RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV SYKDOMMER I BARNEHAGENE ASKER KOMMUNE

Transkript

1 RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV SYKDOMMER I BARNEHAGENE ASKER KOMMUNE

2 RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV SYKDOMMER I BARNEHAGENE I ASKER. FRA SMITTEVERNLEGEN/ KOMMUNEOVERLEGEN INNLEDNING... 3 HYGIENEREGLER... 4 HEPATITT B LEK MED SPRØYTER LUS DIARE NOROVIRUS BARNEMARK LUFTVEISINFEKSJONER SKARLAGENSFEBER/ AKUTT HALSBETENNELSE RS-VIRUS FALSK KRUPP KIKHOSTE ØYEKATARR BRENNKOPPER HÅND- FOT OG MUNNSYKDOM UTSLETT MED/ UTEN FEBER VANNKOPPER HJERNEHINNEBETENNELSE AKUTT SYKE BARN KRONISK SYKE BARN OG SMITTE ALLERGISKE LIDELSER NÅR KONTAKTE SMITTEVERNLEGEN/ KOMMUNEOVERLEGEN INFORMASJONSSKRIV TIL FORESATTE INFORMASJONSSKRIV TIL FORESATTE OM LUS INFORMASJONSSKRIV TIL FORESATTE. OM NOROVIRUS INFORMASJONSSKRIV TIL FORESATTE OM SKARLAGENSFEBER OG AKUTT HALSBETENNELSE INFORMASJONSSKRIV TIL FORESATTE OM ØYEKATARR INFORMASJONSSKRIV TIL FORESATTE OM BRENNKOPPER INFORMASJONSSKRIV TIL FORESATTE OM RS-VIRUS INFORMASJONSSKRIV TIL FORESATTE OM RØDE PRIKKER MED/ UTEN FEBER INFORMASJONSSKRIV TIL FORESATTE OM KIKHOSTE

3 INNLEDNING Dette skrivet er laget på bakgrunn henvendelse formidlet gjennom Askerdialogen fra barnehageansatte i Asker kommune. Det ble etterlyst noe overordnet fra kommuneoverlegen som forteller hva som gjelder ved sykdom, behandling, symptomer osv for barn i barnehage. Målet er å få så lik praksis som mulig på dette området i barnehagene i Asker og å ha så gode smitteforebyggende rutiner som mulig. Alle barn som begynner i barnehage må regne med å få infeksjonssykdommer. Dette er en naturlig del av det å vokse opp, og barnehagene må derfor til enhver tid ha gode smitteforebyggende rutiner. Dette er også nedfelt i lov og forskrift. Det viktigste enkelttiltak for å begrense smitte er god håndhygiene. Innholdet i dette heftet bygger på anbefalinger fra Folkehelseinstituttets smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten. Se smittsomme sykdommer fra a til å. I løpet av våren 2009 vil det kunne komme oppdateringer og justeringer. Dette skrivet vil derfor bli revidert i tråd med Folkehelseinstituttets anbefalinger. Det vil bli sendt ut e-post til barnehagelederne med melding om at dokumentet er oppdatert og opplyst om hvor det oppdaterte dokumentet kan finnes i kommunens felles datasystem. En stadig tilbakevendende problemstilling er kriteriene for når barn skal være hjemme fra barnehagen på grunn av sykdom. En generell regel er: Barnets allmenntilstand avgjør om det skal være hjemme eller i barnehagen. Bare unntaksvis bør barn sendes i barnehagen dersom foreldrene vurderer at det må holdes inne, og ikke kan delta i barnehagens vanlige uteaktiviteter. Barn med god almentilstand og lette forkjølelser blir ikke fortere bra om de holdes inne. For enkelte sykdommer vil spesielle smittevernhensyn gjelde. Dette kan bety at barnet må være borte fra barnehagen i en viss periode selv om almentilstanden er god. Dette er omtalt under de enkelte sykdommene. Håper dette skrivet kan være til nytte. Ta gjerne kontakt ved spørsmål eller uklarheter. Asker, desember 2008 Sigrid Ryg Helgebostad Smittevernlege/ ass kommuneoverlege. 3

