Saker til behandling Detaljreguleringsplan for Tverrlie 1 og 3-1. gangs behandling

Transkript

1 MØTEINNKALLING Teknisk utvalg Dato: kl. 9:00 Sted: Nes kommunehus Arkivsak: 12/ Forfall meldes snarest til møtesekretær tlf eller Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSKART Side Saker til behandling 69/14 14/ Detaljreguleringsplan for Tverrlie 1 og 3-1. gangs behandling 8 70/14 14/ /14 14/ Natten II øvre del - Mindre endring av reguleringsplan for tomter 56/848 og 56/849 Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Delegerte saker /14 13/ /144 Buvassbrenna - Ferdigattest for hytte og garasje /14 13/ /870 Tverrlia 43 - Ferdigattest på hytte /14 13/ /14 13/ /1095 (tomt 9), Nesbyen Fjellandsby - Endring av ansvarsrett 72/55 Markvegen (Nupelykkja borettslag) - Midlertidig brukstillatelse for garasje /14 13/ /1025 Natten 61 - Ferdigattest på hytte /14 13/ /500 Myking - Ferdigattest på hytte /14 13/ /419, Grønhovd - Ferdigattest på hytte 25 1

2 359/14 13/ /99, Rukkedalen - Endring av ansvarsretter /14 14/ /14 14/ /102, Båtstjernlie, Nes øst - Ferdigattest for tilbygg til hytte 41/7, Kvarteig - Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, nytt tak på låve /14 14/ /62, Nystølen - Ferdigattest på tilbygg /14 14/ /9 - Vedtak om tilskudd til drenering av jordbruksareal /14 14/ /14 14/ /8, Langevann - fradeling av tilleggsparsell til 77/86 - vedtak. 79/90, Skredderstølen - søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, restaurere løe og kjølehus /14 14/ /700, Øvre natten - Søknad om endring av gitt tillatelse 367/14 14/ /14 14/ /14 14/ /14 14/ /14 14/ /32 Søknad om fradeling av tilleggsareal til 56/260 - vedtak. 56/260, Fradeling av parsell til 56/32, samt tomt 7 - vedtak. 88/24, Fekjan - Ferdigattest på riving av brannskadet hytte og uthus 76/137, Rukkedalsvegen 43 - fradeling av tomt til bolig - vedtak 54/34, 35, Søknad om tilskudd til drenering av landbruksjord /14 14/ /41, Alfarvegen Begjæring om seksjonering 373/14 14/ /1, Mykingbrøtet - fradeling av tomtene 5 og 13 - vedtak. 374/14 14/ /80, Grønhovd - Ferdigattest på hytte /14 14/ /292, Kuluset - Ferdigattest på hytte /14 14/ /1, Kulusetberget - melding om hogst i vernskog 377/14 14/ /106, Ferdigattest for tilbygg til hytte /14 14/ /3, Imle - Bygging av parkeringsplass /14 14/ /2, Rukkedøla - Forurensningsfare i forbindelse med 29 2

3 utslipp 380/14 14/ /526, Syninglie 26 - Ferdigattest på hytte /14 14/ /136, Buvassbrenna fjellandsby - Oppføring av hytte /14 45 Adressering av veien Nørdre Buhovdvegen 383/14 46 Adressering av veien Olfisklivegen 384/14 47 Adressering av veien Plassedalen 385/14 48 Adressering av veien Promtjernlie 386/14 49 Adressering av veien Raudtjernvegen 387/14 50 Adressering av veien Samfetvegen 388/14 51 Adressering av veien Saupesetvegen 389/14 52 Adressering av veien Sevrelie 390/14 53 Adressering av veien Skålsrudstølvegen 391/14 54 Adressering av veien Storhalle 392/14 55 Adressering av veien Syningset 393/14 56 Adressering av veien Syningsethaugen 394/14 57 Adressering av veien Såtevegen 395/14 58 Adressering av veien Tjernsetvegen 396/14 59 Adressering av veien Toen seterveg 3

4 397/14 60 Adressering av veien Tovasslivegen 398/14 61 Adressering av veien Trollie 399/14 62 Adressering av veien Trollsethaugen 400/14 63 Adressering av veien Trollsetlie 401/14 64 Adressering av veien Trondrudmarka 402/14 65 Adressering av veien Tverrlivegen 403/14 66 Adressering av veien Venelivegen 404/14 67 Adressering av veien Åkrefjellvegen 405/14 68 Adressering av veien Øvre Grønhovdvegen 406/14 69 Adressering av veien Øvre Ranten 407/14 1 Tildeling av nye adresser til veien Nedre Bentehaugvegen 408/14 2 Adressering av veien Austre Langevasslie - vedtak 409/14 3 Adressering av veien Backerveien - vedtak 410/14 4 Adressering av veien Belgefetvegen 411/14 5 Adressering av veien Blåshaugvegen 412/14 6 Adressering av veien Blåsoppvegen 413/14 7 Adressering av veien Bruhaugan 414/14 8 Adressering av veien Brusetvegen 415/14 9 Adressering av veien Bruslettgutu 416/14 10 Adressering av veien Buvasslivegen 4

5 417/14 11 Adressering av veien Båtstjernlivegen 418/14 12 Adressering av veien Driftevasshøgde 419/14 13 Adressering av veien Dypilen 420/14 14 Adressering av veien Eivindslivegen 421/14 15 Adressering av veien Fjellsetvegen 422/14 16 Adressering av veien Fjølasetvegen 423/14 17 Adressering av veien Flatdalsvegen 424/14 18 Adressering av veien Flåmyrvegen 425/14 19 Adressering av veien Furumogutu 426/14 20 Adressering av veien Grasdokkvegen 427/14 21 Adressering av veien Grårova 428/14 22 Adressering av veien Gørrbuvegen 429/14 23 Adressering av veien Heimstølvegen 430/14 24 Adressering av veien Imlevegen 431/14 25 Adressering av veien Jordeslivegen 432/14 26 Adressering av veien Krafselivegen 433/14 27 Adressering av veien Kråkehaugvegen 5

6 434/14 28 Adressering av veien Krørvegen 435/14 29 Adressering av veien Kulusetvegen 436/14 30 Adressering av veien Kvitevasslivegen 437/14 31 Adressering av veien Lauvhovdvegen 438/14 32 Adressering av veien Leinenattvegen 439/14 33 Adressering av veien Liasethaugen 440/14 34 Adressering av veien Liasetvegen 441/14 35 Adressering av veien Lyseren 442/14 36 Adressering av veien Mortetjernhaugen 443/14 37 Adressering av veien Mykingbrøtet 444/14 38 Adressering av veien Mykingvegen 445/14 39 Adressering av veien Mytevegen 446/14 40 Adressering av veien Nedre Foss 447/14 41 Adressering av veien Nedre Liasetvegen 448/14 42 Adressering av veien Nedrestølvegen 449/14 43 Adressering av veien Nystølberget 450/14 44 Adressering av veien Nystølvegen 6

