Teknologien og romanen, fra Blake til Ballard
|
|
- Svein-Erik Ervik
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Teknologien og romanen, fra Blake til Ballard Date : 06/09/2010 I århundrer har litteraturen vært hjemsøkt av teknologien. The Guardian, 24. juli 2010 Det finnes en scene i Don Quijote der den forrykte liksom-ridderen lytter til stampemøller. Dette er ikke den berømte vindmøllescenen: I den er maskinene klart synlige, mens denne derimot finner sted på svarte natten. Quijote blir slått av møllenes rytmisk metalliske banking, og overbeviser seg selv om at det er den halvartikulerte stønningen og snerringen fra monstre. Han tar selvfølgelig feil: de er møller. Men likevel har han muligens, på galningers vis, rett. Kanskje han i de gjentatte kjedene av brutte stavelser, den støtende rytmen av sammensatte fonemer, mottar en melding, et svakt signal som sakte tar form i tidens støy: en erklæring, for dem som er skarpsindige nok til å høre, om en monstrøs tidsalder av mekanisert industri som skjuler seg i fremtidens natt. I århundrer har litteraturen vært hjemsøkt av teknologien. Når Blake gyser i ærefrykt stilt overfor tigeren, skal du ikke la deg lure til å tro at han betrakter naturen. Det dyret et produkt av «hammer», «kjetting», «ild» og «ambolt» virkelig representerer, er den industrielle revolusjonen. Blake, som Quijote, sloss mot mørke sataniske møller. Mary Shelley, hans samtidige, skapte også monstre fra maskiner: hennes Frankenstein(1818), den mest utholdende parabelen over løpsk teknologi i vår kulturkrets, ble skrevet hovedsakelig som reaksjon på utskiftingen av menneskelige tekstilarbeidere med vevemaskiner og armeene av arbeidsledige luditters påfølgende antennelse av bomullsmøllene. Møller igjen: kanskje er det ingen tilfeldighet at de dukker opp så ofte. Slik de oppstår i skjæringspunktet der elementene (vind, vann) tøyles av menneskets verktøykasse og kobles rett inn i strømnettet, fremstår de for det litterære sinnet som symboler for teknologien i sin mest konsentrerte form: dens fødsel, dens arkitektur, hele dens logikk. La oss kalle det en teknologikk. Melville skrev en hel novelle om en mølle: «The Tartarus of Maids». Fortelleren, en frøforhandler med behov for en god konvoluttleverandør, besøker en papirmølle og stirrer med «underlig frykt» på det «rigide jerndyret», sjokkert over «den metalliske nødvendigheten, den ubendige skjebnen som styrte den maskinens autokratiske sluhet». Det er tydelig hvem som er mannen i ekteskapet mellom menneskeheten og industrielle apparater: Maskineriet denne oppskrytte slaven av menneskeheten sto her ydmykt betjent av mennesker, som tjente stumt og underdanig slik slaven tjener sultanen. Jentene syntes mindre som tannhjul i det generelle maskineriet enn som kun tenner på hjulene. 1 / 7
2 Det er tydelig at Melville ikke bare tenker på fremveksten av maskinkulturen i samfunnet forøvrig. Når han risser opp stien med hesten sin, Black, gjennom den snøhvite dalen der møllen ligger, når han tenker på mengden av advokatbrev, resepter, prekener og så videre som vil bli skriblet med blekk over bunkene med papir han ser flomme ut av rullene, bærer fortelleren på en mer selvrefleksiv angst, som dreier seg om selve skriveakten. Om menneskets selvbestemmelse, dets geni, dets skaperkraft, alle sammen har gått over til maskinen, og om det materielle grunnlaget for de raffinerte og abstrakte tankene og følelsene vi leser om i bøker har blitt åpenbart for oss, hvordan kan vi da forstå poesi eller prosa som autonome og opphøyede individers sublime personlige uttrykk. Melvilles svar er like implisitt som spørsmålet: vi kan ikke, ikke nå lenger. Om denne teknologikken allerede rører på seg hos Cervantes, svulmer hos Blake og Shelley og når bristepunktet hos Melville, så kan øyeblikket da den til fulle brister og flommer over hele det estetiske landskapet dateres nøyaktig på dagen. Den 20. februar 1909 publiserte Filippo Tommaso Marinetti sin brannfakkel «Futurismens grunnlag og manifest» på forsiden av Le Figaro. Manifestet kunngjør, innpakket i en beretning om en bilulykke som Marinetti faktisk opplevde (og som han, på proto-ballardiansk manér, hyller som en hendelse av nesten transcendent metallisk skjønnhet), den nye og overlegne maskinestetikken. «En racerbil,» sier manifestets fjerde punkt, «der taket er dekka av rør som likner slanger med eksplosiv pust en buldrende bilmotor som later til å gå på jernsplinter, er vakrere enn Nike fra Samotrake». 