Rv. 510 Sømmevågen vest - Flyplassvegen. Konsekvensutredning Deltema: Kulturminne og kulturmiljø

Transkript

1 Rv. 510 Sømmevågen vest - Flyplassvegen Konsekvensutredning Deltema: Kulturminne og kulturmiljø R A P P O R T Region vest Bergen kontorsted Planseksjonen Dato:

2 Rv. 509 Sømmevågen vest og Flyplassvegen KONSEKVENSUTREDNING DELTEMA: KULTURMINNE OG KULTURMILJØ SEPTEMBER 2011

3 2

4 Forord Det er utført en konsekvensanalyse for utvidelse av eksisterende veganlegg for Rv. 509 Sømmevågen vest og på Flyplassvegen, kommune, Rogaland fylkeskommune. Som en del av dette arbeidet er rapporten over deltema kulturminner og kulturmiljø utarbeidet. Konekvensutredningen omfatter både forhistorisk tid og nyere tid. Rapporten er laget av Arnulf Østerdal, Statens vegvesen, Region vest. Bergen, 01/ Arnulf Østerdal 3

5 4

6 Innhold Forord. s. 3 Innhold... s. 5 Hovedkonklusjon.. s. 7 Innledning.. s. 8 Metode Arbeid med konsekvensutredningen s. 11 Kildegrunnlag s. 11 Kartfesting s. 12 Nummerering av kulturhistoriske element.. s. 12 Definisjoner. s. 13 Verdivurdering..... s. 14 Alder som vernekriterium s. 16 Differensiering mellom automatisk fredete kulturminner... s. 16 Funksjonsverdien til automatisk fredete kulturminner... s. 17 Sikringssone. s. 17 Konsekvensvurdering.. s. 17 Avbøtende tiltak... s. 19 Bygninger langs vegtraséene. s. 19 Fredete bygninger s. 19 Bygninger frå s. 19 Bygninger yngre enn s. 19 Presentasjon og resultat Kulturmiljøene verdi, omfang og konsekvenser... s. 21 Avbøtende tiltak... s. 22 Kulturmiljø, verdier og konsekvenser Et kulturhistorisk riss av det forhistoriske og Madla... s. 25 Gårder som blir berørt av planarbeidet. s. 28 KM 1 skole... s. 30 KM 2 Sømme vest... s. 33 KM 3 Sømme og Sømme husmorskole... s. 37 KM 4 Sømme sør... s. 44 KM 5 Sande... s. 47 KM 6 Utsola... s. 50 Kilder. s. 54 Appendiks.... s. 55 5

7 6

8 Hovedkonklusjon Det er i prinsippet kun et alternativ utenom 0 alternativet som er vurdert i denne konsekvensutredningen. Etter som konsekvensutredningen av kulturminner og kulturmiljø først tok til når veglinjene og løsningene var utformet har utredningen av dette temaet til stor del konsentrert seg om hva slags innvirkning de foreslåtte vegløsningene har fått på gjeldende tema.. Det må påpekes at det under planlegging av vegtraseene har vært dialog med kulturminnemyndighetene som i første instans er Rogaland fylkeskommune sin kulturavdeling gjennom saksgang og registreringen etter automatisk fredete kulturminner. Denne registreringen er nå ferdigstilt. Tabell 1. Alternativvurdering rv. 509 Sømmevågen vest og Flyplassvegen, kommune Alternativ Skildring av verdi og omfang Konsekvens Alternativ 0 Eksisterende situasjon uten tiltak Ingen konsekvenser (0) Alternativ 1: Nytt vegsamband Direkte konflikt med til sammen tolv automatisk fredete kulturminner. Vegutvidelsen vil og påvirke hageanlegg / park ved Sømme husmorskole. Deler av kulturlandskapet vil endre seg og kulturlandskapssammenhenger blir svekket Alternativ 0 gir ingen konsekvenser for deltema kulturminner og kulturmiljø. Stor negativ konsekvens (---) Når det gjelder alternativ 1 er det til sammen 10 konflikter med automatisk fredete kulturminner som ikke var kjent før man gikk i gang med planarbeidet i Sømmevågen og langs Flyplassvegen. Samlet sett er konsekvensen av vegutvidelsen satt til middels negativ til stor negativ. Grunnen til dette er det høye antallet konflikter med kulturminner innenfor et lite område og at disse lokalitetene er rike både på funn og på spor etter forhistorisk aktivitet. Dette betyr at konflikten med automatisk fredete kulturminner er relativt høy. Fra områdene ved skole og ned til krysset Tanangervegen / Flyplassvegen og videre sørover på Flyplassvegen er det altså direkte konflikt med kulturminner fra eldre steinalder til jernalder. Det bør og påpekes at det ligger et større tall lokaliteter inn mot tiltaksområdet som ikke blir berørt. Konflikt ser ut til å være umulig å unngå på gårdene Sømme, og Sande. 7

9 Innledning Bakgrunn for tiltaket og for konsekvensutredningen Rv. 509 mellom Sømmevågen/Flyplassveien og Fv. 409/E39 i Randaberg videreutvikles for å sikre god fremkommelighet for næringstrafikken. Denne delen av den såkalte Terminaltangenten skal knyttes til splitten som forbinder stamveiene Rv. 509 og Ev. 39. Disse to prosjektene sammen med ny Rv. 44 Stangeland-Skjæveland er viktige deler av Transportkorridor vest. Målet med utbyggingen er å forbedre vegnettet mellom de viktigste terminalene for næringstrafikk, de viktigste terminalene er Risavika havn, Stavanger lufthavn, Godsterminal Ganddal, Offshorebasen i Dusavig og ferjeforbindelsen i Mekjarvik. I forbindelse med reguleringsplan for utvidelse av Rv. 509 og Flyplassveien til 4-felt og nytt planskilt kryss mellom de to veiene skal det utarbeides konsekvensutredning. Statens vegvesen engasjerte høsten 2007 Norconsult AS til å utarbeide forprosjekt for valg av trafikale løsninger for krysset Rv. 509/Flyplassveien og for utvidelsen av de to veiene. Forprosjektet ble ferdig høsten Oppstart av reguleringsplanarbeidet ble varslet i januar Det ble avholdt offentlig orienteringsmøte i Kulturhus 16. februar 2009 og frist for merknader til planarbeidet var 2. mars Underveis i arbeidet med reguleringsplanen har det framkommet et formelt behov for konsekvensutredning i henhold til forskrift om konsekvensutredninger 3.1. Mål for prosjektet Det overordnede målet for prosjektet er å forbedre kapasiteten og framkommeligheten gjennom krysset og langs Rv. 509 og Flyplassveien. Delmål - Skape forutsetninger for økt andel kollektivreiser - Forbedret gang- og sykkeltilbud - Økt trafikksikkerhet på strekningen - Bevare naturverdien i omgivelsene gjennom å minimere terrenginngrep - Muliggjøre etappevis utbygging Forutsetninger - Rv. 509 og Flyplassvegen skal være firefeltsveger (to felt pluss to kollektivfelter) - Flystripen skal ikke utvides nordover slik det fremgår i en del eldre planer. - Det skal lages plass for bybanen slik det fremgår av mulighetsstudie for bybanen, men bybanen skal ikke være del av denne planen (mindre justeringer i overgangen mot denne planen må påregnes) - Rv. 509 fra eksisterende rundkjøring med Flyplassveien og nordøst, mot Risvika/Tananger, skal ha omtrent samme plassering som i dag. - splitten blir bygd som foreslått i reguleringsplan. - Husmorsskolen skal så langt som mulig beholdes. - Flymuseet skal så langt som mulig kunne lede fly mellom sine lokaler og flyplassen - Det skal etableres tosidig gang-/sykkelveg langs Flyplassvegen og Rv Det sikres mulighet for utrykning fra Lufthavnen på tvers av Rv. 509 og nordover. 8