7 451/14 14/ /6, Nesmoen oppsett limtremast for trening og reklame Referatsaker 44 7/14 14/ Økonomirapport Teknisk Enhet per Nesbyen, Ståle S. Eggestøl leder 7

8 Saker til behandling 69/ Detaljreguleringsplan for Tverrlie 1 og 3-1. gangs behandling Arkivsak-dokument: 14/ Saksbehandler: Torunn Bekkeseth 1 Teknisk utvalg /14 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Plankart datert Reguleringsbestemmelser datert Planbeskrivelse datert Dokument i saken: Div. dokumenter i h.h.t. journal Saksopplysninger: På vegne av Hans A. Tandberg, Nesbyen, har DBC Arkitektur AS utarbeidet et forslag til detaljreguleringsplan for Tverrlie 1 og 3. Formålet med planen er å fortette eksisterende hytteområde og revidere reguleringsplanene for Tverrlie 1 planid og Tverrlie 3 planid Planene for Tverrlie 1 og 3 slås nå sammen til en plan og de eldre planene oppheves. Planområdet er på ca. 540 daa. Omfanget av eksisterende og nye tomter vises i tabellen under. Tidligere tomter Nye tomter Sum Bebygde Ubebygde Tverrlie Tverrlie Sum Ved å fortette dette området vil en få en bedre utnytting av eksisterende infrastruktur. Det er holdt oppstartsmøte med kommunen Oppstartvarsel ble gjort med brev til alle parter og annonse i Hallingdølen Planforslaget er sendt kommunen Kommunen har gjennomgått plandokumentene og foretatt befaring. Det er 8

9 sendt brev til planlegger om noen mindre rettelser Svar er mottatt Planen legges fram til 1. gangs behandling innenfor 12-ukersfristen. Det har kommet inn 18 innspill til planen innen fristen Innspillene er behandlet i planbeskrivelsen pkt. 10. Det er ikke varslet om mulige innsigelser til planen. Mattilsynet krever at det foretas en kapasitetsberegning på vannverket som ligger i Tverrlie 1. Kommunen har mottatt en kapasitetsvurdering fra utbygger v/ Cowi AS og v/ Lauvvang VAR Consult. Se under vurdering. Området er kartlagt for kulturminner og det er ikke funnet automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Forhold til overordnet plan: Planområdet ligger innenfor utbyggingsområde i gjeldende kommuneplan. Planavgrensningen er identisk med bebyggelsesplanene for Tverrlie 1 og Tverrlie 3. Miljøkonsekvenser: Forholdet til kravene i kap. II i naturmangfoldloven 8-12, er gjennomgått i planbeskrivelsen. Det er etter kommunens oppfatning ikke konflikter mellom planforslaget og de hensyn en skal ta til naturmangfoldet. De miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking etter naturmangfoldloven anses oppfylt. Området er planlagt med høy sanitær standard og hyttene kobles på eksisterende avløpsnett. Det er utarbeidet VA-plan. Nye hytter i Tverrlie 1 og 3 knyttes til eksisterende vannverk. Mattilsynet anbefaler fellesløsninger for vannforsyning og at vannkilder sikres mot uønsket påvirkning. Helse-/miljø og beredskapsforhold: ROS-analysen inngår som en del av planbeskrivelsen. Brann, adkomst og støy/støv i anleggsperioder er de hendelsene som kan medføre en viss risiko. Tilgang til brannvann er omtalt av Lauvvang VAR Consult i brev datert Forslag til reguleringsbestemmelser omhandler støy/støv. Økonomiske konsekvenser: Kommunen krever utbyggingsavtale for avløp og adressering. Avtalen utformes i samsvar med prinsippvedtak i kommunestyret i juni Vurdering: Innkomne merknader Det har kommet inn merknader fra Fylkesmannen i Buskerud, Mattilsynet, Statens vegvesen, Buskerud fylkeskommune og Tverrlie 1 Hyttevel, samt fra 13 hytteeiere innenfor planområdet. Innspillene er kommentert i planbeskrivelsen, vurdert av planlegger og innarbeidet i planen så langt som mulig. Barn og unges interesser Flere av innspillene trekker fram at fortettingen reduserer friområder og fører til trafikkøkning. Planlegger har vurdert dette og mener at det er tatt hensyn til dette og at planforslaget fortsatt har gode friområder. Planområdet ligger dessuten i nærheten av store friområder og aktivitetsområder. Vinterstid går det oppkjørte skiløyper innenfor og i nærheten av planområdet. Sommerstid er det gode turmuligheter i nærområdet. En finner 9

10 ikke grunn til å sette krav om ytterligere tilpasning til barn og unge, da dette er godt nok ivaretatt i planforslaget. Landbruk Det er sau på utmarksbeite i området. Mattilsynet ber om at det settes krav til gjerding. Dette er fulgt opp i planbestemmelsene. Vannforsyning Det er etablert vannverk i Tverrlie 1. Dette forsyner 110 hytter i Tverrlie 1 og K2-feltet med vann. Reguleringsplan for Tverrlie 5 er nylig vedtatt og det forutsettes at 42 nye tomter kobles til vannverket. Reguleringsplan for K1-feltet er nå til sluttbehandling. Her skal 35 nye tomter kobles til. Ved fortetting av Tverrlie 1 og 3 skal ytterligere 21 tomter på vannverket. Det betyr at det ved full utbygging, vil være 208 hytter koblet til vannverket. I forbindelse med innspill fra Mattilsynet ved behandling av detaljreguleringsplan for K1, er det foretatt en kapasitetsvurdering av Cowi AS. Det foreligger ikke målinger av vannproduksjon eller vannforbruk. Vurderingene konkluderer med at det er tilstrekkelig vann til utbyggingen i K1, men ikke Tverrlie 5. Fortetting av Tverrlie 1 og 3 er ikke tatt med. Ut fra de vurderinger som er gjort er det tilstrekkelig kapasitet også til disse hyttene, forutsatt at en avventer utbygging av Tverrlie 5. Siden fortettingen i Tverrlie 3 skal kobles på samme ledning som fra Tverrlie 5, vil det være aktuelt at disse også må vente. Behov for brannvann er ikke vurdert i rapporten fra konsulent. Cowi As anbefaler at vannforbruket loggføres gjennom en periode med stor belastning, f.eks. vinterferie eller påske og at kapasiteten på grunnvannskilden kontrolleres. Utbygger bekrefter at han vil foreta nødvendige målinger så fort det lar seg gjøre. En vil anbefale at det settes vilkår om at slike målinger foreligger før 2. gangs behandling av planen. Nødvendige utvidelser av vannverket foretas dersom det viser seg at kapasiteten er for liten i forhold til den totale utbyggingen i området. I plankartet er det avsatt et areal på ca. 100 m 2 til vannforsyningsanlegg. Det går fram av VAplanen at det bør være sikringssone rundt brønner evt. inngjerding. Det samme sier Mattilsynet i sine merknader. En anser at VA-planen, areal avsatt til vannverk og planbestemmelsene er tilstrekkelig til å sikre vannkilden. Reguleringsbestemmelser Oppsummering av bestemmer om utnyttingsgrad: Nørdre Tverrlie 1-66, Tverrlie 1,3,5,7,9,11,13,15,17,19,21,23,25,27,2 9,31,33, nye tomter 1-9 Tverrlie 20,22,24,26,28,30,32,34-55,57,59,61,63,65,67,69,71,73,75,77, nye tomter og Maks BYA, inkl. park. Maks. BYA, eks. park. Antall bygg 13 % + 36 m2 13 % Fortrinnsvis fordelt på flere bygg 286 m2 250 m2 Fortrinnsvis fordelt på flere bygg Nye tomter og m2 175 m2 Fortrinnsvis fordelt på flere bygg Anneks/uthus, Oppstugu/tverrloft Uten oppstugu maks. BYA Inntil 40 m2, Maks. 30 % av Maks. maks hyttas BYA. Maks mønehøyde mønehøyde mønehøyde 6,5 m 6,0 m 3,5 m Inntil 40 m2, Maks. 30 % av Maks. maks hyttas BYA. Maks mønehøyde mønehøyde mønehøyde 6,5 m 6,0 m 3,5 m Inntil 40 m2, Maks. 30 % av Maks. maks hyttas BYA. Maks mønehøyde mønehøyde mønehøyde 6,5 m 6,0 m 3,5 m For eksisterende tomter er utnyttelsesgraden i tidligere planer benyttet med tillegg for parkering. I gjeldende plan er mønehøyde 6,0 m fra topp grunnmur. Denne er økt til 6,5 m fra gjennomsnittlig planert terreng. 10