1 Mens den diagnostiske bevegelsen å anerkjenne maskinens inntreden i kunsten som i industrien kan være den samme som hos Melville, kunne ikke holdningen ha vært mer ulik: der Melvilles forteller skjelver av avsky fra begynnelse til slutt i «The Tartarus of Maids», dirrer Marinetti med en ildfull entusiasme som nærmer seg ekstasen. «Vi skal synge,» heter det i punkt 11, om den dirrende nattlige gløden i verftene og skipsgårdene, som brenner av elektrisk månelys; grådige togstasjoner som fortærer røykende slanger; fabrikker som henger i snodde tråder av egen røyk; bruer som likner enorme turnere der de strekker seg over elvene, og glitrer i sola som blanke kniver; eventyrlystne dampbåter som snuser på horisonten; lokomotiver med djupe lunger som tramper på skinnegangen som svære stålhester med rør som bissel; og glideflukten til fly der propellen står i vinden som et banner, der den klapper som om den var en jublende folkemengde. Med teknologikken kunngjort, samlet Marinetti en rekke malere, poeter og dramaturger rundt seg, og produserte manifest etter manifest ettersom bevegelsen hans samlet fart. Koreografer, melder han i «Den futuristiske dansens manifest», burde ikke begrense seg til å feire de muskulære mulighetene i den svake menneskelige kroppen, men isteden etterligne stemplenes og veivakslingenes sublime bevegelser mens de imiterer «motorens flerfoldige kropp». Talere, bestemmer han i «Dynamisk og synoptisk deklamasjon», burde dehumanisere seg på lignende vis: den futuristiske taleren må «metallisere, kondensere, vegetalisere, forsteine og elektrifisere stemmen sin» og «gestikulere geometrisk, og dermed gi armene sine semaforsignalenes og fyrlysenes skarpe stivhet, for å indikere kreftenes retning, eller stempler og hjul». Malerkunst, 2 / 7
3 erklærer han i «Flydekorasjonens manifest», er best uført fra fly: på den måten blir perspektivets begrensninger overvunnet, himmel og landskap stables oppå hverandre og rykkes i bevegelse, og skaper nye fremskritt i form og farge med sine elastiske crescendo og diminuendo. Halvveis gjennom dette manifestet slutter han mer eller mindre å tenke på hva maleri utført fra fly kunne se ut som, og oppdager at selve det å befinne seg i et fly, alene konstituerer en radikal, dynamisk kunstform, en «flyskulptur» formet gjennom en «harmonisk og betydningsfull komposisjon av farget røyk som legges frem for daggryets og skumringens pensler, og lange pulserende stråler av elektrisk lys». Malerkunst eller litteratur. Igjen, som med Blacks flukt over de hvite sidene av snø hos Melville, er det som Marinetti her egentlig interesserer seg for, prosessen å betegne, det å inskribere et blankt ark av himmel. Til tross for å ha utstedt retningslinjer for tilhengere innen alle medier, forble futurismens grunnlegger en forfatter og det er kanskje omkring dette temaet at formaningene hans er mest interessante. Som forklaring på sitt begrep om «ord i frihet», påkaller han elektrisitetens «lyriske initiativ»: Ingenting er vakrere enn et stort, summende elektrisk kraftverk som holder det hydrauliske trykket av en fjellkjede og den elektriske kraften av en utstrakt horisont sammenfattet i strømtavler av marmor som strutter av tellere, taster og skinnende kommutatorer. Disse tavlene er vårt eneste forbilde i poesien. Her kunne vi være tilbake i skråningen med Quijote og lyttet til monstrene hans for hva er vel et kraftverk, annet enn en 1900-tallsmølle hvis banking har blitt modulert til en kontinuerlig og forførerisk summing? Her, som hos Cervantes, er