0000 Primus League Alpha.book Page 1 Thursday, January 24, :03 PM. digitale dilemmaer

Transkript

1 0000 Primus League Alpha.book Page 1 Thursday, January 24, :03 PM digitale dilemmaer

2 0000 Primus League Alpha.book Page 2 Thursday, January 24, :03 PM

3 0000 Primus League Alpha.book Page 3 Thursday, January 24, :03 PM gunn enli og eli skogerbø (red.) digitale dilemmaer nye medieformer, nye utfordringer

4 0000 Primus League Alpha.book Page 4 Thursday, January 24, :03 PM Gyldendal Norsk Forlag AS utgave, 1. opplag 2008 ISBN Omslagsbilde: Geir Mogen Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Sats: Supernova Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt Papir: 90 g Munken Lynx Trykk: AIT e-dit AS, 2008 Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo akademisk@gyldendal.no Utgivelsen har fått støtte fra Norges Forskningsråd, programmet Kommunikasjon, IKT og medier (KIM). Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

5 0000 Primus League Alpha.book Page 5 Thursday, January 24, :03 PM Innhold introduksjon Framveksten av nettsamfunn: synlighet eller beskyttelse? Nye debattarenaer: forsøplende eller demokratisende? Populær mediedeltakelse: kommersialisering eller opplæringsarena? Brukergenerert innhold: ytringsfrihet eller redaksjonell kontroll? Makt og styring i en digital tidsalder styringsdilemmaer i lokaldemokratiet økte utfordringer med digitalisering? Gro Sandkjær Hanssen og Signy Irene Vabo Dilemmaer knyttet til lokalpolitikernes representasjonsfunksjon Helheten og den enkelte En styrket og lite responsiv elite Dilemmaer knyttet til lokalpolitikernes styrings- og beslutningstakerfunksjon Mer uavhengig informasjon, men større avhengighet av administrasjonen Større åpenhet og redusert effektivitet Økte utfordringer med digitalisering? nettet som debattarena Eli Skogerbø og Marte Winsvold Inkluderingsdilemmaet: inkluderende og marginal eller ekskluderende og sentral? Usaklig og useriøs, eller?

6 0000 Primus League Alpha.book Page 6 Thursday, January 24, :03 PM innhold Den vanskelige anonymiteten Er marginalisering prisen for åpenhet? Institusjonsdilemmaet: offisiell eller offentlig? Uklart formål Konklusjon nettet som debattarena «ja til et fargerikt fellesskap!» utvelgelse av sms i debattprogrammer Gunn Enli Digital deltakelse i norske debattprogrammer Debattprogrammet (TVNorge) Journalistikkens objektivitetsdilemma: idealer og realiteter Mediedeltakelsens dilemma: autentisitet og formatering Nye deltakelsesmuligheter nye kompetansekrav Metoder for tilpassing: utvelgelse, omskriving og konstruering Personlig kommunikasjon på TV-skjermen Digitale returkanaler en utvidelse av den offentlige debatten? publikumsdeltakelse og redaksjonelle dilemmaer Karoline Andrea Ihlebæk Publikumsdeltakelse og økonomiske dilemmaer Økonomiske gevinster Økonomiske utfordringer Redaksjonelle dilemmaer om innholdsmessig kvalitet Innholdsmessige gevinster Innholdsmessige utfordringer Kontroll som redaksjonelt dilemma Medieledere må finne balansen synlighet og personvern Marika Lüders Utrygge personlige iscenesettelser? Det private og det offentlige Offentligheter og nettverksoffentligheter Strategier for trygg deltakelse Ingen tilstedeværelse Kontrollert tilstedeværelse Bevisst åpen tilstedeværelse Avslutning

7 0000 Primus League Alpha.book Page 7 Thursday, January 24, :03 PM innhold bildebehandling og troverdighet Liv Hausken Manipulasjon av analoge fotografier Arrangerte fotografier Manipulasjon og moral Effekt og representasjon Effekten av det enkelte Effekt som dokumentasjon Vurdering av dilemmaet internett: den vanskelige åpenheten Terje Rasmussen Både robust og sårbart Demokratisering Nettnøytralitet Internet Governance Avslutning om forfatterne

8 0000 Primus League Alpha.book Page 8 Thursday, January 24, :03 PM

9 0000 Primus League Alpha.book Page 9 Thursday, January 24, :03 PM Introduksjon Bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi reiser problemstillinger som er vanskelige å overskue både for enkeltpersoner, institusjoner og nasjonalstater. Noen av disse spørsmålene er dilemmaer, altså spørsmål der det ikke finnes entydig gode eller ønskelige løsninger. 1 Denne boka tar opp noen slike dilemmaer. Flere av dem er knyttet til at kommunikasjonsteknologien endrer sosiale samværs- og samtaleformer. Andre er knyttet til offentlighetens endrede rolle. For oss som står bak denne boka, er det viktig å poengtere at det ikke finnes «riktige» eller «feil» løsninger på dilemmaene vi presenterer. Det er mer nærliggende å se på dem som invitasjoner til å reflektere over etiske og politiske valg som ennå ikke er avklart. Noen av valgene er personlige, andre krever systemiske eller politiske valg på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå, og noen krever valg på flere nivåer samtidig. Framveksten av nettsamfunn: synlighet eller beskyttelse? Et sentralt dilemma er det vi møter når Internett i økende grad blir et sosialt møtested, spesielt for unge. En rekke nettsteder, som for eksempel YouTube, Facebook og MySpace, inviterer til å bruke nettet til kontaktpunkt mellom venner, eksvenner og nye venner, til å eksperimentere med medieformater, og ofte til egenpresentasjon der det kan inngå både videopresentasjoner, bilder 1 Begrepet «dilemma» har gresk avstamning, fra betydningen «motstridende muligheter». 9

