etter deres forståelse mener de tiltaket ikke er i strid med arealplan. De har ettersendt manglede dokumenter som de ble bedt om. Mener de er feilinformert fra saksbehandler, som på et tidligere tidspunkt burde har opplyst at tiltaket var i strid med planen. Sier de har hatt økonomiske utlegg for å skaffe tilveie tilleggsopplysningene. De har også fått tilsendt faktura hvor de mener teksten «tiltak som kan forestås av tiltakshaver» var veiledende og de har derfor påbegynt tiltaket i god tro. Viser til at andre har fått godkjent tilsvarende tiltak og mener det er forskjellsbehandling. De ikke har fått varsel om at ny arealplan ble vedtatt, viser til arealplan for Longyearbyen 2.1 der det står følgende: Enkeltpersoner, interessegrupper, organisasjoner osv. som blir berørt skal varsles. Utkast til plan skal sendes direkte til berørte, og i tillegg skal legges ut til offentlig ettersyn. Mener de burde vært varslet dersom arealplanen inneholdt endringer. Viser til at tiltaket det er snakk om, en platting mellom eksiterende bygg og et lite uthus som skal romme aggregat, bensinkanner, parafinkanner og annet utstyr, vil skjerme omgivelsene for støy og bidra til at brannfarlig avfall blir lagret forsvarlig. Vurdering: Det er helt vanlig praksis at en saksbehandler etterlyser dokumenter dersom det mangler i saken. I dette tilfelle ser vi at tiltakshaver burde vært informert om at tiltaket var i strid med arealplan samtidig Side 5

6 2013/572-7 Side 2 av 2 som vi etterlyste manglende dokumenter. Når det gjelder fakturaen som ble sendt ut, er dette i samsvar med betatingsregulativet til Longyearbyen lokalstyre. Når det mottas en søknad skal gebyret faktureres, og det skal være betalt før søknaden behandles. Ved ikke godkjent søknad skal 50 % av gebyret tilbakebetales. Det samme gjelder ved en tilbaketrukket søknad, om den trekkes tilbake før den er behandlet jfr. betalingsregulativet pkt. 6 og pkt Tilbakebetaling vil evt. skje når saken er endelig behandlet. Teksten som tiltakshaver viser til er den samme tekst som står i plan- og bygningslovens 20-2 «tiltak som krever søknad og tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver». Teksten er benyttet i vårt faktureringssystem for å kunne skille de ulike tiltakene fra hverandre. Gjeldende arealplan Eiendommen 24/1-29 er i dagens gjeldende arealplan beliggende i natur og friluftsområde. Arealplanen ble vedtatt I bestemmelsen til planen pkt. C.3.2 avsnitt 2 står det følgende» det er ikke tillatt med søknadspliktige arbeider etter byggeforskriften for Longyearbyen og tiltak som for eksempel større konstruksjoner, bygg og anlegg osv.».omsøkte tiltak er et søknadspliktig tiltak etter byggeforskriften. Det har vært godkjent mindre tilbygg og uthus i samme området. Disse tiltakene anes ikke å lage presedens for denne saken, da også tiltakshaver fikk godkjent et uthus i Det var opplysninger som administrasjonen ble oppmerksom på under utredning av saken. Dette var vi ikke klar over da foreløpig svar ble sendt ut. Arealplan gjeldende før 2009 Formålet i arealplan for Longyearbyen som gjaldt før 2009 var også natur og friluftsområde. Det var derimot ingen bestemmelser for eksisterende fritidsbebyggelse i natur og friluftsområder. Formålet ble ikke endret i ny arealplan, men arealplan ble tilført strengere bestemmelser for blant annet dette området. Etter det vi kan se ble ikke hytteeiere varslet om den endringen. Administrasjonssjefens vurdering Administrasjonssjefen har vurdert klagen. Dette dreier seg om et lite tiltak på en eksisterende fritidseiendom. Tiltaket i vil ikke være til hinder for allmenn ferdsel i området. Etter en helhetlig vurdering av saken, anbefaler administrasjonssjefen at klagen tas tilfølge. Det bemerkes imidlertid at det ikke kan påregnes godkjent ytterligere tiltak på eiendommen. Vedlegg: 1 Klage på vedtak 66/13 - avslag på søknad om oppføring av uthus og platting 2 Søknad om oppføring av uthus og platting - 24/1/29 Advent City - Avslag 3 Tegning utebod 4 Oversiktskart 5 Arealtegning platting Side 6

7 FriggJørgensenog FrankPettersen Postboks Longyearbyen LongyearbyenLokalstyre Postboks Longyearbyen Deresreferanse: 2013/072, 24/1/29 Klage på vedtak 66/13 avslag på søknad om oppføring av uthus og platting Det visestil avslagpå byggesak søknadom oppføringav uthusog platting- mottatt fra LongyearbyenLokalstyre(LL), Vedtaket påklagesherved. Begrunnelse Tiltaket avslåttmed begrunnelseom å være i strid med formål i arealplanfor Longyearbyenog dens bestemmelseri C.3.2. Det er ikkeoppgitt hvilketformål eller formålsparagraftiltaket er i strid med. Et avslagmå etter vår forståelseav forvaltningsreglervært hjemlet i regelverketog hjemmelsgrunnlagetmå være tydelig opplysti avslaget.uten en slikhenvisninger det ikke muligfor osså Det hevdesvidere at tiltaket er i strid med bestemmelsenei C.3.2. Dette stemmer ikkei vår forståelseav regelverket,heller ikke med tidligere behandlingav sakeri sammeområdet, arealplanprosesseller veiledertil arealplanen.vi kommertilbake til dette senere. Avslagetharmonererheller ikke med saksbehandlingeni denne saken. Dersomdette tiltaket er i strid med regelverketkunnedette vært opplystosssomtiltakshaverealleredeved første kontaktog deretter i denne saken- ved flere senerekontakter.vi skalnå visehvordansaksbehandlingeni steder har pekt i motsatt retninginntilvi ijuli mottok en korrespondansesom ledet osstil å tro at søknadenvar ferdig behandletoggodtatt. Søknadom oppføringav et mindre uthusog plattingmellom eksisterendebyggpå eiendommenble sendt LL25. mai I godtid før dette, i marseller april, var vi i telefoniskkontakt med saksbehandlerfor å søkeinformasjonom kravog saksgang.saksbehandleropplysteat tiltaket var søknadspliktigetter miljøvernlovgivningen,men var for øvriglite meddelsomi forholdtil å gi informasjonom gjeldenkravog regler.vi ble i stedet henvisttil LLshjemmesider. Allerede på dette tidspunktetfikk saksbehandlertilstrekkeliginformasjontil å kunneha opplyst tiltakshaverom at planlagttiltak var i strid med regelverket,som begrunnelsenavslagetlyder. Dette ble ikkeopplyst. Side 7