den litterære følsomheten og maskinen stilt overfor hverandre bare at det hos Marinetti er maskinen som har kommet frem fra mørket for å gnistre i all sitt finjusterte, sammenkoblete, nyanserte potensial. Den, og ikke mennesket som observerer den, er det som tydeligst legemliggjør litteraturens potensial. Den er, i alle ordets betydninger, en generator. For meg er det mest interessante aspektet ved Marinettis tekster ikke så mye det spekteret av verker innen diktning, malerkunst og performance de har produsert blant hans nærmeste tropper, men heller måten de benevner en tendens som har formet arbeidet til forfattere som aldri ville ha betraktet seg selv som «futurister». Ta Kafka: I romanene og novellene viser han seg å være besatt av hva vi nå burde se som en treveis stillingskrig, eller et trekantforhold, mellom mennesket, teknologien og skriften. «I straffekolonien», en beretning om et grusomt avstraffelsesritual i et (kanskje ikke så) fjerntliggende land, viser en dømt mann spent til et gigantisk mekanisk apparat som med en skjærende harv, styrt av et hjulverk innstilt etter en plantegning, inskriberer loven i selve huden hans. I den uferdige boken Amerika (1927) får vi en overdådig beskrivelse av Karls skrivebord, en stor maskin like kompleks som torturapparatet: det har en «regulator»-skive som setter delene i bevegelse og får sideveggene til å heve seg og synke, noe som minner Karl om de mekaniske juleutstillingene han så som barn. Karl tar seg senere jobb i et hotell som fungerer som en enorm innretning for informasjonsformidling, med gutter som jager fra den ene etasjen til den andre med meldinger diktert over telefonlinjer, skrevet ned, kryssjekket med protokoller som andre gutter konstant piler til og fra kort sagt en metaforisk krysning mellom en datamaskin og en roman under utvikling. Når han har fått som 3 / 7
4 oppgave å betjene heisen, innser Karl trist at han aldri fullt ut vil forstå hvordan den fungerer: den andre heisgutten, til tross for seks måneder i stillingen, hadde verken «sett drivverket i kjelleren eller maskineriet i selve heisen med egne øyne, selv om dette, som han uttrykkelig sa, ville ha vært til stor glede for ham». 2 Teknologien hos Kafka er (som selve skriften) tydelig gnostisk: alltid på grensen til å avsløre et eller annet stort, universelt mysterium mens den likevel alltid holder denne avsløringen tilbake akkurat når den synes å by den frem. Se på denne overveldende passasjen i Slottet (1926), der K., innesperret på sitt beskjedne vertshus, presser øret mot en telefon som forbinder ham til et sentralbord inne på slottet han higer så etter adgang til: Det var som om det ut av summingen av tusen barnlige stemmer men denne summingen var heller ikke noen vanlig summing, men en sang av stemmer langt, aller lengst borte som om det ut av denne summingen på en likefrem umulig måte dannet seg en eneste høy, men sterk stemme, som slo mot øret som om den krevde å trenge dypere inn enn bare til den stakkarslige hørselen. 3 Her har vi den igjen summende, hvinende, dirrende på grensen til sang og forståelighet: Marinettis poesimaskin. Men denne gangen har Marinettis jubel gitt plass til en følelse av melankoli. K. vil selvsagt aldri få adgang til slottet, og teknologien, etter tur både vakker og truende, blir først og fremst selve formen og kretskortet for det han ikke har. Teknologi og melankoli: en underlig forbindelse, skulle man tro. Likevel har den dype begrepslige røtter. For Freud er all teknologi en protese: telefonen (opprinnelig tenkt som et høreapparat) et kunstig øre, kameraet et kunstig øye, og så videre. Når mennesket spenner på seg sine proteser, som Freud skriver i Ubehaget i kulturen(1930), blir det storartet, «en slags protesegud» «men» (fortsetter han) «nå er ikke disse vokset sammen til et fullkomment hele, de volder fra tid til annen ikke lite besvær». 