4 HYGIENEREGLER Alle barnehager må ha internkontrollsystemer og rutiner/prosedyrer på følgende: Bleieskift Håndhygiene Vask av leker Dette er de tre viktigste områdene en kan ha fokus på i den daglige driften for å forebygge og begrense smitte i barnehagen. Prosedyrene skal være godt kjent for alle ansatte. Under epidemier av forskjellige typer må en innskjerpe at nedenforstående rutiner følges.. Bleieskift: Det må tilstrebes nøye hygiene. Hvert barn må ha sitt eget håndkle/eventuelt bruk av engangspapir Bruk av hansker ved skifte av bleier med avføring i. Bleier må umiddelbart has i plastpose som tapes igjen og puttes i søppelbeholder, eller annen form for avhending hvor ingen får anledning til å ta med hendene på bleiene. Nøye håndvask etter skifting av bleier med avføring i. Håndhygiene Nøye håndvask, eventuelt hånddesinfeksjon med Antibac i følgende tilfelle: Etter skifting av bleier. Større barn må hjelpes med nøye håndvask etter at de har vært på toalettet Etter toalettbesøk Før matservering Leker: Folkehelsas anbefaling er at leker under epidemier vaskes daglig. Dette kan være praktisk vanskelig. Det må imidlertid tilstrebes følgende: En har fremme få leker. Resten settes inn i et lagerrom Mest mulig av lekene må kunne vaskes i en vaskemaskin Hyppig vask av lekene 4

5 HEPATITT B. Hepatitt B smitter med blod. De fleste som har gjennomgått hepatitt-b- sykdommen kvitter seg med viruset, og blir friske. Noen personer blir friske, men fortsetter å ha viruset i blodet. De blir kroniske smittebærere. Smitteoverføring skjer ved at blod fra en smittebærer kommer over i sår/rifter i huden, eller på slimhinner til en annen. Det kan finnes spor av blod i avføring og spytt. Dette vil da kunne være smittefarlig. Viruset lever opptil en uke i størknet blod utenfor kroppen. En kan godt være smittebærer med Hepatitt B uten å vite om det. Ikke alle har hatt gulsott noen gang. Det oppdages da tilfeldig ved blodprøve at en er smittebærer. Smittebærertilstanden er livslang og kan ikke kureres. Det finnes vaksine mot hepatitt B. Tilfeller av hepatitt B bærertilstand vil dersom den er diagnostisert meldes til kommuneoverlegen/smittevernlegen slik at denne kan følge opp nødvendige tiltak og gi råd der dette er aktuelt. GENERELLE REGLER: Blod skal alltid behandles som om det er smitte. Selv meget små mengder blod kan være smittefarlig, som på bestikk, tannbørste osv. Det bør brukes engangshåndklær. Personlige tannbørster må aldri brukes av andre. Vanlige hygieniske regler for vask av hendene. Det må brukes oppvaskmaskin. Behandling av sår og blod: Det må alltid brukes engangshansker. Såret rengjøres på vanlig måte. En må passe på å bruke så mye plaster, kompresser at det ikke kommer ut noe blod. Det som har vært brukt under sårstellet, has i plastpose, knytes godt igjen og has i søpla. Kommer det blod på gulvet, skal dette desinfiseres med kloroppløsning. Disse reglene skal følges ved enhver behandling av sår og blod, også hos personer en ikke vet er smittebærere. REGLER DERSOM DET ER KJENT AT ET BARN ER SMITTEBÆRER. Barn over 3 år Foreldre oppfordres til at styrer får beskjed, men de har ikke informasjonsplikt. Dersom foreldrene/ foresatte ikke tillater at barnehagen informeres, kan det gis informasjon av smittevernlegen/ kommuneoverlegen til personalet på møte i barnehagen i generelle vendinger. Barnehagen kan ikke forlange at barn testes før de får plass i barnehagen. Foreldre til smittebærer skal ha fått skriftlig og muntlig informasjon fra fastlege om hvordan smitte skal unngås. 5

6 I tillegg til det som er nevnt ovenfor, er følgende av betydning: Har vedkommende fått blod på klærne, has dette i en plastpose som lukkes godt og leveres til foresatte. Om det er plagg barnet ikke kan ta av seg, må han/hun sendes hjem slik at tøyet kan kokvaskes. Har vedkommende sår/rifter eller væskende eksemer, kan de ikke gå i det offentlige svømmebassenget. Forholdsregler ved en blodsmittesituasjon. Dersom det skulle ha oppstått en blodsmittesituasjon- altså at blod fra en smittebærer har kommet gjennom huden eller på slimhinnen til en annen person skal regler for blodsmittesituasjoner følges. Fastlege eller legevakt skal kontaktes raskt for å vurdere situasjonen Kommunens rutiner for blodsmittesituasjoner følges. Se HMS-rutiner i kvalitetsledelsessystemet eller internkontrollsystemet. Barn under 3 år. Er barnet som er smittebærer i småbarnsavdeling, det vil si under 3 år, har alle barna i avdelingen rett til gratis vaksine. Små barn smitter andre lettere, pga kloring, biting osv. Små barn blir lettere smittet, og de blir lettere kroniske smittebærere. Folkehelsa anbefaler i slike tilfelle at ansatte også vaksineres.. I slike tilfelle vil smittevernlegen gi skriftlig informasjon til de foresatte. Vaksinen er gratis. Kommunens vaksinasjonskontor kan utføre vaksineringen. 6