11 Nye tomter har fått utnyttelsesgrad som samsvarer med omkringliggende eksisterende tomter. De er også vurdert ut fra plassering i terrenget og størrelse på tomta. Planbeskrivelsen gir en utfyllende forklaring på valg av utnyttelsesgrad. Utnyttelsesgraden går delvis utover kommuneplanens bestemmelser. En mener dette bør aksepteres i denne planen siden det er fortetting og det er gjort en samlet vurdering i forhold til eksisterende bebyggelse. Når det gjelder bestemmelser om oppstugu/tverrloft har kommunen gjort en vurdering i andre planer i samme området (Tverrlie 4 og 5) og foreslått en presisering ut over kommuneplanens bestemmelser. En foreslår derfor endringer av planbestemmelsene til «Tverrloft tillates ikke satt nærmere kortvegg enn 1 m. Det tillates utstikk utenfor hyttas veggliv med inntil 1 m.» Rådmannens innstilling: Bebyggelsesplan for Tverrlie 1, godkjent planid og bebyggelsesplan for Tverrlie 3, godkjent planid oppheves. Detaljreguleringsplan for Tverrlie 1 og 3 legges ut til offentlig ettersyn, jfr. plan- og bygningslovens og 12-12, med følgende endringer: Det skal foreligge dokumentasjon på måling av vannforbruk og vannproduksjon, samt behov for brannvann før planen legges fram for 2. gangs behandling. Planbestemmelsene pkt. 3.1, 4. avsnitt endres til: Tomtene kan bebygges med hytte med tverrloft/oppstugu. Tverrloft/oppstugu skal ikke utgjøre mer enn 30 % av hyttas BYA. Tverrloft tillates ikke satt nærmere kortvegg enn 1 m. Det tillates utstikk utenfor hyttas veggliv med inntil 1 m. Tverrloft tillates ikke på anneks, uthus eller garasje. Vedlegg til sak 11

12 70/14 Natten II øvre del - Mindre endring av reguleringsplan for tomter 56/848 og 56/849 Arkivsak-dokument: 14/ Saksbehandler: Anders Guton Halland 1 Teknisk utvalg /14 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Søknad om mindre endring Kart over ny tomteinndeling Vedtak i TU-sak 46/14 Dokument i saken: Ingen ut over vedlagte dokumenter Saksopplysninger: Nes kommune mottok søknad om deling av to tomter til fire innenfor planområde Natten II øvre del. Saken er orientert om i TU møte , og det vises til TU-sak 46/14 møtedato der Teknisk utvalg legger premissene for videre regulering av området. Nes kommune har ikke mottatt tidsplan for omregulering av Natten II. Forhold til overordnet plan: Natten Øvre del, Plan id: Miljøkonsekvenser: Etter naturmangfoldlovens 7 skal prinsippene i lovens 8 12 legges til grunn for utøvelse av offentlig myndighet. Kommunen har derfor sjekket tilgjengelige nasjonale registre (herunder artsdatabanken.no, kilden.no) og ikke funnet registreringer av rødlistearter innenfor omsøkte område. Det er derfor antatt at det innenfor omsøkte område ikke er forekomster av særskilt art som burde vært tatt hensyn til. Området er avsatt til bebyggelse og befinner seg innenfor detaljreguleringsplan. Tomtearealet befinner seg allerede på kartet og er godkjent som byggeområde. Det er derfor ikke grunn til å anta at dyreliv/planteliv vil endres særskilt og aktuelle tiltak på arealet kan derfor tillates. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ikke aktuelt 12

13 Økonomiske konsekvenser: Ikke aktuelt Vurdering: For området gjelder reguleringsplan Natten II Øvre del med planid Saken er nabovarslet, det har ikke kommet inn merknader fra naboer. Tomtene 336 og 338 ønskes delt i fire. Arealet til fritidsbebyggelse er uendret selv om man øker antall tomter fra to til fire. Det planlegges at man bruker eksisterende byggeareal til felles adkomst. Det er positivt med felles adkomst da dette hindrer inngrep i friarealet rundt tomtene. Med bakgrunn i at alle omkringliggende naboer har samtykket og at det ikke foreligger negative hensyn i saken har kommunen funnet grunnlag for å vurdere om søknaden skal innvilges. I TU møte Sak 46/14 ble planavgrensning for reguleringsplan H1, H2 og H3 satt. I vedtak fra ble det i tillegg presisert at det skal leveres en tidsplan for revidering av hele reguleringsplan for Natten II. Denne tidsplanen skulle godkjennes før behandling av en fremtidig plan for sentrumsområde Natten. Kommunen kjenner til at det pågår detaljregulering for sentrumsområdet, og at denne planleveransen mest sannsynlig blir levert kommunen i løpet av desember Denne planen kan ikke tas opp til førstegangs behandling før tidsplan for Natten II er levert. Kommunen har purret på fremdrift i leveransen fra de aktuelle grunneierne. Men anmodningen fra kommunen er ikke imøtekommet så langt. Reguleringsplanen for Natten II er pr. i dag utrangert, da denne er fra Dette ser man gjennom at det ved flere anledninger er søkt om «mindre endring av plan». Mindre endringer kan løse et behov eller legge til rette for en tilpassing man som grunneier/ tomteeier har der og da. Kommunen på sin side er av den oppfatning at området ville vært tjent med en omregulering da dette hadde skapt større forutsigbarhet for alle involverte i planområdet. Dette hadde også gjort at grunneiere kunne på nytt gått igjennom sine behov for området, og utarbeidet en plan som samsvarer med de behov marked, grunneiere og hytteeiere har for området. Kommunen har også kjennskap til at det er gjennom planens levetid vært gjort mindre endinger, men med da forutsetning om at godkjent endring skal være den siste før revisjon av hele planen. I forbindelse med dette, samt Teknisk utvalgs vedtak og føring for området av , så ser kommunen to mulige utfall i saken, og legger saken opp med to alternative innstillinger. 13