10 0000 Primus League Alpha.book Page 10 Thursday, January 24, :03 PM digitale dilemmaer og tekster som kan være svært personlige. Marika Lüders presenterer dette i sin kapittel «Synlighet og personvern». Lüders diskuterer den kollisjonen som oppstår når verdien av å være til stede på nettet oppleves som viktigere enn personvernet. For mange, og stadig flere av oss, er det å ha en profil, en eller flere iscenesettelser av vår person på en eller flere Internett-steder, en viktig del av både det personlige og det profesjonelle livet. Lüders går igjennom ulike strategier for hvordan nettbrukere kan forholde seg til dette, fra ingen til full tilstedeværelse med mange personopplysninger. Selv om den første strategien, ingen tilstedeværelse, objektivt sett er den tryggeste ut fra personvernhensyn, er den etter hennes syn «et urealistisk alternativ for brukere som allerede setter pris på det personlig og sosialt meningsfylte ved nettmedierte (inter)aksjoner». De relevante strategiene er derfor knyttet til risikovurderinger som inngår i mange deler av moderne liv, uten at dette fjerner problemene rundt personvernet. Det er ingen tvil om at grensene mellom det private, det intime, det personlige og det offentlige er blitt enda mer flytende med digitale mediers inntreden i dagliglivet. Det er ikke noe nytt at grensene mellom det private og det offentlige slites, tøyes og endres. Vi kjenner disse fenomenene fra sosiologien, blant annet gjennom teoriene til Jürgen Habermas (1971) og Richard Sennett (1978), som omhandler offentlighetens forfall og framveksten av «intimitetstyranniet», og fra politikken. Fra feminismens gjennombrudd på 1970-tallet kjenner vi slagord som «det private er politisk» der kvinners status og problemer i privatsfæren ble tematisert og gjort til gjenstand for politisk debatt. I motsetning til disse klassiske konfliktene, som omhandler hvordan klasser og grupper som tidligere har vært utestengt fra det offentlige, har brukt det private som brekkstang inn i offentligheten, er det liten debatt om makt og innflytelse når det gjelder bruk av sosiale nettsteder. I stedet er det bekymringen for at folk som iscenesetter seg selv på nettet, også legger identiteten sin ut til utnyttelse for kriminelle og andre med onde hensikter. 10

11 0000 Primus League Alpha.book Page 11 Thursday, January 24, :03 PM introduksjon Nye debattarenaer: forsøplende eller demokratisende? Når nettbruk involverer debatt og diskusjon, kritiseres den for manglende seriøsitet, overtramp i forhold til motdebattanter og lav kvalitet. Dette er problemstillinger som går igjen i flere av artiklene i boka, og som refererer til dilemmaer som er oppstått fordi Internett og andre nye medieformater har åpnet for nye typer debatter og diskusjonsformer. De nye debattformene er interessante fra et demokratiperspektiv fordi de inkluderer uprofesjonelle mediedeltakere og dermed representerer en arena for debattanter som sjelden slipper til i de tradisjonelle mediene. Blant disse formene finner vi nettdebattene i lokal- og riksavisenes Internett-utgaver. I en rekke kommentarer er avisenes nettdebatter blitt omtalt som «søppel», som et lavmål i debattform og som mer eller mindre skadelig for offentligheten og for meningsmotstandere. Vår intensjon er å vise at selv om det ganske sikkert forekommer innlegg i nettavisene som ikke hadde kommet på trykk i papiravisene, er disse debattene både bedre enn sitt rykte og en av mange nye kanaler som gir «vanlige folk» muligheter til å ytre meninger og diskutere saker de er opptatt av. Flere kapitler i boka omhandler og diskuterer ulike sider av det vi kan kalle et «deltakelsesdilemma», som opptrer både i nye digitale medier og i de tradisjonelle mediene når disse åpner for flere ikke-profesjonelle deltakere. Med deltakelsesdilemma mener vi at deltakelse fra ikke-profesjonelle har noen (svært) positive konsekvenser: Deltakelsen øker representativiteten i mediene ved å bringe inn mange ulike mennesker i medieproduksjon, den tillater meningsbryting mellom ikke-eksperter (og eksperter), og den senker terskelen for debatt. På den andre siden fører den senkede terskelen til at debatten ikke alltid følger aksepterte normer for debatt og dialog, den er ikke alltid rasjonell og saklig, og den kan til og med bryte lover. Men hva er alternativet? Skal vi fjerne nettdebattene fra avisenes hjemmesider? Lære opp brukerne, eller akseptere at et større spekter av variasjon i debattformer reflekterer at ikkeprofesjonelle deltakere ikke alltid aksepterer tradisjonelle normer for deltakelse? Det finnes ikke enkle løsninger på dette dilemmaet heller, men det invi- 11

12 0000 Primus League Alpha.book Page 12 Thursday, January 24, :03 PM digitale dilemmaer terer oss til å reflektere videre over hva som er ytringsfrihetens kostnader og demokratiets innhold. Populær mediedeltakelse: kommersialisering eller opplæringsarena? Vanlige mennesker inviteres ikke bare til å delta i debatter og ytre sin mening gjennom digitale plattformer, men også til å delta i populære medieformater som Idol (TV 2). Å være TV-seer er ikke hva det engang var: Programmene forventer i økende grad at publikum er mer delaktige og responderer gjennom digitale returkanaler som mobiltelefon (SMS) og Internett. Bør man som publikum betrakte invitasjonene til mediedeltakelse i populære formater som et kommersielt framstøt, der TV-selskapene forsøker å selge oss en vare eller tjeneste? Eller bør vi betrakte det som en mulighet for kreativ utfoldelse i en offentlig arena der vanlige mennesker tradisjonelt har vært ekskludert? De interaktive tjenestene har vist seg å kunne gi inntjening i en digital tidsalder, der både lisensfinansieringen og reklamefinansieringen er under press fra ulike hold (se f.eks. Enli 2007). Et tegn på at kommersielle hensyn er styrende i denne utviklingen, er at mobiltelefon (SMS) benyttes som returkanal framfor Internett. Mobiltelefon gir større muligheter for inntjening ettersom brukere er mer betalingsvillige på en telefonisk plattform enn en webbasert plattform. Den offentlige debatten omkring kommersiell mediedeltakelse har fokusert på hvordan sårbare publikumsgrupper som barn og unge og sosialt isolerte mennesker blir lokket til å bruke for mye penger på aktiviteter initiert av TV-selskapene. Er det et poeng at bekymringen for overforbruk og ukritisk mediebruk nesten utelukkende rettes mot andre publikumsgrupper enn de som ytrer bekymringen. Er det alltid «de andre» som må beskyttes gjennom regulering? Medietilsynet har fått en utfordring i reguleringen av mediefenomener som befinner seg i grenselandet mellom tradisjonell TV-overføring og salg av interaktive tjenester. Hvordan skal disse fenomenene reguleres? Det er 12

