Kvalitativ forsknings som kunnskapskilde. Presentasjonen er basert på. Hvorfor lære om kvalitativ forskning? Olaug S. Lian

Transkript

1 Kvalitativ forsknings som kunnskapskilde Grunnkurs H Metodekunnskap og kunnskapshåndtering Tromsø 3. september 2013 Olaug S. Lian Presentasjonen er basert på Lian, Olaug S (2012) Å iscenesette en fortelling om helse: Vitenskapssosiologiske refleksjoner. I Axel Tjora (ed.) Helsesosiologi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Hvorfor lære om kvalitativ forskning? Bruk av kvalitative data og metoder blir stadig mer vanlig også innenfor medisinskklinisk forskning Metodekompetanse viktig ikke bare for de som selv arbeider med denne metodikken men også for de som skal lese, vurdere og ta i bruk slik forskning 1

2 Hva er kunnskap? Kunnskap er informasjon kombinert med erfaring, kontekst, fortolkning og refleksjon Kunnskap er forståelse av noe som er delt mellom en gruppe av mennesker (menneskeskapt) Kunnskap tilegnes i lys av det samfunn vi lever i (tid og sted) og derfor temporær Finnes sikker kunnskap, og i såfall hvordan kan den oppnås? Disse grunnleggende vitenskapsteoretiske spørsmålet er det mange ulike svar på. To hovedposisjoner: Positivisme/korrespondanserealisme, med bevis og årsaksforklaringer og naturvitenskapene som ideal Fortolkende perspektiver/sosial konstruktivisme: All kunnskap er sosialt forankret, fortolket og anvendt, historisk og kulturelt (uten mennesker, ingen kunnskap) Er forskningsobjektet for kunnskapsproduksjonen natur eller kultur? Naturforskning Kulturforskning Kunnskapens objekt Naturen er årsaksbestemt Kulturen er menneskeskapt Kunnskapens status Avbildning (sant/falsk) Fortolkning (god/dårlig) 2

3 Hva skiller kvalitativ og kvantitativ forskning? Skillet mellom kvalitativ og kvantitativ forskning angår både data, analysemetode(r), betydningen av teori og kunnskaps- og vitenskapssyn Epistemologisk skille viktig: Kvalitativ forskning er sjeldent positivistisk forklarende (=vitenskap handler kun om det positivt gitte) og ofte hermeneutisk fortolkende Data og metoder DATA M E T O D E Kvalitativ Kvalitativ A. Fortolkning av data fra bla. dybdeintervju Kvantitativ B. Statistisk analyse av kvalitative data Kvantitativ C. Fortolkning av kvantitative data og statistiske resultat D. Statistiske analyser av store tallmaterialer Kvantitativ / kvalitativ Kvanti -tativ Data Metode Mål - Mange case (informanter) - Få variabler - Objektsentrert - Teste hypoteser - Forklare (årsaks-) sammenhenger Kvalitativ -Få case (informanter) - Mange variabler - Subjektsentrert - Fortolke mening - Utvikle hypoteser - Utvikle begreper - Identifisere problemer - Forstå fenomener 3

4 En forskningsmetodologi består av Problemstilling(er) (spørsmål eller hypoteser) Begreper (presist avklart og avgrenset) Teori(er) Perspektiv(er) (ståsted) Empiriske data Analysemetoder Epistemologiske grunnforutsetninger (hva er kunnskap, kan sikker kunnskap oppnås, og i så fall hvordan, og hvem skal validere, etc.) Kvalitative datakilder Dybdeintervjuer i solo eller gruppe (helst med «moderator» som observatør) Observasjon (deltakende/ikke-deltakende) av et eller flere individer (samhandling gir et dialogisk materiale) Dokument- /tekstanalyse (journaler f.x.) Blogging Eksperimenter Etc etc Kvalitativ metode (dataanalyse) Fortolkning (metode for å analysere data) Meningsaspektet står sentralt Helhet, dybde, sammenhenger, mønster Målet er å se verden fra informantens ståsted (opplevelser, erfaringer, holdninger, normer, verdier, tenkemåter, virkelighetsforståelser) Andre validitetskrav enn i kvantitativ forskn. Ingen representativitetskrav 4