10 Avgrensing av området Det opprinnelige området som det ble meldt oppstart i er redusert en hel del i løpet av planprosessen. I og med at konsekvensutredningen av kulturminner og kulturmiljø kom inn på et sent tidspunkt i planprosessen så er endelige byggegrenser benyttet i forhold til å definere kulturmiljøer og områder som blir påvirket av tiltaket. Dette har og resultert i at kartleggingen av løse gjenstander på de berørte gårdene ikke til fulle er integrert i konsekvensanalysen men supplert i appendiks som finnes bak i denne rapporten. Det må og presiseres at de fleste funn av løse gjenstander ikke er lokalisert nærmere enn til gård. Av praktiske årsaker er funnene på gården ikke listet opp i appendiks etter som denne ikke blir særlig berørt av de planlagte tiltakene. Selve avgrensingen av kulturmiljøene har ikke en fast utbredelse for deltema kulturminner og kulturmiljø. Avgrensingen blir gjort ut fra faglig skjønn og kulturhistoriske sammenhenger det må argumenteres for og varierer i planområdet. I dette planarbeidet er kulturmiljøene (KM) og temmelig strengt avgrenset. Fig. 1 Opprinnelig planområde ved oppstart 2009 Kulturmiljøene - verdi, omfang og konsekvenser Langs områdene for vegutvidelse, Rv. 509 Sømmevågen vest og Flyplassvegen, kommune er det definert til sammen 6 kulturmiljø med til dels forskjellig innhold, utstrekning og tidsdybde. Kartet, teksten og tabellen på de neste sidene viser de kulturhistoriske verdiene til hvert kulturmiljø og forteller hvilket omfang og hva slags konsekvenser de planlagte tiltakene fører til. En nærmere kulturhistorisk beskrivelse av de enkelte kulturmiljøene finnes i presentasjonsdelen bak i rapporten. Det er og gjort greie for vernestatusen til de ulike kulturminnene. 9

11 Det er viktig å huske på at de enkelte verdisettingene gjelder i forhold til arbeidet med konsekvensanalysen for Rv. 510 Sømmevågen vest og Flyplassvegen. I andre sammenhenger kan tilsvarende kulturminner vurderes annerledes. Massedeponi og riggområde Områdene kan ha innvirkning på kulturminner fra historisk eller forhistorisk tid. Forholdet til andre planer Det finnes flere tilgrensende planer blant annet reguleringsplan for splitten (se hovedrapport). Alternativ som skal utredes Etter som denne konsekvensutredningen med tema kulturminner og kulturmiljø kom inn i planprosessen på reguleringsplannivå faller i stor grad utredning av ulike traséer og løsninger bort. Utredningen bygger derfor i stor grad opp om den planlagte traséen. 10

12 Metode Arbeid med konsekvensanalysen Konsekvensanalysen for deltema kulturminne og kulturmiljø er utført av Arnulf Østerdal, Statens vegvesen, Region vest. Oversikten over de automatisk fredete kulturminnene i kommune får man gjennom Riksantikvarens database over kulturminner (Askeladden). Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen, har utført 9-undersøkelser etter Kulturminneloven i planområdet. Disse 9- undersøkelsene ble utført før utredningen av kulturminner og kulturmiljø kom i gang. Konsekvensutredningen har derfor med de sist registrerte automatisk fredete kulturminnene man vet om innenfor planområdet. Automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminne er i denne rapporten presentert sammen, med det tilhørende kulturmiljøet (KM) som en samlende faktor. Kulturmiljøene er gitt ut fra helheten av alle de kulturminner de omfatter, men i tillegg er enkeltobjekt som kommer i konflikt med tiltaket gitt en egen verdi- og konsekvensvurdering. Særlig i verdivurderingene har det vært en utfordring å sette ulike kulturminner opp mot hverandre (se Verdivurdering ). Enkeltstående kulturelement og automatisk fredete kulturminner som ikke står i noen direkte fysisk fare i forbindelse utviding av vegen i Sømmevågen og på Flyplassvegen kan bli nødvendig å undersøke. Dette fordi tiltakene kan endre karakteren til det historiske landskapet i så stor grad at sammenhengen mellom natur, kulturlandskap og kulturminne forringet. Når det gjelder spor etter bosetning fra forhistorisk tid er sporene ofte spredd utover en større sammenhengende flate. Det er opp til kulturminnemyndighetene hvordan denne avvegningen når det gjelder undersøkelser utenfor planområdet blir løst. Det har derfor vert nødvendig å se på kulturelementene i et større omfang enn berre som enkeltstående objekt. En konsekvensanalyse som denne kan ikke få med seg alle aspekt av kulturhistorien, men skal forsøke å trekke fram de viktigste. Det er likevel trolig at rapporten har gått glipp av enkelte viktige spor fra epoker av kulturhistoria. Både fra nyere tid og forhistorisk tid. Selv om alle de kulturhistoriske registreringene som er gjort i området, baserer seg på et faglig grunnlag er de samtidig også vurdert ut fra det man kan kalle et faglig skjønn. Med andre ord er de farget av hva registratoren vurderer som viktig. I prinsippet skal dette være den samme vurderingen som andre kulturfaglige personer vil gjøre, men i praksis vet vi at ulike personer kan ha ulike detaljvurderinger og -tolkninger. Kanskje spesielt gjelder dette nyere tids kulturminner. De store trekkene og de grove maskene skal i alle fall være noenlunde overensstemmende. Det faglige overskygger det subjektive. Kildegrunnlag Informasjon om de automatisk fredete kulturminnene er hentet fra flere kjelder. De fleste av disse opplysningene er nå samlet i Riksantikvarens database over automatisk fredete kulturminne Askeladden. Denne databasen blir oppdatert jevnlig men det er en noe ulik praksis i forhold til å registrere inn fjerna kulturminner og funn av løse gjenstander. For sin del ser det også ut til at det er gjort registreringer for en del av de løse gjenstandene. 11