7 LEK MED SPRØYTER. LEK MED SPRØYTER MÅ UNNGÅS. Det finnes to typer sprøyter. Sprøyte det går an å sette spiss på, og som kan være brukt av narkomane Doseringssprøyte som brukes til å dosere medikamenter. Doseringssprøyte er det ikke mulig å sette spiss på. Sprøyter som brukes som doseringssprøyter og som kan brukes av narkomane til injeksjon er svært like. Det er vanskelig å vite forskjellen uten å prøve med en sprøytespiss. Og det er nok ikke vanlig i barnehager å ha en spiss å prøve ut med. Lek med sprøyter, f. eks å sprute vann på hverandre, må derfor unngås. Sykdommer som kan overføres med sprøyter fra narkomane: Hiv/aids er lite problematisk. Det er lite hiv/aids i narkotikamiljøet. Det er også lite smittsomt. Om en ikke direkte stikker seg, vil lek med sprøyter ikke kunne overføre smitte. Hepatitt C. Dette kan kun overføres med direkte injeksjon med uren sprøytespiss. Hepatitt B er imidlertid mer smittsomt. Viruset kan holde seg levende i inntil en uke utenom kroppen. I vann selv i nokså fortynnet tilstand kan det smitte. Det kan imidlertid ikke gå gjennom hud hvor det ikke er åpne sår. Det kan smitte gjennom slimhinne som øyne og munn. Vanligvis vil en finne sprøyte med spissen på. Det kan forekomme at det er blitt funnet sprøyter i nærheten av barnehage. Om et barn stikker seg på en slik sprøyte, gjelder reglene om forholdsregler ved blodsmitte at legevakten kontaktes umiddelbart. En sprøyte uten spiss vil nok i de fleste tilfelle være doseringssprøyte. Men i og med at det ikke helt kan utelukkes at det har vært en sprøytespiss på opprinnelig, og at det er en ørliten sjanse for overføring av Hepatitt B, 7

8 LUS. UTSEENDE: 2-3 mm lange. Finnes ved hodebunnen. Oppdages lettest ved kamming av vått hår med håndkle på skuldrene. Egg er 0,8 mm. Er de mer enn 1 cm fra hodebunnen, er de sannsynligvis døde. SMITTE: Fra hode til hode. Lus kan ikke fly eller hoppe. Kan eventuelt smitte gjennom kammer og luer. BEHANDLING: Kun ett medikament er effektivt: Malation liniment. (Barn under ett år og gravide: Nix eller Rinsoderm + finkamming.) Ny kur etter 8-14 dager. Effekten er bedre om en kjemmer håret en time etter behandlingen. Kun de som har lus skal behandles. Kløen kan fortsette i uker etter behandling. En bør undersøke på lus inntil 3 uker etter behandlingen. Luer, kammer og lignende som har vært i kontakt med hodet hvor det har vært lus, puttes i dypfryser, eller varmes til over 60 grader. Lusene dør etter 2 døgn når det er på gjenstander utenfor hodet til den smittede. Lusene vil altså ikke overleve fra fredag til mandag på noen gjenstander i barnehagen. Noen form for rengjøring eller annen behandling av gjenstander i barnehagen er derfor ikke nødvendig. Om barnet har hatt to kurer med Malation med riktig intervall mellom kurene, og det fortsatt finnes lus, er lusa motstandsdyktig mot Malation og medikamentet virker ikke. Det finnes da ikke noen annen metode en finkamming for å bli kvitt lusa. Se oppskrift på finkamming. Ved ett tilfelle av lus hos barnehagebarn: Familiemedlemmene til barnet må undersøkes. Informasjon evt. skriv kun til foresatte til barnet som har lus. Dersom flere av barna i barnehagen får lus: Skriv sendes alle foreldrene. Alle foreldrene undersøker sine barn og må følge opp ved eventuelle funn av lus. Hodene til de ansatt må også undersøkes. 8