14 Rådmannens innstilling: Innstilling nr. 1: Tomtene 56/848 og 56/849 tillates delt i totalt 4 tomter med felles adkomst slik som skissert på kart datert Forutsetning for behandling er at det ikke godkjennes flere mindre endringer innenfor planområde Natten II før omregulering av planområdet er fullført. Dette for å skape forutsigbarhet for hytteeiere i området, samt at de overordnede rammene for planen er vurdert på nytt. Det må leveres Sosi-data for tomteareal, og rekvireres oppmåling av inndeling av tomtene. Innstilling nr. 2: Deling av tomtene 56/848 og 56/849 avslås på med hjemmel i Plan og bygningsloven Kommunen kan vanskelig se at behandling av en mindre endring er forenlig med Teknisk utvalgs vedtak av , da man setter krav om å utarbeide en tidsplan for omregulering av Natten II. Videre vil en omreguleringsprosess kunne håndtere alle forhold som det søkes om mindre endring på. Vedlegg til sak 14

15 71/14 Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Arkivsak-dokument: 14/ V60 &13 Saksbehandler: Svein Magne Bråten 1 Teknisk utvalg /14 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Høringsbrev Høringsnotat Statistikk Dokument i saken: Ingen ut over vedlegg Saksopplysninger: Landbruks- og matdepartementet har sendt ut høringsnotat med forslag til oppheving av lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., samt endring av enkelte bestemmelser i lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten (odelslova). Kommunene er blant høringsinstansene, og frist for svar er satt til 15. januar Konsesjonsplikten og boplikten foreslås opphevet uten å bli erstattet av andre regler. Oppheving av konsesjonsloven innebærer at reglene om boplikt i odelsloven også foreslås opphevet. Forslaget innebærer at erverv av fast eiendom ikke lenger vil være betinget av tillatelse (konsesjon) fra det offentlige. Forslaget innebærer også at det ikke lenger vil være boplikt på landbrukseiendommer som er større enn dagens minimumsgrense for boplikt. Det vil, hvis forslaget vedtas, altså ikke være krav om boplikt på noen landbrukseiendommer. Pr. i dag har 59 kommuner i landet lokale forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense (nullkonsesjon) etter konsesjonslova 7. Samtlige seks kommuner i Hallingdal har innført lokale forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense, og to av disse har i tillegg opphevet slektskapsunntaket. Oppheves konsesjonsloven faller hjemmelsgrunnlaget bort, og samtlige lokale forskrifter vil bli ugyldige og falle bort. Regjeringen har tidligere foreslått å oppheve priskontrollen i konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1. Næringskomiteen har besluttet at Stortinget først skal behandle denne saken i forbindelse med forslaget om å oppheve konsesjonsloven og boplikt. 15

16 Kort om konsesjonsloven Gjeldende konsesjonslov ble vedtatt 28. november 2003, og erstattet konsesjonsloven av Loven trådte i kraft 1. januar 2004 og avgjørelsesmyndigheten har siden da ligget til kommunene. Lovens formål går frem av 1: «Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen.» Konsesjonsloven er begrunnet med at enkelte erverv kan være i strid med samfunnets behov for å utnytte eiendommen, og åpner for at forvaltningen skal foreta konkrete avveininger hvor både bruk og vern står sentralt. Konsesjonsloven er ikke en spesifikk landbrukslov som ensidig skal tilgodese landbrukets interesser, men har likevel størst betydning ved erverv av landbrukseiendom og i kommuner som har innført lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense for boplikt (0-konsesjon). I praksis fungerer konsesjonsloven slik at alle erverv av fast eiendom er konsesjonspliktige, men med svært mange unntak. Det er dermed bare et fåtall saker som i realiteten blir konsesjonsbehandlet. Det er to hovedtyper av unntak: 1) unntak pga. erververs stilling ( 4: ikke konsesjon innen familie/nær slekt) og 2) unntak pga. eiendommens karakter ( 5: f.eks. ubebygd regulert eiendom, tomter under to dekar og bebygd landbrukseiendom med under 25 dekar dyrka jord og 100 dekar totalareal). Når et unntak gjelder, fylles en egenerklæring om konsesjonsfrihet ut, og sendes sammen med skjøte etc. til tinglysing. Kommunen kontrollerer og bekrefter konsesjonsfriheten på egenerklæringen før innsending. Når det ikke er unntak fra konsesjonsplikt, må erverver søke kommunen om konsesjon. Det er deretter enten delegert behandling eller behandling i et politisk organ, avhengig av delegeringsreglement. Vedtaket sendes sammen med skjøte etc. til tinglysing. Kort om boplikt Det er tre typer boplikt som er hjemlet i konsesjonsloven: - 6: Lovfestet boplikt på landbrukseiendommer som har beboelig våningshus, og over 25 dekar fulldyrka/overflatedyrka (samlebetegnelse dyrka) jord eller over 500 dekar produktiv skog. Denne type boplikt gjelder i 5 år fra tilflytting og er en personlig plikt. I tillegg må det være våningshus som er egnet som helårs bolig, med vei, vann og avløp, innenfor rimelige påkostninger. Dersom landbrukseiendommen har mindre 16