8 Søknaden ble sendt og et foreløpig svar mottatt I foreløpig svar ble det opplyst at tiltaket måtte sendes Sysselmannen for uttalelse og videre ble det bedt om en rekke tilleggsopplysninger, inkludert fasade-, plan- og snittegninger. Det ble også opplyst at uthuset måtte harmonere med resten av bebyggelsen og at vi derfor måtte sende bilder. I tillegg måtte vi sende nabovarsel. Vi iverksatte alle punktene i brevet, fotografterte og engasjerte profesjonell bistand til å utarbeide de tegninger som ble etterspurt og vi sendte nabovarsel til grunneier. Grunneier har ikke hatt innsigelser på tiltak. Ikke noe av tilleggsinformasjon som vi skaffet til veie har, slik vi forstår det, hatt betydning for vedtaket. Med andre ord kunne saksbehandler også på dette tidspunktet i saksgangen opplyst om eller gitt avslag på søknaden med samme begrunnelse som nå er gitt. I stedet mottok vi et brev som var formulert på en måte som gav inntrykk av at det ikke lå hindringer i veien for at tiltaket ville bli godkjent. Brevteksten "Da tiltaket skal harmonere med resten av bebyggelsen ber vi om at bilder av hyttetunet også innsendes" korrespondere dårlig med det senere avslaget. Vi finner det også urimelig at vi ble pålagt å skaffe til veie en rekke tilleggsopplysninger med det arbeid og økonomiske utlegg dette medførte, når det ikke har hatt betydning for vedtaket var det to epostkorrespondanser mellom saksbehandler og oss, på saksbehandlers initiativ. Igjen etterspørres mer informasjon. Heller ikke på dette tidspunktet ble det gitt noen informasjon som gav signal om at søknaden ville bli avslått. Tilleggsopplysningene som vi gav var også irrelevant for vedtaket. Da vi få dager senere mottok faktura på saksbehandlingen i byggesak med et vedlegg som hadde påskriften "Tiltaksomkanforestås av tiltakshaver",trodde vi at saken var ferdig saksbehandlet og at tiltaket kunne settes i verk. I svært god tro har vi derfor påbegynt tiltaket. Som et opplyses om i avslaget fikk vi i 2009 tillatelse til å oppføre et betydelig større bygg på eiendommen. Som det også fremgår av avslaget har også andre fått tillatelse til tiltak av lignende karakter i dette eller tilsvarende områder. Saksbehandling, brev om at tiltaket kan "forestås", tidligere erfaring med større byggesak i området og andres byggesaker i tilsvarende områder, ledet oss til å tro at søknadsbehandlingen var en ren formalitet og at saken var ferdigbehandlet i juli. Stor var derfor vår overraskelse da vi for kort tid siden, fire måneder etter første kontakt med LL og med betydelige korrespondanse og muligheter til å opplyse tiltakshaver om det hjemmelsgrunnlaget som nå er benyttet, mottok brevet med avslaget. Med dette avslaget vil vi påstå at hele saksbehandlingen har vært svært villedende. Vedlegget til faktura for byggesak hvor det fremgår at "tiltaket kan forestås av tiltakshaver" oppfatter vi som et vedtak i motsatt retning altså at tiltaket kunne starte. Side 8

9 Etter at vi mottok avslagethar vi sett nærmere på ordet "forestås".det visersegat ordet ikke eksistereri norskspråk.det nærmesteman kommerer ordene"forstående"og"forestå" begge relatert til forhold somskalskje,noe somvidere underbyggerat vi i dette tilfellet haddeall grunntil å tro at tiltaket kunneiverksettes. I tilleggtil det overnevnteer det flere forholdvi ønskerå trekke frem som begrunnelsefor vår klage på vedtaket. Somdet fremgårav sakenhar andre hytteeiere i tilsvarendearealplanområderfått tillatelsetil tilsvarendeprosjekter.avslagetpå vår søknadrepresentererdermed en forskjellsbehandlingsom ikkeer akseptabel. Somdet ogsåfremgår av sakenfikk vi i 2009 tillatelsetil å føre opp et 20 m2 uthus,et byggsomer betydeligstørreenn det uthusetvi har søktom dennegangenog overhodetikkesammenlignbart med platting somer et sværtmye mindretiltak. Vi har ikke mottatt noen informasjoneller eventuelt høringssaksomskulletilsiat regleneer endret sidenden gang.vi er oppmerksompå at det ble vedtatt en ny arealplani Denneskulle,i henholdtil arealplanen,ikkemedføre størreendringeri tidligere regelverkog praksis.i den grad planenmedførte endringerskulleberørte parter vært varslet. De formelle kravtil prosesser at "Enkeltpersoner, interessegrupper,organisasjoner...osv...somblir berørt av planendringerskal varsles.utkast til plan skalsendesdirektetil berørte i tilleggtil at denskal ut på offentlighøring",ref Arealplanfor Longyearbyen,2.1. Vi har aldri mottatt varseleller utkasttil endringpå høring. Når vi nå leserarealplanensinnledendekapitler(1.3) fremgår det at det er gjort en endringinnenfor "Kulturminner,natur- og friluftsområde(knf)"og at det ikkeer tillatt med konstruksjonersom hundegårder,campingplass,turisthytter og naust".dette er i samsvarmed "Veilederfor arealplanleggingog konsekvensutredningi planområdenepå Svalbard"hvordet fremgår at "det ikke er tillatt med søknadspliktigearbeiderog tiltak somfor eksempelstørre konstruksjoner,byggog anlegg,hundegårder,alpinanlegg,golfbaner,campingplass,turisthytter og naust." Verkenveiledereller innledendekapitleri "Arealplanfor Longyearbyen"siernoe om at det ikkevil være tillatt med mindretiltak i tilknytningtil eksisterendefritidsbebyggelse.tvert i mot er alle eksemplenepå ikketillatte tiltak, med på å understrekeat regelverketikke liggertil hinderfor mindretiltak i tilknytningtil fritidsboliger.dersomregelverkethaddement å skullefavne disseville dette vært tydelig nevnt i regelverket,blant annet fordi det er de mest aktuelletiltakene i disse områdene. Hvorvidtdet skullevært lagttil rette for/forståsat dissemindretiltakene ikkeer søknadspliktige,er uklartfor oss. Dersomden nye arealplanensom ble vedtatt i 2009 inneholdtendringerfra tidligere planerskulle forsalgetharvært basertpå et sett av tydeligekriterierog klartvist konsekvenseri forholdtil kriteriene. Dette kanvi ikkesefremgår noensteder. Side 9