9 KAMMING FOR BEKJEMPELSE AV HODELUS. Har en brukt Malation liniment 2 ganger med ikke over 14 dagers mellomrom, og det fortsatt er lus, er det kun ett middel igjen til rådighet for å bli kvitt lusene: Finkamming. En bruker finkam som en får kjøpt på apoteket. Vask håret først med vanlig shampo. Legg et hvitt håndkle over skuldrene og kam håret mens det er vått. Lusene faller da ned på håndkleet og er lette å oppdage. Se etter små lus og lusegg mellom tinnene på kammen. Både kam og håndkle behandles med varmt vann over 60 grader, eller fryses for å drepe lusene. Kammingen utføres grundig en gang om dagen i minst 8 dager. Deretter en gang i uka i tre uker. Det er meget viktig at en fortsetter lusejakten i disse tre ukene. Hvis ikke dette gjennomføres vil luseproblemet i barnehagen fortsette. 9

10 DIARE. AKUTT DIARE. Akutt diare skyldes ofte virus Det kan være matforgiftning. I mer sjeldne tilfelle er det bakterier En diare som starter akutt, eventuelt med feber og eller oppkast, er ofte smittefarlig. Akutt diare betyr plutselig innsettende hyppige avføringer som oftest er vanntynn. Et barn som får akutt diare bør være hjemme fra barnehagen. Dette gjelder selv om allmenntilstanden er relativt god. Et barn som har hatt diare og oppkast om natten skal ikke i barnehagen. Et barn som får akutt diare og oppkast i barnehagen skal hjem. Den mest fryktede av de akutte diareene er Norovirus. Om Norovirus, se eget kapittel RELATIVT LANGVARIG DIARE. Ved relativt langvarig diare kan en selvsagt ikke holde barnet hjemme i ukesvis. Følgende momenter er av betydning: MELKEINTOLERANSE. En diare som starter akutt hos spedbarn og småbarn, kan fremkalle en intoleranse for lactose i melken. I slike tilfelle vil diareen fortsette og fortsette. Barnet er i den tidsperioden ikke smittefarlig. Eneste måten å bryte dette mønsteret på, er å kutte ut all melk og melkeprodukter. En kan eventuelt bruke lactosefri melk. For at tarmen skal ta seg inn igjen, trenger den å være uten lactose i 3 uker. ALLERGI Allergi, spesielt melkeallergi kan gi kronisk diare. Det bør foretas en allergi-test. Det er vanlig med også magesmerter og eventuelt vekttap. SMÅBARNSDIARE. Enkelte barn har normalt løs mage, uten at det er noe galt med barnet. Denne diareen er værre og bedre i perioder. Et slikt barn er ikke smittefarlig. De vokser det av seg vanligvis i 3 års alderen. SMITTEFARLIG LANGVARIGE DIAREER. Det finnes bakterier og virus som gir mer langvarige diare. Mest beryktet er Rotavirus som kan gi diare i månedsvis. Det er praktisk umulig å holde barnet hjemme i hele den perioden. Barn med langvarig diare bør legeundersøkes. 10

11 FORHOLDSREGLER VED FLERE TILFELLER AV DIARE I BARNEHAGEN. Ved mistanke om Noro-virus skal smittevernlegen/ kommuneoverlegen alltid.kontaktes INNSKJERPING AV HYGIENEREGLER. Hvis flere i barnehagen får akutt innsettende diare, evt. bør en innskjerpe hygienen. Se hygieneregler.. Alle reglene beskrevet der må følges. De samme regler bør følges nøye hjemme, slik at en kan bryte den onde sirkelen at familiemedlemmer stadig smitter hverandre. DE SYKE SKAL BLI HJEMME I 48 TIMER ETTER AT DE ER SYMPTOMFRIE Dersom det går diare og oppkast i barnehagen er det stor sannsynlighet for at det er et smittsomt virus. Den hyppigste årsak er Norovirus. De som har vært syke skal være hjemme i 48 timer etter symptomfrihet. Dette gjelder også ansatte. Dette er den viktigste måte å stoppe epidemien på, og et helt nødvendig smitteforebyggende tiltak. NB! Er det mistanke om Norovirus, skal ikke barnet til lege, da legen, personalet og alle på venterommet kan bli smittet. AVFØRINGSPRØVE. Hvis det er mye diare som har gått i barnehagen over lengre tid, kan det ha betydning å få vite hva slags type diare det er. Dette gjøres med å ta avføringsprøve med til fastlegen.. INFORMASJONSSKRIV TIL FORELDRENE. Ved diare-problem i barnehagen, diare som går fra barn til barn og ikke synes å gi seg, kan det komme på tale med informasjonsskriv til foreldrene. Kontakt smittevernlegen / kommuneoverlegen for hjelp til dette. 11

