Barn og sykdommer. Informasjonsbrosjyre til foreldre og barnehagepersonalet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barn og sykdommer. Informasjonsbrosjyre til foreldre og barnehagepersonalet"

Transkript

1 Barn og sykdommer Informasjonsbrosjyre til foreldre og barnehagepersonalet Denne versjonen er i følge retningslinjer fra Folkehelseinstituttet 21.januar Barnehager og smittevern nye faglige råd. Versjon 2 10.juli 2009

2 Vi håper denne brosjyren kan være til hjelp både for barnehagepersonalet og foreldrene, i de mange spørsmålene som gjelder barn og sykdom. Innledning... 3 Allmenntilstand... 4 Frisk nok eller syk... 4 Allmenntilstand... 4 Hygiene... 4 Standard hygienetiltak... 5 Forsterket hygienetiltak... 6 Særskilte rutiner... 6 Smittsomme sykdommer...7 Virusinfeksjoner... 7 Bakterieinfeksjoner... 7 Noen råd om vanlige plager... 9 Noen råd om vanlige sykdommer...10 Noen råd ved andre tilstander...14 Ansvarlige forfattere: Barnehageleder Knut Bryhni, styrer Berit Skogvold, ledende helsesøster Brit Stensrud og Kommuneoverlege Hege Raastad Basmo. 2

3 Innledning Dette er en informasjonsbrosjyre som er ment til alle foreldre/foresatte og ansatte i barnehagene i Stange kommune. Brosjyren inneholder noen fakta- opplysninger med tips, råd og anbefalinger rundt barn og sykdom. Den er ment å være veiledende både i hjemmet og i barnehagen om barns allmenntilstand, om hygiene og smittsomme sykdommer. Brosjyren er laget i samarbeid mellom kommuneoverlegen og virksomhet for barnehager. Det er foreldre/foresattes ansvar å kontakte fastlege ved behov for medisinsk vurdering. Det er barnehagenes ansvar å lage gode rutiner for samarbeid med foreldre og foresatte rundt sykdom, smittefare og fravær. Sykdom krever åpenhet og samarbeid mellom foreldre og barnehage. Tidlig og åpen informasjon er alltid viktig for å forebygge sykdom. Denne informasjonen må gå begge veier. Stange kommune har egen prosedyre for legemiddelhåndtering i barnehager og skoler. Disse blir brukt både i forhold til akuttmedisinering og kortvarige eller kroniske sykdommer. 3

4 Allmenntilstand Frisk nok eller syk. Er barnet mitt frisk nok til å være i barnehagen sammen med andre barn? Når barnet er sykt er det viktig å gå ut fra barnets behov. Et sykt og slapt barn trenger ofte et fang å sitte på, ro og omsorg. I en gruppe med barn er det stor aktivitet og mange barn som ønsker personalets oppmerksomhet. Ditt barn kan være i barnehagen når det er så opplagt at det orker å delta i de vanlige rutinene og aktivitetene ute som inne. Generelt kan vi si det er barnets allmenntilstand som avgjør om det kan være i barnehagen eller ikke. Som mor eller far er du ekspert på ditt barn og kan gjøre den rette bedømmelsen på hjemmeplan. Personalet som til daglig ser barnet i en gruppe, kan bedømme om barnet klarer å være med i gruppefellesskapet i barnehagen eller ikke. Ta gjerne en telefon på morgenen og rådfør deg med personalet hvis du er usikker. Allmenntilstand Mange ganger kan et barn være aktivt hjemme, men orker allikevel ikke å være med i leken i barnehagen. Barn med feber skal ikke være i barnehagen og bør være feberfri i minimum 1 døgn før de er i barnehagen igjen. Hvor lenge barnet skal være hjemme vurderes i forhold til hver enkelt sykdom og barnets allmenntilstand. Ved infeksjoner trenger barnet tilstrekkelig hvile og ro lenge nok for å øke kroppens evne til å helbrede seg selv. Barn kan ikke tvinges til hvile og ro, men arbeidsdagen i barnehagen gir definitivt ikke mulighet for hvile og ro. Vurdering av allmenntilstand omfatter sammenlikning av barnets aktivitetsnivå, trivsel, kontaktbehov, inntak av mat og drikke og søvn ift. normaltilstand. Hygiene Smittepresset i barnehager er i utgangspunktet som i et privat hjem. Imidlertid er det nødvendig å gjøre noen ekstra tiltak fordi barna og de ansatte er tett på hverandre, har felles bespisning og mange felles kontaktpunkter og fellesareal og derfor smitter hverandre lettere. Barnehagen skal ha en renholdsplan. 4