10 Vår konklusjonetter gjennomgangav arealplandokumenter,veilederog regler, er at det i utgangspunktetikkeer lagtopp til at KNF-områderskalsette stopperfor ethvert tiltak i tilknytningtil eksisterendefritidsbebyggelse.tvert i mot er det gjort et poengi å eksemplifiserehvilkestørretiltak begrensninge retter segmot. Samtidigfinner vi ingensteder at man i arealplanfor Longyearbyen bevissthar gått inn for å stramme inn regelverketut over det veilederentilsier dog servi at teksten i bestemmelsenekantolkesi den retning. Totalt fremstår det hele somforvirrende,og det er ikke tilfredsstillendefor publikumog de berørte. Det stilleri bestefall ekstra kravtil saksbehandlingenog informasjon,noevi mener langtfra harvært tilfredsstillendei dette tilfellet. Hvisdet er noensom helsttvil rundt tolkningav regelverketmå det ikkegå ut over tiltakshavere.og igjen, forskjellsbehandlinger ikkeakseptabelt. Ut over dette vil vi ogsåbenytte anledningtil å gi uttrykkfor hvor uforståeligvi og de vi har opplyst sakenom, synesdette vedtaket er. Det er snakkom en plattingmellomeksisterendebyggsom på ingenmåte vil være til sjenansefor noe eller noen. Denvil kunnebidratil mindre vegetasjonsbelastningi et vått område, Utbyggetdet er snakkskalromm aggregat,bensinkanner, parafinkannerog annet utstyrsom nå står ute. Uthusetvil skjermeomgivelsenefor støyog bidratil at drivstoffkannerog annet brannfarligog sjenerendeavfall blir lagret utenfor synsvidde,men brannforsvarlig.alt i alt tiltak som bidrartil å styrkeformålet med KNF-områder.I tillegger det ganskeuforståelighvordandissetiltakene kanvære til sjenansei et område somom vinteren er sterkt pregetav motorisertferdselav både privat og kommersiellkarakter. Dette er en ferdselsom i 99 % av tilfellene passererpå snøscooteri km/t. Om sommereer det sværtsjeldenat vi observererandre i området enn ossselv. Folksforståelseog respektfor regelverkog forvaltninger et grunnleggendeog sværtviktigprinsipp sometter vår meningikkeer oppfylt i denne saken.llbør ogsåvurdere hvilkesignalerman sendertil andre med planerom tilsvarendetiltak og hvilkeneffekt det kangi i større sammenheng. Hvordanandre enkeltsakerhar vært behandletog avgjorter ogsådenne sakenvedkommende,og noe vi vil ønskeå se nærmere på dersomvedtaket opprettholdes. Da ønskervi ogsåå få oversendt uttalelsefra og annen korrespondansemed Sysselmannen,ref brev av Vi håper imidlertidat klagentas til følgeog at vi dermed kanavsluttesaken. Med hilsen 1714,27- FriggJørgensenog FrankPettersen Side 10

11 Frigg Jørgensen og Frank Pettersen Postboks LONGYEARBYEN Deres referanse: Vår referanse: 2013/ /1/29 Saksbehandler: Astrid Meek Dato: Utvalg: Miljø- og næringsutvalg delegert Vedtaksnr.: 66/13 Søknad om oppføring av uthus og platting - 24/1/29 Advent City - Avslag Vedtak: I medhold av byggeforskrift for Longyearbyen (2012) 2-1, jfr. plan- og bygningsloven 21-4 avslås søknad mottatt , om tillatelse til tiltak for oppføring av uthus og 2 plattinger. Tiltaket er i strid med formål i arealplan for Longyerbyen og dens bestemmelse C.3.2. Vedtaket er fattet av administrasjonssjefen i Longyearbyen lokalstyre med henvisning til delegasjon fra lokalstyret til administrasjonssjefen av , politisk sak 058/05. Vedtaket tar ikke for seg privatrettslige forhold utover det som beskrives i vedtaksteksten, spesielt utgår eiendomsforhold. Saksutredning/begrunnelse for vedtaket Planstatus: Miljøverndepartementet har i brev datert delegert planansvaret og planmyndigheten for Longyearbyen arealplanområde til Longyearbyen lokalstyre, og vurderingen av tiltaket i forhold til arealplan er foretatt med hjemmel i denne delegasjonen. Tiltaket ligger i et område som omfattes av arealplan for Longyearbyen. Tiltaket ligger i et område som er avsatt til natur og friluftsområde. Tiltaket er i strid med arealplan. Nabovarsling: Samtlige naboer er varslet i henhold til bestemmelsene i bfl (2012) 2-1 jfr. pbl Det foreligger ingen bemerkninger fra naboer. Administrasjonens drøfting/begrunnelse: Eiendommen er i arealplan for Longyearbyen beliggende i et område som er avsatt til natur og friluftsområde. (Det vil si utenfor det området som er avsatt til byggeområde for fritidsbebyggelse.) I følge arealplanens bestemmelse C.3.2, er det ikke tillatt med søknadspliktige arbeider etter byggeforskriften for Longyearbyen i dette område. Noen eiendommer i dette område har fått godkjent mindre tilbygg/uthus. Søker fikk i 2009 godkjent et uthus på 19 m² på samme eiendom. Samlet areal for eiendommen er i dag 89,2 m². Uttalelse/krav fra andre myndigheter: Saken er ikke oversendt til uttalelse da administrasjonens innstilling er negativ. Side 11

