Barn og sykdommer. Informasjonsbrosjyre til foreldre og barnehagepersonalet

Transkript

1 Barn og sykdommer Informasjonsbrosjyre til foreldre og barnehagepersonalet Denne versjonen er i følge retningslinjer fra Folkehelseinstituttet 21.januar Barnehager og smittevern nye faglige råd. Versjon 2 10.juli 2009

2 Vi håper denne brosjyren kan være til hjelp både for barnehagepersonalet og foreldrene, i de mange spørsmålene som gjelder barn og sykdom. Innledning... 3 Allmenntilstand... 4 Frisk nok eller syk... 4 Allmenntilstand... 4 Hygiene... 4 Standard hygienetiltak... 5 Forsterket hygienetiltak... 6 Særskilte rutiner... 6 Smittsomme sykdommer...7 Virusinfeksjoner... 7 Bakterieinfeksjoner... 7 Noen råd om vanlige plager... 9 Noen råd om vanlige sykdommer...10 Noen råd ved andre tilstander...14 Ansvarlige forfattere: Barnehageleder Knut Bryhni, styrer Berit Skogvold, ledende helsesøster Brit Stensrud og Kommuneoverlege Hege Raastad Basmo. 2

3 Innledning Dette er en informasjonsbrosjyre som er ment til alle foreldre/foresatte og ansatte i barnehagene i Stange kommune. Brosjyren inneholder noen fakta- opplysninger med tips, råd og anbefalinger rundt barn og sykdom. Den er ment å være veiledende både i hjemmet og i barnehagen om barns allmenntilstand, om hygiene og smittsomme sykdommer. Brosjyren er laget i samarbeid mellom kommuneoverlegen og virksomhet for barnehager. Det er foreldre/foresattes ansvar å kontakte fastlege ved behov for medisinsk vurdering. Det er barnehagenes ansvar å lage gode rutiner for samarbeid med foreldre og foresatte rundt sykdom, smittefare og fravær. Sykdom krever åpenhet og samarbeid mellom foreldre og barnehage. Tidlig og åpen informasjon er alltid viktig for å forebygge sykdom. Denne informasjonen må gå begge veier. Stange kommune har egen prosedyre for legemiddelhåndtering i barnehager og skoler. Disse blir brukt både i forhold til akuttmedisinering og kortvarige eller kroniske sykdommer. 3

4 Allmenntilstand Frisk nok eller syk. Er barnet mitt frisk nok til å være i barnehagen sammen med andre barn? Når barnet er sykt er det viktig å gå ut fra barnets behov. Et sykt og slapt barn trenger ofte et fang å sitte på, ro og omsorg. I en gruppe med barn er det stor aktivitet og mange barn som ønsker personalets oppmerksomhet. Ditt barn kan være i barnehagen når det er så opplagt at det orker å delta i de vanlige rutinene og aktivitetene ute som inne. Generelt kan vi si det er barnets allmenntilstand som avgjør om det kan være i barnehagen eller ikke. Som mor eller far er du ekspert på ditt barn og kan gjøre den rette bedømmelsen på hjemmeplan. Personalet som til daglig ser barnet i en gruppe, kan bedømme om barnet klarer å være med i gruppefellesskapet i barnehagen eller ikke. Ta gjerne en telefon på morgenen og rådfør deg med personalet hvis du er usikker. Allmenntilstand Mange ganger kan et barn være aktivt hjemme, men orker allikevel ikke å være med i leken i barnehagen. Barn med feber skal ikke være i barnehagen og bør være feberfri i minimum 1 døgn før de er i barnehagen igjen. Hvor lenge barnet skal være hjemme vurderes i forhold til hver enkelt sykdom og barnets allmenntilstand. Ved infeksjoner trenger barnet tilstrekkelig hvile og ro lenge nok for å øke kroppens evne til å helbrede seg selv. Barn kan ikke tvinges til hvile og ro, men arbeidsdagen i barnehagen gir definitivt ikke mulighet for hvile og ro. Vurdering av allmenntilstand omfatter sammenlikning av barnets aktivitetsnivå, trivsel, kontaktbehov, inntak av mat og drikke og søvn ift. normaltilstand. Hygiene Smittepresset i barnehager er i utgangspunktet som i et privat hjem. Imidlertid er det nødvendig å gjøre noen ekstra tiltak fordi barna og de ansatte er tett på hverandre, har felles bespisning og mange felles kontaktpunkter og fellesareal og derfor smitter hverandre lettere. Barnehagen skal ha en renholdsplan. 4