4 For å si det på en annen måte: hvert teknologiske tillegg legemliggjør i stor grad et fravær, et tap. Som litteraturkritikeren Laurence Rickels parafraserer det, med (som hos Kafka) særlig trykk på kommunikasjonsteknologi: «Hvert kontaktpunkt mellom kroppen og dens mediale utvidelser anviser en hemmelig gravplass.» For Rickels er ikke koblingen mellom teknologi og sorg kun freudiansk og spekulativ, men også godt historisk begrunnet. I sin utmerkede bok Aberrations of Mourning: Writing on German Crypts (1988), viser han hvordan fremveksten av innspillingsutstyr som fonografer og grammofoner i Vesten kom før massevaksinasjonen hadde redusert barnedødeligheten, selv blant de bedrestilte. I en tid der man fulgte moten med å spille inn barnas stemmer, var det mange middelklasseforeldre som fant seg selv i sorg, og platen eller rullen der vesle Augustus eller Matildas stemme overlevde ham eller henne, ble dermed en slags grav. «Døde barn,» skriver Rickels, «bor i hvelv av tekniske medier som skaper dem». Tap blir teknologikkens kjerne; som konsekvens er det som kommunikasjonsteknologien innvier, en sorg-kult Rickels foreslår faktisk å erstatte ordet «sorg» med frasen «den audiovisuelle kringkastingen av uekte begravelse». Og litteraturen som oppstår i kommunikasjonsteknologiens tidsalder modernistisk litteratur er denne kultens uttrykk, dens nedtegnelser, dens hellige skrifter. 4 / 7
5 Under forberedelsene til min egen roman C (2010), som finner sted i akkurat denne utviklingsperioden, fant jeg belegg for Rickels påstand overalt. Oppfinnelsen av telefonen, viser det seg, skyldes ikke bare eksperimentering med høreapparater. Alexander Bell, som lekte mye med mekaniske taleinstrumenter under oppveksten (faren hans drev en skole for døve barn), mistet en bror i ungdomsårene. Som resultat av dette, gjorde han en pakt med den gjenlevende broren: om en av dem skulle dø, skulle den som levde lengst prøve å finne opp et instrument som kunne motta signaler fra den andre siden av graven dersom slike signaler viste seg å eksistere. Så døde den andre broren, og Alexander oppfant selvfølgelig telefonen. Han ville sannsynligvis ha oppfunnet den uansett, og forble en skeptiker og rasjonalist hele livet igjennom men bare fordi brødrene hans aldri ringte: ønsket var der, loddet fast like inn i telefonrøret, hvilket gjør telefonen i seg selv til et hjemsøkt apparat. Radioen har en lignende, om enn mer kollektiv historie. Mediet, som var lite annet enn en obskur formidlingsmekanisme fra skip til kyst, tyvlyttet til av en håndfull unge radioamatører, sprang inn i den offentlige bevisstheten med Titanic-ulykken. Før skipet gikk ned, hadde det klart å sende ut et SOS-signal, noe som førte til at hundrevis av passasjerer ble reddet. Mange tidlige avisartikler fremhevet faktisk dette faktumet mer enn tapet av liv. Oppfinneren av radioen, Guglielmo Marconi, som selv var i atlanterhavsfart på den tiden, ble ved sin ankomst til New York hedret som en stor frelser, mens aksjeprisen på selskapet hans skjøt i været. Som en annen litteraturkritiker, Jeffrey Sconce, poengterer i sin bok Haunted Media (2000), ville likevel Marconis apparat, som resultat av denne kombinerte katastrofen og mirakelet, for fremtiden være uløselig knyttet til «bildet av ulykksalige sjeler spredt utover Atlanterens iskalde tomrom». Når radioen fant en rolle i første verdenskrig noen få år senere, ble koblingen forsterket. Som Sconce skriver: «Skyttergravskrigens grusomme skuespill, orkestrert og rapportert via radio, impliserte mediet i enda et av modernitetens tomrom, de øde områdene i det som skulle bli kalt Ingenmannsland». Det finnes til og med en roman fra perioden, Thy Son Liveth (1919) av Grace Duffie Boylan, der en fallen radiooperatør sender signaler fra eteren (og her dukker familieforbindelsen opp igjen) til sin mor. Boylans bok kan være fantasifull, men antakelsen om at luftbølgene spraket av de døde var utbredt, selv blant rasjonalister. Om «sjelen» vår det som gjør oss levende er et sett med elektriske impulser, som vi moderne nå vet, virker det ikke da fornuftig at disse skulle gå over luften og bli påviselige, mottakelige