12 NOROVIRUS Norovirus er den mest smittsomme sykdommen som finnes i Norge. Det er diare og oppkast som smitter eksplosivt. Mange barn og ansatte vil være syke i løpet av meget kort tid. Sykdommen smitter gjennom avføring, slik som andre diareer. Den smitter imidlertid i tillegg gjennom luften. Når det kastes opp, vil viruspartikler sveve rundt i luften, og den smitter ved at en puster inn disse partiklene. Sykdommen gir ikke immunitet, og en kan smittes i flere omganger. Kommer den inn i barnehagen, vil den dermed fortsette og fortsette hvis en ikke griper inn og får stanset smitten. For friske barn er ikke sykdommen farlig, men ubehagelig. Tiden fra en er smittet til sykdommen bryter ut er timer. Varighet vanligvis 1-2 døgn. Sykdommen kan være farlig for eldre. I en barnehage hvor det er epidemi, må det gis beskjed om at barna ikke må besøke eldre på sykehjem. Eneste måten å stoppe sykdommen er at barn og ansatte som er syke er hjemme. De må være hjemme til de har vært friske i 48 timer. VED MISTANKE OM NOROVIRUS: SMITTEVERNLEGEN/ KOMMUNEOVERLEGEN KONTAKTES. Dette er en sykdom som fort kan affisere hele kommunen. Smittevernlegen vil informere sykehjemmene, at de skal være på vakt. Smittevernlegen/kommuneoverlegen kan innføre skjerpede regler hvis mange barnehager er involvert, og sykdommen ikke holdes i sjakk med vanlige regler. DEN SYKE SKAL VÆRE HJEMME. 48 TIMER ETTER AT SYMPTOMEME ER OVER. Regelen er absolutt. Uten at dette overholdes av alle, vil ikke sykdommen stoppe i barnehagen. Se hva som er skrevet over. BARNET SKAL IKKE TIL LEGE. Om en rutinemessig sender barnet til lege for å få tatt avføringsprøve, smittes alle på legekontoret, legen, hjelpepersonalet og personene på venteværelset. En annen sak er om barnet er medtatt, ikke klarer å beholde væske og blir uttørret og lignende. Da er det foreldrenes oppgave å sørge for lege. HYGIENEREGLENE INNSKJERPES. Alle reglene må innskjerpes. 12

13 BARNEMARK. Markene, som er hvite og 1 til 2 mm store kryper ut av endetarmen og legger egg. Det klør, særlig om natten. Egg kommer på hendene og under neglene når barnet klør seg. Barnet smitter seg selv og andre med disse eggene. Egg må spises for å få sykdommen. Den smitter altså med urene hender. Hele husstanden må behandles samtidig. NB! Hendene må vaskes grundig. Neglene må skrubbes. Undertøy/nattøy må skiftes. Medikamentet som brukes heter Vermox For gravide og barn under 2 år brukes Vanquin. Ny orme-kur etter 2 uker. Mesteparten av barna i barnehagen/avdelingen må være angrepet for å behandle hele barnehagen/avdelingen samtidig. Om dette er aktuelt, kan smittevernlegen/ kommuneoverlegen kontaktes, og informasjonsskriv gå ut til foreldrene. BARNET KAN GÅ I BARNEHAGEN NÅR BEHANDLINGEN ER IGANGSATT. 13

14 LUFTVEISINFEKSJONER. Dette er smittefarlige sykdommer, men en kan av praktiske grunner ikke hindre smitte. Barn i barnehage vil bli utsatt for smittepress. Det er viruset som gir influensa/forkjølelse som smitter, vanligvis ikke bronkitt/lungebetennelse som sådan. Om en influensa/forkjølelse utvikler seg til lungebetennelse/bronkitt, er avhengig av det enkelte barns motatandskraft og helsetilstand. Det utvikler seg oftere til lungebetennelse/bronkitt hos de minste barna og barn med astma. Det er vanlig at et barn har forkjølelser i løpet av første året det er i barnehagen. Immunforsvaret til barn er først godt utviklet når de er nærmere 4 år. Smittepresset kan minskes noe ved å håndtere snørr på en hygienisk måte.(bruke papirhåndkle, kaste papirhåndklærne i lukket beholder, og håndvask etterpå.) BARNETS ALLMENNTILSTAND AVGJØR OM DET SKAL VÆRE HJEMME. Bare helt unntaksvis bør barn sendes i barnehagen dersom foreldrene vurderer at de må holdes inne og ikke kan delta i barnehagens vanlige uteaktiviteter. Barn med god almentilstand og lette forkjølelser blir ikke fortere bra om de holdes inne. Smittepresset reduseres om barna er ute i friluft. 14