5 Det er behov for to sett med rutiner: 1. Standard hygienetiltak Håndhygiene: God håndhygiene er det aller viktigste tiltaket for å hindre spredning av smittsomme sykdommer. Håndvask = med såpe og vann i 30 sekunder (alle fingre og mellom fingre). Barn Folkehelseinstituttet anbefaler at barn i barnehagen vasker hendene sine med såpe og vann: før de spiser før de lager mat etter toalettbesøk etter utelek For at dette skal være mulig, må såpe og rennende, lunket vann være tilgjengelig for dem. Barna bør enten ha et eget håndkle som man ikke deler med andre, eller de bør bruke papirhåndklær. Å ha dette på plass er barnehagens ansvar. Voksne Ansatte og foresatte skal vaske hendene sine med såpe og vann før de spiser, før de lager mat, etter toalettbesøk. Sprithåndvask anbefales bare til de voksne og bør minimum være tilgjengelig ved stellebordet. Er hendene synlig skitne skal håndvask med vann og såpe gjennomføres først. Hånddesinfeksjon = bruk av sprithåndvask. Bleieskift Personalet må: bruke hansker ved bleieskift og utføre hånddesinfeksjon etterpå. må skifte hansker og underlag på stellebenk mellom hvert barn Hostehygiene Hosting og nysing skal skjermes mot albueleddet (ikke i hendene). Renhold Vanlig rengjøring med rengjøringsmiddel og vann er tilstrekkelig for alle rom. Inventar, vanlige berøringspunkter og andre flater som kan bli forurenset må rengjøres regelmessig. Tekstiler vaskes i vaskemaskin, program med 60 ºC er tilrådelig for tekstiler om er tilsølt med kroppsvæsker. Håndklær må skiftes regelmessig. 5

6 2. Forsterket hygienetiltak Ved ekstraordinære situasjoner/perioder med økt forekomst av smittsomme sykdommer blant barn og/eller ansatte skal følgende tiltak iverksettes over en viss periode (oftest minimum 2 uker): God håndhygiene for barn og voksne Alltid håndvask med såpe og /eller sprithåndvask etter dobesøk, bleieskift og snørrtørking og før spising hos barn og voksne. Vurder behov for håndvask i forbindelse med nærkontakt leking. Både hjemme og i barnehagen skal hver person ha eget handkle/klut eller bruke engangshåndklær/kluter. Tekstiler skiftes minimum daglig. Personale i barnehagen må bruke hansker ved bleieskift og utføre hånddesinfeksjon etterpå må skifte hansker og underlag på stellebenk mellom hvert barn daglig vask av leker og alle felles kontaktpunkter (dørhåndtak, vasker etc.) for en periode på minimum 2 uker. Bruk av såpe og vann er tistrekkelig. sørge for trygg og rask håndtering av søppel (lukkede poser som fjernes) Informere foresatte om situasjonen og iverksatte tiltak Foresatte Holde syke og/eller smittsomme barn tilstrekkelig lenge hjemme fra barnehagen Ved kontakt med lege: Gi informasjon til legen om at det har vært spesielle problemer over tid i barnehagen med smittsom sykdom (konkretiser etter informasjon fra barnehagen) slik at legen kan ta dette med i vurderingen av behov for eksempel prøvetaking, råd om tiltak og behandling. 3. Særskilte rutiner Eventuelle særskilte tiltak og rutiner for situasjoner i forhold til enkeltbarn med konkrete smittsomme sykdommer eller økt mottakelighet for smittsomme sykdommer skal avtales i samarbeid mellom barnehagen, foresatte og helsetjenesten (ved helsesøster og/eller kommuneoverlegen og/eller fastlege). Taushetsplikt og samtykke må ivaretas. Disse særskilte rutinene er ikke beskrevet her. Barnehagen skal melde fra til kommuneoverlegen hvis det iverksettes tiltak etter rutine 2 og 3. 6

7 Smittsomme sykdommer Virusinfeksjoner. Virus er årsak til de fleste infeksjoner hos barn. Virusinfeksjoner smitter som regel mest før og like etter at symptomene har oppstått. Ut fra smittefaren alene er det liten grunn til å holde barnet hjemme. Virusinfeksjoner kan ikke behandles, men en symptomene kan lindres. Det som avgjør om barnet skal være hjemme eller ikke er: Allmenntilstanden til barnet* Har barnet feber?* Sover barnet dårlig?* Er appetitten merkbart redusert?* Er barnet generelt slapt?* Bakterieinfeksjoner. Bakterieinfeksjoner kan føre til at barnets allmenntilstand blir mer påvirket enn ved virusinfeksjoner. Barnet kan trenge behandling med antibiotika. I disse tilfellene er det best at barnet er hjemme noen dager, dels på grunn av den reduserte allmenntilstanden og dels fordi to dager antibiotikabehandling vanligvis gjør barnet smittefritt. 7