13 Noen kulturminner har kan hende gått tapt i tida som har gått etter at registreringene som konsekvensutredningen bygger på ble gjort. Enda mer sannsynlig er det at det finnes flere kulturminner enn de som er listet opp. De kan enten ha vært skrevet ned i andre kilder enn de som er benyttet her, eller ikke være rapportert inn til kulturstyresmaktene. Ganske sikkert er det òg til nå ukjente automatisk fredete kulturminner innenfor influensområdet. Fig. 2. Eksempel på nyere tids kulturminne uten formelt vern. Nøttveit, gnr.49 bnr. 9, Radøy kommune. Foto: Statens vegvesen. For både automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner er ulike arkiv og samlinger benyttet. Og diverse bøker som fagbøker, bygdebøker og lokalhistoriske tekster er gjennomgått. En stor del av informasjonen er funnet ulike steder på internett. Kartfesting Kulturminnene og kulturmiljøene langs traséene er kartfestet. Nummerering av kulturhistoriske element I denne konsekvensutredningen er kulturmiljø forkortet KM. For eksempel betyr KM 1 at vi snakker om kulturmiljø nr 1, og K3 at det er snakk om kulturminnet med løpenummer 3. Rundt i rapporten blir disse nummereringsnøklene benyttet. Automatisk fredete kulturminner kan identifiseres ved et 6-sifret (kan òg være 4-sifret) tall. Hvis et spesifikt kulturminne er nevnt står det ID: foran og så tallet bak. Kulturminnedatabasen Askeladden er tilgjengelig på internett. Hvis det blir referert til funn representerer dette funn ved et spesielt Museum. S203 er for eksempel en gjenstand i 12

14 Arkeologisk museum i Stavanger (AmS) sine samlinger. Står det en bokstav etter nummeret viser dette til flere funn på samme lokalitet. SEFRAK-registrerte bygninger er skilt frå de automatisk fredete elementene ved å beholde benevnelsen SEFRAK før ID nummereringen. Definisjoner Kulturminner er i Kulturminneloven av 1978 definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, også lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Et kulturminne kan på denne måten være en steinalderboplass, en nausttuft fra middelalderen, et skipsvrak, et kleberbrudd fra 1700-tallet, eller et fruktlager fra vår egen tid. Kulturminner fra forhistorisk tid blir tradisjonelt kalt fortidsminne eller fornminne, men etter hvert har det blitt mer vanlig og benytta det litt videre begrepet automatisk fredete kulturminner om disse kulturminnene. Periodenavn Fra Til Tidligmesolitikum : år f. Kr. Mellommesolitikum : år f. Kr. Seinmesolitikum : år f. Kr. Tidligneolitkum : år f. Kr. Mellomneolitikum : år f. Kr. Seinneolitikum : år f. Kr. Eldre bronsealder : år f. Kr. Yngre bronsealder : år f. Kr. Førromersk jernalder : år f. Kr. Eldre romertid : år e. Kr. Yngre romertid : år e. Kr. Folkevandringstid : år e. Kr. Merovingertid : år e. Kr. Vikingtid : år e. Kr. Middelalder : år e. Kr. Hovedperiode Underperiode Forkortelse Steinalder Eldre steinalder E.sta. Yngre steinalder Y.sta. Bronsealder Bronsealder Bra. Jernalder Eldre jernalder E.ja. Yngre jernalder Y.ja. Middelalder Middelalder Ma. Fig. 3 og 4. Periodenavn og inndeling i hovedperioder for den forhistoriske tiden i Norge. Kulturminneloven 4 sier at alle kulturminner fra før 1537 (inklusive den store mengden kulturminner vi ennå ikke kjenner til som kanskje ligger under åkeren eller lignende) og alle erklærte, stående byggverk fra perioden er automatisk fredete kulturminner (flere andre kulturminner er òg automatisk fredet etter loven, men ikke særlig relevante her). Funnsteder hvor det er funnet løse, automatisk fredete kulturminner, men uten bevislige spor av en struktur, kan òg bli definert som kulturminner. Systematisk kartfesting av slike funnsteder kan danne et tolkbart mønster, som vil være viktig for kulturminnevernet. Lokaliteter med kulturhistoriske assosiasjoner hører òg med her, disse trenger ikke bære spor etter menneskelig virksomhet. Det kulturhistoriske kan være av religiøs art eller knyttet til en historisk hendelse. Den kan være basert på en sann hendelse i historien eller være knyttet til tradisjon og sagn. Slike steder betyr ofte mye for folk i lokalsamfunnet. Sett bort fra de automatisk fredete kulturminnene, er ikke alle kulturminner i utgangspunktet verna. Deres verneverdi vil være et resultat av en faglig vurdering, som òg vil kunne endres 13

15 over tid. Denne vurderingen vil gi grunnlag for hva slags vernestatus et kulturminne blir tildelt. Med hjemmel i Kulturminneloven, Plan- og bygningsloven, eller ved å inngå avtaler med eiere kan kulturminner fredes eller vernes på grunnlag av sin kunnskapsverdi (som vitenskapelig kildemateriale), bruksverdier, opplevelsesverdi eller pedagogisk verdi. I tillegg til de kulturminnene som er fredet etter Kulturminneloven, kommer tusenvis av andre kulturminner fra nyere tid som er så verdifulle at de fortjener å bli tatt vare på. Disse er verneverdige. Nyere tids kulturminner er kulturminner fra tiden etter reformasjonen (1537) og fram til i dag. De kan fredes etter Kulturminneloven, reguleres til bevaring etter Plan- og bygningsloven, eller sikres gjennom kommunedelplaner og lignende. I Kulturminneloven er bygninger eldre enn 1850 vernet etter 25, og loven gir òg tilgang til å verne flere andre kulturminnekategorier (slik som kirker, mynter og skipsfunn o.l.) fra nyere tid. Kulturmiljø inneholder områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Det kan dreie seg om en samling bygninger eller andre kulturminner som fysisk eller funksjonelt er knyttet til hverandre. Også det kulturhistoriske aspektet ved selve landskapet er med her. Man kan si at begrepet inneholder om lag det samme som det en tidligere kalte kulturlandskapet, men har et litt større omfang. Verdivurdering Kulturminnene er i seg selv, og i samspill med omgivelsene, viktige kilder til kunnskap om fortiden. På en enestående måte viser og supplerer de kunnskapen som finnes i skriftlige kilder. Kommer man langt nok tilbake i tid, er de nesten enerådende som formidlere av slik kunnskap. De er den overleverte rammen rundt tidligere tiders liv og kan fortelle mer direkte om dette enn hva de fleste dokumenter kan. Som kilder viser de sider ved hverdagsliv, fest og høytid som ikke ellers er skildret noe sted. De kan fortelle om næringsliv, arbeidsforhold, teknisk innovasjon og begrensninger, sosiale vilkår, estetiske ideal og verdinormer. På denne måten er de med på å gi oss et rikere og mer nyansert bilde av fortiden. Det er opp til oss å tolke sporene selv men uten sporene ingen tolkning. Å sette en verdi på slike blikk bakover i historien sette kulturminnene opp mot hverandre, er i teorien ikke mulig. Det ligger i historiens natur at hver hendelse er satt sammen av så mange enkeltfaktorer at en fullstendig sannhet ikke kan avdekkes eller gjenskapes. Ser vi dette fra et mer overordnet nivå, kan vi likevel, ved hjelp av faglig ballast, fange opp hovedtrekkene og dermed skille kulturminnene frå hverandre. I Vegdirektoratet sin rettleder om metodebok, Handbok 140, blir det sagt om kulturminner at den kulturhistoriske verdien skal vurderes i forhold til gitte kriterium (tabell 3). Disse ble utarbeidet som både nasjonale og generelle fagspesifikke føringer for hva som er verdifullt innenfor fagfeltet. Man må derfor vurdere kulturminnenes kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og kulturminnene som bruksressurser. Dette gjør man gjennom blant annet å skape et bilde av hvor viktig kulturminnet eller kulturmiljøet er for kunnskap om området sin kulturhistorie - i en større sammenheng eller innenfor et geografisk område. Kulturminnet eller kulturmiljøet kan også være viktig for opplevelsen av historien til området, både som del av en funksjonell sammenheng, og ved å vise vesentlige spor etter ressursutnytting i en kronologisk rekkefølge over et lengre tidsrom. Det er òg ønskelig å bevare kulturminner som en framtidig ressurs. 14