13 0000 Primus League Alpha.book Page 13 Thursday, January 24, :03 PM introduksjon blitt foreslått å regulere medierelatert deltakelse gjennom for eksempel maksimumspriser eller aldersgrense for bruk av tjenestene. Imidlertid har det vært vanskelig å regulere bruken ut fra tradisjonelle mediepolitiske virkemidler. Foreløpig har man en situasjon der prisen reguleres etter markedets betalingsvillighet, og hvor det er foreldrenes ansvar å påse at de mindreårige begrenser bruken av tjenestene. Er populær mediedeltakelse på kommersielle premisser utelukkende negativt? En måte å forstå de nye deltakelsesbaserte TV-formatene er å sammenligne bruken med tradisjonelle fritidsaktiviteter, som heller ikke nødvendigvis er gratis. Medieaktivitet bidrar til å øke engasjementet og spenningen hos seerne, og kan dermed også tenkes å øke deres utbytte av å se programmet. Utover et rent personlig utbytte kan man også tenke seg at mediedeltakelse har en mer indirekte samfunnsmessig betydning ved at publikum blir oppdratt til å respondere. Trass i at avstanden er lang mellom å stemme i Idol (TV 2) og ved et stortingsvalg, er det teoretikere som hevder at deltakelse på en arena kan ha smitteeffekt til andre samfunnsarenaer (se f.eks. Pateman 1970). En sentral bekymring i moderne samfunn er manglende politisk og samfunnsmessig engasjement, spesielt hos unge mennesker. Det vil være naivt å hevde at populær mediedeltakelse kan redusere tendensen til fallende politisk engasjement, men det er kanskje verdt å anerkjenne at publikum gjennom digitale returkanaler blir oppdratt til å reflektere over egne meninger, i en slags opplæringsarena. Kan publikum ved å tilvendes en mottakersituasjon der deres mening etterspørres, bli fortrolige med å bruke digitale returkanaler til å uttrykke sin mening og oppnå innflytelse? Brukergenerert innhold: ytringsfrihet eller redaksjonell kontroll? Hva skjer når publikum blir medprodusenter? Hva skjer når den digitale teknologien gjør det mulig for vanlige mennesker å bidra med egenproduserte blogger og videoopptak? Karoline Ihlebæk tar i sitt kapittel for seg hva norske 13

14 0000 Primus League Alpha.book Page 14 Thursday, January 24, :03 PM digitale dilemmaer medieledere vurderer som de mest alvorlige redaksjonelle dilemmaene ved å inkludere bidrag fra publikum. Gunn Enli analyserer hvordan forhandlingene mellom redaksjonelle interesser og publikums interesser foregår i praksis, og viser hvordan publikumsinnspillene tøyles av redaksjonelle prosedyrer. Når vi alle blir potensielle produsenter, har det åpenbare demokratiske og kulturelle verdier. Likevel har den offentlige debatten omkring brukergenerert innhold hovedsakelig hatt fokus på risikoen for forsøpling av offentligheten og behovet for redaksjonell kontroll. Det brukergenererte leksikonet Wikipedia illustrerer dilemmaet mellom fordelene ved et gratis og tilgjengelig fellesskapsprodusert oppslagsverk og ulempene ved at informasjonen som legges ut, ikke alltid er tilstrekkelig kvalitetssikret eller utstyrt med fullstendige kildehenvisninger. I noen tilfeller kan også brukergenerert innhold benyttes til kommersielle formål, slik det er blitt spekulert på i forbindelse med den enorme populariteten til nettsamfunnet Facebook, 2 og de forretningsmulighetene dette innebærer for eierne og investorene. Diskusjonen om etiske dilemmaer knyttet til brukergenerert innhold har i særlig grad kommet i etterkant av skremmende hendelser eller tragedier som omfatter bruk av nye nettfenomener. Det sosiale nettstedet YouTube var sentralt i skolemassakren i Finland den 7. november 2007, der en elev drepte åtte personer før han tok sitt eget liv. Gjerningsmannen hadde i forkant av skyteepisoden lagt ut en video med voldelig innhold på YouTube, og videoen var sentral i mediedekningen av tragedien. Et dilemma er å balansere informasjonsplikten mot risikoen for smitteeffekt. Ragnhild Bjørnebekk, voldsforsker ved Politihøgskolen, er blant dem som hevder Internett øker smittefaren for destruktive ytringer med innslag av vold, rasisme eller terrorisme: «Internett har gjort det enklere for copy-cats» (Dagbladet ). Helge Øgrim tar i fagtidsskriftet Journalisten til motmæle mot fordømmelsen av mediene som publiserte den egenproduserte videoen: «Debatten må ta inn over seg forde- 2 I desember 2007 var det registrert nærmere en million norske profiler på det amerikanske nettsamfunnet Facebook, og nettsamfunnet er betydelig større enn de norske nettstedene Nettby, Blink og Biip ( ). 14

15 0000 Primus League Alpha.book Page 15 Thursday, January 24, :03 PM introduksjon lene ved å granske slike tragedier nærgående og åpenhjertig i redaksjonsstyrte publikasjoner, i stedet for at interessen og nysgjerrigheten forvises til arenaer uten redaksjonelle bidrag» ( ). Makt og styring i en digital tidsalder Nye medier åpner også for økt kontakt mellom myndigheter og borgere. Returkanaler som e-post, SMS og MMS har gitt styresmaktene både lokalt og nasjonalt et større register for informasjon til borgerne om og dokumentasjon av sin virksomhet. Politikere har gjennom tilgang til nettet også fått flere kilder til informasjon om de sakene de arbeider med. Gro Sandkjær Hanssen og Signy Irene Vabo har skrevet om hvordan kommunene og kommunepolitikerne har tatt i bruk nye digitale medier som kanaler for kommunikasjon og informasjon i lokaldemokratiet. De finner mange indikasjoner på at kommunikasjonsteknologien bidrar til å gjøre de folkevalgte bedre i stand til å utføre sine verv, men peker samtidig på at økt bruk av teknologiske løsninger kan forsterke digitale skiller i befolkningen. I avsnittene ovenfor har vi diskutert dilemmaer som oppstår når brukere av mediene «går på nettet», altså situasjoner eller problemstillinger som skyldes at mennesker begynner å bruke digitale medier på nye måter. Vi finner også noen dilemmaer knyttet til egenskaper ved mediene selv, som for eksempel økte muligheter til manipulasjon av bilder, som Liv Hausken omtaler i sitt kapittel «Bildebehandling og troverdighet». Dette er ikke nye problemstillinger, men de forsterkes når digitalisering blir så utbredt og brukes i så mange sammenhenger. Andre former for dilemmaer har oppstått fordi Internettets historie og struktur er formet av bestemte hensyn. Terje Rasmussens kapittel tar opp hvordan mange av de innebygde egenskapene i Internettets arkitektur også har åpnet for dilemmaer knyttet til åpenhet, sikkerhet, kontroll og styring. Denne boka er et bidrag for å diskutere og formidle noe av hva forskningen kan si i forhold til disse dilemmaene. Bidragene henter sine innsikter fra fire forskjellige prosjekter finansiert av Norsk forskningsråd gjennom programmet Kommunikasjon, IKT og medier (KIM). Boka er finansiert av KIM-pro- 15

