Sykehuset Østfold Årsrapport 2006

Transkript

1 Sykehuset Østfold Årsrapport 2006

2 FASTLEGEN z HENVISNING HENVISNING/PRØVER INNLEGGELSE OPERASJON PÅ SENGEPOSTEN PÅ SENGEPOSTEN A c A U R R Innhold 3 Forord 4 Styrets beretning 7 Resultatregnskap 22 Samhandling 23 Divisjon for psykisk helsevern 24 Divisjon for medisinsk service 25 Divisjon for kvinne, barn og habilitering 26 Divisjon for kirurgi 27 Divisjon for akuttmedisin 28 Divisjon for intern service og eiendom 29 Divisjon for medisin 30 Spesialistsenteret 31 Publikasjoner Sykehusledelsen per 1. mai 2007 Adm. direktør dr.med. Ulf Ljungblad, sluttet 28. februar 2007 Leiv Kvale konstituert som adm. direktør fra 1. mars 2007 Stab Kst. viseadm. direktør Tore Dag Olsen Viseadm. direktør O&U Vidar Lødrup Helsefaglig direktør Hans Nielsen Hauge Kommunikasjonsdirektør Anne Grethe Erlandsen Administrasjonssjef Vigdis Velgaard Divisjonsledelse Divisjon for psykisk helsevern divisjonsdirektør Irene Dahl Andersen Divisjon for medisin divisjonsdirektør Tove Kreppen Jørgensen, sluttet 30. april 2007, ny divisjonsdirektør fra 1. mai 2007 Jan Henrik Lund Divisjon for kvinne, barn og habilitering divisjonsdirektør Jan Henrik Lund (Divisjonen går inn i andre divisjoner fra 1. mai 2007) Divisjon for akuttmedisin divisjonsdirektør Per Engstrand Divisjon for medisinsk service divisjonsdirektør Tore Krogstad Divisjon for kirurgi divisjonsdirektør Asbjørn Elgen Divisjon for intern service og eiendom divisjonsdirektør Hildegunn Nygård Spesialistsenteret i Sarpsborg senterleder Liv Jorunn Tofteberg Holer Ansvarlig redaktør kommunikasjonsdirektør Anne Grethe Erlandsen Redaksjonsgruppe Redaktør/spesialrådgiver Trond Degnes, administrasjonssjef Vigdis Velgaard, avdelingssjef Marianne Wik og rådgiver Berit Andresen Bidragsytere Seksjonsleder Stig Johansson, rådgiver Liv Berit Hansen, journalist Anne-Grete Melkerud, relasjonsbygger Odd Petter Nilsen, journalist Geir Hasle og journalist Rino Holt Larsen Foto første side Rolf Sørensen Foto siste side Lars Pihl Design Odysse.no Fonter Univers, Clarendon Trykk Unikom 2

3 ETTER UTSKRIVELSE M Moderne behandling i gammel «kropp» Sykehuset Østfold har store utfordringer. Det gir denne årsberetningen et klart signal om. Kravet om å oppnå økonomisk balanse har gått hånd i hånd med hele sykehusets ønske om en best mulig pasientbehandling. I hele sykehuset er det et mål for våre medarbeidere å gi pasientene den diagnostikk, behandling og omsorg de har krav på. For å oppnå god og forutsigbar kvalitet i pasientbehandlingen har sykehuset valgt å bruke utvikling av behandlingslinjer som strategisk verktøy. Behandlingslinjer beskriver et forventet pasientforløpet for en definert diagnosegruppe, forankret i faglig evidens og koblet til effektiv ressursutnyttelse og målbare resultater. Når det er hensiktsmessig beskrives strukturen fra pasienten henvises til sykehuset og til hvordan pasienten skal følges opp etter behandling. Sykehuset utviklet og iverksatte tolv behandlingslinjer i I 2007 vil ni nye påbegynnes. Drivkraften er ønsket om høy kvalitet i behandlingen og økt involvering av pasientene selv. Vi legger vekt på at pasientbehandlingen skal bygge på anerkjent forskning og beste praksis. Det gir ekstra trygghet for alle som jobber nært pasienten. Dessverre er hverdagen den at mye av vår pasientbehandling skjer i en gammel sykehuskropp. Lokalene er mange steder en hindring for god, moderne og effektiv pasientbehandling. Det lider både pasienter og medarbeidere under. Både styret og sykehusledelsen håper derfor at 2007 med avslutningen av konseptfasen blir et gjennombruddsår for planene om et nytt sykehus på Kalnes. Et vedtak om videreføring av prosjektet vil hjelpe oss nå vårt mål «Ett sykehus». Hver dag bruker vi mer penger enn vi har. Sagt i andre termer: Vårt driftsnivå er for høyt i forhold til balansekravet, og må derfor reduseres. Dette er en stor utfordring, men med klar og tydelig ledelse, styring og kontroll og felles innsats skal vi klare dette. I denne krevende prosessen vil jeg legge stor vekt på åpenhet og involvering. Gjennom åpenhet og dialog tar vi med oss utfordringene fra 2006 inn i et nytt krevende arbeidsår for Sykehuset Østfold. Leiv Kvale kst. adm. direktør (fra 1. mars 2007) 3