over radio? Oliver Lodge, en anerkjent fysiker og hyppig foreleser ved Royal Institution ikke noen pseudovitenskapelig forsamling, men selve hovedsetet for britisk vitenskap trodde dette. Han skrev en hel bok om «kommunikasjoner» han hadde hatt, via synske «operatører», med sin sønn Raymond, som hadde dødd under krigen. Seansenes popularitet vokste eksponentielt (millioner hadde tross alt mistet sine egne Raymonder), og «oppgraderte» vokabularet: der 1800-tallets medier hadde benyttet en retorikk om «ånder», snakket man nå om «frekvenser», «signal» og «mottak». C finner spesifikt sted mellom 1898 og Datoene er ikke tilfeldige: de markerer perioden mellom Marconis tidlige radioeksperimenter over kortdistanse og grunnleggelsen av den sentraliserte og statsdrevne underholdnings-, nyhets- og propagandakringkasteren vi fremdeles kjenner som BBC. I 1922 reiste Storbritannia, i koloniområdet Egypt, de første pylonene fjernmaster i imperiets planlagte radiosamband; og mens de holdt på med dette, mistet de Egypt, som oppnådde uavhengighet i februar samme år. For de gamle egypterne var pyloner 5 / 7
6 porter til underverdenen: disse moderne kom til å symbolisere tap i en nasjonal skala. I november, også i Egypt, gravde Howard Carter ut det som skulle bli tidenes mest berømte famliliekrypt var også modernismens annus mirabilis, med publisering av The Waste Land, der stemmer, dialoger og til og med værmeldinger driver inn og ut av det hørbare ettersom diktets forfatter-operatør skrur på sine litterære knotter ogulysses, et gedigent tekstlig sentralbord der temaene død og media flere ganger kobles inn i hverandre. Idet Leopold Bloom vandrer fra telegrafen til postkontoret, forbi reklameplakater for et avistrykkeri, går han i en begravelse og overveier muligheten for å plassere platespillere i gravene slik at de døde kan få nytt liv i lyden: «Legg på stakkars gamle tippoldefar. Kraahraark! Hallohallohallofrykteliggladforat kraark frykteliggladatdeterengang hallohallo prala kopst.» 5 Bloom selv har mistet en sønn, i barndommen. Enten det er i litteraturen eller i livet, renner en melankolsk teknologikk gjennom hele perioden, og disse forbindelsene radiomast-graver, døde stemmer som spraker i eteren eller fra rillene i en grammofonplate dukker opp med en iherdighet som grenser til det besatte. Høydepunktet innen den litterære modernismen, dens mest sofistikerte og ekstreme prestasjon, er Joyce siste roman, Finnegans Wake (1939), utgitt 17 år etter Ulysses, idet verden sto på terskelen til en ny orgie av teknologi og død. Boken, som er umulig å oppsummere i en setning, har vært vekselvis fortolket som babbelet som farer gjennom en drømmers hode, en avhandling om verdenshistorien, ditto for litteraturhistorien, en profetisk runesamling for samtiden, og en skatologisk traktat så obskøn at den måtte skrives i kode for å unngå sensuren som hadde rammet Joyces forrige roman. Men hvordan du enn leser den, er to ting sikkert: for det første at (som ordet «Wake» skulle antyde) det er en dødebok, bestrødd med graver og sørgeritualer; og for det andre, at teknologiske medier befolker den på alle nivåer telefoner og grammofoner, filmer og fjernsyn og, fremfor alt, radio. Vi har «loftly marconimasts from Clifden» som utstråler «open tireless secrets... to Nova Scotia s listing sisterwands»; vi har en «contact bridge of... sixty radiolumin lines... where GPO is zentrum» (General Post Office, lokalet for Radio Eireann); vi har «that lionroar in the air again, the zoohoohoom of Felin make Call»; vi har til og med kroppsløse stemmer som roper «get off my air». Ifølge Joyce-kjenneren og poeten Jane Lewty, medredaktør av Broadcasting Modernism (2009), kan «Wake best forstås som en lang radio-seanse, der helten stiller radioen ved sengekanten sin, eller kanskje hodet sitt, inn på stemmene til de døde». Kanskje, vedgår hun når jeg presser henne, kan «helten» til og med være radioen selv. Ved å lytte til de døde stemmene fra scenen med Quijote i åssiden og