16 0000 Primus League Alpha.book Page 16 Thursday, January 24, :03 PM digitale dilemmaer grammet, og vi takker Norsk forskningsråd for støtte til forskning og formidling på et felt som blir stadig viktigere i samfunnsdebatten. Alle prosjektene har vært lokalisert ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo. De har hatt ulike temaer og dermed fokusert på ulike aspekter ved framvekst og bruk av digitale medier og kommunikasjonskanaler, men felles for alle er at kulturelle og sosiale endringsprosesser står i sentrum for fortolkningen av teknologiens betydning. Denne boka plasserer seg følgelig i et teoretisk landskap preget av nyere tenkning omkring samfunnsendring knyttet opp mot teknologiens betydning. Eksempler på relevante teoretiske perspektiv er Manuel Castells (2004) analyser av nettverkssamfunnet, nyere demokratiteori om digitalt demokrati (Lijpjart 2008), diskusjoner av hvordan digitalisering og konvergens gjør det mulig for vanlige mennesker å produsere medieinnhold og inngå i en offentlig dialog (Jenkins 2006), og teorier om Internett og governance (Hoff 2006). Vi har etter hvert blitt presentert for både utopiske framtidsbilder om demokrati og deltakelse og skrekkscenarioer om skremmende konsekvenser av nettsamfunnet. Medieoppslagene om den digitale tidsalder har vært til dels tendensiøse og grenset til mediepanikk, mens forskningen og faglitteraturen har funnet mindre grunn til hysteri. I denne boka utforskes spenningsfeltet mellom de to motpolene, et farvann preget av motsetningsfylte muligheter og digitale dilemmaer. Referanser Castells, Manuell (2004): The Network Society. A Cross-Cultural Perspective. Eltenham: Edward Elgar. Enli, Gunn (2007): The Participatory turn in Broadcast Television. Institutional, Editorial and Textual Challenges and Strategies. Doktoravhandling. Det humanistiske fakultet. Universitetet i Oslo. Habermas, Jürgen (1971): Borgerlig offentlighet. København: Fremad. Hoff, Jens (2006): Internet, Governance and Democracy: Democratic Transitions from Asian and European Perspectives. København: NIAS Press. 16

17 0000 Primus League Alpha.book Page 17 Thursday, January 24, :03 PM introduksjon Lijphart, Arend (2008) Thinking about Democracy: Power Sharing and Majority Rule in Theory and Practice. London: Routledge. Jenkins, Henry (2006): Convergence Culture. When Old and New Media Collide. New York: New York University Press. Pateman, Carol (1970): Participation and Democratic Theory. Cambridge: Cambridge University Press. Sennett, Richard (1977): The Fall of Public Man. London: Faber & Faber. 17

18 0000 Primus League Alpha.book Page 18 Thursday, January 24, :03 PM Styringsdilemmaer i lokaldemokratiet økte utfordringer med digitalisering? Gro Sandkjær Hanssen og Signy Irene Vabo Styringsdilemmaer i lokaldemokratiet Det lokale demokratiet har i økende grad tatt i bruk informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) for å øke kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen og i den demokratiske styringen av kommunene. I dette kapittelet skal vi, med utgangspunkt i en landsomfattende lokalpolitikersurvey og intervjuer med lokalpolitikere i fire casekommuner (Tromsø, Drammen, Stavanger og Førde), diskutere hvordan digitaliseringen har virket inn på ulike dilemmaer i lokaldemokratiet. Dilemmaene vi tar for oss, er knyttet til den nøkkelrollen politikerne har i lokaldemokratiet som bindeleddet mellom befolkningen og kommunale prioriteringer og tjenesteproduksjon. Få forventer at IKT skal føre til radikale omveltinger det er kanskje heller snakk om å styrke status quo (Oates, Owen og Gibson 2006). Med det som utgangspunkt skal vi diskutere om digitaliseringen bidrar til å forsterke de lokaldemokratiske dilemmaer vi trekker frem, eller om det mer er snakk om at digitaliseringen gir dem en ny eller annen form. I 2004 hadde så godt som alle kommunene (94 prosent) egne hjemmesider. Hjemmesidene er i stor grad dominert av informasjon om service- og tjenesteproduksjonen (Haug 2003, Hanssen og Winsvold 2006). Og kommunene bruker først og fremst nettsidene sine til å informere. Interaktive løsninger er i mindre grad blitt prioritert, men begynner å bli stadig mer van- 18

19 0000 Primus League Alpha.book Page 19 Thursday, January 24, :03 PM styringsdilemmaer i lokaldemokratiet lig. I 2005 bodde 69 prosent av befolkningen i en kommune der det var mulig å sende inn data elektronisk via et webskjema på Internett. 1 Selv om informasjon om service- og tjenesteproduksjonen dominerer, så gir hjemmesidene også omfattende informasjon om det politiske liv i kommunen. Digitaliseringen har gitt innbyggerne økte muligheter til å få innsikt i lokalpolitiske saker og lokalpolitikkens virkemåte. Omtrent 90 prosent av befolkningen bor i dag i en kommune som annonserer kommunestyremøter, gjengir referater og orienterer om kommuneplaner via Internett. 2 Kommunene er imidlertid bedre til å informere om hvordan den politiske organisasjonen er oppbygd, enn om hvem som styrer, og hvilke verdier de står for. Det finnes lite informasjon om de politiske partiene lokalt og politikernes prioriteringer og kampsaker (Haug 2003), og det er en tendens vi finner igjen også i andre nordiske land (Åström 2004). Også når det gjelder politikk, er hjemmesidene først og fremst laget for å formidle informasjon, og i mindre grad lagt opp til å stimulere interaktivitet (Haug 2003, Saglie og Vabo 2005). Det til tross for at dette er en sentral målsetting i KS sin e-kommunestrategi «ekommune 2009». 3 I 2004 hadde kun 16 prosent av norske kommuner opprettet e-debattforum på hjemmesidene, hvor innbyggerne kunne diskutere aktuelle saker (Hovik og Stigen 2004). Mulighetene for toveiskommunikasjon var større enn debattmulighetene. I over 54 prosent av kommunene var ordførerens e-postadresse oppgitt på hjemmesiden, men ikke like mange kommuner oppga e-postadressen til ordinære kommunestyremedlemmer (Saglie og Vabo 2005:167). Bildet er det samme i andre nordiske land (Torpe og Nielsen 2004, Åström 2004). Selv om innføringen av IKT i større grad brukes for å understøtte kommunens tjenesteproduksjon enn den politiske virksomheten, viser våre studier at forholdet mellom lokalpolitikere, ansatte og innbyggere endres (se for eksempel Hanssen 2007, Hanssen under utgivelse, Hanssen og Winsvold 2006, 1 ( ). 2 ( ). 3 ( ). 19