4 Styrets årsberetning for Sykehuset Østfold HF (SØ) Mål og utfordringer 2006 Styret forutsatte en aktivitet på samme nivå som i 2005 når det gjelder DRG-aktivitet og poliklinisk virksomhet innen somatikk. Aktiviteten innen psykisk helsevern og rusbehandling skulle øke som følge av økte bevilgninger på 36,5 mill. kroner (hvorav 16,5 mill. kroner som opptrappingsmidler) til psykiatri og 4,0 mill. kroner til rusbehandling. Styret vedtok et budsjett som skulle gi et resultat i balanse for 2006, med et økonomisk tilpasningskrav på ca. 64 mill. kroner. Nytt sykehus i Østfold Helse Øst RHF vedtok å videreføre planlegging av nytt sykehus i Østfold og startet utredning av konseptfase nytt sykehus i Østfold i SØ er gitt i oppdrag å gjennomføre arbeidet gjennom en egen prosjektgruppe. Styret har arbeidet målrettet med temaet, og er blitt holdt løpende orientert om arbeidet i konseptfasen. Prosjektrapport fra konseptfasen forventes ferdigstilt medio Avtale med Helse Øst RHF og måloppnåelse SØ inngikk driftsavtale med Helse Øst RHF for 2006, hvor det ble stilt konkrete krav til pasientbehandling, utdanning, forskning, opplæring av pasienter og pårørende, kvalitet og organisasjon og ledelse. Måloppnåelse og resultat innen samtlige områder ble rapportert i årlig melding 2006 til Helse Øst. SØ har fulgt opp kravene som er nedfelt i avtale med Helse Øst. De største utfordringene har vært å oppnå kravet til økonomisk balanse, unngå korridorpasienter samt å beholde og rekruttere nøkkelpersonell. Allerede 1. tertial var det klart at driftsnivået i SØ var for høyt i forhold til balansekravet, og det måtte iverksettes ekstraordinære tiltak. SØ har ved utgangen av 2006 fortsatt et for høyt kostnadsnivå, og det vil i 2007 være et krav om ytterligere reduksjon av kostnader på 50 mill. kroner. Ventetiden innen somatikk har vært tilnærmet uendret fra 2005 til 2006 (fra 67 til 64 dager). Per desember 2006 hadde 22 personer ventet lengre enn ett år på behandling. Dette er en økning fra 2005 hvor det på samme tid hadde ventet 13 personer i over ett år. De fleste som har ventet mer enn ett år, er henvist til karkirurgi (14 personer), urologi (3 personer) og nevrologi (3 personer). Innen psykisk helsevern ble ventetid for voksne redusert fra 86 i 2005 til 59 dager gjennomsnittlig i Ventetiden innen barne- og ungdomspsykiatri var ved årsskiftet 94 dager, om lag det samme som i SØ skal i prinsippet ikke ha korridorpasienter. Andelen korridorpasienter har vært for høy, og har ligget mellom 3,1 og 3,5 %. Landsgjennomsnittet er 2,2 %. Antallet utskrivningsklare pasienter (USK) har til enhver tid vært høyere enn antallet korridorpasienter. Samarbeidet med samtlige kommuner i Østfold har hatt et bredt fokus, og målet er blant annet å redusere antallet USK-pasienter og fjerne korridorpasientene. Dessuten vil ny korttidspost, utvidet akuttmottak og kortere liggetid, blant annet gjennom samme dags innleggelse (SDI), føre til mindre press på sengepostene og redusere behovet for å plassere pasienter i korridor. Det har vært en økning i aktiviteten innen somatisk virksomhet fra 2005 til Veksten har vært størst innen dagbehandling og poliklinisk virksomhet. Dette er i tråd med strategiplanen for SØ. På grunn av endrede DRG-vekter har denne økningen likevel gitt færre DRG-poeng. Regnet i DRG-poeng var aktiviteten lavere enn planlagt. Innen psykisk helsevern er det behandlet flere innlagte pasienter enn planlagt i 2006, mens den polikliniske virksomheten var noe lavere enn planlagt. Styrets virksomhet Styret har avholdt åtte styremøter og et styreseminar i 2006, og behandlet 63 saker. Viktige saker for styret har vært Nytt sykehus iverksettelse av konseptfasen Bygging av ny korttidspost i Sykehuset Østfold Fredrikstad (SØF) Ny funksjonsfordeling innen ortopedi/kirurgi SØF SØM (Moss) Samhandling med kommunene Helse Øst 2025 I tillegg har månedsrapporteringer, tertialrapporteringer og ledelsens tertialvise gjennomgåelse fått mye av styrets oppmerksomhet. Hver divisjon har presentert seg og sin virksomhet for styret. Styret er for øvrig holdt løpende orientert om opptrappingsplanen innen psykisk helse, det vil si utbyggingen på Åsebråten (barnepsykiatri) og ny DPS Halden/Sarpsborg, om utviklingen av tjenestene innen rusomsorgen og utredning vedrørende akuttpsykiatrien. Styret har dessuten behandlet sykehusets forskningsstrategi. 4