fremover, har teknologikken antydet for dem som er villige til å lytte til sendingene en ny, dynamisk måte å forstå litteratur på det vil si, å forstå hva det er å skrive, hvem (eller hva) som skriver, og hvordan det kan leses. Der den liberal-humanistiske sensibiliteten alltid har holdt det litterære verket for å være en slags personlig uttrykk, en omstendelig utforming av tankene og følelsene hos et isolert individ som har mestret det poetiske håndverket sitt, kan en teknologisk kyndig sensibilitet se det helt annerledes: som en gruppe sendinger, filtrert gjennom subjekter som teknologien og det levende ordet har brutt, brukket opp, gjort mottakelige. Jeg vet hvilken side jeg står på: jo flere bøker jeg skriver, desto mer overbevist blir jeg om at det vi møter i en roman ikke er subjekter, men nettverk; at det vi hører i dikt ikke er (for å bruke uttrykk fra kommunikasjonsteknologien) signal, men støy. Den tyske poeten Rilke hadde et ord for 6 / 7
7 Powered by TCPDF ( Vagant det: Ur-Geräusch, universets spraking, engler som danser i bakgrunnsstøyen. Oversatt fra engelsk av Kjetil Sletteland 1 Sitatene fra «Futurismens grunnlag og manifest» stammer fra Espen Grønlies oversettelse, Rett kopi dokumenterer fremtiden, Oslo 2007, s O.a. 2 Franz Kafka, Mannen som forsvant, kritisk utgave etter håndskriften, oversatt av Trond Winje, Oslo: Gyldendal 1994, s O.a. 3 Franz Kafka, Slottet, kritisk utgave etter håndskriften, oversatt av Carl Fredrik Engelstad, Oslo: Gyldendal 1999, s. 24. O.a. 4 Sigmund Freud, Ubehaget i kulturen, oversatt av Petter Larsen, Oslo: Cappelen 1992, s. 36. O.a. 5 James Joyce, Ulysses, oversatt av Olav Angell, Oslo: Cappelen 1993, s O.a. 7 / 7
Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.
Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerFra Biblia Hebraica Quinta til Barnas Bibel. Noen funn fra fordypningsoppgave i Det gamle testamentet, Universitetet i Oslo 2013
Fra Biblia Hebraica Quinta til Barnas Bibel Noen funn fra fordypningsoppgave i Det gamle testamentet, Universitetet i Oslo 2013 - Vad som helst kan delas ut och läsas som bibel för barn, med följden att
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:
Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel
Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier
Detaljer1. januar Anne Franks visdom
1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer
DetaljerPreken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund
Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var
DetaljerVelkommen til minikurs om selvfølelse
Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse
DetaljerBarry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal
Barry Lyga Game Oversatt av Fartein Døvle Jonassen Gyldendal Til Kathy. Endelig. Del én 3 spillere, 2 lag Kapittel 1 Hun hadde skreket, men hun hadde ikke grått. Det var det han kom til å huske, tenkte
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerReisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -
Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerMamma er et annet sted
Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg
DetaljerVibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014
Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot
DetaljerDAVID FOENKINOS CHARLOTTE ROMAN OVERSATT FRA FRANSK AV AGNETE ØYE (MNO)
DAVID FOENKINOS CHARLOTTE ROMAN OVERSATT FRA FRANSK AV AGNETE ØYE (MNO) SOLUM BOKVENNEN 2017 Den som ikke mestrer livet sitt mens han lever, trenger den ene hånden for å holde fortvilelsen over sin skjebne
DetaljerØystein Wiik. Best når det virkelig gjelder
Øystein Wiik Best når det virkelig gjelder Om forfatteren: Med utgangspunkt i sin karriere som sanger og skuespiller har Øystein Wiik jobbet som motivator og foredragsholder, nasjonalt og internasjonalt,
DetaljerForslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten
Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6
DetaljerBrev til en psykopat
Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.