8 8

9 Noen råd om vanlige plager Feber Feber skyldes en infeksjon med virus eller bakterier. Temperatur på 38 grader eller mer regnes vanligvis som feber. Et barn med feber bør være lett kledd, oppholde seg i et ikke for varmt rom og få rikelig med drikke. Hjemme? Barn med feber skal være hjemme. Barnet bør få en feberfri dag hjemme før det møter i barnehagen igjen. Forkjølelse/snørr Snørr er i begynnelsen klart og kan gå over til tykt, farget snørr etter en tid. Ved kortvarig snørr uten påvirket allmenntilstand er det ingen grunn til å holde barnet borte fra barnehagen. Det kan være nødvendig å få barnet legeundersøkt ved langvarig blankt snørr fordi dette kan være et symptom på allergi Hjemme? Barn med snørr uten feber eller redusert allmenntilstand trenger ikke isoleres fra gruppen. Hoste En del barn får lett hoste i forbindelse med vanlig forkjølelse. Om barnet ikke virker sykt, kan det gå i barnehagen som vanlig. Hoste kan for mange bli verre ved fysisk aktivitet, og en bør derfor holde seg orientert om hvordan barnet greier dagen i barnehagen. Ved langvarig hoste bør en lege vurdere barnet med tanke på eventuell utløsende årsaker. Hjemme? Et barn med hoste, men uten feber og med god allmenntilstand kan være i barnehagen. Vondt i halsen Når en har vondt i halsen skyldes det en infeksjon i svelget. Små barn kan ikke alltid fortelle at de har vondt i halsen. Tegn på halsinfeksjon kan være at barnet ikke vil drikke, spise eller har feber. Av og til kan barnet få brekninger og magesmerter. Både virus og bakterier kan gi halsinfeksjon. Om barnet har vondt i halsen, og i tillegg feber mer enn et par dager, kan det være en bakteriell infeksjon med streptokokker*. Lege bør oppsøkes. Streptokokker kan av og til gi plagsomme epidemier blant barn, gi derfor melding til personalet i barnehagen dersom ditt barn har en slik infeksjon. Hjemme? Etter 1-2 dager med antibiotika kan barnet gå i barnehagen igjen hvis allmenntilstanden er god nok. * se videre under streptokokk halsbetennelse side 11. 9

10 Noen råd ved vanlige sykdommer Brennkopper Dette blir også kalt impetigo og er en bakteriell infeksjon med sår oftest rundt nese og munn. Behandlingen er å vaske bort skorper med for eksempel Pyrisept, dekke til med plaster og bruke bakteriedrepende salve. (Brulidine, Microcid, Terramycin ) Hjemme? Barn bør være hjemme hvis infeksjonen er utbredt og ikke kan dekkes til, eller blir behandlet med antibiotika. Etter 1-2 dager med behandling kan barnet være i barnehagen igjen. «Farang/omgangssyke» Symptomene er diaré og/eller brekninger. Barnet kan tape mye væske, og det er derfor svært viktig å passe på at det drikker mye. Lege eller helsesøster kan gi råd om diett. Hjemme? I det akutte stadiet skal barnet være hjemme. Det må ha gått 48 timer siden barnet kastet opp eller hadde tynn diaré før barnet kan gå i barnehagen igjen. Barnet skal da kunne innta fast føde og være opplagt. Avføringen trenger ikke være fast fordi det kan ta opptil flere uker før avføringen igjen er normal. Fjerde barnesykdom/sjette barnesykdom/tredagersfeber Er mest vanlig det første leveåret og opp til tre års alder. Det er også da de aller fleste barn får den - om de i det hele tatt får den. Sykdommen arter seg slik: Barnet blir plutselig sykt med høy feber - rundt 40 grader - men har få andre symptomer. Barna er oftest temmelig kvikke trass i feberen, og de vil gjerne være oppe som vanlig. Etter 3-4 døgn forsvinner feberen like raskt som den dukket opp, og samtidig kan en se et svakt rødt utslett på kroppen, men ikke i ansiktet. Etter få dager er utslettet borte. Trass i feberen er dette en mild sykdom, og en ser sjelden komplikasjoner. Det er en virusinfeksjon, og barnet trenger ingen spesiell behandling - bortsett fra eventuelt febernedsettende behandling. Hjemme? Barnet skal være hjemme så lenge det har feber, men kan gå i barnehagen når allmenntilstanden er god nok, selv om utslettet ikke er forsvunnet. Hånd-fot-og munnsykdom Dette er en virussykdom som gir lett feber, vondt i halsen og blemmer/utslett i munnen, på randen av håndflatene og fotsålene. Hjemme? Barnet kan gå i barnehagen ved god allmenntilstand, uavhengig av utslett. 10