5 Personalforhold, HMS og ytre miljø Sykehuset Østfold hadde godkjente årsverk per I disse årsverkene er det ansatt på hel- og deltid inklusiv vikarer (i tillegg kommer tilkallingsvakter). Sykehuset er en kvinnedominert arbeidsplass, og kvinneandelen er stabil på ca. 80 %. Sykehuset er en Inkluderende arbeidslivsbedrift. Sykehusets mål for 2006 var en reduksjon av sykefraværet til 8 %, mens resultatet ble et samlet sykefravær på 9,2 % (langtidsfravær 6,8 % og korttidsfravær 2,4 %). Samlet sykefravær for 2005 var 8,5 %. SØ vil i 2007 intensivere arbeidet med å redusere sykefraværet. Antall hendelser/skader på ansatte i 2006 er 341, nærmest en fordobling siden De aller fleste hendelsene skyldes vold eller trusler om vold mot ansatte innenfor divisjon for psykisk helsevern. Divisjon for psykisk helsevern har iverksatt et prosjekt, "Tryggere hverdag", som ser på tiltak som kan bidra til å redusere antall hendelser. Det ytre miljø påvirkes i sin hovedsak gjennom forbruk av vann og energi og gjennom håndtering av avfall fra virksomheten. Avfallshåndtering foregår i henhold til de krav myndighetene stiller. En stor andel av avfallet sorteres til gjenvinning. Spesialavfall håndteres i henhold til regelverket. Sykehusets samlede energiforbruk var kwh i Samlet vannforbruk var m3. SØ leverte 188 tonn risikoavfall og tonn annet avfall. SØ iverksetter nå tiltak for å redusere mengden risikoavfall til forbrenning og har som mål å komme ned til 25 tonn per år. Likestilling Sykehusets styre bestod ved utgangen av året av syv medlemmer oppnevnt av foretaksmøtet og fire medlemmer valgt av de ansatte. Blant representantene oppnevnt av foretaksmøtet, er det fire kvinner og tre menn. Styremedlemmer valgt av de ansatte er to menn og to kvinner. Andelen kvinner i sykehusledelsen er 30 %. Blant 243 lederstillinger i SØ er 63 % kvinner. Strategi og fremtidsutsikter Eksisterende bygningsmasse setter begrensninger for moderne og effektiv sykehusdrift. Det er med tilfredshet styret konstaterer at konseptfasen for nytt sykehus utredes og følger fastsatt fremdriftsplan. Gjennomført konseptfase vil være en viktig milepæl for prosjektet, hvor en beslutning om å videreføre prosjektet til planfasen i prinsippet er en beslutning om å starte prosjektering. Sykehuset Østfold skal fortsette sin målrettede innsats når det gjelder: Behandlingslinjer, for å oppnå høy kvalitet i pasientbehandlingen og effektiv drift God meldekultur og lukking av avvik Utviklingen fra seng til stol med færre innlagte og mer dagbehandling Samme dags innleggelse (SDI) for majoriteten av planlagte operasjoner Kreftplanen, med etablering av senter for lindrende behandling og planer for senter for brystkreft og senter for lungekreft Reduserte ventetider til behandling Samhandling med kommunene og fastlegene for blant annet å få løsninger for utskrivningsklare pasienter og korridorpasienter i sykehuset Strategisk fokus Ett sykehus, hvor hensikten er å utvikle tilbudet til pasientene, sykehusets omdømme og sykehusets organisasjon og ledelse Sykehuset Østfold har store utfordringer med hensyn til å oppnå et økonomisk resultat i balanse i 2007, og styret har forventinger til at igangsatte tiltak skal gi resultater uten å svekke tilbudet til pasientene. I tillegg til egen drift og effektivisering vil styret peke på at finansieringsordningene er spesielt ugunstige for den omlegging til effektiv drift som SØ gjennomfører. Tilbudet innen psykisk helsevern og rusbehandling skal fortsatt styrkes gjennom opptrappingsmidler og prioritering av de aktuelle pasientgruppene. Rekruttering til fagstillinger er avgjørende for å følge opp satsningen på DPS, i tråd med veileder fra Sosial- og helsedirektoratet. Disposisjoner Regnskapet avlegges under forutsetning om fortsatt drift. Årsresultatet for Sykehuset Østfold HF viser et underskudd på 141,5 mill. kroner. Resultatet for 2005 var et underskudd på 80,3 mill. kroner. Regnskapet for 2006 er avlagt etter regnskapsloven. I henhold til statsbudsjettet for 2004 kan det ikke forventes at helseforetakene fremover vil kunne gjenanskaffe anleggsmidler tilsvarende de verdier som ble skutt inn per 1. januar I 2003 besluttet Helsedepartementet derfor at en andel av innskutt egenkapital skulle tilføres et strukturfond. Fondet skal benyttes til å dekke meravskrivninger på den del av anleggsmidlene som ikke kan forventes gjenanskaffet i fremtiden. Årets resultat i foretaket ble et underskudd på 141,5 mill. kroner, hvorav 109,9 mill. kroner ikke vil bli vurdert opp mot sykehuset økonomiske balansekrav, men avregnet mot strukturfond, beregnet levetid og økte pensjonskostnader. Disponering og overføringer knyttet til regnskapsår 2006 foreslås som følger (i tusen kroner): Fra strukturfond Fra annen egenkapital Sum Omgivelser og medieomtale Sykehuset har lagt ned betydelige ressurser i samhandlingen med viktige samarbeidspartnere, først og fremst fastleger og kommuner. SØ har blant annet ansatt relasjonsbygger som ivaretar denne opp- 5

6 gaven, og det er etablert ordning med praksiskonsulenter. Medienes store interesse for SØ fortsatte i I første halvdel av året var det var media opptatt av avvikshendelser. Sykehuset har en god meldekultur og mediestrategien har derfor vært å opplyse media om den negative og feilaktige tolkningen av statistikk som enkelte medier valgte å slå opp. I 2006 har SØ hatt en strategi om å endre mediebildet, og det ble utarbeidet en klar målsetting for dette. Målet var å få ro om sykehuset både internt og eksternt, og bidra til at det ble skapt et positivt bilde av SØ. Oppsummering Styret vil takke ledelse og ansatte i Sykehuset Østfold for innsatsen i Sykehuset går foran i omlegging av pasientbehandling fra innleggelse til dagbehandling, og i å iverksette behandlingslinjer. SØ driver i til dels uhensiktsmessige lokaler, dette er en merbelastning for dyktige medarbeidere. Det økonomiske resultatet ble dessverre svakere enn forutsatt, og de iverksatte tiltakene i 2006 var ikke tilstrekkelig for å rette opp dette. Styret har fokus på økonomisk balanse i Videreføring av tiltak som ble igangsatt i 2006, vil sammen med nye tiltak bidra til å nå dette kravet, samtidig som nasjonale føringer og prioriterte pasientgrupper skal ivaretas. Styret vil gjøre sitt for å bidra til at Sykehuset Østfold fortsatt skal være et attraktivt sykehus for Østfolds befolkning gjennom å satse på kvalitet i behandlingen og å tilrettelegge for forskning og kompetanseutvikling. Arbeidet med nytt Østfoldsykehus vil være viktig for sykehuset de nærmeste årene, både for å bedre tilbudet til pasientene og for å bedre det interne arbeidsmiljøet. Fredrikstad, 14. mai Steinar Marthinsen Olav Mugaas Hanne Thürmer styrets leder styrets nestleder... Odd Holten Kjerstin Wøyen Funderud Marit R. Kvisgaard... Inger-Christin Torp Rune Stien Ambjørn Bjørnson. Jon Lunde. Sissel Arnesen. Leiv Kvale kst. administrerende direktør 6

7 Resultatregnskap (Beløp i 1000 NOK) Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Basisramme Aktivitetsbasert inntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Kjøp av helsetjenester Varekostnad Lønn og annen personalkostnad Ordinære avskrivninger 4, Nedskrivning 5-0 Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekt Nedskrivning av finansielle anleggsmidler - Finanskostnader Netto finansresultat Resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat - 0 ÅRSRESULTAT OVERFØRINGER Overført fra strukturfond Overført til/fra fond for vurderingsforskjeller - 0 Overført til/fra annen egenkapital Sum overføringer

8 Eiendeler (Beløp i 1000 NOK) Note ANLEGGSMIDLER Immaterielle driftsmidler Immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Medisinskteknisk utstyr, inventar, transportmidler o.l Anlegg under utførelse Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Andre finansielle anleggsmidler Pensjonsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

9 Egenkapital og gjeld (Beløp i 1000 NOK) Note EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Foretakskapital Strukturfond Annen innskutt egenkapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital GJELD Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetninger for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Driftskreditt Betalbar skatt - 0 Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD

10 Kontantstrømoppstilling (Beløp i 1000 NOK) Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Årsresultat Ordinære avskrivninger Nedskrivninger varige driftsmidler 0 0 Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordninger Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler Øvrige resultatposter uten kontanteffekt Endring i omløpsmidler og kortsiktig gjeld Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved salg av driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler Inn-/utbetalinger ved utlån Inn-/utbetalinger ved salg/kjøp av finansielle eiendeler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld 0 0 Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Endring driftskreditt Inn-/utbetalinger ved opptak/nedbetaling av øvrig kortsiktig gjeld 0 0 Endring foretakskapital med kontanteffekt 0 0 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning per Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende per Steinar Marthinsen styrets leder Olav Mugaas styrets nestleder Ambjørn Bjørnson Hanne Thürmer Marit R. Kvisgaard Jon Lunde Odd Holten Inger-Christin Torp Sissel Arnesen Kjerstin Wøyen Funderud Rune Stien Leiv Kvale kst. administrerende direktør 10

11 Regnskapsprinsipper Generelt om regnskapet Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven 1998 og god regnskapsskikk. Sykehuset Østfold HF ble stiftet 5. desember 2001 i forbindelse med at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene (sykehusreformen) overførte staten formuesposisjonene knyttet til spesialisthelsetjenesten i helseregion øst til Helse Øst RHF. Virksomheten fra tidligere Sykehuset Østfold ble samme dag overført til Sykehuset Østfold HF. Sykehuset Østfold HF reguleres av lov om helseforetak av Fra 2003 ble virksomheten i det tidligere helseforetaket Psykisk helsevern Østfold overført til Sykehuset Østfold. Fra 2004 har foretaket (via Helse Øst RHF) overtatt virksomhet innen rusomsorg fra fylkeskommunen i forbindelse med rusreformen. Virksomhetsoverføringene knyttet til spesialisthelsetjenesten og rusomsorgen har skjedd som tingsinnskudd og transaksjonsprinsippet er lagt til grunn. I forbindelse med sykehusreformen utarbeidet uavhengige tekniske miljøer høsten 2001 takster for bygg og tomter basert på gjenanskaffelsesverdi. I gjenanskaffelsesverdien ble det tatt hensyn til slit og elde, teknisk og funksjonell standard etc. Også for andre anleggsmidler ble gjenanskaffelseskost beregnet. Tilsvarende ble gjennomført i 2003/2004 i tilknytning til overføringen av rusomsorgen. I forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2002 ble det diskutert om foreliggende takster burde nedjusteres i forhold til forventninger om nivået på fremtidige kontantstrømmer (bevilgninger). Basert på verdier fastsatt av daværende Helsedepartementet ble regnskapet for 2002 avlagt med foreløpig åpningsbalanse der verdiene på bygg var lavere enn takstverdiene. Ved regnskapsavleggelsen for 2003 ble åpningsbalansen verdsatt til gjenanskaffelsesverdi, dvs. tilsvarende takstene utarbeidet høsten Dette ble basert på at helseforetakene er non-profitvirksomheter der eier har stilt krav om resultatmessig balanse i driften, men ikke krav til avkastning på innskutt kapital, og at bruksverdi dermed representerer virkelig verdi for anleggsmidler. Det ble samtidig gjort fradrag for overførte anleggsmidler der det per var kjent at disse ikke ville være i bruk eller kun ville være i bruk en begrenset periode i "Videre besluttet Helsedepartementet at en andel av innskutt egenkapital skulle tilføres et strukturfond; dette som følge av at det ikke kan forventes at helseforetakene fremover vil kunne" gjenanskaffe anleggsmidler tilsvarende de verdier som ble skutt inn per Fondet benyttes til å dekke meravskrivninger på differansen mellom gjenanskaffelseskost i åpningsbalansen og forventet anleggskapital i fremtiden. Overføring av virksomhet mellom helseforetak skjer til bokført verdi som forutsettes å representere bruksverdi. Helse- og omsorgsdepartementets styringsmål til helseforetakene er basert på at anleggsmidlene avskrives med lengre levetider enn det som er lagt til grunn i årsregnskapet. I rapporteringen til Helse- og omsorgsdepartementet legges derfor et korrigert resultat til grunn. Dette resultatet fremkommer ved at effekten av strukturfond og kortere levetider reduserer underskuddet i foretaksgruppen. Helse Øst RHF har videreført eiers styringsmål til helesforetakene i foretaksgruppen. Prinsipper for inntektsføring Driftsinntektene til helseforetakene kan deles i tre: Fast grunnfinansiering (basis) fra eier, aktivitetsbaserte inntekter og andre driftsinntekter. Grunnfinansieringen består av basisramme drift, avskrivningstilskudd og regionsykehustilskudd. Grunnfinansieringen tildeles foretakene fra Helse Øst RHF som fast bevilgning til drift av foretaket. Aktivitetsbaserte inntekter består av ISF-inntekter (ISF = innsatsstyrt finansiering), polikliniske inntekter (refusjoner fra Rikstrygdeverket og egenandeler), gjestepasientinntekter og inntekter fra selvbetalende pasienter. Oppførte ISF-inntekter er basert på koding i Norsk pasientregister (NPR). Det er noe usikkerhet med hensyn til kvaliteten på kodingen. Dette gjelder alle regioner og ikke spesielt Helse Øst. Gjennomganger har vist at det forekommer både positive og negative avvik. Det er fokus i helseforetakene på betydningen av riktig koding for å få vist korrekte inntektstall. Andre inntekter tilknyttet kjernevirksomheten er salg av laboratorie- og røntgentjenester og inntekter fra kommuner knyttet til utskrivningsklare pasienter. I tillegg har helseforetaket salgsinntekter fra kantine og leieinntekter fra personalboliger. 11

