22 G2 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

Transkript

1 22 G2 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (2) Hovedbedriften skal ha ansvaret for samordningen av de enkelte virksomheters helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Dersom det samtidig sysselsettes mer enn 10 arbeidstakere, og ingen virksomhet kan regnes som hovedbedrift, skal det skriftlig avtales hvem som skal ha ansvaret for samordningen. Kommer slik avtale ikke i stand, skal det meldes til Arbeidstilsynet som bestemmer hvem som skal ha ansvaret for samordningen. Arbeidstilsynet har utarbeidet et skjema for samordning av verne- og miljøarbeid på byggeplass, vist i figur G Figur G Samordningssskjema. 2.3 SIKKERHET PÅ BYGGEPLASS Personsikring Personlig verneutstyr Personlig verneutstyr (PVU) er selvfølgelig i første omgang hjelm, vernesko og vernebriller. Fallsikringsutstyr er også en form for personlig verneutstyr. All bruk av slikt utstyr på norske arbeidsplasser er regulert gjennom arbeidsmiljøloven. Generelle forpliktelser finnes i arbeidsmiljøloven, som gir de viktigste retningslinjene for hvordan sikkerhetsarbeidet i bedriftene skal foregå. Ansvar og oppgaver fordeles mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidsgiver må: Sørge for planmessig vernearbeid som styres av kvalifisert personell; Sørge for løpende kartlegging av risiko og helsefare; Iverksette nødvendige tiltak; Sørge for at arbeidstakerne gjøres kjent med ulykkes- og helsefare, og at de får den opplæring og trening som er nødvendig.

2 G2 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET 23 Arbeidstaker må: Utføre arbeid i samsvar med arbeidsgivers påbud og instrukser; Rapportere farlige forhold; Avbryte arbeid som medfører fare; Anvende PVU, alt arbeidsutstyr og materiell på korrekt måte; Rapportere skader eller yrkesbetinget sykdom. Under arbeidsmiljøloven ligger en del forskrifter som går mer i dybden når det gjelder arbeid i høyden og PVU. Dette er forskrift om bruk av PVU på arbeidsplassen, forskrift om bruk av arbeidsutstyr og forskrift om konstruksjon, produksjon og utforming av PVU. I tillegg kommer en hel rekke standarder som angir krav til PVU som skal brukes for å beskytte mot fall fra høyder. Brukerens holdninger og sikkerhetstenkning basert på forståelse er helt avgjørende for egen sikkerhet ved arbeid i høyden. Riktig holdning etableres ved grundig opplæring og planlegging. Bruk tid på å gjøre arbeidet trygt! Alt PVU som brukes for sikring mot fall fra høyder skal kontrolleres minimum hver 12. måned av en person med dokumentert kompetanse innen dette fagområdet. Produsenten kan innskjerpe dette ytterligere i brukerveiledningen. Ta vare på brukerveiledningen der finnes alt av retningslinjer for hvordan utstyret skal brukes, vedlikeholdes og kontrolleres. Fallteori og fallsikringsutstyr Fall og risiko Hensikten med fallsikring er å hindre at man blir skadet ved fall til lavere nivå. Selv med fallsikringsutstyr kan man utsette seg for stor risiko dersom utstyret er uegnet, dersom det brukes feil, eller dersom man ikke har tatt hensyn til de komplikasjonene som kan oppstå ved fall til et lavere nivå. Tenk alltid Hva hvis. Belastninger Alle godkjente oppfangingssystem har en innebygd falldemper som gjør at kroppen ikke påføres belastninger over 6 kn (600 kg). Man må forsikre seg at utstyret som brukes er godkjent for å fange opp et fall. Fallengde Hvor langt faller man? Ulike systemer vil medføre ulike fallengder. Sjekk brukerveiledningen for å finne ut hva som gjelder for utstyret som brukes. Er det tilstrekkelig klaring under arbeidsstedet til at du unngår å treffe noe ved et fall? Er det mulighet for at du kan pendle sideveis ved et fall? Dette er spørsmål brukeren må stille seg på arbeidsstedet for å kunne utføre jobben på en sikker måte. Valg av utstyr og metode Enten man er leder eller utførende, så har man et ansvar for å sørge for at alt arbeid i høyden blir godt planlagt. Riktig metode og riktig utstyr er avgjørende for at arbeidet blir utført på en sikker måte. Dersom man planlegger jobben godt, vil dette være med på å redusere risikoen for en ulykke.