11 Kikhoste Det er i Norge vanlig å vaksinere spedbarn mot kikhoste ved 3,5 og måners alder. Påfyll av vaksine i 7-årsalder. Sykdommen er derfor sjelden i denne aldersgruppen. Større barn som får kikhoste, får oftest lettere symptomer om de er vaksinerte. Kikhoste smitter mest i begynnelsen før det typiske symptomet «kiking» kommer, men det kan være en viss smittefare under hele sykdomsperioden. Det er derfor viktig å gi personalet melding hvis barnet får diagnostisert kikhoste. Det kan være nødvendig å gi vaksinepåfyll eller forebyggende antibiotika til nærkontakter under 2 år. Hjemme? Allmenntilstanden til barnet, og om de andre barna i barnehagen er fullvaksinert, avgjør om det skal være hjemme. Dårlig søvn og hoste/kiking med brekninger kan gjøre at barnet ikke orker å være i barnehagen. Med hensyn til smitterisiko, kan barnet gå i barnehagen 5 dager etter igangsatt antibiotikabehandling. Skarlagensfeber Skarlagensfeber skyldes streptokokkbakterier. Symptomer er vondt i halsen, «bringebærtunge», finprikket utslett og feber. Antibiotikabehandles. Hjemme? Ja, minst 1-2 dager etter at antibiotikabehandling er startet. Barnet kan komme tilbake når allmenntilstanden tillater det. Streptokokk halsbetennelse Om barnet har vondt i halsen, hovne mandler og i tillegg feber mer enn et par dager, kan det være en bakteriell infeksjon med streptokokker. Du bør da oppsøke lege med barnet ditt. Streptokokker kan av og til gi plagsomme epidemier blant barn, gi derfor melding til personalet i barnehagen dersom ditt barn har en slik infeksjon Hjemme? Barnet skal holdes hjemme til det har vært på full antibiotikadose minst ett døgn. I tillegg skal det ikke ha feber, og ha god allmenntilstand. Vannkopper Virusinfeksjon med små væskefylte blemmer(kopper). Disse kommer i ulike stadier, ferske blemmer opptrer på samme tid som de inntørkede. Barn med sterk kløe risikerer å få en bakteriell infeksjon der de klør seg brennkopper. Apoteket har reseptfrie midler som kan lindre kløen. Hjemme? Når utslettet har begynt å tørke inn, kan barnet gå i barnehagen igjen. 11

12 Øreverk Øreverk er oftest et resultat av trykkøkning i mellomøret under vanlig forkjølelse. Behandlingen er da vanlige nesedråper/-spray og eventuelt smertestillende (Paracet helst i form av tabletter eller mikstur. Når barnet sover bør det legges med hodet og overkropp hevet cm). Øreverk som varer mer enn 3 dager bør legen vurdere dersom allmentilstanden er påvirket. Antibiotikabehandling er sjelden nødvendig. Hjemme? Om allmenntilstanden er upåvirket, kan barnet vende tilbake til barnehagen selv om antibiotikabehandling akkurat er startet opp. Øyeinfeksjon/øyekatarr Øyeinfeksjon kommer oftest i forbindelse med forkjølelser. Den går vanligvis over av seg selv i løpet av 1-2 uker på samme måte som forkjølelser. Ved mild til moderat øyekatarr er det av smittevernhensyn ikke grunnlag for å holde barnet hjemme. Bare ved kraftig øyekatarr med rikelig pussdannelse bør barnet av smittevernhensyn holdes hjemme inntil pussdannelssen har avtatt. Ved kraftig øyekatarr vil det vanligvis være behov for legekontakt og barnets allmenntilstand vil også i stor grad styre behovet for å være hjemme fra barnehagen. Hjemme? Dersom behandling igangsettes kan barnet gå i barnehage dagen etter igangsatt behandling. Barn som har redusert allmenntilstand, eller der det renner mye fra øynene skal være hjemme. Barn som får øyedråper/salve, skal være hjemme den dagen man starter behandling. 12

13 13

14 Noen råd ved andre tilstander Hodelus Lusa er 2-3 mm stor og blir spredd gjennom direkte kontakt. Lus/luseegg blir behandlet med et spesielt middel som en kjøper på apoteket uten resept. Når et barn har fått lus skal også resten av familien undersøke hodebunnen med tanke på lus/luseegg, men bare den som har lus skal ha behandling. Sengeklær og klær som er i kontakt med håret må vaskes på 60 grader eller legges i dypfryseren i noen timer. Kammer og børster må også rengjøres. Mer detaljert informasjon om lus og lusebehandling finner du i et eget skriv som du kan få i barnehagen. Hjemme? Barnet må være hjemme til førstegangsbehandling er gjennomført. Personalet må varsles. Mollusker 1-5 mm. store, blanke opphovninger i huden som etter noen uker får en inndraging på midten. Mollusker skyldes virus, og barnet smitter seg selv når det klør. Molluskene smitter sjelden til andre personer og forsvinner oftest uten behandling, men av og til kan det være nødvendig å skrape dem bort, eller pensle dem hos hudlege. Hjemme? Nei. Småmark Den er smal, hvit, ca. 1 cm lang og ligner en bomullstråd. Det vanligste symptomet er nattekløe rundt endetarmsåpningen. Behandlingen er ormemiddel som en får uten resept på apotek. Hjemme? Når barnet får behandling er det ingen grunn til å holde det hjemme fra barnehagen. Det anbefales å behandle hele familien til barnet som er smittet. Det er viktig at behandlingen skjer samtidig. Kuren skal gjentas etter 1-2 uker avhengig av hvilket preparat man bruker. Soppinfeksjoner Hos helt små barn er det ikke uvanlig med soppinfeksjoner i huden, for eksempel i bleieområdet. Om en har husdyr, for eksempel marsvin, kan barn også få en soppinfeksjon kalt «ringorm». Hudforandringene er typiske med ringformet utslett. Behandlingen er soppdrepende salve, oftest 2-3 uker. Hjemme? Nei. 14