12 Regnskapsprinsipper I tillegg gis som driftstilskudd øremerkede midler til opptrappingsplan innen psykiatri, samt øremerkede statstilskudd. Øremerkede tilskudd inntektsføres når aktivitetene gjennomføres og i takt med kostnadene som er knyttet til gjennomføringen av de aktiviteter som tilskuddet er knyttet til. Grunnfinansieringen inntektsføres i den perioden den knytter seg til, mens ISF-inntekter og poliklinikkinntekter inntektsføres i den perioden aktiviteten er utført, det vil si den perioden helsetjenesten er utført. Andre inntekter inntektsføres i den perioden varen/tjenesten er levert. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost på anskaffelsestidspunktet og avskrives lineært over forventet brukstid. Anleggsmidler nedskrives dersom de ikke lenger vil være i bruk. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Første års avdrag på langsiktig gjeld vises som langsiktig gjeld. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Det foretas nedskrivning for påregnelig ukurans. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen ved regnskapsårets slutt. Varige driftsmidler Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en økonomisk levetid på over tre år samt en kostpris på over kr Forskning og utvikling Utgifter til forskning og utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av identifiserbare immaterielle eiendeler. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført forskning og utvikling avskrives lineært over den økonomiske levetiden. Pensjoner Regnskapsføring av pensjonskostnader skjer i samsvar med Norsk Regnskapsstandard, NRS 6 Pensjonskostnader. Pensjonsordningene behandles som Multiemployer plans. Dette innebærer at de enkelte helseforetaks forpliktelser og kostnader beregnes som ideelle/proporsjonale andeler av de samlede forpliktelser i den aktuelle Multiemployer plan i henhold til den internasjonale standard IAS19. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening på basis av forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang osv. Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelse i balansen. Eventuell overfinansiering balanseføres i den grad overfinansieringen kan utnyttes eller tilbakebetales. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik mot beregningsforutsetningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for den del av avvikene som overstiger 10 % av brutto pensjonsforpliktelse (av pensjonsmidlene dersom disse er størst). Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter indirekte metode. I kontanter og bankinnskudd inngår også bankkonti knyttet til konsernkontoordningen. Eiendomsoverdragelser i forbindelse med reformen Alle formaliteter rundt overdragelse av bygg og tomter er ikke endelig avklart. Det gjenstår arbeid med oppmåling og fradeling av enkelte eiendommer, delingsforretninger, nemndbehandling og avklaring med tidligere eiere. Formell overskjøting mangler fortsatt for noen eiendommer. Det aller meste er avklart, men det foreligger noe usikkerhet rundt eierskap til bygg og tomter oppført i balansen. Skatt Helseforetak er unntatt fra skatteplikt. 12

13 Note 1 Inntekter (Alle tall i NOK 1000) Driftsinntekter Basisramme Basisramme Aktivitetsbasert inntekt Behandling av egne pasienter i egen region 1) Behandling av egne pasienter i andre regioner 2) - - Behandling av andre pasienter i egen region 3) Poliklinikk, laboratorie og radiologi Andre aktivitetsbaserte inntekter Annen driftsinntekt Øremerket tilskudd til psykisk helsevern Øremerkede tilskudd til andre formål Inntektsførte investeringstilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Aktiviteten innen somatikk er delvis finansiert med basisbevilgning og delvis med inntekter koblet til behandlingsaktivitet. Ved sammenligning av foretakenes inntekter over tid må det hensyntas at andelen av inntektene som er koblet til behandlingsaktivitet og basisramme kan variere. 1) ISF inntekter (DRG-refusjon) for diagnostikk og behandling i egen helseregion av pasienter innenfor Helse Øst RHF sitt «sørge for»-ansvar. 2) ISF inntekter (DRG-refusjon) for diagnostikk og behandling i andre helseregioner av pasienter innenfor Helse Øst RHF sitt «sørge for»-ansvar. 3) Inntekter for diagnostikk og behandling av pasienter tilhørende andre regionale helseforetak (gjestepasienter). Driftsinntekter per virksomhetsområde Tverrfaglig spesialisert Somatiske Psykisk behandling for tjenester helsevern rusmisbrukere Annet 2006 Sykehuset Østfold HF Driftsinntekter geografisk fordelt Pasienter hjemmehørende i Helse Øst sitt opptaksområde Pasienter hjemmehørende i resten av landet Pasienter hjemmehørende i utlandet Sum Aktivitetstall somatikk Antall DRG poeng iht. «sørge for»- ansvaret Antall DRG poeng iht. eieransvaret Antall polikliniske konsultasjoner

14 Aktivitetstall psykisk helsevern for barn og unge Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling Antall polikliniske konsultasjoner Aktivitetstall psykisk helsevern for voksne Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling Antall polikliniske konsultasjoner Aktivitetstall rusomsorg Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling Antall polikliniske konsultasjoner DRG-systemet klassifiserer sykehusopphold i grupper som er medisinsk og ressursmessig tilnærmet homogene. Inntektene i DRG-systemet er i 2006 satt til 40 % av full DRG-pris, det vil si kr ,60 per DRG-poeng. Inntektene fra polikliniske konsultasjoner baserer seg på takster for offentlige poliklinikker. Note 2 Varer (Alle tall i NOK 1000) Varebeholdning Sentrallager Sterillager Væskesentral 0 0 Blodlager 0 0 Øvrige beholdninger Sum Varekostnad Kjøp av medisinsk forbruksmateriell Andre varekostnader Sum Note 3 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m. (Alle tall i NOK 1000) Lønnskostnader Lønnskostnader Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader inkl. arbeidsgiveravgift Andre ytelser Sum lønn og personalkostnader I gjennomsnitt har det i løpet av regnskapsperioden vært 4774 ansatte i helseforetaket. Antall årsverk benyttet i foretaket i løpet av 2006 er beregnet til

15 Ytelser til ledende personer Adm. dir. Styret Lønn Styrehonorar 825 Herav honorar til styrets leder 0 Pensjonsutgifter 95 Annen godtgjørelse 0 0 Dersom administrerende direktør velger å si opp sin stilling i samråd med styret, eller etter anmodning fra styret uten at det foreligger saklig grunn til oppsigelse eller avskjed, vil det bli utbetalt etterlønn i 12 måneder fra fratredelsesdato. Eventuell lønn i oppsigelsestiden kommer til fradrag. Ved ansettelse i ny stilling avkortes etterlønnen. Det er ikke gitt lån eller stillet garantier overfor ledende ansatte eller medlemmer av styret eller andre nærstående parter. Revisor Revisjonshonoraret for helseforetaket for 2006 utgjør kr inkl. mva, mens rådgivning fra revisor er fakturert med kr inkl. mva. Revisjonshonorar fordeler seg på følgende tjenestekategorier: Lovpålagt revisjon 213 Utvidet revisjon 18 Andre attestasjonstjenester 36 Skatte- og avgiftsrådgivning - Andre tjenester utenfor revisjon 6 Sum honorarer til revisor 273 Alle beløp er inkl mva. Tjenester utenfor ordinært revisjonshonorar knytter seg til attestasjon av mva-kompensasjon til barnehagen og bekreftelser til noen eksterne parter, mens utvidet revisjon gjelder sluttføring av gjennomgang av eiendomsverdiene og noe fakturert mertid i forbindelse med revisjonen for Rådgivningen er knyttet til to enkeltsaker. Note 4 Immaterielle eiendeler (Alle tall i NOK 1000) EDB-programvare Anlegg under Sum utførelse immaterielle eiendeler Anskaffelseskost Tilgang Tilgang virksomhetsoverdragelse Avgang Fra anlegg under utførelse Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Akkumulerte nedskrivninger Balanseført verdi Årets ordinære avskrivninger Årets nedskrivninger Herav avskrivninger som knytter seg til åpningsbalansen Balanseførte lånekostnader Helseforetaket benytter lineære avskrivninger for alle immaterielle eiendeler. Den økonomiske levetiden er beregnet til: * EDB-programvare 5 år * Anlegg under utførelse avskrives ikke 15