16 At synet på historien, og dermed også på hva som er verneverdig, kommer til å endre seg over tid, er å forvente (endring er tross alt kjernen i all historie). Det er derfor viktig å prøve å se kulturminnene i et større perspektiv. Kulturminner som en ikke ser på som spesielt verdifulle i dag, kan være morgendagens kulturhistoriske skattkister (og turistattraksjoner et godt eksempel er Bryggen i Bergen som bergenserne i 1950-åra gikk i protestmarsj for å få rive!). Fig. 5. Kriterium for vurdering av verdi for deltema kulturminne og kulturmiljø. 15

17 Men selv om en i denne rapporten har forsøkt å ta hensyn til slike endringer, er det vanskelig å vite hva som vil bli sett på som verdifullt om noen generasjoner. Det er en tanke alle som arbeider med vegtiltaket bør være seg bevisst. Et viktig grunnlag for bevaring av kulturminnene er rett å slett at de kan bli brukt. Når bruksverdien er høy, blir kulturminnet ofte stående selv om det ikke formelt er fredet. Formelt vern kan likevel være nødvendig for å sikre en antikvarisk tilfredsstillende pleie. Dess høyere bruksverdien er, dess lavere krav trenger vi stille til de andre delverdiene for likevel å ha grunn til å karakterisere et kulturminne som bevaringsverdig. I denne konsekvensanalysen, under deltema kulturminner og kulturmiljø, er både kulturmiljø og enkeltobjekter vurdert i forhold til et kulturhistorisk perspektiv. Men ting som det reint visuelle/estetiske ved et kulturminnemiljø har ikke vert oppgaven å vurdere her. Den delen hører inn under deltema landskapsbilde. Heller ikke det reint biologiske ved et kulturlandskap er tatt med. Det er en del av deltema naturmiljø. I noen tilfeller er en overlapping mellom deltema likevel ikke til å unngå. Det visuelle kan for eksempel være med å styrke verdien av det kulturhistoriske, og det kulturhistoriske kan være viktig for et område med gammel kulturmark (det biologiske). Eller tvert om. Konsekvensene av dette bør, ideelt sett, være et delvis sammenfall mellom enkelte av de ulike deltemaene sine verdivurderinger. Verdivurderingene i rapporten er gitt en tredelt verdisetting, med stor verdi som høyere enn middels verdi og liten verdi. Mellom disse kan det igjen forekomme flytende variasjoner (for eksempel stor til middels verdi ). Det er verd å merke seg at de enkelte verdisettingene gjelder i forhold til arbeidet med konsekvensanalysen. I andre sammenhenger kan verdisettingen bli annerledes enn det som er vurdert her. Men trass i at selve verdisettingen bare gjelder for denne konsekvensanalysen, er de ulike vurderingene gjort ut frå et generelt kulturhistorisk ståsted, og skal i prinsippet være anvendbart også for annet type arbeid enn kun denne konsekvensanalysen. Alder som vernekriterium Alder kan neppe sies å være en verdi i seg selv. Den er avhengig av andre delverdier. Samfunnet har likevel, via Kulturminneloven, akseptert at høy alder er et kriterium for vern, ved at alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder er automatisk fredet. De automatisk fredete kulturminnene står i en særstilling ved at de er kilde til kunnskap om en del av fortiden som ellers nesten ikke er dokumentert skriftlig. Det er altså den historiske kildeverdien til disse kulturminnene som er bakgrunn for den automatiske fredningen ikke alder i seg selv. Differensiering mellom automatisk fredete kulturminner Alle automatisk fredete kulturminner har i utgangspunktet stor verdi det er jo nettopp derfor de er automatisk fredet. Men i forvaltningssammenheng kan det likevel være nødvendig å differensiere også mellom disse kulturminnene. Det blir en i-verste-fall-tenking, der det ikke er noe bedre alternativ enn å vurdere å endre/ødelegge de automatisk fredete kulturminnene. 16