12 2013/572-4 Side 2 av 2 Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2013/572. Med hilsen Astrid Meek Kst. plan- og utviklingssjef Fristen til å klage Klagefristen er 3 tre uker etter at dette brevet har kommet fram. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristen løper ut. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du oppgi når denne meldingen kom frem. Rett til å kreve begrunnelse Dersom du ikke allerede har fått begrunnelse for vedtaket, kan du sette fram krav om å få det. Slikt krav m å settes fram i løpet av klagefristen. Klagefristen blir i så fall avbrutt, og ny frist begynner å løpe fra det tidspunkt du mottar begrunnelsen. Klagens innhold Klagen skal angi det vedtak som påklages. Klagen skal inneholde en begrunnelse og hva som ønskes endret. Klagen må undertegnes. Utsetting av vedtaket Selv om du har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Du har imidlertid adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Rett til å se sakens dokumenter og til å kreve veiledning Med visse begrensninger har du rett til å se dokumentene i saken. Du må i tilfelle henvende deg til Longyearbyen lokalstyre. Du kan ved henvendelse hit også få nærmere veiledning om adgangen til å klage, om framgangsmåten ved klage og om reglene for saksbehandlingen ellers. Særlige opplysninger For ytterligere klageregler vises til forvaltningsloven. Side 12

13 Side 13

14 Side 14

15 Side 15

16 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/ L12 Astrid Meek Delplan for SPEAR radar, Breinosa - behandling av planforslag til offentlig ettersyn Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Miljø- og næringsutvalget 31/ Anbefaling: Miljø og næringsutvalget vedtar med hjemmel i svalbardmiljøloven 50, siste ledd, å legge forslag til delplan for Spear-radar, Breinosa datert med tilhørende beskrivelse og bestemmelser datert ut til offentlig ettersyn. Saksopplysninger: Formålet med planarbeidet er å legge til rette for å bygge en ny radar på Gruve 7 fjellet i tilknytning til eksisterende Spear radaren. Utvidelsen av Spear vil bestå av en rekke antenner med total lengde på ca 290m, samt en mindre rekke med antenner med total lengde på ca 108 m. Høyden på antennene vil bli lik høyden på det eksiterende anlegget ca 17 meter. I tillegg vil det komme en ny kontainer som inneholder elektronikken som styrer de nye antennene. Strøm til utvidelse hentes fra eksisterende Spear anlegg. Hjemmel for planlegging innenfor Longyearbyen planområde finnes i Svalbardmiljøloven kap VI. Forslag til delplan for Spear-radaren er utarbeidet i samsvar med bestemmelsene. Delplanen omfatter både eksisterende anlegg og ny utvidelse. Totalt areal for planområde er ca da. Formål i planen er forskningsområde og vei. Hjemmel for planlegging innenfor Longyearbyen planområde finnes i Svalbardmiljøloven kap VI. Delplan for Spear-radar er utarbeidet i henhold til disse bestemmelsene. Forslag til planprogram som oppstart på planarbeid for området ble godkjent av MNU i møte Privat planarbeid ble kunngjort i Svalbardposten , og ved brev til høringsinstanser den Innkomne merknader til oppstart av planarbeid, er beskrevet i beskrivelsen til planen. Vurdering: Administrasjonssjefen finner at planprogrammet er oppfylt, og at planforslaget gir gode nok rammer for å behandle søknad om tiltak innenfor planområdet. Administrasjonen anbefaler at forslag til delplan for Spear-radar på Breinosa leggs ut til offentlig ettersyn. Vedlegg: 1 01_planutkast-A1-L 2 01_Situasjonsplan_koordinater-A1-L pdf 3 01_Situasjonsplan-A1-L pdf 4 Oppdatert beskrivelse og bestemmelser - Delplan for Spear radar, Breinosa Side 16

17 2012/ Side 2 av 2 Side 17

18 30 N= / daa. N= Veg A daa. 23/4 40 N= /2 103 A daa. 20 N= SPEAR 40 N= Ø= Ø= Ø= N= TEGNFORKLARING Svalbardplan Forskningsområder Linjesymbol N= Permanent forskningsområde 1167 Veier, flyplasser, havner, taubaner, høyspentledninger og andre viktige ledd i kommunikasjonssystemet SvpArealformålGrense SvpGrense Byggegrense N= Veg 2010 Kartgrunnlag Teiggrense N= N= N= N= /8 MÅLESTOKK: 1:2000 (A1) SIGN: POB/ØO REVIDERINGER SIGN DATO SIGN: N= N= SAKSGANG I FØLGE PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Kunngjøring av oppstart Behandling i Miljø- og næringsutvalget 1. gang Offentlig ettersyn i perioden Behandling i Miljø- og næringsutvalget 2. gang DATO SAKSNR SIGN N= LOKALSTYRETS VEDTAK (EGEN GODKJENNING) N= Delplan med bestemmelser for: Ø= SPEAR, Breinosa Ø= PLAN NR: Ø= TEGN.NR Side 18 Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Plan utarbeidet av: Multiconsult AS

19 30 N= F daa. c+452 Vern kulturminner /kulturmiljø 23/8 X= Y= Veg 17.9 daa. X= Y= X= Y= X= Y= X= Y= N= X= Y= X= Y= X= Y= A daa. 23/4 X= Y= N= X= Y= /2 F1 8.3 daa. c+486 Eiscat X= Y= X= Y= X= Y= A daa. X= N= Y= F2 X= daa. c+505 Y= H190_ SPEAR 40 X= Y= X= Y= Veg N= N= N= N= Nordlysobservatoriet 23/8 N= N= N= Ø= Ø= Ø= Side 19 Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Situasjonsplan SPEAR Plan utarbeidet av: Multiconsult AS SIGN: POB/ØO

20 30 N= /8 55 F daa. c+452 Vern kulturminner /kulturmiljø Veg 17.9 daa. 30 N= A daa. 23/4 40 N= /2 F1 8.3 daa. c+486 Eiscat 103 A daa. 20 N= H190_ SPEAR 40 F daa. c+505 Veg N= N= N= N= Nordlysobservatoriet 23/8 N= N= N= Ø= Ø= Ø= Side 20 Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Situasjonsplan SPEAR Plan utarbeidet av: Multiconsult AS SIGN: POB/ØO

21 UNIS Delplan for SPEAR, Breinosa SPEAR (Foto: UNIS) Beskrivelse og bestemmelser Tromsø Side 21

22 2 Tittel: Forfatter: Delplan for SPEAR, Breinosa Per Olav Bye, ingeniør Oppdragsnr.: Oppdragsgiver(e): Rapportstatus: Tilgjengelighet: Oppdragsleder: Kvalitetssikrer: Antall sider: Filreferanse: UNIS Forslag til delplan Åpen Per Olav Bye Tom Langeid, landskapsarkitekt 23 sider pluss vedlegg E:\ Breinosa\Dokumenter\Avd-PU\Planforslag \Delplan SPEAR doc Adresse: Multiconsult AS Postadresse: Postboks 2274, 9269 Tromsø Besøksadresse: Sjølundveien 2 Telefon: Telefaks: MULTICONSULT AS Side 22