16 Note 5 Varige driftsmidler (Alle tall i NOK 1000) Varige driftsmidler Tomter og boliger Bygninger Anlegg Medisinsk- Transportmidler, Sum under teknisk utstyr annet inventar utførelse og utstyr Anskaffelseskost Tilgang Tilgang virksomhetsoverdragelse Avgang Fra anlegg under utførelse Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Akkumulerte nedskrivninger Balanseført verdi Årets ordinære avskrivninger Årets nedskrivninger Herav avskrivniger som knytter seg til åpningsbalansen Balanseførte lånekostnader Helseforetaket benytter lineære avskrivninger for alle varige driftsmidler. Den økonomiske levetiden for driftsmidlene er beregnet til: * Bygninger 60 år * Faste installasjoner tilknyttet bygg år * Medisinskteknisk utstyr 4-15 år * Annet utstyr, inventar, transportmidler, etc.3-15 år * Personalboliger avskrives ikke * Tomter avskrives ikke Leieavtaler Tomter Bygninger Medisinsk- Transportmidler, og boliger teknisk utstyr annet inventar og utstyr Leiebeløp Varighet (år)

17 Note 6 Poster som er slått sammen i regnskapet (Alle tall i NOK 1000) Andre driftskostnader Transport av pasienter Kostnader lokaler Strøm- og energikostnader Leie av utstyr Kjøpe av støtte- og rådgivingstjenester Kjøp av vaskeritjenester Vedlikeholdskostnader Kontor- og kommunikasjonskostnader Lisens og patentkostnader Reiseutgifter Øvrige driftskostnader Sum andre driftskostnader Finansinntekter Andre renteinntekter Aktiverte renter 0 - Andre finansinntekter (agio) Sum finansinntekter Finanskostnader Andre rentekostnader Andre finanskostnader (agio) Sum finanskostnader Fordringer Kundefordringer Fordringer på foretak i samme gruppe Fordringer på tilknyttede selskaper Opptjente pasientinntekter Forskudd til leverandører Øvrige kortsiktige fordringer Sum fordringer Annen kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Kortsiktig gjeld til foretak i samme gruppe Påløpte feriepenger Påløpte lønnskostnader Kortsiktig gjeld til tilknyttede selskaper Forskuddsbetalinger Balanseførte øremerkede tilskudd Annen kortsiktig gjeld Sum annen kortsiktig gjeld ble det i Arbeidsretten inngått forlik mellom NAVO og LO/Fagforbundet (sak nr. 5/06) samt Norsk sykepleierforbund (sak nr. 2/06) Saken gjelder bestemmelse om ytelsene lørdags- og søndagstillegg i tillegg til kvelds- og nattillegg. Ytelsen er pensjonsgivende. Helseforetaket har foretatt avsetning ut fra ledelsens vurdering av sannsynlig etterbetaling. 17

18 Note 7 Pensjoner (Alle tall i NOK 1000) Helseforetaket har pensjonsordninger som omfatter i alt personer, hvorav er yrkesaktive, er oppsatte og pensjonister. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser etter sluttlønnsprinsippet. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, stillingsfaktor og lønnsnivå ved nådd pensjonsalder. Pensjonsytelsene samordnes med folketrygdens ytelser. Foretakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsordningene Felles kommunal pensjonsordning, Pensjonsordningen for sykehusleger og pensjonsordningen for sykepleiere i Kommunal Landspensjonskasse. I tillegg til den ordinære tjenestepensjonsordningen kommer ytelser i form av Avtalefestet pensjon (AFP) til aldersgruppen 62 til 66 år. AFP etter 65 år er dekket med tilskudd og utjevnet på risikofellesskapet i den enkelte «Multiemployer plan». AFP før 65 år er dekket på «Pay-as-you-go» basis, og dekkes direkte for egen regning. Pensjonsforpliktelse Brutto påløpte pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Arbeidsgiveravgift på netto pensjonsforpliktelse Ikke resultatført tap/(gev) av estimat- og planavvik inkl. aga Netto bokført forpliktelse inkl arbeidsgiveravgift herav balanseført netto pensjonsforpliktelser inkl. aga herav balanseført netto pensjonsmidler inkl. aga Spesifikasjon av pensjonskostnad Nåverdi av opptjente pensjonsrettigheter i året Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen Årets brutto pensjonskostnad Forventet avkastning på pensjonsmidler Administrasjonskostnad Resultatført estimatendring/-avvik Arbeidsgiveravgift Årets netto pensjonskostnad Økonomiske forutsetninger Diskonteringsrente 5,0 % 5,0 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 6,0 % 6,0 % Uttakstilbøyelighet AFP % % Årlig lønnsregulering 3,0 % 3,0 % Regulering av folketrygdens grunnbeløp 3,0 % 3,0 % Pensjonskostnader for 2006 er basert på forutsetningene som ble lagt til grunn ved utgangen av 2005 og som er vurdert å være rimelige forutsetninger per I slutten av 2006 har Norsk regnskapsstiftelse publisert et høringsutkast til veiledning om pensjonsforutsetninger som har vært mye diskutert i ulike fagmiljøer. Helseforetaket har på basis av anbefalinger fra KLP og på grunn av den usikkerhet som råder rundt høringsutkastet valgt å ikke legge dette til grunn i regnskapet for Helseforetaket mener at forutsetningene fra 2005 fortsatt er realistiske og innbyrdes konsistente. Demografiske forutsetninger Med hensyn til dødelighet og uførhet mv. er det i beregningene benyttet forutsetninger slik dette er oppgitt i pensjonsleverandørs forsikringstekniske beregningsgrunnlag. 18