3 24 G2 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Viktige momenter ved valg av utstyr og metode: Hvordan ser det ut på arbeidsstedet? Hvor skal man stå og bevege deg under selve jobben? Er det solide festepunkter der? Hvordan kommer man seg dit? Er det et terreng som den enkelte vil beherske? Er det behov for støtte under arbeidsutførelsen, eller står man tilstrekkelig sikkert? Hvordan skal en redning gjennomføres? Er det tilgang på redningsutstyr? Det er svært viktig at ingen benytter annet fallsikringsutstyr enn det man har opplæring på. Arbeidsgiveren er ansvarlig for å legge arbeidet opp slik at alle får nødvendig opplæring; man er pliktig å melde fra dersom dette ikke skjer. Man skiller mellom aktivt og passivt fallsikringsutstyr. Det passive fallsikringsutstyret fanger opp en person som faller (sikkerhetsnett, sele med fangline), mens aktivt fallsikringsutstyr forhindrer at man faller (rekkverk, støttestropp). Aktivt fallsikringsutstyr er å foretrekke, da man alltid kan risikere å bli skadet i et fall, uansett hvor bra det passive fallsikringsutstyret fungerer. Fallsikringssele Sikringssystemer som skal fange opp et fall, skal kobles til et høyt tilkoblingspunkt på selen for at personen skal henge i en oppreist stilling etter et fall. En fallsikringssele er utstyrt med høyt festepunkt i front, i rygg eller begge steder, og skal være godkjent etter NS-EN 361. Fangline Fangline er et enkelt oppfangingssystem som benyttes for å redusere konsekvensen av et fall. Oppfangingsutstyr som dette skal fange opp fall på en skånsom måte samtidig som fallengden begrenses. Linene finnes i en rekke varianter. Felles for alle er en eller annen form for falldemper og karabiner i endene for å koble linen til et forankringspunkt. Figur G 2.16 viser en dobbel fangline. Fangliner skal være godkjent etter NS-EN 355. Fallblokk En fallblokk fungerer som et bilbelte ved at forbindelseslinen er på en trommel som er selvstrammende. Blokken festes i høyde over bruker og vil til enhver tid være stram slik at lengden på et fall begrenses så mye som mulig. Fallblokker har en innebygget falldemper, produseres i forskjellige lengder og leveres med forbindelsesline i wire eller bånd. Fallblokker skal være godkjent etter NS-EN 360. Falldemper i fallblokk En plateclutch sørger for at trommelen slurer litt ved gitt belastning, noe som reduserer fangrykket. Denne Figur G Fallsikringssele. Figur G Fangline. Figur G Fallblokk.