23 3 Innhold 1. Bakgrunn Formål med planen Overordnede planer og regelverk Arealplan for Longyearbyen Forholdet til forskrift om konsekvensutredninger Planprosessen Miljø og næringsutvalgets behandling av planprogram Forhåndsvarsel og kunngjøring Forhåndsuttalelser Sysselmannen SNSK Bergmesteren Forskningsrådet Avinor Beskrivelse av planen Generelt Permanent forskningsområde Eksisterende og ny antenne Synlighet Friluftsområde Tomteutnyttelse Veier, flyplasser, havner, taubaner, høyspentledninger og andre viktige ledd i kommunikasjonssystemet Veg Teknisk infrastruktur Elkraft Tele/data Vannforsyning Avløp Tidsperspektiv for antenneanleggene Bemanning Terrengarbeid Eiendomsforhold Kulturminner Biologisk mangfold Friluftsliv Risiko og sårbarhet Flysikkerhet Grunnforhold HMS / Værmessige forhold Vedlegg MULTICONSULT AS Side 23

24 4 1. Bakgrunn UNIS planlegger å bygge en ny radar på Gruve 7 fjellet, i tilknytning til den eksisterende SPEAR radaren, ved å utvide anlegget med en antennerekke til (Super DARN). UNIS leier tomteareal for SPEAR fra SNSK. Arealet er pr i dag på m2. I forhåndskonferanse med Longyearbyen Lokalstyre ble det klart at dette utløser behov for en delplan. Fig.1 Oversiktsplan fra UNIS prinsipp Fig 2. Situasjonsplan prinsipp, fra UNIS, som viser nåværende areal for SPEAR radar skravert svart, eksisterende veg skravert rosa, areal for adkomst til ny radar og areal til ny radar skravert med grønt. MULTICONSULT AS Side 24

25 5 Fig 3 flyfoto, med illustrasjon av eksisterende veg, foreslått ny veg, antennerekker, kontainerplassering. (Foto /illustrasjon UNIS) 2. Formål med planen Planarbeidet har som hovedformål å legge til rette for å bygge en ny radar på Gruve 7 fjellet, i tilknytning til den eksisterende SPEAR radaren, ved å utvide anlegget med en antennerekke til. Utvidelsen av SPEAR vil bestå av en rekke med antenner med total lengde på ca. 290 m, samt en mindre rekke med antenner med total lengde på ca. 108 m. Høyden på antennene vil bli lik høyden på det eksisterende anlegget ca. 17 meter. I tillegg vil det komme en ny kontainer som inneholder elektronikken som styrer de nye antennene. Strøm til utvidelsen hentes fra eksisterende SPEAR anlegg. Innenfor et areal som er oppgitt å være ca. 20x20m, vil det være aktuelt å sammenstille 3 eller flere containere (hver på 2,5x12m). Etter utvidelsen vil arealet øke med ca m2, slik at det totale arealet for anlegget blir m2. Både eksisterende SPEAR radar og planlagte radar består av et antall vertikale antenner, som er forankret med skråstilte barduner. MULTICONSULT AS Side 25

26 6 3. Overordnede planer og regelverk 3.1 Arealplan for Longyearbyen Det aktuelle planområdet vil i forhold til arealplanen for Longyearbyen, vedtatt , (revidert etter nye tegneregler ), ligger innen et areal som er avsatt til KNF-område. (Kulturminne-, natur- og friluftsområder, i kombinasjon med annet hovedformål.) Fig 4. Utsnitt fra Arealplan for Longyearbyen , med ca. plassering av utvidelsen av SPEAR. 3.2 Forholdet til forskrift om konsekvensutredninger Før kunngjøring om planoppstart/offentlig ettersyn av forslag til planprogram, er det behov for å avklare forholdet til Forskrift om konsekvensutredninger av Dette avklares formelt av Sysselmannen. På vegne av UNIS rettet Multiconsult den en henvendelse til Sysselmannen med sikte på å få avklart om planlagte tiltak utløser utredningsplikt. Sysselmannen konkluderer i sitt svarbrev dat , med at tiltaket ikke utløser utredningsplikt: Sysselmannen si vurdering av saka For verksemd i planområde skal vi vurdere om tiltak vil gje betydelege og langvarige verknader for miljø og samfunn. ( 59 i SML). Sjølv om ei verksemd vil gje betydelege og langvarige verknader kan likevel Sysselmannen vedta at det ikkje er naudsynt å utarbeide KU (siste ledd i 59). Det er ikkje registrert viktige areal for biologisk mangfald eller viktige artsforekomstar i området. Det er heller ikkje registrert freda eller verneverdige kulturminner i området. Både eksisterande og planlagt antenneområde ligg i utkanten av eit viktig friluftsområde. Det planlagde anlegget vil forsterke landskapsverknaden av antenneanlegget. Det vil bli plassert bak eksisterande anlegg og vil derfor i liten grad påverke brukarane av området ut over det visuelle. MULTICONSULT AS Side 26