18 For selv om alle de automatisk fredete kulturminnene har i seg store nok verdier til å bli fredet, kan det være ulike aspekt ved verdisettingen av dem som ikke er ens. Kulturminnene sin totale egenverdi er med andre ord stor, mens styrken på de enkeltstående verdikriteriene kan variere. Funksjonsverdien til automatisk fredete kulturminner I en konsekvensanalyse som denne er det i tilfelle en skulle ende opp med en i-verste-falltenkning spesielt ønskelig å peke på kunnskapsverdien, størrelsen på den historiske kildeverdien, den pedagogiske verdien og bruksverdien til de automatisk fredete kulturminnene. Altså de delverdiene som i praksis kan sies å gi eller skape samfunnsnyttig informasjon ut av et automatisk fredet kulturminne. Dette er en litt forenklet og litt feil måte å trekke ut enkeltverdier frå et kulturminne på, men det fungerer i denne sammenhengen. Samlet kan en kalle denne gruppen delverdier for kulturminnet sin funksjonsverdi. For å differensiere de automatisk fredete kulturminnene ut frå funksjonsverdien, er det laget en inndeling med tre underkategorier av stor verdi : Stor verdi (A) = Automatisk fredete kulturminner med stor funksjonsverdi. Stor verdi (B) = Automatisk fredete kulturminner med middels funksjonsverdi. Stor verdi (C) = Automatisk fredete kulturminner med liten funksjonsverdi. Inndelingen i de tre underkategoriene kan sees som en rangering av de automatisk fredete kulturminnene, ut fra i hvilken grad de representerer framtidige ressurser som lar seg utnytte. Med denne vinklingen kan en si at det er verre om et kulturminne med høy funksjonsverdi går tapt enn om et kulturminne med lavere funksjonsverdi forsvinner. Det må likevel påpekes på det sterkeste at alle automatisk fredete kulturminner per definisjon har stor verdi, og at denne inndelingen kun skal benyttes til prioritering under planarbeidet som ei siste løsning. I utgangspunktet har vi ikke råd til å miste noen automatisk fredete kulturminner, og de må behandles deretter! For konsekvensanalysen blir i tillegg følgene av denne graderingen at automatisk fredete kulturminner med høyeste funksjonsverdi (A) påvirker det tilhørende kulturmiljøet sin totale verdisetting mer enn det et automatisk fredet kulturminne med lavere funksjonsverdi vil gjøre. Sikringssone Rundt et automatisk fredet kulturminne hører, etter Kulturminneloven 6, en sikringssone for å verne kulturminnet mot skadelige inngrep. Om et slikt område ikke er spesielt definert, gjelder en 5 meter sikringssone som er definert ut frå kulturminnets ytterkant. En slik sikringssone kan òg opprettes omkring et vedtaksfredet kulturminne (Kulturminneloven 19). Konsekvensvurdering Etter Håndbok 140 blir en konsekvensvurdering foretatt ved hjelp av en tredelt prosess. Først må kulturminnet/kulturmiljøet verdivurderes. Deretter må tiltaket sitt omfang avgjøres. Til slutt blir disse to satt sammen og ut frå en skala kan vi så lese av tiltaket sin konsekvens for kulturminnet/kulturmiljøet. Altså: Verdi + Omfang = Konsekvens. Med begrepet omfang mener Håndbok 140 hvor store endringer tiltaket vil føre med seg i forhold til kulturminnet/kulturmiljøet, både direkte og indirekte. Det skal være en objektiv fastslåing, som ikke er influert av hva slags verdi eller graden av denne som kulturminnet/kulturmiljøet inneholder. Omfanget kan være både negativt og positivt. Et 17

19 positivt omfang tilsier en forbedring av situasjonen, mens et negativt omfang tyder på en forverring. Omfanget blir presentert på en glidende, 5-delt skala; Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang I H-140 finn vi følgende tabell som vider kriteriene for vurdering av omfang: Fig. 6. Kriterium for vurdering av omfang for deltema kulturminne og kulturmiljø. 1 Blandt annet historiske kommunikasjonsårer. Tiltakets konsekvens er en vurdering av de kulturhistoriske verdiene til kulturminnet/kulturmiljøet sett i forhold til tiltakets omfang. Det vil si hva for konsekvens tiltaket sitt omfang har for kulturminnet/kulturmiljøet. I hvilken grad tiltaket fører til tap eller styrking av kulturhistoriske verdier. Konsekvensen blir presentert på en 9-delt skala; Spesielt stor positiv konsekvens (++++) Stor positiv konsekvens (+++) Middels positiv konsekvens (++) Liten positiv konsekvens (+) Uvesentlig/ingen konsekvens (0) Liten negativ konsekvens (-) Middels negativ konsekvens (--) 18

20 Stor negativ konsekvens (---) Spesielt stor negativ konsekvens (----) Ut frå dette får for eksempel et kulturminne med stor til middels verdi og et middels negativt omfang, en middels negativ konsekvens (--). Avbøtende tiltak I konsekvensanalysen er det foreslått avbøtende tiltak der det ut fra et kulturhistorisk ståsted ikke er gjort gode nok løsninger for å redusere tiltakets konsekvens på kulturminnene/kulturmiljøene. Men de avbøtende tiltakene er ikke med i selve vurderingen av konsekvensen. De kommer som et forslag i etterkant. Vurdering av potensialet for nye funn av automatisk fredete kulturminner I denne konsekvensanalysen er det gitt en prognose for hvor stort potensiale det er for at hittil ukjente automatisk fredete kulturminne ligger i området langs vegtraséen. Vanligvis vil denne vurderingen også bli kartfestet. I og med at Rogaland fylkeskommune, kulturavdelingen, har utført registreringer faller den detaljert prognosen bort. Spesielt etter som det er stort potensial for funn alle plasser der det i dag er dyrkbar mark og det ikke er gjort tiltak som kan ha ødelagt eventuelle kulturminner. Bygninger langs vegtraséene Fredete bygninger Bygninger vert i praksis fredet etter 3 lovhjemler; a) Bygningsfredningsloven av 1920, b) Kulturminneloven, 4 og c) Kulturminneloven, 15. (Noen bygninger er òg fredet etter Fornminneloven av 1951, 3, men det er ikke en vanlig praksis) En lovendring i Kulturminneloven 4 (endring 3. mars 2000) gjør at stående bygninger eldre enn 1650 er automatisk fredet. Men loven er fremdeles så ny at man ennå ikke har en samlet oversikt over tilfanget. Innsamlingen av dokumentasjon for disse bygningene er i full gang. Det ligger ikke formelt fredete bygg langs vegtraséen i denne planen. Man må ellers være oppmerksom på at alderen til en bygning blir regnet ut fra den eldste delen av bygningen. Et våningshus fra 1930 kan derfor regnes som atskillig eldre om det har en kjerne for eksempel ei gamlestove inni seg. Det er viktig å påpeke dette fordi mange leser bokverket Norske Gårdsbruk som ofte benytter seg av årstallet på hovedendringer og store tilbygg som husets rette alder. Det er og viktig å fremheve at alle bygninger eldre enn 1650 selvsagt også er automatisk fredet selv om de ennå ikke er faglig undersøkt. Om man er usikker på alderen til en bygning skal kulturstyresmaktene kontaktes før eventuelle endringer finner sted. Bygninger fra tidsrommet Etter Kulturminneloven 25 plikter offentlige organ å sende søknad om rivning eller vesentlig endring av ikke freda byggverk eller anlegg som er reist før 1850 til rette myndighet (private må sende søknad til kommunen, som så sender denne videre). Om det viser seg at noen bygninger med usikker datering fysisk blir påvirket eller endret av vegutvidelsen, må disse utredes nærmere i en senere planfase slik som ved reguleringsarbeid eller prosjektering. 19

21 Bygninger yngre enn 1850 I ser det ut til at SEFRAK registreringene for planområdet er gjort. Det er ikke gjort noen vurderinger i denne omgang på kvaliteten av disse. 20