5 Det er behov for to sett med rutiner: 1. Standard hygienetiltak Håndhygiene: God håndhygiene er det aller viktigste tiltaket for å hindre spredning av smittsomme sykdommer. Håndvask = med såpe og vann i 30 sekunder (alle fingre og mellom fingre). Barn Folkehelseinstituttet anbefaler at barn i barnehagen vasker hendene sine med såpe og vann: før de spiser før de lager mat etter toalettbesøk etter utelek For at dette skal være mulig, må såpe og rennende, lunket vann være tilgjengelig for dem. Barna bør enten ha et eget håndkle som man ikke deler med andre, eller de bør bruke papirhåndklær. Å ha dette på plass er barnehagens ansvar. Voksne Ansatte og foresatte skal vaske hendene sine med såpe og vann før de spiser, før de lager mat, etter toalettbesøk. Sprithåndvask anbefales bare til de voksne og bør minimum være tilgjengelig ved stellebordet. Er hendene synlig skitne skal håndvask med vann og såpe gjennomføres først. Hånddesinfeksjon = bruk av sprithåndvask. Bleieskift Personalet må: bruke hansker ved bleieskift og utføre hånddesinfeksjon etterpå. må skifte hansker og underlag på stellebenk mellom hvert barn Hostehygiene Hosting og nysing skal skjermes mot albueleddet (ikke i hendene). Renhold Vanlig rengjøring med rengjøringsmiddel og vann er tilstrekkelig for alle rom. Inventar, vanlige berøringspunkter og andre flater som kan bli forurenset må rengjøres regelmessig. Tekstiler vaskes i vaskemaskin, program med 60 ºC er tilrådelig for tekstiler om er tilsølt med kroppsvæsker. Håndklær må skiftes regelmessig. 5

6 2. Forsterket hygienetiltak Ved ekstraordinære situasjoner/perioder med økt forekomst av smittsomme sykdommer blant barn og/eller ansatte skal følgende tiltak iverksettes over en viss periode (oftest minimum 2 uker): God håndhygiene for barn og voksne Alltid håndvask med såpe og /eller sprithåndvask etter dobesøk, bleieskift og snørrtørking og før spising hos barn og voksne. Vurder behov for håndvask i forbindelse med nærkontakt leking. Både hjemme og i barnehagen skal hver person ha eget handkle/klut eller bruke engangshåndklær/kluter. Tekstiler skiftes minimum daglig. Personale i barnehagen må bruke hansker ved bleieskift og utføre hånddesinfeksjon etterpå må skifte hansker og underlag på stellebenk mellom hvert barn daglig vask av leker og alle felles kontaktpunkter (dørhåndtak, vasker etc.) for en periode på minimum 2 uker. Bruk av såpe og vann er tistrekkelig. sørge for trygg og rask håndtering av søppel (lukkede poser som fjernes) Informere foresatte om situasjonen og iverksatte tiltak Foresatte Holde syke og/eller smittsomme barn tilstrekkelig lenge hjemme fra barnehagen Ved kontakt med lege: Gi informasjon til legen om at det har vært spesielle problemer over tid i barnehagen med smittsom sykdom (konkretiser etter informasjon fra barnehagen) slik at legen kan ta dette med i vurderingen av behov for eksempel prøvetaking, råd om tiltak og behandling. 3. Særskilte rutiner Eventuelle særskilte tiltak og rutiner for situasjoner i forhold til enkeltbarn med konkrete smittsomme sykdommer eller økt mottakelighet for smittsomme sykdommer skal avtales i samarbeid mellom barnehagen, foresatte og helsetjenesten (ved helsesøster og/eller kommuneoverlegen og/eller fastlege). Taushetsplikt og samtykke må ivaretas. Disse særskilte rutinene er ikke beskrevet her. Barnehagen skal melde fra til kommuneoverlegen hvis det iverksettes tiltak etter rutine 2 og 3. 6