20 0000 Primus League Alpha.book Page 20 Thursday, January 24, :03 PM digitale dilemmaer Winsvold 2007). Det er dilemmaer knyttet til forholdet mellom lokalpolitikere og innbyggere vi her skal fokusere på. Vi skal i det videre diskutere om digitaliseringen bidrar til å forsterke de lokaldemokratiske dilemmaer vi trekker frem, eller om det mer er snakk om at digitaliseringen gir disse dilemmaene en ny eller annen form. Dilemmaer knyttet til lokalpolitikernes representasjonsfunksjon Tradisjonelt har politikerne vært kommuneorganisasjonens viktigste kilde til informasjon om hva som rører seg i befolkningen, og dermed til å sikre at lokaldemokratiet er responsivt (Pitkin 1967, Dahl 1971, Bingham, Nabatchi og O Leary 2005, Barnes mfl. 2003, West 2005). Responsivitet er en viktig forutsetning for demokratisk legitimitet, og generelt sett kan det antas at lokaldemokratiet er mer effektivt og legitimt «jo større samsvar det er mellom velgernes preferanser og de politiske elitenes handlinger» (Narud 2000:201). Lokalpolitikernes representasjonsfunksjon forutsetter dermed at de har en viss grad av kjennskap til hva som rører seg i befolkningen, og hva som er innbyggernes interesser, preferanser og behov. Helheten og den enkelte Det første dilemmaet, som vi kaller helheten og den enkelte, knytter seg til den grunnleggende dualiteten som ligger innbakt i politikernes representasjonsrolle. Det forventes at politikerne skal representere hele befolkningen eller på en eller annen måte ta hensyn til alle. Samtidig skal de ha en ombudsfunksjon for enkeltindivider i lokalsamfunnet, noe som innebærer å yte spesiell service eller oppmerksomhet til enkeltinnbyggere som tar kontakt med dem. Kontakten kan for eksempel ha utgangspunkt i et ønske om å få veiledning i hvordan en skal orientere seg i kommunens irrganger, eller politikerne kan bli bedt om å ordne opp fordi den som henvender seg, føler seg urettferdig behandlet av det kommunale tjenesteapparatet. På den ene siden skal altså 20

21 0000 Primus League Alpha.book Page 21 Thursday, January 24, :03 PM styringsdilemmaer i lokaldemokratiet politikere ha et helhetsblikk og finne løsninger som ivaretar alle gruppers interesser. På den andre siden forventes det at de gir spesiell oppmerksomhet til noen utvalgte enkeltindivider som har henvendt seg til dem om helt konkrete saker som de har spesiell interesse i. Fokus på den enkelte kan åpenbart komme til å gå på beskostning av hensynet til helheten individuelle hensyn kan bli prioritert fremfor kollektive. Innføringen av IKT i kommunene ser ut til å forsterke begge aspektene ved politikerrollen og kan bidra til at de motstridende forventingene oppleves som et større dilemma enn tidligere. Digitalisering gjør det på mange måter enklere å få oversikt over hele befolkningens behov, gjennom databaser med nøkkeltall om kommunens befolkning. Eksempler her er KOSTRA, bedrekommune.no og interne databaser. Det er i tillegg blitt vanligere og enklere å innhente oversikt over befolkningens preferanser og tilbakemeldinger gjennom omfattende bruk av brukerog befolkningsundersøkelser. Resultater fra bruker- og befolkningsundersøkelser legges ofte ut på kommunens hjemmesider. Lokalpolitikere har med disse hjelpemidlene bedret sine muligheter til å ta rede på folkemeningen og få oversikt over lokalbefolkningens behov. I 2003 gjennomførte halvparten av kommunene brukerundersøkelser, mens rundt én av ti kommuner gjennomførte befolkningsundersøkelser (Hovik og Stigen 2004). Samtidig viser våre data en klar tendens til at IKT, og særlig e-post, understøtter og styrker politikernes ombudsrolle, noe disse sitatene illustrerer: Folk henvender seg til meg for å gi meg argumenter, så jeg kan ta det med videre det er en viktig del av ombudsrollen. Har i tre tilfeller opplevd å måtte ta opp enkeltsaker i formannskapet hvor innbyggerne hadde vært utsatt for slett saksbehandling. Dette er et viktig signal i forhold til administrasjonen de må skjønne at IKT styrker den ombudsrollen politikerne har overfor innbyggerne. (kommunestyremedlem) Av ti henvendelse fra innbyggerne handler ti om dem selv og deres eget liv Men informasjonen jeg får gjennom disse henvendelsene, er verdifull! Alle innspill jeg får fra ulike mennesker, er verdifulle. På en måte er jeg nå kommet tettere på dem, og dermed har disse kommunikasjonsmidlene [IKT] også endret ordførerrollen. (ordfører) 21