15 Vorter Det er virus som er årsak til vorter. De forsvinner oftest av seg selv, men det kan ta opptil flere år. Behandling kan være nødvendig om vortene sitter på utsatte steder og/eller blør. Apoteket har reseptfrie midler som kan prøves. Hjemme? Nei. 15

16 Tlf: E-post: Adr: postboks 214, 2336 Stange 16

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? Et lite hefte om barnesykdommer og hvilke forhåndsregler man bør ta Informasjon til foreldre med barn i barnehage Du kommer sikkert mange ganger til å stille seg selv spørsmålet:

Detaljer

Helseråd for barnehagebarn

Helseråd for barnehagebarn Helseråd for barnehagebarn Ved kommuneoverlege Grete Daatland Andersen Innledning Det har vært mye tvil, og ulike beskjeder om spørsmålet: Når bør barn være hjemme fra barnehagen? Denne brosjyren er inspirert

Detaljer

KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG? barnehage Jan. 09 KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Et lite hefte om barnesykdommer og hvilke forholdsregler man bør ta. Barnehage INFORMASJON Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg spørsmålet: Er

Detaljer

Informasjon til foresatte med barn i barnehage.

Informasjon til foresatte med barn i barnehage. INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Feber s 4 Hoste s 4 Skarlagensfeber s 5 Kikhoste s 5 Brennkopper s 5 Tredagersfeber (4. barnesykdom) s 6 Vannkopper s 6 Meslinger kusma røde hunder

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

barnehager og smittevern

barnehager og smittevern Informasjonsbrosjyre til alle foreldre/foresatte og ansatte i barnehagene i Hamar kommune. barnehager og smittevern morguefile 1 Innhold Shutterstock 1. Innledning 3 2. Allmenntilstand 4 3. Hygiene og

Detaljer

Informasjon til foresatte med barn i barnehage.

Informasjon til foresatte med barn i barnehage. INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Feber s 4 Hoste s 4 Vondt i halsen s 4 Øreverk s 5 Puss i øyet s 5 Forkjølelse / snørr s 5 Omgangssyke s 6 Influensa s 6 Vannkopper s 7 Brennkopper

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Brosjyren er utarbeidet av Ås kommune ved kommuneoverlegen. Den er basert på faglige retningslinjer fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn Kan jeg gå i barnehagen i dag? Brosjyren er først og fremst ment å være en veileder for foreldre som har barn i barnehage, men kan også være et

Detaljer

Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn helseinformasjon.

Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn helseinformasjon. Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn helseinformasjon. Mai 2011 Innholdsfortegnelse Innledning s. 3 Generell informasjon s. 4 Infeksjoner forårsaket av bakterier s. 5 Noen råd

Detaljer

Helseråd for barnehagebarn

Helseråd for barnehagebarn 1 Helseråd for barnehagebarn Til foreldre, foresatte og barnehagepersonale - nyttig informasjon for å vurdere om barnet er for sykt eller frisk nok til å være i barnehagen Det er viktig å ta utgangspunkt

Detaljer

INFORMASJON FOR FORELDRE OG SKOLEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJON FOR FORELDRE OG SKOLEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJON FOR FORELDRE OG SKOLEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Informasjonen er utarbeidet av Ås kommune ved helse og sosialetaten i samarbeid med oppvekst og miljøetaten. Den er basert på faglige

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Brosjyren er bearbeidet av styrere i kommunale og private barnehager i Ås Kommune, utgitt mai 2002. Ideen er hentet fra

Detaljer

BJERKREIM KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN utarbeidet av Eigersund kommune. Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage

BJERKREIM KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN utarbeidet av Eigersund kommune. Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage BJERKREIM KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN utarbeidet av Eigersund kommune Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage 0 HELSESTASJONSTJENESTEN I BJERKREIM KOMMUNE Syke barn, når må de holdes hjemme

Detaljer

RÅD OM SYKDOM HOS BARN

RÅD OM SYKDOM HOS BARN HOLE KOMMUNE Helse KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG? RÅD OM SYKDOM HOS BARN KONTOR- OG POSTADR.: TLF.: 32 16 11 00 ORG.NR. BANKGIRO HOLE HERREDSHUS FAX: 32 15 90 03/32 16 12 90 960 010 833 2335 09 07718 Viksveien.

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Rødlandsmyrå barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 14.03.11 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN Revidert ved Folkehelsekontoret i Bærum kommune juni 2010

BÆRUM KOMMUNE GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN Revidert ved Folkehelsekontoret i Bærum kommune juni 2010 BÆRUM KOMMUNE GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN Revidert ved Folkehelsekontoret i Bærum kommune juni 2010 FRISK NOK ELLER SYK? Er barnet mitt friskt nok til å gå på skolen i dag? Hensikten med denne

Detaljer

Barnehager og smittevern Informasjonsbrosjyre til alle foreldre/foresatte og ansatte i barnehager.