7 Smittsomme sykdommer Virusinfeksjoner. Virus er årsak til de fleste infeksjoner hos barn. Virusinfeksjoner smitter som regel mest før og like etter at symptomene har oppstått. Ut fra smittefaren alene er det liten grunn til å holde barnet hjemme. Virusinfeksjoner kan ikke behandles, men en symptomene kan lindres. Det som avgjør om barnet skal være hjemme eller ikke er: Allmenntilstanden til barnet* Har barnet feber?* Sover barnet dårlig?* Er appetitten merkbart redusert?* Er barnet generelt slapt?* Bakterieinfeksjoner. Bakterieinfeksjoner kan føre til at barnets allmenntilstand blir mer påvirket enn ved virusinfeksjoner. Barnet kan trenge behandling med antibiotika. I disse tilfellene er det best at barnet er hjemme noen dager, dels på grunn av den reduserte allmenntilstanden og dels fordi to dager antibiotikabehandling vanligvis gjør barnet smittefritt. 7

8 8

9 Noen råd om vanlige plager Feber Feber skyldes en infeksjon med virus eller bakterier. Temperatur på 38 grader eller mer regnes vanligvis som feber. Et barn med feber bør være lett kledd, oppholde seg i et ikke for varmt rom og få rikelig med drikke. Hjemme? Barn med feber skal være hjemme. Barnet bør få en feberfri dag hjemme før det møter i barnehagen igjen. Forkjølelse/snørr Snørr er i begynnelsen klart og kan gå over til tykt, farget snørr etter en tid. Ved kortvarig snørr uten påvirket allmenntilstand er det ingen grunn til å holde barnet borte fra barnehagen. Det kan være nødvendig å få barnet legeundersøkt ved langvarig blankt snørr fordi dette kan være et symptom på allergi Hjemme? Barn med snørr uten feber eller redusert allmenntilstand trenger ikke isoleres fra gruppen. Hoste En del barn får lett hoste i forbindelse med vanlig forkjølelse. Om barnet ikke virker sykt, kan det gå i barnehagen som vanlig. Hoste kan for mange bli verre ved fysisk aktivitet, og en bør derfor holde seg orientert om hvordan barnet greier dagen i barnehagen. Ved langvarig hoste bør en lege vurdere barnet med tanke på eventuell utløsende årsaker. Hjemme? Et barn med hoste, men uten feber og med god allmenntilstand kan være i barnehagen. Vondt i halsen Når en har vondt i halsen skyldes det en infeksjon i svelget. Små barn kan ikke alltid fortelle at de har vondt i halsen. Tegn på halsinfeksjon kan være at barnet ikke vil drikke, spise eller har feber. Av og til kan barnet få brekninger og magesmerter. Både virus og bakterier kan gi halsinfeksjon. Om barnet har vondt i halsen, og i tillegg feber mer enn et par dager, kan det være en bakteriell infeksjon med streptokokker*. Lege bør oppsøkes. Streptokokker kan av og til gi plagsomme epidemier blant barn, gi derfor melding til personalet i barnehagen dersom ditt barn har en slik infeksjon. Hjemme? Etter 1-2 dager med antibiotika kan barnet gå i barnehagen igjen hvis allmenntilstanden er god nok. * se videre under streptokokk halsbetennelse side 11. 9