22 0000 Primus League Alpha.book Page 22 Thursday, January 24, :03 PM digitale dilemmaer Det meste av kontakten skjer fremdeles gjennom tradisjonelle kanaler. Likevel bidrar e-post til økt kontakt mellom lokalpolitikere og befolkning, i og med at e-postkontakten ikke erstatter kontakt gjennom tradisjonelle kanaler (som ansikt-til-ansikt-kontakt og telefonkontakt), men kommer i tillegg til disse (Hanssen 2007). Lokalpolitikere opplever at terskelen for å ta kontakt med dem gjennom e-post er lavere enn via andre kanaler, og at de gjennom e-post kommer i kontakt med andre grupper av befolkningen enn de gjorde tidligere. De nye gruppene som nå tar kontakt med politikere gjennom digital kommunikasjon, er særlig ungdom og unge voksne. Vi har fremstilt forventningene om at lokalpolitikerne samtidig skal ta hensyn til helheten og den enkelte, som et dilemma. Det er imidlertid få funn i datamaterialet vårt som tilsier at politikerne oppfatter at dilemmaet er blitt mer problematisk som følge av at digitaliseringen har styrket begge disse aspektene ved representasjonsrollen. Tvert imot mener de fleste av de intervjuede lokalpolitikerne at digitale teknologier har gjort representasjonsrollen enklere. De rapporterer om at de nå har bedre oversikt over hele befolkningens preferanser og behov, samtidig som de får bedre informasjon om enkeltindividers situasjon. Politikerne understreker likevel at de ser at de digitale kommunikasjonsmidlene ikke blir brukt av alle i lokalsamfunnet, og at bruken er skjevere fordelt enn bruk av andre kommunikasjonsmidler. Det er først og fremst den unge og den voksne delen av befolkningene som bruker e-post for å ta kontakt med dem, mens eldre i mindre grad er aktive. Det er også en generell tendens til at det i første rekke er de ressurssterke som tar kontakt med politikerne, noe dette sitatet illustrerer: Jeg får atskillig mer e-post nå. Det er lettere å sende via e-post. Det er de ressurssterke som henvender seg, uansett hvilke kanal de gjør det gjennom. (kommunestyremedlem) Lokalpolitikerne er derfor opptatt av at de også må innhente innbyggernes synspunkter gjennom andre kanaler for å nå også de gruppene som ikke er de mest ressurssterke. Det kan være ved å snakke med folk på gata, på folkemøter, på jobben, dra rundt på kommunens tjenestesteder, og så videre. 22

23 0000 Primus League Alpha.book Page 23 Thursday, January 24, :03 PM En styrket og lite responsiv elite styringsdilemmaer i lokaldemokratiet Det andre dilemmaet, som vi har kalt en styrket, men lite responsiv elite, er også knyttet til lokalpolitikernes representasjonsrolle. E-post har ført til økt kontakt mellom politikere og innbyggere (Torpe og Nielsen 2004, Saglie og Vabo 2005, Hanssen 2007, under utgivelse). Lokalpolitikere rapporterer at de opplever at terskelen for å ta kontakt med dem gjennom e-post er lavere enn gjennom andre kontaktformer, og at de gjennom e-post kommer i kontakt med nye grupper i befolkningen (Hanssen 2007). Dilemmaet ligger i at kontakten er skjevt fordelt mellom ulike grupper av lokalpolitikere. Tabellen nedenfor viser hvor mange lokalpolitikere som oppga å ha daglig eller ukentlig kontakt med innbyggere og interessegrupper gjennom e-post og gjennom tradisjonell kontakt (Hanssen 2007). Tabell 1. Lokalpolitikere som oppgir å ha daglig/ukentlig kontakt med innbyggere og interessegrupper i lokalsamfunnet gjennom tradisjonell og elektronisk kommunikasjon. Prosent. (N = 752). Landsdekkende lokalpolitikersurvey. Kommunestyremedlemmer Tradisjonell kontakt (ansikt til ansikt og telefon) Elektronisk kommunikasjon (e-post) Tradisjonell kontakt (ansikt til ansikt og telefon) Ordførere Elektronisk kommunikasjon (e-post) Med innbyggere Med interessegrupper og organisasjoner Som tabellen viser, er det, ikke overraskende, den politiske elite ordførerne som har hyppigst kontakt med innbyggere og organiserte interesser i lokalsamfunnet. Det er også ordførere som i størst grad benytter seg av e-post i kontakten med innbyggerne. Nesten 60 prosent av ordførerne oppgir at de har daglig eller ukentlig kontakt med innbyggere via e-post, mens bare 23 prosent av kommunestyremedlemmene gjør det samme. Dette innebærer at e-post er en kommunikasjonskanal som brukes av de politikerne som allerede har hyp- 23

24 0000 Primus League Alpha.book Page 24 Thursday, January 24, :03 PM digitale dilemmaer pig kontakt med befolkningen, noe som forsterker forskjellen mellom politikerne og styrker elitepreget i lokalpolitikken. Denne tendensen styrkes av intervjuene i undersøkelsen, og vi ser den også i andre studier (Saglie og Vabo 2005:175). Selv om de aller fleste kommunestyremedlemmer oppgir at de får e-post fra innbyggere, er det særlig ordførere som rapporterer om at omfanget av e-postkontakt er omfattende: Den viktigste måten folk henvender seg til meg på, er gjennom e-post, men jeg får også brev og telefoner Får kanskje 1,5 skjermbilde med e-post hver dag Jeg har inntrykk av at folk har en lavere terskel for å henvende seg via e-post [Hjemmesidene] er viktige for toveiskommunikasjonen med befolkningen en måte å treffe folk på. Man kan ikke bare sende ut meldinger fra palasset, det er skummelt. Nettet gjør toveiskommunikasjon lettere i forhold til tradisjonell post. Det går så raskt nå, og det er lavere terskel for å sende henvendelser via e-post og tekstmeldinger. Dermed har jeg nærmere kontakt med innbyggerne, nesten litt for mange henvendelser. Dette gjelder kanskje helst de mest profilerte politikerne, som gruppeledere, kommunalstyreledere og ordfører og varaordfører. Disse funnene er kanskje ikke urovekkende i seg selv. Det er naturlig at det er ordføreren, som ofte er den eneste heltidspolitikeren i kommunen og den mest profilerte, innbyggerne tar kontakt med. I tillegg har langt flere kommuner oppgitt e-postadressene til ordførerne på sine nettsider enn til ordinære kommunestyremedlemmer. Det som kan gjøre denne elitedimensjonen problematisk, er at vi finner en klar tendens til at ordførere er de som i minst grad bringer informasjon de har fått gjennom direkte innbyggerkontakt, videre inn i lokalpolitikken (Askim og Hanssen under utgivelse). Både ordførere og lokalpolitikere er aktive når det gjelder å sette saker på dagsorden, og i undersøkelsen oppga alle ordførerne og 84 prosent av de ordinære kommunestyremedlemmene at de hadde satt saker på dagsorden i løpet av den siste perioden. Det er imidlertid stor forskjell i hvem som rapporterer at informasjon de fikk fra innbyggere og organiserte interesser, var viktig for å sette saker på dagsorden, noe figur 1 viser. 24