27 7 I gjeldande arealplan ligg både eksisterande SPEAR-radar og planlagt anlegg i eit friluftsområde. Det er dermed ikkje samsvar mellom plan og faktisk arealbruk. Vi er ikkje kjent med årsaka til dette, men vi forstår Longyearbyen lokalstyre når dei seier at eit nytt anlegg krev ny delplan. Konklusjon Vi vurderer ikkje dette tiltaket å ha betydelege eller langvarige verknader for miljø eller samfunn. Tiltaket utløyser dermed ikkje krav om konsekvensutgreiing etter 59. Innspel til delplanprosessen Ved utarbeiding av delplan for ny radar på Breinosa er det viktig at arealet for både eksisterande SPEAR-radar og nytt antenneanlegg er med, slik at faktisk arealbruk og arealplan samsvarar. Vi ber og om at de viser synlegheit av anlegget frå ulike posisjonar i Adventdalen (både i vest og aust) og i frå områda vidare oppover Breinosa. Vidare skal det undersøkast om tiltaket vil få konsekvensar for viktige naturtyper / biologisk mangfald. Dette vil krevje feltundersøkingar, så sant det ikkje eksisterer kartleggingsdata frå området (vegetasjonskart eller liknande). 4. Planprosessen 4.1 Miljø og næringsutvalgets behandling av planprogram I møte 28 januar 2013, i saksnr. 6, ble oppstart av planarbeidet og forslag til planprogram for delplan for SPEAR radaren på Breinosa behandlet. Lokalstyrets vurdering: Planprogrammet ivaretar etter administrasjonssjefens syn, kravene som bør stilles til planprosessen og omfanget av utredninger. Delplanen må gi rammer for utforming av selve tiltaket (herunder størrelse og plassering), adkomst og parkering, konsekvenser for miljø og samfunn, samt forholdet til eventuelle kulturminner, naturverdier og landskap. Synlighetsstudier og landskapsvirkning av tiltaket vil være viktig å belyse. Etter administrasjonssjefens vurdering, er kravene fra Sysselmannen i forbindelse med vurdering av konsekvensutredningsplikten, oppfylt i planprogrammet. Administrasjonssjefen forutsetter at delplanen vil omfatte både eksisterende anlegg samt nødvendig utvidelse av tomten for å ivareta plassering av ny radar med tilhørende infrastruktur. Dersom miljø- og næringsutvalget gir sin tilslutning til det framlagte forslag til planavgrensning og planprogram, vil planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn og sendes berørte myndigheter, organisasjoner og andre høringsinstanser. Administrasjonssjefen ber om fullmakt til å gjøre eventuelle endringer etter høringsperioden dersom disse ikke er av vesentlig omfang og karakter. Vedtaket refereres i det følgende: 1. Med hjemmel i svalbardmiljøloven 51 tilrår miljø- og næringsutvalget at det settes i gang arbeid med privat forslag til delplan SPEAR radar, Breinosa. 2. Miljø- og næringsutvalget gir sin tilslutning til forslag til planprogram datert Det legges til grunn at planområdet omfatter eksisterende anlegg samt nødvending MULTICONSULT AS Side 27

28 8 utvidelse av området for å ivareta etablering av ny radar i tilknytning til eksisterende SPEAR-radar. 3. Miljø- og næringsutvalget gir administrasjonssjefen fullmakt til å foreta eventuelle justeringer i planprogrammet på bakgrunn av høringsuttalelser etter kunngjøring. 4.2 Forhåndsvarsel og kunngjøring Varsel om igangsetting av privat planarbeid ihht Svalbardmiljølovens 50, ble kunngjort ved brev til berørte organer, organisasjoner og myndigheter datert Annonse om kunngjøring av oppstart ble trykket i Svalbardposten I uke 7 ble det satt inn en korreksjon i Svalbardposten vedr. kunngjøring om planstart. «I forb. m. varslet planarbeid presiseres det at antennerekkene vil være henholdsvis på 290 m og 108 m lengde.» 4.3 Forhåndsuttalelser I det følgende blir det gitt en kort redegjørelse for innholdet i innkomne uttalelser. Utbyggers kommentarer er skrevet i kursiv Sysselmannen Sysselmannen vurderte om denne saka utløyste KU-plikt etter Svalbardmiljølova i brev I dette brevet ble det gitt noen innspill til planprosessen, utsnitt refereres: Ved utarbeiding av delplan for ny radar på Breinosa er det viktig at arealet for både eksisterende SPEAR-radar og nytt antenneanlegg er med, slik at faktisk arealbruk og arealplan samsvarer. En ber om at de viser synlighet av anlegget fra ulike posisjonar i Adventdalen (både i vest og aust) og ifrå området videre oppover Breinosa. Videre skal det undersøkes om tiltaket vil få konsekvenser for viktige naturtyper / biologisk mangfold. Dette vil kreve feltundersøkinger, så sant det ikke eksisterer kartleggingsdata fra området (vegetasjonskart eller liknende). En har etter dette fått oversendt ei konsekvensutredning fra 2000 som var utarbeidet i forbindelse med etablering av den eksisterende SPEAR-radaren. Sysselmannen vurderer denne utredninga som tilstrekkelig til å vurdere konsekvenser for vegetasjon og dyreliv i delplanområdet. Det er og et delplanarbeid i gang for utviding av EISCAT-anlegget. Denne delplanen ligg ute til offentlig ettersyn fram til 22. mars Disse to delplanene må tilpasses til hverandre i forhold til arealformål og utstrekning. En forutsetter at tiltakshaver besørger dette. Delpanen for SPEAR vil bli tilpasset forslag til delplan for Eiscat og Nordlysobservatoriet SNSK I driftsplanene for Gruve 7 planlegges det imidlertid gruvedrift i området rett innenfor daganlegget, jfr. vedlagt kartskisse. Det må tas høyde for aktuelle problemstillinger som knytter seg til mulige setninger i grunnen, rystelser ved sprenging og bergslag, støy, lysforurensing, støv og evt. andre påregnelige konsekvenser av gruvedriften i planen. Det planlagte anlegget må ikke legge begrensinger på gruvevirksomheten, og tiltakshaver må MULTICONSULT AS Side 28

29 9 gjennomføre relevante undersøkelser og vurderes alternative plasseringer hvis det skulle være behov. Eiendomsforhold Nabolisten er ikke fullstendig. Her er fester av gbnr 23/2 Eiscat Scientific Association utelatt Det samme gjelder for gbnr 23/4 hvor UNIS er fester. Fig 5. Utsnitt fra illustrasjon fra SNSK. Unis har drøftet radaranleggets plassering i forhold til gruvedrift med SNSK. Det ble spurt om setninger i grunnen, rystelser ved sprengning og tidslinje. Det er påpekt at en må påregne rystelser ved sprengning (som en kan leve med), samt setninger i grunnen (i verste fall opp til en meter eller så) når stemplene fjernes fra gruvegangen etter kulluttak. Dette er verre, men vil være en engangsforeteelse så lenge en vet når dette skjer, kan en heise ned antennene. Uttaket skjer ca. 60 m under anlegget. Tidshorisont for gruvedrifta er uklar, men det dreier seg om flere år. Fra Unis konkluderes det med at det er få, om ingen, andre steder for et slikt anlegg, siden en har en del av infrastrukturen på plass (strøm og nettverk) Bergmesteren Bergmesteren har merket seg at planprogrammet inneholder et punkt der det skal redegjøres for tiltakets betydning for eksisterende virksomhet i området, dvs. Gruve 7, Nordlysobservatoriet eller Eiscat. I den sammenheng ber en om at det redegjøres for hvorvidt tiltaket vil føre til at kullreserver i Gruve 7 må settes igjen. Det vises til kommentar til innspill fra SNSK. MULTICONSULT AS Side 29