15 SKARLAGENSFEBER/ AKUTT HALSBETENNELSE. Begge sykdommene skyldes samme bakterie og kan forekomme samtidig i barnehagen. Bakterien heter streptokokk. I barnehage kan opptil 50 % av barna ha streptokokker i halsen uten å være syke. Det er derfor ikke mulig å hindre infeksjonen ved å sende barn med sykdommen hjem. HALSINFEKSJON: % av halsinfeksjonene er streptokokker. SKARLAGENSFEBER: Halsbetennelse. Feber. Rød tunge. Utslett som senere skaller av. Diagnostiseres med hurtigtest på legekontoret. Skal ha antibiotika på grunn av fare for senkomplikasjoner. (I sjeldne tilfelle kan det gi en akutt nyrelidelse eller akutt rheumatisk feber en tid etter at selve streptokokkinfeksjonen er over. Akutt rheumatisk feber kan gi hjertefeil senere i livet.) BARNET KAN GÅ I BARNEHAGEN DAGEN ETTER AT BEHANDLINGEN ER STARTET DERSOM ALMENTILSTANDEN ER GOD. FLERE TILFELLE I BARNEHAGEN: Hygienereglene innskjerpes. En kan eventuelt gi informasjonsskriv til foreldrene. Eventuelt kontakt smittevernlegen/ kommuneoverlegen. 15

16 RS-VIRUS. RS-virus opptrer som epidemier, ofte annet hvert år i vinterhalvåret. Barneavdelingene på sykehusene vil rapportere om mange innleggelser. På sykehusene tas prøve på dette viruset. Viruset er ikke alltid lett å påvise sikkert. For de minste barna kan tilstanden forverres seg raskt, i løpet av timer. Dersom en vet at det pågår en RS virus epidemi er det viktig med jevnlig vurderering av forkjølte barns almentilstand, særlig barn under 2 år. HOS MINDRE BARN: Forkjølelse og pustebesvær. Rask pust. Påvirket almentilstand. Barnet kan bli så dårlig at det blir lagt inn på sykehus. HOS ELDRE BARN: Symptomer som vanlig forkjølelse. Mindre barn smittes vanligvis av eldre søsken som er lite syke. En kan ikke hindre spredningen av viruset, men generelle hygieneregler skal overholdes. Viktig med hyppig vask av leker i småbarnsavdelingene og god håndhygiene ved tørking av snørr. 16

17 FALSK KRUPP. SYMPTOMER: Starter som en forkjølelse. Gjøende hoste. Pustebesvær. Kommer vanligvis om natten. Vanligvis er krupp ufarlig. Men det hender barnet kan bli svært dårlig og må ha rask legebehandling. Det finnes også lidelser som virker nøyaktig som krupp, men som er farligere (Epiglotitt). HVA GJØRE DERSOM SYMPTOMER PÅ KRUPP OPPSTÅR I BARNEHAGE Foreldrene kontaktes. Om situasjonen virker alvorlig, eller en ikke får fatt i foreldrene: Moderat pustebesvær: barnets lege/legevakten kontaktes. Alarmerende pustebesvær: medisinsk nødhjelp kontaktes. MEDISINSK NØDHJELP: 113. Forkjølelse kan utløse falsk krupp hos disponerte barn. 17

18 KIKHOSTE. SYMPTOMER: Starter som forkjølelse med hoste, feber og rennende nese. Etter 1-2 uker startet kikingen. Kan være farlig for barn under 2 år. De kan stoppe å puste. Smittefarlig i 3 uker etter start av kikingen. Selve kikingen kan vare i mange uker. Kikhoste diagnostiseres ved blodprøve. Alle barn som følger vanlig vaksinasjonsprogram på helsestasjonen blir vaksinert mot kikhoste. Etter 3 doser vaksine, den siste ved ett års alder er barnet beskyttet mot kikhoste til førskolealder. Barn i 2. klasse på barneskolen får påfyllsdose vaksine for å opprettholde beskyttelsen mot kikhoste. Det som er viktig er å hindre kikhostesmitte av de minste barna som ikke er vaksinert f. eks småsøsken til barnehagebarna. Det er påbudt å melde fra til smittevernlegen/ kommuneoverlegen ved kikhoste. Det er fastlegen som gjør dette. Kikhoste diagnostiseres ved blodprøve og/ eller neseprøve/svelgprøve. BEHANDLING: Antibiotika i tidlig fase av sykdommen.( kikhoste er en bakterie-sykdom). Kommer en til med behandlingen tidlig under forløpet av sykdommen, skal barnet være hjemme i 5 dager etter igangsatt behandling. Har barnet kiket en stund, er det lite smittefarlig og kan komme i barnehagen dagen etter igangsatt behandling. Smittevernlegen/ kommuneoverlegen bestemmer om det skal igangsettes andre tiltak Det kan komme på tale med: Antibiotika til ufullstendig vaksinerte barn i barnehagen og uvaksinerte småsøsken. Rask vaksinering mot kikhoste av de minste barna. Er det to eller flere tilfelle i barnehagen, bør det sendes skriv til foreldrene. 18