10 Noen råd ved vanlige sykdommer Brennkopper Dette blir også kalt impetigo og er en bakteriell infeksjon med sår oftest rundt nese og munn. Behandlingen er å vaske bort skorper med for eksempel Pyrisept, dekke til med plaster og bruke bakteriedrepende salve. (Brulidine, Microcid, Terramycin ) Hjemme? Barn bør være hjemme hvis infeksjonen er utbredt og ikke kan dekkes til, eller blir behandlet med antibiotika. Etter 1-2 dager med behandling kan barnet være i barnehagen igjen. «Farang/omgangssyke» Symptomene er diaré og/eller brekninger. Barnet kan tape mye væske, og det er derfor svært viktig å passe på at det drikker mye. Lege eller helsesøster kan gi råd om diett. Hjemme? I det akutte stadiet skal barnet være hjemme. Det må ha gått 48 timer siden barnet kastet opp eller hadde tynn diaré før barnet kan gå i barnehagen igjen. Barnet skal da kunne innta fast føde og være opplagt. Avføringen trenger ikke være fast fordi det kan ta opptil flere uker før avføringen igjen er normal. Fjerde barnesykdom/sjette barnesykdom/tredagersfeber Er mest vanlig det første leveåret og opp til tre års alder. Det er også da de aller fleste barn får den - om de i det hele tatt får den. Sykdommen arter seg slik: Barnet blir plutselig sykt med høy feber - rundt 40 grader - men har få andre symptomer. Barna er oftest temmelig kvikke trass i feberen, og de vil gjerne være oppe som vanlig. Etter 3-4 døgn forsvinner feberen like raskt som den dukket opp, og samtidig kan en se et svakt rødt utslett på kroppen, men ikke i ansiktet. Etter få dager er utslettet borte. Trass i feberen er dette en mild sykdom, og en ser sjelden komplikasjoner. Det er en virusinfeksjon, og barnet trenger ingen spesiell behandling - bortsett fra eventuelt febernedsettende behandling. Hjemme? Barnet skal være hjemme så lenge det har feber, men kan gå i barnehagen når allmenntilstanden er god nok, selv om utslettet ikke er forsvunnet. Hånd-fot-og munnsykdom Dette er en virussykdom som gir lett feber, vondt i halsen og blemmer/utslett i munnen, på randen av håndflatene og fotsålene. Hjemme? Barnet kan gå i barnehagen ved god allmenntilstand, uavhengig av utslett. 10

11 Kikhoste Det er i Norge vanlig å vaksinere spedbarn mot kikhoste ved 3,5 og måners alder. Påfyll av vaksine i 7-årsalder. Sykdommen er derfor sjelden i denne aldersgruppen. Større barn som får kikhoste, får oftest lettere symptomer om de er vaksinerte. Kikhoste smitter mest i begynnelsen før det typiske symptomet «kiking» kommer, men det kan være en viss smittefare under hele sykdomsperioden. Det er derfor viktig å gi personalet melding hvis barnet får diagnostisert kikhoste. Det kan være nødvendig å gi vaksinepåfyll eller forebyggende antibiotika til nærkontakter under 2 år. Hjemme? Allmenntilstanden til barnet, og om de andre barna i barnehagen er fullvaksinert, avgjør om det skal være hjemme. Dårlig søvn og hoste/kiking med brekninger kan gjøre at barnet ikke orker å være i barnehagen. Med hensyn til smitterisiko, kan barnet gå i barnehagen 5 dager etter igangsatt antibiotikabehandling. Skarlagensfeber Skarlagensfeber skyldes streptokokkbakterier. Symptomer er vondt i halsen, «bringebærtunge», finprikket utslett og feber. Antibiotikabehandles. Hjemme? Ja, minst 1-2 dager etter at antibiotikabehandling er startet. Barnet kan komme tilbake når allmenntilstanden tillater det. Streptokokk halsbetennelse Om barnet har vondt i halsen, hovne mandler og i tillegg feber mer enn et par dager, kan det være en bakteriell infeksjon med streptokokker. Du bør da oppsøke lege med barnet ditt. Streptokokker kan av og til gi plagsomme epidemier blant barn, gi derfor melding til personalet i barnehagen dersom ditt barn har en slik infeksjon Hjemme? Barnet skal holdes hjemme til det har vært på full antibiotikadose minst ett døgn. I tillegg skal det ikke ha feber, og ha god allmenntilstand. Vannkopper Virusinfeksjon med små væskefylte blemmer(kopper). Disse kommer i ulike stadier, ferske blemmer opptrer på samme tid som de inntørkede. Barn med sterk kløe risikerer å få en bakteriell infeksjon der de klør seg brennkopper. Apoteket har reseptfrie midler som kan lindre kløen. Hjemme? Når utslettet har begynt å tørke inn, kan barnet gå i barnehagen igjen. 11