22 Presentasjon og resultater Kulturmiljøene verdi, omfang og konsekvenser Det er definert til sammen 5 kulturmiljø med til dels forskjellig innhold, utstrekning og tidsdybde. Særkartet som er lagt ved, teksten og tabell 2 viser de kulturhistoriske verdiene til hvert enkelt kulturmiljø og forteller hva slags omfang og konsekvenser de planlagte tiltakene vil få på disse. En nærmere kulturhistorisk beskrivelse av de enkelte kulturmiljøene finnes lenger bak i denne utredningen. Tabell 2) Vegtraséene sine konsekvenser på de ulike kulturmiljøene i tiltaksområdet for Rv. 509 Sømmevågen vest og Flyplassvegen Hele planområdet Alternativ Omtale av omfang og konsekvenser Samlet vurdering Alternativ 0 Eksisterende situasjon. Sammenligningsgrunnlaget for alle andre alternativ. Uvesentlig/ingen konsekvens KM 1 skole Kulturhistorisk verdivurdering av området Liten Middels Stor ( 0 ) Alternativ Omtale av omfang og konsekvenser Samlet vurdering Alternativ 1 Den planlagte vegen griper ikke direkte inn i det automatisk fredete kulturminnet eller i kulturmiljøet Uvesentlig/liten Omfang: negativ konsekvens Stort negativt Middels negativt - lite/ikke noe + Middels positivt Stort positivt (0/-) KM 2 Sømme vest Kulturhistorisk verdivurdering av området Liten Middels Stor Alternativ Omtale av omfang og konsekvenser Samlet vurdering Alternativ 1 Den planlagde vegen griper direkte inn i til sammen tre automatisk fredete kulturminner lokalitetene 1-3. Dette er ikke synlige kulturminner over bakkeplan men spor under dyrket mark. Disse er i konflikt med den planlagte vegtraséen. Ser en på tiltaket ut fra et større perspektiv vil vegen ytterligere bryte opp deler av et sammenhengende kulturmiljø og kulturlandskap. Stor negativ konsekvens Omfang: Stort negativt Middels negativt - lite/ikke noe + Middels positivt Stort positivt (---) KM 3 Sømme og Sømme husmorskole Kulturhistorisk verdivurdering av området Liten Middels Stor Alternativ Omtale av omfang og konsekvenser Samlet vurdering Alternativ 1 Den planlagte vegen griper direkte inn i de automatisk fredete kulturminnene. Ser en på tiltaket ut fra et større perspektiv bryter dagens veg delvis opp et sammenhengende kulturmiljø. Denne effekten blir forsterket etter som vegen blir utvidet og det blir etablert et stort kryssområde i nord. Den markerte kanten i landskapet vil Stor negativ forsvinne sammen med det rike kulturminneområdet med spor etter jernalderbosetning. Tiltaket reduserer konsekvens hage/parkanlegget rundt Sømme husmorskole. Omfang: Stort negativt Middels negativt - lite/ikke noe + Middels positivt Stort positivt (---) 21

23 KM 4 Sømme sør Kulturhistorisk verdivurdering av området Liten Middels Stor Alternativ Omtale av omfang og konsekvenser Samlet vurdering Alternativ 1 Det er kjent funn fra forhistorisk tid innenfor kulturmiljøet. Funnene fra forhistorisk tid er ikke synlige kulturminner over bakkeplan men steinalderboplasser under dyrket mark. Dette er de nylig registrerte lokalitetene 7-9. Disse er i konflikt med den planlagte vegtrasèen. Middels til stor negativ konsekvens Omfang: Stort negativt Middels negativt - lite/ikke noe + Middels positivt Stort positivt (--/---) KM 5 splitten Kulturhistorisk verdivurdering av området Liten Middels Stor Alternativ Omtale av omfang og konsekvenser Samlet vurdering Alternativ 1 Den planlagte vegen griper ikke direkte inn i de automatisk fredete kulturminnene men er lagt på nordsiden av Rv Ser en på tiltaket ut fra et større perspektiv bryter dagens veg delvis opp et sammenhengende kulturmiljø. Denne effekten blir forsterket etter som vegen vil bli utvidet. Liten negativ konsekvens Omfang: (-) Stort negativt Middels negativt - lite/ikke noe + Middels positivt Stort positivt KM 6 Utsola Kulturhistorisk verdivurdering av området Liten Middels Stor Alternativ Omtale av omfang og konsekvenser Samlet vurdering Alternativ 1 Den planlagte vegen griper direkte inn i automatisk fredete kulturminner. Funnene fra forhistorisk tid er ikke synlige kulturminner over bakkeplan men steinalderboplasser og bosetningslokaliteter under dyrket mark. Til sammen blir 2 av 9 fredete lokaliteter berørt innenfor kulturmiljøet. Stor negativ konsekvens Omfang: (---) Stort negativt Middels negativt - lite/ikke noe + Middels positivt Stort positivt Tabellen viser at et av kulturmiljøene er gitt stor verdi, to av kulturmiljøene er gitt middels til stor verdi og tre er gitt middels verdi. Denne kulturhistoriske verdimålingen er så sett i sammenheng med tiltaket sitt omfang på kulturmiljøene, slik at vi kan se hva slags konsekvens utvidingen av de eksisterende vegene og kryssløsningene vil føre med seg.. Etter som vi her vurderer et alternativ er det ikke mulig å sammenligne med annet enn 0 alternativet som gir liten mening. Det er likevel verdt å merke seg at den nye vegen ikke er vurdert til å ha meget stor negativ konsekvens for kulturmiljøene noe sted. Tiltaket er vurdert til å få stor konsekvens for tre av kulturmiljøene. Potensiale for funn av automatisk fredete kulturminner i planområdet Etter som det allerede er utført arkeologiske registreringer etter automatisk fredete kulturminner ses det som lite hensiktsmessig å lage et kart over potensial for funn av slike kulturminner. Det er likevel verdt å merke seg at uansett hvor man enn går inn med registreringer er potensiale for nye funn meget stort. Det største usikkerhetsmomentet for å gjøre nye funn er knyttet til om disse allerede er fjernet av moderne dyrking eller andre moderne inngrep i landskapet. 22

24 Avbøtende tiltak Det er få avbøtende tiltak som er foreslått i denne utredningen etter som forslag til løsning nærmest er ferdigstilt. Det er og vanskelig å finne gode løsninger i forhold til kulturminner som ligger i direkte konflikt med tiltaket og der en endring av planen vil føre til at nye kulturminner vil komme i konflikt. For 23