17 enn 25 dekar dyrka jord, under 100 dekar totalareal og egnet helårsbolig er denne omfattet av lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (nullkonsesjon). - 11: Boplikt som vilkår i konsesjonssak, der kommunen finner at bosettingshensynet skal vektlegges. Ved slik boplikt er det vanligvis krav om 5 år personlig boplikt, eller krav om upersonlig boplikt. - 7: Boplikt etter lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (nullkonsesjon). Disse lokale forskriftene er vedtatt av kommunestyrene i de respektive kommunene, for å hindre at bolighus for fast bosetting i regulerte og uregulerte områder blir benyttet som fritidsboliger, og innebærer at det er boplikt ved erverv av helårsbolig som har vært/er nyttet som helårsbolig, samt for boligtomter i regulerte boligområder. Denne type boplikt gjelder så lenge vedkommende eier bolighuset, men kan oppfylles ved upersonlig boplikt, f.eks. utleie. Det er unntak for erverv innen familie/nær slekt at de kan nytte eiendommen som fritidsbolig. Dette kan oppheves og to av kommunene i Hallingdal har opphevet slektskapsunntaket. Dersom erverver av eiendom med boplikt ikke kan/vil oppfylle boplikten er ikke unntaket fra konsesjonsplikt oppfylt, og vedkommende må søke konsesjon. Konsesjonsloven har bestemmelser om oppfølging dersom konsesjon ikke innvilges eller vilkår ikke overholdes. Odelsloven inneholder også noen regler om boplikt som viser til reglene i konsesjonsloven. Her er blant annet boplikten et minstevilkår for å nytte prioriteten til skade for en annen som har overtatt eller vil overta eiendommen. Brudd på boplikten kan her føre til odelsløsning (andre med «dårligere odel») kan søke eiendommen løst på odel på bakgrunn av brudd på boplikten. Bakgrunnen for høringsforslaget Regjeringen begrunner forslaget om oppheving av konsesjonsloven og boplikt med oppfølging av målene i regjeringens politiske plattform, og kan ikke se at noen av de hensyn som loven skal ivareta er tilstrekkelig tungtveiende til å opprettholde den kontrollen med omsetningen som konsesjonsloven innebærer. Regjeringen har i høringsnotatet utdypet dette i følgende punkter: - Den enkelte grunneier skal gis større råderett over egen eiendom. Privat eiendomsrett er en grunnleggende rett. Konsesjonslovens bestemmelser legger begrensninger på eiers rett til å disponere over egen eiendom i tråd med egne valg og prioriteringer, f.eks. hvem han/hun kan selge til og til hvilken pris. Eier av eiendom med boplikt kan heller ikke fritt velge sitt bosted bør bopliktsperioden er over. - Konsesjonsloven oppfattes å begrense selgers vilje til å legge eiendommen ut på salg i et åpent marked, slik at loven er til hinder for et effektivt marked for omsetning av 17

18 konsesjonspliktige eiendommer. Dette kan føre til svekket rekruttering til næringen og at det blir vanskeligere for næringsutøvere å få kjøpt tilleggsjord. - Gjeldende bestemmelser kan dempe investeringslysten hos dagens eier fordi de ikke vet om de får igjen sine utlegg ved salg, og kan derved svekke driftsgrunnlaget på en del eiendommer. - Boplikten ikke er tilstrekkelig bevist å virke etter sin hensikt. Det er motstridende rapporter om boplikt fører til økt bosetting. Det kan være vanskelig å oppfylle boplikt pga mangel på arbeid eller andre forhold. Boplikt virker prisdempende og kan føre til at færre eiendommer blir lyst ut for salg, samt at færre eiendommer blir ervervet. - Ønske om å gjennomføre forenklinger i det offentlige og å redusere landbruksbyråkratiet, ettersom behandling av egenerklæringer om konsesjonsfrihet, søknader om konsesjon og oppfølging av boplikt krever en del tid og ressurser til saksbehandling i kommune og stat. Forhold til overordnet plan: Ikke vurdert. Miljøkonsekvenser: Ikke vurdert. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ikke vurdert. Økonomiske konsekvenser: Ikke vurdert. Vurdering: Følgende er en sammenstilling av avveininger mellom behovet for endring og hensyn som begrunner gjeldende lov, som Landbruks- og matdepartementet har gjort i høringsnotatet (samme ordlyd). I tillegg er det supplert med enkelte vurderinger som ikke er omtalt i høringsnotatet eller som gjelder lokale forhold. Kontroll med omsetningen: I uttalen fra departementet er det anført at kontrollen i forhold til konsesjon i praksis skjer ved bruk av egenerklæring om konsesjonsfrihet eller søknad om konsesjon. Behandlinga av egenerklæringer og konsesjonssøknader medfører en del tidsbruk, og det kreves en del ressurser til videre oppfølgning i kommune og stat. Kjøper og selger kan oppfatte konsesjonsbehandling som en forsinkelse i handelen, og et fordyrende ledd etter at kjøpekontrakt er inngått. Omtalte kontroll med omsetning av fast eiendom har i seg selv en innskrenkende virkning på eiers rådighet over eiendommen. 18

19 Konsesjonsloven har i dag en indirekte virkning på omsetning av landbrukseiendom. Dette fordi reglene eksisterer, og aktørene innretter seg etter premissene som ligger i loven ved overdragelse av konsesjonspliktige eiendommer (ref. Landbruks- og matdepartementet). En av virkningene er en prisdempende effekt, som igjen vil medføre at personer som selv ønsker å bebo/drive landbrukseiendom lettere får kjøpt disse. Denne effekten er i tråd med et av formålene i gjeldende konsesjonslov som er å sikre at personer som ønsker å erverve landbrukseiendom med tanke på landbruksdrift skal ha mulighet til det, til en pris som kan forsvares ut fra avkastningen på eiendommen og som gjør det mulig å investere i drift og driftsmidler også etter at eiendommen er kjøpt. Oppheves konsesjonsloven vil slike kjøpere trolig få hardere konkurranse fra kjøpere som ikke har landbruksdrift som formål med kjøpet, og ikke vil bebo/drive eiendommene selv. Konsesjonsloven er også viktig i forhold til jordloven 12 sjette ledd. Her er det et formål å holde ressursene til en landbrukseiendom samlet og at det kreves tillatelse til deling av driftsenhet i landbruket (eiendom som er på samme eierhånd). Det er også konsesjonsplikt ved stiftelse og overdragelse av bruksretter/rådighetsinnskrenkninger, f.eks. utleie av jord, bygninger og utmarksressurser som blir bortleid for mer enn 10 år, noe som også krever behandling og tillatelse etter jordloven. Uten kontrollen etter konsesjonsloven gjennom egenerklæringsskjema eller søknad om konsesjon er det ikke mulig å kontrollere at alle gnr/bnr følger med i en eiendomsoverdragelse. Fjerning av konsesjonsloven kan på denne måten medføre svekkelse av jordloven 12 og oppdeling av landbrukseiendom, noe som ikke er intensjonen med forslaget. For å imøtekomme ønske om mindre leiejord ble 12 i jordloven endret i 2013 for å gjøre det enklere å kjøpe tilleggsjord til landbrukseiendom. I utgangspunktet er det derfor ikke konsesjonsloven og jordloven som hindrer omsetning av tilleggsjord. Mange viser til at redusert beskatning ved slike salg vil ha større betydning. Landbrukshensynene i konsesjonsloven 9 Konsesjonsloven har i 9 særskilte krav som gjelder ved overdragelse av eiendom som skal nyttes til landbruksformål. Med landbruksformål menes jord, skog, hagebruk, reindrift, tilleggsnæringer, herunder turisme, salg av gårdsprodukter, utleievirksomhet i forbindelse med jakt m.m. Det skal etter 9 legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses som skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Ivaretakelse av hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet inngår i begrepet vern om landbrukets produksjonsarealer, og er omtalt der. Av de andre hensynene jf. konsesjonsloven 9 er det særlig boplikt på landbrukseiendommer som tillegges avgjørende vekt i konsesjonssaker. Bosettingshensynet skal tillegges særlig vekt. Med bosetting mener en bosetting både på landbrukseiendommen og i området for øvrig. Formålet med reglene om boplikt er å «bidra 19