DetaljerVi ber for hver søster og bror som må lide
Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul
DetaljerPreken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund
Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er
DetaljerAnan Singh og Natalie Normann LOFTET
Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerHvem er Den Hellige Ånd?
Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere
DetaljerLyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet
1 Lyttebamsen lærer seg trærnes hemmelighet En fortelling for å hjelpe barn til å bære det umulige Skrevet av: Merle Levin www.listenbear.com Illustrert av: Jane Appleby Oversatt av: Marit Eikaas Haavimb
DetaljerNULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER
NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon
DetaljerBLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?
BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/
DetaljerAtle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask
Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten
DetaljerHarlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman
Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende
DetaljerMarkus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup
Markus Zusak Boktyven Oversatt av Henning Hagerup Til Elisabeth og Helmut Zusak, i kjærlighet og beundring PROLOG en fjellkjede av murbrokker hvor fortelleren presenterer: seg selv fargene og boktyven
DetaljerKetil Bjørnstad Ensomheten. Roman
Ketil Bjørnstad Ensomheten Roman Om boken: Fiolinisten Susanne Hvasser og bassisten Oscar Enger er musikere i Oslofilharmonien. Lenge har de levd rolige og regelmessige liv. Men sensommeren 2012 settes
DetaljerPreken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15
Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer
DetaljerGeir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman
Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste
DetaljerNORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst
1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.
DetaljerARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE
ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys
DetaljerTalen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.
Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og
Detaljerwww.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet
Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid
DetaljerKoiKoi: Ritkompendiet
KoiKoi: Ritkompendiet Om rit på KoiKoi KoiKoi vil i stor grad dreie seg om ritualer og ritualenes funksjon i Ankoi-samfunnet. Under finner du beskrivelser av alle rit arrangørene har planlagt. Dere står
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerINNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I
INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...
DetaljerVerboppgave til kapittel 1
Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse
DetaljerKurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?
Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
Detaljermystiske med ørkenen og det som finner sted der.
DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks
DetaljerPreken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 2. s i åp.tiden 10. januar 2016 Kapellan Elisabeth Lund Prekenteksten i dag handler om døperen Johannes som står ved Jordanelva og døper folk. Vi skal få høre om hva som skjedde den dagen Jesus
DetaljerTENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/
TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer
DetaljerJørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman
Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo
DetaljerDet nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst
Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerLesninger Pinsevigilie - lørdag, 3. juni 2017, År A
Lesninger Pinsevigilie - lørdag, 3. juni 2017, År A 1. lesning 1 Mos 11,1 9 Den ble kalt Babel. For der forvirret Herren all verdens tungemål. Hele verden hadde ett språk og samme tungemål. Da folk brøt
DetaljerStolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»
1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er
DetaljerBarna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis
Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at
DetaljerJANUAR- OG FEBRUARNYTT PÅ STJERNA.
JANUAR- OG FEBRUARNYTT PÅ STJERNA. «Hallo!» Nathalie kommer i mot oss når vi kommer på jobb. Khalid springer i mot oss med åpne armer og gir oss en klem. Ikke rart vi gleder oss til å komme på jobb! PEKEBØKER
DetaljerMystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren
1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for
DetaljerDette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:
Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt
DetaljerHjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også.