19 ØYEKATARR. SYMPTOMER: Rødhet i øynene. Noen ganger rennende øyne. Noen ganger verk i øynene. BARNET SKAL TIL LEGE. Legen vil avgjøre hvilken behandling barnet skal ha. NÅR KAN BARNET GÅ I BARNEHAGEN? Hvis legen regner med at øyekatarren skyldes virus, får ikke barnet noen behandling. Barnet kan umiddelbart gå i barnehagen. Hvis legen regner med at øyekatarren skyldes bakterier, vil han/hun gi øyedråper til barnet. Barnet kan da gå i barnehagen dagen etter igangsatt behandling. TETTE TÅREKANALER: Tette tårekanaler kan finnes hos barn under ett år. Barnet har øyekatarr store deler av tiden. Det kan ikke gå på antibiotikadråper hele tiden. Det er heller ikke alltid at det er bakterier tilstede selv om øynene renner. Et slikt barn må få gå i barnehagen. 19

20 BRENNKOPPER. Brennkopper skyldes streptokokker, og/ eller gule stafylokokker. Mange går med streptokokker eller gule stafylokokker i nese/hals uten å ha symptomer. (I barnehager kan opp i 50% ha streptokokker i nese/halsen, opp i 30% kan ha gule stafylokokker i nesa.) Streptokokker er vanlig årsak til vondt i halsen. Streptokokker er også årsaken til skarlagensfeber ( Se skriv om skarlagensfeber) Gule stafylokokker finnes i kviser. SYMPTOMER: Skorpebelagte sår, oftest i ansiktet og på hendene. De er ca. en cm i diameter med rød bunn og skarpe kanter. BARNET MÅ TIL LEGE. Legen avgjør hvilken behandling som gis. HVOR LENGE SKAL BARNET HOLDES HJEMME? Kan såret tildekkes med kompresser og plaster slik at det ikke siver ut noen sårvæske, kan barnet trygt gå i barnehagen Er sårene så store eller mange at de ikke trygt kan tildekkes, må barnet være hjemme til det ikke lenger siver væske fra såret/sårene. Det samme gjelder om barnet river av seg bandasjene hele tiden. GENERELLE REGLER I BARNEHAGEN VED MANGE TILFELLER AV BRENNKOPPER. Fordi så mange av barna går med streptokokker/stafylokokker i nese/hals, kan det være vanskelig å stoppe epidemier. Hygienereglene innskjerpes, spesielt reglene om håndhygiene og vask av leker. Det kan komme på tale av innskjerpet vask av punkter som tas mye på, som dørhåndtak. Våtservietter med sprit er fine til dette. Eventuelt kan Smittevernlegen /kommuneoverlegen kontaktes. 20

21 HÅND- FOT OG MUNNSYKDOM. SYMPTOMER: Moderat feber, Halsonde, Sår i munnen Utslett i håndflate og fotsåle. Varighet en uke. Sykdommen smitter gjennom avføringen og ved direkte kontakt med halssekret som ved deling av babysmukk og flaske. Størst smittefare like før sykdommen bryter ut. Barn kan gå i barnehagen ved god almenntilstand uavhengig av utslett. Ved flere tilfelle i barnehagen: Hygieniske tiltak i barnehagen innskjerpes. 21

22 UTSLETT MED/ UTEN FEBER. Barn kan få[ utslett og røde prikker av ulike virussykdommer. Noen ganger kan det være feber, noen ganger er det ikke feber. NOEN EKSEMPLER: DEN FJERDE BARNESYKDOMMEN.(SJETTE BARNESYKDOMMEN) Forårsakes av virus. Høy feber i tre dager. Ved temperaturfall kommer utslett. Ingen spesielle tiltak Barn kan gå i barnehage ved god allmenntilstand, uavhengig av utslett. FEMTE BARNESYKDOMMEN Også en sykdom med feber og utslett. Utslettet starter i ansiktet og brer seg utover. Ingen spesielle tiltak. Barn kan gå i barnehave ved god allmenntilstand, uavhengig av utslett. RØDE HUNDER. Nok en sykdom med feber og utslett. Er barnet vaksinert mot MMR, ( meslinger, kusma og røde hunder ) er det ikke røde hunder. Må ta to blodprøver med en til to ukes mellomrom for å stille diagnose. Dette gjøres kun ved meget sterk mistanke om røde hunder. Sykdommen er meldingspliktig. Etter 1996 har det kun vært 4 tilfelle i alt her i landet. Sykdommen er ufarlig for barn. Moderat feber og utslett er vanlig ved en rekke ufarlige virussykdommer som går over av seg selv etter få dager. Det er barnets almentilstand som avgjør om en skal søke lege. Ved feber i mer enn 3 døgn, bør barnet tas til lege. Da kan det ha en bakterieinfeksjon som trenger behandling. En liten blodprøve i fingeren kan avgjøre om barnet har en virusinfeksjon eller bakteriell infeksjon. 22