25 24

26 Kulturmiljø, verdier og konsekvenser På de følgende sidene finnes en oversikt over de ulike kulturmiljøene (KM) som er definert i forbindelse med konsekvensutredning for Rv. Sømmevågen. Det er gjort verdivurderinger, omfangsvurderinger og konsekvensvurderinger. Det er og sett på avbøtende tiltak i forhold til de planlagte tiltakene. KM 1 skole... s. 28 KM 2 Sømme vest... s. 31 KM 3 Sømme og Sømme husmorskole... s. 35 KM 4 Sømme sør... s. 42 KM 5 Sande.. s. 45 Et kulturhistorisk riss av det forhistoriske og Madla Det må med en gang presiseres at det finnes et utmerket overblikk over forhistorien i og Madla skrevet av arkeolog Bjørn Myhre (Myhre 1981). Oversikten regnes fremdeles som et pionerarbeid spesielt med tanke på hvordan man ser gårdsstrukturene trer fram i forhistorien. Supplerer man med nyere undersøkelser gir dette en god oversikt over forhistorien i og Madla. En kort oppsummering og Madla er noen av de rikeste kommunene i Rogaland når det gjelder kulturminner. Fra et arkeologisk perspektiv finnes det funn her fra alle forhistoriske perioder. Steinalderboplassene fra eldre steinalder lå trolig ikke langt fra brekantene rett etter siste istid også her ute på kysten. Vi har få funn fra den første pionerbosetningen men de finnes. Videre framover i eldre steinalder gir funn slik som fra Tjora helleren innblikk i steinalderfolkenes tilpassning til det marine næringsgrunnlaget. Her er funnet mengder med fiskekroker og spisser av bein. Funna er gjort i en skjellmødding som forteller mye om hva man livnærte seg av. Dette er bare en av mange lokaliteter som til nå er avdekket. I yngre steinalder er det godt med funn i disse kommunene. Det er blant annet gjort et sjeldent gravfunn fra en neolittisk grav på gården Sømme. I dag finner man ofte spor etter neolittiske hus og åkerbruk i Rogaland. Flateavdekkingen som metode har sørget for dette. De mange løsfunnene av flintdolker og andre gjenstander representerer trolig overpløyde graver og offerfunn som ligger i nærheten av bosetningsområdene. Bronsealderens spor i og Madla er spesielt rike. Det er kanskje funnene i de store og mektige gravhaugene som har blitt trukket fram slik som Rege kvinnens grav i Rege haugen. Denne haugen ligger med stort utsyn over. De dekorerte gravhellene inne i kammeret peker mot andre store monumenter i Norden. Flere av bronsealderhaugene har en eksklusiv plassering med stor utsikt. Andre funn som ofte omtales er bronselurene som ble funnet i Revheimsmyra og helleristningen på Flueberget. Ofte ligger funnene tett. Sporene etter bosetninger er nå kjent flere steder noe som gir mulighet for mer inngående studier av bronsealdersamfunnnet og utnyttelsen og bruken av landskapet. Det man blant annet kan se konturene av allerede i eldre bronsealder ut fra de funn og faste kulturminnene som finnes, er 25

27 at gårdene allerede ser ut til å være inndelt i enheter som man historisk kan følge frem til i dag. Funna av bronser er også rike i nasjonal og nordisk målestokk og forståelsen av bronsealdersamfunnet og organiseringen av dette kan studeres inngående. Fig. 7. Bronselur fra Revheim, kommune Foto: AmS Fig. 8. Bronsegjenstandene som ble funnet i Regehaugen på gården Rege i kommune. Foto: AmS Fig. 9. Bronsealderhaugen på gården Rege, kommune. Haugen ble restauret i Foto: Rogaland fylkeskommune 26

28 I eldre og jernalder viser kanskje gullskattene fra Madla og Joa best hva slags rikdom tetskiktet i samfunnet omga seg med og ikke minst hvilke kontaktflater man hadde. Romerske glassfunn og bronsekjeler er bevis på de nære båndene som løper fra Norge og ned til kontinentet og inn i romerriket i eldre jernalder. Hvis kontakten bronsealderkulturene i mellom var tett gir romertidsfunnene håndfaste bevis på at den militære organiseringen og var ensartet over store områder i det germanske Nord-Europa. Krigeraristokratiets bånd nådde langt. Gårdsanleggene i Rogaland har tilhørt noen av disse menneskene og nye spor etter store bygninger og gårder dukker stadig opp. De store naustkonstruksjonene ved Hafrsfjord og i Nord Kolnes støtter opp om dette. I vikingtida intensiveres jordbruket. Gårdene fra vikingtid og middelalder har mye til felles og flere av de gamle gårdstuna er trolig anlagt i vikingtid. I denne perioden smelter arkeologien sammen med de skriftlige kildene og enkeltpersoner og historien trer fram. Religionsskifte og innføring av kristendommen som religion endrer samfunnet og maktstrukturene. Rikssamlingsprosessen og kristendommen går på mange måter hånd i hånd. Mangelen på utpregede hedenske gravhauger i perioden kan tyde på at den kristne innvirkningen på denne delen av Norge startet tidlig. De mange steinkorsa og den tidlige byggingen av kirker vitner om dette. Før steinkirke ble reist av Erling Skjalgsson rundt 1150 lå det trolig en eldre stavkirke her. kirke er i dag gjeninnviet som kirke etter å ha ligget som en ruin siden midten av 1800-tallet. Fra Wkikipedia er følgende korte oppsummering om det historiske hentet: Kjente navn fra vikingtiden i er Harald Hårfagre (ca 865 ca 933) og Erling Skjalgsson (født ca 975). Begge ruver som markante skikkelser i Norgeshistorien. Sistnevnte er også kalt Rygekongen eller Rygenes konge. En kald ettermiddag før jul i 1028 ble han felt av Aslak Fitjaskalles stridsøks i et slag oppe ved Bokn, hvor Erlings styrker ble slått av Olav Haraldsson og hans folk. Fig. 10. Glassperler frajernalder kvinnegrav på Skadberg i kommune funnet i 2010 gjennom utgravingene til AmS. Nye registreringer og utgravinger avdekker stadig mer av den rike forhistorien i. Foto: Anke Kobbe. Kilde: 27