120 og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner! Når en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, så er jeg - vips - rett inn i evigheten,
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerInghill + Carla = sant
Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg
DetaljerKjempen Yme og kua Audhumla
Side 1 av 5 Om hvordan verden ble til Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 I begynnelsen fantes
DetaljerHimmelen, Guds herlige hjem
Bibelen for barn presenterer Himmelen, Guds herlige hjem Skrevet av: Edward Hughes Illustrert av: Lazarus Tilpasset av: Sarah S. Oversatt av: Christian Lingua Produsert av: Bible for Children www.m1914.org
DetaljerBibelen for barn presenterer. Himmelen, Guds herlige hjem
Bibelen for barn presenterer Himmelen, Guds herlige hjem Skrevet av: Edward Hughes Illustrert av: Lazarus Tilpasset av: Sarah S. Oversatt av: Christian Lingua Produsert av: Bible for Children www.m1914.org
DetaljerPierre Lemaitre IRÈNE. Oversatt av Christina Revold
Pierre Lemaitre IRÈNE Oversatt av Christina Revold Om forfatteren: Pierre Lemaitre, født 1956 I Paris. Han underviste i litteratur i mange år før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. Irène
DetaljerTor Fretheim. Leons hemmelighet
Tor Fretheim Leons hemmelighet 1 Jeg har aldri trodd på tilfeldigheter. Men det var sånn vi møttes. Det var utenfor en kino. Jeg hadde ingen å gå sammen med. Det gjorde ingenting. Jeg likte å gå alene.
DetaljerKurskveld 10: Hva med fremtiden?
Kurskveld 10: Hva med fremtiden? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Velkommen Velkommen til den siste meg@gud-samlingen. Det er trist, ikke sant?
DetaljerHomo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010
Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:
Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.
Detaljer«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å
Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett
DetaljerVURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO
VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som
DetaljerAnan Singh og Natalie Normann PARKEN
Anan Singh og Natalie Normann PARKEN Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og
DetaljerHva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.
Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.
DetaljerGud en pappa som er glad i oss Smurfene
Gud en pappa som er glad i oss Smurfene Tema: Gud som en kjærlig far Film: Smurfene Start & Stopp Bibelen: Ak/vitet: Lukas 15 Sauen som ble funnet igjen, Sølvmynten som ble funnet igjen og Sønnen som kom
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerEIGENGRAU av Penelope Skinner
EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.
DetaljerOmslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as
2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 978-82-489-1470-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Det er grytidlig morgen
DetaljerDel. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten
Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i
DetaljerHvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?
Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DetaljerCharlie og sjokoladefabrikken
Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre
DetaljerHvorfor valgte Gud tunger?
Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen
Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite
DetaljerLEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)
LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerAlbert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim
Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim Albert Einstein (1879-1955) regnes av mange som det 20. århundres fremste vitenskapsmann, selv om det nå, etter at hans publiserte og upubliserte
DetaljerVEIEN TIL DEG SELV. Vigdis Garbarek
VEIEN TIL DEG SELV Vigdis Garbarek Innhold Forord Porten Nøkkelen Veien Veiskiller Tanker Grunnstener Det innerste rommet Etterord 1 Forord Jeg snudde på hodet og så et av de siste bladene på treet falle
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:
Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus
DetaljerCellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014
Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud
DetaljerNår ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen
I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes
DetaljerCLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.
HONOUR Av Joanna Murray-Smith og møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. EKST. PARK. DAG. Jeg kjenner deg igjen. Jeg gikk
DetaljerDersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege
Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.
DetaljerMmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..
TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet
DetaljerHistorien om universets tilblivelse
Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var
DetaljerForvandling til hva?
Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har
DetaljerFortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet.
DEN HELLIGE FAMILIE TIL DENNE LEKSJONEN: Tema for denne samlingen: Hovedlinjen i det kristne språksystemet: Jesu Kristi fødsel, liv, død og oppstandelse. Liturgisk handling Fordypningspresentasjon Om materiellet
DetaljerKonf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise
Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes
DetaljerModige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp
Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp KKROPP ØVELSER: KROPP Innledning KROPPEN ER SENTRAL i kristen tro. Gud skapte mennesket som kropp, i sitt bilde. I Jesus Kristus fikk Gud kropp,
DetaljerDet står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:
Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte
DetaljerMinnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL
Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når
Detaljer