20 til å opprettholde og styrke bosettingen, ivareta hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapshensyn». Følgene for lokalsamfunnet skal vurderes. Boplikt på landbrukseiendommer oppstår som nevnt innledningsvis ved gitt arealgrense, har en varighet på 5 år fra tilflytting og kan være personlig eller upersonlig. Ulike forskningsresultater viser at det er vanskelig å isolere virkningen av boplikt på landbrukseiendommer, og dermed vanskelig å si sikkert om boplikten virker. Men også her er det en indirekte virkning at boplikten er et krav i loven og at mange innretter seg etter det allerede før inngåelse av kjøpekontrakt. Det kan også tenkes at boplikt på landbrukseiendom indirekte kan virke prisdempende, og dermed kan ha betydning for omsetning av landbrukseiendom. Ofte er oppfølging av boplikt på landbrukseiendommer tidkrevende prosesser som innebærer en del ressursbruk i kommune og stat. For eier kan det innebære noe usikkerhet i forbindelse med slik oppfølging. Det er flere forhold som påvirker om boplikt blir overholdt, f.eks. tilgang til arbeid og personlige forhold. Etter søknad gis det i dag utsetting eller fritak for boplikt i en del tilfeller, mens den håndheves når det er våningshus i god teknisk stand eller store jord- og skogbruksressurser. Fjernes boplikt på landbrukseiendom åpner det for at den som overtar landbrukseiendom kan leie ut våningshus og selv bo på annet sted, slik det f.eks. er noen steder i utlandet. Flere enn i dag kan med en slik løsning få et passivt forhold til landbrukseiendommen de eier. Dette kan føre til at det blir færre fastboende i distriktene/landbruksbygdene med følger for næring/handel, skole og annen aktivitet. Dersom det er husdyr på landbrukseiendommen er det uheldig av hensyn til drift og dyrevelferd dersom eier/driver ikke bor fast på eiendommen. Statistisk sett er det bedre vedlikehold og drift av landbrukseiendommer der eieren er bosatt på eiendommen. Landbrukseiendommer med store utmarksarealer kan kjøpes med tanke på jakt og fiskerettigheter eller muligheter for utvikling av bolig/fritidstomter, og ivaretakelsen av ordinær landbruksdrift på eiendommen blir av erfaring da ofte nedprioritert. Vern om landbrukets produksjonsarealer: Jordvernet sikres i dag i all hovedsak gjennom reglene i plan- og bygningsloven og bestemmelsene om omdisponering, deling og driveplikt i jordloven. Gjennom kommuneplanens arealdel og virkemidler som rekkefølgebestemmelser og søknader om omdisponering etter jordloven 9 styrer kommunen som planmyndighet arealbruk og hvordan utbygging skal skje. Det kan hevdes at konsesjonsloven i dag har en begrenset rolle for styrking av jordvernet, og at dette hensynet i seg selv derfor ikke er tilstrekkelig grunn for å opprettholde loven. Konsesjonsloven kan imidlertid fortsatt ha en viss indirekte betydning, f.eks. fordi kommunen kan sette vilkår eller avslå søknad om konsesjon i situasjoner der ny eier ønsker å bruke landbrukseiendom til utbygging. Der kan kommunen avslå søknaden eller stille konsesjonsvilkår om jordverninteressene er sterke nok. De aller fleste overdragelser skjer 20

21 ved bruk av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet. Bruk av dette skjemaet forutsetter uendret bruk av eiendommen. Konsesjonspliktige eiendommer i bynære områder samt eiendommer med attraktiv beliggenhet og store utmarksressurser vil, uten priskontroll og boplikt etter all sannsynlighet/erfaringsgrunnlag, bli kjøpt av høystbydende. Om kjøper uten videre har forståelse for landbruksinteressene kan ikke kontrolleres uten konsesjonsloven. Som en konsekvens kan landbruksdrift i området bli vanskeligere. Fjernes konsesjonsloven kan dermed utbyggingspresset og konflikter mellom landbruksinteresser og øvrige interesser komme til å øke. Nedsatt konsesjonsgrense for boplikt (0-konsesjon) Formålet med 0-konsesjon og boplikt utenom landbrukseiendom, er å hindre at hus som har vært brukt som helårsbolig blir nytta som fritidsbolig, da særlig med fokus på etablerte/regulerte boligområder. Dette er en aktuell problemstilling spesielt i områder der bolighus f.eks. på bakgrunn av beliggenhet er mer attraktive som fritidsboliger enn som boligeiendommer, f.eks. langs kysten eller på turistdestinasjoner i fjellområdene. Hjemmelen for slik boplikt ligger i at kommunen selv har valgt å vedta lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (0-konsesjon). Kommunene må ved innføring av forskrift vurdere om det er behov for forskriften og om fordelene står i rimelig forhold til ulempene ved å innføre den. Alle kommunene i Hallingdal har innført slik lokal forskrift. Avhengig av omfanget kan en utvikling der helårsboliger blir kjøpt og brukt som fritidsbolig få konsekvenser for bosettingsmønster, lokalmiljø og boligprisene. Reduseres antall fastboende (jf. hvor en er registrert i Folkeregisteret) er det også en konsekvens at skatteinntektene reduseres. Boplikt ved 0-konsesjon har en klar prisdempende effekt ved omsetning av helårsboliger. Når helårsboliger blir kjøpt og benyttet til fritidsformål vil det bli kunstig høye boligpriser i det aktuelle området (gjennomgang viser et prisfall på ca. 15 % på Geilo etter aktiv kontroll med boplikt). Høyere boligpriser er en fordel for boligeiere som vil selge, men ikke for nyetablerte som ønsker å kjøpe bolig for fast bosetting. Fjernes boplikt ved 0-konsesjon, viser erfaring fra de kommunene gjort dette, at eiere av helårs boliger lettere vil selge sine eiendommer til kjøpere som betaler en høyere pris for å bruke boligene til fritidsbolig. Det vil fremdeles være behov for nye boligfelt til helårsboliger for fastboende, og i økende omfang når det ikke finnes ledige boliger eller tomter i etablerte boligområder. Det kan da bli en konsekvens at det blir økende press for å bygge ned dyrka og dyrkbar jord i utkanten av tettstedene. Det viser seg også å være negativt for bomiljøet å ha mange fritidsboliger i områder for fast bosetting, fordi disse har forskjellige aktivitetsnivå som kan medføre økt hyppighet av konflikter mellom ulike hensyn, f.eks. døgnrytme ift støy. 21

22 Boplikten er upersonlig (utleie til fastboende kan aksepteres) og gjelder hele eiertiden. Den kan derfor oppfattes å virke innskrenkende på eiers rådighet over eiendommen. Eier vil ofte oppfatte oppfølgingen av slik boplikt som et inngrep i privat eiendomsrett. Oppfølging og kontroll med boplikt etter forskrift om nedsatt konsesjonsgrense krever en del ressurser fra kommunene. Forskning viser at det noen steder er usikkert om reglene virker etter sin hensikt. Den samme forskningen viser at effekten avhenger hvorvidt det føres aktiv kontroll med boplikten. Konsesjon ved utleie av rettigheter på mer enn 10 år Dersom dagens konsesjonslov oppheves vil dette også omfatte salg og utleie av rettigheter på landbrukseiendommer, som per i dag er regulert av konsesjonsloven. Enkelte rettigheter vil kunne bli regulert av annet lovverk, men rettigheter som ikke er regulert av annet lovverk vil kunne omsettes fritt. Dette kan føre til uheldige virkninger vi i dag ikke ser konsekvensene av, samtidig som det vil kunne svekke næringsmuligheten på eiendommene. Konklusjon: Utgangspunktet for omsetning av fast eiendom i Norge er at den private eiendomsretten er viktig og at grunneiere skal ha råderett over egen eiendom, så langt det ikke er i strid med lovverk vedtatt av Stortinget. Spørsmålet om oppheving av konsesjonsloven og boplikt må derfor veies opp mot bl.a. hensynet til grunneiers råderett og ressursbruk i forbindelse med konsesjonslovens kontroll med omsetning av fast eiendom. Konsesjonsloven har siden 1974 hatt en kontrollfunksjon ved omsetning av landbrukseiendom. Da særlig i forhold til bosettingshensyn, hensynet til samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling og helhetlig ressursforvaltning/vern om landbrukets produksjonsarealer. I kommuner som har vedtatt lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense jf. konsesjonsloven 7 (0-konsesjon), har konsesjonsloven en særlig stor betydning for bosettingsmønster og prisutvikling, særlig i tettsteder med høyt press for å bruke helårsboliger som fritidsbolig. Ivaretakelse av konsesjonslovens funksjon, inkludert boplikt, har vist seg å være gjennomførbar og vellykket, så sant den kontrolleres/følges opp. Etter en helhetlig vurdering er ulempene og usikkerheten ved å fjerne konsesjonsloven og boplikt større enn fordelene. Kommunen er derfor best tjent med å beholde konsesjonsloven som den er i dag. Fra flere hold er det sagt at redusering av beskatning ved salg av landbrukseiendom trolig vil ha større effekt på omsetningen enn noen lovendring. Rådmannens innstilling: Nes kommune har vurdert forslaget fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og boplikt, men mener at konsesjonsloven og boplikt bør opprettholdes som i dag. Vurderingen er gjort med grunnlag i at konsesjonsloven bidrar til å sikre at landbrukseiendommer eies av personer som ønsker å drive landbruk, samt at det sikrer fast bosetting på landbrukseiendommene. Det vises til at det i dag er mange unntak fra 22

23 konsesjonsplikt/boplikt som sikrer omsetning av landbrukseiendommer. Endring av beskatningen vil ha større virkning på omsetningen. Videre er det lagt stor vekt på at det er viktig for kommunen å beholde lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (0-konsesjon) etter konsesjonsloven 7, fordi det er press på å kjøpe/bruke helårsboliger som fritidsbolig i deler av kommunen. Fjernes konsesjonsloven vil de mest utsatte tettstedene forringes som område for fast bosetting, til fordel for fritidsbebyggelse. Dette kan medføre økt press for å bygge ned dyrka og dyrkbar jord i utkantene av tettstedene. Kommunen har god erfaring med at 0-konsesjon virker når den kontrolleres, men at det ikke er tilstrekkelige virkemidler i plan- og bygningsloven alene til å følge opp faktisk bruk av helårsboliger. Vedlegg til sak 23

24 Delegerte saker 352/14 74/144 Buvassbrenna - Ferdigattest for hytte og garasje Arkivsak-dokument: 13/ /144 Saksbehandler: Jan Petter Andresen 1 Teknisk utvalg /14 353/14 56/870 Tverrlia 43 - Ferdigattest på hytte Arkivsak-dokument: 13/ /870 Saksbehandler: Jan Petter Andresen 1 Teknisk utvalg /14 354/14 56/1095 (tomt 9), Nesbyen Fjellandsby - Endring av ansvarsrett Arkivsak-dokument: 13/ /1095 Saksbehandler: Jan Petter Andresen 1 Teknisk utvalg /14 355/14 72/55 Markvegen (Nupelykkja borettslag) - Midlertidig brukstillatelse for garasje Arkivsak-dokument: 13/ /55 Saksbehandler: Jan Petter Andresen 1 Teknisk utvalg /14 24

25 356/14 56/1025 Natten 61 - Ferdigattest på hytte Arkivsak-dokument: 13/ /1025 Saksbehandler: Jan Petter Andresen 1 Teknisk utvalg /14 357/14 58/500 Myking - Ferdigattest på hytte Arkivsak-dokument: 13/ /500 Saksbehandler: Jan Petter Andresen 1 Teknisk utvalg /14 358/14 58/419, Grønhovd - Ferdigattest på hytte Arkivsak-dokument: 13/ /419 Saksbehandler: Jan Petter Andresen 1 Teknisk utvalg /14 359/14 61/99, Rukkedalen - Endring av ansvarsretter Arkivsak-dokument: 13/ /99 Saksbehandler: Jan Petter Andresen 1 Teknisk utvalg /14 360/14 37/102, Båtstjernlie, Nes øst - Ferdigattest for tilbygg til hytte Arkivsak-dokument: 14/ /102 Saksbehandler: Jan Petter Andresen 1 Teknisk utvalg /14 25

26 361/14 41/7, Kvarteig - Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, nytt tak på låve Arkivsak-dokument: 14/ /7 Saksbehandler: Arnstein Matheson 1 Teknisk utvalg /14 362/14 58/62, Nystølen - Ferdigattest på tilbygg Arkivsak-dokument: 14/ /62 Saksbehandler: Jan Petter Andresen 1 Teknisk utvalg /14 363/14 95/9 - Vedtak om tilskudd til drenering av jordbruksareal Arkivsak-dokument: 14/ /9 Saksbehandler: Arnstein Matheson 1 Teknisk utvalg /14 364/14 77/8, Langevann - fradeling av tilleggsparsell til 77/86 - vedtak. Arkivsak-dokument: 14/ /8 1 Teknisk utvalg /14 26

27 365/14 79/90, Skredderstølen - søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, restaurere løe og kjølehus Arkivsak-dokument: 14/ /90 Saksbehandler: Arnstein Matheson 1 Teknisk utvalg /14 366/14 56/700, Øvre natten - Søknad om endring av gitt tillatelse Arkivsak-dokument: 14/ /700 Saksbehandler: Anders Guton Halland 1 Teknisk utvalg /14 367/14 56/32 Søknad om fradeling av tilleggsareal til 56/260 - vedtak. Arkivsak-dokument: 14/ /32 1 Teknisk utvalg /14 368/14 56/260, Fradeling av parsell til 56/32, samt tomt 7 - vedtak. Arkivsak-dokument: 14/ /260 1 Teknisk utvalg /14 369/14 88/24, Fekjan - Ferdigattest på riving av brannskadet hytte og uthus Arkivsak-dokument: 14/ /24 Saksbehandler: Jan Petter Andresen 1 Teknisk utvalg /14 27

28 370/14 76/137, Rukkedalsvegen 43 - fradeling av tomt til bolig - vedtak Arkivsak-dokument: 14/ /137 1 Teknisk utvalg /14 371/14 54/34, 35, Søknad om tilskudd til drenering av landbruksjord Arkivsak-dokument: 14/ /34, 35 Saksbehandler: Arnstein Matheson 1 Teknisk utvalg /14 372/14 76/41, Alfarvegen Begjæring om seksjonering Arkivsak-dokument: 14/ /41 1 Teknisk utvalg /14 373/14 76/1, Mykingbrøtet - fradeling av tomtene 5 og 13 - vedtak. Arkivsak-dokument: 14/ /1 1 Teknisk utvalg /14 374/14 50/80, Grønhovd - Ferdigattest på hytte Arkivsak-dokument: 14/ /80 Saksbehandler: Jan Petter Andresen 1 Teknisk utvalg /14 28

29 375/14 58/292, Kuluset - Ferdigattest på hytte Arkivsak-dokument: 14/ /292 Saksbehandler: Jan Petter Andresen 1 Teknisk utvalg /14 376/14 58/1, Kulusetberget - melding om hogst i vernskog Arkivsak-dokument: 14/ /1 Saksbehandler: Jon Andreas Ask 1 Teknisk utvalg /14 377/14 54/106, Ferdigattest for tilbygg til hytte Arkivsak-dokument: 14/ /106 Saksbehandler: Jan Petter Andresen 1 Teknisk utvalg /14 378/14 99/3, Imle - Bygging av parkeringsplass Arkivsak-dokument: 14/ /3 Saksbehandler: Jan Petter Andresen 1 Teknisk utvalg /14 379/14 61/2, Rukkedøla - Forurensningsfare i forbindelse med utslipp Arkivsak-dokument: 14/ /22 Saksbehandler: Arnstein Matheson 1 Teknisk utvalg /14 29

30 380/14 56/526, Syninglie 26 - Ferdigattest på hytte Arkivsak-dokument: 14/ /526 Saksbehandler: Jan Petter Andresen 1 Teknisk utvalg /14 381/14 74/136, Buvassbrenna fjellandsby - Oppføring av hytte Arkivsak-dokument: 14/ /136 Saksbehandler: Jan Petter Andresen 1 Teknisk utvalg /14 382/14 Adressering av veien Nørdre Buhovdvegen Arkivsak-dokument: 45 1 Teknisk utvalg /14 383/14 Adressering av veien Olfisklivegen Arkivsak-dokument: 46 1 Teknisk utvalg /14 384/14 Adressering av veien Plassedalen Arkivsak-dokument: 47 1 Teknisk utvalg /14 30

31 385/14 Adressering av veien Promtjernlie Arkivsak-dokument: 48 1 Teknisk utvalg /14 386/14 Adressering av veien Raudtjernvegen Arkivsak-dokument: 49 1 Teknisk utvalg /14 387/14 Adressering av veien Samfetvegen Arkivsak-dokument: 50 1 Teknisk utvalg /14 388/14 Adressering av veien Saupesetvegen Arkivsak-dokument: 51 1 Teknisk utvalg /14 389/14 Adressering av veien Sevrelie Arkivsak-dokument: 52 1 Teknisk utvalg /14 31

32 390/14 Adressering av veien Skålsrudstølvegen Arkivsak-dokument: 53 1 Teknisk utvalg /14 391/14 Adressering av veien Storhalle Arkivsak-dokument: 54 1 Teknisk utvalg /14 392/14 Adressering av veien Syningset Arkivsak-dokument: 55 1 Teknisk utvalg /14 393/14 Adressering av veien Syningsethaugen Arkivsak-dokument: 56 1 Teknisk utvalg /14 394/14 Adressering av veien Såtevegen Arkivsak-dokument: 57 1 Teknisk utvalg /14 32

33 395/14 Adressering av veien Tjernsetvegen Arkivsak-dokument: 58 1 Teknisk utvalg /14 396/14 Adressering av veien Toen seterveg Arkivsak-dokument: 59 1 Teknisk utvalg /14 397/14 Adressering av veien Tovasslivegen Arkivsak-dokument: 60 1 Teknisk utvalg /14 398/14 Adressering av veien Trollie Arkivsak-dokument: 61 1 Teknisk utvalg /14 399/14 Adressering av veien Trollsethaugen Arkivsak-dokument: 62 1 Teknisk utvalg /14 33

34 400/14 Adressering av veien Trollsetlie Arkivsak-dokument: 63 1 Teknisk utvalg /14 401/14 Adressering av veien Trondrudmarka Arkivsak-dokument: 64 1 Teknisk utvalg /14 402/14 Adressering av veien Tverrlivegen Arkivsak-dokument: 65 1 Teknisk utvalg /14 403/14 Adressering av veien Venelivegen Arkivsak-dokument: 66 1 Teknisk utvalg /14 404/14 Adressering av veien Åkrefjellvegen Arkivsak-dokument: 67 1 Teknisk utvalg /14 34

35 405/14 Adressering av veien Øvre Grønhovdvegen Arkivsak-dokument: 68 1 Teknisk utvalg /14 406/14 Adressering av veien Øvre Ranten Arkivsak-dokument: 69 1 Teknisk utvalg /14 407/14 Tildeling av nye adresser til veien Nedre Bentehaugvegen Arkivsak-dokument: 1 1 Teknisk utvalg /14 408/14 Adressering av veien Austre Langevasslie - vedtak Arkivsak-dokument: 2 1 Teknisk utvalg /14 409/14 Adressering av veien Backerveien - vedtak Arkivsak-dokument: 3 1 Teknisk utvalg /14 35