25 0000 Primus League Alpha.book Page 25 Thursday, January 24, :03 PM styringsdilemmaer i lokaldemokratiet 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Svært/ nokså viktig Verken eller Svært/ nokså uviktig Vet ikke Informasjon fra innbyggere Informasjon fra interessegrupper/org Informasjon fra innbyggere Informasjon fra interessegrupper/org ORDFØRERE KOMMUNESTYREMEDLEMMER Figur 1. Hvor viktig informasjon ordførere og kommunestyremedlemmer fikk fra innbyggere og lokale interessegrupper/organisasjoner, var i de tilfeller hvor de satt saker på dagsorden i kommunestyret eller i komiteer/utvalg. Prosent. (N = 901/895). Som vi ser av figuren, er det ordførerne som i minst grad rapporterer om at informasjonen fra innbyggere og organiserte interesser var viktig i de tilfeller hvor de satt saker på den kommunale dagsorden. Mens hele 85 prosent av de ordinære kommunestyremedlemmene oppga at informasjon fra innbyggerne hadde vært viktig, var det bare 40 prosent av ordførerne som oppga det samme. Dette tyder på at ordførerne i mindre grad enn lokalpolitikere flest kanaliserer synspunktene de får fra innbyggere og organiserte interesser i lokalsamfunnet, videre inn i lokalpolitikken gjennom å sette saker på den kommunale dagsorden. Denne tendensen, at ordførerne tilsynelatende fungerer som en «propp» i kanaliseringen av input fra lokalsamfunnet inn i lokalpolitikken, kan ha uheldige konsekvenser. Dersom innbyggerne opplever at deres innspill og synspunkter ikke blir hørt, at de snakker for døve ører, kan de få økt mistillit til lokalpolitikerne. Det at de valgte representantene 25

26 0000 Primus League Alpha.book Page 26 Thursday, January 24, :03 PM digitale dilemmaer ikke oppleves som responsive, vil på lang sikt kunne svekke lokaldemokratiets legitimitet. Digitalisering av kontakten vil ikke hjelpe på dette, så lenge det er med ordførerne det meste av kontakten via e-post skjer. Hva kan så forklare denne tendensen til at ordførere i mindre grad enn andre lokalpolitikere rapporterer at informasjonen fra innbyggere og organiserte interesser var viktig i de tilfeller hvor de satt saker på den kommunale dagsorden? En forklaring kan være at ordførere er heltidspolitikere, og utgjør en del av det kommunale ledersjiktet. Her befinner de seg midt i informasjonsstrømmen i kommunen, og får en helt annen innsikt og et bredt informasjonsgrunnlag for å kunne gjøre seg opp en mening om situasjonen i kommunen (Mouritzen og Svara 2002, Jacobsen 2003). Henvendelser fra innbyggere utgjør dermed bare en liten del av all den informasjonen ordførere har tilgang til, som igjen utgjør grunnlaget for hva de bringer videre inn i lokalpolitikken. Andre lokalpolitikere har derimot mindre tilgang til informasjon, og de er dermed mer avhengig av informasjon fra innbyggere for å danne seg et inntrykk av hva som skjer i kommunen en informasjon som igjen blir av betydning når de skal sette saker på dagsorden. En annen forklaring, som er i tråd med den forrige, er at ordførere som innehar en politisk lederposisjon i større grad enn andre lokalpolitikere tvinges til å tenke helhetlig. Ordførerne ser kanskje i større grad enn andre behovet for å balansere ulike grupper av innbyggeres interesser mot hverandre. Dessuten er kanskje bevisstheten om nødvendigheten av å ha et ansvarlig budsjett større, i tillegg til at de er mer opptatt av å følge partipolitiske program og retningslinjer. Dermed kan det hende at ordførere mer enn andre lokalpolitikere veier enkelthenvendelser opp mot slike helhetlige hensyn, og i større grad lar de helhetlige hensynene veie tyngst. En siste forklaring kan være at ordførerne ofte er kommunens frontfigur, og som regel den politikeren som er mest profilert og synlig utad. Det gjør at innbyggere i større grad henvender seg til dem, enn til politikere de ikke kjenner navnet på fra før. Funnene våre når det gjelder kontaktmønsteret mellom politikere og innbyggere, tyder på det. I intervjuene med ordførerne forteller de imidlertid at mange av henvendelsene de får, egentlig er rettet mot andre 26

27 0000 Primus League Alpha.book Page 27 Thursday, January 24, :03 PM styringsdilemmaer i lokaldemokratiet ansatte i kommunen, som saksbehandlere, plansjef etc. Ordførerne fungerer da som kanal inn til kommunen, og viser innbyggerne videre til rett adressat for henvendelsen. I slike tilfeller er det selvsagt ikke aktuelt for ordførerne å bringe saken videre inn i den lokalpolitiske debatt, og det kan heller ikke sies å være problematisk at så ikke skjer. Dilemmaer knyttet til lokalpolitikernes styrings- og beslutningstakerfunksjon Innføringen av IKT i kommunene er også av betydning for dilemmaer som gjelder lokalpolitikernes styrings- og beslutningstakerfunksjon. Disse funksjonene er knyttet til kommunens evne til å takle utfordringer og løse samfunnsmessige problemer på en effektiv måte og dermed til kommunens evne til å fremvise gode resultater. Lokalpolitikerne er forutsatt å være de øverste kommunale beslutningstakerne og ha styring med kommunens egen administrasjon og tjenesteproduserende virksomhet, slik at velgerne skal kunne holde det folkevalgte lederskapet ansvarlig for kommuneorganisasjonens handlinger. Mer uavhengig informasjon, men større avhengighet av administrasjonen Det tredje dilemmaet, mer uavhengig informasjon, men større avhengighet av administrasjonen, knytter seg altså til lokalpolitikernes styrings- og beslutningstakerrolle. Ut fra tradisjonell weberiansk byråkratiteori er administrasjonens rolle å skaffe til veie faktainformasjonen som skal ligge til grunn for politiske beslutninger (Weber 1971). Hovedregelen er derfor at lokalpolitikerne baserer seg på opplysninger som er valgt ut av andre enn dem selv (Lindblom & Woodhouse 1993, Mouritzen & Svara 2002:219, Bekkers 1998:346). Administrasjonen skal opptre med bakgrunn i profesjonalitet. De skal ved hjelp av fagkunnskap finne den mest relevante informasjonen og anbefale de faglig sett beste løsningene med utgangspunkt i denne. Informa- 27