23 VANNKOPPER Vannkopper går som epidemier i barnehagene i vinterhalvåret nesten årlig. Vannkopper er svært smittsomt. Smitter ved luftsmitte og direkte kontakt med væske fra utslettet. Personer som har hatt vannkopper er livslangt beskyttet. Inkubasjonstiden er 14 til 21 dager. Mest smittsomt rett før utslettet bryter ut. Barn med vannkopper bør holdes hjemme fra barnehagen til det ikke lenger kommer nye vannkopper og det er skorpe på alle. Dette tar vanligvis 3 til 4 dager. Barnet bør ha god almentilstand før det sendes i barnehagen. 23

24 HJERNEHINNEBETENNELSE. Det finne flere bakterier/virus som kan gi hjernehinnebetennelse. Meningokokk kalles bakterien som gir smittsom hjernehinnebetennelse. Sykdommen er lite smittsom. 10% av befolkningen har meningokokk-bakterier i halsen uten å vite om det. Det er ikke aktuelt å ta bakterieprøver av alle for å finne slike bærere. SYMPTOMER: Feber Tiltakende medtatt. Kan bli bevisstløs. Stiv i nakken Utslett (små røde prikker som ikke lar seg trykke bort med et glass) BARNET MÅ RASKT TIL SYKEHUS. Dersom det oppstår et tilfelle av smittsom hjernehinnebetennelse hos et barnehagebarn vil sykehuset vanligvis kontakte kommuneoverlegen/ smittevernlegen som igjen vil kontakte foreldre og barnehagestyrer for å avklare hvordan situasjonen håndteres. Smittevernlegen/ kommuneoverlegen vil lede det smitteforebyggende arbeidet i barnehagen. Det vil bli gitt informasjonsskriv til alle foreldre. (viktigste er å være obs på utvikling av symptomer hos barna. Sykdommen bryter ut vanligvis innen en uke etter at barnet er smittet.) Er det meningokokk c, kan det komme på tale med vaksinering. 24

25 AKUTT SYKE BARN. Vurderinger når et barn virker sykt : Allmenntilstanden avgjør hvor sykt det er. Feber alene er ikke nok. Barn kan være alvorlig syke uten å ha feber. Syke barn blir enten påfallende urolige eller påfallende passive. HVA GJØRES? Styrer avgjør om barnet er så dårlig at foreldrene skal kontaktes. Det kan være hensiktsmessig å informere foreldrene når barnet begynner å bli dårlig, slik at foreldrene er forberedt på at barnet kan bli så dårlig at det må hentes. Om en ikke får fatt i foreldrene må Personalet avgjøre hva som skal gjøres: Moderat sykt barn kan vente noen timer til en får fatt i foreldrene. Middels sykt barn: barnets fastlege eller legevakten kontaktes. Meget sykt barn: medisinsk nødhjelp kontaktes. Om nødvendig må barnet følges til lege/sykehus. TELEFON MEDISINSK NØDHJELP: 113. BARNEHAGEN MÅ VITE HVEM SOM ER BARNETS FASTLEGE. 25

26 KRONISK SYKE BARN OG SMITTE. HOVEDREGEL: Er et barn så sykt at det ikke tåler vanlige smitteforhold i barnehagen, kan det ikke gå i barnehage. Dette gjelder barn som f.eks ikke tåler forkjølelser, slik som barn med store astmaplager og ved spesielle sykdommer med sterkt nedsatt immunforsvar. KAN EN MED ENKLE MIDLER LEGGE TIL RETTE I BARNEHAGEN, KAN DETTE GJØRES Innskjerpede hygieniske regler som er lite arbeidskrevende for personalet. Omfattende tiltak med f. eks omfattende rengjøring, rehabilitering av rommene og inventar er lite aktuelt. Må ikke føre til at andre barn må holdes hjemme for ikke å smitte den som er kronisk syk. 26