5 The actors point of view Fortolkningens siktemål er å forstå informantenes egne situasjonsdefinisjoner: deres erfaringer, opplevelser, motiver, intensjoner, og den mening, betydning og forklaring de gir dem Den mening aktøren selv har skal ikke overprøves ved bruk av eksterne normative evalueringsstandarder Kontinuitetskravet (eller subjektivitetsprinsippet jfr. Skjervheim 1974) det skal være kontinuitet mellom aktørens og forskerens begreper, teorier og forståelser Det er aktørenes egne intensjoner, forståelser og situasjonsdefinisjoner, ikke en antatt nøytral og objektiv sannhet, vi søker å forstå (virkelighet og sannhet som bestemmer folks handlinger) Representasjonskravet i kvantitativ forskning Kunnskapen forskning frembringer skal være en objektiv, sikker og naturtro avbildning eller gjenspeiling av virkeligheten, og det er et én-til-én forhold mellom teori og virkelighet. Overensstemmelse med virkeligheten (som antas å ha en a priori eksistens) er forskningens fremste mål og sannhetskriterium. Dette kravet gjelder ikke for kvalitativ forskning 5

6 Generaliseringskravet Tilfeldig utvalg av et gitt antall (statistisk beregnet) informanter skal sikre representative utvalg slik at funn kan generaliseres til grupper som helhet Kravet er annerledes og svakere i kvalitativ enn i kvantitativ forskning (én enkelt informant kan være tilstrekkelig), og generaliseringen er tungt teoribasert Det ideelle Metodesjonglering / metodetriangulering Fordi: Komplementariteten gjør at ulike typer av data og metode kompletterer og utfyller hverandre (styrker og svakheter er det motsatte) Mer om analysefasen: spørsmål som skal drøftes A. Hva sies av hvem? B. Hvordan sier de det? C. Hvorfor sier de det? D. Hva mener de å formidle (mening)? 6

7 Hovedvalg analysefase Tematisk: -Utsagn splittes opp, kodes og kategoriseres (noen utsagn kan gis flere koder) -Prosedyren gjennomføres på samme måte for resterende informanter til du har fått en komplett kodebok -Analysen repeteres for samtlige informanter for å inkorporere nye koder Narrativt: -Analyse av fortellinger hvor vi beholder lange sekvenser med hele resonnementer -Disse fortolkes så i lys av den konteksten de fortelles i, med henblikk på å forstå meningsinnholdet -Det er interessant ikke bare hva som sies men også hvordan det sies Se på komposisjonen Personlige pronomen (jeg, vi, dere, man etc.) Valg av perspektiv Karakter-reportoar Narrativ struktur (orden/disposisjon) Narrative genre og retoriske virkemidler (tragisk, humor, ironi, allegorier og metaforer, repetisjoner etc.) Konfliktkonstruksjoner (good guys, bad guys) Konstruksjoner av krefter (Gud, skjebnen, doktoren?) Etc. Typer av helsefortellinger Mike Bury (2001) Contingent narratives Moral narratives Core narratives Arthur Frank (1995) The restitution narrative The chaos narrative The quest narrative eller lag din egen klassifisering 7

8 Et eksempel: Helens fortelling I come from a massive family and I d sort of made this pact with God as a child now I m going to sound really nutty that if we could all go to heaven together and be happy I would suffer any amount of pain. [..] I thought Oh my God, I m making that prophesy come true. And in a way I think that I must have reprogrammed my brain in some way (Nettleton et.al. 2004, p ) Vanligste svakheter Datatilfanget beskrives dårlig Analysemetodene beskrives dårlig, og knyttes i liten grad opp mot det konkrete prosjektet Teorigrunnlaget beskrives dårlig, og knyttes i liten grad opp mot det konkrete prosjektet Tidligere forskning beskrives dårlig Andre vanlige feil The holistic mistake: Presentere dataene som mer homogene enn de er, gjennom å underkommunisere tvetydigheten Elite bias : Gi for mye rom til data fra velartikulerte informanter Being narrow-sighted: Lukke seg raskt om en bestemt fortolkning Being positivistic: Lete etter sannet og riktig/galt (bl.a. gjennom å beholde ens eget kliniske faglige blikk) 8

9 Sluttord I Ikke-biologisk forskning på og med mennesker bør ta høyde for menneskets særtrekk Kvalitative data/metoder gir kunnskaper om hvordan mennesker tolker, forstår og tilskriver mening til det de opplever og erfarer; det gir oss virkeligheten sett fra subjektets ståsted Sluttord II Våre fortolkninger er basert på egne fagkunnskaper, erfaringer og fantasi, samt tidligere forskning og analytisk tenkning. Slik sett kan de aldri bli mer enn subjektive. Men det finnes gode og dårlige tolkninger (argumentasjonen avgjør vår «trustworthyness») Conclusion: What can we offer? Empirically and theoretically well-founded interpretations of social constructions of realities Our interpretations tells us how things appear or might appear, not how they «really» are Our interpretations are not value-neutral, and so it has to be 9