12 Øreverk Øreverk er oftest et resultat av trykkøkning i mellomøret under vanlig forkjølelse. Behandlingen er da vanlige nesedråper/-spray og eventuelt smertestillende (Paracet helst i form av tabletter eller mikstur. Når barnet sover bør det legges med hodet og overkropp hevet cm). Øreverk som varer mer enn 3 dager bør legen vurdere dersom allmentilstanden er påvirket. Antibiotikabehandling er sjelden nødvendig. Hjemme? Om allmenntilstanden er upåvirket, kan barnet vende tilbake til barnehagen selv om antibiotikabehandling akkurat er startet opp. Øyeinfeksjon/øyekatarr Øyeinfeksjon kommer oftest i forbindelse med forkjølelser. Den går vanligvis over av seg selv i løpet av 1-2 uker på samme måte som forkjølelser. Ved mild til moderat øyekatarr er det av smittevernhensyn ikke grunnlag for å holde barnet hjemme. Bare ved kraftig øyekatarr med rikelig pussdannelse bør barnet av smittevernhensyn holdes hjemme inntil pussdannelssen har avtatt. Ved kraftig øyekatarr vil det vanligvis være behov for legekontakt og barnets allmenntilstand vil også i stor grad styre behovet for å være hjemme fra barnehagen. Hjemme? Dersom behandling igangsettes kan barnet gå i barnehage dagen etter igangsatt behandling. Barn som har redusert allmenntilstand, eller der det renner mye fra øynene skal være hjemme. Barn som får øyedråper/salve, skal være hjemme den dagen man starter behandling. 12

13 13

14 Noen råd ved andre tilstander Hodelus Lusa er 2-3 mm stor og blir spredd gjennom direkte kontakt. Lus/luseegg blir behandlet med et spesielt middel som en kjøper på apoteket uten resept. Når et barn har fått lus skal også resten av familien undersøke hodebunnen med tanke på lus/luseegg, men bare den som har lus skal ha behandling. Sengeklær og klær som er i kontakt med håret må vaskes på 60 grader eller legges i dypfryseren i noen timer. Kammer og børster må også rengjøres. Mer detaljert informasjon om lus og lusebehandling finner du i et eget skriv som du kan få i barnehagen. Hjemme? Barnet må være hjemme til førstegangsbehandling er gjennomført. Personalet må varsles. Mollusker 1-5 mm. store, blanke opphovninger i huden som etter noen uker får en inndraging på midten. Mollusker skyldes virus, og barnet smitter seg selv når det klør. Molluskene smitter sjelden til andre personer og forsvinner oftest uten behandling, men av og til kan det være nødvendig å skrape dem bort, eller pensle dem hos hudlege. Hjemme? Nei. Småmark Den er smal, hvit, ca. 1 cm lang og ligner en bomullstråd. Det vanligste symptomet er nattekløe rundt endetarmsåpningen. Behandlingen er ormemiddel som en får uten resept på apotek. Hjemme? Når barnet får behandling er det ingen grunn til å holde det hjemme fra barnehagen. Det anbefales å behandle hele familien til barnet som er smittet. Det er viktig at behandlingen skjer samtidig. Kuren skal gjentas etter 1-2 uker avhengig av hvilket preparat man bruker. Soppinfeksjoner Hos helt små barn er det ikke uvanlig med soppinfeksjoner i huden, for eksempel i bleieområdet. Om en har husdyr, for eksempel marsvin, kan barn også få en soppinfeksjon kalt «ringorm». Hudforandringene er typiske med ringformet utslett. Behandlingen er soppdrepende salve, oftest 2-3 uker. Hjemme? Nei. 14

15 Vorter Det er virus som er årsak til vorter. De forsvinner oftest av seg selv, men det kan ta opptil flere år. Behandling kan være nødvendig om vortene sitter på utsatte steder og/eller blør. Apoteket har reseptfrie midler som kan prøves. Hjemme? Nei. 15

16 Tlf: E-post: Adr: postboks 214, 2336 Stange 16