4 G2 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET 25 typen fallblokk skal på service etter fall. En indikator viser om falldemperen har vært i bruk. Et farget felt kommer til syne enten på selve blokken, eller på svivelen til tilkoblingskarabinen i enden av forbindelseslinen. Alternativt kan man benytte en revnepakke på selve forbindelseslinen (figur G 2.18), slik som på fangliner. En revnepakke må kasseres etter fall. Horisontalt sikringstau Dette er et effektivt sikringsmiddel i situasjoner der man har behov for å bevege seg frem og tilbake langs en horisontal akse. Brukes sammen med en fallblokk eller fangline. Horisontalt sikringstau skal være godkjent etter NS-EN 795C. Støttestropp Formålet med støttestroppen er å forhindre fall og gi støtte til bruker. Lengden på stroppen justeres med et håndgrep. En støttestropp skal ikke utsettes for fall, og kan derfor kobles til de lave innfestingspunktene på selen. Støttestroppen skal være godkjent etter NS-EN 358. Figur G Revnepakke. Figur G Sikringstau. Figur G Støttestropp. Redningsutstyr Krav til redningsberedskap Forskrift om bruk av PVU på arbeidsplassen og Internkontrollforskriften krever at arbeidsgiver skal utarbeide skriftlige risikovurderinger som bakgrunn for valg av utstyr og metode til utførelse av potensielt farlig arbeid. Videre er virksomheter som har arbeid i høyden indirekte pålagt å ha en umiddelbar redningsberedskap ved alt arbeid i høyden. Heisetalje Heisetaljen brukes for å få en skadet person opp eller ned moderate høyder. Med en utveksling på 1:4 kan man løfte eller senke en skadd person til ønsket nivå. Kameratredning Ved arbeid i høyden skal man aldri jobbe alene. Tiden er avgjørende hvis en person blir hengende skadet i fallsikringsutstyr. For at redningen skal kunne foretas effektivt og sikkert er det viktig at utstyret er lett tilgjengelig og at metoder for redning er kjent. Figur G Heisetalje. Viktige momenter 1. Varsle. Industriverngruppen på arbeidsplassen, brannvesenet eller liknende. Sørg også for at medisinsk hjelp blir tilkalt; 2. Dersom det er flere, så utpek en leder for operasjonen; 3. Legg en plan for hvordan redningsoperasjonen skal løses. Velg egnet utstyr og fordel oppgaver; 4. Legg en plan for hvordan man selv skal være sikret under operasjonen. Egen sikkerhet skal alltid gå først! 5. Vær sikker på at det vil være akseptabel kommunikasjon gjennom hele operasjonen. Skaff radio eller liknende dersom det er nødvendig;

5 26 G2 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET 6. Hold uvedkommende unna. Sperr av området om nødvendig; 7. Gjennomfør planen mest mulig uten unødvendig improvisasjon, og la lederen være leder. Lederen på sin side må prøve å være klar og tydelig, men må også passe på å konferere med kolleger der det er naturlig. Valg av redningsmetoder, utstyr, opplæring og treningsregime må ha utgangspunkt i risikoanalyser for alt aktuelt arbeid i høyden på arbeidsplassen. Disse kartlegger hvilke situasjoner som kan oppstå og hva de innebærer redningsteknisk. Alt personell må ha grundig opplæring og jevnlig trening i aktuelle metoder. Det må aldri arbeides med metoder eller på lokaliteter som ikke er dekket inn av risikoanalysene Lagring av elementer Mellomlagring av elementer på byggeplass i forbindelse med montasje er en viktig del av arbeidsprosessen. Riktig lagring er viktig for å kunne oppfylle kravene til HMS, da feil lagring kan føre til alvorlige arbeidsulykker. Generelt Alle elementer skal sikres forsvarlig før avhuking. Sikkerhetskjetting skal benyttes ved løfting med klyper. Personlig verneutstyr skal benyttes. Kun sertifisert løfteutstyr skal benyttes. Alle som håndterer betongelementer skal følge forskrifter utgitt av Arbeidstilsynet. Elementer må ikke stables i for høye stabler. Dette er spesielt viktig der det ikke er sikkert hvor bæredyktig grunnen er. Underlaget må vatres opp slik at elementstabler ikke kan velte. Ved velting av elementstabler er det stor fare for alvorlige ulykker med personskader. Noen viktige punkter ved lagring av forskjellige elementtyper Hulldekker Det er fare for velting av elementstabler hvis disse blir for høye. Ved god bæredyktig grunn og ved bruk av gode underlag og mellomlegg er maksimal stablingshøyde 8 10 elementer. Slakkarmerte søyler og bjelker Ved stabling av elementer i flere høyder er det viktig at strøet ligger på riktig plass og rett over hverandre. For å oppnå god stabilitet når det stables i flere høyder, bør det legges flere stabler ved siden av hverandre og med strø som er så langt at det går over flere stabler. Forspente bjelker Fare for velting og utknekking ved lagring. Forspente bjelker mellomlagres på godt og opprettet underlag. Bjelkene må rettes opp og avstives før avhuking. Trapper Må ikke lagres i for mange høyder. Stablene kan lett bli ustabile. Vær nøye med plasseringen av strøet for å oppnå en god stabilitet og unngå skader på elementene.