19 Note 8 Finansielle anleggsmidler og gjeld (Alle tall i NOK 1000) Finansielle anleggsmidler Lån til foretak i samme foretaksgruppe Langsiktige fordringer Langsiktige kundefordringer 0 0 Eierandel i KLP Sum Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld til foretak i samme gruppe Annen langsiktig gjeld Sum Note 9 Bankinnskudd (Alle tall i NOK 1000) Bundne skattetrekksmidler Konsernkontoordning Bankkonti utenfor konsernkontoordning (bundne midler) Andre likvide midler Sum bankinnskudd og kontanter Foretaksgruppens likviditet er organisert i en konsernkontoordning. Dette innebærer at helseforetakenes kontantbeholdning formelt sett er fordringer på det regionale helseforetaket. Helseforetaket har en kredittramme på 250 mill. kroner tilknyttet konsernkontoavtalen. Av trekkrammene er benyttet 179 mill. kroner. Note 10 Egenkapital (Alle tall i NOK 1000) Foretaks- Strukturfond Annen Annen Total kapital innskutt egenkapital egenkapital egenkapital Egenkapital Korrigeringer av feil i tidligere års regnskap 1) - Egenkapital Egenkapitaltransaksjoner 2) - Minoritetsinteresse - Årets resultat Egenkapital ) og 2) skal spesifiseres særskilt 19

20 Note 11 Eiers styringsmål Note 14 Betingede utfall (Alle tall i NOK 1000) Helse- og omsorgsdepartementets styringsmål til helseforetakene er basert på at anleggsmidlene avskrives med lengre levetider enn det som er lagt til grunn i årsregnskapet. I rapporteringen til Helse- og omsorgsdepartementet legges derfor et korrigert resultat til grunn. Dette resultatet fremkommer på følgende måte: Årsresultat Overføring fra strukturfond Korrigering for endrede levetider Korrigert årsresultat Økte pensjonskostnader grunnet endrede økonomiske forutsetninger Resultat jf. økonomiske krav fra HOD Det er i 2005 rettet søksmål mot Sykehuset Østfold HF vedrørende syketransport. Tingretten har avsagt dom i sykehusets favør, men motparten har anket saken til lagmannsretten. Maksimal tapseksponering antas å være 2,8 mill. kroner. Basert på sykehusets vurdering er det ikke regnskapsført noen forpliktelse knyttet til dette kravet. I 2006 er det gjort analyser av syketransportutgiftene som tyder på at Sykehuset Østfold HF har et beløp til gode fra NAV på ca. 3,9 mill. kroner. Dokumentasjon av kravet er utarbeidet, og saken er til vurdering hos NAV drift og utvikling. Regnskapsmessig skulle beløpet ha gått til fradrag på syketransportkostnadene for Da dette er en betinget inntekt, er kravet ikke regnskapsført. Note 15 Avtaler Note 12 Eierinformasjon Helseforetaket er 100 % eiet av Helse Øst RHF. Note 13 Andre avsetninger for forpliktelser Foretaket har iht. vedtekter og tilhørende instruks inngått avtale som gir Høgskolen i Østfold rett til å benytte lokaler til undervisning og forskning. Dette omfatter ca. 100 kvadratmeter. Foretaket kan ikke selge, pantsette eller på annen måte disponere over faste eiendommer hvor Høgskolen i Østfold har rettigheter, uten skriftlig samtykke fra Utdannings- og forskningsdepartementet, eller den departementet gir slik myndighet. Note 16 Nærstående parter (Alle tall i NOK 1000) Overlegepermisjoner Permisjoner for psykologspesialister Investeringstilskudd - 0 Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Kjøp og salg skjer i hovedsak mellom offentlige helseinstitusjoner som alle er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Avsetning for overlegepermisjoner omfatter 192 overlegestillinger. For 2006 er uttakstilbøyeligheten satt til 58 %, mens den i 2005 var på 50 %. Overordnede leger og spesialister i Sykehuset Østfold HF har avtalefestet rett til fire måneders studiepermisjon hvert femte år. Under permisjonen mottar overlegene og spesialistene lønn. Lønnen kostnadsføres og avsettes som en langsiktig forpliktelse etter hvert som retten opparbeides. Uttakstilbøyeligheten kan variere mellom foretak i Helse Øst og internt mellom de enkelte avdelinger i foretakene. Fra 2006 er det også avsatt for tilsvarende tariffestet forpliktelse for 34 psykologspesialister med en beregnet uttakstilbøyelighet på 80 %. 20

21

22 FASTLEGEN z Sykehuset som samarbeidspartner Fastlege og praksiskoordinator Petter Brelin SAMHANDLING MED PRIMÆRHELSETJENESTEN Forbruk innleggelser og dagbehandling per kommune per 1000 innbyggere Halden 197,9 185,6 Moss 249,0 181,7 Sarpsborg 259,7 236,5 Fredrikstad 242,3 232,8 Hvaler 209,0 190,0 Aremark 184,9 167,6 Marker 220,6 193,7 Trøgstad 190,4 203,3 Spydeberg 230,0 205,1 Askim 226,0 213,6 Eidsberg 230,7 185,4 Skiptvet 284,2 287,9 Rakkestad 190,8 194,3 Råde 193,7 204,5 Rygge 208,7 166,9 Våler 216,8 181,0 Hobøl 156,6 129,5 For meg som fastlege er det viktig å ha god kontakt med sykehuset. Både når en pasient har behov for øyeblikkelig hjelp og når jeg trenger noen å rådføre meg med, sier fastlege og praksiskoordinator Petter Brelin. Østfold fylke kan skilte med i alt 210 fastleger. Hver av dem møter i gjennomsnitt pasienter hver dag. Fra tid til annen blir jeg usikker på hva som er mest hensiktsmessig å gjøre for pasientene mine med hensyn til prøver og undersøkelser. Da er det godt å kunne diskutere dette med en spesialist. På Sykehuset Østfold er det lett å få telefonkontakt når jeg spør etter vakthavende, sier Petter Brelin som er fastlege i Halden. Stort sett kommer jeg i mål med slik telefonkontakt, og det er betryggende for oss allmennleger å ha en slik faglig backup tilgjengelig i nærmiljøet. Øyeblikkelig hjelp Når jeg vurderer at mine pasienter trenger øyeblikkelig hjelp fra spesialisthelsetjenesten, blir jeg stort sett alltid møtt med forståelse og respekt fra sykehusets leger når jeg tar kontakt, sier Brelin. Han forteller at det oftest er behov for øyeblikkelig hjelp og innleggelser til avdelinger innen psykiatri, gynekologi, indremedisin og barn. Tidligere kunne det være problematisk å få lagt inn pasienter hurtig, og jeg opplevde at enkelte avdelinger vegret seg for å ta imot en del pasienter. Det siste året har dette blitt merkbart lettere og jeg møtes på en mye mer positiv og velvillig måte i dag. Særlig har innleggelser til psykisk helsevern blitt langt lettere. Henvisninger For fastlegen er Sykehuset Østfold et naturlig valg når han anbefaler videre behandling til pasienter. - Når jeg skal henvise mine pasienter er det viktig for meg at den medisinske kvaliteten er god og at ventetidene og tilbudene er akseptable og forutsigbare. Jeg kjenner Sykehuset Østfold og har god oversikt over hvor og hvordan ting skjer og hvem som har ansvaret på mange av avdelingene. Det gjør det lettere å anbefale SØ overfor pasientene slik at de møter sykehuset med trygghet og en positiv holding. Brelin påpeker at allmennleger har en viktig portvaktsfunksjon ved at de regulerer strømmen av pasienter inn i spesialisthelsetjenesten. Min mening er at vi henviser for mange pasienter til spesialistundersøkelser og konsultasjoner. Vi bør kunne gjøre mer selv før vi eventuelt henviser. Hospitering Samarbeidet mellom Sykehuset Østfold og fastlegene i distriktet er et satsingsområde. En egen relasjonsbygger fra sykehuset er stadig på besøk på fastlegekontorer, og i oktober 2006 startet en hospiteringsordning for fastleger på SØ med Petter Brelin som koordinator. Vi allmennleger har stor glede av å kjenne vårt lokalsykehus og jeg oppfordrer alle til å benytte seg av sykehusets hospiteringsordning, sier Brelin. Allerede i løpet av de tre siste månedene i 2006 benyttet ti fastleger seg av hospiteringstilbudet. 22