28 0000 Primus League Alpha.book Page 28 Thursday, January 24, :03 PM digitale dilemmaer sjon som er bearbeidet av administrasjonen, er dermed meget viktig for politikerne, og legger premisser for lokalpolitiske beslutninger. Det kan diskuteres om mangel på informasjon noen gang har representert et problem for lokalpolitikerne, eller om det motsatte har vært tilfelle, nemlig at politikerne heller har strevd med «information overload» (Olsen 1978:51, Jacobsen 1997, Weingast 1984). Som Simon (1976) hevdet lenge før digitale løsninger var aktualisert: «Lack of information is not the typical problem in our decision processes. The world is constantly drenching us with information through eyes and ears millions of bits per second, of which, according to the best evidence, we can handle about 50» (1976:284). Det som i alle fall er tilfellet, er at med innføringen av IKT i kommunene, og særlig tilgangen til Internett, er politikernes muligheter til på egen hånd å hente inn alternative, uavhengige opplysninger blitt betydelig bedre. Det tredje dilemmaet knytter seg dermed til hvorvidt den enorme informasjonstilgangen som Internett og andre former for IKT gir, bidrar til å gjøre lokalpolitikerne mindre eller tvert imot mer avhengige av kommuneadministrasjonen. I og med at de fleste lokalpolitikere er fritidspolitikere, med lønnet arbeid i tillegg, er tid regnet som en svært knapp ressurs i lokalpolitikken. Med IKT kan den totale mengden av tilgjengelig informasjon oppleves som så overveldende at politikerne blir ytterligere avhengige av administrasjonen for å selektere ut relevant informasjon. Spørsmålet er altså om digitalisering forsterker det allerede eksisterende dilemmaet i forholdet mellom administrasjonens rolle som premissleverandør og uavhengig informasjon i lokalpolitikken. Flere internasjonale studier på området viser at digitale teknologier har en tendens til heller å styrke administrasjonens enn politikernes posisjon (West 2005, Pratchett 1998, 1999, Snellen 1995, 1998). I vår studie fra 2005 undersøkte vi i hvilken grad politikerne i praksis benyttet seg av de mulighetene digitale teknologier ga til å hente inn alternativ informasjon. I utgangspunktet må det understrekes at tradisjonelle informasjonskilder, i hovedsak saksfremstillinger fra administrasjonen, helt klart er det politikerne i størst grad baserer seg på (ikke rapportert i figur 2). Likevel viser vår undersøkelse, i tråd 28

29 0000 Primus League Alpha.book Page 29 Thursday, January 24, :03 PM styringsdilemmaer i lokaldemokratiet med andre studier (Åström 2004), at politikerne i stor grad også benyttet seg av digitale informasjonskilder. Figur 2 viser andelen av lokalpolitikerne som oppga at de hadde hatt svært stor eller nokså stor nytte av ulike informasjonskilder når de skulle ta stilling i politiske saker. Andre kommuners nettsider Nettsider til departement, fylkesmann, KS, etc Partiets nettside Databaser (KOSTRA etc) Forsknings- og konsulentrapporter Bruker- og befolkningsundersøkelser Partiprogram og liknende Sakspapirer fra tidligere saker Kommunestyremedlemmer Ordførere Figur 2. Andel politikere som oppgir at de har hatt svært stor eller nokså stor nytte av ulike informasjonskilder når de skulle ta stilling i politiske saker. Prosent. (N = 984). Av figuren fremgår en motsatt tendens til den vi fant når det gjaldt kommunikasjon gjennom e-post. Når vi ser på informasjonsinnhenting er det de ordinære kommunestyremedlemmene som i størst grad tar i bruk digitale hjelpemidler, ikke ordførerne. Over halvparten av kommunestyremedlemmene vurderer databaser og partiers nettsider som nyttige når de skal ta stilling i en sak, mens rundt en tredjedel vurderer andre kommuners nettsider og nettsidene til departement, fylkesmann, KS etc. som nyttige. Andelen ordførere som oppgir det samme, er betraktelig lavere. En forklaring kan være at ordførerne, som i motsetning til ordinære kommunestyremedlemmer befinner seg i den politisk-administrative ledelsen i kommunene, sitter midt i den sentrale informasjonsstrømmen og på den måten dekker sitt informasjonsbehov. 29

30 0000 Primus League Alpha.book Page 30 Thursday, January 24, :03 PM digitale dilemmaer Også i intervjuene understreker kommunestyremedlemmer hvordan de har økt sine muligheter til å innhente relevant, uavhengig informasjon gjennom Internett, og at de bruker disse mulighetene aktivt i sin rolle som lokalpolitiker: [Jeg] bruker pc mye for å innhente skriftlig informasjon, og bruker søkefunksjonen mye. Jeg søker blant annet tilbake i gamle saker i kommunen, og søker også på relaterte ting, som Statens vegvesen, utbyggere osv. Vi gjorde det annerledes før! Vi søkte ikke etter informasjon da, så det gir meg en mulighet. IKT gir oss mulighet til å sammenlikne oss med andre kommuner. Jeg merker jeg bruker Internett som informasjonskilde mye mer nå enn for bare tre år siden. Funn fra undersøkelsen viser altså at IKT har bidratt til større informasjonstilfang for alle lokalpolitikere, noe først og fremst ordinære kommunestyremedlemmer benytter seg av. En stor andel av lokalpolitikerne mener dette har gjort dem mindre avhengige av administrasjonen, noe følgende sitat fra et kommunestyremedlem illustrerer: Før var vi utsatt for vilkårlighet og var prisgitt det vi fikk om saken fra administrasjonen. Nå driver vi sammenliknende informasjonssøk. Hva skjer for eksempel i andre kommuner? Som i veisaker hva er mulig og ikke mulig? Hvordan gjøres det andre plasser? Før var det vanskeligere å finne informasjon om lovverk og administrasjon, nå er det bare tiden som begrenser oss. Vi blir jo mer uavhengige. Når det er sagt, er det også funn som tyder på at økt informasjonstilfang bidrar til å gjøre lokalpolitikerne mer avhengige av kommuneadministrasjonen. Politikere oppgir fremdeles at sakspapirer fra administrasjonen er den primære informasjonskilden når saker skal vedtas. Flere tar til orde for at det økte informasjonstilfanget krever noe annet av politikerne enn tidligere: «Før var tilgjengelighet på informasjon viktig, nå er den [informasjonen] der så nå er siling av informasjonen viktig» (kommunestyremedlem). På den måten mener mange lokalpolitikere at administrasjonen spiller en enda viktigere rolle for dem: 30