Barnehager og smittevern Informasjonsbrosjyre til alle foreldre/foresatte og ansatte i barnehager. Løten kommune Barnehager og smittevern Informasjonsbrosjyre til alle foreldre/foresatte og ansatte i barnehager. 1 Innhold 1. Innledning 1 2. Allmenntilstand 1 3. Hygiene og smitte 2 1. Standard hygienetiltak

Detaljer

EIGERSUND KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN. Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage

EIGERSUND KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN. Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage EIGERSUND KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage 0 HELSESTASJONSTJENESTEN I EIGERSUND Syke barn, når må de holdes hjemme fra barnehagen? Oktober 2014 Helsestasjonstjenesten

Detaljer

Det har vore mykje tvil og ulike beskjedar kring spørsmål om når barn bør vere heime frå barnehagen.

Det har vore mykje tvil og ulike beskjedar kring spørsmål om når barn bør vere heime frå barnehagen. Seljord kommune Helsestasjon - og skulehelsetenesta Helsesenter: 350 65 250 Helsestasjonen: 350 65 256 INNLEIING Det har vore mykje tvil og ulike beskjedar kring spørsmål om når barn bør vere heime frå

Detaljer

EIGERSUND KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN. Helseinformasjon til foreldre med barn i skolen

EIGERSUND KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN. Helseinformasjon til foreldre med barn i skolen EIGERSUND KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN Helseinformasjon til foreldre med barn i skolen 0 Syke barn, når må de holdes hjemme fra skolen? April 2015 Helsestasjonstjenesten i Eigersund Skriveralmenningen 2,

Detaljer

SJUKE BARN I BARNEHAGEN

SJUKE BARN I BARNEHAGEN SJUKE BARN I BARNEHAGEN INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BORN I SEIM BARNEHAGE BA SJUKE BARN I BARNEHAGEN Du kjem sikkert mange gonger til å stille deg sjølv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å

Detaljer

KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Råd om sykdommer hos barn. 1 INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BARN I BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv det spørsmålet: Er mitt barn friskt nok

Detaljer

BØ KOMMUNE Helsestasjon og skolehelsetjenesten

BØ KOMMUNE Helsestasjon og skolehelsetjenesten BØ KOMMUNE Helsestasjon og skolehelsetjenesten Kan mitt barn i barnehagen i dag? HELSEINFORMASJON RÅD OM SYKDOMMER HOS BARN 2 Innhold Side Innledning 3 Informasjon til foreldre som har barn i barnehagen

Detaljer

GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN

GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN INFORMASJON TIL FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL FRISK NOK ELLER SYK? Er barnet mitt friskt nok til å gå i barnehagen i dag? Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

EIGERSUND KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN. Helseinformasjon til foreldre med barn i skolen

EIGERSUND KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN. Helseinformasjon til foreldre med barn i skolen EIGERSUND KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN Helseinformasjon til foreldre med barn i skolen 0 Syke barn, når må de holdes hjemme fra skolen? Januar 2010 Helsestasjonstjenesten i Eigersund Skriveralmenningen

Detaljer

GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN

GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN Oslo kommune Bydel Grorud GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN INFORMASJON TIL FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL FRISK NOK ELLER SYK? Er barnet mitt friskt nok til å gå i barnehagen i dag? Du kommer sikkert

Detaljer

KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Råd om sykdommer hos barn. INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BARN I BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv det spørsmålet: Er mitt barn friskt nok

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Du kommer sikkert til å stille deg selv spørsmålet: - Er mitt barn friskt nok til å være i barnehagen sammen med andre barn?

Du kommer sikkert til å stille deg selv spørsmålet: - Er mitt barn friskt nok til å være i barnehagen sammen med andre barn? Du kommer sikkert til å stille deg selv spørsmålet: - Er mitt barn friskt nok til å være i barnehagen sammen med andre barn? Innledning Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

Folkehelsekontoret GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN I BARNEHAGE OG SKOLE

Folkehelsekontoret GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN I BARNEHAGE OG SKOLE Folkehelsekontoret GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN I BARNEHAGE OG SKOLE FRISK NOK ELLER SYK? Er barnet mitt friskt nok til å gå i barnehagen i dag? Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg

Detaljer

GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN

GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN BÆRUM KOMMUNE Utarbeidet av helsesøster Nina Misvær i 2000 og revidert i 2002 og september 2003 Det er blant annet tatt utgangspunkt i en brosjyre fra Trondheim kommune

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE MED BARN I BARNEHAGE

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE MED BARN I BARNEHAGE Åsnes Grue Våler INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE MED BARN I BARNEHAGE 1 Brosjyren er utarbeidet av Våler helsestasjon i samarbeid med barnehagene i 2003 Sist revidert april 2009 Godkjent av smittevernlegen

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN Revidert ved Folkehelsekontoret i Bærum kommune 2009.