29 Samlingen av Norge til et rike skjedde trolig rett ved Ytraberget i kommune. En bautastein med Kong Olavs signatur ble reist nær toppen av Ytraberget ved 1100-årsjubileet i Monumentet «Sverd i fjell» av kunstneren Fritz Røed ble avduket i Det ligger i Møllebukta (ved den delen av Hafrsfjord som tilhører Stavanger kommune). Undersøkelsene som nå er utført av Rogaland fylkeskommune i forbindelse med Sømmevågenplanen gir ny kunnskap og avdekker ikke minst rike spor etter bosetning og åkerbruk. At det også har kommet fram nye steinalderboplasser ned mot Sømmevågen er heller ingen stor overraskelse men fyller ut et mønster vi kjenner fra før. Gårder som blir berørt av planarbeidet Planområdet berører til sammen fire gårder i kommune. Sømme (gnr. 15), (gnr. 14) og Sande (gnr. 33). er gården som tidligere har hatt de fleste kjente funnene fra forhistorisk tid. Gjennom undersøkelser utført av Rogaland fylkeskommune de siste årene er det avdekket mange funn på Sømme og på Sande. De arkeologiske undersøkelsene rundt kirke og restaureringen av kirken har og ført til ny kunnskap om det gamle tunet på. Gårdsgrensene mellom disse gårdene er interessante i og med at det over flyplass går den gamle skipreidsgrensen som skiller gårdene Sande fra og Sømme men og grensen mellom Sømme og trer nå tydeligere frem etter som det ser ut til at du har et sentralt jernaldertun der Bjørn Myhre antar at det har ligget tett nord for Sømme husmorskole. Tunområdene og gårdsutviklingen trer tydeligere fram. Skipreider se: Navn Sømme Det er usikkert hva navnet Sømme stammer fra, men man antar at det er fra Sǿmi som er av uvisst opphav (Særheim 2007:228). Bakgrunnen for Sømme kan være terrenget slik det tok seg ut for år siden, da sjøen stod høyere i dette området. Sømme lå da på en smal stripe av land mellom sjøen og Hafrsfjord. En annen tolkning er at det er en forkortelse av det gammelnorske ordet Sæheimr, som er sammensatt av heim og det gammelnorske Sær som 51 betyr sjø (Rygh 1915:186). Denne er derimot en usikker tolkning på grunn av skrivemåten Sæme fra 1270 (Særheim 2007:228) (etter Samuelsen 2011:51-52). (Kirkesola) er et stedsnavn som er blitt mye diskutert. Det er gammelt, men med uvisst opphav og flere har spekulert i hva det kan bety (Særheim 2007:212, Myhre 1984, Skarsten og Hansen 2008). Man regner med at nåtidsformen har utviklet seg fra dativsformen av det gammelnorske ordet Sóli (Særheim 2007:212). Det har også blitt tolket som rota i gammelnorske Svella som sikter til at den gamle gården og mellomalderkirka, Ruinkirka, ligger på et lite høydedrag i et lavtliggende lende. En del mindre rimelige tolkninger er blant annet at det har sammenheng med gammelnorske Svelg som betyr strømvirvel eller svelg og er brukt om Hafrsfjord, eller med gammelnorske Sóli som i skosåle, med bakgrunn i flatlende. Heller ikke gammelnorske Sól er rimelig. Det er også usikkert om det er sammenheng med det germanske adjektivet Sēli som betyr god, egnet, lykkelig, rik, her i betydningen gunstig, egnet jord(land) eventuelt såing, tilsådd land. 28

30 Kirkesola grenser til Sør-Kolnes i nordvest, Sømme i nordøst og Utsola i øst. Sammen med Utsola har denne gården fått rykte på seg for å ha vært høvdingsetet til Erling Skjalgsson, Rygekongen. I Snorres kongesagaer blir ofte nevnt i forbindelse med Skjalgsson, hvor viktige gjester skal ha oppsøkt ham og han holdt oversikt over hvem som passerte langs kysten (Sturlason 2009:299). Lokale sagn vil også ha det til at ved hans død i 1028 ble den døde fraktet fra kysten av Jåsund og ned langs Hafrsfjord til gården hans på. Nøyaktig hvor og hvordan likferden foregikk og hvor han ble begravd er derimot fremdeles et mysterium (etter Samuelsen 2011:48). Utsola Førsteleddet i navnet, ut-, kan sikte til at gården en gang var leiet til gården (Særheim 2007:248). Utsola grenser mot Kirkesola i nord og vest og Sømme i Øst. Det er en ganske stor gård som strekker seg forbi flyplassen og grenser mot gårdene Ræge, Gimre og Østre Stangeland. Undersøkelser i regi av Rogaland fylkeskommune viser bosetningsspor fra bronsealder og jernalder langs ved den nordre grensen mellom Utsola og Kirkesola. 50 Fortidsminnene ligger nokså konsentrert ved den nordre grensen av gården og ser ut til å være i sammenheng med de bosetningsspor og funnsteder fra Kirkesola like over grensen mellom disse to gårdene Kirkesola og Utsola har tidligere vært samlet som én stor gård,, som ifølge Snorres kongesagaer og andre skriftlige kilder skal ha vært Erling Skjalgssons høvdinggård (etter Samuelsen 2011:49-50). Sande Navnet er trolig et naturnavn og henger sammen med flygesanden / den sandholdige jorden som finnes i området. På 1600-tallet er og Einergaard bruk som trolig henger sammen med mannsnavnet Einar altså Einars gård. 29

31 KM 1 skole Sømme gnr. 15 bnr. 3, 20, 95, 424 kommune Forhistorisk tid Innenfor kulturmiljøet er det registrert et automatisk fredet kulturminne fra forhistorisk tid en bautastein (ID: 14870) som ligger nord for skole. I følge skriftlige kilder stoppet likfølget til Erling Skjalgsson her etter at han falt i slaget mot Olav Haraldsson. Det står flere slike bautasteiner i området der likfølget skal ha stoppet. Slike reiste bautasteiner som det er knyttet historiske kilder til materialiserer historien i landskapet. Steinen bør derfor anses å være et viktig kulturminne. Rogaland fylkeskommune har satt opp skilt ved disse bautasteinene på Jåsund, Meling, Haga, Risa, Hogstad og Sømme som forteller ulike deler av historien om Skjalgsson. Fig. 12. Erling Skjalgssons død av Peter Nicolai Arbo Fig. 11. Lokalisering av bautasteinene vest for Hafrsfjord. Kart: Rogaland fylkeskommune Fig. 13. Kopi av runekorset. Foto Rogaland fylkeskommune Det er verdt å merke seg at det er et steinkors med rueinnskrift som er nær knyttet til Skjalgssons død som og er spunnet sammen med opphavet til Stavanger som by. På Sømme er det og reist en kopi av korset og på skiltet står det:. 30

32 Erling falt i kamp mot Olav Haraldsson (Olav den hellige) 21. desember Trolig sto slaget i Soknasundet 10 km nord for Stavanger. Korset ble opprinnelig reist i Stavanger ved innfartsveien fra Jæren. Her sto det omtrent der Kongsgaten og Stiftelsesgaten nå krysses. Siden er det flyttet tre ganger og står i dag utstilt på Stavanger Museum. Korset regnes å være Norges eldste rikshistoriske monument En tokning av runeskriften lyder som følger: Alfgeir prest reiste denne steinen etter Erling, sin herre, som ensom ble sveket av aren, da han sloss med Olav. Tolkningen av- og den opprinnelige plasseringen av korset er omdiskutert. (se: Stylegard 2007: Fig. 14. Lokalisering av bautasteinen ved skole: Kart: Askeladden Datering: Vikingtid /middelalder Kulturminner fra nyere tid Innenfor kulturmiljøet er det ikke gjort SEFRAK registreringer. Det finnes flere steingarder innenfor kulturmiljøet. Den øvrige bygningsmassen er vurdert til ikke å ha / begrenset kulturhistorisk verdi. Områdevurdering Det er kjent funn fra forhistorisk tid innenfor kulturmiljøet fra vikingtid / middelalder. Bautasteinen er ikke i konflikt med den planlagte vegtraséen. De automatisk fredete kulturminnene utgjør sammen med kulturlandskapet og steingardene kulturmiljøet sin verdi. 31