30 Forskningsrådet Etter Forskningsrådets kunnskap er SPEAR tilgjengelige for internasjonale forskere og brukes i et aktivt internasjonalt samarbeid gjennom eierskap og drift av Universitetssenteret på Svalbard. Det er likevel viktig at delplanen for SPEAR radaren på Gruve 7-fjellet beskriver: 1. hvordan anlegget vil komplementere annen tilsvarende forskningsinfrastruktur på Svalbard 2. koordinering med eksisterende infrastruktur 3. tilgjengelighet til fasilitetene for internasjonale forskere og praktisering av åpen deling av data. Delplanen må videre ha bestemmelser som ivaretar målet om koordinering, tilgjengelighet og deling av data ved en ev. tillatelse til etablering En håper ny forskningsinfrastruktur vil bidra til SIOS og til mer koordinering av forskningsvirksomheten og deling av data på Svalbard. Både Svalbard Science Forum og SIOS som egne aktiviteter i Forskningsrådet kan være viktige rådgivere for å oppnå dette. Forskningsrådets uttalelse har ikke arealplanmessige implikasjoner, utover det at det påpekes at delplanen bør beskriver en koordinering av eksisterende infrastruktur. Noe delplanen legger opp til ved sin tilgrensing til delplanen for Eiscatanlegget og Nordlysobservatoriet. UNIS har i understående tekst kommentert Forskningsrådets uttalelse ut fra sitt vitenskapelige ståsted. Komplimentering av tilsvarende forskningsinfrastruktur. Den nye radaren komplimenterer eksisterende forskningsinfrastruktur på Svalbard på en meget god måte. Anlegget blir samlokalisert med SPEAR, Kjell Henriksen Observatoriet og EISCAT oppe på Breinosa (Gruve 7 fjellet). Den store fordelen med SuperDARN nettverket er muligheten for å kartlegge konveksjonsmønstre i ionosfæren. Dette gir to-dimensjonal informasjon om bevegelsesmønster og hastighet på ionosfærisk plasma. Dette er knyttet sammen med energioverføring fra solvinden til Jordens magnetosfære/lonosfære prosesser som de andre nevnte forskningsinfrastrukturene studerer. Koordinering med eksisterende infrastruktur. Den nye radaren vil eies og driftes av UNIS (som også eier og drifter SPEAR og Kjell Henriksen Observatoriet). Koordinering med eksisterende infrastruktur (tatt her i betydning koordinerte kampanjer, etc.) er uproblematisk, siden radaren vil bli konstruert for automatisk kontinuerlig drift. Dette betyr at radaren gjør kontinuerlige målinger 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Dette betyr igjen at de andre forskningsinfrastrukturene som operer i kampanjemodus er garantert data fra det nye anlegget. Den tiltenkte radaren var i utgangspunktet en del av SIOS gap analyse men blir nå en realitet før implementeringen av SIOS. Anlegget vil således være et viktig bidrag til SIOS. Tilgjengelighet til fasilitetene og data Som nevnt i avsnittet over, blir radaren konstruert for automatisk kontinuerlig drift, og det er således ikke tilgjengelighetsbehov for internasjonale forskere til fasilitetene. Det som er viktig er at all data vil bli gjort tilgjengelig i sann tid for alle som måtte ønske å bruke disse. Tilgjengelighet til data er svært viktig for SuperDARN nettverket. Data fra den planlagte radaren vil bli kopiert (streamet) til nettverksservere tilknyttet SuperDARN nettverket og vil bli gjort tilgjengelig på Det vil også være en lokal kopi av all data fra den nye radaren på UNIS. MULTICONSULT AS Side 30

31 Avinor Antenneanleggets beliggenhet er rett under innflygingen til Svalbard lufthavn i et område hvor flyene etablerer seg for instrumentinnflyging til bane 28 på lufthavnen. Avinor fokuserer sterkt på at ikke flyene mottar forstyrrelser eller feilsignal i denne fasen av flygningen. Annen lufttrafikk som ikke nødvendigvis er under innflyging til lufthavnen må også sikres mot forstyrrende signaler. Det er oppgitt en sendereffekt på 200W. Dette er ikke stor effekt, men en antenneforsterkning på 22 dbi gjør at strålingen på fly kan bli vesentlig. For å ivareta flysikkerheten må det nye anlegget tilknytes eksisterende interlock system, som SPEAR og EISCAT er tilknyttet, mot tårnet i dag. Avinor forutsetter at det blir gjennomført en fullskalatest (SAT) av interlocksystemet etter at dette er koblet opp. Denne testen vil være to-delt ved at vi: Aktiverer interlock systemet i ACAMS (tårnets styringssystem) og at det tilbakemeldes at anleggene slår seg av. Bryter linja opp til anleggene og at det tilbakemeldes at anleggene slår seg av. Avinor ønsker også å innføre en årlig test av at interlock-systemet virker etter hensikten. Dette sikres ved en intern prosedyre i Avinor. I bestemmelsene til delplanen medtas følgende punkter: For å ivareta flysikkerheten må det nye anlegget tilknytes eksisterende interlock system, som SPEAR og EISCAT er tilknyttet, mot kontrolltårnet i dag. Det forutsettes at det blir gjennomført en fullskalatest (SAT) av interlocksystemet etter at dette er koblet opp. Denne testen vil være todelt: Aktiverer interlock systemet i ACAMS (tårnets styringssystem) og at det tilbakemeldes at anleggene slår seg av. Bryter linja opp til anleggene og at det tilbakemeldes at anleggene slår seg av. Avinor skal gjennomføres en årlig test av at Interlocksystemet virker etter hensikten. Dette sikres ved en intern prosedyre i Avinor. 5. Beskrivelse av planen 5.1 Generelt Areal planområdet: 302,6 dekar. Plankartet er tegnet i målestokk 1:2000, i format A1, med 1 meter ekvidistanse. Digitalt kartgrunnlag er levert av Longyearbyen lokalstyre. Planområdet er disponert til hhv: FORSKNINGSOMRÅDE o Permanent forskningsområde (sosikode 1167) VEIER, FLYPLASSER; HAVNER, TAUBANER M.V. o Veg (sosikode 2010) MULTICONSULT AS Side 31