BÆRUM KOMMUNE GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN Revidert ved Folkehelsekontoret i Bærum kommune 2009. BÆRUM KOMMUNE GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN Revidert ved Folkehelsekontoret i Bærum kommune 2009. Utarbeidet av helsesøster Nina Misvær i 2000. Sist revidert i august 2009 av Bjørg T. Dysthe, smittevernoverlege,

Detaljer

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Vadsø kommunale barnehager 2009 Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager 1. Innledning 1.1 Om barnehagebarn og smitte

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN Revidert ved Folkehelsekontoret i Bærum kommune 2013. Folkehelsekontoret

BÆRUM KOMMUNE GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN Revidert ved Folkehelsekontoret i Bærum kommune 2013. Folkehelsekontoret BÆRUM KOMMUNE GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN Revidert ved Folkehelsekontoret i Bærum kommune 2013. Folkehelsekontoret 1 FRISK NOK ELLER SYK? Er barnet mitt friskt nok til å gå i barnehagen i dag?

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

De vanligste sykdommer og plager i barnehagen.

De vanligste sykdommer og plager i barnehagen. De vanligste sykdommer og plager i barnehagen. Og litt om hygiene og forebygging De enkelte arkene kan kopieres etter behov og eventuelt brukes til oppslag eller utdeling til foreldre. 1 Generell hygiene...

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Syke Barn og Barnehage Infeksjonssykdommer

Syke Barn og Barnehage Infeksjonssykdommer Syke Barn og Barnehage Infeksjonssykdommer 1 Smittevern og Hygiene Generelle og spesielle råd. Trygve B. Torjusen Helsestasjonslege Spes. Allmennmedisin Kilde: Smittevernboka 4. utg, 2009, Kap 11: Barnehager

Detaljer

Friske barnehager. Bergenshagene AS en del av Bergenshagene www.bergenshagene.no

Friske barnehager. Bergenshagene AS en del av Bergenshagene www.bergenshagene.no Friske barnehager Barn blir syke. Ingen rutiner vil kunne forhindre at aktive, nysgjerrige barn med ujevne mellomrom blir forkjølte, får virussykdommer, oppkast, diaré og alt mulig annet som hører barneårene

Detaljer

FRISK NOK ELLER SYK en veileder for barnehagene i Orkdal kommune.

FRISK NOK ELLER SYK en veileder for barnehagene i Orkdal kommune. FRISK NOK ELLER SYK en veileder for barnehagene i Orkdal kommune. Som forelder vil man gjennom barnehagetiden mange ganger stille seg spørsmålet; er barnet mitt friskt nok til å gå i barnehagen i dag?

Detaljer

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Barnehagepersonell og helsepersonell som gir råd og veiledning i forhold til håndtering av smittsomme sykdommer i barnehager.

Barnehagepersonell og helsepersonell som gir råd og veiledning i forhold til håndtering av smittsomme sykdommer i barnehager. Revidert av: Drude og Mona Tot. ant. sider: 1 av 7 FORMÅL: Kunne gi medisinsk faglig godt begrunnet informasjon/råd til foreldre og barnehageansatte i forbinnelse med infeksjonssykdommer hos barnehagebarn.

Detaljer

Rå d om syke bårn i bårnehåge

Rå d om syke bårn i bårnehåge Rå d om syke bårn i bårnehåge I utgangspunktet er det alltid barnet sin allmenntilstand som avgjør om barnet kan gå i barnehage eller bør være hjemme. I tillegg kommer spørsmålet om barnet bør være hjemme

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE KOMMUNALE BARNEHAGER

INFORMASJONSHEFTE KOMMUNALE BARNEHAGER RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur INFORMASJONSHEFTE INFORMASJONSHEFTE KOMMUNALE BARNEHAGER KOMMUNALE BARNEHAGER Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Ringerike Kommune 1 Informasjonshefte

Detaljer

INFORMASJON TIL NYE FORELDRE I ULNA AS SINE BARNEHAGER

INFORMASJON TIL NYE FORELDRE I ULNA AS SINE BARNEHAGER INFORMASJON TIL NYE FORELDRE I ULNA AS SINE BARNEHAGER ULNA Utvikling lek nærhet ansvar Innholdet i våre barnehager skal ta utgangspunkt i den lokale tilknytning og kulturelle betingelser. Alle barnehagene

Detaljer

KAN EG GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN EG GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN EG GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Råd om sjukdomar hos barn. 1 INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BARN I BARNEHAGE Du kjem sikkert mange gonger til å stille deg sjølv dette spørsmålet: Er barnet mitt friskt

Detaljer

RÅD OM SYKE BARN I BARNEHAGE

RÅD OM SYKE BARN I BARNEHAGE RÅD OM SYKE BARN I BARNEHAGE Folkehelseinstituttet gir råd vedrørende Barnehager og smittevern i kapittel 10 i Smittevernboka. Dette er grunnlaget for smittevernlegens anbefalinger og råd til ansatte i

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Friske barnehager. Illustrasjon Ella: Okstad