23 HENVISNING A Prosjektleder Geir Øgrim Aktiv behandling av ADHD En konkret behandlingslinje gjør det enklere både å fange opp, henvise og behandle barn med ADHD. Pasienten får bedre behandling når alle instanser vet hvem som skal gjøre hva, sier nevropsykolog Geir Øgrim ved nevroteamet ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUP) i Sykehuset Østfold. Så mange som 3-5 % av barn i skolealder har ADHD (attention deficit hyperactivity disorder). Det vil si omtrent et barn i hver skoleklasse. Barn med ADHD er ofte påfallende aktive, handler impulsivt og har problemer med konsentrasjon og oppmerksomhet. Flere rapporter de siste årene om tilbudet til norske barn og unge med ADHD, har pekt på at det er mange uklarheter i prosessen fra oppfanging og utredning til behandling. Hovedmålet med prosjektet «Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Østfold» har vært å skape et helhetlig tilbud. Behandlingslinjen vil være som en prosessplan for hele behandlingskjeden fra oppfanging, henvisning til utredning, diagnostisering og tiltak. Viktig samarbeid Behandlingslinje for ADHD er den første behandlingslinjen innen divisjon for psykisk helsevern ved Sykehuset Østfold. Prosjektet ble formelt avsluttet i mai En unik side ved denne behandlingslinjen er at den er utviklet i samarbeid med kommunene i fylket. Fastlegen, helsestasjonen, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), skole og barnehage spiller en viktig rolle for å fange opp barn med ADHD tidlig, sier Øgrim. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUPP) har ansvaret for den endelige diagnosen, men før barna henvises til BUPP skal de ha vært igjennom en utredning både hos fastlege og hos PPT. Det er viktig at alle instansene oppfatter retningslinjene som forpliktende. Derfor har det vært viktig å samarbeide under utarbeidelsen av behandlingslinjen, sier Geir Øgrim som har vært prosjektleder. BUP har vært koordinator i arbeidet, mens både kommunene, fastleger, PPT, skolesektoren og brukere har bidratt i fem forskjellige arbeidsgrupper. Dette er første gang et så stort prosjekt av denne typen gjennomføres her i landet, forteller Øgrim. Vil øke kompetansen Målet er blant annet å få ned ventetiden for pasientene, å gi brukere og fagfolk et enklere system å navigere i og å redusere gjennomsnittsalderen for når diagnose settes. Gjennom riktig informasjon kan vi øke kompetansen i alle ledd, sier Geir Øgrim. Sju lettfattelige brosjyrer klargjør oppgavefordeling og ansvarsforhold for de ulike aktørene som er: helsestasjon, barnehage og skole, barnevernet, foreldre, fastlege, PPT og BUPP. Manualene er tilgjengelige i papirutgave, på CD og på Internett ( no). Behandlingslinjen og manualene er tilgjengelige for alle. Informasjonen gjør det enklere for pasientene å finne frem i tilbudene de trenger og har krav på, sier Øgrim. I tillegg til brukermanualene arrangeres det kurs for blant annet fastleger og PPT for å informere om bruken av behandlingslinjen. Selv om prosjektet er gjennomført kommer det til å være nødvendig med oppfølging og vedlikehold i lang tid, sier Øgrim. DIVISJON FOR PSYKISK HELSEVERN Divisjonsdirektør Irene Dahl Andersen Avdelinger Psykiatrisk akuttavdeling Psykiatrisk intermediæravdeling Avdeling for distriktspsykiatriske sentra (DPS) Avdeling for barne- og ungdomspsykiatri Avdeling for rusbehandling Tjenestetilbud Psykiatrisk akutt- og intermediæravdeling (11 sengeposter) ivaretar øyeblikkelig hjelp/ akuttbehandling og planlagte innleggelser. Postene har ulik funksjonsinndeling: affektive lidelser krisereaksjoner spiseforstyrrelser unge schizofrene utredning psykose alderspsykiatrisk utredning sikkerhetspost akuttmottak Distriktspsykiatriske sentra (DPS) poliklinikk ambulante tjenester døgnopphold Barne- og ungdomspsykiatrien polikliniske tjenester i distriktene klinikk for barn under 12 år behandlingshjem for unge i alderen år akutt-/korttidsbehandling på sykehusnivå for unge i alderen år ungdomspsykiatrisk poliklinikk nevropsykiatrisk team familieavdeling Avdeling for rusbehandling sosialmedisinske poliklinikker i distriktene dag- og døgnbehandling ved fylkesdekkende klinikk/post supplerende rusbehandling ved kjøp av plasser andre steder Nøkkeltall 2006 Antall godkjente årsverk Innlagte pasienter Polikliniske konsultasjoner