32 12 Fig 6 Utsnitt, forslag til delplan (Formålet er likt formålet i delplan for Eiscat, men fargen på sosikode 1167 er endret av MD etter planen for Eiscat ble utarbeidet.) Fig 7. tegnforklaring 5.2 Permanent forskningsområde Eksisterende og ny antenne Både eksisterende SPEAR radar (område A1) og planlagte radar Super DARN i område A2, består av et antall vertikale antenner, som er forankret med skråstilte barduner. Utvidelsen med Super DARN vil bestå av en rekke med antenner med total lengde på ca. 290 m, samt en mindre rekke med antenner med total lengde på ca. 108 m. Høyden på antennene vil bli lik høyden på det eksisterende anlegget ca. 17 meter. I tillegg vil det komme en ny kontainer som inneholder elektronikken som styrer de nye antennene. Strøm til utvidelsen hentes fra eksisterende SPEAR anlegg. MULTICONSULT AS Side 32

33 13 Fig. 8 skjematisk plassering av antennene i det nye «Super DARN» anlegget (IllustrasjonUniv. of Saskatchewan) Arealet for selve anlegget vil øke med m 2 fra m m 2. Forslaget til delplan omfatter et større areal til eksisterende anlegg A1 (SPEAR)og regulering av areal til utvidelse av anlegget A2 (Super DARN) i tilknytning til eksisterende anlegg. Innenfor A2, på et areal som er oppgitt å være ca. 20x20 m, vil det være aktuelt å sammenstille 3 eller flere containere (hver på 2,5x12m). Slik det foreslås regulert vil eksisterende radaranlegg A1,omfatte et areal på 121,6 dekar. Regulert areal for ny radar A2 er 139 dekar. Tilliggende areal på nordre side, A3 utgjør et area på 17,9 dekar. Areal til vegformål utgjør 24,1 dekar Synlighet Tiltakets visuelle påvirkning er begrenset fordi anlegget er relativt lite dominerende, med begrensede fjernvirkninger. MULTICONSULT AS Side 33

34 14 Fig 9 Sikt mot Breinosa fra vegen i Adventsdalen, der eksisterende er markert. (foto /illustrasjon UNIS) Fig.10 Nærvirkning av eksisterende anlegg, sommersituasjon (foto UNIS) MULTICONSULT AS Side 34

35 15 Fig. 11. Bilde av et tilsvarende anlegg. (University of Saskatoon). Strømledninger i forgrunnen på bildet, vil ikke være del av Super DARN anlegget på Breinosa. Fig 12. Sikt mot SPEAR, sett mot Adventsdalen. (foto UNIS) MULTICONSULT AS Side 35

36 16 Fig 13. Nærbilde SPEAR. (foto UNIS) Friluftsområde Både eksisterende og planlagt antenneområde ligger i utkanten av et viktig friluftsområde. Det planlagde anlegget vil forsterke landskapsvirkningen av antenneanlegget, men det vil bli plassert bak eksisterande anlegg og vil derfor i liten grad påvirke brukerne av området ut over det visuelle Tomteutnyttelse Det er etablert et nettverk med antennestolper innen eksisterende anlegg. Det nye anlegget vil få en rekke med antenner med total lengde på ca. 290 m, samt en rekke på ca. 108 m. Innen et areal på 20x20m, vil det være aktuelt å sammenstille 3 eller flere containere (hver på 2,5 x12m) Interne veger innen området tilpasses antennestrukturen etter behov. MULTICONSULT AS Side 36

37 Veier, flyplasser, havner, taubaner, høyspentledninger og andre viktige ledd i kommunikasjonssystemet Veg Det er avsatt en korridor på 30 m til veg. Vegen skal likevel ikke opparbeides i større bredde enn det som kreves for å betjene drift og tilsyn av anlegget. Det vurderes å være tilstrekkelig at ny veg etableres innen en bredde på 6,5 m, (kjørebane 2 x 2,75, skulder 2x 0,5) stigning er maks 6% ut frå den trase som ligger i planen. Skjæring og fylling legges i hellning på 1: 3 av hensyn til snødrift. (For å unngå danning av snøfonner.) Vegen vil ikke bli brukt daglig, siden anlegget skal fjernstyres. Vegen vil bare bli brukt til vedlikehold/reparasjoner i tillegg til byggefasen. 5.4 Teknisk infrastruktur Elkraft Strømforsyning til Super DARN tas fra eksisterende trafo ved SPEAR. Kabler bør graves ned Tele/data I dag er det optisk kabel fra UNIS til SPEAR container. Denne videreføres til container ved Super DARN. Bør graves ned Vannforsyning Avløp Ikke behov for vannforsyning. Ikke behov for avløp. 5.5 Tidsperspektiv for antenneanleggene Antenneanleggene i A1 og A2, skal rigges ned når de respektive forskningsprosjekt er avsluttet. Område A1 SPEAR-antennen er en midlertidig installasjon. Antenne, master og stag vil bli demontert av utbygger når dette forskningsprosjektet er avsluttet. Peler vil bli kappet under terrengnivå. Alle spor etter prosjektet vil bli fjernet slik at terrenget på sikt vil framstå som urørt, men adkomstvei til A2 opprettholdes. Alt demontert utstyr vil bli skipet fra Svalbard. Område A2 Trepeler for montering av antennemaster settes i bakken i mot slutten av Antennemastene vil bli levert fra Canada i 2013 og monteres før sommeren Elektronisk utstyr vil bli levert i 2014, og vil bli installert i oktober Radaren vil være operasjonell i løpet av november Tidsperspektivet gitt her kan bli forskjøvet, gitt vær/frakt av utstyr, etc. I verste fall kan alt forskyves ett år, siden det pælene bare kan settes ned når det er snø på bakken. MULTICONSULT AS Side 37

38 18 Når dette forskningsprosjektet er avsluttet gjelder samme premisser for opprydding som for område A Bemanning I anleggsfasen for Super DARN (oppsetting av antenner) vil det være ca personer i ca. 2 uker. I anleggsfase 2 (oppsetting av radarcontainer og kabling til antenne) anslagsvis det samme om ikke mindre. Ved drift vil anlegget vil være ubemannet, (fjernstyrt). 5.7 Terrengarbeid Det er ikke behov for bearbeiding av terrenget, utover veg i minimumsbredde, fundamentering av master, samt nedgraving av strømkabel og optisk kabel. Det nedfelles i bestemmelsene at terrenginngrep ved utbygging skal skje på en skånsom måte. 5.8 Eiendomsforhold Dagens SPEAR anlegg er fradelt som egen eiendom, 23/4. Fig 14 Illustrasjon eiendom SPEAR, og ca. utvidelse. MULTICONSULT AS Side 38