Friske barnehager. Illustrasjon Ella: Okstad Friske barnehager Illustrasjon Ella: Okstad Barn blir syke. Ingen rutiner vil kunne forhindre at aktive, nysgjerrige barn med ujevne mellomrom blir forkjølte, får virussykdommer, oppkast, diaré og alt

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Skarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

Skarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 Skarlagensfeber Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Økning i Norge? Folkehelseinstituttet ber om at fastleger og andre leger som har merket en økning av skarlagensfeber i sin praksis rapporterer dette

Detaljer

Informasjon om Svineinfluensa

Informasjon om Svineinfluensa Informasjon om Svineinfluensa Juli 2009 Råd hvis du har vært i områder berørt av svineinfluensa Hvis du kommer hjem til Norge etter opphold i et område berørt med svineinfluensa og er frisk, er det ikke

Detaljer

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

INFORMASJON TIL NYE FORELDRE

INFORMASJON TIL NYE FORELDRE INFORMASJON TIL NYE FORELDRE Å begynne i barnehagen er ofte en like stor forandring for foreldre/foresatte som barn. Derfor synes vi at det er viktig at overgangen mellom hjem og barnehage blir så myk

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

En barnehage med grønne verdier

En barnehage med grønne verdier Velkommen til Spornes gårdsbarnehage AS En barnehage med grønne verdier Spornes gårdsbarnehage AS er en privat barnehage som ligger på Spornesveien like ved Tromøy kirke. Barnehagen drives som tilleggsnæring

Detaljer

Smittevern i barnehager i Gran kommune

Smittevern i barnehager i Gran kommune Smittevern i barnehager i Gran kommune Råd til foreldre og ansatte i barnehager Med relevans også for barn i grunnskolens nedre klassetrinn Vedtatt av kommuneoverlegen i Gran 17.mars 2011 Versjon 1.0 Gran

Detaljer

Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger

Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking 21.04.2015 http://www.vgregion.se/hyfs https://www.youtube.com/watch?v=q04v3bvoy2m Målsetting Redusere

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV SYKDOMMER I BARNEHAGENE ASKER KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV SYKDOMMER I BARNEHAGENE ASKER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV SYKDOMMER I BARNEHAGENE ASKER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV SYKDOMMER I BARNEHAGENE I ASKER. FRA SMITTEVERNLEGEN/ KOMMUNEOVERLEGEN INNLEDNING... 3 HYGIENEREGLER...

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Smitterenhold Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Hensikten med renholdet Helse og hygiene Forebygge og motvirke infeksjoner Trivsel og estetikk

Detaljer

hva er forebyggende tuberkulosebehandling?

hva er forebyggende tuberkulosebehandling? hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 1 Innhold Hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 3 Hva vil det si å være smittet av TB-bakterien uten å være syk? 3 Hvorfor gis TB-medisiner til personer

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Smittevernplan Reipå skole

Smittevernplan Reipå skole Smittevernplan Reipå skole Gjelder fra og med oktober 2013 Innhold: 1. Innledning s. 3 2. Lovverk og veiledere s. 3 3. Smittevernlegens rolle s. 3 4. Generell hygiene s. 3 5. Rutiner for oppsamling av

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Copyright@AnnaPanna. Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren

Copyright@AnnaPanna. Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren Copyright@AnnaPanna Skolehelsetjenesten Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren 1 2 Skolehelsetjenestens tilbud Drive helsefremmende og forebyggende arbeid i form av undervisning og opplysningsarbeid,

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage

TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage Barnets navn: Fødselsnummer: Adresse: Poststed: Foreldre/foresatte: Tlf. privat: Mor arb.: Far arb.: FAMILIE Har noen i familien (foreldre/søsken)

Detaljer

INFORMASJON FRA SKOLEHELSETJENESTEN. FAMILIE OG LEVEKÅR Helsefremmende og forebyggende tjenester Skolehelsetjenesten

INFORMASJON FRA SKOLEHELSETJENESTEN. FAMILIE OG LEVEKÅR Helsefremmende og forebyggende tjenester Skolehelsetjenesten AURSMOEN BARNESKOLE - tlf 67 20 52 40 AURSMOEN SKOLE U-TRINNET 67 20 52 00 Helsesøster arbeider på skolen en dag pr. uke kl 09.30 14.00 BRÅTE SKOLE BARNETRINNET tlf 67 20 58 40 BRÅTE SKOLE U-TRINNET tlf

Detaljer

Rapport om reiseråd 14. mai 2009

Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport Tid Torsdag 14.5.2009 kl. 07.00 Innhold Råd om reiseråd, inkludert sammenlikning med gjeldende reiseråd fra enkelte andre land Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK Hva er pandemisk influensa? Pandemisk influensa er en sykdom som skyldes et helt nytt influensavirus som få vil være motstandsdyktige mot og som smitter lett mellom

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig. Smertebehandling Her får du informasjon om smertebehandling med legemiddel etter tonsilloperasjon. Du kan regne ut riktig dose av smertestillende legemiddel for barnet ditt. Vi gjør oppmerksom på at denne

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer