SYKEHUSET ØSTFOLD. mai 06. Årsrapport 2005 OPPBEVARES LETT TILGJENGELIG.

Transkript

1 SYKEHUSET ØSTFOLD Årsrapport 2005 OPPBEVARES LETT TILGJENGELIG mai

2 Innhold 3 Forord 4 Sykehusledelsen 5 Styrets årsberetning 8 Resultatregnskap 23 Nøkkeltall Divisjon for: 26 Psykisk helsevern 27 Kirurgi 28 Medisin 29 Kvinne, barn og habilitering 30 Akuttmedisin 31 Medisinsk service 32 Intern service og eiendom 33 Spesialistsenteret 34 Publikasjoner Til beste for pasienten Vårt mål i Sykehuset Østfold er «å være til beste for pasienten». Vi vil at alle avdelingene skal fremstå som «ett sykehus» både overfor pasienter, pårørende, medarbeidere og eksterne samarbeidpartnere. Midt i hverdagen står vi ansikt til ansikt med pasientene for å innfri deres forventninger. Det er mange av oss over 4500 medarbeidere gjør sitt beste for at pasienten skal få helhetlig behandling. I Årsrapport 2005 viser vi et lite utvalg av oss fra forskjellige avdelinger. I Sykehuset Østfold er vi alle ett arbeidsfellesskap. Takk til alle medarbeidere som viste imøtekommenhet og engasjement i arbeidet med årsrapporten. Forside Jordmor Astri Mjørud og helsesekretær Lise Beate Rygge Bakside Sykepleier Christine Günter Eriksen Redaksjonsgruppe Informasjonsdirektør Trond Degnes (ansvarlig redaktør), rådgiver Berit Andresen, økonomidirektør Tore Dag Olsen, administrasjonssjef Vigdis Velgaard og informasjonsrådgiver Stian Lindbøl Foto Morten Rakke Design Odyssé reklamebyrå as, Larvik Fonter Univers og American Typewriter Papir Multiart Silk Trykk Unikom Opplag 1500

3 3 Forord Befolkningen i Østfold trenger et nytt sykehus! Dette er et viktig mål. Et nytt sykehus vil gi gode muligheter for et mer pasientvennlig sykehus med mulighet for bedre pasientlogistikk og et godt arbeidsmiljø for nåværende og fremtidige ansatte. Det er med tilfredshet vi kan konstatere at idéfasen er vedtatt, og at planlegging av nytt sykehus nå er gått over i en konseptfase som skal gjennomføres i Under konseptfasen skal man gjennomføre aktiviteter for å identifisere krav, utforme løsninger (hovedfunksjonsprogram og skisseprosjekt) og vurdere prosjektets lønnsomhet og finansieringskilder. Denne fasen vil involvere mange ansatte i SØ. Gjennomført konseptfase vil være en viktig milepæl for prosjektet. En beslutning om å videreføre prosjektet til neste fase planfasen er i prinsippet en beslutning å starte prosjektering. Jeg er optimist i forhold til prosjektets fremdrift. SØ er ofte eksponert i media, med både positive og negative saker. De negative sakene kan bidra til at vårt omdømme svekkes, og det kan være vanskelig å endre et dårlig omdømme. Den beste måten å unngå at omgivelsene får et negativt bilde av oss, er at vi leverer tjenester av god faglig standard, at vi kan definere hva vi mener er gode resultater, at vi viser en stadig forbedring av disse resultatene, og at vi holder en høy etisk standard. Der vi ikke er gode nok, må vi forbedre oss. Vi vil alltid oppleve å bli fremstilt på måter vi ikke liker, men dersom vi med sikkerhet vet at det vi gjør er kvalitativt godt og innenfor aksepterte etiske grenser, blir vi mindre sårbare. SØ har en god meldekultur. Dette skal vi være stolte av, og vi må heller melde mer enn mindre. Vitenskapelige undersøkelser har vist at det er store mørketall når det gjelder innrapporterte avviksmeldinger i helsevesenet. Skal vi hindre at det oppstår feil, er det viktig å iverksette forebyggende tiltak der vi vet det svikter eller kan svikte. Dette er å vise god omsorg overfor pasientene. Vi har startet en omfattende prosess for å sette fokus på sykehusets bedriftskultur og indre liv. Dette har munnet ut i vårt strategiske fokus «Ett sykehus». Med utgangspunkt i innspill fra over hundre ansatte i SØ, er det utviklet mål og tiltak. Vi starter gjennomføringen i 2006, og jeg ser med stor forventning frem til resultatene. Arbeidstilsynet har gjennomført et tilsyn «God vakt». Tilsynet viste at vi har mange forbedringsområder, men jeg vil heller avslutte med det som var bra: Ansatte i SØ beskriver at den kollegiale støtten dem imellom er god og meget betydningsfull for trivsel, arbeidsmiljø og den innsatsen som gjøres på jobb. Ansatte strekker seg langt både for å imøtekomme pasientenes behov, og for å hjelpe hverandre til å etterkomme pasientenes behov. Dette er grunnleggende viktig, og jeg vil gi anerkjennelse til alle våre ansatte som har bidratt positivt til å gi pasientene god behandling, til å ta vare på arbeidsmiljøet sitt og til å markedsføre arbeidsplassen sin på en positiv måte. Ulf Ljungblad adm. direktør

4 Sykehusledelsen per 1. mai 2006 Adm. direktør dr. med. Ulf Ljungblad Spesialistsenteret Senterleder Liv Jorunn Tofteberg Holer Stab Viseadm. direktør Leiv Kvale Viseadm. direktør O&U Vidar Lødrup Helsefaglig direktør Hans Nielsen Hauge Økonomidirektør Tore Dag Olsen IT-direktør Haakon Brænden Informasjonsdirektør Trond Degnes Administrasjonssjef Vigdis Velgaard Divisjon for psykisk helsevern Divisjonsdirektør Irene Dahl Andersen Divisjon for kirurgi Divisjonsdirektør Asbjørn Elgen Divisjon for medisin Divisjonsdirektør Tove Kreppen Jørgensen Divisjon for kvinne, barn og habilitering Divisjonsdirektør Jan Henrik Lund Divisjon for akuttmedisin Divisjonsdirektør Per Engstrand Divisjon for medisinsk service Divisjonsdirektør Tore Krogstad Divisjon for intern service og eiendom Divisjonsdirektør Hildegunn Nygård

5 Styret 5 Ambjørn Bjørnson Olav Mugaas Steinar Marthinsen styreleder Hilde Hoel Unni Mathisen Rune Stien Svein Rønsen Bente Røen Styrets årsberetning for Sykehuset Østfold HF (SØ) Mål og utfordringer 2005 Styret vedtok et budsjett som skulle gi et resultat i balanse for 2005, med et økonomisk tilpasningskrav på ca. 47 mill. kroner. Styret forutsatte en opprettholdelse av den totale aktiviteten innen somatikk, men med en dreining fra færre innleggelser og til en fortsatt økning innen dagbehandling. Poliklinisk aktivitet for barn, unge, voksne og rusmisbrukere innen psykisk helsevern var forutsatt økt som følge av opptrappingsmidler på 11,8 mill. kroner. Nytt sykehus i Østfold SØ har utredet idéfase for nytt sykehus i Østfold, og denne ble styrebehandlet 19. desember Styret ba om at to alternativer med nytt sykehus på Kalnes pluss «0-alternativet» føres videre inn i en konseptfase. Konseptfasen vil bli utredet i Avtale med Helse Øst RHF og måloppnåelse SØ inngikk driftsavtale med Helse Øst RHF for 2005, hvor det ble stilt konkrete krav til pasientbehandling, utdanning, forskning, opplæring av pasienter og pårørende, kvalitet og organisasjon og ledelse. Måloppnåelse og resultat innen Hanne L. Thürmer samtlige områder ble rapportert i årlig melding 2005 til Helse Øst. SØ har fulgt opp og gjennomført alle kravene som er nedfelt i avtale med Helse Øst for 2005, men har fremdeles noen utfordringer når det gjelder ventetider, korridorpasienter og epikrisetid (antall dager fra utskrivning til fastlegen mottar pasientopplysninger fra sykehuset). Ventetiden innen somatikk er redusert fra gjennomsnittlig 80 til 67 dager i Målet var 85 dager. Per desember 2005 hadde 13 personer ventet lengre enn ett år på behandling. Dette er en stor nedgang fra Ved inngangen til 2005 hadde 116 personer ventet lengre enn ett år. Innen psykisk helsevern økte ventetiden for voksne fra 72 til 86 dager i gjennomsnitt i Målet var 70 dager. Målet om at ingen skulle vente over ett år ble nådd, men dette førte til lengre ventetid generelt og spesielt til poliklinikk. Dessuten økte antallet henvisninger til poliklinikk. Ventetiden innen barneog ungdomspsykiatri var ved årsskiftet 93 dager. Det er et mål at ventetiden innen psykisk helsevern skal reduseres i SØ skal i prinsippet ikke ha korridorpasienter. Andelen korridorpasienter har vært for høy, og har holdt seg stabil gjennom Antallet utskrivningsklare pasienter har imidlertid økt, og er stadig høyere enn antall korridorpasienter. Antallet ferdigbehandlede pasienter i SØ økte med 57 % i Det positive samarbeidet som er opprettet med samtlige kommuner i Østfold har som mål å bidra til å fjerne korridorpasientene. Dessuten vil ny kortidspost, utvidet akuttmottak og fokus på kortere liggetid, blant annet gjennom samme dags innleggelse (SDI), føre til mindre press på sengepostene og redusere behovet for å plassere pasienter i korridor. Målet er at 80 % av epikrisene skal være sendt innen 7 dager etter utskrivning. Epikrisetiden i SØ har vært for lang, men utviklingen fra 32 % til 60 % i 2005 var svært positiv. Preoperativ liggetid for lårhalsbrudd har etter sentraliseringen av behandlingen til Sykehuset Østfold Moss vist en positiv utvikling. 94 % av pasientene opereres innen 48 timer. Ved gjennomgang av pasienter som ikke blir operert innen 48 timer, har det vist seg at alle har tilleggssykdommer som krever stabilisering og korrigering. Aktiviteten innen somatikk har holdt seg på samme nivå som i 2004, og det har vært en dreining fra innleggelser til mer poliklinikk og dagbehandling slik målet var.

6 6 Styrets virksomhet Styret har avholdt 10 styremøter og 1 arbeidsseminar i 2005, og behandlet til sammen 88 saker. Personalforhold, HMS og ytre miljø Sykehuset Østfold HF hadde 3966 godkjente årsverk per I disse årsverkene er det ansatt på helog deltid inklusiv vikarer (i tillegg kommer tilkallingsvakter). Sykehuset er en kvinnedominert arbeidsplass, og kvinneandelen er stabil på ca. 80 %. Sykehuset er en Inkluderende arbeidslivsbedrift. Sykehusets mål for 2005 var en reduksjon av sykefraværet til 8,4 %, mens resultatet ble et samlet sykefravær på 8,5 %. Av dette utgjorde langtidsfravær 5,8 % og korttidsfravær 2,7 %. Samlet sykefravær for 2004 var 9,4 %. Det ble i 2005 rapportert 177 skader på ansatte mot 128 i De mest fremtredende skadene er vold fra pasienter (93), stikkskader (40) og fallulykker (12). Antallet meldte tilfeller av trusler og vold har økt fra 39 i 2004 til 93 i Deler av økningen i rapporterte skader kan skyldes tidligere underrapportering. Prosedyrene for rapportering er nå forbedret. All virksomhet i foretaket påvirker miljøet på ulik måte. SØ har innført miljøledelse og vedtatt handlingsplan innenfor innkjøp, avfall, transport og energibruk. Likestilling Sykehusets styre består av seks medlemmer oppnevnt av foretaksmøtet og tre medlemmer valgt av de ansatte. Blant representantene oppnevnt av foretaksmøtet, er det like mange kvinner og menn. To menn og en kvinne er valgt som styremedlemmer av de ansatte. Andelen kvinner i sykehusledelsen er 30 %. Blant 246 lederstillinger i SØ er 62 % kvinner. Strategi og fremtidsutsikter Eksisterende bygningsmasse setter begrensninger for mer moderne og effektiv sykehusdrift. Det er med tilfredshet styret konstaterer at idéfasen er gjennomført, og at konseptfasen for nytt sykehus nå utredes. Gjennomført konseptfase vil være en viktig milepæl for prosjektet, hvor en beslutning om å videreføre prosjektet til planfasen i prinsippet er en beslutning om å starte prosjektering. Styret har vedtatt strategisk utviklingsplan for SØ , hvor det er konkretisert mål og strategier innen pasientbehandling, kvalitet, organisasjon og ledelse, kompetanse og ressurser. Sykehuset Østfold HF skal i 2006 spesielt arbeide med tiltak for å fjerne korridorpasienter, ta i bruk behandlingslinjer, ledelsesutvikling, kompetanseutvikling, kommunikasjon og opptrapping innen psykisk helsevern. Det er konkretisert strategier og tiltak innen disse områdene, og styret ser med forventning frem til resultatene. Tilbudet innen psykisk helsevern og rusbehandling skal fortsatt styrkes gjennom opptrappingsmidler og prioritering av de aktuelle pasientgruppene. Disposisjoner Regnskapet avlegges under forutsetning om fortsatt drift. Årsresultatet for Sykehuset Østfold HF viser et underskudd på 80,27 millioner kroner. Resultatet for 2004 var 79,37 millioner kroner. Regnskapet for 2005 er avlagt etter regnskapsloven. I henhold til statsbudsjettet for 2004 kan det ikke forventes at helseforetakene fremover vil kunne gjenanskaffe anleggsmidler tilsvarende de verdier som ble skutt inn per 1. januar I 2003 besluttet helsedepartementet derfor at en andel av innskutt egenkapital skulle tilføres et strukturfond. Fondet skal benyttes til å dekke meravskrivninger på den del av anleggsmidlene som ikke kan forventes gjenanskaffet i fremtiden. Årets resultat i foretaket ble et underskudd på 80,26 millioner kroner, hvorav 45,06 millioner kroner ikke vil bli vurdert opp mot sykehuset økonomiske balansekrav, men avregnet mot strukturfond og beregnet levetid. Disponering og overføringer knyttet til regnskapsår 2005 foreslås som følger (i tusen kroner): Fra strukturfond vedrørende Fra annen egenkapital Sum

7 7 Omgivelser og medieomtale Medienes interesse for Sykehuset Østfold var omfattende også i Totalt ble sykehuset omtalt i ca. 570 små og store avisartikler mot ca. 750 i Radio- og TV-innslag er ikke medregnet. Den største mediemessige utfordringen for sykehuset i 2005 var legionella-epidemien i Sarpsborg/Fredrikstad-regionen. Den medisinske behandlingen som «legionella-pasientene» fikk av sykehuset, kombinert med stor oppmerksomhet fra riks- og lokalmedier, ga mye positiv tilbakemelding og medieomtale. Stor oppmerksomhet rundt avvikshendelser i sykehuset har bidratt til negativ medieomtale. Styret ser det som viktig å satse på å øke kvaliteten i pasientbehandlingen og derigjennom å styrke omdømmet. Oppsummering Styret vil takke ledelse og ansatte i Sykehuset Østfold HF for innsatsen med å frembringe et godt resultat både når det gjelder økonomi og aktivitet. Styret registrerte imidlertid en negativ utvikling i november-desember som totalt ga et negativt resultat. Styret vil følge opp tiltakene som er igangsatt for å rette opp denne utviklingen. Styret har fokus på økonomisk balanse i Aktivitetsfinansiert pasientbehandling og investeringer vil innrettes for å nå dette kravet, samtidig som nasjonale føringer og prioriterte pasientgrupper skal ivaretas. Styret vil gjøre sitt til å bidra til at Sykehuset Østfold HF fortsatt skal være et attraktivt, fullverdig spesialistsykehus for Østfolds befolkning gjennom å fokusere på kvalitet i behandlingstilbudet og å tilrettelegge for forskning og kompetanseutvikling. Arbeidet med nytt Østfoldsykehus vil være viktig for sykehuset de nærmeste årene, både for å bedre tilbudet til pasientene og for å bedre det interne arbeidsmiljøet. Fredrikstad, 3. april 2006 Steinar Marthinsen styrets leder Olav Mugaas styrets nestleder Hanne L. Thürmer Svein Rønsen Unni Mathisen Rune Stien Hilde Marie Hoel Ambjørn Bjørnson Ulf Ljungblad administrerende direktør

8 8 Resultatregnskap (Beløp i 1000 NOK) Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Basisramme Aktivitetsbasert inntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Kjøp av helsetjenester Varekostnad Lønn og annen personalkostnad Ordinære avskrivninger 4, Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Finanskostnader Netto finansresultat ÅRSRESULTAT OVERFØRINGER Overført fra strukturfond Overført fra annen egenkapital Sum overføringer

9 9 Eiendeler (Beløp i 1000 NOK)) Note ANLEGGSMIDLER Immaterielle driftsmidler Immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Medisinskteknisk utstyr, inventar, transportmidler og lignende Anlegg under utførelse Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Andre finansielle anleggsmidler Pensjonsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Varer Fordringer Fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

10 10 Egenkapital og gjeld (Beløp i 1000 NOK) Note EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Foretakskapital Strukturfond Annen innskutt egenkapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital GJELD Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetninger for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Driftskreditt Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Steinar Marthinsen styrets leder Olav Mugaas styrets nestleder Hanne L. Thürmer Svein Rønsen Unni Mathisen Rune Stien Hilde Marie Hoel Ambjørn Bjørnson Ulf Ljungblad administrerende direktør

11 11 Kontantstrømoppstilling (Beløp i 1000 NOK) Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Årsresultat Ordinære avskrivninger Nedskrivninger varige driftsmidler 0 0 Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordninger Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler Øvrige resultatposter uten kontanteffekt Endring i omløpsmidler og kortsiktig gjeld Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved salg av driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler Inn-/utbetalinger ved utlån Inn-/utbetalinger ved salg/kjøp av finansielle eiendeler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Endring driftskreditt Inn-/utbetalinger ved opptak/nedbetaling av øvrig kortsiktig gjeld 0 0 Endring foretakskapital med kontanteffekt 0 0 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning per Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende per

12 12 Regnskapsprinsipper Generelt om regnskapet Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Sykehuset Østfold HF ble stiftet 5. desember 2001 i forbindelse med at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene (sykehusreformen) overførte staten formuesposisjonene knyttet til spesialisthelsetjenesten i helseregion øst til Helse Øst RHF. Virksomheten fra tidligere Sykehuset Østfold ble samme dag overført til Sykehuset Østfold HF. Fra 2003 ble virksomheten i det tidligere helseforetaket Psykisk helsevern Østfold HF overført til Sykehuset Østfold HF. Fra 2004 har foretaket (via Helse Øst RHF) overtatt virksomhet innen rusomsorg fra fylkeskommunen i forbindelse med rusreformen. Virksomhetsoverføringene knyttet til spesialisthelsetjenesten og rusomsorgen har skjedd som tingsinnskudd, og transaksjonsprinsippet er lagt til grunn. I forbindelse med sykehusreformen utarbeidet uavhengige tekniske miljøer høsten 2001 takster for bygg og tomter basert på gjenanskaffelsesverdi. I gjenanskaffelsesverdien ble det tatt hensyn til slit og elde, teknisk og funksjonell standard etc. Også for andre anleggsmidler ble gjenanskaffelseskost beregnet. Tilsvarende ble gjennomført i 2003/2004 i tilknytning til overføringen av rusomsorgen. I forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2002 ble det diskutert om foreliggende takster burde nedjusteres i forhold til forventninger om nivået på fremtidige kontantstrømmer (bevilgninger). Basert på verdier fastsatt av daværende Helsedepartementet ble regnskapet for 2002 avlagt med foreløpig åpningsbalanse der verdiene på bygg var lavere enn takstverdiene. Ved regnskapsavleggelsen for 2003 ble åpningsbalansen verdsatt til gjenanskaffelsesverdi, dvs. tilsvarende takstene utarbeidet høsten Dette ble basert på at helseforetakene er non-profitvirksomheter der eier har stilt krav om resultatmessig balanse i driften, men ikke krav til avkastning på innskutt kapital, og at bruksverdi dermed representerer virkelig verdi for anleggsmidler. Det ble samtidig gjort fradrag for overførte anleggsmidler der det per var kjent at disse ikke ville være i bruk eller kun ville være i bruk en begrenset periode i fremtiden. Videre besluttet Helsedepartementet at en andel av innskutt egenkapital skulle tilføres et strukturfond. Dette som følge av at det ikke kan forventes at helseforetakene fremover vil kunne gjenanskaffe anleggsmidler tilsvarende de verdier som ble skutt inn per Fondet benyttes til å dekke meravskrivninger på differansen mellom gjenanskaffelseskost i åpningsbalansen og forventet anleggskapital i fremtiden. Overføring av virksomhet mellom helseforetak skjer til bruksverdi. Prinsipper for inntektsføring Driftsinntektene til helseforetakene kan deles i tre: Fast grunnfinansiering (basis) fra eier, aktivitetsbaserte inntekter og andre driftsinntekter. Grunnfinansieringen består av basisramme drift, avskrivningstilskudd og regionsykehustilskudd. Grunnfinansieringen tildeles foretakene fra Helse Øst RHF som fast bevilgning til drift av foretaket. Aktivitetsbaserte inntekter består av ISF-inntekter (ISF = innsatsstyrt finansiering), polikliniske inntekter (refusjoner fra Rikstrygdeverket og egenandeler), gjestepasientinntekter og inntekter fra selvbetalende pasienter. Oppførte ISFinntekter er basert på koding i Norsk pasientregister (NPR). Andre inntekter tilknyttet kjernevirksomheten er salg av laboratorie- og røntgentjenester og inntekter fra kommuner knyttet til utskrivningsklare pasienter. I tillegg har helseforetaket salgsinntekter fra kantine og leieinntekter fra personalboliger. Videre gis som driftstilskudd øremerkede midler til opptrappingsplan innen psykiatri, samt øremerkede statstilskudd. Øremerkede tilskudd inntektsføres når aktivitetene gjennomføres og i takt med kostnadene som er knyttet til gjennomføringen av de aktiviteter som tilskuddet er knyttet til. Grunnfinansieringen inntektsføres i den perioden den knytter seg til, mens ISF-inntekter og poliklinikkinntekter inntektsføres i den perioden aktiviteten er utført, det vil si den perioden helsetjenesten er utført. Andre inntekter inntektsføres i den perioden varen/tjenesten er levert.

13 13 Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost på anskaffelsestidspunktet og avskrives lineært over forventet brukstid. Anleggsmidler nedskrives dersom de ikke lenger vil være i bruk. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Første års avdrag på langsiktig gjeld vises som langsiktig gjeld. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Det foretas nedskrivning for påregnelig ukurans. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen ved regnskapsårets slutt. Varige driftsmidler Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en økonomisk levetid på over tre år samt en kostpris på over kr ,-. Forskning og utvikling Utgifter til forskning og utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av identifiserbare immaterielle eiendeler. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført forskning og utvikling avskrives lineært over den økonomiske levetiden. Pensjoner Regnskapsføring av pensjonskostnader skjer i samsvar med Norsk Regnskapsstandard, NRS 6 Pensjonskostnader. Pensjonsordningene behandles som «Multiemployer plans». Dette innebærer at de enkelte helseforetaks forpliktelser og kostnader beregnes som ideelle/ proporsjonale andeler av de samlede forpliktelser i den aktuelle «Multiemployer plan» i henhold til den internasjonale standard IAS19. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening på basis av forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang osv. Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelse i balansen. Eventuell overfinansiering balanseføres i den grad overfinansieringen kan utnyttes eller tilbakebetales. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik mot beregningsforutsetningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for den del av avvikene som overstiger 10 % av brutto pensjonsforpliktelse (av pensjonsmidlene dersom disse er størst). Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter indirekte metode. I kontanter og bankinnskudd inngår også bankkonti knyttet til konsernkontoordningen. Eiendomsoverdragelser i forbindelse med reformen Det gjenstår arbeid med oppmåling og fradeling av enkelte eiendommer. Formell overskjøting mangler fortsatt for noen eiendommer. Skatt Helseforetak er unntatt fra skatteplikt.

14 14 Note 1 Inntekter (Alle tall i NOK 1000) Driftsinntekter Basisramme Basisramme Aktivitetsbasert inntekt Behandling av egne pasienter i egen region 1) Behandling av andre pasienter i egen region 2) Poliklinikk, laboratorier og radiologi Andre aktivitetsbaserte inntekter Annen driftsinntekt Øremerket tilskudd til psykisk helsevern Øremerkede tilskudd til andre formål Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Aktiviteten innen somatikk er delvis finansiert med basisbevilgning og delvis med inntekter koblet til behandlingsaktivitet. Ved sammenligning av foretakenes inntekter over tid må det hensyntas at andelen av inntektene som er koblet til behandlingsaktivitet og basisramme kan variere. 1) ISF inntekter (DRG-refusjon) for diagnostikk og behandling i egen helseregion av pasienter innenfor Helse Øst RHF sitt «sørge for»-ansvar 2) Inntekter for diagnostikk og behandling av pasienter tilhørende andre regionale helseforetak (gjestepasienter) Driftsinntekter geografisk fordelt Pasienter hjemmehørende i Helse Øst sitt opptaksområde Pasienter hjemmehørende i resten av landet Pasienter hjemmehørende i utlandet Sum Aktivitetstall somatikk DRG-poeng for innlagte fra egen region DRG-poeng for dagbehandling fra egen region Sum DRG-poeng i henhold til «sørge for»-ansvaret DRG-poeng for innlagte pasienter utenfor egen region DRG-poeng dagbehandling for pasienter utenfor egen region Sum DRG-poeng for pasienter utenfor egen region Sum antall DRG-poeng i henhold til eieransvaret Antall polikliniske konsultasjoner Aktivitetstall voksenpsykiatri Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling Antall liggedøgn døgnbehandling Oppholdsdager dagbehandling Antall polikliniske konsultasjoner

15 15 Aktivitetstall barne- og ungdomspsykiatri Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling Antall liggedøgn døgnbehandling Oppholdsdager dagbehandling Antall polikliniske konsultasjoner Aktivitetstall rusomsorg Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling Antall liggedøgn døgnbehandling Oppholdsdager dagbehandling Antall polikliniske konsultasjoner DRG-systemet klassifiserer sykehusopphold i grupper som er medisinsk og ressursmessig tilnærmet homogene. Inntektene i DRG-systemet er i 2005 satt til 60 % av full DRG-pris, det vil si kr ,40 per DRG poeng. Inntektene fra polikliniske konsultasjoner baserer seg på takster for offentlige poliklinikker. Note 2 Varer (Alle tall i NOK 1000) Sentrallager Sterillager Øvrige beholdninger Sum Note 3 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m. (Alle tall i NOK 1000) Lønnskostnader Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader inkl. arbeidsgiveravgift Andre ytelser Sum Antall ansatte i helseforetaket Antall årsverk benyttet i foretaket i løpet av året er beregnet til

16 16 Ytelser til ledende personer Adm. dir. Styret Lønn Styrehonorar 561 Pensjonsutgifter 75 Sum ytelser Dersom administrerende direktør velger å si opp sin stilling i samråd med styret, eller etter anmodning fra styret uten at det foreligger saklig grunn til oppsigelse eller avskjed, vil det bli utbetalt etterlønn i 12 måneder fra fratredelsesdato. Eventuell lønn i oppsigelsestiden kommer til fradrag. Ved ansettelse i ny stilling avkortes etterlønnen. Det er ikke gitt lån eller stillet garantier overfor ledende ansatte eller medlemmer av styret. Revisor Revisjonshonoraret for helseforetaket for 2005 utgjør kr inkl. mva, mens rådgivning fra revisor er fakturert med kr inkl. mva. Revisjonshonorar fordeler seg på følgende tjenestekategorier: Ordinært revisjonshonorar Utvidede revisjonshandlinger Andre attestasjonstjenester Skatte- og avgiftsrådgivning 0 0 Honorar til revisor for andre tjenester 12 2 Sum revisjonshonorar Alle beløp er inkl mva. Note 4 Immaterielle eiendeler (Alle tall i NOK 1000) EDB-programvare Anlegg under Sum utførelse immaterielle eiendeler Anskaffelseskost Tilgang Avgang Fra anlegg under utførelse Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Balanseført verdi Årets ordinære avskrivninger Herav avskrivninger som knytter seg til åpningsbalansen Helseforetaket benytter lineære avskrivninger for alle immaterielle eiendeler. Den økonomiske levetiden er beregnet til: EDB-programvare Anlegg under utførelse avskrives ikke 5 år

17 17 Note 5 Varige driftsmidler (Alle tall i NOK 1000) Varige driftsmidler Tomter og boliger Bygninger Anlegg Medisinsk- Transportmidler, Sum under teknisk utstyr annet inventar utførelse og utstyr Anskaffelseskost Korreksjoner på IB inkl reklassifiseringer Tilgang Tilgang/avgang virksomhetsoverdragelse Avgang Fra anlegg under utførelse Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Balanseført verdi Årets ordinære avskrivninger Herav avskrivniger som knytter seg til åpningsbalansen Helseforetaket benytter lineære avskrivninger for alle varige driftsmidler. Den økonomiske levetiden for driftsmidlene er beregnet til: Bygninger Faste installasjoner tilknyttet bygg Medisinskteknisk utstyr Annet utstyr, inventar, transportmidler, etc. Personalboliger avskrives ikke Tomter avskrives ikke 60 år år 4-15 år 3-15 år Operasjonell leasing/ leieavtaler Tomter Bygninger Medisinsk Transportmidler, og boliger teknisk utstyr annet inventar og utstyr Leiebeløp Varighet (år)

18 18 Note 6 Poster som er slått sammen i regnskapet (Alle tall i NOK 1000) Andre driftskostnader Transport av pasienter Kostnader lokaler Strøm- og energikostnader Leie av utstyr Kjøpe av støtte- og rådgivingstjenester Kjøp av vaskeritjenester Vedlikeholdskostnader Kontor- og komunikasjonskostnader Lisens og patentkostnader Reiseutgifter Øvrige driftskostnader Sum andre driftskostnader Finansinntekter Renteinntekter Andre finansinntekter (agio) 78 2 Sum finansinntekter Finanskostnader Rentekostnader Andre finanskostnader (agio) Sum finanskostnader Fordringer Kundefordringer Fordringer på foretak i samme gruppe Fordringer på tilknyttede selskaper Opptjente pasientinntekter Forskudd til leverandører Øvrige kortsiktige fordringer Sum fordringer Annen kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Kortsiktig gjeld til foretak i samme gruppe Påløpte feriepenger Påløpte lønnskostnader Kortsiktig gjeld til tilknyttede selskaper Forskuddsbetalinger Balanseførte øremerkede tilskudd Annen kortsiktig gjeld Sum annen kortsiktig gjeld

19 19 Note 7 Pensjoner (Alle tall i NOK 1000) Helseforetaket har pensjonsordninger som omfatter i alt personer, hvorav er yrkesaktive, er oppsatte og pensjonister. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser etter sluttlønnsprinsippet. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, stillingsfaktor og lønnsnivå ved nådd pensjonsalder. Pensjonsytelsene samordnes med folketrygdens ytelser. Foretakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsordningene Felles kommunal pensjonsordning. Pensjonsordningen for sykehusleger og pensjonsordningen for sykepleiere i Kommunal Landspensjonskasse. I tillegg til den ordinære tjenestepensjonsordningen kommer ytelser i form av Avtalefestet pensjon (AFP) til aldersgruppen 62 til 66 år. AFP etter 65 år er dekket med tilskudd og utjevnet på risikfellesskapet i den enkelte Multiemployer plan. AFP før 65 år er dekket på «Pay-as-you-go» basis, og dekkes direkte for egen regning. Pensjonsforpliktelse Brutto påløpte pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Arbeidsgiveravgift på netto pensjonsforpliktelse Ikke resultatført tap/ (gev) av estimat- og planavvik inkl. aga Netto bokført forpliktelse inkl. arbeidsgiveravgift herav balanseført netto pensjonsforpliktelser inkl. aga herav balanseført netto pensjonsmidler inkl. aga Spesifikasjon av pensjonskostnad Nåverdi av opptjente pensjonsrettigheter i året Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen Årets brutto pensjonskostnad Forventet avkastning på pensjonsmidler Administrasjonskostnad Resultatført estimatendring/-avvik - - Arbeidsgiveravgift Årets netto pensjonskostnad Økonomiske forutsetninger Diskonteringsrente 5,0 % 6,0 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 6,0 % 6,3 % Uttakstilbøyelighet AFP % % Årlig lønnsregulering 3,0 % 3,5 % Regulering av folketrygdens grunnbeløp 3,0 % 3,5 % Pensjonskostnaden for 2005 er basert på forutsetningene som ble lagt til grunn i 2004 og som er vurdert å være rimelige forutsetninger per Som følge av endringer i markedetgjennom 2005 er det foretatt en ny vurdering av de økonomiske forutsetningene per Det er utarbeidet et beste estimat for pensjonsforpliktelser per basert på de økonomiske forutsetningene som er angitt for Basert på avkastningen i KLP for 2005 er det også vist et beste estimat for pensjonsmidlene per Estimatavviket som oppstår på slutten av 2005 amortiseres fra og med Demografiske forutsetninger Med hensyn på dødelighet og uførhet mv. er det i beregningene benyttet forutsetninger som i KLPs forsikringstekniske beregningsgrunnlag.

20 20 Note 8 Finansielle anleggsmidler og gjeld (Alle tall i NOK 1000) Finansielle anleggsmidler Lån til foretak i samme foretaksgruppe Langsiktige fordringer Eierandel i KLP Sum Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld til foretak i samme gruppe Annen langsiktig gjeld Sum Herav langsiktig gjeld med forfall senere enn 5 år Note 9 Bankinnskudd (Alle tall i NOK 1000) Bundne skattetrekksmidler Konsernkontoordning Bankkonti utenfor konsernkontoordning (bundne midler) Andre likvide midler Sum bankinnskudd og kontanter Foretaksgruppens likviditet er organisert i en konsernkontoordning. Dette innebærer at helseforetakenes kontantbeholdning formelt sett er fordringer på det regionale helseforetaket. Helseforetaket har en kredittramme på 170 mill. kroner tilknyttet konsernkontoavtalen. Av trekkrammene er benyttet per

21 21 Note 10 Egenkapital (Alle tall i NOK 1000) Foretaks- Strukturfond Annen Annen Total kapital innskutt egenkapital egenkapital egenkapital Egenkapital Korrigeringer av feil i tidligere års regnskap 1) Egenkapital Egenkapitaltransaksjoner 2) Årets resultat Egenkapital ) Korreksjonen består av overtatte pensjonsforpliktelser knyttet til oppsatte og pensjonister i forbindelse med overtakelsen av rusomsorgen fra Østfold fylkeskommune samt korrigeringer av verdien på bygninger som følge av avdekket feilaktig areal til grunn for verdifastsettelsen av åpningsbalansen. 2) Overføring av strukturfond knyttet til virksomhetsoverdragelsen av Askim sykehus til Sunnaas sykehus HF. Helse- og omsorgsdepartementet sitt styringsmål til helseforetakene er basert på at anleggsmidlene avskrives med lengre levetider enn det som er lagt til grunn i årsregnskapet. I rapporteringen til Helse- og omsorgsdepartementet legges derfor et korrigert resultat til grunn. Dette resultatet fremkommer på følgende måte (tall i NOK 1000): Årsresultat Overføring fra strukturfond Korrigering for endrede levetider Korrigert årsresultat Note 11 Eierinformasjon Helseforetaket er 100 % eiet av Helse Øst RHF. Note 12 Andre avsetninger for forpliktelser (Alle tall i NOK 1000) Avsetninger til legepermisjoner inkl. sosiale kostnader Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetninger for forpliktelser Note 13 Betingede utfall Det er i 2005 rettet søksmål mot Sykehuset Østfold HF vedrørende syketransport. Tingretten har avsagt dom i sykehusets favør, men motparten har anket saken til lagmannsretten. Maksimal tapseksponering antas å være 2,8 millioner. Basert på sykehusets vurdering av utfallet av en eventuell anke, er det ikke regnskapsført noen forpliktelse knyttet til dette kravet. Note 14 Avtaler Foretaket har iht. vedtekter og tilhørende instruks inngått avtale som gir Høgskolen i Østfold rett til å benytte lokaler til undervisning og forskning. Dette omfatter ca. 100 kvadratmeter. Foretaket kan ikke selge, pantsette eller på annen måte disponere over faste eiendommer hvor Høgskolen i Østfold har rettigheter, uten skriftlig samtykke fra Kunnskapsdepartementet, eller den departementet gir slik myndighet.

22

23 23 Nøkkeltall somatikk Avsluttede sykehusopphold innlagte pasienter Divisjon Endring Kirurgi Kvinne, barn og habilitering Medisin Sum Herav Flerdøgnsopphold Dagsopphold Liggedager totalt Divisjon Endring Kirurgi Kvinne, barn og habilitering Medisin Sum Gj.snitt liggetid flerdøgnsopphold Divisjon Endring Kirurgi 5,75 5,26 0,49 Kvinne, barn og habilitering 3,35 3,64-0,29 Medisin 6,47 6,28 0,19 Dagkirurgi og ikke-kirurgisk dagbehandling ISF-ordningen Divisjon Endring Kirurgi Kvinne, barn og habilitering Medisin Sum Pasienttilhørighet gjestepasienter, innlagte Pasienter fra: Endring Andre HF i Helse Øst HF i øvrige regioner Utlandet Sum Utvikling antall senger Kommunefordeling, innlagte og dagbehandling, eget fylke Kommune Endring Endring % Halden ,0 % Moss ,8 % Sarpsborg ,5 % Fredrikstad ,2 % Hvaler ,8 % Aremark ,7 % Marker ,2 % Rømskog ,5 % Trøgstad ,7 % Spydeberg ,5 % Askim ,4 % Eidsberg ,1 % Skiptvedt ,0 % Rakkestad ,2 % Råde ,6 % Rygge ,0 % Våler ,6 % Hobøl ,9 % Sum ,4 % Polikliniske konsultasjoner * Kommune Endring Endring % Akuttmedisin ,9 % Kirurgi ,4 % Kvinne, barn og habilitering ,8 % Medisin ,4 % Sum ,1 % * Pga. endring i avdelingsstruktur og konsultasjonstyper i forbindelse med konvertering til nytt PAS-system, er tallene ikke direkte sammenlignbare med 2004-tall. * Tallene er totaltall, inkl. alle konsultasjonstyper. Antall oppnådde DRG-poeng * Kommune Endring Endring % Kirurgi ,8 % Kvinne, barn og habilitering ,4 % Medisin ,8 % Sum ,6 % * Inkl. gjestepasienter

24 24 Forbruk innleggelser og dagbehandling per kommune per 1000 innbyggere Kommune Endring Endring % Ant. innbyggere per Halden 185,63 207,43-21,80-10,51% Moss 217,20 231,8-14,60-6,30% Sarpsborg 236,48 232,21 4,27 1,84% Fredrikstad 232,78 233,39-0,61-0,26% Hvaler 190,00 211,93-21,93-10,35% Aremark 167,58 201,41-33,83-16,80% Marker 193,72 218,08-24,36-11,17% Rømskog 4,48 11,76-7,28-61,93% 670 Trøgstad 203,27 208,4-5,13-2,46% Spydeberg 205,11 171,37 33,74 19,69% Askim 213,62 211,54 2,08 0,98% Eidsberg 185,35 169,38 15,97 9,43% Skiptvedt 287,94 317,23-29,29-9,23% Rakkestad 194,27 185,54 8,73 4,71% Råde 204,46 192,36 12,10 6,29% Rygge 166,93 144,64 22,29 15,41% Våler 181,04 200,4-19,36-9,66% Hobøl 129,49 161,07-31,58-19,61% Hyppigst forekommende DRG-er, ekskl. dialyse, fødsler og nyfødte Endring Endring % 143 Brystsmerter ,4 % 183 Øsofagitt, gastroenteritt & diverse >17 år u/bk ,4 % 462B Rehabilitering, vanlig ,6 % 89 Lungebetennelse & pleuritt > 17 år m/bk ,3 % 241 Sykdommer i bindevev u/bk ,9 % 467 Påvirkninger på helsetilstanden ITAD ,1 % 139 Hjertearytmier & ledningsforstyrrelser u/bk ,8 % 140 Angina pectoris ,0 % 410A Kjemoterapi u/akutt leukemi som bidiagnose, uspesifisert ,6 % 122 Sirk.sykdom m/ami u/kardiov komplik i live etter 4 dagers behandling ,4 % 209A Primær proteseoperasjon i hofte/kne/ankel ,1 % 88 Kroniske obstruktive lungesykdommer ,8 % 90 Lungebetennelse & pleuritt > 17 år u/bk ,8 % 243 Rygglidelser, traumatiske tilstander & symptomer i ryggen ,7 % 14A Spesifikke karsykdommer i hjernen ekskl TIA m/bk ,5 % Sum ,8 %

25 25 Nøkkeltall psykiatri Voksenpsykiatri Antall utskrevne pasienter døgnbehandling Antall liggedøgn - døgnbehandling Antall oppholdsdøgn dagbehandling Antall polikliniske konsultasjoner Barne- og ungdomspsykiatri Antall utskrevne pasienter døgnbehandling Antall liggedøgn døgnbehandling Antall oppholdsdøgn dagbehandling Antall polikliniske konsultasjoner Sum psykiatri Antall utskrevne pasienter døgnbehandling Antall liggedøgn døgnbehandling Antall oppholdsdøgn dagbehandling Antall polikliniske konsultasjoner Sosialmedisin/rus Antall utskrevne pasienter - døgnbehandling Antall liggedøgn døgnbehandling Antall oppholdsdøgn - dagbehandling Antall polikliniske konsultasjoner Liggedøgn døgnbehandling private

26 divisjon for psykisk helsevern PSYKIATRISK AKUTTAVDELING PSYKIATRISK INTERMEDIÆRAVDELING AVDELING FOR DISTRIKTSPSYKIATRISKE SENTRA (DPS) AVDELING FOR BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRI AVDELING FOR RUSBEHANDLING Hovedutfordringer i 2005 Stor pågang av pasienter, styrking av pasientenes rett til nødvendig behandling og vanskeligheter med å rekruttere og beholde tilstrekkelig fagkompetanse, har preget driften i alle avdelinger. Store anstrengelser har vært gjort for å rekruttere spesialister og for å forbedre «pasientflyten». Både kapasiteten og kvaliteten på tjenestene har vært i fokus. Oppfølging av avvik, ofte med stor mediainteresse, har opptatt mye tid ute i avdelingene/postene og i ledelsen. Eksterne og interne tilsyn og kontrolltiltak har gitt grunnlag for viktig forbedringsarbeid, herunder revisjoner av prosedyrer og rutiner. Gjennomføringen av godkjente opptrappingsprosjekt gjelder i første omgang bygninger, men disse skal være et middel til økte tilbud og/eller en bedre drift. Nye planer for driften har vært og er under arbeid vedrørende bl.a. nytt akuttmottak for barn under 14 år og konsolidering av fylkesdekkende ressurs-fagmiljø (Åsebråten), integrering av distriktstjenester (BUP, VOP, RUS, SOMA og primærhelsetjenesten i Sykehuset Østfold Halden) og et bedre tilrettelagt barne- og ungdomspsykiatrisk behandlingshjem (på Konglelunden). Utfordringer ved inngangen til 2006 Opptrapping i distriktene har vært bevisst prioritert. Det har imidlertid vært mindre fokus på utvikling av de fylkesdekkende, mer spesialiserte tjenestene, herunder akuttavdeling. Tidligere psykiatrisk avdeling ble i 2005 delt i to mer spesialiserte avdelinger, og et prosjekt er igangsatt for utredning av «ny grunnstruktur» for de voksenpsykiatriske akutt-tjenestene. All akuttpsykiatri planlegges nå samlet på Veum, inntil nytt Østfoldsykehus står ferdig. I tillegg arbeides det med funksjonsinndelingen avdelingene imellom. Spesialiseringen av de sentraliserte tjenestene tenkes klargjort, også sett i forhold til distriktstjenestenes allmennpsykiatriske profil og ansvar. Helhetlig og effektiv tilnærming til pasientenes problemer forutsetter både strukturell tilrettelegging for «pasientflyt», «behandlingslinjer» og samarbeid, i og utenfor divisjonen, og samtidig en individuell tilpasning til den enkelte pasient. Både «pasientflyt» og «individuell plan IP» har vært og er aktuelle utviklingsområder. I tillegg til etablert behandlingslinje for ADHD-tilfelle, er arbeid med behandlingslinjer for schizofreni og for personer med spiseforstyrrelser igangsatt. Rusreformen står overfor en opptrapping lansert av sentrale myndigheter, med ny tiltaksplan og forventet tilførsel av flere ressurser til rustjenestene. Somatikk og psykiatri må ta et større ansvar for tilpassede tilbud til rusmiddelavhengige. Særlig unge mennesker og rusmiddelavhengige med såkalte dobbeltdiagnoser (rus-/psykiske-/fysiske problemer) må få adekvate, samtidige og integrerte tilbud. Divisjonsdirektør Irene Dahl Andersen

27 27 divisjon for kirurgi KIRURGISK AVDELING ORTOPEDISK AVDELING ØRE-NESE-HALS AVDELING ØYEAVDELING Kirurgi og ortopedi har sengeposter i Fredrikstad (SØF) og Moss (SØM), mens alle avdelingene unntatt øye har dagkirurgi i hovedsak ved Spesialistsenteret i Sarpsborg. Poliklinisk virksomhet foregår på alle tre steder. Hovedutfordringer i 2005 Divisjonen har i 2005 hatt fokus på å gi et samordnet pasienttilbud med høy faglig kvalitet og bedret pasientservice. Kirurgisk avdeling syd og nord ble slått sammen til en kirurgisk avdeling Avdelingen har startet arbeidet med funksjonsfordeling av oppgavene. Kirurgisk virksomhet ved SØM er opprettholdt med mange legevikarer. Ortopedisk avdeling har hatt fokus på rekruttering av spesialister og gjenoppbygge et tilbud som kan dekke befolkningens behov for ortopedi, både innen traumatologi og elektiv ortopedi, spesielt protesekirurgi. Det er etablert hofteskole for pasientene. Øre-nese-hals avdeling har hatt store problemer med rekruttering av legespesialister, men har allikevel hatt høy aktivitet, spesielt innen dagkirurgi og poliklinikk. På tross av dette har avdelingen økende ventelister. Øyeavdelingen har hatt en stabil, høy produksjon. Tre av de fire avdelingene i divisjonen har fått ny avdelingsledelse i løpet av året. Legionella-epidemien i mai og perioder med overbelegg i divisjon for medisin, var en utfordring for hele sykehuset. Sengeposter i divisjon for kirurgi ble benyttet til disse pasientene, og planlagt kirurgi, spesielt innen ortopedi, måtte reduseres i flere perioder. Utfordringer ved inngangen til 2006 Rekruttering av legespesialister er fortsatt en utfordring, spesielt innen gastrokirurgi og øre-nese-hals-faget. Vi ønsker fortsatt å ha fokus på god pasientservice med kortere ventetider og høy faglig kvalitet. Kortere liggetider og økt andel samme dags innleggelse til planlagt kirurgi er en del av dette arbeidet. Andelen dagkirurgi bør fortsatt øke noe. Videre planlegging av funksjonsfordeling mellom SØF og SØM med samling av alle akutte innleggelser og akutte polikliniske konsultasjoner ved SØF er viktig i Dette innebærer også etablering av ny skadepoliklinikk ved akuttmottaket og etablering av kortidspost. Sykehuset Østfold må møte utfordringen fra sykehus i Oslo-regionen og private aktører, med et godt faglig tilbud, samt stabilitet og forutsigbarhet i tilbudet til pasientene. Vi arbeider aktivt for en økning av planlagt, operativ virksomhet. Dette innebærer at en økt andel av pasienter som er bosatt i Østfold og har behov for planlagt kirurgi, foretrekker Sykehuset Østfold. Utarbeidelse av behandlingslinjer er et ledd i kvalitetsarbeidet. Divisjonen planlegger å ta i bruk 5-10 behandlingslinjer løpet av året. Divisjonsdirektør Lars Erik Ivarsson til Konst. divisjonsdirektør Tore Slette Konst. divisjonsdirektør Asbjørn Elgen fra